Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?
|
|
- Helge Antonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s<pendiat
2 Intensivpasienter og smerte Mange intensivpasienter opplever smerte Fink, 05; Alasad 05; Demir 0; Choi, 0; Choiniere, 0; Baumbach, 06; BaLle, 0 Smertevurdering av intensivpasienter er uordrende Shannon, 00; Gerber, 05 Smerte bør kartlegges regelmessig og systema<sk Barr, 0; Pun<llo, 0; Chanques, 05 Smertekartleggingsverktøy anbefales Barr, 0; Gelinas, 0; Payen, 009; Gèlinas, 0; Arbour, 0; Topolovec-Vranic, 00
3 Hensikt Evaluere effekten av å innføre regelmessig smertekartlegging av intensivpasienter
4 SYKEPLEIER SMERTEVURDERER ALLE INTENSIVPASIENTER >8 ÅR BÅDE I RO OG UNDER SNUING PÅ BEGYNNELSEN AV HVER VAKT Dagvakt mellom 08 og 0, aftenvakt mellom 5 og 7 og nattevakt mellom og Ja Smertevurder med NRS Pasienten velger et tall som beskriver smerten Kan pasienten beskrive smerten selv? Pasienten kan angi et tall, peke, nikke eller vise rett antall fingre på en skala fra 0-0 Nei Har pasienten lammelser i armene, mottar pasientene nevromuskulær blokkade eller muskelparalyserende medikamenter? Nei Respiratorbehandles pasienten? Smertevurder med BPS Observer pasienten, skår alle tre områdene og legg sammen poengene Ja Nei Ja Smertekartleggingsverktøy kan ikke brukes Smertevurder med BPS-NI Observer pasienten, skår alle tre områdene og legg sammen poengene Ingen smerte Verst tenkelige smerte Observasjon Beskrivelse Poeng Ansiktsuttrykk Bevegelser i overekstremitetene Avslappet Delvis anspent (senker øyebryn) Veldig anspent (kniper øyne) Gjør grimaser (folder kinn) Ingen bevegelser Delvis bøyd Veldig bøyd med bøyde fingre Inndratt, eller motsetter seg pleie Observasjon Beskrivelse Poeng Ansiktsuttrykk Bevegelser i overekstremitetene Avslappet Delvis anspent (senker øyebryn) Veldig anspent (kniper øyne) Gjør grimaser (folder kinn) Ingen bevegelser Delvis bøyd Veldig bøyd med bøyde fingre Inndratt, eller motsetter seg pleie Samarbeid med respirator Tolererer respiratoren Hoster, men tolererer respiratoren det meste av tiden Kjemper mot respiratoren, men ventilering mulig innimellom Ute av stand til å samarbeide med respiratoren Stemmebruk Uttrykker ikke smerte ved hjelp av stemmen Sjelden (= pr min) og ikke langvarig (= sek) jamring Hyppig (> pr min) eller langvarig (> sek) jamring Hyling eller verbale klager inkludert «Oh!» «Au!» eller holding av pust Er NRS 0- eller BPS/ BPS-NI -5? Ja Kan smertelindrende tiltak reduseres? Nei Ja Nei Vurder å redusere tiltak Vurder å fortsette tiltak Vurder å øke tiltak Ny smertevurdering 5 minutter etter intravenøse tiltak eller 0 minutter etter andre tiltak Ny smertevurdering neste vakt evt. tidligere ved mistanke om endret smerteskår Ny smertevurdering 5 minutter etter intravenøse tiltak eller 0 minutter etter andre tiltak Olsen BF, Rustøen T, Sandvik L, Miaskowski C, Jacobsen M, Valeberg BT. Development of a pain management algorithm for intensive care units. Heart Lung; 05;:5-7
5 Metode Pre - post test design Lineær regresjonsanalyse Outcomes Respirator<d Ligge<d Medisinbruk Sedasjonsnivå Dokumentasjon av smerte
6 Resultater p-verdi êrespirator<d.0 êligge<d på intensiv.0 êagitasjonsepisoder.0 Sedasjonsnivå (MAAS, RASS) Medikamenter (analgesi, sedasjon) Ligge<d på sykehuset n.s. n.s. n.s. Flere dokumenterte smertevurderinger fra 7.% <l 7.6% Olsen BF, Rustøen T, Sandvik L, Jacobsen M, Valeberg BT. Results of implementing a pain management algorithm in intensive care unit patients: The impact on pain assessment, length of stay and duration of ventilation. Journal of Critical Care; 06;
7 Resultater Pasienter som ble smertevurdert med algoritmen hadde signifikant kortere respirator<d og ligge<d, dessuten ble pasientene smertevurdert odere sammenliknet med pasienter som ikke ble smertevurdert med algoritmen
8 Konklusjon Flere variabler ble signifikant forbedret eler innføringen av regelmessig smertekartlegging av intensivpasienter
9 Implementering Smertekartleggingsverktøyene er enkle å bruke og er lite <dkrevende. Dessuten kan innføringen av regelmessig smertekartlegging kan ha posi<ve effekter for intensivpasienter
10 Takk for oppmerksomheten!
Smertevurdering av sederte respiratorpasienter
Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet
DetaljerHvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?
Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerCPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter
FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG
DetaljerImplementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling
Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo
Detaljerobserverer og smertevurderer den samme sederte respiratorpasienten
Foto: Brita Fosser Olsen sammendrag Studiens bakgrunn: Respiratorpasienter opplever ofte smerter og er vanskelige å smertevurdere. Observasjon av pasientens adferd kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere
Detaljer2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)
1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte
DetaljerSmertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie
Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerTidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015
DetaljerMASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016
MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Sunniva Austlid Fakultet for helsefag Institutt
DetaljerHvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
DetaljerCPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter
FORSKNING PEER REVIEWED Denne artikkelen finnes også i engelsk utgave. Publiserings dato: 07.04.2017 CPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet
DetaljerHvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon
Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerMASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016
MASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016 Brukes validerte smerteskåringsverktøy til å smerteskåre sederte respiratorpasienter i praksis? Malin Helen Westerlund og June Flaa Johansen Fakultet for helsefag Institutt
DetaljerMasteroppgave i klinisk sykepleie
Masteroppgave i klinisk sykepleie Norsk oversettelse, validering og reliabilitetstesting av smertevurderingsverktøyet The Critical- Care Pain Observation Tool (CPOT) Masteroppgave i klinisk sykepleie Ann-
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerForventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med
DetaljerEndringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie
Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Marthe Parmann Kandidatnummer 116 Lovisenberg Diakonale Høgskole Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Antall ord: 13602
Detaljer«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN
«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN - En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,
Detaljerdisse pasientene blir også beskrevet. Metode: En tverrsnittsundersøkelse hvor data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema.
forskning nr 1, 2012; 7: 32-39 doi: 104220/sykepleienf.2012.0022 ORIGINALARTIKKEL > Smertevurdering av sederte pasienter på respirator Foto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Smerter hos intensivpasienter
DetaljerPASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD
MASTEROPPGAVE: KLINISK SYKEPLEIE VURDERING AV SMERTE HOS VOKSNE SEDERTE PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Master i klinisk sykepleie Kull:
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerDRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen
DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
Detaljerble intervjuet i tre fokusgrupper, data er analysert ved induktiv innholdsanalyse.
forskning nr 4, 2015; 10: 314-323 doi:10.4220/sykepleienf.2015.55984 ORIGINALARTIKKEL > Vurdering av smerte hos voksne respiratorpasienter Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt SAMMENDRAG Bakgrunn: Pasienter
DetaljerMOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016
MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste? Varighet: 2014 2016
DetaljerTRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE) Fra første dag etter operasjonen. 0-6 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene
DetaljerBente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge
Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt?
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ Presentasjon:
DetaljerVelkommen til Intensiv
Velkommen til Intensiv 2M VÅR MÅLSETTING Intensivavdelingen skal gi medisinsk behandling og pleie til kritisk syke pasienter. Vi skal sikre nyopererte pasienter en trygg oppvåkning. Vi definerer pårørende
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
DetaljerPostoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi
Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra
DetaljerSmertevurderingsverktøy; et supplement og en konkurrent til intensivsykepleieres vurdering, erfaring og intuisjon
Smertevurderingsverktøy; et supplement og en konkurrent til intensivsykepleieres vurdering, erfaring og intuisjon En kvalitativ studie om intensivsykepleieres opplevelser og erfaringer med smertevurdering
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
Detaljer«Trygghetspakke- del 2» - Gevinster og gevinstplan
«Trygghetspakke- del 2» - Gevinster og gevinstplan 1: Informasjon om bruker Løpenummer pasient EPJ: Ansvarlige for helsehjelpen: Vurderings IDnr: Enhetsleder ved tilhørende enhet Implementerings Avsluttet
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerHovedprogram 7. mars Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst
Hovedprogram 7. mars Sted: Blå Grotte 09.00 10.00 Registrering. Kaffe/te 10.00 10.20 Åpning av konferansen og kulturelt innslag 10.20 10.30 Innledning til konferansens tema Anne Karine Roos, leder av lokal
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Utarbeide en evidensbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologiske tiltak for å forebygge og identifisere
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerPrehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund
Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerAbstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling
Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling Mette Dokken Intensivsykepleier og PhD stipendiat Barneintensiv, Rikshospitalet Akuttklinikken, OUS Prosjektgruppe Gunnar Bentsen,
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerPrehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF
Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerEDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerProfilen tilhører:...
Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet
DetaljerSmertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlegg på Konferanse om «Forskning knyttet til helse- og omsorgstjenestene i kommunene». Tromsø 12. mars 2013 Førstelektor Toril Agnete
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerIntroduksjon til friskhjulet
Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerStå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER SOM BEHANDLES KONSERVATIVT Fra første dag etter skaden. 0-2 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhet!
Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019 Hvorfor ha
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerRapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012
Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerSkjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerDen adipøse intensivpasient. Ole Fredrik Lund Overlege anestesi- / intensiv avd Sykehuset Østfold
Den adipøse intensivpasient Ole Fredrik Lund Overlege anestesi- / intensiv avd Sykehuset Østfold Definisjoner og epidemiologi Normal vektig - overvektig; En person ansees overvektig når mengden fettvev
DetaljerBacheloroppgave. SAE00 Sykepleie
Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Observasjonsbasert smertekartlegging hos pasienter med nedsatt kommunikasjon / Observational pain assessment in patients with reduced communication Morten Christoffer Dahl
DetaljerKalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage
Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerSlik røper kroppsspråket deg?
Slik røper kroppsspråket deg? Bakgrunn Etablert 1.september 2007. For øyeblikket er vi 4 medarbeidere (2 faste + 2 oppdragsbaserte). Jobber i all hovedsak langs kysten fra Kristiansund til Bergen + Oslo.
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerMusikkbasert miljøbehandling, Levanger
Musikkbasert miljøbehandling, Levanger I studiet lærer du å ta i bruk miljøtiltak med musikk innen eldreomsorg, rusomsorg og psykisk helsevern. Nyere studier viser at når helse- og omsorgsarbeidere bruker
DetaljerQualid Livskvalitet ved langtkommen demens
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Livskvalitet ved langtkommen demens (QUALID) skala *A. Personen smiler Spontant
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerPASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010
PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,
DetaljerSmerter og kognitiv svikt. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerter og kognitiv svikt Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet 2 Definisjon på smerter En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevskade, eller
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerIntensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH
Intensivdelirium Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH Smerte, Agitasjon og Delirium er relatert til hverandre Smerte Skår siste 24 timer Nåværende smerteregime effektivt? Endres til ikke-opioidregime?
DetaljerTELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA
TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA TELMA «etablere en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerSmertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge
Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge Karin Torvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 2/2013 Smertelindring til
DetaljerPostoperativ smertekartlegging
Postoperativ smertekartlegging "Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos den postoperative pasienten etter total kneprotesekirurgi? HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave
DetaljerTabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data).
Viktige modeller og begrep Når du skal lese forskningsartikler, kan det være nyttig at du kjenner navnet på noen viktige modeller og begreper. Tekst: Hugo Lewi Hammer og Ketil Gundro Bruberg I de tidligere
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell
Detaljer«Om å lide i taushet»
«Om å lide i taushet» En kvalitativ studie av sykepleieres kunnskap om postoperativ smertevurdering Line Mari Lindenskov Masteroppgave i sykepleievitenskap Institutt for sykepleievitenskap og helsefag
Detaljer