OMRÅDEREGULERING RINDAL SENRTUM TRAFIKKPLAN

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING RINDAL SENRTUM TRAFIKKPLAN

2 TRAFIKKPLAN Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Områderegulering Rindal sentrum Rindal kommune, Rådmannen v/ Sivert Dombu Dato utarbeidet Utarbeidet av Kontrollert av Leif Conradi Skorem Sissel Enodd Revisjon Dato Revisjonen gjelder Revisjon etter innspill i møte

3 INNHOLD 1. Bakgrunn Område sør for skolen og Skimuseet Parkering ved større arrangement Parkeringsplass ved Rindalshuset og skolen Skolegården Rindalshallen Rutebilstasjonen Parkeringsplass ved Igltjønna Nordsida av Skulegata Ved ny skistadion Oppsummering parkering Bobilparkering Trafikk i skulegata, Harevegen og Nordlivegen Kul-tur-sti gjennom skole- og museumsområdet

4 1. BAKGRUNN Denne trafikkplanen er utarbeidet som del av arbeidet med områderegulering av Rindal sentrum. Planprogrammet for reguleringsplanen, som angir hvilke tema som skal utredes i planprosessen, sier følgene om trafikk: "Det skal utarbeides en felles trafikkplan for området rundt Rindal skole, Rindalshuset, Rindalshallen, museet, Mørelinjen og Igltjønna friluftsområde. Planen skal vise kjøremønster og løsninger for parkering, både til daglig og ved større arrangement. Det er også ønskelig å avklare om det skal være muligheter for bobilparkering i dette området". Ved behandling av trafikksikkerhetsplan for Rindal , gjorde kommunestyret følgende tilleggsvedtak: "Enkle og isolerte tiltak for å øke sikkerheten for myke trafikanter, som å hindre gjennomkjøring til Rindalshuset via Harevegen, bør søkes som strakstiltak. Helhetlig plan og strakstiltak fremmes for politisk behandling i ressurskomiteen og kommunestyret". Rindal kommune har satt i gang arbeid med områdereguleringsplan for Rindal sentrum. Trafikkplanen er en utredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Illustrasjonen viser området trafikkplanen er utarbeidet for. 4

5 2. OMRÅDE SØR FOR SKOLEN OG SKIMUSEET Området for bringing og henting av barnehage- og skolebarn ved krysset mellom Nordlivegen og Rindalsvegen oppleves ikke å fungere tilfredsstillende. Det er etablert ei rundkjøring ment for avstigning. Denne benyttes til parkering, men er ikke brei nok til at man kan passere en parkert bil. I tillegg benyttes gangvegen og ei større busslomme til både parkering og stopp for avstigning. Skolen og barnehagen ønsker at man ser på denne løsningen på nytt og vurderer tiltak som kan gi en sikrere og smidigere trafikkavvikling. Den Trondhjemske postvei utgjør hovedatkomsten til Skimuseet fra Rindalsvegen. Vegen er stengt med ei grind, og besøkende forutsettes å parkere utenfor museumsområdet. Varelevering og trafikk i forbindelse med drift og vedlikehold forutsettes å komme inn på museumsområdet nordfra, men det er ønskelig å opprettholde muligheten til å kjøre inn og ut gjennom avkjørsla i sør. Museet ønsker at besøkende som kommer til med buss stiger av ved rutebilstasjonen og går opp postvegen sørfra. 5

6 Forslag til løsning Løsningen tar utgangspunkt i å fjerne rabatten i rundkjøringa og å etablere parkeringsplasser inn mot kantstein. Kantsteinslinja bør flyttes om lag 1 meter ut for å gjøre gangarealet mellom parkeringsplassene og gjerdet brøytbart. Alternativt kan man fjerne midtrabatten uten å merke opp parkeringsplasser. Dette vil gi ei løsning som ikke gir rygging, men som fortsatt er noe uklar i og med at den både kan brukes til korte stopp for av- og påstigning og mer langvarig parkering. Dagens plassering og utforming av gangfelt i Rindalsvegen foreslås opprettholdt. Det er pr. i dag ikke markert gangfelt over Nordlivegen i forlengelse av gangvegen. Her foreslås det å etablere opphøyd gangfelt, som både vil markere ganglinja mot skoleområdet på en god måte og bidra til fartsreduksjon i Nordlivegen, jf. kapittel 5. Gangvegen videre fra Nordlivegen foreslås ført direkte mot porten til skolegården. Arealet som blir igjen øst for gangvegen foreslås opparbeidet som grøntareal, og man kan dersom det er ønskelig flytte gjerdet til skolegården ut i dette området for å ta deler av det i bruk. Det foreslås å sette opp et sykkelskur i dette området, forslagsvis langs gjerdet til høyre for porten til skolegården. Reguleringsplanen "Rindal sentrum tjenesteyting" viser ei busslomme rett nord for krysset mellom Postvegen og Rindalsvegen. Den regulerte lomma utgjør bare et tilbud for busser som kommer nordfra og ligger i tillegg nært rutebilstasjonen, der busser kan kjøre inn fra begge retninger og snu. Av- og 6

7 påstigning for besøkende som kommer til Skimuseet med buss foreslås derfor lagt til parkeringsplassen foran rutebilstasjonen. Bussholdeplassen vist i den vedtatte reguleringsplanen for tjenestetytingsområdene foreslås på bakgrunn av dette ikke videreført i ny reguleringsplan for sentrum. Det foreslås å etablere et fortau langs Rindalsvegen i tilknytning til eksisterende gangfelt ved rutebilstasjonen, slik at besøkende til museet kan gå Postvegen sørfra både når de kommer med buss og privatbil. 7

8 3. PARKERING VED STØRRE ARRANGEMENT Grusbanen der Rindalshallen er under oppføring har tidligere blitt brukt til parkering for større arrangement som for eksempel Rindalsrennet, som har opptil 500 deltakere. I og med at plassen ikke lenger er aktuell for parkering i det omfanget den har vært tidligere, er det behov for å se på løsninger for parkering for denne typen arrangement. Vedtatt reguleringsplan for området åpner for etablering av en del plasser, men resten forutsettes løst andre steder i nærområdet. Rindalsrennet er det årvisse arrangementet som krever mest parkering, anslagsvis 300 biler. Rennet starter fra skistadion, som ligger rett øst for krysset mellom Skulegata og Rindalsvegen. I første rekke er det ønskelig å dekke behovet for denne typen parkering ved å ta i bruk eksisterende flater som egner seg til formålet, men opparbeiding av parkeringsplasser kan også være aktuelt på lengre sikt. 3.1 Parkeringsplass ved Rindalshuset og skolen Parkeringsplassen ved skolen og Rindalshuset brukes i det daglige til holdeplasser for skolebusser, i tillegg til parkering for ansatte ved skolen og besøkende til Rindalshuset. Plassen er delvis asfaltert og oppmerket, og har flyttbare ledegjerder i området der skolebussene stopper. Illustrasjonen under viser mulig utnytting av plassen til ca. 100 parkeringsplasser à 2,5 x 5 meter. I tillegg til nødvendig manøvreringsareal, er det satt av plass til å kunne kjøre over plassen foran inngangen til Rindalshuset for å komme til skolegården dersom det også skal parkeres der. Det foreslås å asfaltere hele plassen for å kunne merke opp parkeringsplassene. Ytterligere 16 plasser (markert med rødt på illustrasjonen under) vil ikke kunne merkes opp av hensyn til skolebusstrafikken, men vil likevel kunne brukes ved større arrangementer ved at gjerdene tas opp. 8

9 Det parkeres per i dag på begge sider av inngangspartiet mot veggen på Rindalshuset. Til venstre for hovedinngangen vil parkering hindre trafikk som skal kjøre ut i Skolegata. Til høyre for inngangen sperrer parkering for en passasje som må holdes fri for eventuell utrykning til skoleområdet. Dette foreslås sikret ved å skravere dekket i det aktuelle området (vist med rosa omriss i illustrasjonen over) i tillegg til å sette opp skilt på veggen som forbyr parkering. 9

10 3.2 Skolegården Skolegården mellom barneskolen og ungdomsskolen har hittil ikke vært brukt til parkering. Området har kapasitet til å ta unna en del biler, og arrangementer med stort parkeringsbehov foregår i all hovedsak utenfor skoletid. Illustrasjonen over viser et eksempel på hvordan skolegården kan nyttes til parkering av om lag 75 biler ved større arrangementer. Det forutsettes at man benytter parkeringsvakter ved bruk av skolegården til parkering, både for å gi rasjonell utnyttelse av plassen og for å unngå unødig slitasje/skade på dekke og lekeutstyr. 10

11 3.3 Rindalshallen Som del av utbygginga av fotballhallen vil det bli etablert parkeringsplasser som dekker det daglige behovet, om lag 90 plasser à 2,5 x 5 meter. Det foreslås å etablere 5 parkeringsplasser (à 4,5 x 6 meter) for bevegelseshemmede nærmest inngangen til hallen. Avkjørselen fra Rindalsvegen i sørøstre hjørne av illustrasjonen forutsettes ikke benyttet for trafikk til og fra hallen. Det vil bli etablert en ny avkjørsel fra Skulegata til hallen for å gi et smidigere kjøremønster, og å kunne kjøre buss over plassen for av- og påstigning. Illustrasjonen under viser minstekravet til manøvreringsareal mellom parkeringsrekkene. Ved utbygging kan man vurdere å øke avstanden noe på plassen mellom hallen og Skulegata for å gi bedre plass til brøyting og generelt en romsligere situasjon foran hallen. Reguleringsplanen "Rindal sentrum, tjenesteyting" åpner for å etablere parkering et stykke inn i furuskogen ved krysset mellom Skulegata og Rindalsvegen. Uten å gå inn i grøntbeltet mot krysset, er det plass til å etablere ytterligere 42 plasser ved fotballhallen dersom det skulle vise seg å være behov for det i framtida. 11

12 3.4 Rutebilstasjonen Utenfor rutebilstasjonen er det en stor gruslagt plass som pr. i dag til en viss grad benyttes til parkering. Ambulanse- og branntjenesten er lokalisert i og ved Rutebilstasjonen, og hensynet til utrykning på ivaretas på en god måte dersom det skal legges til rette for parkering her. Parkeringsplasser må merkes opp, noe som forutsetter asfaltering av plassen. Illustrasjonen over viser hvordan rundt 40 plasser kan etableres i ytterkanten av parkeringsplassen. I tillegg er det satt av sju plasser forbeholdt ansatte i ambulansetjenesten. Sirkelen viser hvor stor plass som kreves for å snu med buss (radius 13 meter). Ved større arrangementer kan plassen benyttes til flere parkeringsplasser enn de oppmerkede, men dette forutsetter både bruk av parkeringsvakter og at man sikrer forholdet til utrykningstjenestene. Dersom det skal legges til rette for boliger på det ubebygde arealet i det sørvestre hjørnet av illustrasjonen over, er det naturlig å vurdere om deler av området skal ha atkomst mot nord over parkeringsplassen ved Mørelinjen. I så fall må plasseringa av parkeringa til ambulansen vurderes flyttet lengre inn mot ambulansebygget. 12

13 3.5 Parkeringsplass ved Igltjønna Ved friområdet på østsida av Igltjønna er det etablert en gruslagt parkeringsplass. Den er utvidet noe mot nord, men arbeidet er ikke fullført. Avstanden til gangvegen mellom parkeringsplassen og tjønna begrenser hvor langt nord det lar seg gjøre å etablere parkeringsplasser med tilstrekkelig manøvreringsareal. Ut fra tegninga nedenfor, vil det kunne etableres inntil 17 parkeringsplasser à 2,5 x 5 meter og to større plasser for bevegelseshemmede. Det anbefales å legge parkeringsrekka inn mot gang- og sykkelvegen i vest for å unngå et restareal mellom parkeringa og vegen som ikke lar seg vedlikeholde. Her bør det etableres kantstein eller en liten mur for å skille gang- og sykkelvegen fra parkeringsplassen. Dersom man flytter gangvegen gjennom friområdet noe mot øst, vil det la seg gjøre å utvide plassen slik at den blir brei nok for to rekker med normerte parkeringsplasser. 3.6 Nordsida av Skulegata En myrlendt del av Nordre boligfelt ligger rett nord for fotballhallen, og det er grunnet høye kostnader til grunnarbeid lite trolig at området vil bli utbygd med boliger innenfor overskuelig framtid. I tillegg er det aktuelt å rive den kommunale boligen i Skulegata 7. Området ligger attraktivt til med tanke på parkering, men ut fra den totale kapasiteten som er synliggjort i trafikkplanen er det ikke behov for å ta i bruk dette området til i denne omgang. 3.7 Ved ny skistadion Idrettslaget har planer om etablering av en ny skistadion øst for dagens. Klubbhus inngår i planene, og man ser for seg å etablere parkeringsplasser i forbindelse med klubbhuset. Planene er ennå ikke så konkrete at man vet hvor mange parkeringsplasser som kan medregnes her. 13

14 3.8 Oppsummering arrangementsparkering Ant. plasser Rindalshuset 116* Rindalshallen 94 Skolegården 75 Rutebilstasjonen 40 Igltjønna 17 SUM 342 * forutsetter at bussgjerdene er tatt ned slik at hele plassen kan benyttes Plasser forbeholdt forflytningshemmede og utrykningspersonell er ikke medregnet i oversikten Forutsatt at behovet ved større arrangementer ligger på rundt 300 parkeringsplasser, vil det bli nødvendig å parkere om lag biler i skolegården på slike dager. Jf. tegning som viser parkering ved Rindalshallen, er det mulig å etablere ytterligere 42 plasser der uten å ta i bruk arealet regulert til vegetasjonsskjerm, dersom det skulle bli behov for det i framtida. Ut fra beregningene er det ikke behov for å opparbeide flere parkeringsplasser enn det som er planlagt ved Rindalshallen. Grusplassen ved Mørelinjen er brukbar til parkering slik den ligger, men av hensyn til utrykningsfunksjonene som ligger der synes det uaktuelt å legge opp til parkering her uten å asfaltere plassen slik at den kan merkes opp. Skolegården kan brukes som den ligger, men her forutsettes det at man benytter parkeringsvakter for å sikre at det parkeres så rasjonelt som mulig og at bruken ikke gir skade eller slitasje på uteområdene. Parkeringsplassen nord for ungdomsskolen bør asfalteres slik at den kan merkes opp. I tillegg til mengden parkeringsplasser som framgår av tabellen over, finnes det en betydelig mengde parkeringsplasser ved torget (ca. 70 plasser), helsetunet og i sentrum forøvrig. Disse plassene vil kunne benyttes ved større arrangementer, særlig i anleggsfasen for Rindalshallen. 14

15 4. BOBILPARKERING Ved ressurskomiteens behandling av planprogrammet for områderegulering Rindal sentrum og Igltjønna, ble det ytret ønske om å avklare om det skal være muligheter for bobilparkering i planområdet for trafikkplanen. I dag parkerer enkelte bobilturister på parkeringsplassen ved friluftsområdet på Igltjønna. Her er det satt opp et skilt om avgift for slik parkering og ei kasse for betaling. Det kontrolleres per i dag ikke om de som parkerer bobil betaler avgift. På nettsida bobilparkeringer.no er det registrert 16 parkeringsanlegg for bobil i Møre og Romsdal (ingen i Rindal kommune). Parkering på disse plassene koster fra kr pr. døgn avhengig av beliggenhet og hvilke fasiliteter som finnes. Plassene ligger i enkelte tilfeller på campingplasser eller ved småbåthavner. Enkelte steder er det lokale lag og foreninger som står for drift av plassene. Plasser som er spesielt tilrettelagt for bobiler har gjerne fasiliteter som for eksempel: Strømuttak Vannfylling Tømming av toalett og spillvann Søppeltømming Toalett Dusj Parkeringsplassen ved Igltjønna har en svært attraktiv beliggenhet umiddelbart ved friområdet ved tjønna og samtidig sentrumsnært. Bobilparkering her vil gi færre tilgjengelige parkeringsplasser på akkurat denne plassen for andre som besøker friområdet. Parkeringsplassen som vurderes anlagt ved Mørelinjen ligger også relativt nært tjønna, slik at den også vil kunne benyttes enten til oppstilling av bobiler eller som parkering for besøkende til friområdet ved tjønna. Det går en sti fra nordøstre hjørne av plassen inn til tjønna. Denne er fullt brukbar slik den er, men kan med fordel gjøres mer synlig og attraktiv ved å rydde skog langs stien. Parkeringsplassen ved Igltjønna peker seg ut som mest egnet til formålet med tanke på beliggenhet. Pr i dag er det Rindal vel som står for renhold av sanitæranlegget ved parkeringsplassen, og dersom man skal gå videre med et tilbud for bobilparkering bør dette i så fall være etter velforeningas ønske. 15

16 5. TRAFIKK I SKULEGATA, HAREVEGEN OG NORDLIVEGEN Skulegata ble i 2013 stengt for gjennomkjøring til og fra Harevegen. Formålet med stengninga er å unngå at bilttrafikk gjennom Nordlivegen og Harevegen i forbindelse med større arrangementer i Rindalshuset. Tiltaket har redusert trafikken, men det er fortsatt noe biltrafikk gjennom stengningssnittet. Det kan se ut som om det først og fremst er fartsnivået i Skolegata og Harevegen som utgjør et problem i boligområdet. Det er et solid erfaringsgrunnlag for at skilting av fartsgrenser ikke er et tilstrekkelig tiltak alene. Det foreslås derfor å etablere fysiske fartsdempende tiltak. Håndbok V128 (Statens vegvesen) peker på farshumper som et effektivt og samtidig rimelig tiltak for fartsreduksjon. Fartshumper vil både bidra til lavere fart gjennom området og gi en viss avvisende effekt på trafikk som like gjerne kan kjøre til og fra Rindalshuset og -hallen via krysset mellom Skulegata og Rindalsvegen. 16

17 Illustrasjonen over viser forslag til plassering av fartshumper på strekninga. Nøyaktig plassering av fartshumpene må fastsettes når de skal anlegges. Sirkelhump Ordinære sirkelhumper foreslås benyttet i Nordlivegen, Harevegen og i Skulegata vest for avkjørsla til Rindalshuset og skoleområdet. Sirkelhumpen har form av et sirkelsegment, og har dermed et geometrisk forløp som gjør den enkel å legge med mal. Denne typen fartshump er den enkleste og vanligste humptypen, og er godt egnet på atkomstveger med fartsgrense 30 eller 40 km/t og ellers der andelen tungtrafikk er liten og det er liten eller ingen busstrafikk. For fartsgrense 30 km/t anbefales sirkelhumper lagt med om lag 75 meters mellomrom. Detaljert utforming av sirkelhumper framgår av Håndbok V128 (Statens vegvesen). Modifisert sirkelhump Av hensyn til skolebussene som kjører i østre del av Skulegata, foreslås det å benytte modifisert sirkelhump på denne strekningen. Modifisert sirkelhump er en sirkelhump med kontrakurver (sirkler) i avslutningen for å gi en mykere start og slutt på humpen. Håndbok V128 anbefaler bruk av modifisert sirkelhump på alle hoved- og samleveger og ellers der det er busstrafikk, stor tungtrafikk for øvrig eller stor sykkeltrafikk. Opphøyd gangfelt Opphøyd gangfelt, her vist på trapeshump Opphøyd gangfelt er ingen egen humptype. Gangfelt etableres som oftest på trapeshump, men det er også mulig å legge opphøyd gangfelt på både vanlig og modifisert sirkelhump. Trapeshump vil i mange tilfeller gi den beste løsningen med tanke på estetikk og tilpasning til kantstein. Gangfelt på sirkelhump kan dessuten være problematisk med tanke på sidehelling i gangfeltet. 17

18 6. KUL-TUR-STI GJENNOM SKOLE- OG MUSEUMSOMRÅDET I forbindelse med det pågående prosjektet "KUL-TUR-STI", vurderes det å forlenge stien inn på skoleområdet og videre via Skimuseet og til Igltjønna. Skolen får ansvar og ressurser til å gjennomføre tiltaket som i Kul-tur-sti-dokumentene er omtalt som "klatrejungel ved tjønna". Klatrejungelen trenger ikke å ligge i umiddelbar nærhet til stien, men det det må settes opp skilt ved stien som viser hvor den finnes. Illustrasjonen under viser en mulig plassering av stien gjennom skoleområdet, via en sti inn til museumsområdet og videre langs postvegen til gangfelt ved avkjørsla til Skimuseet og Rindalshallen. Friområdet ved Igltjønna er mye brukt av både skolene og barnehagen, som ligger på motsatt side av Rindalsvegen. Det er ønskelig å vurdere om det er behov for å legge til rette for sikrere kryssing av Rindalsvegen for myke trafikanter. Planskilt kryssing (gangbru eller -undergang) er et kostbart tiltak som er effektivt forutsatt at det plasseres og utformes på en måte som gjør at det blir naturlig å bruke den og at det framstår som trygt 18

19 og attraktivt. En ulempe med gangbruer og underganger er at de ofte må ha lange ramper for å tilfredsstille krav til universell utforming, og dermed gir omveger som kan bidra til villkryssing. Rindalsvegen (Fylkesveg 340) gjennom Rindal sentrum har i følge Nasjonal vegdatabank en årsdøgntrafikk på 1250, fartsgrense 40 km/t og fartshumper/opphøyde gangfelt. Det er ikke registrert noen trafikkulykker med fotgjenger involvert på den aktuelle vegstrekninga. Trafikkmengde, fartsgrense og ulykkesstatistikk tilsier ikke at det er behov for planskilt kryssing her for å gi sikre krysningsforhold. Gangfeltet mellom Rindalshallen/Skimuseet ligger pr. i dag midt i en avkjørsel. Det forutsettes at avkjørsla ikke skal benyttes som atkomst til Rindalshallen, kun til varelevering etc. for Skimuseet. Trafikkmengden i denne avkjørsla vil dermed være så liten at plasseringa til gangfeltet ikke vurderes å være problematisk. Eventuelle endringer av gangfelt i Rindalsvegen må skje i samråd med Statens vegvesen som forvalter fylkesveger på vegne av fylkeskommunen. 19