Håndbok for lensmenn, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Erstatning etter naturskadeloven

Transkript

1 Håndbok for lensmenn, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver Erstatning etter naturskadeloven

2 FORORD Naturskadeloven (lov av nr.7 om sikring mot og erstatning for naturskader) gir lensmann, eller takststyrer oppnevnt av tingretten, rollen som takststyrer i saker som gjelder erstatning etter naturskade. Hvert år utfører nye takststyrere sine oppgaver i henhold til naturskadeloven. Både takstapparatet selv, styret for Statens naturskadefond og Statens landbruksforvaltning SLF (som administrerer ordningen), har sett behovet for en håndbok som enkelt sammenfatter hovedpunktene i takststyrerens oppgaver, og gir tips og råd om utføring av arbeidet. Det er med virkning fra hhv og gjort en del sentrale endringer i naturskadeloven med forskrift og i naturskadeforsikringsloven. De viktigste endringene gjelder egenandel, meldefrist, beregningsgrunnlag, hvilke objekter som faller inn under naturskadeloven, og en tydeliggjøring av lensmannsskjønn som normal takseringsmåte. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i endringene. Regelendringene har også ført til behov for endringer i denne håndboka, som nå presenteres i andre utgave (Kun elektronisk). Innspill til forbedringer mottas fremdeles med takk! Det er viktig å merke seg at håndboka bare er et hjelpemiddel i forbindelse med tolkingen av bestemmelsene i naturskadeloven med forskrift og skjønnsloven. Forvaltningen av naturskadeordningen skal skje ved bruk av bestemmelsene i de nevnte lovene og forskriften - og ikke håndboka som kildehenvisning. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for naturskadeordningen, og stiller skjemaer og informasjonsmateriell til disposisjon for takstapparatet, på papir, via e-post eller på diskett. Skjemaene kan hentes direkte fra internett ( Takstapparatet kan få informasjon (men ikke instruksjon) til utføring av sin rolle gjennom henvendelse til Statens landbruksforvaltning, telefon ved seksjon avlingssvikt og naturskade (SAN). Ved et stort antall skader ber vi takststyrer gi melding til Statens landbruksforvaltning om et forventet omfang av skadene. Dette vil være til hjelp ved budsjettering og øvrig planlegging av aktiviteter

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING TAKSTSTYRERE FOR NATURSKADELOVENS ERSTATNINGSORDNING SKADEÅRSAK Naturskade-begrepet Naturskader som gir rett til erstatning SKADEOBJEKT Eiendomsforhold Naturskade på følgende objekter kan erstattes: Naturskader der det kan gis billighetserstatning SPESIELT OM TAKSERINGSFORSKIFTEN 6 OG Merkostnader Mindre sikringstiltak INNHOLDET OG GANGEN I ET LENSMANNSSKJØNN ELLER SKJØNN VED TAKSTSTYRER OPPNEVNT AV TINGRETTEN Aktører i en skjønnsforretning Gangen i et lensmannsskjønn taksering av naturskade Veiledende retningslinjer for taksering av naturskader Ansvar og roller ved naturskade på hageanlegg og lignende Spesielt om taksering av skader i og ved vassdrag Annen takseringsmåte av naturskader Innsending av takstregninger NØKKELINFORMASJON TIL SKADELIDTE Minstebeløp/egenandel Merverdiavgift Utbetaling av erstatning/forskudd Frist for utbedring av skade

4 1. INNLEDNING Etter naturskadeloven 1 har Statens naturskadefond til oppgave å yte erstatning for naturskader, å fremme sikring mot naturskade og yte tilskudd til sikringstiltak. Naturskadeloven gir en grunneier krav på erstatning etter en naturskade dersom det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. Ting som er forsikret mot brannskade er også forsikret mot naturskade, jf naturskadeforsikringsloven 1. Dette innebærer at bygninger som kan brannforsikres, ikke omfattes av den offentlige erstatningsordningen. I kapittel 3 er det gitt en oversikt over hva slags naturskader som gir rett til erstatning og i kapittel 4 er det gitt en oversikt over hva slags objekter det gis erstatning for. Når en naturkatastrofe med stort omfang som orkanen i 1992 og flommen i 1995 inntreffer, settes den generelle kriseberedskapen på prøve. Naturskadeordningen med alle dens rolleinnehavere, - lensmenn/takststyrere og takstmenn, styret for Statens naturskadefond og SLF, - blir spesielt utfordret til å håndtere arbeidet med konsekvensene av skadene. God informasjon, gode hjelpemidler og avklart oppgavefordeling er viktige forutsetninger for at de skadelidte skal få god og rask hjelp, uten at takstapparatet belastes unødig

5 2. TAKSTSTYRERE FOR NATURSKADELOVENS ERSTATNINGS- ORDNING Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at den inntrådte. Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, jf. 8 i naturskadeloven. 3. SKADEÅRSAK Naturskade er i loven 4 definert som: skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende. 3.1 Naturskade-begrepet I forarbeidene til naturskadeloven Innstilling om sikring mot og erstatning for naturskader av 11. januar 1957 side 50 er det slått fast at: Første ledd fastslår at Loven ved naturskade forstår skade som umiddelbart skyldes naturulykke. Dette uttrykk er valgt for å fastslå at ikke all skade som oppstår ved naturkreftenes innvirkning omfattes av loven, skadeårsaken må ha karakteren av en ulykke. Skade ved at elven over tidens løp graver bort en del av eiendommen, erstattes ikke, men utløser erosjonen et ras, blir det en naturulykke som gir krav på erstatning (hvis man ikke kan bebreide eieren for at det er kommet så langt.) 3.2 Naturskader som gir rett til erstatning Storm Bare vind av storm styrke d.v.s over 20,8 på Beauforts skala. (Det er først fra full storm at en kan regne med skadestorm, men lokale forhold kan influere sterkt på vindstyrken.) Stormflo Stormflo oppstår når stormen presser sjøen inn over land, slik at bølgeslaget gjør skade eller det oppstår oversvømmelse. Ved stormflosituasjon er vannstanden betydelig over springflomålet. En slik situasjon vil ikke inntreffe jevnlig. Flom Med erstatningsbetingende flom i vassdrag forstås en situasjon der ekstraordinær nedbør/sterk snøsmelting fører til unormalt høy vannstand med skadevoldende oversvømmelse. Det er også erstatningsbetingende flom når naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det

6 forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade. Skred Skred omfatter snøskred, steinskred og steinsprang, jord og leirskred. Vasskred er en mellomting mellom skred og flom. Jordskjelv Jordskjelv i Norge (under styrke 5 på Richters skala) forventes ikke å ha slik styrke at det blir skader som utløser rett til erstatning. 4. SKADEOBJEKT Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. 4.1 Eiendomsforhold Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune, erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap eller stiftelse mv, som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har fremtredende økonomisk interesse. I naturskadelovens 3 annet punktum omtales skadelidte som eieren. Det er ikke gitt alternativer i retning av at en annen personkrets skal ha rett til erstatning. Det følger også av alminnelige erstatningsrettslige grunnsetninger at det er grunneieren som er subjektet i en erstatningssak som gjelder skade på ting. Det er følgelig slik at dersom fester skal ha rett til erstatning må det foreligge en klar hjemmel for dette. Naturskadeloven av ledd inneholdt en bestemmelse som ble tolket som hjemmel for å yte erstatning til fester. Ved lovgjennomgangen som førte til dagens naturskadelov ble ledd i den gamle loven beholdt som 12 i dagens naturskadelov ledd i den gamle loven ble opphevet under henvisning til at det ikke var behov for å yte erstatning til andre enn den reelle eier. Vi viser til Ot.prp.nr. 12 for på side 23. Naturskadeloven har med andre ord i dag ingen hjemmel for å yte erstatning til andre enn grunneieren av en eiendom eller gjenstand

7 4.2 Naturskade på følgende objekter kan erstattes: OBJEKT MERKNAD Hageanlegg/gårdsplass/ Gjelder bare areal ut over 5 dekar (Etter lovendring med virkning fra dekkes hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar og tilførselsvei som ligger innenfor dette området av forsikringen, se definisjon i pkt. 6.4.) Veier/bruer i privat eie Div anlegg skade på grunnen Murer/forbygningsanlegg frittstående (ikke i forbindelse med bygning). elveforbygning Kaier/moloer småbåthavneanlegg av mur/stein i privat eie Dekkes ikke: Trekaier, flytebrygger m.v. som kan brannforsikres Gjerde gjerder som det ikke er adgang til å forsikre Jordbruksareal og skogbruksareal skade på grunnen, hydrotekniske anlegg Utmark skade på grunnen Skog Skade på drivverdig skog ved annen skadeårsak enn storm. Videre dekkes kostnader ved pålagt opprydding i ikke drivverdig skog. (Stormskade på økonomisk drivverdig skog dekkes ikke Økonomisk drivverdig skog kan dekkes gjennom en alminnelig forsikringsordning.) Andre objekter Fiskehjeller/fiskehesjer av ikke brennbart materiale Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle for eksempel brønn, jorddam/fiskedam på land

8 4.3 Naturskader der det kan gis billighetserstatning Isgang Isgang i vassdrag. - vil i praksis ofte føre til flomskade som er erstatningsbetingende. Isgang i fjord -kan føre til store skader som ikke kan føres tilbake til annen erstatningsbetingende skadeårsak (storm, stormflo). Nedbør - omfatter haglskader, snøtyngde og kortvarig sterkt lokalt regnvær som ikke fører til flom OBJEKT MERKNADER Avling på rot Tap av årets avling og frukt på tre som del av større skade, når tapet ikke dekkes av skadefondet for landbruksproduksjon. Oppdrettsanlegg for fisk Utstyr i sjøen for produksjon av fisk Småbåt/fiskeredskap/fisk Dersom det ikke er adgang til å forsikre seg mot slike skader ved en alminnelig forsikringsordning. Bygninger/byggverk Dersom det ikke er adgang til å forsikre seg mot slike skader ved en alminnelig forsikringsordning Avverge/forebygge Skadelidte har selv plikt til å avverge skade. Skadelidte må dokumentere utgifter til varer og tjenester for at billighetserstatning skal vurderes. Tele, snøtyngde er skadeårsaker som ikke gir krav på naturskadeerstatning. Dersom en skade som blir meldt til lensmannen bare antas å gi grunnlag for eventuell

9 billighetserstatning, bør det ikke holdes lensmannsskjønn. I slike saker ber lensmannen/takststyreren om at skadelidte selv legger fram en begrunnet søknad med opplysninger omkring skadesituasjonen, kostnadene ved reparasjon av skaden og sitt formuesog inntektsforhold. Saken sendes deretter til Statens landbruksforvaltning med takststyrerens uttalelse. For at særlige forhold etter loven skal foreligge, må skaden objektivt sett ha vært upåregnelig og uventet. I tillegg kreves det at skaden har rammet den skadelidte økonomisk særlig hardt. Fondsstyret stiller i denne forbindelse strengere krav til en bedrift eller et næringsselskap - enn til privatperson - fordi førstnevnte vil ha mulighet til å gardere seg mot de økonomiske følgene gjennom at disse innkalkuleres i driftskostnader mv. 5. SPESIELT OM TAKSERINGSFORSKIFTEN 6 OG Merkostnader Ved takseringen kan takstnemnda finne at det bør settes vilkår om at det utføres tiltak som kan hindre nye skader i tillegg til ren skadeutbedring. Det kan gis tilskudd til slike merkostnader med inntil 75 %, jf takseringsforskriften 6. Landbruksdepartementet har satt en øvre grense for slike tilskudd på kr Merkostnadene skal spesifiseres i taksten. Det vil normalt ikke ytes tilskudd i følgende tilfeller: 1. Dersom tilskuddet dekker standardhevninger skadelidte selv burde finansiert. 2. Dersom svak konstruksjon/mangelfullt vedlikehold har bidratt til skaden, og skadelidte er mer enn lite å legge til last. 3. Tilskudd til skogsveier etter vegklasse 7 og Mindre sikringstiltak Etter takseringsforskriften 7 kan takstnemnda, der det er naturlig, taksere mindre sikringstiltak samtidig med at skaden takseres. Fondsstyret avgjør om sikringstiltaket eller deler av det skal tas med i erstatningsgrunnlaget når erstatning fastsettes. Med sikringstiltak forstås tiltak som ikke er direkte knyttet til skadeutbedringen, men som kan medvirke til å hindre eller begrense framtidige skader. Tiltaket må spesifiseres i taksten. 6. INNHOLDET OG GANGEN I ET LENSMANNSSKJØNN ELLER

10 SKJØNN VED TAKSTSTYRER OPPNEVNT AV TINGRETTEN 6.1 Aktører i en skjønnsforretning Saksøker Den som etter grunnboka er hjemmelshaver av en eiendom som er skadet ved en naturskade. Saksøkt Statens naturskadefond ved styret Takststyrer/takstnemnd Lensmann eller takststyrer oppnevnt av tingretten, samt 2 skjønnsmenn oppnevnt av retten. Tingretten oppnevner settelensmann hvis lensmannen anser seg å falle inn under reglene om inhabilitet i enkeltsak. 6.2 Gangen i et lensmannsskjønn taksering av naturskade Vi minner generelt om at reglene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, skjønnsloven og naturskadeloven med forskrift må ivaretas. 1. Når naturskade inntreffer, og skadelidte vil kreve erstatning, må skaden meldes til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver innen 3 måneder etter at skaden inntraff. Av bevismessige grunner bør skadelidte melde skaden skriftlig. Skaden anses rettidig meldt dersom den er meldt til forsikringsselskap, kommunal etat eller lignende innen 3 månedersfristen. Dersom det er nødvendig med umiddelbar utbedring av skaden bør den dokumenteres med bilder som kan brukes ved takseringen. 2. Takststyreren (lensmannen eller takststyrer) tar stilling til om vilkårene for erstatning foreligger. I tvilstilfeller sender takststyrer saken med sin uttalelse til SLF med kopi til skadelidte. Takststyreren skal ikke holde takst i saker som åpenbart faller utenfor Statens naturskadefonds erstatningsordning. I disse tilfellene sender takststyrer saken til SLF med sin uttalelse. Kopi av uttalelsen skal sendes til skadelidte. SLF avgjør på fullmakt fra styret for Statens naturskadefond om takst skal holdes eller ikke for fondets regning. Hvis det blir avslag på at takst kan holdes kan skadelidte kreve takst for egen regning, jf. naturskadeloven Takststyreren ber tingretten om å oppnevne takstmenn. Ved lensmannsskjønn skal det være 2 skjønnsmenn. Takststyreren kan foreslå skjønnsmenn. Skjønnsmenn tas normalt fra skjønnsmannsutvalget. Det bør oppnevnes skjønnsmenn som har kyndighet i det skaden gjelder. Takststyreren kan anmode om at det oppnevnes skjønnsmenn fra utvalgene i andre fylker eller utenfor utvalgene, jf. skjønnsloven 11 og

11 4. Det innkalles til takst. Fondsstyret frafaller innkalling. Ved skader i og ved vassdrag må NVEs regionkontor få kopi av innkalling til taksten. Skadelidte får legge fram sin sak. Skjønnsretten foretar befaring og nødvendige undersøkelser. Sakkyndig bistand kan innhentes, jf. takseringsforskriften 4 andre ledd. Takststyrer avklarer dette skriftlig (brev, faks eller e-post) med SLF. 5. Skjønnet avhjemles og skrives ut etter reglene i skjønnsloven. Nærmere veiledning om taksering finnes i kap Ved utskrivingen skal det avgis et takstbeløp for hvert skadeobjekt. Skadeskjema fylles ut. Taksten skal inneholde beskrivelse av skadeobjektet før og etter skade, og av de tiltak som er lagt til grunn ved beregning av taksten. Ved takseringen foretas det en vurdering i forhold til naturskadeloven 11 tredje ledd. Finner skjønnet tiltak etter takseringsforskriften 6 og 7 nødvendig, må tiltakene beskrives og takseres. Naturskadefondet bærer kostnadene ved lensmannsskjønnet. Det betales ikke gebyr til staten jf. naturskadeloven 9 fjerde ledd. Det gis ikke godtgjørelse til lensmannen som takststyrer, jf. takseringsforskriften 22. Det er takststyreren som fastsetter skjønnsmennenes godtgjørelse i henhold til rettsgebyrforskriften 1-2 og Skjønnet forkynnes for partene. Forkynnelsen skjer skriftlig, og det skal opplyses om fristen for å begjære overskjønn. Fristen er 1 måned. Hvis det er mangler ved forkynnelsen av lensmannsskjønnet kan skadelidtes gis oppreisning for oversittelse av frist for å begjære overskjønn, jf. Eidsivatings lagmannsretts kjennelse av i kjæremålsak nr K. Tilleggsskjønn skal normalt ikke forekomme. Det er kun i de tilfeller der tilleggskjønn er meldt men ikke skjønnet over. Tilleggsskjønnet må i disse saker inneholde en begrunnelse om hvorfor tilleggsskjønn er nødvendig. Tilleggsskjønn over noe som i samme sak allerede er skjønnet over (etterpåklokskap) skal ikke foretas, i disse saker må skadelidte begjære overskjønn. Retting av et avhjemlet skjønn kan kun skje etter tvistemålsloven Dersom skadelidte eller styret mener det er feil ved lensmannsskjønnet kan det begjæres overskjønn

12 7. Det begjæres overskjønn. Begjæring må framsettes innen 1 måned etter at lensmannsskjønnet ble forkynt. Begjæringen sendes takststyrer, som sender begjæringen sammen med sakens dokumenter til tingretten jf. skjønnsloven 33-33a. I de sakene der skadelidte begjærer overskjønn ber vi lensmannen om en kopi av begjæringen straks, slik at den forvaltningsmessige behandlingen av saken stilles i bero til rettskraftig takst (overskjønn) foreligger. 8. Retten sender begjæringen med vedlegg til styret for Statens naturskadefond v/slf eller skadelidte med pålegg om tilsvar og frist for dette (normalt 3 uker). Det avgis tilsvar vedlagt eventuell dokumentasjon. 9. Overskjønn berammes etter avtale med partene. Skjønnsmenn oppnevnes. Hovedregelen er 4 skjønnsmenn ved overskjønn. Retten settes med 2 skjønnsmenn dersom en av partene krever det og retten finner det ubetenkelig. Fondet krever normalt at retten settes med bare 2 skjønnsmenn. Reglene for skjønnsmennenes kyndighet m.m. og vilkårene ellers er som ved lensmannsskjønn. Retten sender ut innkalling til hovedforhandling. 10. Hovedforhandling holdes med innledningsforedrag fra saksøker, tilsvar fra saksøkte, befaring og prosedyre. 11. Det holdes skjønnskonferanse, skjønnsstyreren skriver utkast, det holdes avsluttende skjønnskonferanse. Overskjønnet avhjemles. De alminnelige regler om saksomkostninger kommer til anvendelse. Den tapende part pålegges å bære saksomkostningene. Det vil i regelen være nok for å slippe å betale saksomkostninger at skadelidte får delvis medhold av overskjønnet. 12. Overskjønnet forkynnes for partene. Denne forkynnelsen skjer alltid skriftlig, og partene må kvittere for mottakelsen. 13. Overskjønn kan påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, jf. skjønnsloven

13 Fondsstyret behandler saken på grunnlag av rettskraftig lensmannskjønn eller overskjønn, (som kommer istedenfor lensmannsskjønnet) 6.3. Veiledende retningslinjer for taksering av naturskader Etter naturskadeloven ytes erstatning for naturskade på fast gods i Norge. Det ytes erstatning for skade på løsøre som befinner seg i Norge når eieren bor eller er arbeidstaker i Norge, eller er et selskap, en sammenslutning eller stiftelse som har sete eller driver næringsvirksomhet her i landet. Gjenoppretting Etter naturskadeloven 10 første ledd skal taksten, når skaden kan gjenopprettes, settes til gjenopprettingskostnadene. Skjønnsretten skal gjøre en vurdering av forholdene mellom kostnaden ved gjenopprettingstiltak ved naturskade og den økonomiske nytten gjenopprettingstiltaket har for den skadelidte. Dersom det ikke er et rimelig forhold mellom kostnaden ved gjenoppretting og ved verdien på tapt areal (nytten av tiltaket), skal skjønnsretten ikke gi takst for gjenoppretting. Kan ikke skaden utbedres, skal skjønnsretten i slike tilfeller taksere den verdireduksjon som skaden har ført til. Sikring Tiltak for å hindre skade, eller videre skadeutvikling, er sikring. Dette gjelder også der ønske om sikring oppstår etter at en naturskade har skjedd. Erstatningskapittelet i loven gjelder utbedring av en konkret skade for å trygge bruksverdien, tiltak utover dette for å hindre videre utvikling eller nye skader er sikring som skjønnskretten ikke skal taksere. Taksering For taksering av naturskader gjelder naturskadeloven 7-10, forskrift om taksering og erstatning av naturskader av nr 515 (takseringsforskriften), gitt ved kgl res. av , samt skjønnslovens bestemmelser. Etter takseringsforskriften 4 skal det avgis et takstbeløp for hvert skadeobjekt. Taksten skal inneholde en beskrivelse av skadeobjektet før og etter skade, og av de tiltak som er lagt til grunn ved beregning av taksten. Det presiseres at det som skal takseres er skader som skyldes naturulykken. Skader som er oppstått tidligere eller skader som har oppstått etter naturulykken skal holdes utenfor skjønnet. Det samme gjelder skadeutvikling over tid. Styret for Statens naturskadefond og Statens landbruksforvaltning som sekretariat har kommet til at det er ønskelig å gi visse veiledende retningslinjer med sikte på å oppnå en bedre

14 samordning og lette saksbehandlingen, ved at takstene er tilstrekkelig presise og spesifiserte. En ønsker så langt som mulig å unngå å måtte innhente eller kreve tilleggsopplysninger i etterkant, noe som vil forsinke erstatningsoppgjøret for den enkelte, og føre til merarbeid for lokal og nasjonal forvaltning. Det vises i denne sammenheng til takseringsforskriften 4 fjerde ledd. Kompetansen til å avgjøre om det skal ytes bidrag til merkostnader eller sikringstiltak tilligger styret for Statens naturskadefond, herunder å yte tilskudd til delvis dekning av merkostnader etter naturskadeloven 14, samt takseringsforskriften 6. Det vises i denne sammenheng også til takseringsforskriften 7 når det gjelder taksering av mindre sikringstiltak. Når det gjelder tiltak utover dette vises til naturskadeloven kapittel 3. Naturskadeloven 10 andre ledd slår fast at dersom skjønnet finner at det er fare for naturskade på den tomt et skadet byggverk (f.eks veier, bruer mv) står på (jf. 22), eller at det kan være grunn til å treffe tiltak til sikring mot naturskade, skal dette framgå av taksten. I disse tilfelle skal for øvrig også kommunen underrettes om utfallet av taksten. For å unngå uklarhet med hensyn til grunnlaget for styrets behandling av erstatningssaken er det nødvendig at skjønnet i tilstrekkelig grad spesifiserer skadene og utbedringsarbeidene slik at styret skal kunne behandle sakene på en effektiv måte. I tilfeller hvor det foreligger utvasking av masser, og hvor skjønnet finner at det er nødvendig med tilføring av nye masser, herunder bruk av mer stabile masser, bruk av geoduk eller andre materialer, samt steinsetting, må disse tiltakene spesifiseres særskilt i taksten, herunder masseberegnes. Dette gjelder også i situasjoner hvor det etter skjønnets oppfatning er nødvendig med sikring mot fremtidig erosjon og behov for utfylling av masser, bruk av steinmasser mv. Det er videre grunn til å peke på at i den utstrekning skadelidte for egen regning har iverksatt tiltak som er mer enn det som er nødvendig for å gjenopprette skaden og bringe det skadde objekt tilbake til den stand det hadde før naturulykken inntraff, eller hvor skadelidte i forbindelse med skadesaken har utbedret skader som må henregnes til naturlig erosjon, utvasking over tid mv, eller har valgt å utføre sikringsarbeider som ikke dekkes av loven kapittel 2, må slike forhold, i den utstrekning de tas med i skjønnet, eller hvor skjønnet er i tvil, spesifiseres særskilt. Det samme gjelder hvor skadelidte ønsker eller vurderer å iverksette tilsvarende tiltak. Det presiseres for ordens skyld at slike arbeider og kostnader knyttet til dette, ikke er erstatningsbetingende etter naturskadeloven kapittel

15 På denne bakgrunn vil Statens landbruksforvaltning presisere at det i situasjoner som nevnt ovenfor er viktig at skjønnet er tilstrekkelig spesifisert, slik at sakene kan forberedes og behandles av styret uten innhenting av ytterligere opplysninger i ettertid. Det er styret som tar stilling til om erstatningen kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes, jf. naturskadeloven 11. Opplysninger om: a).ikke bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdien større enn bruksverdien b) Konstruksjon/vedlikehold bidratt eller vært årsak til skaden c) Tidligere skade på samme objekt d) Forsømt å avverge skaden eller begrense den e) Risikoen er påregnelig i skadelidtes virksomhet skal framgå av skjønnet slik at styret kan ta stilling til om eventuelle fradrag skal gjøres før erstatningen fastsettes. (se naturskadeloven 11) Det presiseres også at det vil kunne være nødvendig at skjønnet skal være basert på tilbakeføring til tidligere tilstand ved bruk av de masser som skadeobjektet bestod av før skaden. Det vil si kostnader ved tilbakeføring med masser av samme kvalitet som grøft, elveleie, skråning og voll o.l. hadde før skaden inntraff. I forhold til ovennevnte viser en også til takseringsforskriften 4 fjerde ledd annet punktum hvor det fremgår at det skal gis en klar beskrivelse av skadeobjektet før og etter at skaden oppstod. Det er i denne sammenheng viktig at det, som påpekt ovenfor, foretas nødvendig beskrivelse og beregning av masser som er blitt skyllet bort o.l., og andre skader som er oppstått. Videre er det som nevnt viktig at tiltak som nedlegging av geoduk, steinsetting m.v. er klart spesifisert i taksten. Dette er særlig viktig hvor skjønnet kommer til at det er nødvendig med slike tiltak for å sikre grøfter, elveleier, skråninger, voller m.v mot fremtidig utglidning eller lignende.. Det presiseres at det ovennevnte gjelder selv om skjønnet kommer til at slike tiltak ikke medfører noen økning av arealets verdi. 6.4 Ansvar og roller ved naturskade på hageanlegg og lignende Med virkning fra ble ansvaret for naturskade på hage, hageanlegg, gårdsplass og tilførselsvei overført fra Statens naturskadefond til forsikring. Arealet som det kan kreves erstatning for er oppad begrenset til 5 dekar. Med hageanlegg i lov om naturskadeforsikring forstås en opparbeidet hage knyttet til bolig

16 eller fritidshus. Forsikringen skal dekke skade på grunn, beplantning og forstøtningsmur, samt tekniske eller andre innretninger som er en naturlig eller nødvendig del av hageanlegget. Skader på gårdsplass i tilknytning til driftsbygning og våningshuset (tunet) skal dekkes av alminnelig forsikring (følger bolighuset). Hageanlegg tilknyttet bygninger som primært benyttes til næringsvirksomhet vil tilsvarende falle utenfor forsikringsdekning og omfattes av den statlige ordningen. Skader på arealer knyttet til industrianlegg skal utover den begrensede dekningen omfattes av den statlige ordningen 6.5 Spesielt om taksering av skader i og ved vassdrag Det er særlig viktig å legge til rette for at skadeutbedringen etter skader i og ved vassdrag ikke kommer i konflikt med miljøhensyn, vassdragsforvaltningen, kommunale planer etc. Takststyreren bør understreke at skadelidte har ansvaret for at nødvendige tillatelser m.m. innhentes før utbedring skjer. Takststyreren kan med fordel selv orientere kommunen, eventuelt fylkesmannen. Ved naturskader i og ved vassdrag skal NVEs regionkontor ha kopi av innkalling til taksten, jf. kapittel 6.2 pkt. 4. Ved takseringen av skader i og ved vassdrag er det særlig viktig at skadeutbedring og sikringstiltak blir taksert hver for seg, jf. takseringsforskriften 4 og 7. Det vises ellers til takseringsforskriften 20 og Annen takseringsmåte av naturskader Dersom skadelidte eller lensmannen ønsker å fravike hovedregelen om lensmannsskjønn, må lensmannen avklare dette skriftlig med SLF før alternativ takseringsmåte iverksettes. En skriftlig bekreftelse fra skadelidte om at takseringsmåten godtas, må foreligge. Alternativ taksering kan være aktuelt i akuttilfeller hvor det er påkrevet med hurtig gjenoppretting av skaden eller hvor det er mange saker som skal takseres og ved mindre skader hvor kostnadene til å avholde skjønn lett overstiger selve skaden. Takststyrer kan i en akutt situasjon avtale annen takseringsmåte med skadelidte. I slike tilfeller må det tas bilder. Ved mindre skader kan skadelidtes kostnadsoppgave godtas. Oppgaven/taksten må være

17 endelig. Tilleggskrav blir normalt ikke innfridd. Takststyreren må gjøre skadelidte oppmerksom på at alternativ takseringsmåte eller egen skadeoppgave gjør at han/hun mister det rettsvern et skjønn gir. 6.7 Innsending av takstregninger Godtgjørelse til takstmenn fastsettes i henhold til rettsgebyrforskriften 1-2 og 1-6. Ved innsending av takstregning benyttes skjema X-0095 (Statens reiseregningsskjema). I de tilfeller der det er benyttet selvstendig næringsdrivende takstmenn må faktura for arbeidet stiles til Statens landbruksforvaltning. Lensmannen må attestere fakturaene. 7. NØKKELINFORMASJON TIL SKADELIDTE 7.1 Minstebeløp/egenandel Takststyreren må informere skadelidte om at minstebeløpet ( egenandel ) som en skadelidt må bære ved naturskade for tiden er kr Det trekkes en egenandel pr. skadelidt (juridisk person) pr. skadehendelse, selv om skadelidte får skade på flere objekter /eiendommer. Skadelidte skal kun trekkes en egenandel. I de tilfeller der skadelidte er blitt trukket for egenandel av sitt forsikringsselskap må dette derfor dokumenteres. Skaden erstattes med maksimalt 85 % av beregningsgrunnlaget. Det kan gjøres avkorting i erstatning etter reglene i naturskadeloven 11 andre ledd. Rammes en skadelidt av en mindre skade, og det er tvil om den overstiger egenandelen på ,- kroner, bør skaden likevel meldes. Det kan foretas taksering av skaden. Viser det seg at omfanget ikke overstiger egenandelen, skal skadelidte ikke bli avkrevd kostnader i forbindelse med taksten. Tilhører skadeobjektet flere sameiere blir skaden fordelt på sameierne, og det trekkes egenandel for hver sameier. Tilhører skadeobjektet et lag eller en forening regnes denne som en juridisk person, og det trekkes en egenandel. Avgjørende her er om laget/foreningen har egne vedtekter, eget styre eller eget regnskap

18 7.2 Merverdiavgift Takst/skjønn skal alltid avgis eks. merverdiavgift. Takststyrer gir opplysning på skadeskjemaet om skadelidte er registrert som selvstendig næringsdrivende eller ikke. I de tilfeller der det blir opplyst at skadelidte ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende blir mva lagt til taksten. I enkelte tilfeller kan næringen være fritatt for avgift. Dette må i tilfelle dokumenteres. 7.3 Utbetaling av erstatning/forskudd Utbetaling vil normalt skje etter at skaden er utbedret, og SLF har mottatt bekreftelse fra takststyrer eller en av takstmennene om at skaden er utbedret. Sjekk med skadelidte at oppgitt kontonummer er det korrekte. Ved store skader kan det gis delutbetaling av erstatning. Det må gis bekreftelse fra takststyrer eller en av takstmennene om at skaden er delvis utbedret (Normalt prosentandel). Det kan også unntaksvis/dersom særlige grunner taler for det utbetales forskudd på erstatning i de tilfeller der takst foreligger, men det ikke er fattet vedtak om erstatning. Takststyrer sender søknaden med sin uttalelse til SLF. 7.4 Frist for utbedring av skade Når skadelidte har fått tilsagn om erstatning, må utbedringen foretas innen tre år etter at melding om vedtak ble mottatt. Etter tre år foreldes kravet på naturskadeerstatning, jf. naturskadeloven 15 tredje ledd. Det kan søkes om forlengelse av utbedringsfristen. Takststyrer sender søknaden med sin uttalelse til SLF