Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling"

Transkript

1 Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus

2 Bakgrunn Identifisering av intensivpasientens behov for analgesi og sedasjon reduserer risikoen for komplikasjoner og liggetid på sykehus. Flere internasjonale studier viser manglende systematisk vurdering på dette området. Payen et al 2009 Jackson et al 2010 Barr et al 2013

3 Konklusjon nasjonal kartleggingsstudie Smertebehandling og sedasjon ved norske intensivavdelinger i 2007 ble karakterisert som uorganisert av sykepleiere og leger Skriftlige protokoller og systematisk vurdering av pasientens smerte og behov for sedasjon var ikke rutine, og bivirkninger av analgetika og sedativa ble rapportert som en stor utfordring Det var et tydelig forbedringspotensiale ved bruk av en mer systematisk tilnærming til smerte og sedasjon Wøien, Stubhaug og Bjørk 2012

4 Hensikt Å vurdere effekten av introduksjonen av en systematisk tilnærming til smertelindring og sedasjon i intensiv avdeling

5 NRS fargeskala Ingen smerte Verst tenkelige smerte

6 The Richmond Agitation and Sedation Scale: The RASS (norsk versjon) Skår Betegnelse Beskrivelse +4 Aggressiv Åpenlyst aggressiv, voldelig, umiddelbar til fare for personale +3 Meget agitert Trekker i eller fjerner tube(r) eller kateter(e); aggressiv +2 Agitert Hyppige, ikke-hensiktsmessige / ev hensiktløse? bevegelser, sloss mot respirator +1 Rastløs Engstelig og redd, men bevegelsene ikke aggressive eller kraftige 0 Våken og rolig -1 Døsig Ikke helt våken, men kan holde seg våken med øyekontakt på verbal stimulering (mer enn 10 sekunder) -2 Lett sedert Lar seg vekke kortvarig med øyekontakt på verbal stimulering (<10 sekunder) -3 Moderat sedert Noen bevegelse men ingen øyekontakt ved verbal stimulering -4 Dypt sedert Ingen respons på verbal stimulering, men bevegelse ved fysisk stimulering -5 Ikke vekkbar Ingen respons på verbal eller fysisk stimulering Sessler et al 2002

7 Vurdering av forvirring hos intensivpasienter (CAM-ICU) Harvard CAM-ICU flowsheet Vurdering av delirium (CAM-ICU): 1 og 2 og (enten 3 ELLER 4) RASS er over -4 (-3 til +4) 1. Akutt debut eller fluktuerende forløp 1 En akutt endring sammenlignet med opprinnelig mental status? Fortsett til neste trinn Eller at pasientens mentale status veksler gjennom de siste 24 timene Hvis RASS er - 4 eller - 5 Ja 2. Uoppmerksomhet Les opp følgende 10 bokstaver: KATAMARAAN Skåring: Feil: når pasienten unnlater å klemme i hånden ved bokstaven A Feil: når pasienten klemmer på en hvilken som helst annen bokstav enn A. NEI < 3 feil Stopp Stopp Ikke delirium Ikke delirium Stopp Ikke delirium Stopp 3 Feil Revurder pasienten på et senere tidspunkt 3. Endret bevissthetsnivå ( aktuell RASS) Hvis RASS er null, fortsett til neste trinn 0 RASS Hvis RASS er forskjellig fra null Stopp Pasienten har delirium 4.. Desorganisert tankegang 1. Vil en stein flyte i vannet? (Eller: Vil et blad flyte på vannet?). 2. Er det fisk i havet? (Eller: Er det elefanter i havet?) 2 feil 3. Veier en kilo mer enn to kilo? (Eller: Veier 2 kilo mer enn 1 kilo?) 4. Kan du bruke en hammer til å slå i en spiker? (Eller: Kan du bruke en hammer til å sage ved?) 5. Kommando: Si til pasienten: Hold opp så mange fingre (Den som undersøker holder opp to fingre foran pasienten). Nå skal du gjøre det samme med den andre hånden (Ikke repeter antall fingre). *Hvis pasienten er ute av stand til å bevege begge armene, kan du i den andre delen av <2 feil kommandoen si Vis en finger til. Pasienten har delirium Stopp Fri for 1 delirium Oversatt til norsk i 2008 av Hilde Wøien, MScN, Anne Kathrine Langerud MScN, Hanne Alfheim MN, Audun Stubhaug Dr Med, Rikshospitalet HF, Oslo, Norway

8 Kriterier for adekvat smertelindring og sedasjonsvurdering 1. Pasienter som mottar sedativa og/eller analgetika får dokumentert smertenivå på observasjonsskjema under smerte og/eller under merknader minimum x 3per døgn 2. Sedasjonsnivå forordnes av lege på pasientens intensivskjema på morgen visitt på observasjonsskjemaets forordningsdel- under retningslinjer 3. Sedasjonsnivå registreres innen to timer etter vaktskiftet dvs dokumentert f.eks ved RASS el ATICE skår under CNS minimum x 3 per døgn 4. Dersom det er et misforhold mellom forordnet og observert sedasjonsnivå, skal det utføres tiltak som kan leses ut ifra økning/ reduksjon av sedativa/ analgetika kontinuerlig eller bolus eller relevante tiltak dokumentert under merknader 5. Analgetika/ sedasjon justeres ved smerte/ ubehag for ekspempel ved prosedyrer. Det utføres tiltak som kan leses ut ifra økning/ reduksjon av sedativa/ analgetika kontinuerlig el bolus eller relevante tiltak dokumentert under merknader 6. Det utføres en evaluering og dokumentasjon etter relevante tiltak eller ved seponering av analgetika og/eller sedasjon dvs f.eks en ny dokumentert RASS og ATICE Brattebø et al 2002; Brook et al 1999; Egerod 2002; Gelinas et al 2007; Jacobi 2002; Sessler&Varney 2008

9 Demografiske variabler etter implementering av verktøyene

10 Resultater Pasientene skåret for smerte 2.5 ganger per døgn og for sedasjon 3.0 ganger per døgn (gjennomsnitt verdier) I 70 % av de dagene vi fulgte pasientene ble det forordnet sedasjonsnivå. Dokumentert match mellom forordnet og dokumentert sedasjonsnivå ble registrert i 27% av døgnene Kombinasjoner av kontinuerlig analgesi og sedasjon ble forordnet innenfor vide terapeutiske grenser Avdelingenes vurderings og dokumentasjonsrutiner ble signifikant forbedret etter innføringen av verktøyene Wøien, Værøy, Aamodt og Bjørk 2012

11 Konklusjon Selv om verktøyene ble godt akseptert, ble de ikke brukt så ofte som anbefalt Andelen manglende forordninger og dokumentasjon reflekterer trolig sykepleierne og legene sine manglende definerte intensjoner for foreskrevet behandling Verktøyene som ble innført hjalp sykepleierne til å fokusere på betydningsfulle tegn og symptomer Wøien, Værøy, Aamodt og Bjørk 2012

12 Relevans til klinisk praksis Uten en velorganisert vurdering og behandling av smerte og sedasjon vil risikoen for oversedering alltid være tilstede Resultatene våre viser at implementeringen av verktøy bidrar til en systematisk tilnærming til vurdering og behandling av intensivpasientens smerte og behov for sedasjon

13 Resultater forekomst delirium Ved hjelp av verktøyet CAM-ICU fant vi en forekomst av delirium på 23% 41/139 pasienter ble registrert som UÅV på alle måletidspunkt, hovedsakelig pga dyp sedasjon Tar vi bort disse pasientene får vi en forekomst av delirium på 33% Pasientene var delirium og komafrie i 45.9% av døgnene (ev 63.5% av pasientene ble skåret som delirium - og komafrie Wøien, Balsliemke og Stubhaug 2012

14 Konklusjon 23% av pasientene ble klassifisert som deliriøse (CAM-ICU positive) minimum en gang i løpet av oppholdet CAM-ICU var vanskelig å bruke på de pasientene som knapt ga øyekontakt og som responderte bare svakt på verbal stimulering Det vil trolig være en fordel for våre intensivpasienter i fremtiden at sykepleiere og leger fokuserer på lettere sedasjon og videre modifisering av CAM-ICU Wøien, Balsliemke og Stubhaug 2012

15 Resultater fra fokusgruppeintervjuene Fire temaer fremstod som sentrale: 1. Balansen mellom kliniske vurderinger og bruken av verktøy 2. Tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og måloppnåelse 3. Styrket evaluering av pasientens respons på tiltak 4. Vektlegging av intensivpasientens karakteristikker

16 Konklusjon Bruken av verktøy ble oppfattet som et bidrag til forbedre kvaliteten for kontroll av smerte og sedasjon hos intensivpasienten, og støttet sykepleierne i beslutningstaking Personlig kunnskap ble tillagt stor betydning uavhengig av bruken av verktøy Wøien og Bjørk 2012

17 Opplæring og implementering Tre timers kurs med gjennomgang av bruk av Numeric Rating Scale (NRS) for vurdering av smerte Richmond Agitation and Sedation Scale (RASS), Adaption to The Intensive Care Environment (ATICE) Confusion Assessment Method in the intensive Care (CAM-ICU) Pluss kontinuerlig oppfølging i avdelingen

18 Standard pleieplan

19 Logisk dokumentasjon

20

21 Hvordan skårer vi nå? Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 Pasient 4 pasient 5 pasient 6 pasient Forordnet RASS nivå Antall RASS skåringer Antall NRS skåringer Antall CAM- ICU skåringer A1 skjema Protein og kalorier/døgn

22 ABCDE bundle Awakening Breathing Coordination of daily sedation and ventilator removal trials Choice of sedative or analgesic exposure Delirium monitoring and management Early mobility and Exercise Pandharipande et al 2010

23 Takk for oppmerksomheten!

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Dette er en treningsmanual for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som ønsker å

Detaljer

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Intrahospital transport av kri3sk syke pasienter - et observasjonsstudium Helle Madsen Holm Liv Skinnes Studiens hensikt! Å kartlegge pasientsikkerhet relatert

Detaljer

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus.

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Delirium påp Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Definisjon av delirium. Akutt organisk mentalt syndrom. Forstyrrelse av: 1. Oppmerksomhet 2. Kognitiv funksjon

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Sykepleierens utfordringer når nok er nok

Sykepleierens utfordringer når nok er nok Jubileumsseminar kardiologiske sykepleiere, Bodø, april 2013 Sykepleierens utfordringer når nok er nok Hilde Engesnes Seksjonsleder/intensivsykepleier Hovedintensiv Disposisjon Etiske dilemma og hva vi

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8) Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)" Jorunn Olstad, teamleder Martin Veland, enhetsleder Psykiatrisk avdeling, LDS, Inntaksposten,, side 1 Disposisjon"! Historiske

Detaljer

PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD

PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD MASTEROPPGAVE: KLINISK SYKEPLEIE VURDERING AV SMERTE HOS VOKSNE SEDERTE PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Master i klinisk sykepleie Kull:

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool )

BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool ) BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool ) Den andre utgaven av EFAT består av ti punkter. Hvert punkt har fire vurderingsnivå ( 0-3 ) og er definert på følgende måte.

Detaljer

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1) Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge Dagfinn Mørkrid Thøgersen, cand. psychol. Kyrre Lønnum, cand. jur., cand. psychol. Implementering Et målrettet arbeid for å innføre

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Høgskolen Betanien Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk teamtrening

Detaljer

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis bruker. 3 dager etter innleggelsen ble det oppdaget at disse

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

SmerteReg Årsrapport for 2014

SmerteReg Årsrapport for 2014 SmerteReg Årsrapport for 2014 Daglig leder SmerteReg Overlege Lars Jørgen Rygh, KSK, HUS 30.09.2015 Innhold Del I Årsrapport... 3 1. Sammendrag... 3 2. Registerbeskrivelse... 4 2.1 Bakgrunn og formål...

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10. Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital

Detaljer

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten Vidar Hagerup, Kvalitetsjef HMR (Ålesund/Volda) Anne-Lise Sagen Major, Sykehusapoteket Marie Thoresen, Lege Medisinsk Avdeling Læringsnettverk 2 november

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. Vi er tre intensivsykepleierestudenter som i praksisperioden i 2.semester fikk tilbud om å hospitere i Norden og USA. Vi valgte å reise til Reykjavik på

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Fra null til flere hundre Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Bakgrunn Behov Pr august 2009 var det ca 30 pasienter fra Asker og Bærums nedslagsområde som gikk i dialyse ved Rikshospitalet

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer