Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere?"

Transkript

1 Alvorlig svikt i iden/fisering av delirium hos intensivpasienter, mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere? NSFLIS Tromsø 22.september 2017 Hilde Wøien Phd, Intensivsykepleier AkuKklinikken, OUS, Rikshospitalet

2 Hvordan skal jeg overbevise publikum / mine kolleger denne gangen? Jeg ringer en venn! Dear Wes,

3 Dr. E. Wesley Ely, professor i medisin ved Vanderbilt University School of Medicine

4 What are the 3 main serious consequences of developing delirium in the ICU? What are the most important interven/ons to prevent and treat delirium NSFLIS Tromsø sept 2017 / Wes Ely

5 At the moment it seems like there is no medica/on recommended to treat ICU delirium. Can you tell us why it is s/ll so important to detect delirium in ICU pa/ents at an early point? NSFLIS Tromsø sept 2017 / Wes Ely

6 The CAM-ICU Do we have to follow the CAM-ICU point by point? Can you explain how pa/ents with RASS=-3 are able to be assessed with the CAM-ICU. She/he is obviously not able to squezee our hand NSFLIS Tromsø sept 2017 / Wes Ely

7 Do you have any advice for us to bring home,- to help us to manage to iden/fy pa/ents with delirium at an early stage by rou/ne icudelirium.org NSFLIS Tromsø sept 2017 / Wes Ely

8 Hva er delirium? Organsvikt Hjerne dysfunksjon, som uavhengig av alle andre faktorer er assosiert med økt sykelighet

9 DELIRIUM DEFINISJON Aku% debut og fluktuerende forløp av oppmerksomhet + enten endring i erkjennelse eller sanseopplevelse Årsak: medisinsk Tlstand, stoff-forgiwning eller abstnens, medikamenter,toksin eksponering Tenk: rask debut, uoppmerksomhet, uklar bevissthet (desorientert), fluktuerende. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM 5; 2013.

10 Delirium ulike typer, alvorlig og vanlig Fluktuerer owe gjennom døgnet Hyppig % Uheldig med store svingninger i RASS. Svenningsen et al 2013 Meager et al 2011 Morandi A et al 2009 Peterson et al 2006

11 Intensiv delirium predikerer mortalitet, liggetd, Td på respirator, kostnader, reintubering, langtds kognitv svikt, overflydng Tl langtds behandling Ely et al 2004 Pandharipande et al 2013 Jackson et al 2014

12 Hva er standarden for håndtering av delirium i intensivavdelingen i dag? Confusion Assessment Method in Intensive Care CAM- ICU- Oppmerksomhet Intensive Care Delirium Screening Checklist ICDSC 4 deliriumsymptomer ABCDEF Bundles Barr et al 2013 Pandharipande et al 2017

13 Hvilke store fremskritt kan vi vise til de siste årene? Forskning på dyremodeller for å studere akutt cerebral svikt Økende muligheter for å screene pasientene for delirium Delirium nettverk Pandharipande et al 2017

14 FremskriK: Eksperimentelle modeller I dyremodeller, indusere cerebrale forstyrrelser som gir aherdsendringer og undertrykker spontan aktvitet Delirium predikerer demens hos Tdligere kognitvt friske Biokjemiske studier; Undersøke CSF; ubalanse i neurotransmijer Davis et al 2016 Krogseth et al 2016 Hall, Watne et al 2017

15 FremskriK: Screening med validerte delirium vurderingsverktøy / objek/ve instrumenter Vurdering av forvirring hos intensivpasienter (CAM-ICU) Harvard CAM-ICU flowsheet Vurdering av delirium (CAM-ICU): 1 og 2 og (enten 3 ELLER 4) RASS er over -4 (-3 til +4) 1. Akutt debut eller fluktuerende forløp 1 En akutt endring sammenlignet med opprinnelig mental status? NEI Fortsett til neste trinn Eller at pasientens mentale status veksler gjennom de siste 24 timene Hvis RASS er - 4 eller - 5 Ja 2. Uoppmerksomhet Les opp følgende 10 bokstaver: KATAMARAAN Skåring: Feil: når pasienten unnlater å klemme i hånden ved bokstaven A Feil: når pasienten klemmer på en hvilken som helst annen bokstav enn A. < 3 feil Stopp Stopp Ikke delirium Ikke delirium Stopp Ikke delirium Stopp 3 Feil Revurder pasienten på et senere tidspunkt 3. Endret bevissthetsnivå ( aktuell RASS) Hvis RASS er null, fortsett til neste trinn 0 RASS Hvis RASS er forskjellig fra null Stopp Pasienten har delirium 4.. Desorganisert tankegang 1. Vil en stein flyte i vannet? (Eller: Vil et blad flyte på vannet?). 2 feil 2. Er det fisk i havet? (Eller: Er det elefanter i havet?) 3. Veier en kilo mer enn to kilo? (Eller: Veier 2 kilo mer enn 1 kilo?) 4. Kan du bruke en hammer til å slå i en spiker? (Eller: Kan du bruke en hammer til å sage ved?) 5. Kommando: Si til pasienten: Hold opp så mange fingre (Den som undersøker holder opp to fingre foran pasienten). Nå skal du gjøre det samme med den andre hånden (Ikke repeter antall fingre). <2 feil *Hvis pasienten er ute av stand til å bevege begge armene, kan du i den andre delen av kommandoen si Vis en finger til. Pasienten har delirium Stopp Fri for delirium 1 Oversatt til norsk i 2008 av Hilde Wøien, MScN, Anne Kathrine Langerud MScN, Hanne Alfheim MN, Audun Stubhaug Dr Med, Rikshospitalet HF, Oslo, Norway Ely et al 2002 Van der Kooi et al 2015

16 From: Intensive Care Unit Delirium:A Review of Diagnosis, Preven/on, and Treatment Anesthes. 2016;125(6): doi: /aln ChrisTna J. Hayhurst, M.D.; PraTk P. Pandharipande, M.D.; Christopher G. Hughes, M.D. Date of download: 6/22/2017 Copyright 2017 American Society of Anesthesiologists. All rights reserved.

17 FremskriK: NeKverk Adresserer delirium i ulike sednger Oslo Delirium Research Group - fokuserer på ulike aspekter ved delirium hos eldre Society of CriTcal Care Medicine (SCCM) The ICU LiberaTon CollaboraTve leading experts to implement bundles (ABCDEF)

18 Oppfatninger om delirium som har blik uiordret gjennom forskningsstudier siste 10 år? Sterk sammenheng mellom: - delirium og økt risiko for død - delirium fører Tl langtds kognitv svikt men ikke en kausal årsak Medikamenter - Ingen evidens for å bruke psykofarmaka dersom pasienten ikke er agitert - Dexmedetomidine har vist effekt - KorTkosteroider Ely et al 2004; Klein Klouvenberg et al 2014; Morandi et al 2013; Pandharipande 2013;Su ex et al 2016

19 Aktuelle studier de neste 10 årene Utvikling og validering av objek/ve verktøy for screening og diagnostsering Øke forståelsen for patofysiologien bak delirium og sammenheng med langtds kognitv svikt Utvikling av flere eksperimentelle modeller; fenotyping, belyse delirium biomarkører og innlemme de i prediktve modeller Fra assosierte risikofaktorer Tl kausale slutninger

20 Frem/dige studier inkludert store randomiserte; Medikamentstudier Effekt av søvn Effekt av kognitv og fysisk trening Effekten av å alternere sedasjon Hva består ubehaget i,- som intensivpasientene opplever Fokus på human intensivbehandling Pårørende

21 Pharmacological interven/ons for Delirium in Intensive Care Unit (AID-ICU): an interna/onal incep/on cohort study

22 Lang/dsffekter av systema/sk overvåking og behandling av intensivpasientens smerte, behov for sedasjon og utvikling av delirium delirium 2009 Implementeri ng av en systematsk Tlnærming 2014 Oppfølging/ baseline 2015 Implementeri ng av Analgosedasjon

23 Utvalg Time Number of patients met the inclusion criteria Time Number of patients excluded Time Number of patients included ICU days Died within 24 hours No consent Consent was not required

24 Variabler 2009 Etter implementering systematisk tilnærming 2014 Follow-up/ Baseline 2015 Etter protokoll implementering Alder år Mean (SD) n=101 n=43 n=61 p- value * 54.0(14.0) 58,3(14,5) 47,9(18,5) 0.03 Kjønn, Kvinner n (%) 40 (40) 19 (44) 28 (46) SAPS skår ICULOS, dager Median (IQR) Median (IQR) 43(13-89) 42(7-61) 39 (18-69) (1-35) 3 (1-56) 6 (1-117) 0.02 In-ICU death n Innleggelses diagnoser n (%) Hjerte-lunge (med) Annen med Nevrokir Annen kir 34 (33.7) 14 (32,5) 23 (37,7) 20 (19.8) 2 (4,7 ) 9 (14,8) 26 (25.7) 7 (16,2) 7 (11,4 ) 21 (20.8) 7 (4,7) 7 (11,4 ) Hovedform for ventilasjon: n (%) Tracheotomi 53 (52.5) 9 (14.8) 4 (9,3) Intubert 39 (38.6) 40 (65.6) 29 (67,4 ) Maskvent 3 (3) 8 (13,1) 5 (11,6) Ekstubert 6 (5.9) 4 (6,6) 5 (11,6)

25 Delirium insidens Ant (%) Ant (%) Ant (%) Valid Pos 22 (22) 8 (19) 17 (28) Neg 47 (47) 24 (56) 34 (56) UÅV 30 (30) 11 (26) 10 (16) Total 99 (2 missing) Flere CAM-ICU- positive pasienter og færre UÅV etter innføring av analgosedasjon. Like mange CAM-ICU negative pasienter

26 Medikamenter 95% Confidence Mean Interval Dependent Variable (I) Gruppe (J) Gruppe Difference (I-J) Std. Error Sig. Lower Bound Upper Bound propofol_mean Bonferroni 1,00 2,00 451,59 286,14,35-239, ,42 Signifikant mindre bruk av propofol, og haldol 3,00 667,29 * 255,01,03 51, ,97 2,00 1,00-451,59 286,14, ,42 239,23 3,00 215,70 311,96 1,00-537,47 968,87 3,00 1,00-667,29 * 255,01, ,97-51,61 2,00-215,70 311,96 1,00-968,87 537,47 Dunnett t (2-1,00 3,00 667,29 255,01,02 99, ,24 sided) b 2,00 3,00 215,70 311,96,71-479,09 910,49 haldol_mean Bonferroni 1,00 2,00 3,60 * 1,08,00 1,00 6,19 3,00 3,24 *,96,00,92 5,55 2,00 1,00-3,60 * 1,08,00-6,19-1,00 3,00 -,36 1,17 1,00-3,19 2,47 3,00 1,00-3,24 *,96,00-5,55 -,92 2,00,36 1,17 1,00-2,47 3,19 Dunnett t (2-1,00 3,00 3,24,96,00 1,10 5,37 sided) b 2,00 3,00 -,36 1,17,93-2,97 2,25 * * NSFLIS Tromsø sept 2017 / Hilde Wøien

27 Mobilisering Antall!pasienter!mobilisert! (%)!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!2014! (n=43)!!!!2015!!!!!!!!!!!! (n=61)! Sengeleie! 61! 53! Sitter!på!sengekant! 21! 25! Står!ved!siden!av! sengen! 7! 5! Sitter!I!stol! 12! 18!!

28

29 Ikke-medikamentell behandling Tidlig og jevnlig mobilisering God perfusjon og saturasjon, identifisere og behandle underliggende metabolske endringer og infeksjoner Oppmuntre til kommunikasjon, reorientere Søvn protokoll Fjerne utstyr så raskt som mulig, Briller, linser, høreapparat, redusere støy Kontinuitet i behandlingsteam

30

31 Skåring tilfeldig døgn i mars av 10 pasienter 6 Pasient av 10 pasienter Pasient 2 Pasient 3 Pasient 4 4 Pasient 5 Pasient 6 Pasient av 10 pasienter 8 av 10 pasienter Pasient 8 Pasient 9 Pasient av 10 pasienter 0 Antall CPOT skåringer Antall NRS skåringer Forordnet RASS nivå Antall RASS skåringer Antall CAM-ICU skåringer Ordinert kcal/døgn

32 1.steg Rask identifisering av tilstanden Fokus er oppmerksomhet og orienteringsevne. Endring i bevissthetsnivået mindre understreket. Marcantino et al 2014

33 Kjennetegn 1 Kjennetegn 1: Akutt innsettende endring i mental status eller et fluktuerende forløp 1A: Er pasientens mentale status endret fra hennes/hans utgangspunkt? Eller 1B: Har pasienten haj noen form for svingninger i mental status de siste 24 Tmer dokumentert på en sedasjonsskala(f.eks RASS), GCS eller Tdligere delirium vurdering?

34 Kjennetegn 1 Ofte stilte spørsmål Teller det fremdeles som fluktuering i mental status eller endring fra baseline mental status når en pasient får sedasjon? Ja. Endring i mental status inkluderer de som er kjemisk indusert av behandlingsteamet, f.eks sedativa. Dette er ikke pasientens normale mentale status.

35

36 Takk for oppmerksomheten!

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH

Intensivdelirium. Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH Intensivdelirium Oslo November 2016 / Hilde Wøien, OUS/RH Smerte, Agitasjon og Delirium er relatert til hverandre Smerte Skår siste 24 timer Nåværende smerteregime effektivt? Endres til ikke-opioidregime?

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual

Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Vurdering av forvirring hos intensivpasienter The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Treningsmanual Dette er en treningsmanual for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som ønsker å

Detaljer

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på

Detaljer

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,

Detaljer

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis

Detaljer

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus. Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde

Detaljer

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Utarbeide en evidensbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologiske tiltak for å forebygge og identifisere

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?

Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Delirium. Sondre Bøye

Delirium. Sondre Bøye Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold 3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold Maria Romøren & Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin Universitetet i Oslo 3IV Samarbeidspartnere Sentralsykehuset i Vestfold

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau. CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/

Detaljer

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department

Detaljer

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Hvordan går det med de norske polioskadde?

Hvordan går det med de norske polioskadde? Hvordan går det med de norske polioskadde? Polioundersøkelsen 2014 en nasjonal helse og levekårsundersøkelse blant polioskadde i Norge. HEALTH AND SOCIAL CONDITIONS IN NORWEGIAN POLIO SURVIVORS: A 20-YEAR

Detaljer

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike

Detaljer

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? Resultat (outcome) hos pasientar over 80 år i norske intensivavdelingar i perioden 2006-2009 Bakgrunn Aukande populasjon av pasientar 80 år SSB:

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Funksjoner og trender Intensivbehandling

Funksjoner og trender Intensivbehandling Funksjoner og trender Intensivbehandling Hans Flaatten Seksjonsoverlege dr.med KSK, Haukeland Universitetssykehus 4/13/2004 Flaatten, HUS 1 1. Hva er intensivmedisin? Critical care medicine is the multidisciplinary

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience

Detaljer

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Herr Holm 79 år Fall hoftebrudd innlegges sykehus Bor alene Først- urolig, forvirret og

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle

Detaljer