Statens naturskadefond

Transkript

1 Årsmelding 2012 Statens naturskadefond 1 Årsmelding Statens naturskadefond

2 Innhold Melding fra styret for Styret for Statens naturskadefond 4 Ankenemnda for Statens naturskadefond 4 Regnskap 5 Den norske modellen for dekning av naturskader 6 Hva hendte i Erstatningssaker - statistikk 8 Behandling av en naturskadesak 11 Klagesaker i Ankenemnda 12 Tallenes tale 15 Design: Millimeterpress AS Forsidefoto: Foto: Kjell Herskedal / Scanpix 2 Årsmelding Statens naturskadefond

3 Melding fra styret for 2012 I jubileumsåret for naturskadeloven i 2011 ble det meldt ca krav om statlig naturskadeerstatning og behandlet nesten erstatningssaker. Skadene fra 2011 har i stor grad preget styrets arbeid også i Styret holdt 6 styremøter i 2012, og behandlet erstatningssaker. Dette er mer enn tre ganger så mange saker som i et gjennomsnittsår. Det ble til sammen gitt tilsagn om naturskadeerstatning for over 305 millioner kroner. Det store skadeomfanget de siste to årene har vært krevende. Både de som ble rammet og alle som ha vart involvert i prosessen fra taksering av skader til behandling av erstatningssaker. Styret har lagt stor vekt på tiltak som bidrar til å begrense saksbehandlingstiden, og har også i 2012 satt av midler til ekstrahjelp i sekretariatet finansiert av erstatningsordningen. Økt bemanning og stor arbeidsinnsats har ført til at vi langt på vei er a jour i behandlingen av erstatningskravene ved utgangen av året. Også i 2012 har det vært store og små naturskadehendelser. Troms var blant de hardt rammede etter flommen i juli Jeg deltok selv i befaring og møter i Troms, og administrasjonen har deltatt på flere folkemøter, befaringer og kurs for lensmenn i året som har gått. Det er både viktig og nyttig for arbeidet vårt å møte enkeltpersoner og kommuner som opplever både økonomiske tap og noen ganger rystende opplevelser i møte med naturkreftene. Jeg vil særlig takke de som tok imot oss i Troms og fortalte om hendelser og utfordringer på en måte som både var informativ og tankevekkende! Jeg har i år merket meg Stortingsmelding 15 ( ) Hvordan leve med farene om flom og skred. Det er mye som tyder på at klimaendringene blir stadig mer merkbare også i Norge. Dette utfordrer våre myndigheter til å ha et sterkt fokus på nasjonal beredskap. Også den statlige naturskadeordningen vil få større utfordringer i årene som kommer. I 2012 har styret revidert sin beredskapsplan, med særlig oppmerksomhet på administrasjonens roller, fullmakter og oppgaver i ulike beredskapssituasjoner. Styrets befaringsreise i 2012 ble lagt til Bergen. Vi hadde møte med Bjerknessenteret og temaet var klimaendringer og naturskader. Vi hadde også møte med representanter for Bergen kommune, der temaet var kommunens omfattende ROS-arbeid, med særlig oppmerksomhet på kartlegging av skredfare. Takk til dere som tok imot styret med gjester, og ga kunnskapsrike og nyttige innspill til vårt videre arbeid! Det årlige kontaktmøtet med Landbruks- og matdepartementet (LMD) er en viktig arena for direkte kommunikasjon med overordnet myndighet. Møtene i Kontaktutvalget med Norsk Naturskadepools organer er også viktige og nyttige for erfaringsutveksling om utfordringer som er felles for privat naturskadeforsikring og den statlige ordningen. Som styreleder vil jeg takke for et godt samarbeid med engasjerte medlemmer og varamedlemmer i styret. På vegne av styret vil jeg også få takke administrasjon for godt utført arbeid og et fint samarbeid i Bror Yngve Rahm styreleder 3 Årsmelding Statens naturskadefond

4 Styret for Statens naturskadefond Styreleder: Bror Yngve Rahm Nestleder: Arne Bergland Styremedlem: Åse Egeland Styremedlem: Kristin Marie Sørheim Styremedlem: Per Arne Skjeflo Styret for Statens naturskadefond er vedtaksmyndighet i erstatningssaker etter lov om sikring mot og erstatning for naturskader (heretter; naturskadeloven). Fondsstyret avgjør også søknader om midler til Forskningsog utredningsprosjekt (FoU-midler). Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til det sittende styret er fra den til den Styret har 6 ordinære møter i året og drar normalt på en befaringsreise i året. Personlige varamedlemmer: Andreas Kjær Laila Bjerke Johan J. Jülke Tora Husan Turid Mette Nilsen Ankenemnda for Statens naturskadefond Leder: Marte Reier Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Medlem: Aage Stenrød Medlem: Hallvard Berg Medlem: Steinar Tveitnes Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler klager over vedtak i erstatningssaker etter naturskadeloven fra styret for Statens naturskadefond. Videre kan forsikringsselskap og forsikringstakere be Ankenemnda ta stilling til om en skade skyldes en erstatningsbetingende skadeårsak, og/ eller om vilkårene for hel eller delvis avkorting av erstatningen etter denne loven er til stede i naturskadeforsikringssaker. Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ankenemnda blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til den sittende Ankenemnda er fra den til den Personlige varamedlemmer: Marit Eriksson Bjørn Hovstad Ole Øyvind Moen Roar Øvre Jon Landvik Statens landbruksforvaltning (SLF) Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret for Statens naturskadefond og Ankenemnda. Sekretariatet forbereder saker for disse organene. Sekretariatet har også fått fullmakt fra fondsstyret til selv å utføre visse oppgaver for dem. Dette innebærer blant annet vedtaksmyndighet i saker med takst under kroner og å være fondsstyrets prosessfullmektig ved overskjønn for tingrettene. 4 Årsmelding Statens naturskadefond

5 Regnskap Erstatning Kapittel 1148 POST 71 Bevilgning FOU Taksering Tillegg Utbetalt 2012 Erstatninger Takst IT FOU-midler Ansvar Overført fra Nye tilsagn Redusert ansvar i 2012 Erstatningsutbetalinger Forelda saker (3 års frist) Ansvar pr Oslo Bror Yngve Rahm Arne Bergland Åse Egeland Kristin Sørheim Per Arne Skjeflo 5 Årsmelding Statens naturskadefond

6 Den norske modellen for dekning av naturskader I Norge har vi en kombinasjonsløsning for dekning av naturskader. Det betyr at en skal kunne få dekket en slik skade enten gjennom: 1. En alminnelig forsikring. 2. Den statlige erstatningsordningen. Naturskadedekning gjennom boligforsikringen I Norge er alle objekt som er brannforsikret automatisk forsikret mot naturskade. Det betyr at så lenge et objekt kan brannforsikres, så kan objektet også forsikres mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Skade på slike objekt meldes til forsikring. Egenandelen ved naturskadedekning gjennom forsikring er kroner. Dekning gjennom forsikring forutsetter selvsagt at det var tegnet forsikring før skaden inntraff. Men det er muligheten for å tegne slik forsikring som markerer grensen mot rett til dekning gjennom den statlige naturskadeerstatningsordningen. Et praktisk eksempel på slik dekning er brannforsikring på bygninger. I tillegg til selve bygningsmassen omfatter en slik forsikring også skade på løsøre og for bolig- og fritidshus også skade på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass. Det finnes også et generelt forsikringstilbud for stormskader på skog. Den statlige erstatningsordningen Statens naturskadefond dekker skade på objekt som det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en alminnelig forsikringsordning. Praktiske eksempler på slike objekt er jordbruksareal, private veier (unntatt tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass) og moloer. For å få erstatning må eieren melde skaden til lensmannen, namsfogden eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver innen 3 måneder. Skader som er meldt senere kan likevel godtas på gitte vilkår. Den videre gangen i saken etter at skade er meldt er at skaden som hovedregel blir taksert ved lensmannsskjønn. I noen tilfeller kan skadelidtes egenoppgave erstatte lensmanns-skjønn. I utgangspunktet er det kostnadene ved å gjenopprette det skadde objektet som takseres. Men dersom det ikke er mulig å gjenopprette skaden eller om det er for dyrt i forhold til nytten av tiltaket, er det verdiforringelsen som skal takseres. Når det foreligger en rettskraftig takst starter fondsstyrets behandling av saken. Fondsstyret, som normalt har møter seks ganger i året, avgjør om skadelidte har krav på erstatning og utmåler en eventuell erstatning på grunnlag av takst eller egenoppgave etter reglene i naturskadeloven og tilhørende forskrift. Ved den statlige ordningen er det en egenandel på kroner. Etter at egenandel og eventuelle avkortinger er trukket fra taksten, har en beregningsgrunnlaget. Skaden blir erstattet med 85 prosent av beregningsgrunnlaget. Den statlige naturskadeerstatningen finansieres ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. 6 Årsmelding Statens naturskadefond

7 Hva hendte i 2012 Naturskadehendelser i var et forholdsvis rolig naturskadeår. Men også i et gjennomsnittsår skjer det mange små og noen større naturulykker. 14. juli førte et svært kraftig regnvær med om lag 60 millimeter nedbør på mindre enn et døgn til flom og skred i indre Troms. Nedbørsmengdene var langt større enn forventet, og det var ikke sendt ut flomvarsel. De fleste skadene kom i Målselv kommune, og særlig Kirkesdalen ble hardt rammet. Også kommunene Bardu, Salangen, Balsfjord og Storfjord ble berørt. Mange innbyggere ble isolert fra omverden etter at veier og bruer ble vasket bort eller sterkt skadet. Noen innbyggere måtte evakueres for en periode. Flommen skadet også bygninger og landbruksarealer, og mange mistet deler av årets avling i flommen. Ingen ble fysisk skadet. Natt til 7. august kom ekstremuværet Frida inn over indre Vestfold og Buskerud med over 100 millimeter nedbør flere steder og ga flom, evakueringer, skader på bygninger, stengte veier og toglinjer og jordras. Flommen førte til at flere hundre husstander mistet strømmen. Stor innsats fra Sivilforsvaret og politiet bidro til at det ikke ble alvorlige personskader. Flere titalls innbyggere i Nedre og Øvre Eiker måtte evakueres fra sine hjem. Uværet gjorde store materielle skader. Kommunene Eiker, Modum og Sigdal ble spesielt hardt rammet. Særlig skogsbilveger og andre veier, broer og jordbruksareal ble skadet som følge av flommen. Mange fikk også store avlingstap. Arbeid i sekretariatet 2012 Selv om det ikke var så mange store naturskadehendelser i 2012, var det likevel et krevende år. En stor del av erstatningskravene som følge av pinseflommen i 2011, flommen i Holtålen i august 2011, samt stormene Berit og Dagmar i november og desember 2011 ble behandlet i Det ble også behandlet saker som gjaldt skader i 2012, men de fleste av disse ble mottatt så sent på året at de er behandlet i På grunn av det store skadeomfanget i 2011 og 2012, tok det lengre tid enn normalt for de skadelidte å få sin naturskade taksert gjennom skjønn. SLF engasjerte ekstrabemanning tilsvarende 1,5 årsverk og gjorde interne omprioriteringer for å redusere behandlingstiden av skjønnene. I alt ble det forberedt erstatningssaker, mot ca saker i et gjennomsnittsår. 113 klagesaker ble forberedt for Ankenemnda, også dette langt over antallet i et gjennomsnittsår. En del klagesaker er derfor først behandlet i SLF var i 2012 statens representant i 38 overskjønnssaker etter naturskadeloven, noe som er om lag dobbelt så mange som i et normalår. Overskjønnene gjaldt i hovedsak skader i Overskjønn som klageform på skadetakseringen er tids- og ressurskrevende både for den som har hatt naturskade på sin eiendom og for sekretariatet. SLF har også i 2012 deltatt med innlegg og informasjon i folkemøter og møter med lensmenn, og har deltatt på møter med kommuner. 7 Årsmelding Statens naturskadefond

8 Erstatningssaker - statistikk Erstatning for naturskader behandlet i 2012 Det ble fattet vedtak i 3439 erstatningssaker, og det ble tilkjent ca 305,5 mill. kroner i erstatning fra Statens naturskadefond i Både antall saker og tilkjent erstatning var langt høyere i 2012 enn gjennomsnittet for siste 10 år. Dette skyldes hovedsakelig mange og store flommer i flere deler av landet sommerhalvåret 2011, der pinseflommen var den største. Saker etter stormene Berit og Dagmar som skjedde i henholdsvis november og desember 2011 kom til behandling i I 2012 ble det tilkjent naturskadeerstatning til søkere fra samtlige fylker unntatt Finnmark, fordelt på 254 av landets 430 kommuner. Søkere fra Sogn og Fjordane ble i 2012 tilkjent til sammen ca 78 mill. kroner Dette er 25,5 prosent av total tilkjent erstatning. ERSTATNING NATURSKADE Fylkesvis fordeling, NOK < Troms: Finnmark: Nordland: > Nord-Trøndelag: Møre og Romsdal: Sogn og Fjordane: Sør-Trøndelag: Hedmark: Oppland: Akershus: Hordaland: Rogaland: Vest-Agder: Oslo: Østfold: Buskerud: Vestfold: Telemark: Aust-Agder: Årsmelding Statens naturskadefond

9 Erstatning fordelt på skadeårsak 2012 Flom er som tidligere den hyppigste skadeårsaken, men i 2012 ser vi at det nesten er like mange saker med storm/ stormflo som skadeårsak. Av de 305,5 mill. kroner som ble tilkjent i erstatning gjaldt i underkant av 141,2 mill. kroner (ca 46 prosent) flomskader. Storm/stormflo utgjorde 127 mill. kroner (ca 42 prosent) i erstatning. Erstatningen gjelder i hovedsak skader etter stormene Berit og Dagmar i november og desember Skadeårsak Erstatning (kr) Storm/stormflo Flom Flomskred Jord og leirskred Snøskred Steinskred/sprang Annen årsak Snøskred 1 % Jord og leirskred 3 % Steinskred/sprang 0 % Annen årsak 1 % Flomskred 7 % Flom 46 % Storm/stormflo 42 % 9 Årsmelding Statens naturskadefond

10 Takst og erstatning per skadeobjekt 2012 I 2012 ble skader taksert til 419 mill. kroner, av dette dekket den statlige naturskadeordningen 305,5 mill. kroner, eller ca 73 prosent. Det ble gitt mest erstatning for skader på veier og broer. Av totalt tilkjent erstatning gjaldt 110 mill. kroner skader på slike objekt. De fleste skadene på veier, broer og arealer skyldtes flom. Naturskader på kaier og moloer førte til at det ble tilkjent erstatning for vel 60 mill. kroner i De fleste av disse skadene skyldes storm og stormflo. Skader på murer og forbygningsanlegg førte til at det ble tilkjent vel 35 mill. kroner i Slike skader kan skyldes både flom, skred og storm/stormflo. Skadene på kaier / moloer og murer / forbygningsanlegg har en større andel av totalt skadeomfang i 2012 enn i et gjennomsnittsår. Dette henger sammen med at storm- /stormfloskader er en langt mer framtredende skadeårsak enn i et gjennomsnittsår. For skader på jordbruksareal ble det tilkjent ca 59 mill. kroner i erstatning. Skadene kom i hovedsak som følge av flommene i 2011 og Figuren viser hvordan takst og erstatning fordeler seg på skadeobjekter. Den gir også et bilde av hvilke objekter som omfattes av den statlige naturskadeordningen. Frukttrær/planter Gjerder Bygninger, plasthaller m.m Sikring Anlegg for industri/idrett/turisme Murer/forbygningsanlegg Kaier/moloer Skogbruksareal/utmark Elveløp/elvekant Gårdsplass/tomt Andre objekter, dammer, brønner, vannmagasiner m.m Jordbruksareal Veier/ broer Skadetakst mill. kroner Erstatning Skadetakst er lensmannsskjønnets beregning av hva det koster å gjenopprette naturskaden. Erstatning er 85 prosent av skadetakst minus egenandel på kroner. Styret for Statens naturskadefond kan også gjøre fradrag i erstatningen dersom for eksempel manglende vedlikehold har bidratt til skaden. 10 Årsmelding Statens naturskadefond

11 Behandling av en naturskadesak Skade oppstår Meldes til lensmann/ namsfogd innen 3 måneder Første behandling taksering Kostnadene ved å reparere skaden fastsettes normalt ved lensmannsskjønn. I noen tilfeller kan skadelidtes egenoppgave godtas. Andre behandling erstatningsspørsmålet avgjøres Når taksten er endelig, det vil si når fristen for å klage på taksten er ute, starter styret for Statens naturskadefond sin behandling av saken. Utbedring av skade Skaden må utbedres innen 3 år. Melding om utført reparasjon sendes lensmannen. Utbetaling SLF utbetaler erstatning på grunnlag av mottatt ferdigattest fra lensmannen. Dersom en er misfornøyd med lensmannsskjønnet kan en kreve ny taksering av skaden ved å begjære overskjønn for tingretten. Fristen for å gjøre dette er 1 måned regnet fra da en mottok lensmannsskjønnet. Fondsstyret avgjør om skadelidte har krav på naturskadeerstatning og fastsetter en eventuell erstatning på grunn-lag av taksten. Fonds-styret har møter seks ganger i året. Overskjønn ved tingretten Styrets vedtak kan påklages til Ankenemnda, innen 3 uker etter mottatt vedtak. 11 Årsmelding Statens naturskadefond

12 Klagesaker i Ankenemnda Klager i saker etter naturskadeloven I 2012 behandlet Ankenemnda 53 klager i saker etter naturskadeloven. 3 fikk medhold. Et klart flertall av klagene gjaldt spørsmål om det forelå en erstatningsbetingende skadeårsak. Klagegrunn Medhold Ikke medhold Skadeårsak 1 29 Merkostnader 6 Egenandel 3 Forsikring 3 Meldefrist 2 Eierforhold 2 1 Erstatningsutmåling 5 Klagefrist 1 Totalt 3 50 Klager i forsikringssaker I 2012 behandlet Ankenemnda 60 klager i forsikringssaker. 5 fikk medhold. Klagegrunn Medhold Ikke medhold Skadeårsak / årsakssammenheng 3 20 Utenfor saksområdet 3 Avkorting 2 32 Totalt Årsmelding Statens naturskadefond

13 Klagesaker behandlet i perioden 2001 til 2012 Antall Saker etter naturskadeordningen Forsikringssaker Erstatningssaker og klager i perioden 2001 til Antall saker Antall klager Saksomfanget i perioden varierer mellom 551 vedtatte saker i 2009 og 3439 saker i I samme periode varierer antallet behandlete klager mellom 14 og 69, klageprosenten varierer mellom 1,4 og 5,6. Andelen som klager på sine erstatningsvedtak er lav i hele perioden. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom antall saker og klageprosent. 13 Årsmelding Statens naturskadefond

14 Saker for domstolene i 2012 En sak etter naturskadeloven kan komme opp for domstolene i to forskjellige omganger. Lensmannsskjønn kan overprøves ved å begjære overskjønn for tingretten, mens Ankenemnda sine vedtak kan overprøves gjennom sivilt søksmål for tingretten. SLF representerer Statens naturskadefond i overskjønnssaker for tingretten. SLF representerte fondet i 38 saker i 2012, mot i underkant av 20 saker i et gjennomsnittsår. Svært mange overskjønnssaker i 2012 gjaldt skader på veg, særlig skogsveger, som følge av pinseflommen i Flommen rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen. Mange saker gjaldt også stormene Berit og Dagmar, som forårsaket skader på kaier, brygger og moloer fra Vestlandet til Nord- Norge i november og desember Overskjønn kan påankes til lagmannsretten. Lagmannsretten behandlet ingen saker om overskjønn i Ett overskjønn avsagt i 2012 ble påanket til lagmannsretten av skadelidte. Saken er ennå ikke behandlet av lagmannsretten. I 2012 overprøvde tingretten ingen vedtak truffet av Ankenemnda. 14 Årsmelding Statens naturskadefond

15 Tallenes tale Erstatning fordelt fylkesvis på skadeårsak 2012 Storm/ Stormflo Flom Flomskred Jord og leirskred Snøskred Steinskred sprang Annen årsak Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Sum 15 Årsmelding Statens naturskadefond

16 Tallenes tale Erstatning fordelt fylkesvis på skadeobjekt 2012 Dyrka mark jordbr. areal Skogbr. areal Gårdsplass/ Tomt Veger broer Anl. ind. turisme Murer forb. anl. Kaier moloer Gjerder Andre objekter Elveløp/ elvekant Frukttrær/ planter Sum Prosent Østfold ,08 Akershus ,81 Oslo ,01 Hedmark ,34 Oppland ,98 Buskerud ,22 Vestfold ,16 Telemark ,99 Aust-Agder ,01 Vest-Agder ,40 Rogaland ,94 Hordaland ,94 Sogn og Fjordane ,58 Møre og Romsdal ,68 Sør-Trøndelag ,13 Nord-Trøndelag ,29 Nordland ,65 Troms ,79 Finnmark Hele landet ,00 16 Årsmelding Statens naturskadefond

17 Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: 17 Årsmelding Statens naturskadefond