Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH"

Transkript

1 Intensivdelirium Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH

2 Smerte, Agitasjon og Delirium er relatert til hverandre Smerte Skår siste 24 timer Nåværende smerteregime effektivt? Endres til ikke-opioidregime? Ikke-medikamentelI smertelindring? Effektivt? Alternative strategier? Agitasjon RASS forordning Pasientens aktuelle skår Gjeldende sedasjonsregime effektivt? Alternative strategier? Barr J, et al. Crit Care Med. 2013;41: Delirium Delirium CAM-ICU positiv siste døgn? Hvis positiv, årsak medikamenter eller medisinske årsaker? Plan for å stanse videre utvikling av delirium? Mål om tidlig mobilisering?

3 DELIRIUM DEFINISJON Akutt debut og fluktuerende forløp av oppmerksomhet + enten endring i erkjennelse eller sanseopplevelse Årsak: medisinsk tilstand, stoff-forgiftning eller -abstinens, medikamenter, toksin eksponering Tenk: rask debut, uoppmerksomhet, uklar bevissthet (desorientert), fluktuerende. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM 5; 2013.

4 Delirium subtyper Hyperaktivt agitasjon, rastløshet, og forsøk på å fjerne tuber og slanger Hypoaktivt abstinens, flat affekt, apati, døsighet, og redusert evne til å respondere Blandet pasienten fluktuerer mellom hyper- og hypoaktive symptomer på delirium. <5% opplever rene hyperaktive former for delirium. Uten rutinemessig monitorering- ingen diagnostisering! Peterson et al 2006

5 Delirium - alvorlig og vanlig Fluktuerer ofte gjennom døgnet Hyppig % Uheldig med store svingninger i RASS. Peterson et al 2007 Morandi A et al. International Review of Psychiatry 2009;21(1):43 58 Svenningsen et al 2013.

6 Intensiv delirium prediktorer mortalitet, liggetid, tid på respirator, kostnader, reintubering, langtids kognitiv svikt, overflytting til langtids behandling

7 Alder, demens, hypertensjon Kjønn Dexmedetomidine MOF Benzodiazepiner og opioider Immobilitet Zaal IJ, Devlin JW, Peelen LM, Slooter AJC Critical Care Medicine 2014 Akutt kirurgi eller traume før intensivinnleggelse, Høy APACHE/ SAPS skår Koma, respiratorbehandling, metabolsk acidose Delirium dagen før (Bailey et al 2007; Morris et al 2008; Schweickert et al 2009; Needham et al 2010; TEAM study 2015)

8 Delir - kognitiv dysfunksjon (n=821) Pandhariphande et al 2013

9 Representative example of lateral ventricle size in an ICU survivors with no preexisting cognitive impairment Gunther et al 2012 Poor mental health and functional disability is common in patients treated in ICU Depression is five times more common than is post-traumatic distress disorder after critical illness and is driven by somatic symptoms

10 Balas et al 2012

11 For intensivpasienter er fokus å redusere omfanget av delirium. Først og fremst ved å identifisere det på et tidlig tidspunkt Barr et al 2013 Hsieh et al 2013

12 Vurdering av delirium; Type verktøy og for hvem? CAM-ICU og ICDSC, referert som de mest valide og reliable verktøy Delirium vurderinger blir i studier gjennomført enten av dedikert forskningspersonell, av klinikere ved sengen eller i kombinasjonen av forskere og klinikere.

13

14 Hensikt Rask identifisering av tilstanden Fokus er oppmerksomhet og orienteringsevne. Endring i bevissthetsnivået mindre understreket. Marcantino et al 2014

15 Kjennetegn 1 Kjennetegn 1: Akutt innsettende endring i mental status eller et fluktuerende forløp 1A: Er pasientens mentale status endret fra hennes/hans utgangspunkt? Eller 1B: Har pasienten hatt noen form for svingninger i mental status de siste 24 timer dokumentert på en sedasjonsskala(f.eks RASS), GCS eller tidligere delirium vurdering?

16 Kjennetegn 1 Ofte stilte spørsmål (ny) Teller det fremdeles som fluktuering i mental status eller endring fra baseline mental status når en pasient får sedasjon? Ja. Endring i mental status inkluderer de som er kjemisk indusert av behandlingsteamet, f.eks sedativa. Dette er ikke pasientens normale mentale status.

17 Kan man noen gang ha en pasient som er umulig å vurdere (UÅV) med RASS på -3 eller høyere? Kun i sjeldne tilfeller. Der pasient åpner øynene på tiltale og ikke består oppmerksomhetstesten, fordi de ikke vil klemme i hånden i det hele tatt, eller ikke holder seg våken lenge nok for å klemme i hånden på mer enn en bokstav, -da er denne pasienten uoppmerksom, og har delirium hvis hun/han oppfyller de andre kriteriene. CAM-ICU kan fullføres på disse pasientene.

18 Hvordan kan vi definere RASS-3 som CAM-ICU positiv? Pasientene blir skåret som enten i koma, eller delir eller delirium- og komafri. Pasienter som responderer på verbal kontakt kan bli vurdert for delirium. En pasient med RASS-3 og som ikke kan utføre testen = CAM-ICU pos

19 Ikke-medikamentell Tidlig og jevnlig mobilisering behandling God perfusjon og saturasjon, identifisere og behandle underliggende metabolske endringer og infeksjoner Fremme kognitive funksjon; oppmuntre til kommunikasjon reorientere Søvn protokoll Fjerne utstyr så raskt som mulig, briller, linser, høreapparat, redusere støy / unødvendig stimuli Kontinuitet i behandlingsteam

20 Sedering og tidlig mobilisering Andel funksjonelt uavhengige pasienter (%) Uavhengig funksjonell status etter sykehusbehandling: 35 % vs 59 % (p=0,02). Kortere delirium: 2,0 d vs 4,0 d (p=0,02). Dager uten respirator: 23,5 d vs 21,1 d (p=0,05). Tid på sykehus (dager) Schweickert et al. Lancet 2009;373:

21 Medikamentell/medisinsk behandling Behandle smerte Korrigering/ behandle bakenforliggende tilstander Fokuser på å redusere og/eller eliminere faktorer som disponerer eller fremskynder delirium Lett sedasjonsnivå ev. daglig vekking Gode rammer for søvn Behandle delirium Haldol? Dexmedetomidine Unngå store doser infusjon av benzodiazepiner Page V et al. 2013; Riker RR, et al. JAMA, 2009 Jakob SM, et al Pandharipande et al 2007; Morandi A et al 2009

22 Marie Oxenbøll-Collet Anna Schandl Hilden Wøien Johanna Hästbacka Mark Van den Boogaard Jukka Takala Peter Nydahl Giuseppe Citerio Romain Sonneville Kirsten Colpaert Jesús Caballero Louise Rose Fernando A. Bozza and Anders Perner Februar 2016 Nåværende bruk av haloperidol og andre farmakologiske intervensjoner i behandlingen av delirium hos kritisk syke pasienter i 10 europeiske land

23 Sederingsregimets betydning Benzodiazepiner (lorazepam, midazolam) assosiert med økt frekvens av delirium. Propofol er mindre studert. Lett til moderat sedasjon assosiert med lavere frekvens av delirium. Sederingsregime med α 2 -reseptoragonister gir mindre delirium enn et benzodiazepinbasert regime Dexmedetomidine Vasilevskis E et al. Chest 2010;138: Schweickert et al. Lancet 2009;373: Riker RR, et al. JAMA, 2009;301: Strøm et al. Lancet 2010;375: Dex ref.

24 Forsiktig tilnærming til intensivpasienten forbundet med bedre utkomme Fordel for pasienten samt betydelig helseøkonomisk gevinst og samfunnsnytte JAMA Intern Med. 2013;173(14):

25

26 A LOT OF DRUGS AND NOT MUCH OXYGEN: IS THE COCKTAIL RESPONSIBLE FOR DELIRIUM? Pollari et al 2014 The Journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery

27 En strategi, hvor pasienten først og fremst smertelindres, og deretter kun hvis det er nødvendig sederes. HW November2016

28 HW November 2016

29 Smerter Rutinemessig vurdering og dokumentasjon med valide verktøy NRS / CPOT Faste eller kontinuerlige doser opiater Analgesi FØR sedasjon. Forbered prosedyrer. Rapifen! Sedasjon Rutinemessig vurdering og dokumentasjon MÅL for sedasjonsnivå. Titrere frem til ønsket RASS-nivå- obs nevrokirurgiske Type medikamenter, abstinens, nonfarmakologiske metoder, SØVN Analgesi før sedasjon Delirium Rutinemessig vurdering og dokumentasjon med CAM-ICU Analgesibasert sedasjon Mobilisering Søvn, ro og hvile HW August 2016

30 Analgosedasjonstudie Utvalg- samme som i 2009 Inklusjonskriterier: Alle pasienter mellom 18 og 80 år, intubert eller NIV-behandlet ifm med innleggelse intensiv, intensivopphold > 24 timer, og med et forordnet RASS-nivå mellom Eksklusjonskriterier: Pasienter som pga store cerebrale skader og el sykdom vil være vanskelig eller umulig å vurdere for smerte, sedasjonsnivå og/eller forvirring Pasienter som ikke kan snakke eller forstå norsk HW November 2016

31 Table x Demographic variables Variables 2009 N=101 Baseline N=43 Implementation N=61 p-value a Age in years, Mean (SD) 54.0 (14.0) 54.8 (15.0) 54.0 (14.0) Between group 2 and 3 Gender, Female n (%) 40 (39.6) 19 (44,2) 28 (45,9) SAPS score Median (IQR) 42.2 (16) 42 (7-61) 39 (18-69) ICULOS, days Median(range ) 4 (1-35) 3.0 (1-56) 6 (1-117) Between 2012 and 2014/2015 In-ICU death n (%) 14 (13,9) 3 (7) 8 (13,1). Admission diagnosis n (%) Cardioresp disease (medical) 34 (33,7) 14 (32.6) 23 (37.7). Other medical 20 (19,8) 2 (4.6) 11(18.0) Neurosurgery 26 (25,7) 7 (16.3) 6 (9.8) Other surgical 21 (20,8) 20 (46,5) 21 (34.5) Main form of ventilation Intubated n (%) 39 (38.6) 40 (65,6) 29 (67,4) Tracheotomy 53 (52.5) 9 (14.8) 4 (9,3). Mask-ventilated 3 (3) 8 (13,1) 5 (11,6) Extubated 6 (5.9) 4 (6,6) 5 (11,6) a Pearson s chi-square test, SAPS= Simplified Acute Physiology Score, NEMS= Nine equivalents of nursing manpower use score HW November2016

32 Smertevurdering og dokumentasjon av smerte i 2009 Selvrapportert smerte med NRS var dokumentert i 27.3% av dagene. NRS median skår var 0.8 (range 0 5). 49% av pasientene selvrapporterte smerte minst 1gang I løpet av intensivoppholdet deres. Når pasientene ikke kunne selvrapportere smerte m NRS var det sykepleier som anslo en NRS skår. Av alle disse NRS skårene var det majoriteten lavere enn NRS=5 HW November 2016

33 Maksimum NRS skår i løpet av intensivoppholdet Under aktivitet Baseline Implementation N Valid Missing 0 0 Mean 1,7 2,1 Median 0,0 0,0 Min-max 0,0-10,0 0,0-10,0 I hvile Baseline Implementation Maksimum CPOT skår i løpet av intensivoppholdet Baseline Implementation N Valid Missing 0 0 Mean 1,7 1,6 Median 1,0 1,0 Min-max 0,0-8,0 0,0-7,0 N Valid Missing 0 0 Mean 3,1 2,2 Median 3,0 0,0 Min-max 0,0-10,0 0,0-10,0 HW November 2016

34 RASS skår N N 229 N Baseline Implementering Mean 2,2-1,8-1,6 Median Minimum Maximum Signifikant endring i sedasjonsnivå fra 2009 til 2015 HW November 2016

35 Når kommer effekten? 95% Confidence Interval Dependent Variable (I) Gruppe (J) Gruppe Mean Difference (I-J) Std. Error Sig. Lower Bound Upper Bound SkårRASS_mean Bonferroni 1,00 2,00 -,48,26,19-1,10,14 3,00 -,65 *,23,01-1,21 -,10 2,00 1,00,48,26,19 -,14 1,10 3,00 -,17,28 1,00 -,85,51 3,00 1,00,65 *,23,01,10 1,21 2,00,17,28 1,00 -,51,85 Dunnett t (2-sided) b 1,00 3,00 -,65 *,23,01-1,17 -,14 2,00 3,00 -,17,28,76 -,80,45 Gruppe 1= 2009 Gruppe 2= 2014 Gruppe 3= 2015 HW November 2016

36 Medikamenter 95% Confidence Mean Interval Dependent Variable (I) Gruppe (J) Gruppe Difference (I-J) Std. Error Sig. Lower Bound Upper Bound propofol_mean Bonferroni 1,00 2,00 451,59 286,14,35-239, ,42 Signifikant mindre bruk av propofol, og haldol 3,00 667,29 * 255,01,03 51, ,97 2,00 1,00-451,59 286,14, ,42 239,23 3,00 215,70 311,96 1,00-537,47 968,87 3,00 1,00-667,29 * 255,01, ,97-51,61 2,00-215,70 311,96 1,00-968,87 537,47 Dunnett t (2-1,00 3,00 667,29 255,01,02 99, ,24 haldol_mean Bonferroni sided) b 1,00 2,00 2,00 3,00 215,70 3,60 * 311,96 1,08,00,71-479,09 1,00 910,49 6,19 * 3,00 3,24 *,96,00,92 5,55 2,00 1,00-3,60 * 1,08,00-6,19-1,00 3,00 -,36 1,17 1,00-3,19 2,47 3,00 1,00-3,24 *,96,00-5,55 -,92 2,00,36 1,17 1,00-2,47 3,19 Dunnett t (2-1,00 3,00 3,24,96,00 1,10 5,37 sided) b 2,00 3,00 -,36 1,17,93-2,97 2,25 * Gruppe 1= 2009 Gruppe 2= 2014 Gruppe 3= 2015 HW November 2016

37 Delirium Baseline Implementering 2015 Freq (%) Freq (%) Freq (%) Valid Pos 22 (21,8) 8 (18,6) 17 (27,9) Neg 47 (46,5) 24 (55,8) 34 (55,7) UTA 30 (29,7) 11 (25,6) 10 (16,4) Total 99 (2 missing) Pasientene ble kategorisert som POS hvis de hadde minst 1 CAM-ICU-positiveskår; som NEG hvis de hadde minst 1CAM-ICU-negativ skår og ingen CAM-ICU-positive skår; og som UÅV (umulig å vurdere) dersom ingen gyldige CAM-ICU-status (positiv eller or negativ) ble skåret. Flere CAM-ICU positive pasienter og færre UÅV etter innføring av Analgosedasjon. Like mange CAM-ICU negative i begge gruppene. HW November 2016

38 Antall (%) Antall (% HW Novembert 2016

39 Take home message Adekvat analgesi. Minst mulig sedering: individualisering og monitorering. Screen for delirium med validert instrument. Utnytt overfladisk / lett sedasjon til mobilisering og annen aktivisering. Pasientvennlig behandlingsmiljø med engasjement og fantasi fra personalet. Unngå benzodiazepiner i store doser. Delirium er fortsatt en alvorlig utfordring med høy mortalitet.

40 Bekymring Vi kommer veldig raskt opp i store doser kontinuerlig infusjon med både opioider og sedativa I tillegg gir vi boluser Hva med å bruke boluser som utgangspunkt; gi pasienten smertelindring og sedasjon akkurat når han / hun trenger det??? HW November 2016

41 Kardinalsymptomer på delirium og koma Morandi A, et al. Intensive Care Med. 2008;34:

42 Forts av intensivdelirium; manglende evidens Haloperidol usikker effekt på varigheten av delirium Benzodiazepiner er uavhengige risikofaktorer for delirium Unngå rivastigmin til pasienter med intensivdelirium Obs antipsykotika hos pasienter med langt QT-intervall eller Torsade de pointes Deksmedetomidine velges før benzodiazepiner, hvis ikke deliriet er relatert til alkohol eller benzodiazepinabstinens Barr J et al. Crit Care Med 2013;41: Girard TD et al. Crit Care Med 2010;38: Pandhariphande P et al. Anesthesiology 2006;104:21-6..

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,

Detaljer

Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere?

Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere? Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere? NSFLIS Tromsø 22.september 2017 Hilde Wøien Phd, Intensivsykepleier AkuKklinikken, OUS,

Detaljer

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo

Detaljer

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG

Detaljer

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

Delirium. Sondre Bøye

Delirium. Sondre Bøye Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn

Detaljer

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Utarbeide en evidensbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologiske tiltak for å forebygge og identifisere

Detaljer

Analgesi og sedasjon til barn i respirator. Torleiv Haugen Barneintensiv Avdeling og Avd for Anestesiologi OUS Rikshospitalet 2016

Analgesi og sedasjon til barn i respirator. Torleiv Haugen Barneintensiv Avdeling og Avd for Anestesiologi OUS Rikshospitalet 2016 Analgesi og sedasjon til barn i respirator Torleiv Haugen Barneintensiv Avdeling og Avd for Anestesiologi OUS Rikshospitalet 2016 Analgesi og sedasjon til barn i respirator Barn på intensiv, hvor mange,

Detaljer

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på

Detaljer

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/

Detaljer

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? Resultat (outcome) hos pasientar over 80 år i norske intensivavdelingar i perioden 2006-2009 Bakgrunn Aukande populasjon av pasientar 80 år SSB:

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Kan vi behandle delirium medikamentelt?

Kan vi behandle delirium medikamentelt? Kan vi behandle delirium medikamentelt? Bjørn Erik Neerland Lege, klinisk stipendiat Geriatrisk avdeling Institutt for klinisk medisin, UiO Konsekvenser av delirium? (bilde lånt fra Maria Krogseth) Økt

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling

Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling Mette Dokken Intensivsykepleier og PhD stipendiat Barneintensiv, Rikshospitalet Akuttklinikken, OUS Prosjektgruppe Gunnar Bentsen,

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus. Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer

Detaljer

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Kategoriske data, del I: Kategoriske data - del 2 (Rosner, ) Kategoriske data, del II: 2x2 tabell, parede data (Mc Nemar s test)

Kategoriske data, del I: Kategoriske data - del 2 (Rosner, ) Kategoriske data, del II: 2x2 tabell, parede data (Mc Nemar s test) Kategoriske data, del I: Kategoriske data - del (Rosner, 10.3-10.7) 1 januar 009 Stian Lydersen To behandlinger og to utfall. (generelt: variable, verdier). x tabell. Uavhengige observasjoner Sammenheng

Detaljer

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital Photo: Rita Romskaug bjorn.erik@neerland.net Disposisjon - Kva

Detaljer

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 15. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus.

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Delirium påp Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Definisjon av delirium. Akutt organisk mentalt syndrom. Forstyrrelse av: 1. Oppmerksomhet 2. Kognitiv funksjon

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN «ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN - En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne

Detaljer

Arne Jan Hjemsæter. PhD- stipendiat/psykologspesialist NKROP. Meeting The Dragon, København 6. juni 2019

Arne Jan Hjemsæter. PhD- stipendiat/psykologspesialist NKROP. Meeting The Dragon, København 6. juni 2019 Langtidsforløpet hos pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser En prospektiv kohort studie over 18 år av norske pasienter i spesialisert rusbehandling Arne Jan Hjemsæter PhD- stipendiat/psykologspesialist

Detaljer

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Dette er en treningsmanual for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som ønsker å

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Klassisk ANOVA/ lineær modell Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin

Detaljer

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold,

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger

Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål Tron Anders Moger 20. april 2005 1 Forrige gang: Så på et eksempel med data over medisinerstudenter Lærte hvordan man skulle få oversikt over dataene ved

Detaljer

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer