Statens naturskadefond

Transkript

1 SLF-260 Årsmelding 2001 Statens naturskadefond

2 Virksomheten til Statens naturskadefond er hjemlet i «Lov av 25. mars 1994 nr 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)». I henhold til lovens 1 har Statens naturskadefond til oppgave: å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. å fremme sikring mot naturskade å yte tilskott til sikringstiltak. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Loven fastsetter videre at: Naturskadefondet skal ha et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klager på styrets vedtak forelegges en ankenemnd.

3 Innhold Styrets beretning 2 Organisasjon 3 Organisasjonskart 3 Styret 3 Ankenemnda 4 Administrasjon 4 Regnskap 5-6 Statistikk 7 Erstatning 7 Takst fordelt på skadeobjekt 8-9 Takst fordelt på skadeårsak 8-9 Sikring mot naturskader 10 Tilskudd til sikringstiltak Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak o.a Ankenemndas virksomhet 15 Klager på vedtak i fondsstyret 15 Klager på vedtak i forsikringssaker 16 Statens naturskadefond Årsmelding

4 Statens Naturskadefond, styrets beretning for Styret har lagt bak seg det første året av en ny valgperiode på fem år. Det nye styret er sammensatt med to nye medlemmer og tre fra det forrige styret. Til sammen gir dette en fin blanding av kontinuitet og ny kompetanse. Styret har i 2001 i 6 styremøter behandlet hele 1772 erstatningssaker, med en erstatningsutbetaling på drøyt 94 millioner. Det ble tidlig klart at årets ordinære bevilgning ville bli for knapp, og Stortinget ga til slutt en tilleggsbevilgning på kr. 80 mill. En del av årets saker har medført særlig mye merarbeid og store erstatningsutbetalinger. Noen av sakene har også reist en del interessante problemstillinger vedrørende samarbeidsrelasjoner til f.eks. enkelt-kommuner, Fylkesmannsembetet og NVE. Dette gjelder både ansvarsforhold, samordning mellom ulike aktører og oppfølging av Naturskadefondets arbeid og ansvar ute når skade har skjedd. Dette vil styret følge opp videre, både overfor de ulike parter, samt i en nær dialog med Landbruksdepartementet. Arbeidet med sikring mot naturskade har i de siste årene vært prioritert fra styrets side. Man fikk i 2001 et løft i bevilgningen til dette, noe som har gjort det mulig for Naturskadefondet å følge opp flere og tyngre sikringsanlegg. Styrets håp er selvsagt at dette vil fortsette. Det er ingen tvil om at det har blitt mer oppmerksomhet omkring sikring mot naturskade. Styrets årlige befaringsreise ble lagt til Loppa og Hammerfest kommuner, hvor vi i møtet med representanter fra kommunene og ved befaring på stedet fikk en klar og tydelig innføring i hvilke utfordringer man har. Sikring av offentlig infrastruktur som vei og kai, samt boligområder fordrer store økonomiske ressurser. Styret ga i årets første møte et mandat for et kartleggingsoppdrag vedr.oppgavefordeling og ansvar for sikring mot naturskader. Etter en anbudsrunde fikk ECON oppdraget, og de leverte i desember en rapport som danner grunnlaget for en høringsprosess til utvalgte høringsinstanser. Etter endt høringsrunde er vårt mål at man kan komme videre med å få etablert en bedre arbeids- og rollefordeling på feltet sikring mot naturskade, samt legge grunnlaget for en ny forskrift om sikring. Det kommer jevnlig spørsmål av prinsipiell art når det gjelder hva som skal komme inn under begrepet naturskade. Det har blitt reist spørsmål vedr. klimaskader på skog. Forarbeidene til Naturskadeloven viser at definisjonen av naturskadebegrepet og avgrensingen mot klimaskader i skog er gjort etter grundig drøfting. Styret har gitt en klar anbefaling til Landbruksdepartementet om å ikke endre naturskadeloven slik at det gis adgang til å yte erstatning for dette. Statens Naturskadefond er seg bevisst de oppgavene det har etter bestemmelsene i Naturskadeloven. Våre vedtak treffes etter bestemmelsene i Naturskadeloven med tilhørende forskrifter, og det er et mål i seg selv at dette skjer på en effektiv og forsvarlig måte, og i tråd med de krav Forvaltningsloven stiller. For å lykkes med dette, er vi avhengig av innspill og godt samarbeid med andre aktører innen fagområdet. Styret vil rette en takk til alle våre samarbeidspartnere for nødvendige innspill og tilbakemeldinger til vårt løpende arbeid. En spesiell takk rettes til sekretariatet, for god tilrettelegging og gjennomføring av styrets vedtak. For fondsstyret Anne Kathrine Slungård styreleder 4 Statens naturskadefond Årsmelding 2001

5 Organisasjon Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruksdepartementet. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret og ankenemnda. Landbruksdepartementet Statens naturskadefonds styre og ankenemd Statens landbruksforvaltning Styret Fra venstre: August Vonheim, Åse Egeland, Anne Kathrine Slungård, styreleder, Arne Bergland, nestleder. Per Arne Skjeflo var ikke tilstede da bildet ble tatt. Statens naturskadefond har et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Styret oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Styrets funksjonsperiode: Avgjørelser med hjemmel i lov av 25. mars 1994 nr 7 om sikring mot og erstatning for naturskader er tillagt styret for Statens naturskadefond. Fondsstyret Varamedlem Styreleder: Anne Kathrine Slungård Kari Tenden Nestleder: Arne Bergland Laila Bjerke Styremedlem: Åse Egeland Johan J. Jülke August Vonheim Brit Skjelbred Per Arne Skjeflo Kjersti Flåthen Statens naturskadefond Årsmelding

6 Ankenemda Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Nemnda oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Ankenemndas funksjonsperiode: Ankenemnda har som sin primære oppgave å være klageinstans for: Klage på vedtak i saker fattet av Statens naturskadefond. (Naturskadeloven 18) Klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskade saker. (Naturskadeforsikringsloven 2 første ledd) Foran fra venstre: Steinar Tveitnes, Marte Reier, Ann Gunn Edvardsen Bak fra venstre: Aage Stenrød, Hallvard Berg Ankenemnda Varamedlem Leder: Marte Reier Siv Bjørklid Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Bjørn Hovstad Styremedlem: Aage Stenrød Kjell Martin Sørby Hallvard Berg Roar Øvre Steinar Tveitnes Bjørg Stabell Administrasjon Statens landbruksforvaltning ble opprettet 1. juli Fra dette tidspunkt overtok Statens landbruksforvaltning oppgaven som sekretariat for styret og ankenemnda. Sekretariatsfunksjonen innebærer forberedelse av saker til møter og vedtaksoppfølging. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for saksbehandling og for oppfølging av saker og økonomi i tråd med de fullmakter styret har gitt. Sekretariatet deltar på befaringer, i møter og forhandlinger med skadelidte, saksøkere og samarbeidspartnere. I år 2001 ble det behandlet noe flere erstatningssaker enn i et gjennomsnittsår. Som følge av store naturskader i 2000, ble Stortingets bevilgning til erstatninger i 2001 for liten. I påvente av tilleggsbevilgning ble saksbehandlingstiden i 2001 lengre enn i et normalår har vært et aktivt og utfordrende år på alle arbeidsområder. Tiltak for effektivisering og kvalitetsforbedring i forvaltningen er gjennomført. Gjennom deltakelse i møter og seminar, befaringer og utvalgsarbeid, er kontakten med brukere og samarbeidspartnere styrket. 6 Statens naturskadefond Årsmelding 2001

7 Regnskap 2001, kapittel 1148 POST 70 og 71 Post 71 Post 70 Kapital Kapital Overført fra Overført fra Bevilgning Bevilgning Tilleggsbevilgning Utbetalt 2001 Utbetalt 2001 Erstatninger Tilskudd + sakkyndig Takst IT Fou-midler Kapital pr Kapital pr Ansvar Ansvar Overført fra Overført fra Nye tilsagn 2001: Nye tilsagn Erstatninger Fou-midler Billighetserstatning Redusert ansvar i 2001 Utbetalt i 2001 Erstatningsutbetalinger Tilskudd + sakkyndig Fou-midler m.m Forelda saker (3års frist) Ansvar pr Ansvar pr Konklusjon Konklusjon Kapital pr Kapital pr Ansvar pr Ansvar pr Tilsagnsfullmakt Benyttet tilsagnsfullmakt Tilsagnsfullmakt Oslo den Statens naturskadefond Årsmelding

8 Regnskap 2001, (KRD) kapittel 571 post 64 Belastningsfullmakt Overført fra Utbetalt 2001 Sikringstilskudd Ubenyttet belastningsfullmakt pr Ansvar Overført fra Redusert ansvar i 2001 Sikringstilskudd Ansvar pr Oslo den Statens naturskadefond Årsmelding 2001

9 Erstatning etter naturskader Styret for Statens naturskadefond har i år 2001 behandlet 1772 erstatningssaker. Styret for Statens naturskadefond fastsetter - med hjemmel i bestemmelser i Naturskadeloven - erstatning for naturskader. Avgjørelsesmyndighet i saker med skadetakst under kr og som faller inn under saksgrupper der styret tidligere har hatt en klar avgjørelsespraksis er delegert til administrasjonen. Erstatningene gis fra bevilgning under kap.1148 post 71, som i år 2001 ble tilført ordinær bevilgning på 40,3 mill kroner og en tilleggsbevilgning på 80,0 mill kroner. Erstatning Skadetakst Erstatning Dyrka mark/jordbruksareal Skogbruksareal Hageanlegg./gårdsplass Veger/broer Industrianlegg/Idrettsanlegg/turisme Murer/forbygningsanlegg Kaier/moloer Gjerder Skogsvirke på rot Bygninger Driftstap Annet Sikring, 7 i forskrift Sum Billighetserstatning Det er ytt billighetserstatning etter følgende paragrafer: Takst Billighetserst. 3 tredje ledd (driftstap/avverge/forebygge) * tredje ledd (merkostnader ved utbedring) * * Takst for merkostnader ved utbedring er inkludert i takst på det skadede objektet. Statens naturskadefond Årsmelding

10 Skadetakst fordelt på skadeårsak Storm/ Flom Flomskred Jord og Snøsk Stormflo leirskred Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Skadetakst fordelt på skadeobjekt Dyrka mark Skogbr. Hageanlegg Veger Anl. ind. Murer jordbr. areal areal gårdsplass broer turisme forb. anl. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Statens naturskadefond Årsmelding 2001

11 red Steinskred Jordskjelv Snøtyngde Isgang Annen årsak Sum Prosent sprang nedbør , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Kaier Gjerder Skog Bygninger Annet Driftstap Sikring Avverge Sum moloer 7,forskrift forebygge Statens naturskadefond Årsmelding

12 Sikring mot naturskader Sikringstiltak i tilknytning til utbedring av skade Ved behandlingen av den enkelte skadesak er det adgang til å yte tilskudd fra bevilgningen til erstatning etter naturskader (kap.1148 post 71), til dekning av mindre sikringstiltak i forbindelse med utbedringen av skaden. Slike tilskudd skal være begrenset til maksimum kr i hver enkeltsak. I 2001 er det gitt tilskudd til sikring i erstatningssaker med til sammen kr ,- Generelle sikringstiltak I henhold til bestemmelsene i naturskadeloven 1 pkt. 2 og 3 har Statens naturskadefond til oppgave å fremme sikring mot naturskade og yte tilskudd til sikringstiltak. Disse oppgavene er forutsatt løst i samarbeid med kommunene. Tilskuddene er bevilgningsmessig styrt. I år 2001 ble kr bevilget over statsbudsjettets kap.1148 post 70 til sikring mot naturskader. I tillegg ga Kommunal- og regionaldepartementet en forlenget belastningsfullmakt i år 2001 til sikring på inntil 6,2 mill kroner over kap.571 post 64 til innfrielse av tilsagn om tilskudd gitt i Det kom i 2001 inn 20 søknader om tilskudd til sikringstiltak mot naturskader, med et samlet kostnadsoverslag på ca 35 mill. kroner. Da det er begrensede midler som er stilt til disposisjon for sikringstiltak, må det foretas en streng prioritering av de søknader som foreligger. Prioriteringsregler (jf. midlertidige regler for tilskudd): Statens naturskadefond vil normalt prioritere søknader hvor ett eller flere av disse elementene inngår: Det foreligger en potensiell fare for snøskred, steinskred eller kvikkleie-/løsmasseskred. Den direkte økonomiske nytten av tiltaket er samfunnsmessig stor, samtidig som utgiftene er vanskelig å fordele. Tiltaket bidrar til å utvikle kompetanse som også kan anvendes i andre liknende tilfeller. Styret for Statens naturskadefond setter strenge krav til lokal prosjektering/planlegging av sikringsanlegg mot naturulykker, før tilsagn om tilskudd blir gitt. I tillegg er det et krav at de praktiske arbeidene med tiltakene skal være tilnærmet fullført - innen en periode på 3 år - før tilskuddene betales ut. Bevilgningene på 19,8 mill. kroner ga i år 2001 grunnlag for å gi tilskudd til 8 prosjekter med samlet kostnadsramme på 31,9 mill kroner. Tilskuddene dekket dermed i gjennomsnitt ca 62 % av kostnadsrammen. Tilskuddene er gitt til følgende tiltak: Førde kommune sikring mot skred i Vieåsen/Kåsen kr Hammerfest kommune sikring mot skred i Salsida/Nedre Hauen kr Lebesby kommune sikring mot skred i Kjøllefjord kr Lier kommune sikring mot skred ved Lahelldammen kr Modum kommune sikring mot skred i Åmot kr Sørum kommune sakkyndig bistand til skredfarevurdering kr Ullensvang herad sikring mot skred på Aga kr NVE/NGI klassifisering av områder med kvikkleire kr Statens naturskadefond Årsmelding 2001

13 Styret si reise til Øksfjord og Hammerfest 19. og 20 juni 2001 v/ styremedlem August Vonheim Det er viktig for styre/administrasjon å sjå og vurdere nokre av dei problema kommunane har med naturskadar og sikringstiltak, og kvart år vert det gjort ei reise til aktuelle område av landet. I år 2001 gjekk turen til Finnmark. Styre/administrasjon for Statens naturskadefond møttest i Alta om kvelden Om morgonen drog gruppa med innleigd småbuss frå Alta til Øksfjord, til møte med leiinga for Loppa kommune. Etter orientering på rådhuset var det synfaring på ein del aktuelle objekt og problem i samband med sikring i Øksfjord. Kommunen hadde leigd inn båt, slik at vi fekk betre oversikt av området frå sjøen. Loppa kommune har problem med både steinskred og snøskred for kommunale bygg, og det er eldre og nyare privat busetnad som er utsett for rasfare. Likeeins er det interessant problemstilling for veg/ferjekai i høve fjell og sikring. Gruppa reiste frå Øksfjord med Hurtigruta til Hammerfest, til møte med leiinga for Hammerfest kommune på rådhuset. Deretter vart det busstur for synfaring i skred- og sikringsområda. Kommuneleiinga orienterte omkring ulike problem som snøtilhøva i Hammerfest skaper i enkelte år. Problem for gamal busetnad og utbygging i nye områder - med enorme snømengder som lagar hengeskavlar over busetnaden. Arbeidet med sikringa var starta opp under leiing av Karstein Lied frå NGI og dr.ing. Josef Hopf frå Østerrike. Snøskredforbygning i Salsiden, Hammerfest. Foto: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Statens naturskadefond Årsmelding

14 Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak mv Styret for Statens naturskadefond hadde i i medhold av bestemmelse i St.prp.nr.1 - adgang til å benytte inntil 2,0 mill kroner til informasjonstiltak, støtte til forskningsprosjekter mv. Det kom inn 8 søknader om støtte til FoU-prosjekter. Følgende prosjekter ble gitt tilsagn om støtte i 2001: Oppfølgingsundersøkelser etter flom på Øksna Styret for Statens naturskadefond gav i 1999 tilsagn om i alt kr til Jordforsks oppfølgingsundersøkelser av flomskadene i 1995 på Øksna i Elverum. Av det nevnte tilsagnsbeløpet ble det i 2001 utbetalt kr Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var skadd av erosjon under flommen. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999, 2000 og I 2001 har arbeidet med å belyse tilgangen av næringsstoffer til plantene blitt prioritert. Undersøkelsene har avdekket at reparasjonstiltakene etter flommen i stor grad har gitt jord med brukbare fysiske egenskaper, og målte avlingsforskjeller kan i liten grad tilskrives ulike fysiske forhold i jorda. Derimot ble det påvist klare mangelsymptomer på flere næringsstoffer. Ulik tilgang på plantenæringsstoffer på reparerte områder ser ut til å ha gitt store avlingsforskjeller. Kartlegging av risiko for store fjellskred Det ble i 2001 gitt et tilskudd på kr til delfinansiering av et prosjekt for kartlegging av og informasjonsopplegg om risiko for store fjellskred. Prosjektet ledes av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og drives i samarbeid med NGI og fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet omfatter regional kartlegging av risiko for store fjellskred i ulike regioner i de to fylkene. Hovedarbeidet i Sogn og Fjordane i 2001 var knyttet til seismiske undersøkelser i utvalgte deler av Sognefjorden og oppstarting av den regionale kartleggingen av fjellskred. I Møre og Romsdal har de faglige aktivitetene i 2001 i hovedsak omfattet helikopterbefaringer, fjordundersøkelser, flodbølgemodellering i samarbeid med NGI, undersøkelser av fjellskred på land og en dypboring på Dalsnibba. Det er utarbeidet en egen rapport som tar for seg fordelingen av fjellskred og ustabile fjellparter i fylket. Modell for flodbølger etter fjellskred Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennom årene som del av utredning av skredfare og sikringstiltak mot skred også tatt i betraktning at flodbølger kan oppstå etter skred. NGI har sett behov for å bearbeide og sammenlikne ulike modeller for å simulere flodbølger (tsunamis) etter skred i fjorder, basert på analyser av historiske skred og potensielle framtidige fjellskred. NGI fikk i 2001 fornyet et tilsagn om tilskudd på kr til dette arbeidet. Arbeidet blir utført på basis av det regionale fjellskredprosjektet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og omfatter fire ulike senarier for flodbølgemodellering i to fjorder i Møre og Romsdal. Undersøkelse av kvikkleireskråning i Verdal Det ble i 1999 gitt tilsagn om tilskudd på kr til et prosjekt ved Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU), for undersøkelse av kvikkleireskråning ved Kaldalsbekken i Røesgrenda/Verdal. For år 2001 ble det stilt til rådighet kr til framdrift og avslutning av prosjektet. Porevannstrykk er blitt målt i 12 piezometre i ulike dybder i kvikkleireavsetningene, og en værstasjon har kontinuerlig registrert lufttemperatur og nedbør. Det er registrert fire ras i måleområdet siden prosjektet startet. Prosjektet er i 2001 videreført med supplerende målinger, analysearbeid og oppfølging i forbindelse med det sikringsarbeidet mot skred i kvikkleireskråningen som ble påbegynt av NVE sommeren Utviklingen av grunnforholdene i 2001 synes å bekrefte tidligere forskningsresultater om at porevanntrykket i grunnen øker med økende avstand fra skråningen og avtakende avstand til det bakenforliggende fjellpartiet. 14 Statens naturskadefond Årsmelding 2001

15 Bedret forståelse av steinskred og steinsprang Det ble i 2001 bevilget kr til et prosjekt ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), for bedret forståelse av problematikken omkring steinskred og steinsprang. NGI har innledet samarbeide med teststasjon i Sveits, med formål å gjennomføre fullskalaforsøk for studier av steinsprang. I et samarbeid mellom NGI og et firma i Hammerfest det i 2001 utført feltstudier og utviklet en modell for forståelse av enegidempning av steinsprang. En har studert de fysiske prosessene ved steinblokkers anslag mot et underlag, funnet fram til relevante fysiske prosesser, og vurdert disse prosessene i en todimensjonal studie av en dynamisk modell. Dette for å kunne arbeide videre med forslag til ulike sikringstiltak mot steinsprang. Fyllittprosjektet i Aurland Det ble i 2001 gitt tilskudd på kr til videreføring og avslutning av et fellesprosjekt mellom Aurland kommune og samarbeidspartnere, for å kartlegge dalsidestabilitet og fare for store fjellutglidninger i fyllittområde i Aurland kommune. Detaljstudier av de mest aktive sprekkområdene tyder på flere ustabile utglidningsområder med fjellpartier/blokker som ligger ovenfor løse skredmasser langs dalsiden. Videre detaljstudier og instrumentelle målinger i 2001 har gitt delvis svar på om de ulike områdene i dag er aktive og ustabile. Deltakerne i prosjektet mener at det er oppnådd et bedre grunnlag for å kunne forutsi skredhendelser, gjennom å ha fått en tverrfaglig innsikt i kompliserte utløsningsmekanismer for fjellskred. Det arbeidet som har vært utført gjennom 2 års feltarbeid, analyser, modellering og utprøving ved anvendelse av systematisk kartlegging, anses å kunne legge grunnlag for utvikling av mer helhetlig metodikk, med høy overføringsverdi til andre skredutsatte områder i Norge. Fagsamling om hydroteknikk Nedbøren høsten 2000 i store deler av landet førte til omfattende skader på store og dype bekkelukkinger i bakkeplaneringsområder, og avdekket at dreneringstilstanden generelt sett er dårlig. Ved taksering av naturskader er det behov for at takststyrerne kan knytte til seg takstmenn og /eller rådgivere med kompetanse bl.a. innen hydroteknikk, for at utbedring av skader i størst mulig grad kan gjøres slik at det ikke oppstår nye skader på skadestedet. Fagkompetansen innen hydroteknikk er nå i ferd med å reduseres og Landbruksdepartementet så derfor i 2001 behov for en fagsamling, med formål å gi en direkte kunnskapsoverføring fra forskningsmiljøene ( NLH, NTNU, NVE, Jordforsk ) til forvaltningsorganene hos fylkesmennene, til forsøksringene og til andre interesserte. Fagsamlingen ble holdt i Steinkjer i regi av Statens landbruksforvaltning, med fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag som lokal arrangør, og det ble bevilget inntil kr fra kap.1148 post 71 til delvis finansiering av fagsamlingen. Statens naturskadefond Årsmelding

16 Utredningsarbeid vedrørende oppgave- og ansvarsforhold for sikring mot naturskader Naturskadelovens tredje kapittel regulerer sikring mot naturskader. Lovens 21 gir hjemmel for etablering av en forskrift om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og vedlikehold av sikringstiltak. Slik forskrift er ikke gitt. Styret for Statens naturskadefond og Statens landbruksforvaltning satte høsten 2000 i gang et prosjekt for gjennomgang og avklaring av arbeids- og rollefordeling på feltet sikring mot naturskader, som grunnlag for økt kvalitet og målretting av sitt arbeid med tilskudd til sikringstiltak. Et delmål med arbeidet har vært å legge grunnlaget for en forskrift om sikring. Prosjektets mandat: Gi en utredning om risikoanalyse som grunnlag for kunnskapsbaserte politiske prioriteringer av bl.a. sikringstiltak mot naturskader Kartlegge hvilke institusjoner/organer med mer som i dag har ansvaret for sikring mot naturskader Identifisere eventuelle gråsoner/uavklarte ansvarsforhold på sikringsområdet. ECON - Senter for økonomisk analyse ble etter anbud bedt om å utføre oppdraget. Styret har hatt to møter med ECON i løpet av oppdragsperioden. ECON leverte sin rapport Rapporten er tilgjengelig elektronisk: > Eiendom og miljø > Naturskade > Sikringstiltak > Rapport. I brev av ble rapporten sendt på høring til et bredt utvalg høringsinstanser, med merknadsfrist 6. mai Styrets behandling av rapporten la følgende til grunn for høringsrunden: Det er i denne omgang ikke naturlig å fokusere på følgende momenter i rapporten i det videre arbeidet med problemstillingene: Forholdet mellom naturskadelovens bestemmelser og naturskadeforsikring Totalnivået på statlige bevilgninger til sikring mot naturskader Sanksjoner overfor kommuner som sikrer for lite Prinsipiell vurdering av fortrinn til enkelte søknader om tilskudd til sikringstiltak avhengig av type skredfare jfr. ECONs fokus på fjellskred Styret ba om høringsuttalelser spesielt rettet mot følgende punkter: Det kommunale ansvaret for sikring, gjennom arealbruk og sikringstiltak Innholdet i ansvarsbegrepet, jamfør bl.a. ECONs diskusjon av økonomisk ansvar. Evt. begrensninger i det kommunale ansvaret for sikring mot naturskader Kommunens bruk av refusjonskrav mot dem som nyter godt av sikringstiltaket jfr. naturskadelovens 24 Med utgangspunkt blant annet i ECONs tilrådinger ønsker en å videreutvikle kriteriene for prioritering gjennom å etablere et system for risikoanalyse. Høringsinstansene er derfor bedt om å gi eventuelle innspill om hensiktsmessige kriterier for prioritering mellom prosjekter, og vektlegging av de enkelte kriterier. For ytterligere utfylling av rolledeling på sikringområdet er det gjort en henvendelse til de institusjoner som har ansvar og oppgaver i tilknytning til kunnskapsproduksjon, farekartlegging og beredskap, med forespørsel om kommentarer til egen rolle og kompetanseområde, oppgaver og prioriteringer. En vil i 2002 arbeide videre med tilrådinger og uttalelser fra utredningsinstitutt og høringsinstanser. En vil videre i nært samarbeid med Landbruksdepartementet arbeide med en plan for hvordan utredningsarbeidet fram mot en sikringsforskrift kan gjennomføres. 16 Statens naturskadefond Årsmelding 2001

17 Ankenemndas virksomhet i år 2001 Ankenemndas arbeidsfelt er todelt; idet nemnda behandler både klager på vedtak fattet av styret for Statens naturskadefond og klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker. Klager på vedtak i fondsstyret (Naturskadeloven av ) Ankenemnda behandlet 43 klager etter naturskadeloven i Skadeårsak: 5 storm 1 snøtyngde 1 snø/is på skog 2 skred jord/stein 3 snøskred 1 lang tids skadeutvikling 1 jordtrykk 2 søknader om tilskudd til sikring 13 nedbør (ikke erstatningsbetingende flom) 14 flom Resultat av ankenemndas behandling: 2 avvist av ankenemnda (klage vedrørende takseringen) 6 kunne vært dekket ved en alminnelig forsikringsordning ( 1, første ledd ) 2 skade på offentlig eiendom erstattes ikke ( 3, andre ledd ) 2 ikke medhold i krav om billighetserstatning ( 3, tredje ledd ) 16 skadeårsak ikke funnet erstatningsbetingende ( 4, første ledd ) 9 ikke medhold i krav om billighetserstatning for nedbørskade ( 4, andre ledd ) 2 ikke medhold i krav om billighetserstatning for snøtyngdeskade ( 4, andre ledd) 3 ikke gitt oppreising for fristoversittelse ( 7 ) 1 ikke medhold i at 12 kom til anvendelse ( sameie ) 3 ikke medhold i krav om tilskudd til merkostnader m.m. ( lovens 14, forskriftens 7) 1 ikke medhold i at sikringstiltak var mindre ( forskriftens 7 ) 2 ikke medhold i søknad om tilskudd til sikring etter kapittel 3 i loven ( ) Skadelidte fikk således ikke medhold i 49 saker 1 skaden ble ansett meldt i rett tid ( 7 ) 4 oppreisning for meldefristen ble gitt ( 7 ) Skadelidte fikk således helt eller delvis medhold i 5 saker Årsaken til summen av klager ikke stemmer, er at samme klage kan gjelde både skadeårsak og krav om billighetserstatning. Skadelidte har i enkelte tilfeller fått avslag både når det gjelder skadeårsak og når det gjelder krav om billighetserstatning. Statens naturskadefond Årsmelding

18 Klage på vedtak i forsikringssaker Ankenemnda for Statens naturskadefond er klageinstans når det gjelder forsikringsselskapenes avgjørelser i naturskadesaker. Spørsmål om det foreligger erstatningsbetingende naturskade eller om vilkårene for avkorting i erstatningen er til stede kan forelegges ankenemnda. (Lov om naturskadeforsikring av ) Det ble behandlet 63 forsikringsklagesaker i Skadeårsak: 30 storm 1 storm/løs båt 2 storm/ skaden er utviklet over lang tid 4 storm/nedbør 4 stormflo 1 flom/vrakgods i drift 5 snøtyngde 1 is i drift 9 jordskjelv/sig 1 sig/ras 2 overflateglidning/sprekkdannelse 1 rullende høyballe 1 vann/fuktighet 1 sikring mot utglidning Resultat av ankenemndas behandling: 8 avvist (klagene falt utenfor ankenemndas saksområde) 1 fikk ikke medhold i sin klage om at skadeårsaken måtte anses erstatningsbetingende 48 saker der skadelidte ikke fikk medhold i sitt krav på økt naturskadeerstatning. 2 skadelidte fikk delvis medhold (avkorting ble redusert) 1 skadelidt fikk medhold i at det ikke skulle gjøres avkorting Skadelidte fikk således ikke medhold i sin klage i 57 saker, og helt eller delvis medhold i 3 saker I 1 sak ble selskapets vedtak opphevet. 18 Statens naturskadefond Årsmelding 2001

19 Tekstansvar: Statens landbruksforvaltning Grafisk design: Enzo Finger Design AS Foto: Norges Geotekniske Institutt (NGI): «Snøskredforbygning i Salsiden, Hammerfest» Halvor Sæbø: «Styret» Fotoklubben/SLF: «Ankenemnda» Produksjon: NOR-profil as Utgitt: Oslo, juni 2002 En vår ble all ting revet bort av flommen. De slapp derfra med livet. Arm og nøken han tok på rydningsverket fatt på ny, og innen høsten kom, steg atter røken ifra en fjellgård, lagt i bedre ly. I ly? For flommen, ja, men ei for breen; to år derefter lå den under sneen. Dog, mannens mot fikk skreden ikke krøket. Han grov, han renset, førslet, ryddet grus, og før den neste vintersne var føket, sto reist for tredje gang hans ringe hus. Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen

20 Sekretariat for Statens naturskadefond Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Web: