SLF-260. Statens naturskadefond. Årsmelding 2000

Transkript

1 SLF-260 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

2

3 Innhold Styrets beretning 2 Organisasjon 3 Organisasjonskart 3 Styret 3 Ankenemnda 4 Administrasjon 4 Regnskap 5-6 Statistikk 7 Erstatning 7 Takst fordelt på skadeobjekt 8-9 Takst fordelt på skadeårsak 8-9 Sikring mot naturskader 10 Tilskudd til sikringstiltak Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak o.a Ankenemndas virksomhet 15 Klager på vedtak i fondsstyret 15 Klager på vedtak i forsikringssaker 16 Statens naturskadefond Årsmelding

4 Styrets beretning for 2000 År 2000 ble et år hvor antall saker ikke avvek vesentlig fra et normalår, men erstatningsutbetalingene ble vesentlig høyere. Det ble ganske tidlig klart at fondets ramme på 48 mill ikke ville holde. En tilleggsbevilgning på 12 mill ble nødvendig for å håndtere alle sakene på en ønsket måte. Årets to siste måneder brakte også mange nye saker til behandling, noe som vil gi store utslag for 2001, både arbeidsmessig og økonomisk. Sikringsarbeidet har fortsatt høy prioritet. Antall søknader holder seg stabilt, men de enkelte sakene har blitt vesentlig større og mer omfattende. Etter at Hammerfest kommune var sterkt i søkelyset på grunn av snøskredfare sist vinter, ble det fra Kommunaldepartementet stilt 12 mill ekstra til rådighet for sikringstiltak. Totalt sett ble 16.8 mill disponert til 7 ulike tiltak, hvorav 2 i Hammerfest. Det er med andre ord fortsatt et meget stort udekket behov på denne sektoren. Styret var i september på befaringsreise i Indre Hordaland og Sogn og Fjordane, hvor man fikk et meget godt inntrykk av hvordan konkrete sikringsprosjekt var gjennomført. Kombinasjonen solid ingeniørarbeid og god estetikk er for noen av prosjektene slående. Styret tok i april initiativ til et seminar om skredsikring, og samlet de aktørene som arbeider med dette på ulike måter. Både bidragsytere og deltakere ga uttrykk for at det var nyttig å få en arena hvor de ulike fagmiljøene kunne utveksle synspunkter og erfaringer. I ettertid har styret etter drøftinger med Landbruksdepartementet utarbeidet mandat og rammer for et kartleggingsoppdrag, med sikte på å få på plass en ansvarsdeling med hensyn til sikring mot naturskader. I løpet av 2000 har fondet fått ny sekretariatstilknytning i nyskapningen Staten Landbruksforvaltning. Gjennom dette har fondet blitt knyttet til en organisasjon som representerer nye og fleksible ressurser, noe ikke minst de ansatte vil tjene på gjennom faglig oppdatering og større fleksibilitet i sitt arbeide. Styret håper dette også fort vil synliggjøres overfor den ytre organisasjonen og publikum gjennom en enda bedre service og saksbehandling. Det er i 2000 utarbeidet nytt informasjonshefte til takstapparatet, samt at håndboken er revidert. Det er satt av midler til en totalrenovering av IT-systemet, noe som vi håper skal gi økt sikkerhet, større effektivitet, bedre brukervennlighet og bedre muligheter til statistikk-kjøring. Styret legger vekt på å ha en god og jevn dialog med eksterne samarbeidspartnere. Man etterkommer så langt man kan henvendelser om foredrag og besøk. Ulike FOU-instanser, NVE og Naturskadepoolen er viktige og nyttige kontakter for vår virksomhet. Styret vil rette en takk til alle for nødvendige innspill og tilbakemeldinger til vårt løpende arbeide. En spesiell takk rettes til administrasjonen, for god tilrettelegging og oppfølging av styrets vedtak. For fondsstyret Anne Kathrine Slungård styreleder 2 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

5 Organisasjon Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruksdepartementet. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret og ankenemnda. Landbruksdepartementet Statens naturskadefonds styre og ankenemd Statens landbruksforvaltning Styret Bak fra venstre: Per A. Skjeflo, Hilde Heggelund, Magne Stubsjøen, August Vonheim. Foran: Ann Katrine Slungård Statens naturskadefond har et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Styret oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Styrets funksjonsperiode: Avgjørelser med hjemmel i lov av 25. mars 1994 nr 7 om sikring mot og erstatning for naturskader er tillagt styret for Statens naturskadefond. Fondsstyret Varamedlem Styreleder: Anne Kathrine Slungård Kari Tenden Nestleder: Magne Stubsjøen Arne Bergland Styremedlem: Hilde Heggelund Johan J. Jülke August Vonheim (ubesatt) Per Arne Skjeflo (ubesatt) Statens naturskadefond Årsmelding

6 Ankenemda Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Nemnda oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Ankenemndas funksjonsperiode: Ankenemnda har som sin primære oppgave å være klageinstans for: Klage på vedtak i saker fattet av Statens naturskadefond. (Naturskadeloven 18) Klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker. (Naturskadeforsikringsloven 2 første ledd) Bak fra venstre: Steinar Tveitnes og Åge Stenrød. Foran fra venstre: Ann Gunn Edvardsen, Marte Reier og Ola J. Strømmen. Ankenemnda Varamedlem Leder: Marte Reier Siv Bjørklid Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Bjørn Hovstad Styremedlem: Aage Stenrød Kjell Martin Sørby Ola J. Strømmen Hallvard Berg Steinar Tveitnes Bjørg Stabel Administrasjon ble Statens landbruksbank avviklet som egen institusjon. I perioden ble sekretariatfunksjonen for styret og ankenemnda for Naturskadefondet, med personell knyttet til disse funksjonene, organisatorisk lagt til Landbruksdepartementet. Dette var en midlertidig løsning i påvente av at Statens landbruksforvaltning ble opprettet 1. juli Fra dette tidspunkt overtok Statens landbruksforvaltning oppgaven som sekretariat for styret og ankenemnda. Sekretariatsfunksjonen innebærer forberedelse av saker til møter og vedtaksoppfølging. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for saksbehandling og for oppfølging av saker og økonomi i tråd med de fullmakter styret har gitt. Sekretariatet deltar på befaringer, i møter og forhandlinger med skadelidte, saksøkere og samarbeidspartnere. År 2000 var et normalår hva angår saksmengde, men et utfordrende år ved at en skulle løse to nye organisatoriske tilknytninger, først i den midlertidige tilknytningen til Landbruksdepartementet, senere ved overføring av oppgavene til Statens landbruksforvaltning. Ved utgangen av året kan en konkludere med at funksjonene har funnet sin nye form, og at alt ligger til rette for et godt arbeidsår i år Statens naturskadefond Årsmelding 2000

7 Regnskap 2000, kapittel 1148 post 70 og 71 Post 71 Post 70 Kapital Kapital Overført fra Overført fra Bevilgning Bevilgning Utbetalt 2000 Utbetalt 2000 Erstatning Tilskudd + sakkyndig Takst og IT Forskning, sikringstiltak med mer Kapital pr Kapital pr Ansvar Ansvar Overført fra Overført fra Nye tilsagn 2000: Nye tilsagn 2000: Erstatning Forskning, sikringstiltak Billighetserstatning Redusert ansvar i 2000 Utbetalt i 2000 Erstatningsutbetalinger Tilskudd + sakkyndig FoU og sikringstiltak Forelda saker (3-års-fristen) Ansvar Ansvar Konklusjon Konklusjon Kapital pr Kapital pr Ansvar Ansvar Benyttet tilsagnsfullmakt Benyttet tilsagnsfullmakt Tilsagnsfullmakt Tilsagnsfullmakt Oslo den Statens naturskadefond Årsmelding

8 Regnskap 2000, kapittel 571 post 64 Belastningsfullmakt Overført fra 1999 Belastningsfullmakt Utbetalt 2000 Sikringstilskudd Ubenyttet belastningsfullmakt pr Ansvar Overført fra 1999 Nye tilsagn 2000: Redusert ansvar i 2000 Sikringstilskudd Ansvar Konklusjon Ikke utbetalt pr Ansvar Ubenyttet belastningsfullmakt Oslo den Statens naturskadefond Årsmelding 2000

9 Erstatning etter naturskader Styret for Statens naturskadefond har i år 2000 behandlet 1009 erstatningssaker. Styret for Statens naturskadefond fastsetter - med hjemmel i bestemmelser i Naturskadeloven - erstatning for naturskader. Avgjørelsesmyndighet i saker med skadetakst under kr og som faller inn under saksgrupper der styret tidligere har hatt en klar avgjørelsespraksis er delegert til administrasjonen. Erstatningene gis fra bevilgning under kap.1148 post 71, som i år 2000 ble tilført ordinær bevilgning på 24,1 mill kroner og en tilleggsbevilgning på 12,0 mill kroner. Erstatning Skadetakst Erstatning Dyrka mark/jordbruksareal Skogbruksareal Hageanlegg./gårdsplass Veger/broer Industrianlegg/Idrettsanlegg/turisme Murer/forbygningsanlegg Kaier/moloer Gjerder Skogsvirke på rot Husdyr/reinsdyr Fiskehjeller/hesjer Sikring 7, forskrift Annet Sum Billighetserstatning Det er ytt billighetserstatning etter følgende paragrafer: Takst Billighetserst. 3 tredje ledd (flerårig avlingstap) tredje ledd (avverge/forebygge) tredje ledd (merkostnader ved utbedring) * * Takst for merkostnader ved utbedring er inkludert i takst på det skadede objektet. Statens naturskadefond Årsmelding

10 Skadetakst fordelt på skadeårsak Storm/ Flom Flomskred Jord og Snøskred Stormflo leirskred Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Skadetakst fordelt på skadeobjekt Dyrka mark Skogbr. Hageanlegg Veger Anl. ind. Murer Kaier Fiskehjeller jordbr. areal areal gårdsplass broer turisme forb. anl. moloer hesjer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Statens naturskadefond Årsmelding 2000

11 Steinskred Jordskjelv Snøtyngde Isgang Annen Sum Prosent sprang nedbør årsak , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Gjerder Skog Husdyr Avling Bygninger Annet Flerårig Sikring Avverge Sum reinsdyr på rot avl.tap 7,forskrift forebygge Statens naturskadefond Årsmelding

12 Sikring mot naturskader Sikringstiltak i tilknytning til utbedring av skade Ved behandlingen av den enkelte skadesak er det adgang til å yte tilskudd fra bevilgningen til erstatning etter naturskader (kap post 71), til dekning av mindre sikringstiltak i forbindelse med utbedringen av skaden. Slike tilskudd skal være begrenset til maksimum kr i hver enkeltsak. I 2000 er det gitt tilskudd til sikring i erstatningssaker med til sammen kr ,-. Generelle sikringstiltak I henhold til bestemmelsene i naturskadeloven 1 pkt. 2 og 3 har Statens naturskadefond til oppgave å fremme sikring mot naturskade og yte tilskudd til sikringstiltak. Disse oppgavene er forutsatt løst i samarbeid med kommunene. Tilskuddene er bevilgningsmessig styrt. I år 2000 fikk Statens naturskadefond en ordinær bevilgning til sikring mot naturskader (kap post 70) på kr ,-. I tillegg ga Kommunal- og regionaldepartementet en belastningsfullmakt i år 2000 til sikring på inntil 12,0 mill kroner over kap. 571 post 64. Dersom midlene i sin helhet ikke ble utbetalt i 2000 ville KRD gi en tilsvarende fullmakt for restbeløpet i Midlene ble forutsatt brukt til sikringsanlegg mot snøskred, med en tilskuddsandel på 75%. Kommunaldepartementet pekte på Hammerfest sin spesielle situasjon. Det kom i 2000 inn 24 søknader om tilskudd til sikringstiltak mot naturskader, med et samlet kostnadsoverslag på ca 35 mill. kroner. Da det er begrensede midler som er stilt til disposisjon for sikringstiltak, må Statens naturskadefond foreta en streng prioritering av de søknader som foreligger. Prioriteringsregler (jf. midlertidige regler for tilskudd): Statens naturskadefond vil normalt prioritere søknader hvor ett eller flere av disse elementene inngår: Det vil foreligge en potensiell fare for snøskred, steinskred eller kvikkleie-/løsmasseskred. Den direkte økonomiske nytten av tiltaket må være samfunnsmessig stor, samtidig som utgiftene er vanskelig å fordele. Tiltaket skal bidra til å utvikle kompetanse som også kan anvendes i andre liknende tilfeller. Styret for Statens naturskadefond setter strenge krav til lokal prosjektering/planlegging av sikringsanlegg mot naturulykker, før tilsagn om tilskudd blir gitt. I tillegg er det et krav at de praktiske arbeidene med tiltakene skal være tilnærmet fullført før tilskuddene betales ut. Brev fra KRD med belastningsfullmakt forelå først Det tar noe tid for en kommune å utarbeide søknad om støtte til sikringstiltak. Derfor kunne de første tilsagn om tilskudd først gis i styremøte , med i alt kr til snøskredsikringsanlegg i Hammerfest kommune og i Loppa kommune. Tilleggssøknader med planer for snøskredsikringsanlegg fra Hammerfest og Loppa, samt ny søknad fra Flakstad kommune forelå først i desember måned. Tilsagn om tilskudd i de prioriterte sakene kunne derfor først gis i møte og utbetaling av tilskudd vil dermed først kunne skje i år Bevilgningene på 16,8 mill. kroner ga i år 2000 grunnlag for å prioritere 7 av de innkomne søknadene til en samlet kostnad av 31,1 mill kroner. Tilskuddene fra Statens naturskadefond dekket dermed i gjennomsnitt ca 54 % av kostnadene. 10 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

13 Tilskudd til sikring mot naturskade er gitt til følgende tiltak: Bamble kommune utredning av flomskred langs Herrevassdraget kr Loppa kommune sikring mot skred i Strandvegen kr Hammerfest kommune sikring mot skred i Salsida/Breilia kr Vestnes kommune plan for sikring mot skred i Tomrefjord kr Årdal kommune sikring mot skred på Hæreid kr Flakstad kommune sikring mot skred i Skjelfjord kr Hammerfest kommune sikring mot skred på Nedre Hauen kr Statsråd Sylvia Brustad og ordfører Alf E. Jakobsen på befaring i snøskredområder i Hammerfest, mars Foto: Scanpix Norge Statens naturskadefond Årsmelding

14 Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak mv. Styret for Statens naturskadefond hadde i i medhold av bestemmelse i St.prp. nr.1 adgang til å benytte inntil 2,0 mill kroner til informasjonstiltak, støtte til forskningsprosjekter mv. Følgende prosjekter ble gitt tilsagn om støtte i 2000: Oppfølgningsundersøkelser etter flom på Øksna Styret for Statens naturskadefond gav i 1999 tilsagn om i alt kr til JORDFORSKs oppfølgingsundersøkelser av flomskadene i 1995 på Øksna i Elverum. Av det nevnte beløpet ble det i 2000 utbetalt kr ,-. Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronæringsstoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra analysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor- og manganmangel heller ikke kan utelukkes. Kartlegging av risiko for store fjellskred Det ble i 2000 gitt et tilskudd på kr til et prosjekt for kartlegging av og informasjons-opplegg om risiko for store fjellskred. Prosjektet ledes av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og drives i samarbeid med NGI og fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet omfatter regional kartlegging av risiko for store fjellskred i ulike regioner i de to fylkene og støtten fra Statens naturskadefond gikk i hovedsak til leie av innsamling av detaljerte data fra Sjøkartverket. Undersøkelse av kvikkleireskråning i Verdal Det ble i 1999 gitt tilsagn om tilskudd på kr til et prosjekt ved Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) for undersøkelse av kvikkleireskråning ved Kaldalsbekken i Røesgrenda. For år 2000 ble det stilt til rådighet kr til framdriften av prosjektet. Porevannstrykk blir målt i 12 piezometre i ulike dybder i kvikkleireavsetningene, og en værstasjon registrerer kontinuerlig lufttemperatur og nedbør. Det er registrert fire ras i måleområdet siden prosjektet startet. Utviklingen av utrasinger som skjedde i mars 2000 synes å bekrefte tidligere forskningsresultater. Bedret forståelse av steinskred Det ble i 2000 bevilget kr til Norges Geotekniske Institutt (NGI) til prosjekt for bedret forståelse av problematikken omkring steinskred. NGI innledet samarbeide for fullskalaforsøk med steinblokk mot wirenett og studerte måleverdier av slike forsøk. Videre er det foretatt studier av steinskred i forbindelse med arbeid på Trollstigvegen og plassert ny datalogger for måling av sprekkeutvidelse i bergparti ved Rjukan. 12 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

15 Fyllittprosjektet i Aurland Det ble i 2000 gitt tilskudd på kr til oppstarting av et fellesprosjekt mellom Aurland kommune og samarbeidspartnere, for å kartlegge dalsidestabilitet og fare for store fjellutglidninger i fyllittområdet i Aurland kommune. Detaljstudier av de mest aktive sprekkområdene tyder på flere ustabile utglidningsområder med fjellpartier/blokker som ligger ovenfor løse skredmasser langs dalsiden. Videre detaljstudier og instrumentelle målinger vil kunne gi svar på om de ulike områdene i dag er aktive og ustabile. HYDRA- et forskningsprogram om flom Av Arnor Njøs, Jordforsk, programleder for Hydra Flommer blir ofte kalt naturkatastrofer, i likhet med jordskjelv, skred, orkan, tørke, flodbølger i havet. Flommer er i seg selv naturhendinger, men kan være katastrofer for mennesker og for menneskeskapte verdier. En istid er en naturhending, men ingen katastrofe for naturen. Derimot markerer den fravær av menneskeskapte verdier og livsgrunnlag for de fleste planter og dyr for en periode på ca år. I første del av 1990-årene var det noen store flommer ute i verden, bl.a. en sommerflom i Missisippi i 1993 og vinterflommer i Rhinen i 1993 og 1994/95. Våren 1995 tok Arne Tollan og Trond Ljøgodt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) initiativ til et forskningsprosjekt om flom, HYDRA. Arbeidshypotesen var at summen av arealbruksendringer og andre fysiske inngrep kan ha ført til økt flomrisiko i vassdragene. Etter en vinter med mye snø og en sen, kald vår, ble det en sterk oppvarming og snøsmelting i slutten av mai Samtidig kom det kraftig nedbør over store deler av Østlandet. Vårflommen fikk en topp juni Flommen gjorde skader for 1,8 milliarder kroner og ble regnet som den største etter Storofsen juli i Det var naturlig at den fikk navnet Vesleofsen. Regjeringen satte ned et flomtiltaksutvalg som leverte sin innstilling i august 1996 (NOU16:1996). Her ble det gitt anbefalinger for HYDRA. Tidligere fylkesmann i Østfold, Erling Nordvik, ble leder av styringsgruppen og Arnor Njøs, Jordforsk, ble programleder. I HYDRA-programmet ble det etter hvert 50 medarbeidere fra 17 institusjoner, bl.a. NVE, NTNU, SINTEF, Glommen og Laagens Brukseierforening, universitetene i Oslo og Bergen og NLH og Jordforsk i Ås. I alt ble det bevilget 20,5 millioner kroner. Olje- og energidepartementet bidro med 18,4 mill.kr, Landbruksdepartementet ved Statens naturskadefond med 1,85 mill.kr og andre med 0,25 mill.kr. Det ble søkt om midler også fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, men uten resultat. Arbeidet i programmet ble konsentrert om Glommavassdraget, med et nedbørsfelt på ca km2, en magasinprosent på 16 av en årsavrenning på 22 km3. Her var det mye å hente av tidligere målinger. Det ble lagt vekt på å videreutvikle den eksisterende datamassen til et databasesystem, skaffe nye sett arealbruksdata for perioden , samt å utvikle en Vassdragsmodell HYDRA. NTNU og SINTEF utviklet både Vassdragsmodell HYDRA og en modell for arealbruksendringer, Landpine. Jordbruk, skogbruk og tettsteder er viktige former for arealbruk. I Glommas nedbørsfelt er tettstedsarealet ca. 0,5%, mens jordbruk utgjør 6% og produktiv skog 37%. Det er stor forskjell mellom Glommagrenen og Lågengrenen når det gjelder arealbruk i de øvre delene av nedbørsfeltet. Med utgangspunkt i Hedmark og Oppland fylker er skogbruksarealet hhv. 46 og 24%, mens jordbruk utgjør hhv. 4,0 og 3,9%. Forklaringen finner vi for en stor del i høydeforskjellene. Det er 21% av totalarealet over 900m i Hedmark mot 57% i Oppland. Dette gir bl.a. en forsinket flom i Lågen i forhold til Glommagrenen. Etter en lang tids nedgangstid for skogen under Den lille istid, var det på slutten av 1800-tallet stor bekymring for tilstanden i skogbruket. Fra ca 1900 ble det gradvis gjennomført en skogkultur med skogplanting etter hogst og stell av ungskog. Grøfting hadde en topp i 1930-årene og en ny topp i 1960-årene. Fra 1950-årene ble skogsdriften gradvis mekanisert. Det ble en overgang til hogstflater med snauhogst og tømmertransport på nybygde skogsveier. I 1960-årene ble fløtingen borte, og fra 1980-tallet økte bruken av store hogstmaskiner. I perioden økte biomassen i skogen med 72% i nedbørsfeltet for Glommavassdraget. For Norge er økningen på over 100%. Skogen påvirker de hydrologiske forholdene gjennom vannbalansen. Skog gir økt transpirasjon i veksttida og har lengre veksttid enn jordbruksvekster. Den har også intersepsjon, det vil si mellomlagring i kronene av nedbør som snø eller regn, og som fordamper direkte. På snauflater straks etter hogst øker avrenningen betydelig, ofte med 25%-30% på årsbasis. Nedbørsfeltet er et lappeteppe av hogstflater, plantefelter, ungskog, og større skog helt opp til hogstklasse V. De avrenningsøkende og avrenningsminkende virkningene får en utjamning. Statens naturskadefond Årsmelding

16 Hovedresultater Modellanalyser og statistiske analyser har vist at vassdragsregulering har ført til reduserte flommer i forhold til en upåvirket tilstand først på 1900-tallet. Modellanalyser av datamateriale fra 8 storflommer i Glommavassdraget på 1900-tallet viser at vassdragsreguleringene har stor flomdempende virkning. For Vesleofsen er det beregnet at flomvannstanden ble redusert med 0,7-1,0m i Glomma mellom Storelvdal og Norsfoss, med ca. 0,4m i Lågen mellom Otta og Losna, samt Mjøsa, og med 2,2m i Øyeren. Ved store flommer medfører flomverk en liten oppstuving av vannet lokalt. Nedstrøms flomverket avtar vannstandsforskjellen raskt. Virkninger av noe omfang finnes bare på strekningen Elverum-Kongsvinger. Vannføringen ved Kirkenær i Solør var ved kulminasjon 1,5% større enn uten flomverk. Framskynding av flomtoppen etter bygging av flomverk er en klarere virkning og kan mellom Elverum og Kongsvinger være på timer. Flomsikringstiltak har lokalt stor økonomisk betydning ved å minske skadeomfanget ved store flommer. Det kan her nevnes at de totale utbetalingene for bygningsskader etter 1995-flommen var rundt 800 mill. kr, mens bygningsverdien innefor flomverket i Kirkenær var beregnet til 2,3 milliarder kr. Endringer i skogbruk og skogtilstand etter 1920 ble simulert med en avrenningsmodell Landpine for to delnedbørsfelter, Osen (1178km2) og Flisa (1667 km2). Fra 1920 til 1990-årene hadde fordampingen økt med 0,7% og avrenningen avtatt med 0,5%. Dette var ikke tilstrekkelig til å påvise at endringene i arealbruk hadde hatt betydning for avrenningen. I Glommas nedbørsfelt er virkningen av tettstedsutvikling knapt nok målbar i hovedvassdraget, fordi tettsteder utgjør bare 0,5% av nedbørfeltets areal. ( I Tyskland utgjør tettstedene over 13%). Lokalt har økt tettstedsutvikling virket til å gi mindre infiltrasjon av nedbør og dermed større avrenning, som kan føre til betydelige skader i selve tettstedet og lokale små vassdrag. Total og lokal overvannsdisponering er effektive tiltak. Vassdragsmiljøet blir påvirket av reguleringer og flomsikringstiltak ved å endre strømhastighet, habitatmangfold, og kontakt mellom elveløp og elveslette. Flomskader på jordbruksarealer er direkte skader av erosjon ( flateerosjon og erosjon i renner og groper ) og sedimentasjon. Erosjon viser sammenheng med vannhastighet, forholdet mellom dyrket og oversvømt areal og bredden av det oversvømte arealet. Punktskader oppstår ved overganger, for eksempel støtsider for vannstrømmen, åpninger i vegetasjonsbelter, samt strømvirvler ved trær, store steiner og eiendomsgrenser. I 1995 utgjorde det oversvømte jordbruksarealet 142 km2, og skadetakstene til Statens naturskadefond var på 204 mill.kr. Bygningsskader stiger med vannstanden over bunnfundamentet og stigningen er større for bygninger oppført etter andre verdenskrig enn for eldre bygninger. Boliger med innredet kjeller har større skader enn bygninger uten innredet kjeller, som igjen har større skader enn bygninger uten kjeller. For norske boliger er det nærmest totalskade når vannet har stått ca 1 meter over gulvnivå i 1. etasje. Viktige forebyggende tiltak Arealplanlegging er et av de viktigste skadeforebyggende tiltak. I HYDRA har metodikken for flomsonekartlegging blitt forbedret. Det fins nå flomsonekart for 10-årsflom, 50-årsflom (1966-flommen) og årsflom (1995-flommen) for elvesletter langs Glomma, samt for Trysil. Det er viktig å hindre utbygginger i områder utsatt for flomskader. Dette er et klart ansvar for kommunene. I HYDRA-programmet ble det simulert tilleggsreguleringer for 12 nye magasiner. Ved gjennomføring av disse kan en i Glomma se bort fra flomskader for flommer av størrelse inntil Vesleofsen. I Otta, Lågen og Mjøsa må en fortsatt regne med betydelige skader i samband med store høst- og sommerflommer. Like viktig som reguleringer er manøvrering av magasinene. Hvis vi generelt får mildere vintrer, vil sannsynligheten for høst- og vinterflommer øke. Dette krever nye bestemmelser for manøvrering, bl.a. med å holde et tilstrekkelig oppfyllingsvolum over en lengre periode enn før. Forebyggende tiltak for tettsteder er å gjennomføre lokal og total overvannsdisponering for å redusere overvannsavrenningen, samt å sikre vannforsynings- og avløpssystemer mot flomskader. Beredskapsorganisering og utvikling av beslutningsstøtte for kriser er viktig. 14 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

17 Ankenemndas virksomhet i år 2000: Ankenemndas arbeidsfelt er todelt; idet nemnda behandler både klager på vedtak fattet av styret for Statens naturskadefond og klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker. Klager på vedtak i Fondsstyret (Naturskadeloven av ) Ankenemnda behandlet 14 klager etter naturskadeloven i Skadeårsak: 2 storm 2 nedbør (ikke erstatningsbetingende flom) Øvrige saker flom Resultat av ankenemndas behandling: 1 avvist av ankenemnda (klage vedrørende takseringen) 2 skadeårsak ikke funnet erstatningsbetingende (ikke flom) 3 ikke medhold i krav om billighetserstatning (for avlingstap m.m.) 4 ikke medhold i krav om tilskudd til merkostnader m.m. 1 kunne vært dekket ved en alminnelig forsikringsordning 1 klagefristen var betydelig oversittet 2 ikke medhold i at meldefristen etter 7 var holdt Skadelidte fikk således ikke medhold i 14 saker 1 trukket fra behandlingen i ankenemnda 1 delvis medhold (en del av eiendommen var privat, en annen del statlig (Opplysningsvesenets fond)) 1 medhold i at meldefristen etter 7 ikke var oversittet Skadelidte fikk således helt eller delvis medhold i 2 saker 1 sak ble trukket Det bemerkes at årsaken til summen av klager ikke stemmer er at samme klage kan gjelde både skadeårsak og krav om billighetserstatning. Det bemerkes videre at ca. 15 klager som fondsstyret behandlet på sitt siste møte i 2000 og oversendte til ankenemnda først kommer til behandling i ankenemnda i Statens naturskadefond Årsmelding

18 Klage på vedtak i forsikringssaker Ankenemnda for Statens naturskadefond er klageinstans når det gjelder forsikringsselskapenes avgjørelser i naturskadesaker. Spørsmål om det foreligger erstatningsbetingende naturskade eller om vilkårene for avkorting i erstatningen er til stede kan forelegges ankenemnda. (Lov om naturskadeforsikring av ) Det ble behandlet 42 saker i Skadeårsak: 25 storm 1 flom 4 storm/lang tid 6 storm/nedbør 2 snøtyngde 1 storm/sjøgang 1 jordskjelv/sig 1 oppdrift 1 stormflo Resultat av ankenemndas behandling: 1 bortfalt 7 avvist (klagene falt utenfor ankenemndas saksområde) 20 skadelidte fikk ikke medhold i sitt krav om økt naturskadeerstatning 9 fikk ikke medhold i sin klage om at skadeårsaken måtte anses erstatningsbetingende Skadelidte fikk således ikke medhold i sin klage i 36 saker 1 skadelidt fikk delvis medhold (avkorting ble redusert) 3 skadelidte fikk medhold i at skadeårsaken måtte anses erstatningsbetingende 1 skadelidt fikk medhold i at det ikke skulle gjøres avkorting Skadelidte fikk således helt eller delvis medhold i 5 saker 1 sak bortfalt 16 Statens naturskadefond Årsmelding 2000

19 Tekstansvar: Statens landbruksforvaltning Grafisk design: Enzo Finger Design AS Foto: Jordalen entreprenør A/S, Voss. «Sikringsanlegg mot snøskred på Aga i Ullensvang herad» Produksjon: Kursiv AS Utgitt: Oslo, juni 2001

20 Sekretariat for Statens naturskadefond Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Web: