Årsmelding Statens naturskadefond

Transkript

1 Årsmelding 2009 Statens naturskadefond

2

3 Innhold Melding fra styret Styret for Statens naturskadefond Ankenemnda for Statens naturskadefond Regnskap Modell for erstatning ved naturskade i Norge Statistikk erstatning for naturskade Erstatning fra naturskadeordningen årsaker til naturskade 1980 til fem utvalgte fylker i perioden 2000 til Erstatning fordelt på skadeårsak Takst og erstatning per skadeobjekt Utvikling erstatningsutbetalinger 2004 til Fokus på beredskap og samfunnssikkerhet Samarbeid for samfunnssikkerhet Beredskap mot naturulykker fjellskred i Troms Beredskapsplanlegging i Bergen Erfaringer fra Kattmarka i Namsos Beredskap i naturskadeordningen Klagesaker i Ankenemnda Klager på vedtak i fondsstyret Klager på vedtak i forsikringssaker Klagesaker behandlet i perioden 2001 til hage og gårdsplass Saker for domstolene Overskjønn tingrettssaker Anke på overskjønn lagmannsrettssaker Loven tolkes Klargjøring av praksis Tallenes tale ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEOBJEKT ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEÅRSAK

4 Melding fra styret Styreleder Bror Yngve Rahm 2009 var et år uten de store naturhendelser i Norge. Styret har avholdt 6 styremøter der det er behandlet erstatningssaker og søknader om tilskudd til FoU prosjekter. I tillegg er det behandlet saker som gjelder styrets oppgaver og høringssaker m.v. Antall erstatningssaker som kom til behandling i 2009 er det laveste siden Styret har i 2009 behandlet forslaget til ny naturskadelov og oversendt vårt tilsvar på høringsutkastet. Sentrale stikkord for styrets tilnærming har vært lensmannsskjønnet, sidestilling av eier og fester, hvem som skal kunne søke erstatning gjennom naturskadeordningen og hvorvidt styret for fondet skal opprettholdes. En endring i naturskadeloven fra innebærer at oppgaven med å yte tilskudd til sikringstiltak er tatt ut av loven. Ansvar for sikring ble fra samme dato overført til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Naturskadeloven inneholder nå kun reglene om rett til erstatning for naturskader. Beredskap, samarbeid og arbeidsdeling ved større naturskadehendelser er sentrale elementer i styrets arbeid. Lavt antall erstatningssaker de 3 siste årene har gitt styret rom for økt oppmerksomhet omkring spørsmål som gjelder egen og andres beredskap i forhold til naturulykke og naturskade. I 2009 har styret revidert beredskapsplanen og gjennomført øvelse av styrets og de enkelte styremedlemmenes roller, fullmakter og oppgaver i ulike beredskapssituasjoner i forbindelse med naturulykker. Styret har et årlig kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet (LMD). Dette er en viktig arena for direkte kommunikasjon med overordnet myndighet. I 2009 var hovedtemaene LMDs framdriftsplan for arbeidet med forslaget til ny naturskadelov og rapportering fra arbeidet med overlevering av sikringssaker fra styret/slf til NVE. Styret, administrasjonen og forsikringsselskapene arbeider i stor grad med de samme problemstillinger når det gjelder erstatning for skader etter naturulykke. Kontaktmøtene med Norsk Naturskadepools organer er derfor en nyttig base for erfaringsutveksling, gjensidig oppdatering og nødvendige drøftinger av felles utfordringer. Det ble i 2009 holdt tre kontaktmøter og i tillegg var det flere møter mellom fondets administrasjon og representanter for Norsk Naturskadepools skadeutvalg. Styret la i 2009 sin befaringsreise til Troms fylke der kommunene Tranøy, Torsken, Lenvik og Kåfjord fikk besøk. Hovedhensikten med befaringsreisen var å se eksempler på kartlegging, beredskap, samfunnsplanlegging og sikringstiltak i forbindelse med naturulykke, i tillegg til å ha samtaler om naturskadeforhold med representanter for den enkelte kommune. Kommunene representerer ulike utfordringer i naturskadesammenheng. I Tranøy kommune ble det gjort befaring av skredfarlige marine leirmasser i erosjonssonen langs sjøen i Vangsvik. Torsken 4

5 kommune orienterte om de utfordringer som oppsto etter at det planlagte og delvis utbygde boligfeltet i Sildevika i Gryllefjord ble rammet av snøskred i Blant annet førte hendelsen til mangel på areal for boligbygging. I Fjordgård i Lenvik kommune lever de med snøskredfare. Styret ble orientert om uro i befolkningen for at sikringsvollen mot snøskred som ble oppført i 1990, er i ferd med å bli deformert slik at sikringseffekten blir redusert. Som styreleder vil jeg få takke for et godt samarbeid med et engasjert styre og spesielt nestleder Arne Bergland, som var initiativtaker og reiseleder for en lærerik og vellykket befaringsreise til kommuner i Troms. Sist men ikke minst vil jeg takke administrasjonen for godt arbeid, særlig i forbindelse med tilretteleggingen av styrets beredskapsøvelse. I Kåfjord kommune ble styret orientert om det interkommunale prosjektet Fjellskred i Troms og spesielt om arbeidet med kartlegging/overvåking av sprekksystemer og potensielle store fjellskredskredområder i Nordnesfjellet. Styret har bevilget sikringsmidler til prosjektet gjennom flere år. Bror Yngve Rahm styreleder 5

6 Styret for Statens naturskadefond Styreleder: Bror Yngve Rahm Nestleder: Arne Bergland Styremedlem: Åse Egeland Styremedlem: Kristin Marie Sørheim Styremedlem: Per Arne Skjeflo Styret for Statens naturskadefond behandler erstatningssaker som er forberedt av sekretariatet i Statens landbruksforvaltning (SLF). Styret har seks ordinære møter i året. Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til det sittende styret er perioden fra til Personlige varamedlemmer: Andreas Kjær Laila Bjerke Johan J. Jülke Tora Husan Turid Mette Nilsen Ankenemnda for Statens naturskadefond Leder: Marte Reier Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Medlem: Aage Stenrød Medlem: Hallvard Berg Medlem: Steinar Tveitnes Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler klager på avgjørelser som er gjort i styret for Statens naturskadefond. Ankenemnda behandler også klager på avgjørelser som er gjort av forsikringsselskapene der det er tvil om det er oppstått naturskade, eller der det er tvil om vilkår ved erstatningsreduksjon. Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ankenemnda blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til den sittende Ankenemnda er perioden fra til Personlige varamedlemmer: Marit Eriksson Bjørn Hovstad Ole Øyvind Moen Roar Øvre Jon Landvik 6

7 7

8 8

9 Regnskap 2009 ERSTATNING Kapittel 1148 POST 71 Bevilgning FOU Taksering Ansvar Overført fra Nye tilsagn Saldert budsjett Utbetalt Redusert ansvar i 2009 Erstatningsutbetalinger Forelda saker (3 års frist) Erstatninger Takst IT FOU-midler Ansvar pr Oslo Bror Yngve Rahm Arne Bergland Åse Egeland Kristin Sørheim Per Arne Skjeflo 9

10 10

11 Den norske modellen I Norge har vi en kombinasjonsløsning for dekning av tap etter naturskader. Hvis noe du eier blir påført skade etter en naturulykke, kan du i utgangspunktet kreve erstatning ett av to steder: 1. Gjennom boligforsikringen 2. Gjennom den statlige erstatningsordningen Naturskadedekning gjennom boligforsikringen Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Hageanlegg og tilførselsvei som ligger innenfor 5 dekar rundt bolig og fritidshus faller inn under denne dekningen til forsikring. Det finnes også et generelt forsikringstilbud mot stormskader i skog. Ved en naturulykke skal slike skader meldes til forsikringsselskapet. Det er en egenandel på kr ved naturskade dekket av forsikring. lensmannen, namsfogden eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Skaden må meldes innen 3 måneder. Politiet gjennomfører lensmannsskjønn slik at blant annet kostnadene ved gjenoppretting av skaden blir fastsatt (skadetakst). I de tilfeller der objektet kan forsikres men den skadelidte har valgt å ikke forsikre objektet, vil ikke den statlige ordningen tre inn. Erstatningen skal normalt brukes til gjenoppretting av det skadde objektet. Erstatningen skal stå i et rimelig forhold til nytten av tiltaket, det vil si opprettholdelsen av objektets bruksverdi. Egenandelen ved den statlige ordningen er på kroner. Skaden blir erstattet med 85 % av utregningsgrunnlaget. Den statlige naturskadeerstatningen finansieres ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Statlig erstatningsordning Statens naturskadefond dekker skade på objekt det ikke er mulig å forsikre med en privat forsikringsordning, som for eksempel dyrka mark, steinmolo, private veier m.m. Skaden skal meldes til Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for Styret for Statens naturskadefond. Sekretariatet forbereder saker til styret og har oppfølging av saker i tråd med de fullmakter styret har gitt. Styret fastsetter erstatning etter reglene i naturskadeloven. 11

12 Statistikk erstatning for naturskade Erstatning fra naturskadeordningen 2009 Finnmark: Fylkesvis fordeling, NOK < Troms: > Nordland: Møre og Romsdal: Nord-Trøndelag: Sør-Trøndelag: Sogn og Fjordane: Hedmark: Oppland: Hordaland: Akershus: Oslo: 0 Østfold: Rogaland: Vest-Agder: Buskerud: Vestfold: Telemark: Aust-Agder:

13 Det er totalt behandlet 520 erstatningssaker pluss 31 klagesaker i Totalt er det tilkjent erstatning for 43,8 mill. kroner. Flom er som i de fleste år den største skadeårsaken. Det er i 2009 tilkjent 25,8 mill. kroner i erstatning etter flomskader. I 2009 har det kommet inn erstatningssøknader fra 150 av Norges 430 kommuner. Fra Møre og Romsdal kom det inn 130 søknader om erstatning, og skadene var fordelt på 25 kommuner. Ingen andre fylker hadde så mange kommuner som var berørt av naturskade. Oppland er det fylket som ble tilkjent mest i erstatning. Naturskadene i Oppland som har vært til behandling i 2009 skjedde i perioden 2007 til Når styret for Statens naturskadefond fatter vedtak om erstatning i en naturskadesak, er skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, og fristen for å klage på skjønnet har gått ut. Det kan ta lang tid før erstatningssaken blir lagt fram for styret for Statens naturskadefond. Årsaker til dette kan være at det er mange skader i samme distrikt, eller at en av partene klager på lensmannsskjønnet. Av de 551 sakene som ble behandlet i 2009 hadde kun 42 skadedato i årsaker til naturskade 1980 til 2009 mill. kr Storm/stormflo Flom Jord- og leirskred Andre årsaker Tall fra er 2004-kroner Figuren viser skadetakst fordelt på årsak i perioden Flom er den klart største skadeårsaken i perioden. Figuren viser at større naturskadehendelser gir utslag både i totale erstatninger og i fordelingen mellom skadeårsaker. Nyttårsorkanen i 1992 og Østlandflommen i 1995 gir de største utslagene på statistikken. 13

14 fem utvalgte fylker i perioden 2000 til 2009 Vi har valgt ut fem fylker for å se hvordan naturulykker/hendelser slår ut på erstatningsstatistikken. Tallene viser at flom utgjør omtrent like stor skadeårsak som alle andre årsaker til sammen. De fem fylkene er fordelt over hele landet med svært ulike klimasoner og topografi: Finnmark lengst i nord, sørlandsfylket Aust- Agder, byfylket Oslo, innlandsfylket Oppland og vestlandsfylket Møre og Romsdal. Oppland har med ujevne mellomrom flommer knyttet til det store vassdraget i fylket, og lavtliggende arealer med bebyggelse og næringsvirksomhet. Møre og Romsdal ligger utsatt til for storm/stormflo og skredproblematikk, den store orkanen i 1992 rammet særlig dette fylket. Likevel ser vi at det over tid er flom som er den typiske skadeårsaken også i dette fylket. Finnmark er i perioden nesten ikke berørt av naturhendelser som utløser erstatning etter naturskadeloven. En årsak kan være at fylket har en arealbruk og byggestil som er tilpasset en røff natur. Oslo er et byfylke og ligger lite utsatt i forhold til tradisjonelle naturskadehendelser som f.eks. flom på de områder naturskadeloven dekker. Aust-Agder mill. kr Oslo mill. kr Oppland mill. kr

15 Møre og Romsdal mill. kr Finnmark mill. kr Flom Andre årsaker (storm/stormflo, flomskred, jord-/leir-/snø- og steinskred)

16 Erstatning fordelt på skadeårsak 2009 Figuren viser at det i 2009 som i de aller fleste år er flom som har gitt de største erstatningene, med nær 60 %. Det er mange flommer i løpet av et gjennomsnittsår. Som følge av klimaendringene må vi vente mer ekstreme nedbør- og flomforhold i framtida. Dette kommer i tillegg til en endring av arealbruk over tid, noe som blant annet kan gjøre urbane strøk mer sårbare for flom. I tillegg vil også de skadeobjekter som omfattes av den statlige naturskadeerstatningen (arealer, veier mv) være mer utsatt for omfattende og kostnadskrevende flomskader enn naturskader av andre årsaker. Skadeårsak Erstatning (kr) Flom Jord- og leirskred Storm/stormflo Flomskred Steinskred/sprang Snøskred Annen årsak Jord- og leirskred: 21,4 % Storm/stormflo: 10,9 % Flomskred: 5,2 % Steinskred/-sprang: 1,9 % Snøskred: 1,2 % Annen årsak*: 0,5 % Flom: 58,9 % * Annen årsak er de tilfeller der naturulykken anses å være forårsaket av særlige forhold for eksempel ekstremt mye nedbør på kort tid. 16

17 Takst og erstatning per skadeobjekt 2009 Skadetakst Erstatning Veier/ broer Jordbruksareal Kaier/moloer Elveløp/elvekant Murer/forbygningsanlegg Anlegg for industri/idrett/turisme Skogbruksareal/utmark Frukttrær/planter Dammer, brønner, vannmagasiner m.m. Gårdsplass/tomt Sikring Gjerder Bygninger, plasthaller m.m ,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 mill. kr Figuren gir et bilde av de objekter som omfattes av den statlige naturskadeerstatningen. Tallene viser skadetakst fordelt på skadeobjekt og hva som er gitt i erstatning for hvert skadeobjekt. Når SLF og styret for Statens naturskadefond mottar et lensmannsskjønn, gjennomgås saken. Dersom det er tatt med kostnadsposter i taksten som åpenbart ikke gir rett til erstatning, kan disse tas ut. Fra det gjenværende skal det også trekkes egenandeler. I noen tilfeller skyldes forskjellen mellom takst og erstatning at styret finner at skaden ikke skyldes naturulykke, eller at det gjøres en reduksjon i erstatningen fordi skadelidte helt eller delvis kan lastes for skaden. Utvikling erstatningsutbetalinger 2004 til 2009 kr Den gjennomsnittlige erstatningsutbetalingen i 2009, basert på avsluttede saker, var på kr Gjennomsnittserstatningen har vist en stigende tendens de siste årene, men har gått ned i Dette skyldes at 2009 var et år med få store naturulykker Den største hendelsen var et leirskred i Kattmarka i Namsos. Noen av disse sakene ligger til behandling hos Tingretten. De øvrige erstatningssakene i 2009 hadde et mindre omfang enn gjennomsnittet de siste årene

18 18

19 Fokus på beredskap og samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet og beredskap har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Klimaendringene er langt fra den eneste utfordringen, men varslene om endret klima understreker hvor viktig det er at vi som storsamfunn og lokalsamfunn prøver å forebygge, og sørger for å være beredt på å håndtere kriser og alvorlige hendelser. En rekke forskningsprosjekter viser at klimaendringene vil føre til flere flomsituasjoner, med nedbørsflommer og flommer som vil komme på nye tider av året. Det ventes å bli flere skred, og havnivåstigning i kombinasjon med stormer kan føre til flere naturskader. Forskerne understreker at effektene av klimaendringene vil komme langsomt, men i løpet av de neste tiårene vil endringene bli merkbare. Det sterkeste virkemidlet for å unngå økt sårbarhet som følge av både samfunnsendringer og klimaendringer er forebyggende tiltak, hos den enkelte, men særlig ved kommunal arealplanlegging og arealbruk. Forebyggende tiltak er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for samfunnssikkerhet. Forslag til ny naturskadelov er ved årsskiftet 2009/2010 på høring. Gode og klare erstatningsregler og en hensiktsmessig og effektiv forvaltning av den statlige naturskadeerstatningen øker beredskapen til å håndtere store naturskadehendelser. Naturskadeloven er en del av det store sikkerhetsnettet som er laget for det norske samfunnet. Gjennom beskrivelser og eksempler ønsker vi her å vise noe av bredden i oppgaver, aktiviteter og virkemidler som finnes for å skape beredskap og sikkerhet ved naturulykker. Vi løfter også fram erfaringer fra enkeltprosjekter og hendelser som vi tror kan være nyttige for andre som står over for lignende utfordringer. Arbeidet med samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i at kriser skal forhindres og at kriser som har oppstått skal håndteres på en så god måte som mulig. De mest sentrale målsettinger for arbeidet med samfunnssikkerhet er at avbrudd i viktige samfunnsfunksjoner og større ulykker ikke skal medføre alvorlige samfunnsmessige tap. Slik formulerer Stortingsmelding nr. 17 ( ) målsetningen med arbeidet for samfunnssikkerhet. Ved store naturulykker oppstår kriser, enten i et lokalsamfunn, en region eller for hele landet. Det legges ned en stor innsats, av offentlige myndigheter, private instanser og enkeltpersoner, for å minske sannsynligheten for at naturulykker skal skje, redusere skadevirkningene av naturulykker når de likevel skjer, sørge for at samfunnet og den enkelte kan gå videre etter ulykken, og at en vurderer og gjennomfører forbedringstiltak. Dette er noen av de tiltak og tilbud storsamfunnet ivaretar og som skal utgjøre vår samfunnssikkerhet: Forebygging: Oppbygging og formidling av kunnskap om fareområder Risiko- og sårbarhetsanalyser, konsekvensutredninger Arealplanlegging og arealbruk Sikringstiltak mot fare for naturskader Beredskapsplaner og beredskapsøvelser Håndtering av en naturskadehendelse: Kommunale og regionale kriseteam Politiets kriseledelse, inkludert rekvirering av faglig kompetanse og kapasitet for innsats Innsats fra andre myndigheter med ansvar for krisehåndtering Oppfølging: Forsikringsoppgjør Oppgjør etter statlige erstatningsordninger Eventuelt tiltak for sikring mot fremtidig skade Samarbeid for samfunnssikkerhet Beredskap mot naturulykker Fra 1. januar 2010 er kommunenes ansvar for farekartlegging og beredskap lovfestet. Ansvaret er nedfelt i Sivilforsvarsloven som fra får nytt navn: Lov om kommunal beredskapsplikt, 19

20 sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Kommunenes generelle ansvar for befolkningens sikkerhet er blitt tydeligere gjennom endringer i loven ( 15a 15d): Alle kommuner skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) der de kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, hvilken sannsynlighet det er for at disse hendelsene skjer, og hvordan de vil påvirke kommunen ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert planarbeid etter plan- og bygningsloven Kommunen skal lage en beredskapsplan med utgangspunkt i ROS-analysen. Minimumskravet til beredskapsplanen er at den inneholder en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og til media. ROS-analysen og beredskapsplanen skal holdes oppdatert, og kommunen skal sørge for jevnlige beredskapsøvelser. Fylkesmannen samordner samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene og følger opp og veileder kommunene. Fylkesmannen har også et eget ansvar for krisehåndtering. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er pådriver og veileder for regional og kommunal beredskap. Kommunene og andre myndigheter med ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet kan få bistand fra fagmiljøer som har kompetanse på undersøkelser, dokumentasjon, planarbeid og gjennomføring av tiltak. Fra er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) både vassdrags- og skredmyndighet. Dette innebærer at NVE er både ansvarlig myndighet og et viktig kompetansemiljø for kommunalt og regionalt arbeid med samfunnssikkerhet. I NVEs arbeid inngår blant annet: Kartlegge og informere om fareområder Veilede og følge opp arealplanlegging og arealdisponering Planlegge og gjennomføre sikringstiltak mot flom og skred Overvåke og varsle fare for skred og flom Gi skred- og flomfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner Det er store forskjeller mellom kommunene i Norge, med hensyn til størrelse, folketall, næringsgrunnlag, og hvor utsatt de er for forskjellige naturfarer. Noen kommuner har opplevd store naturulykker som har synliggjort behovet for beredskapsarbeid. Andre kommuner har behov for store utbyggingsarealer, og har gjennom planprosesser blitt mer detaljert kjent med sine utfordringer og risikoområder. Andre er blitt oppmerksom på fareområder i kommunen som følge av offentlige myndigheters kartleggingsprogrammer. Kommuner som har hatt større naturskadehendelser, har gjerne økt sitt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Mange kommuner har lagt ned stor innsats for å bli bedre rustet til å håndtere kriser skapt av naturulykker. I det følgende gir vi noen eksempler på kommuners arbeid for å øke kunnskapen om sine fareområder, håndtering og oppfølging av naturskadehendelser. fjellskred i Troms Det siste tiåret har en hatt økt fokus på faren for store skred fra ustabile fjellpartier i områder der eventuelle skredmasser vil gå ut i fjorden og lage flodbølger som vil ramme bosetting og infrastruktur. I regi av Norges geologiske undersøkelser (NGU) er flere fareområder identifisert. I første halvdel av 1900-tallet opplevde vi i Norge tre slike hendelser, i Loen (1905 og 1936) og i Tafjord (1934). Disse katastrofene førte til tap av liv og store materielle ødeleggelser. Store fjellskred kan ikke forhindres, og i de aller fleste tilfellene er det heller ikke mulig å bygge sikringsvoller eller lignende for å verne liv og verdier. De mulige tiltakene er kartlegging, overvåkning, planlegging av beredskap og evakuering, og stor årvåkenhet i arealplanlegging og arealbruk. I perioden ga styret for Statens naturskadefond 10,2 mill kroner i tilskudd til det interkommunale prosjektet Fjellskred i Troms. Prosjektets hovedformål er utredning av faren for omfattende fjellskred fra Nordnesfjellet i Kåfjord, og overvåkning av bevegelser i fjellmassivet. Sannsynligheten for store fjellskred er 20

21 lav, men dersom et fjellskred utløses, vil det få store konsekvenser for bebyggelsen og tettstedene langs Kåfjorden og Storfjorden i Lyngen. Fjellskredprosjektet produserer derfor viktig grunnlagsmateriale for beredskapsarbeidet i de berørte kommunene. Det er ikke sikkert at et stort fjellskred ved Nordnes vil treffe bebyggelse direkte, men det vil ramme en viktig veistrekning på E6. De største konsekvensene av et stort fjellskred er, som i Åknes-/Tafjordprosjektet, at rasmassene vil skape flodbølger. Det er laget ulike scenarioer for skredomfang. NGI (Glimsdal og Harbitz, 2007) har beregnet hvor høyt flodbølgene kan rekke i de forskjellige scenarioene. Idet flodbølgene treffer land, kan vannstanden i områdene tvers over fjorden (Lyngseidet, Råttenvik, Karnes) etter disse beregningene stå mellom 10 og 45 meter høyere enn normalt, mens også områder langt fra skredet (innerst i Storfjorden, Skibotn, Olderdalen, Manndalen) kan bølgehøyden være inntil 2 5 meter når bølgen treffer land. NGI understreker i rapporten at det er usikkerhet knyttet til analyser av flodbølger, men at det ikke er grunn til å betvile at et fjellskred i området vil gi store konsekvenser, både ved direkte skade på E6 og ved at store flodbølger vil ramme bosettinger i flere kommuner rundt Storfjorden. Faren for store fjellskred understreker på en særlig måte behovet for beredskapsarbeid. Flodbølgene kan ikke forhindres, men ved betydelig overvåkning kan de sannsynligvis forutses, og gjennom god arealplanlegging og gjennomtenkt arealbruk, og omfattende beredskapsarbeid og øvelser, kan en arbeide for at tap av liv unngås og tap av verdier begrenses. Prosjektet har derfor i stor grad styrket grunnlaget for målrettet arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap for kommunene i området. Beredskapsplanlegging i Bergen I september 2005 gikk det et større jordskred i en skogkledd fjellskråning på Hatlestad Terrasse i Fana i Bergen kommune. Fem rekkehusleiligheter ble truffet av jordmassene. Skredet førte til tap av liv og alvorlig personskade i tillegg til de store materielle skadene. Bergen kommune sto etter hendelsen overfor store utfordringer med krisehåndtering og oppfølgingsarbeid. Vi vil her fokusere på generelle tiltak som kommunen har gjennomført etter Hatlestad-skredet. Allerede samme dag engasjerte Bergen kommune det geotekniske firmaet Multiconsult AS for å vurdere stabiliteten i fjellskråningen der skredet var gått. Multiconsults rapporter ble en del av grunnlaget kommunen hentet inn for å vurdere og gjennomføre evakuering, etablere sikringssoner, og gjennomføre sikringstiltak med videre på Hatlestad Terrasse. Bergen kommune iverksatte i tillegg på eget initiativ en oversiktskartlegging av alle skråninger i kommunen brattere enn om lag 30 grader for å få en vurdering av skredfare. Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomførte arbeidet for Bergen kommune. Rapporten ga kommunen et godt grunnlag for å identifisere de områdene i kommunen der det var behov for mer detaljerte undersøkelser av skredfare. Bergen kommune har i løpet av de siste årene blitt preget av mange og alvorlige hendelser på flere samfunnsområder, og skredet i Hatlestad terrasse er en av disse hendelsene. Dette har påvirket både kommunen og innbyggerne. Kommunen har gjennomført et omfattende arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet, og har lagt visjonen Bergen en trygg og robust by! til grunn for sitt arbeid. Erfaringer fra Kattmarka i Namsos 13. mars i 2009 tok et stort leirras med seg ni bolighus og skadet ytterligere tre hus i boligfeltet Kattmarka nord for Namsos sentrum. Ingen liv gikk tapt, og ingen kom fysisk til skade. Konsekvensene, både for de direkte berørte og for kommunen, var likevel store. Både de direkte berørte og allmennheten hadde stort behov for informasjon. Politi, kommunen, Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, Forsvaret, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag var de mest sentrale myndighetene som deltok i arbeidet 21

22 med å evakuere, sperre av fareområdet, vurdere faren for videre skadeutvikling, formidle informasjon og hjelp, og koordinere den omfattende aktiviteten i området rett etter hendelsen. Også Norsk naturskadepool på vegne av forsikringsselskapene og SLF deltok med informasjon om forsikring og naturskadeerstatning. Ettersom skredet startet i tilknytning til veiarbeid og sprenging i Kattmarka, ble årsaken til skredet et tema fra første stund. Samferdselsdepartementet oppnevnte en undersøkelsesgruppe som skulle gjennomgå veiarbeidsprosjektet, sannsynlig skredårsak og eventuelle sammenhenger mellom veiarbeid og skredhendelsen. Politiet og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag evaluerte i en egen rapport håndteringen av skadehendelsen. Rapportene vil bli håndtert og vurdert av andre, her trekkes fram mer generelle erfaringer fra Kattmarka-skredet som mange kan ha nytte av. Beredskap i naturskadeordningen Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for naturskadeordningen og styret for Statens naturskadefond. Beredskap for ivaretakelse av ansvar og oppgaver ved større naturskadehendelser er en viktig del av styrets arbeid. Lavt antall erstatningssaker de siste årene har gitt styret rom for økt fokus på spørsmål som gjelder beredskap i forhold til naturulykker. Både styret og SLF som administrasjon for ordningen legger vekt på god beredskap for å kunne håndtere et stort antall erstatningssaker etter en naturskadehendelse på en effektiv måte. Vi er opptatt av et godt samarbeid med andre virksomheter som har oppgaver og ansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap. Noen hovedpunkter fra Rapport fra undersøkelsesgruppe satt ned av Samferdselsdepartementet: De geologiske/geotekniske undersøkelsene før veiarbeidet ble satt i gang var utilstrekkelige. Flere uheldige omstendigheter gjorde at veiarbeidet utløste skredet Noen hovedpunkter fra Evalueringsrapport fra Nord-Trøndelag Politidistrikt og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kommunen var nylig trent på krisehåndtering og taklet sine oppgaver svært godt Politiet hadde små personellressurser Skredulykken var en påminning om hvor viktig blant annet følgende punkter er: º º God koordinering av arbeidet i alle faser av krisehåndteringen º º Klar oppgavefordeling og samarbeid mellom alle involverte instanser º º Tilgang på ulike typer dokumentasjon om skadeområdet º º God og omfattende informasjon til de direkte berørte og til allmennheten º º Behov for tilstrekkelig bemanning og hjelpemidler º º Gode beredskapsplaner og jevnlige øvelser 22

23 23

24 Klagesaker i Ankenemnda Klager på vedtak i fondsstyret Vedtak i erstatningssaker som er behandlet av styret for Statens naturskadefond kan påklages til Ankenemnda. I 2009 behandlet Ankenemnda 31 klager på styrets vedtak. Resultat av behandlingen fordeler seg slik: Klagen gjelder Medhold Ikke medhold Delvis medhold Avvist Ikke eier 3 Merkostnader 4 Skadeårsak 4 12 Kan forsikres 1 Meldefrist 3 Egenandel 2 Sikring Klagefrist Tilleggsskjønn 2 Klager på vedtak i forsikringssaker Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler også klager på forsikringsselskapenes vedtak. I 2009 behandlet Ankenemnda 45 klager på avgjørelser fra forsikringsselskapene. To klager ble frafalt fordi forsikringsselskapene omgjorde sitt vedtak før behandlingen i Ankenemnda. Klagen gjelder Medhold Ikke medhold Delvis medhold Frafalt Avvist Avkorting 22 Saksområde 1 2 Skadeårsak

25 Klagesaker behandlet i perioden 2001 til 2009 Antall Skader etter naturskadeordningen Forsikringssaker hage og gårdsplass Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Det følger av lov om naturskadeforsikring. I 2004 ble denne loven endret slik at også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass tilhørende bolig- eller fritidshus nå hører inn under loven. Tidligere hadde naturskade på hageanlegg mv. blitt dekket av den statlige naturskadeerstatningen. På en henvendelse fra Norsk naturskadepool i 2009 har Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet uttalt at Ankenemnda har kompetanse til å avgjøre hva som skal regnes som hage, hageanlegg eller gårdsplass. Ved at Ankenemnda kan avgjøre dette spørsmålet unngår man at skadelidte blir avvist av både forsikring og Naturskadefondet. I kjølvannet av lovendringen oppstod det i noen saker uklarhet om hva som skulle regnes som hage, hageanlegg og gårdsplass og dermed om skaden skulle dekkes av forsikring eller Naturskadefondet. 25

26 Saker for domstolene SLF har fullmakt til å representere fondsstyret i domstolene. Det er særlig saker om taksering av naturskader etter naturskadeloven 7 flg. som kommer for domstolene, men også saker om gyldigheten av Ankenemndas avgjørelser, enkeltvedtak, i klagesaker forekommer. Overskjønn tingrettssaker Det er den som har hatt naturskade på sin eiendom eller SLF som kan begjære overskjønn hvis man mener at lensmannsskjønnet inneholder feil eller mangler. Tingrettens nye taksering av naturskaden kalles overskjønn og innebærer at tingretten prøver alle sider av saken på nytt. SLF har gjennomført en rekke overskjønn for tingrettene over lensmannsskjønn i løpet av I 2009 har det vært gjennomført overskjønn i 38 saker. Overskjønnssakene er fordelt over 11 fylker, og de fleste sakene gjelder skader på veier og bruer, arealer, elvebredder og kaier/moloer. I 2009 er spørsmålet om skaden skyldes naturulykke slik naturskadeloven definerer dette, den viktigste årsaken til at en av partene har begjært overskjønn. Også saker der sikrings- og forbedringstiltak er tatt med i lensmannsskjønnet, har ført til en del overskjønn. Anke på overskjønn lagmannsrettssaker Det har også i 2009 vært ankesaker for lagmannsretten. Lagmannsretten kan bare opprettholde, godkjenne, overskjønnet eller oppheve det og sende det tilbake til tingretten for ny behandling. Statens landbruksforvaltning får bistand av Regjeringsadvokaten i saker for lagmannsrett og Høyesterett. Det har i 2009 vært ført tre slike saker for henholdsvis Borgarting, Eidsivating og Frostating lagmannsrett. Staten v/slf var ankende part i to av sakene. Den ene saken gjaldt anke over en avvisningskjennelse, mens det i den andre saken ble anket over lovanvendelsen. Saken som var anket av skadelidte gjaldt spørsmål om saksomkostninger. Staten fikk medhold i det vesentlige i alle disse sakene. Loven tolkes Klargjøring av praksis Blir det færre mangler og feil i lensmannsskjønnene, gir det raskere erstatningsoppgjør til de som opplever naturskader, og forvaltningen blir mindre ressurskrevende. Vi vil nedenfor gi noen eksempler og redegjøre for noen av de typiske feil som gjentar seg. Sikringstiltak omfattes ikke av erstatningen og skal ikke takseres I lensmannskjønnene takseres det noen ganger tiltak som har et annet formål enn å gjenopprette skaden. Den vanligste feilen er at det takseres tiltak som har til formål å sikre skadeobjektet mot nye naturskader. Det er sikker rett at sikringstiltak ikke skal takseres. Den statlige naturskadeerstatningen dekker ikke sikringstiltak. Det er kun kostnadene ved gjenoppretting av skadestedet til den stand det hadde like før naturskaden skjedde som kan erstattes. Vurdering av kost/nytte etter naturskadeloven De senere år har det blitt avsagt en rekke skjønn ved lagmannsrettene hvor det er lagt til grunn at det ved vurderingen av om skaden kan gjenopprettes også skal skje en vurdering av kostnadene ved Når en naturskade meldes til lensmannen, takserer han skaden før saken sendes til behandling hos Statens naturskadefond. Dersom den skadelidte eller naturskadefondet ikke aksepterer skjønnet, kan den klages inn for tingretten. Denne anken over skjønnet innebærer at det holdes nytt skjønn for en høyere domstol, altså et overskjønn. 26

27 gjenoppretting opp mot nytten av tiltaket. Dersom kostnadene ved gjenoppretting viser seg å være uforholdsmessig store i forhold til nytten, så kan ikke skaden gjenopprettes i lovens forstand og skaden skal da takseres til verdiforringelsen. I 2009 avsa Eidsivating lagmannsrett et skjønn hvor skaden ble taksert til verdiforringelsen nettopp fordi gjenopprettingskostnadene viste seg å være uforholdsmessig store i forhold til nytten av tiltaket. Avgjørelsen bekrefter derfor den praksis som har utviklet seg på dette punktet. har ved bruk av egen arbeidskraft, egne maskiner og bruk av sine egne masser tatt fra egen tomt, og ikke etter markedspriser for tilsvarende bruk av varer og tjenester. Kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett må legges til grunn for fremtidige skjønn i tilsvarende saker. Endringene og prinsippene for denne type taksering vil bli innarbeidet i Håndbok for lensmenn, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver, som finnes på SLF sin hjemmeside. Takst skal baseres på faktiske kostnader når skaden er gjenopprettet I 2009 avsa Borgarting lagmannsrett en kjennelse i en sak der skadelidte selv hadde gjenopprettet skaden før lensmannsskjønnet ble gjennomført. Lagmannsretten tok stilling til hvordan slike skader skal takseres. Lagmannsretten kom frem til at kostnadene ved gjenoppretting i disse tilfellene må takseres til det tap skadelidte 27

28 Tallenes tale ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEOBJEKT 2009 Dyrka mark/ jordbruksareal Skogbruks areal Gårdsplass/tomt Veger/broer Anlegg for industri/idrett/ turisme Murer/forbygningsanlegg Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Tall i kroner 28

29 Kaier/moloer Gjerder Andre objekter Elveløp/ elvekant Frukttrær/ planter Sum Prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

30 ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEÅRSAK 2009 Storm/ stormflo Flom Flomskred Jord- og leirskred Snøskred Steinskred/ -sprang Annen årsak Sum Prosent Østfold ,8 Akershus ,3 Oslo 0 0 Hedmark ,8 Oppland ,7 Buskerud ,6 Vestfold ,9 Telemark ,8 Aust-Agder ,1 Vest-Agder ,1 Rogaland ,0 Hordaland ,9 Sogn og Fjordane ,3 Møre og Romsdal ,0 Sør-Trøndelag ,9 Nord-Trøndelag ,8 Nordland ,7 Troms ,0 Finnmark ,5 Hele landet ,0 Tall i kroner 30

31 Alle bildene : Ørnulf Opdahl, foto: P.O. Dybvik Layout og grafikk: Houston911 Trykk: Kampen Grafisk

32 Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: