Statens naturskadefond

Transkript

1 Årsmelding 2008 Statens naturskadefond 1

2

3 Innhold melding fra Styret Styret og ankenemnda for StatenS naturskadefond den norske modellen erstatningssaker StatIStIkk når uværet rammer, ei HIStorIe frå VIndafJord erfaringer fra overskjønn I klimaendring og SamfunnSutVIkLInG I naturskadeperspektiv klimautfordringer og naturulykker Samfunn I endring BLIr VI mer SÅrBare for naturulykker? forslag til ny naturskadelov SIkrInG mot naturskade 1935 til Store Skred- og flomhendelser I norge fra 1935 til SIkrInGStILtak mot naturskader GJennom tidene flere Store LeIrraS naturskadefondets tilskudd til SIkrInGSProSJekter I Skredfare I aurland kommune et SPeSIeLt ProSJekt regnskap ankenemnda klagesaker rettssaker tallenes tale (tabeller)

4 melding fra styret Styret har hatt 6 styremøter i 2008 og vi har behandlet 50 styresaker og enkeltsaker som gjelder arbeidet i styret, høringssaker, praktiseringen av ny forskrift om tilskudd til sikring mot naturskader, og framlegg til ny naturskadelov. Beredskap, samarbeid og arbeidsdeling ved større naturskadehendelser er sentrale elementer i styrets arbeid. I 2008 har styret revidert beredskapsplanen og spesielt bedt administrasjonen om å arbeide videre med planer for øvelser av styrets beredskapsoppgaver. Styret har spesielt drøftet innholdet i henvendelser fra skadelidte i Lier, både fra skadelidtes advokat og andre. Styret har rutinemessig et årlig kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet, og dette er en viktig arena for direkte kommunikasjon med overordnet myndighet. I årets møte ble hovedtemaene LMDs framdriftsplan for arbeidet med forslaget til ny naturskadelov og planene for overlevering av sikringsporteføljen fra styret/slf til NVE, slik det er forutsatt i framlegg fra regjeringen. Styret tar til etterretning Stortingets vedtak om endring av loven, og er av den oppfatning at den vedtatte endringen i loven kan være hensiktsmessig for å holde spørsmål om sikring mot nye naturskader atskilt fra spørsmålet om erstatning for inntrufne naturskader. Det er imidlertid styrets oppfatning at det er nødvendig med en styrking av de ressurser som tildeles, dersom en skal oppnå en styrket bistand til skredforebygging som forutsatt av regjeringen. Styret, administrasjonen og forsikringsselskapene arbeider i stor grad med de samme problemstillinger når det gjelder erstatning for skader etter naturulykke. Kontaktmøtene med Norsk Naturskadepools organer er derfor en nyttig base for erfaringsutveksling, gjensidig oppdatering og nødvendige drøftinger av felles utfordringer. Det ble i 2008 holdt tre kontaktmøter og i tillegg deltok representanter for Norsk Naturskadepools administrasjon og skadeutvalg på styrets befaringsreise. Styret la sin befaringsreise i 2008 til Island, med bistand fra og i samarbeid med Vidlagatrygging Islands, som kan kalles det islandske naturskadefondet. Island har valgt en kombinasjon av statlig fond og privat forsikring for å dekke erstatningsbehovet etter naturulykke/naturskade, med et styre som oppnevnes av regjeringen. Dekningsområdet er noe mer omfattende enn i vår norske statlige naturskadeerstatning. Hovedhensikten med befaringsreisen var å se eksempler på samfunnsplanlegging og sikringstiltak i forbindelse med naturulykke, i tillegg til å ha samtaler med representanter for islandske instanser som arbeider med erstatning for naturskader og tiltak mot naturulykker. I 2008 ble tettsteder sørøst for Reykjavik Selfors og Hveragerdi rammet av et stort jordskjelv, og disse stedene ble besøkt på befaringsreisen. Erfaringene fra befaringsreisen vil blant annet være del av det grunnlaget styret har skaffet seg, for å kunne gi høringsuttalelse til forslag om ny naturskadelov som forventes å bli fremmet av departementet. Som styreleder vil jeg få takke for et godt samarbeid med et engasjert styre og en høyt kompetent administrasjon. Jeg vil også spesielt få takke representantene for Vidlagatrygging Islands, for et svært lærerikt og vellykket opphold på Island. Bror Yngve Rahm styreleder 4

5 Styret for Statens naturskadefond Styreleder: Bror Yngve Rahm Nestleder: Arne Bergland Styremedlem: Åse Egeland Styremedlem: Kristin Marie Sørheim Styremedlem: Per Arne Skjeflo Styret for Statens naturskadefond behandler erstatningssaker som er forberedt av sekretariatet (SLF). Styret har 5 ordinære møter i året. Styret foretar hvert år en befaringsreise. Styret for Statens naturskadefond er når det møtes et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til det sittende styret er perioden fra til Personlige varamedlemmer: Andreas Kjær Laila Bjerke Johan J. Jülke Tora Husan Turid Mette Nilsen ankenemnda for Statens naturskadefond Leder: Marte Reier Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Medlem: Hallvard Berg Medlem: Steinar Tveitnes Medlem: Aage Stenrød Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler klager på avgjørelser som er gjort i styret for Statens naturskadefond. Ankenemnda behandler også klager på avgjørelser som er gjort av forsikringsselskapene der det er tvil om det er oppstått naturskade, eller tvil om vilkår ved erstatningsreduksjon. Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ankenemnda blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til den sittende Ankenemnda er perioden fra til Personlige varamedlemmer: Marit Eriksson Bjørn Hovstad Roar Øvre Jon Landvik Ole Øyvind Moen 5

6

7 den norske modellen I Norge har vi en kombinasjonsløsning for dekning av tap etter naturskader. Hvis noe du eier blir påført skade etter en naturulykke, kan du i utgangspunktet kreve erstatning ett av to steder: 1. En naturskadedekning gjennom boligforsikringen 2. En statlig erstatningsordning naturskadedekning GJennom BoLIGforSIkrInGen Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Hageanlegg og tilførselsvei som ligger innenfor 5 dekar rundt bolig og fritidshus faller inn under denne dekningen. Det finnes også et generelt forsikringstilbud for stormskader i skog. Slike skader meldes til forsikringsselskapet. Det er en egenandel på kroner. StatLIG erstatningsordning Statens naturskadefond dekker skade på ting det ikke er mulig å forsikre med en privat forsikringsordning, som for eksempel dyrka mark, steinmolo, private veier m.m. Skaden skal meldes til lensmannen, namsfogden eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Skaden må meldes innen 3 måneder. Politiet gjennomfører lensmannsskjønn slik at blant annet kostnadene ved gjenoppretting av skaden blir fastsatt (skadetakst). I de tilfeller der objektet kan forsikres men den skadelidte har valgt å ikke forsikre, vil ikke den statlige ordningen gjelde. Erstatningen skal normalt brukes til gjenoppretting av det skadde objektet. Egen andelen ved den statlige ordningen er kroner. Skaden blir erstattet med 85 % av beregningsgrunnlaget. Den statlige naturskadeerstatningen finansieres ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning er sekretariat for Styret for Statens naturskadefond. Sekretariatet forbereder saker til styret og har oppfølging av saker i tråd med de fullmakter styret har gitt. Styret fastsetter erstatning etter reglene i naturskadeloven. 7

8 erstatningssaker Det er i 2008 behandlet 757 erstatningssaker inklusive 19 klagesaker. Totalt er det tilkjent erstatning for kr 79,2 mill. kroner. Flom var den største skadeårsaken. Hele 81,3 % av total tilkjent erstatning var på grunn av flomskader. Finnmark: Det kom søknader fra skadelidte i 152 av Norges 430 kommuner. Oppland var fylket det ble behandlet flest skader fra, med 247 skader fordelt på 22 kommuner. De fleste skadene i Oppland skyldtes flom og ras i august 2007, men sakene kom først til behandling i Erstatningene i Oppland utgjør over 40 % av tilkjent erstatning i Troms: Nordland: ERSTATNING NATURSKADE Fylkesvis fordeling, NOK < Møre og Romsdal: Sør-Trøndelag: Nord-Trøndelag: > Sogn og Fjordane: Hedmark: Oppland: Hordaland: Rogaland: Vest-Agder: Akershus: Oslo: Østfold: Buskerud: Vestfold: Telemark: Aust-Agder:

9 erstatning fordelt PÅ SkadeÅrSak ,4 % 1,7 % 9,2 % Flom 81,4 % Jord- og leirskred 9,2 % 0,8 % 0,4 % 6,5 % Storm/stormflo 6,5 % Flomskred 1,7 % Snøskred 0,8 % Steinskred/-sprang 0,4 % VIktIGSte SkadeÅrSaker mill. kr Storm/stormflo Flom Andre

10 erstatningssaker takst og erstatning Per SkadeoBJekt 2008 Skadetakst Erstatning Veier/ broer Jordbruksareal Andre objekter, dammer, brønner, vannmagasiner m.m. Gårdsplass/tomt Elveløp/elvekant Skogbruksareal/utmark Kaier/moloer Murer/forbygningsanlegg Anlegg for industri/idrett/turisme Avverge/forebygge Bygninger, plasthaller m.m. Gjerder Frukttrær mill. kr utvikling erstatningsutbetalinger 2004 til 2008 Gjennomsnittserstatningen har økt gradvis de siste fire årene. En gjennomsnitts erstatningsutbetaling i 2008 var kr kr Gjennomsnittlig erstatning årene

11

12 når uværet rammer, ei historie frå Vindafjord Vindafjord kommune ligg i Rogaland, omlag 6 mil aust for Haugesund. Kommunen har omlag innbyggjarar og geografien inneheld flotte fjordar og høge fjell. Tidvis er det heftig vær, noko som gir den lokale lensmann godt kjennskap til dei skadane som kan oppstå. naturkreftene kan VÆre Sterke Vind og nedbør jagar inn frå Nordsjøen og i fjordane fører turbulente forhold til at det dannar seg voldsame regnbyer som smell inn i fjellsidene og slepp frå seg enorme mengder regn. Når meir enn 100 mm nedbør fell på ei avgrensa fjellside i løpet av få timar, er ikkje våre vegar og eigedomar dimensjonert til å ta unna. Små bekkar vert i løpet av kort tid til elvar som tar nye leier og riv med seg skitt og leire, tettar slukar og fer over eigedomar som ligg igjen som ei slagmark. Mange års bygging, pleie og vedlikehald er borte i løpet av timar og igjen sit folk makteslause og fortvila. Kva gjer eg no og korleis skal me få byggja opp det me har mista og kan me flytta tilbake til huset vårt? LenSmannen er naturskadefondet SI forlenga arm Lensmannen er Statens Landbruksforvaltning si forlenga arm og møter alle desse personane i fyrste rekke. Det skal god røynsle til for å takle situasjonane som oppstår. Folk oppfattar ting så forskjellig og reagerar på ymse vis. Som lokal lensmann er dette vanskelig og det er godt med røynsle. I tillegg er det viktig at det ikkje berre er lensmannen som skal løysa alle problem, men også støtta seg på sine næraste samarbeidspartnarar som ofte er kommunen og eksempelvis Statens Vegvesen. Når uværet fyrst har råka er det viktig å vera til stades og gi informasjon. Statens Landbruksforvaltning har gode brosjyrar og ikkje minst nettsider, der ein får både informasjon og kan ta ut skjema. Utfordringane i fyrste rekke dreier seg om å registrera dei skader som oppstår, enkeltvis og koma seg ut på synfaring. For få år sidan omfatta lov om Naturskadar alle eigedomane som vart råka av plutselige nedbørsmengder som måtte betraktast som ekstraordinære. Det førte til at lensmannen etter eit uvær, kunne sitja med mellom 30 og 100 skader som skulle handsamast ved sida av kriminalitetsarbeid. Skal det gå bra, må ting gjerast enkelt og ein må ha korte linjer til toppen i Naturskadefondet. Hos oss brukte me få, men felles skjønsmenn som var røynde og me brukte dei i fleire kommunar. Når så me fekk bort dei minste eigedomane og grensa vart auka til 5 da, er det lengre mellom naturskadane, men fortsatt er det årleg mange skader som skal handsamast. tett kontakt mellom LenSmannen og SLf Ordninga vert oppfatta som god og den rette linja inn i sekretariatet hos Statens Landbruksforvaltning gjer ordninga lett å handtera. Det er kort handsamingstid og når arbeidet er meldt ferdig, går melding inn via mail og i løpet av kort tid har dei som er råka pengane på konto. Det er ikkje få kroner som har funne vegen til skadelidde i Vindafjord dei siste 10 år og som lensmann synest eg ordninga fungerar bra, takka vera den gode og kjappe sakshandteringa. Dette er arbeid som mykje vert bygt på tillit ute i distrikta, ikkje minst når det gjeld oppbygging og ferdigstilling. Tillit føler eg at me som lensmenn også har inne i Statens Landbruksforvaltning. Det er ikkje mange som klagar på handteringa, sjølv om nokre alltid vil ha meir. Det er også ein utfordring å skilja mellom akutte tiltak som lova dekkar og andre ting som har pågått over tid og som ikkje vert dekka av lova. Det er ofte vondt å få folk til å forstå dette. Også dette med at lova berre dekkar gjenoppbygging og ikkje fornying er det tidvis ein utfordring å få forklart. Alle slike ting vert handsama lokalt og der nokre er ueinige, vert dei henvist til Naturskadefondet. auka BeVISStHeIt HoS Lek og LÆrd Utviklinga dei siste åra viser at naturskadar er noko me må leva med. Media har i dei seinare år fokusert på problemet og saman med Noregs Vassdrags- og energidirektorat, samt Fylkesmannen sine varsel, har det vekt folk til å ta sine forholdsreglar som å reinska slukar, laga veiter og sett inn større røyr i grøfter. Kommunen har hos oss store utbyggingar for å førebygga skader. Renner og nye elvar er sprengt for å leda overflatevatn bort frå bygningar og byggefelt og så har kommunen ikkje minst vore meir bevisst kor folk får byggja. Risikoanalyse vert brukt i større 12

13 skala og folk får ikkje byggja der dei kanskje aller helst ynskjer, i fare for ras og flaum. Langvarige nedbørsmengder gjer kommunane også meir vare for leirflak som kan gli av og føra til ulykker. Hos oss i Etne og Vindafjord har skadane avtatt dei seinare år og dei kjem ikkje så hyppig som før. Dette er nok takka vera den meldingsteneste som har gått ut, men også informasjon og bevisstgjering er stikkord for publikum. Det skal i alle fall godt gjerast å slå rekorden på meir enn 100 saker innmeldt i løpet av eit år og så kan me alltid diskutera om dette er arbeid som høyrer til lensmannen eller om det burde vera eit takstteam som reiser rundt. Slik det er i dag er det eit av lensmannen sine mange arbeidsfelt som krev sin mann. Det er store summar som skal handterast og det skal gjerast ordentleg. Mange hendingar gir erfaring på godt og vondt. feil, men takka vera godt samarbeid med Naturskadefondet gjekk det av i likaste laget og resultatet vart stort sett bra. Som resultat vart også dette ein prøvelse for Vindafjord kommune som måtte til med førebyggande arbeid i stor skala. Som lensmann med kort veg til både Naturskadefondet og kommunen, gjer det ting lettare når ting står på eller når uværet herja. Dersom dette skal vera lensmannen sitt arbeid framover er det viktig å ha det slik, for folk må ha ordna vegar og eigedomar for å halda oppe produksjonen. Til lengre ting ligg nede, til meir kostbart er det for dei som vert råka. Ingvar Gjærde Det året som har vært mest krevjande hos oss, er utan tvil 2004 då omlag 75 skader vart innmeldt frå eit byggefelt etter ei natt, og lensmannen var omlag den einaste som slapp unna, men som måtte taksera alle eigedomane til naboane. Då var det lett å trø 13

14 erfaringer fra overskjønn i 2008 SLF har på vegne av Statens naturskadefond gjennomført en rekke overskjønn i løpet av 2008, på samme måte som foregående år. Gjennom overskjønnssakene de siste årene ser vi feil som er gjengangere i mange lensmannsskjønn. Det er vår oppfatning at feilene ikke kan skyldes mangel på klare regler eller fast praksis, fordi det gjøres feil på vurderingspunkter som er avklart gjennom rettspraksis. Det er særlig kjennelsene fra Borgarting lagmannsrett i perioden og Høyesteretts behandling av to ankesaker over disse kjennelsene som gir klare rettesnorer for rettsanvendelsen og saksbehandlingen på flere sentrale problemstillinger. Dersom det blir færre mangler og feil i lensmannsskjønnene, gir det raskere erstatningsoppgjør til de som opplever naturskader, og forvaltningen blir mindre ressurskrevende. Vi vil nedenfor gi noen eksempler og redegjøre for noen av de typiske feil som gjentar seg. manglende forståelse for SkILLet mellom GJenoPPrettInG og SIkrInG En typisk feil er at lensmannsskjønnet takserer tiltak som helt eller delvis har et annet formål enn gjenoppretting av selve skaden. Det kan være tiltak for å gjøre skadeobjektet sterkere, mer motstandsdyktig mot naturskade, det kan være skadeforebyggende tiltak som er helt løsrevet fra selve skaden eller det kan være tiltak som har til hensikt å hindre videre utvikling av en naturskade. I alle tilfellene som nevnt over er tiltakene å regne som sikringstiltak. Et hvert tiltak som i hovedsak har som formål å hindre eller begrense nye naturskader eller videre utvikling av en inntruffet skade etter at naturulykken har skjedd (flommen er over eller stormen har gitt seg), er å regne som sikringstiltak. Dette framgår både av lovens skille mellom gjenoppretting og sikring, og av entydig og fersk rettspraksis. Det vi ofte møter i lensmannsskjønnene er at skjønnsretten finner at det ville være rasjonelt og sunn fornuft å gjøre tiltak for å avverge nye skader samtidig som man gjenoppretter den skaden som er skjedd. Skjønnsretten har også en adgang til å taksere slike mindre tiltak og sågar også sikringstiltak etter forskriftens 6 og 7, men det er her forutsatt at dette gjøres uttrykkelig, slik at fondsstyret kan benytte sin myndighet til å avgjøre om det skal gis tilskudd til slike tiltak eller ikke. Ofte takseres slike kostnader som en del av gjenopprettingskostnadene. Dette er en rettsanvendelsesfeil. Konsekvensene av feilen er for det første at fondsstyret fratas muligheten til å vurdere om kostnadene skal erstattes eller ikke. For det andre ser vi at det ofte takseres langt høyere kostnader til slike tiltak enn det er adgang til etter naturskadeloven. Vi har eksempler på at lensmannsskjønnet har taksert gjenopprettingskostnader til flere millioner kroner, men hvor omtrent alle tiltakene har som formål å sikre mot nye skader eller skadeutvikling. I enkelte slike store saker er det ikke taksert egentlige gjenopprettingskostnader. manglende kost/nytte VurderInG og konsekvens En annen gjenganger er at lensmannsskjønnet takserer gjenopprettingskostnader uten å ta hensyn til hvilket tap skaden egentlig innebærer. Naturskadeloven ledd slår fast at lensmannsskjønnet må ta stilling til om skaden kan gjenopprettes. I rettspraksis fra Lagmanns- og Høyesterett er det slått fast at dette innebærer at det skal gjøres både en vurdering av om det faktisk er mulig å gjenopprette skaden og en vurdering av om gjenoppretting er forsvarlig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Dersom kostnadene ved gjenoppretting er vesentlig større enn nytten (opprettholdelse av bruksverdi) kan ikke skaden gjenopprettes og skjønnet må i stedet taksere verdien på det som er tapt, etter naturskadeloven ledd. Et ekstremt eksempel har vi i et lensmannsskjønn hvor gjenopprettingskostnaden ble taksert til ca. 2 millioner kroner for et skadet areal, og skjønnsretten fastsatte bruksverdien til kr ,-. Skjønnet ble fastholdt i tingretten, men opphevet i lagmannsret- Når en naturskade meldes til lensmannen, takserer han skaden før saken sendes til behandling hos Statens naturskadefond. Dersom den skadelidte eller naturskadefondet ikke aksepterer taksten, kan den klages inn for tingretten. Denne anken over skjønnet innebærer at det holdes nytt skjønn for en høyere domstol, altså et overskjønn. 14

15 ten. Det korrekte her er å fastslå at skaden ikke kan gjenopprettes og at taksten settes til tapet i bruksverdi, kr ,-. Det er viktig at lensmannsskjønnet allerede i forkant av vurderingen av hvilke kostnader som er nødvendig til gjenoppretting gjør en vurdering/beregning av bruksverdien. I mange lensmannsskjønn forekommer det ikke noen bruksverdivurdering, eller så gjøres den etter at gjenopprettingskostnaden er taksert og uten at skjønnet tar noen konsekvens av evt. misforhold mellom gjenopprettingskostnaden og bruksverdien. manglende BeSkrIVeLSe og VurderInG av det Skadde objekt før og etter Skaden Det fremgår av forskriftens 4 fjerde ledd at skjønnsretten må beskrive det objektet som er skadet slik det var før skaden og slik det er etter skaden. Det skal fremgå av skjønnet om skaden helt eller delvis kan skyldes svak konstruksjon, manglende vedlikehold, manglende sikring, slitasje, elde etc. Uten en slik beskrivelse er det vanskelig eller umulig for fondsstyret å vurdere om lensmannsskjønnet har anvendt loven riktig, om det bare er gjenopprettingskostnader som er taksert, om det er gjort fradrag for slitasje og elde, om bruksverdi og lignende er riktig vurdert og om det er grunnlag for å avkorte etter naturskadeloven 11 annet ledd nr Manglende beskrivelse er en saksbehandlingsfeil som fører til opphevelse av skjønnet, dette er slått fast i lagmannsrettspraksis. De vanligste anførslene fondet gjør for tingrettene ved overskjønn på grunn av feil ved lensmannsskjønnet bygger på at erstatning etter naturskadeloven skal bidra til å muliggjøre fortsatt bruk av et skadet objekt eller areal, og at det ikke skal takseres kostnader til: rehabilitering av skadeobjekter som før skaden var svekket av elde, slitasje, svak konstruksjon etc. øke objekter eller areals motstandskraft mot nye skader eller skadeutvikling dekning av rent økonomiske tap i forbindelse med naturulykken gjenoppretting av skader hvor nytten ved gjenopprettingen er vesentlig lavere enn kostnaden ved tiltaket

16 klimaendringer og samfunnsutvikling i naturskadeperspektiv dagens naturskadelov er i hovedsak basert på naturskadesituasjonen i norge slik den så ut på slutten av 1950-tallet. SLf leverte i 2008 en utredning til ny naturskadelov til Lmd. I forbindelse har dette arbeidet ble det gjort to eksterne utredninger om klimaendringer og sosioøkonomiske endringer vurdert i forhold til samfunnets sårbarhet for naturulykker neste 30 år. klimaendringer den StØrSte utfordringen Meteorologisk Institutt og Cicero har i samarbeid med flere forskningsmiljøer levert en utredning om hvilke klima- og værforhold vi ut fra dagens kunnskap kan forvente i Norge i fremtiden tidshorisonten er på år. Blant annet har de sett på hvilken utvikling i hyppighet og omfang av naturskader vi kan forvente som følge av eventuelle endringer i værforholdene, og om samfunnets sårbarhet for naturulykker vil endre seg som følge av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) steg den globale middeltemperaturen med ca 0,6 grader i det 20. århundre og er nå den høyeste på over 1000 år. Temperaturen forventes å fortsette å stige mellom 1,4 og 5,8 grader frem mot 2100, avhengig av utviklingen i klimagassutslipp. De siste årene har det vært en endring av lavtrykkenes oppførsel, noe som kan forklare mye av de uvanlige værtypene som har inntruffet de siste årene. Man kan ikke si med sikkerhet om dette skyldes økning i klimagasser eller om det er naturlige svingninger. Scenarier tyder på en svak økning i ekstreme nedbørsverdier de neste 25 år over hele landet, med kraftigere økning deretter. Mest nedbørsøkning kommer på Vestlandet, i Sør-Trøndelag og Nordland. For Østlandet viser scenariene små endringer i ekstrem ett-døgns nedbør neste 50 år. naturhendelser PÅ andre tider av Året enn VI er Vant med Sammenhengen mellom værets utvikling og sårbarhet for naturulykker er kompleks. Scenariene tyder på at vårflommen blir redusert som følge av flere mildværsperioder om vinteren og dermed mindre snømengder enn før. Snøsmelteflommene vil komme tidligere enn før og sene høstflommer blir vanligere, likeså vinterflommer. Lokale regnskyll med påfølgende skadeflommer kan bli vanligere, særlig i innlandet. Med økt nedbør vil regnflommene øke også langs kysten. Isgang i elver kan forekomme som følge av mildværsperioder på vinteren. Økt smelting på isbreene vil føre til betydelig økt sommervannføring i breelvene. Det forventes å bli stor variasjon fra år til år. I de sørlige kystregionene forventes det en moderat til sterk økning i hyppigheten av skred. For den største regionen med innlandsklima og de nordligste kystregionene forventes det en liten økning i hyppigheten av skred. Endret klima vil trolig ikke føre til endring i opptreden av jordskjelv. PermafroSt Vi har permafrost i deler av høyfjellsområdene i Sør-Norge og fjellområdene i Nord-Norge. Det har de siste årene foregått en betydelig oppvarming av de øverste meterne i bakken. Permafrost som tiner gjør utsatte fjellpartier i disse områdene mer ustabile. Det trengs videre analyser for å konkludere i forhold til skadeutvikling. VÅr SÅrBarHet for naturulykker kan Øke Klimascenariene gir en klar indikasjon på at vi kan vente en økning i hyppighet av alle værtyper som fører til naturhendelser. Scenariene har usikkerhet ved seg og vi mangler informasjon om hvor sårbarheten vil være størst, eller hvilken type naturhendelse den vil være knyttet til. En stor naturhendelse i et område med lite infrastruktur og bebyggelse kan gi små skader, mens en mindre naturhendelse i tettbebygd område eller by kan medføre stor skade. God arealplanlegging, god byggeskikk og fokus på sikring vil være viktig for å begrense skade fra naturhendelser i fremtiden. Kilde: Cicero Report 2007:03 16

17 Samfunn I endring BLIr VI mer SÅrBare for naturulykker? Urbanisering er antakelig den enkeltfaktor som bidrar sterkest til å øke sårbarheten for naturskader, spesielt for flom og skredulykker. Konsentrasjonen av mennesker, bygninger og andre objekter som kan bli skadet gjør at skadeomfanget blir større når en ulykke skjer. Dette fremkommer i en utredning ECON har gjort på oppdrag fra SLF og Statens naturskadefond. Etter at dagens lov ble utformet på 50-tallet har det skjedd store endringer i bosetting og næringsvirksomhet som kan ha betydning både for risikoen for naturskader og kostnader knyttet til sikring mot eller opprydding etter naturskader. Hvordan har samfunnsforhold som påvirker sårbarheten for naturulykker utviklet seg de siste 30 årene? Og hva kan antas om de kommende 30 år? Siden 1970-tallet har folk flyttet på seg inn mot byene, det har skjedd både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Prognoser tyder på at denne sentraliseringen vil fortsette. Mange småkommuner fraflyttes langsomt, mens vekstkommuner opplever et arealpress med fortetting av infrastruktur. Dette kan øke sårbarheten for naturskader f. eks ved at avløpssystemet ikke tåler store mengder vann i en ekstremnedbørs- eller flomsituasjon. Næringsstrukturen i Norge har forandret seg gjennom de siste 30 årene. De naturbaserte næringene, primærnæringene, har gått tilbake, mens spesielt tjenestenæringene har opplevd kraftig vekst. Det har imidlertid ikke gjort oss verken mer eller mindre sårbare for naturskader. Tjenesteytende næringer er generelt mindre sårbare enn primærnæringer og vareproduserende næringer, noe som isolert sett gjør oss mindre sårbare. Reiselivsnæringen er imidlertid en naturbasert vekstnæring som er sårbar for naturskader. De siste 30 årene har oppdrettsnæringen innen fiskeri vokst fram som en ny næring, og plassering langs store deler av kysten har økt sårbarheten for naturskader i næringen. Utviklingen i jordbruk og skogbruk har ført til at disse er noe mindre sårbare. Både Norge som nasjon, offentlig sektor og innbyggerne har blitt rikere de siste 30 årene. Vi har fått flere og dyrere gjenstander som kan ødelegges i en naturulykke, samtidig gjør rikdommen oss bedre i stand til å sikre oss mot skader. Vi har større mulighet til å tegne forsikringer og til å sikre oss mot naturskade. Det gjelder både sikring i offentlig regi og privat sikring av bygninger og annen eiendom. Samfunnet er helt avhengig av at kritisk infrastruktur som kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon fungerer som normalt. Energiproduksjon er i stor grad desentralisert og det finnes alternative nett. For bedrifter og lokalsamfunn kan likevel sårbarheten ved et utfall av infrastruktur være betydelig. Kilde: ECON-rapport nr

18 forslag til ny naturskadelov I april 2008 oversendte Statens landbruksforvaltning sin utredning med anbefalinger om ny naturskadelov til Landbruks- og matdepartementet. Etter behandling i departementet vil utredningen bli sendt på en bred høring i SLF har som ledd i sin utredning av ny naturskadelov vurdert hvordan klimaendringer og samfunnsendringer vil prege den framtida loven skal fungere i. I tillegg har SLF blant annet vurdert erfaringer og utfordringer med dagens lov, erstatnings- og forsikringstilbud for naturskader i andre land, og forholdet mellom naturskadeloven og andre lover. SLF har særlig lagt vekt på klare grenselinjer og en god samvirkning mellom naturskadeloven og plan- og bygningsloven. fortsatt BeHoV for en naturskadelov Vi må forvente at klimaendringene, med blant annet høyere temperaturer, havnivåstigning, økte nedbørsmengder og flere ekstremhendelser, over tid vil føre til økt fare for skred og flom. Vi har bedre økonomi enn tidligere, men alt kan ikke forsikres, og vi har større forventninger enn før til statlig hjelp når ulykker rammer. SLFs konklusjon er at vi fremdeles har behov for en statlig naturskadeerstatning. forebyggende tiltak og SIkrInG Det sterkeste virkemidlet for å redusere eller unngå økt sårbarhet for naturskader, er forebyggende tiltak. Dette gjelder både tiltak og valg som gjøres av den enkelte eier, og ikke minst kommunenes arealplanlegging og beslutninger om arealbruk. Fra har Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE) et samlet ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Fra samme tidspunkt ble dagens naturskadelov endret slik at den ikke lenger regulerer tilskudd til sikring mot naturulykker. En ny naturskadelov bør utformes som en erstatningslov. Reglene for statlig medvirkning til sikring mot naturskade reguleres i annet lovverk. raskere SVar PÅ erstatningssøknaden I dag tar det for lang tid fra en naturskade oppstår og til erstatningen er fastsatt. Innbyggerne har større forventninger til raske svar enn før, og vi klager oftere på beslutninger som gjelder våre rettigheter. SLF har lagt stor vekt på å anbefale en modell for erstatningsfastsetting som fører til at den enkelte får vedtak i sin sak langt raskere enn i dag. De varslede klimaendringene med økt fare for ekstremhendelser understreker behovet for å ha et system som effektivt kan håndtere også de store skadehendelsene. SLF anbefaler at den som får naturskade på sin eiendom selv må søke om erstatning og dokumentere sitt krav gjennom beskrivelser, bilder, kart med mer. Ved større skader er det naturlig å be om hjelp til dette arbeidet. SLF behandler kravene og fastsetter erstatning på bakgrunn av den dokumentasjon som er fremlagt og innhenter tilleggsinformasjon hvis det er nødvendig. flere kan få rett til erstatning I dag kan naturskadeerstatning gis til privatpersoner og private foretak som eier et areal/objekt som blir skadet av en naturulykke. I enkelte situasjoner kan en naturskade være like belastende for tomtefestere, bruksrettshavere og andre som har eierlignende rådighet over et skadet objekt. SLF anbefaler derfor i forslag til ny lov at disse gis en selvstendig rett til å søke om naturskadeerstatning. Dersom flere har rettigheter til samme objekt, må rettighetshaverne avklare seg i mellom hvem som skal ha rett til erstatningen, før erstatningssaken kan ferdigbehandles. klarere regler enklere for den Som rammes av naturskade SLF anbefaler lovendringer slik at reglene for naturskadeerstatning blir mer presise. Det er et mål at de som opplever naturskade på en enklere måte enn i dag kan danne seg et bilde av hvilken erstatning hun eller han kan forvente seg. Et mål er også at avklarte forventninger kan føre til lite behov for rettssaker på området. BeGrenSnInG I StatenS erstatningsansvar Etter SLFs vurdering bør grensene for hvor mye erstatning som kan gis etter en naturskade komme tydeligere fram i reglene. Når staten dekker gjenopprettingskostnader med fellesskapets midler, må kostnadene stå i forhold til nytten av tiltaket. Erstatnin- 18

19 gen som tilkjennes må derfor stå i et klart forhold til verdien på det som er skadet. På samme måte gjøres det i forslaget til ny lov tydeligere enn før at dersom det er flere årsaker til at skaden skjedde eller til at den ble så stor som den ble, kan den statlige erstatningen reduseres tilsvarende. mye VIderefØreS Naturskadeloven ble utformet i slutten av 1950-tallet. Både her og ved senere lovendringer ble det fastsatt noen hovedprinsipper for erstatning som fortsatt gjelder og som SLF anbefaler at også skal gjelde i ny lov. Av disse prinsippene vil vi særlig nevne: Den statlige naturskadeerstatningen skal bare omfatte skader på ting som ikke kan dekkes gjennom alminnelige forsikringsordninger. Kostnader ved gjenoppretting av skaden er vanligvis utgangspunktet for beregning av erstatning. Det skal beregnes egenandel. Tiltak for å øke motstandskraften mot nye naturulykker omfattes ikke av erstatningsordningen. Erstatningen skal sette skadelidte i stand til å fortsette sin virksomhet, og ikke dekke alle tap. SLF ser fram til synspunkter på forslaget til ny naturskadelov gjennom høringsrunden og Stortingets behandling. 19

20

21 Sikring mot naturskade 1935 til 2008 målet med det statlige engasjementet for sikring er å skape tryggere lokalsamfunn ved å redusere risiko ved skredulykker. de statlige oppgavene har ligget hos Statens naturskadefond siden I forbindelse med at 2008 var siste året i naturskadefondet har vi laget en beskrivelse av store naturskadehendelser og utviklingen av det statlige engasjement siden Store Skred- og flomhendelser I norge fra 1935 til 2008 Minst menneskeliv er gått tapt som følge av skred i Norge de siste 150 årene. De dramatiske skredulykkene i Tafjord og Loen på 1930-tallet bidro sterkt til økt offentlig innsats til sikrings- og overvåkingstiltak. Fra 1938 ble arbeidet systematisert i Naturskadefondet som ble opprettet ni år tidligere. Men først i 1961 kom naturskadeloven som gir rett til naturskadeerstatning og til å søke om statlige tilskudd til sikringstiltak. Siden den tid er det utbetalt milliardbeløp i erstatning etter naturskader og til forebygging av skred og flom i ulike deler av landet. Orkanen på Nordvest-landet i 1992, den verste i manns minne, og storflommen på Østlandet i 1995 utløste til sammen 405 millioner kroner i erstatninger fra Naturskadefondet. Samtidig ble det satt i verk nye tiltak for flomsikring og flomvarsling i Glomma-vassdraget i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og berørte kommuner og fylker. Naturskadeloven gir kommunene ansvaret for sikring mot skred og andre naturskader. Det skjer i samsvar med Plan- og bygningsloven. Naturskadefondet gir tilskudd til tiltak etter søknad, og tilskuddene har økt de siste årene. nasjonal Vekker De store skredulykkene som raserte bygdesamfunn i Tafjord i 1934 og i Loen i 1936 ble en nasjonal vekker. I disse ulykkene ble til sammen 114 mennesker drept, og begge steder oppstod lokale tsunamier som gjorde innbyggerne helt forsvarsløse. I Loen utløste raset de høyeste flodbølgene som er registrert i Norge, den største av dem en kjempebølge på 74 meter som feide inn på Bødalssida og knuste hele bebyggelsen. Det skjedde etter at en million kubikkmeter stein raste ut 800 meter oppe i Ramnefjell på motsatt side av dalen. De to dramatiske ulykkene førte til langt større oppmerksomhet i aviser og radio enn tidligere naturkatastrofer i Norge, inkludert Loen-ulykken i 1905 der 61 mennesker omkom. Avisene med Aftenposten i spissen tok initiativet til store innsamlingsaksjoner som førte til at hundretusener av kroner ble samlet inn. Tidligere hadde offentlige myndigheter bistått lokalmiljøer som opplevde naturskader med øremerkede bevilgninger og skattelette. I etterkant av hendelsene i Loen og Tafjord ble arbeidet satt i system, og i 1938 fikk Norges geologiske undersøkelse (NGU) en nøkkelrolle i arbeidet med skredsikring i Norge. ÅkneS-ProSJektet Det går imidlertid en linje fra Tafjord-ulykken i 1934 til Åknes/ Tafjord-prosjektet i Stranda kommune som startet tidlig på 1980-tallet. Dette er det største fjellsikringsprosjektet som er finansiert via Naturskadefondet hittil. Fram til 2007 var det bevilget 64 millioner kroner til prosjektet, der geologer overvåker og analyserer en sprekkdannelse i Åknes basert på 10 målesystemer. Hensikten er å registrere endringer i sprekkdannelsen, slik at berørte kommuner og innbyggere blir varslet før det utsatte fjellpartiet raser ut og forårsaker nye flodbølger. Det er vurdert to scenarier for skred fra Åknes, et totalskred på 35 millioner kubikkmeter stein og et stort flankeskred på 10 millioner kubikkmeter stein. Et totalskred vil føre til flodbølger som rekker mer enn 10 høydemeter opp over land. Hundrevis av mennesker vil være i faresonen, i turistsesongen over Et flankeskred vil gi bølger omtrent på linje med Tafjord-raset i SnØSIkrInG I nord Vinteren 2000 var en meget snørik vinter i Nord-Norge, og Hammerfest var særlig hardt rammet. Et snøskred truet deler 21

22 av sentrum, og staten kom raskt på banen med tiltak for skredsikring. Hittil er det bevilget 30 millioner kroner fra Naturskadefondet til sikringstiltak, mens behovet totalt er vurdert til 300 millioner kroner. Økt InnSatS I løpet av de siste årene har både kommuner, fylker og stat økt innsatsen for å kartlegge og sikre skredutsatte områder. Dette er ofte krevende arbeid, både teknisk og økonomisk. Flere faginstanser er involvert, ofte med tilskudd fra naturskadefondet. Fra 1980 er kommunene pålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som omfatter bl.a. skred, flom, industrianlegg, kraftverk og bruer. Mange kommuner har gjennomført slike analyser, men ikke alle, og kvaliteten varierer. Klimaendringer vil trolig føre til mer ekstremvær som kan øke potensialet for skred og flom. Det er en uttalt politisk vilje å øke innsatsen for skred- og flomsikring i Norge. Men det er behov for mye penger, og bevilgede midler må prioriteres mellom prosjektene. Oddvar Lind flere Store LeIrraS Flere områder i Norge er utsatt for leirras, og det har ført til økt fokus på disse områdene. Det gjelder ikke minst Midt- Norge som er blitt rammet av flere store leirras, som for eksempel Rissa på Fosen- halvøya i Sør-Trøndelag i Rissa-ulykken er det største kvikkleireskred i moderne tid. 330 dekar dyrka mark og 5 6 millioner kubikkmeter masse raste ut. 15 landbrukseiendommer, ett grendehus og to bolighus ble tatt av skredet. 9 av dem ble totalødelagt. Det blir betegnet som et mirakel at bare ett menneske omkom i ulykken. Lensmannen i Rissa, Arne Erdal, fikk varslet mange av innbyggerne i skredområdet ved å kjøre rundt til eiendommene, nærmest med skredet i hælene. Seinere er eiendommene bygd opp igjen på trygg grunn med økonomisk støtte fra bl.a. Naturskadefondet. Verdalsraset 19. mai 1893 er det største kjente leirraset i Norge. Tre kvadratkilometer raste ut, og anslagsvis 55 millioner kubikkmeter masse begravde et område på ni kvadratkilometer med masse i flere meters tykkelse. Katastrofen fant sted mens innbyggerne lå i sin dypeste søvn. 112 mennesker omkom i raset, mens fire andre døde av skadene like etterpå. 22

23 tilskudd til SIkrInGStILtak antall 50 mill. kr Antall søknader Søknader innvilget Tilsagn om tilskudd (mill. kr) SIkrInGStILtak mot naturskader GJennom tidene Det statlige arbeidet med sikringstiltak mot naturskader er hjemlet i naturskadeloven fra 9. juni Loven hadde også forskrifter om sikring mot naturskader som ble endret i den reviderte naturskadeloven som kom i Men det statlige arbeidet på dette feltet startet i 1938, kort tid etter de store fjellskredulykkene i Tafjord og Loen. I hele perioden er søknader som gjelder sikringstiltak mot ulike typer skred, blitt prioritert. Det gjelder i hovedsak løsmasseskred, dvs. jord- og leirskred, samt steinskred. Men det er også gitt tilskudd til sikring mot snøskred, særlig i Nord-Norge. Det er styret i Naturskadefondet som gir tilskudd til sikringstiltak mot naturskader innenfor rammen av Stortingets bevilgninger. Statens Landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for fondet, og samarbeider tett med en rekke faginstanser på området. Fra 2009 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) det forvaltningsmessige ansvaret for både flomsikring og skredsikring i Norge. tilskudd til SIkrInG Fra 1962 til 1996 ble det utelukkende gitt tilskudd til sikringstiltak på og for enkelteiendommer. Ofte var det snakk om flytting av bolighus på eiendommene eller flytting fra eiendommene. I perioden er tilskudd til kommuner blitt prioritert. De gjelder i all hovedsak sikringsanlegg for flere eiendommer der kommunene selv er sterkt involvert. Denne endringen i tilskudd fra staten ble gjennomført i en revidert naturskadelov i Både regler, forskrifter og forvaltning som gjelder sikringstiltak mot naturskader, har vært i sterk forandring siden arbeidet startet i I perioden hadde Norges geologiske undersøkelse (NGU) det faglige ansvaret for arbeidet. Den gang sorterte NGU under Handelsdepartementet som utarbeidet foreløpige bestemmelser angående undersøkelser og foranstaltninger vedrørende bergskred mv. 25. mai Søknader om undersøkelser kunne sendes inn av grunneiere eller andre interesserte til NGU gjennom kommunene. LandBrukSdePartementet tar over På slutten av 1940-tallet ble det opprettet et Fonnvernutvalg og seinere en snøskredforskning under Landbruksdepartementet. Som en følge av dette ble det i 1953 satt opp en avtale mellom Landbruksdepartementet og Norges geotekniske institutt 23

24 (NGI) om oppgavene til steinskredgeoteknikeren. Avtalen ble stående fram til sikringsforskriften til Naturskadeloven i 1962 var på plass. Etter en kort periode uten formaliserte regler i og midlertidige regler i ble den nye forskriften om sikring mot naturskader fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i Forskriften gir kriterier for Naturskadefondets tildeling av tilskudd til sikring for å redusere samfunnets belastning med naturskader. klare føringer I løpet av de siste årene er det flere ganger gitt klare føringer for fordeling av statlige midler til navngitte sikringsprosjekter. Det gjelder i første rekke tilskuddene til sikringstiltak mot omfattende kvikkleireskred i Talvik i Alta kommune i Finnmark i og til sikringsanlegg mot snøskred i Hammerfest og noen få andre kommuner i Nord-Norge i I perioden er Åknes/Tafjord-prosjektet i kommunene Stranda og Norddal i Møre og Romsdal blitt prioritert. Oddvar Lind

25 naturskadefondets tilskudd til SIkrInGSProSJekter I 2008 Styret for Statens naturskadefond behandlet 15 søknader om tilskudd til sikringstiltak i Rammen for sikringstilskudd for 2008 var på vel 8 mill kroner. Fem søknader fikk tilsagn om tilskudd med i alt 8,1 mill. kroner. Dette var siste året ordningen ble forvaltet av Naturskadefondet. Ordningen har prioritert å gi tilskudd til kommuner med vanskelig økonomi og stort sikringsbehov. InterkommunaLt ProSJekt troms utredning av fare for fjellskred og flodbølge Prosjektet Fjellskred i Troms omfatter flere kommuner i Troms fylke. I 2007 ble det gjennomført et forprosjekt for utredning av fare for fjellskred og etterfølgende flodbølge i blant annet Nordnesfjellet i Storfjord. Styret har tidligere totalt gitt tilskudd med 6,2 mill kroner til prosjektet. Styret gav i 2008 et tilskudd på 4 mill kroner til videreføring av arbeidet. tranøy kommune utredning av SIkrInG mot erosjonsskader fra SJØen Tranøy kommune i Troms har søkt om tilskudd til undersøkelser, planlegging og prosjektering av et sikringsprosjekt i et område med leirholdige masser som er utsatt for erosjonsskader fra sjøen i Vangsvik. Utredningen vil eventuelt legge grunnlaget for en senere søknad om tilskudd til etablering av et sikringsanlegg. Styret har bevilget et tilskudd på kroner til utredningen. tilskudd til forsknings- og utviklingstiltak: rauma, SunndaL og ulstein kommuner GeoLoGISk utredning av Skredfare Møre og Romsdal fylke har søkt om tilskudd til videreføring av geologisk utredning av risiko for fjellskred mv., med særlig vekt på å gjennomføre geologiske undersøkelser på konkrete steder i kommunene Sunndal, Rauma og Ulstein. Styret har bevilget tilskudd med kroner i StorfJord kommune SIkrInGStILtak mot SteInSkred I SIGnaLdaLen Storfjord kommune i Troms har søkt om tilskudd til etablering av sikringstiltak/vollanlegg mot nye steinskred på gårdsanleggene Frydenlund og Skogli i Signaldalen. Et stort steinskred gikk den 26. juni 2008 i området. Det er behov for å etablere voller for å redusere faren for lignende hendelser i fremtiden. Styret har bevilget et tilskudd på 2 mill kroner til sikringsanlegget. ÅrdaL kommune rassikringsanlegg I BoLIGomrÅdet myri Årdal kommune har søkt om tilskudd til å bygge en rasvoll for å sikre boligfeltet Myri i Utladalen, Øvre Årdal. Styret har bevilget tilskudd med 1,5 mill kroner. GauLar kommune rassikring Ved SkaGekLeIVa Gaular kommune har søkt om tilskudd til sikringstiltak mot steinskred for inntil 3 boliger i boligområdet Skagekleiva. Styret bevilget et tilskudd på kroner til sikringstiltaket. 25

26 Skredfare I aurland kommune et SPeSIeLt ProSJekt I februar 2008 fikk Aurland kommune i Sogn og Fjordane et tilskudd på kroner for å fremme sikring mot naturskader. Naturskadefondet har også tidligere gitt støtte til overvåkning og kartlegging i området. Stampa er et ustabilt fjellmassiv med bergarten fyllitt, som overvåkes på grunn av fare for store skred. Store vannmengder i fjellmassivet, spesielt i forbindelse med snøsmelting, bidrar til ustabilitet og bevegelser i Stampa. Kunnskapsgrunnlaget om de geologiske forholdene er slik at prosektet nå prioriterer å undersøke muligheter for å redusere skredfaren. Aurland kommune har inngått et samarbeid med E-CO Vannkraft AS og Norges geotekniske institutt (NGI). dreneringsvann til kraftproduksjon Prosjektets målsetting har vært å undersøke mulighetene for å drenere fjellmassivet slik at faren for utglidning og skred som kan utløse skader og flodbølge i Aurlandsfjorden kan reduseres. E-CO Vannkraft AS har deltatt i arbeidet fordi en har ønsket å vurdere mulighetene for lønnsom utnytting av dreneringen til kraftproduksjon. Prosjektets konklusjon er at en ved drenering av en del bekker og elver i området vil kunne oppnå betydelig redusert risiko for store skred og skadeflom i området, og samtidig benytte dreneringsvannet til kraftproduksjon. Tiltaket forventes å innebære begrensede inngrep i det vernede Flåmsvassdraget. Som følge av prosjektet er en rapport om et totalprosjekt med samlet investeringskostnad på 3 milliarder kroner i februar 2009 lagt fram for Olje- og energidepartementet for konsesjonsbehandling. Prosjektet er spesielt på flere måter. Det vil innebære store tekniske utfordringer, men også gi viktig kunnskapsoppbygging. Det forventes å redusere risikoen for fjellskred og flodbølge betydelig, samtidig som det reduserer faren for skadeflom. Hoveddelen av prosjektet forventes å kunne finansieres gjennom økonomisk lønnsom kraftproduksjon, med begrensede miljøulemper. 26

27

28 regnskap 2008 erstatning kapittel 1148 PoSt 71 Bevilgning regnskap kapittel 1148 PoSt 70 Overført fra FOU Taksering utbetalt 2008 Erstatninger Bevilgning utbetalt 2008 Tilskudd + sakkyndig bistand Takst IT FOU-midler ubenyttede midler ansvar Overført fra Nye tilsagn redusert ansvar i 2008 Erstatningsutbetalinger Forelda saker (3 års frist) ansvar Overført fra Nye tilsagn utbetalt i 2008 Tilskudd + sakkyndig bistand ansvar pr ansvar pr tilsagnsfullmakt Oslo Bror Yngve Rahm Arne Bergland Åse Egeland Kristin Sørheim Per Arne Skjeflo 28

29 ankenemnda klagesaker klager PÅ Vedtak I fondsstyret Styret for Statens naturskadefond sine vedtak i erstatningssaker kan påklages til Ankenemnda for Statens naturskadefond. I 2008 behandlet Ankenemnda 38 klager på styrets vedtak. Resultat av behandlingen fordeler seg slik: Klagen gjelder Medhold Ikke medhold Delvis medhold Avvist Ikke eier 1 5 Merkostnader Skadeårsak 2 7 Kan forsikres 0 3 Meldefrist 0 4 Egenandel Sikring 0 2 Klagefrist 3 klager PÅ Vedtak I forsikringssaker Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler også klager på forsikringsselskapenes vedtak i naturskadesaker. I 2008 behandlet Ankenemnda 51 klager på avgjørelser fra forsikringsselskapene. En klage ble frafalt fordi forsikringsselskapet omgjorde sitt vedtak før behandlingen i Ankenemnda. Klagen gjelder Medhold Ikke medhold Delvis medhold Frafalt Avvist Avkorting 18 1 Saksområde 3 Skadeårsak