Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling"

Transkript

1 Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus

2 Bakgrunn Identifisering av intensivpasientens behov for analgesi og sedasjon reduserer risikoen for komplikasjoner og liggetid på sykehus. Flere internasjonale studier viser manglende systematisk vurdering på dette området. Payen et al 2009 Jackson et al 2010 Barr et al 2013

3 Konklusjon nasjonal kartleggingsstudie Smertebehandling og sedasjon ved norske intensivavdelinger i 2007 ble karakterisert som uorganisert av sykepleiere og leger Skriftlige protokoller og systematisk vurdering av pasientens smerte og behov for sedasjon var ikke rutine, og bivirkninger av analgetika og sedativa ble rapportert som en stor utfordring Det var et tydelig forbedringspotensiale ved bruk av en mer systematisk tilnærming til smerte og sedasjon Wøien, Stubhaug og Bjørk 2012

4 Hensikt Å vurdere effekten av introduksjonen av en systematisk tilnærming til smertelindring og sedasjon i intensiv avdeling

5 NRS fargeskala Ingen smerte Verst tenkelige smerte

6 The Richmond Agitation and Sedation Scale: The RASS (norsk versjon) Skår Betegnelse Beskrivelse +4 Aggressiv Åpenlyst aggressiv, voldelig, umiddelbar til fare for personale +3 Meget agitert Trekker i eller fjerner tube(r) eller kateter(e); aggressiv +2 Agitert Hyppige, ikke-hensiktsmessige / ev hensiktløse? bevegelser, sloss mot respirator +1 Rastløs Engstelig og redd, men bevegelsene ikke aggressive eller kraftige 0 Våken og rolig -1 Døsig Ikke helt våken, men kan holde seg våken med øyekontakt på verbal stimulering (mer enn 10 sekunder) -2 Lett sedert Lar seg vekke kortvarig med øyekontakt på verbal stimulering (<10 sekunder) -3 Moderat sedert Noen bevegelse men ingen øyekontakt ved verbal stimulering -4 Dypt sedert Ingen respons på verbal stimulering, men bevegelse ved fysisk stimulering -5 Ikke vekkbar Ingen respons på verbal eller fysisk stimulering Sessler et al 2002

7 Vurdering av forvirring hos intensivpasienter (CAM-ICU) Harvard CAM-ICU flowsheet Vurdering av delirium (CAM-ICU): 1 og 2 og (enten 3 ELLER 4) RASS er over -4 (-3 til +4) 1. Akutt debut eller fluktuerende forløp 1 En akutt endring sammenlignet med opprinnelig mental status? Fortsett til neste trinn Eller at pasientens mentale status veksler gjennom de siste 24 timene Hvis RASS er - 4 eller - 5 Ja 2. Uoppmerksomhet Les opp følgende 10 bokstaver: KATAMARAAN Skåring: Feil: når pasienten unnlater å klemme i hånden ved bokstaven A Feil: når pasienten klemmer på en hvilken som helst annen bokstav enn A. NEI < 3 feil Stopp Stopp Ikke delirium Ikke delirium Stopp Ikke delirium Stopp 3 Feil Revurder pasienten på et senere tidspunkt 3. Endret bevissthetsnivå ( aktuell RASS) Hvis RASS er null, fortsett til neste trinn 0 RASS Hvis RASS er forskjellig fra null Stopp Pasienten har delirium 4.. Desorganisert tankegang 1. Vil en stein flyte i vannet? (Eller: Vil et blad flyte på vannet?). 2. Er det fisk i havet? (Eller: Er det elefanter i havet?) 2 feil 3. Veier en kilo mer enn to kilo? (Eller: Veier 2 kilo mer enn 1 kilo?) 4. Kan du bruke en hammer til å slå i en spiker? (Eller: Kan du bruke en hammer til å sage ved?) 5. Kommando: Si til pasienten: Hold opp så mange fingre (Den som undersøker holder opp to fingre foran pasienten). Nå skal du gjøre det samme med den andre hånden (Ikke repeter antall fingre). *Hvis pasienten er ute av stand til å bevege begge armene, kan du i den andre delen av <2 feil kommandoen si Vis en finger til. Pasienten har delirium Stopp Fri for 1 delirium Oversatt til norsk i 2008 av Hilde Wøien, MScN, Anne Kathrine Langerud MScN, Hanne Alfheim MN, Audun Stubhaug Dr Med, Rikshospitalet HF, Oslo, Norway

8 Kriterier for adekvat smertelindring og sedasjonsvurdering 1. Pasienter som mottar sedativa og/eller analgetika får dokumentert smertenivå på observasjonsskjema under smerte og/eller under merknader minimum x 3per døgn 2. Sedasjonsnivå forordnes av lege på pasientens intensivskjema på morgen visitt på observasjonsskjemaets forordningsdel- under retningslinjer 3. Sedasjonsnivå registreres innen to timer etter vaktskiftet dvs dokumentert f.eks ved RASS el ATICE skår under CNS minimum x 3 per døgn 4. Dersom det er et misforhold mellom forordnet og observert sedasjonsnivå, skal det utføres tiltak som kan leses ut ifra økning/ reduksjon av sedativa/ analgetika kontinuerlig eller bolus eller relevante tiltak dokumentert under merknader 5. Analgetika/ sedasjon justeres ved smerte/ ubehag for ekspempel ved prosedyrer. Det utføres tiltak som kan leses ut ifra økning/ reduksjon av sedativa/ analgetika kontinuerlig el bolus eller relevante tiltak dokumentert under merknader 6. Det utføres en evaluering og dokumentasjon etter relevante tiltak eller ved seponering av analgetika og/eller sedasjon dvs f.eks en ny dokumentert RASS og ATICE Brattebø et al 2002; Brook et al 1999; Egerod 2002; Gelinas et al 2007; Jacobi 2002; Sessler&Varney 2008

9 Demografiske variabler etter implementering av verktøyene

10 Resultater Pasientene skåret for smerte 2.5 ganger per døgn og for sedasjon 3.0 ganger per døgn (gjennomsnitt verdier) I 70 % av de dagene vi fulgte pasientene ble det forordnet sedasjonsnivå. Dokumentert match mellom forordnet og dokumentert sedasjonsnivå ble registrert i 27% av døgnene Kombinasjoner av kontinuerlig analgesi og sedasjon ble forordnet innenfor vide terapeutiske grenser Avdelingenes vurderings og dokumentasjonsrutiner ble signifikant forbedret etter innføringen av verktøyene Wøien, Værøy, Aamodt og Bjørk 2012

11 Konklusjon Selv om verktøyene ble godt akseptert, ble de ikke brukt så ofte som anbefalt Andelen manglende forordninger og dokumentasjon reflekterer trolig sykepleierne og legene sine manglende definerte intensjoner for foreskrevet behandling Verktøyene som ble innført hjalp sykepleierne til å fokusere på betydningsfulle tegn og symptomer Wøien, Værøy, Aamodt og Bjørk 2012

12 Relevans til klinisk praksis Uten en velorganisert vurdering og behandling av smerte og sedasjon vil risikoen for oversedering alltid være tilstede Resultatene våre viser at implementeringen av verktøy bidrar til en systematisk tilnærming til vurdering og behandling av intensivpasientens smerte og behov for sedasjon

13 Resultater forekomst delirium Ved hjelp av verktøyet CAM-ICU fant vi en forekomst av delirium på 23% 41/139 pasienter ble registrert som UÅV på alle måletidspunkt, hovedsakelig pga dyp sedasjon Tar vi bort disse pasientene får vi en forekomst av delirium på 33% Pasientene var delirium og komafrie i 45.9% av døgnene (ev 63.5% av pasientene ble skåret som delirium - og komafrie Wøien, Balsliemke og Stubhaug 2012

14 Konklusjon 23% av pasientene ble klassifisert som deliriøse (CAM-ICU positive) minimum en gang i løpet av oppholdet CAM-ICU var vanskelig å bruke på de pasientene som knapt ga øyekontakt og som responderte bare svakt på verbal stimulering Det vil trolig være en fordel for våre intensivpasienter i fremtiden at sykepleiere og leger fokuserer på lettere sedasjon og videre modifisering av CAM-ICU Wøien, Balsliemke og Stubhaug 2012

15 Resultater fra fokusgruppeintervjuene Fire temaer fremstod som sentrale: 1. Balansen mellom kliniske vurderinger og bruken av verktøy 2. Tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og måloppnåelse 3. Styrket evaluering av pasientens respons på tiltak 4. Vektlegging av intensivpasientens karakteristikker

16 Konklusjon Bruken av verktøy ble oppfattet som et bidrag til forbedre kvaliteten for kontroll av smerte og sedasjon hos intensivpasienten, og støttet sykepleierne i beslutningstaking Personlig kunnskap ble tillagt stor betydning uavhengig av bruken av verktøy Wøien og Bjørk 2012

17 Opplæring og implementering Tre timers kurs med gjennomgang av bruk av Numeric Rating Scale (NRS) for vurdering av smerte Richmond Agitation and Sedation Scale (RASS), Adaption to The Intensive Care Environment (ATICE) Confusion Assessment Method in the intensive Care (CAM-ICU) Pluss kontinuerlig oppfølging i avdelingen

18 Standard pleieplan

19 Logisk dokumentasjon

20

21 Hvordan skårer vi nå? Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 Pasient 4 pasient 5 pasient 6 pasient Forordnet RASS nivå Antall RASS skåringer Antall NRS skåringer Antall CAM- ICU skåringer A1 skjema Protein og kalorier/døgn

22 ABCDE bundle Awakening Breathing Coordination of daily sedation and ventilator removal trials Choice of sedative or analgesic exposure Delirium monitoring and management Early mobility and Exercise Pandharipande et al 2010

23 Takk for oppmerksomheten!

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde

Detaljer

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG

Detaljer

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Dette er en treningsmanual for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som ønsker å

Detaljer

Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere?

Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere? Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere? NSFLIS Tromsø 22.september 2017 Hilde Wøien Phd, Intensivsykepleier AkuKklinikken, OUS,

Detaljer

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,

Detaljer

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis

Detaljer

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/

Detaljer

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Utarbeide en evidensbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologiske tiltak for å forebygge og identifisere

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse

Detaljer

Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH

Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH Intensivdelirium Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH Smerte, Agitasjon og Delirium er relatert til hverandre Smerte Skår siste 24 timer Nåværende smerteregime effektivt? Endres til ikke-opioidregime?

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN «ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN - En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus. Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016

MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Sunniva Austlid Fakultet for helsefag Institutt

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne Årsrapport NIR 2001 25.04.07 1 Rapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2001 Redigert av Hans Flaatten Overlege Dr.med Leder, Intensivutvalget i NAF Hans.flaatten@haukeland.no Innledning Dette er andre

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

ESAS -hva er nytt i litteraturen? ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell

Detaljer

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016 MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste? Varighet: 2014 2016

Detaljer

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Intrahospital transport av kri3sk syke pasienter - et observasjonsstudium Helle Madsen Holm Liv Skinnes Studiens hensikt! Å kartlegge pasientsikkerhet relatert

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling

Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling Abstinenser og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling Mette Dokken Intensivsykepleier og PhD stipendiat Barneintensiv, Rikshospitalet Akuttklinikken, OUS Prosjektgruppe Gunnar Bentsen,

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST,

TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST, PROSJEKT FOR REDUKSJON AV TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST, LOVISENBERG SYKEHUS Anders Jacob: Psykolog ved akutteamet LDPS, fagstilling innen forskning ved akuttpsykiatrisk inntakspost Martin

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus.

Delirium påp. Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Delirium påp Intensiv. Trine Marie Gundem Kirurgisk Intensiv Ullevål l Universitetssykehus. Definisjon av delirium. Akutt organisk mentalt syndrom. Forstyrrelse av: 1. Oppmerksomhet 2. Kognitiv funksjon

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie

Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Marthe Parmann Kandidatnummer 116 Lovisenberg Diakonale Høgskole Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Antall ord: 13602

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet

Detaljer

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den? Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den? Vi vil gjerne høre dine meninger om den siste innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient

Detaljer

CPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

CPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORSKNING PEER REVIEWED Denne artikkelen finnes også i engelsk utgave. Publiserings dato: 07.04.2017 CPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Fra null til flere hundre Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Bakgrunn Behov Pr august 2009 var det ca 30 pasienter fra Asker og Bærums nedslagsområde som gikk i dialyse ved Rikshospitalet

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F KVALITETSREGISTER FOR BRUK AV TVANG OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN 1 0 Å R S M A R K E R I N G FA G S E N T E R E T F O R M E D I S I N S K E K V A L I T E T S R E G I S T R E I H E L S E V E S

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. Vi er tre intensivsykepleierestudenter som i praksisperioden i 2.semester fikk tilbud om å hospitere i Norden og USA. Vi valgte å reise til Reykjavik på

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018 Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi Roald Skår SimArena 26. november 2018 Rikke Nilsen 1877 Sykepleie er: Praktisk håndverk Omsorg 3 Læreplanen for helsearbeiderfaget:

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Delirium. Sondre Bøye

Delirium. Sondre Bøye Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Forebygging og redusert bruk av tvang

Forebygging og redusert bruk av tvang Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder,

Detaljer

Akutte sykdomssymptomer

Akutte sykdomssymptomer Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse

Detaljer