Vurdering og behandling av respiratoriske problemer i tidlig fase etter ryggmargsskade
|
|
- Harald Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering og behandling av respiratoriske problemer i tidlig fase etter ryggmargsskade Rehabilitering av pasienter med nevromuskulære sykdommer og spinale skader Ellen Eckhoff Holsvik Fysioterapeut Spinalenheten, HUS / NKH Sunnaas
2 Disposisjon Generelt om respirasjon Patofysiologi ved RMS Innervering og respirasjonsbevegelser Ventilasjonsstøtte Vitalkapasitet, lungevolum og hostekraft Andre lungefunksjonstester Komplikasjoner Respirasjon under søvn Oppsummering
3 Respirasjon hos funksjonsfriske Diafragma (C3-C5) gjør hovedarbeidet i hvile. Hvilepust (tidevolum) rundt 0,5 liter pr inspirasjon, respirasjonsfrekvens Dype innpust og «sukk» med jevne mellomrom Økt tidevolum i takt med økt aktivitet Hjelpemuskulatur aktiveres når respirasjonskravet øker.
4 Respiratoriske problemer ved ryggmargsskade Patofysiologi Svekket inspiratorisk kapasitet Redusert inspiratorisk volum Thoraxrigiditet Nedsatt kraft og økt trettbarhet av respirasjonsmuskler Paradokse respirasjonsbevegelser Atelektaser Sekretstagnasjon og slimplugging Redusert hosteevne Økt sekretproduksjon Autonom nervøs dysfunksjon Økt sekret Bronkospasme Nevrogent lungeødem
5 Viktig: Respiratoriske komplikasjoner er den vanligste dødsårsaken i akuttfasen hos personer med høy ryggmargsskade. Insidens er rapportert til å være mellom 36% og 83% (Vàzquez et al, 2013)
6 Innervasjon av inspirasjonsmuskulatur Inspiratoriske muskler Nerverot Perifere nerve C4-C5 skade Diafragma C3-C5 n.phrenicus (+) Externe intercostale Th1-Th2 Intercostale nerver - Scalenus C2-C8 ant.prim.rami (+)
7 Normal respirasjonsbevegelse Diafragma, scalener og eksterne intercostaler Når innerveringen er intakt, vil brystkassen utvide seg i alle retninger ved hvileinspirasjon Diafragma flytter mageinnholdet nedover og utvider nedre del av brystveggen Scalener løfter øvre del Intercostale muskler løfter ribbene og øker volumet
8 Paradoks respirasjonsbevegelse Ved motorisk komplette, cervicale skader faller funksjonen til scalener helt/delvis bort, avhengig av nivå. Den eksterne intercostalmuskulaturen er bortfalt og diafragma dominerer respirasjonen ved skader under C3. Uten funksjon av intercostalmuskulatur og scalener blir øvre del av brystveggen dratt innover ved kontraksjon av diafragma paradoks respirasjonsbevegelse
9 Innervasjon av aksessorisk respirasjonsmuskulatur Aksessoriske muskler Nerverot Perifere nerve C4-C5 skade Sternocleidomastoideus C1-C2 Hjernenerve XI + Trapezius C2-C4 Hjernenerve XI + Pectoralis major C6-C8 med./lat. pect - Pectoralis minor C6-C8 med.pect - Serratus anterior C5-C7 n.thoracicus.longus - Latissimus dorsi C6-C8 n.thoracodorsalis - Serratus posterior sup. Th1-Th4 ant.prim.rami -
10 Innervasjon av ekspirasjonsmuskulatur Ekspiratoriske muskler Nerverot Perifere nerve C4-C5 skade Interne intercostaler Th1-Th12 Intercostale - Eksterne obliquer Th7-Th11 Intercostale - Interne obliquer Th7-L1 Intercostale + - Rectus abdominis Th7-Th12 Intercostale - Transversus abdominis Th7-L1 Intercostale + - Serratus posterior inferior Th7-Th11 ant.prim.rami -
11 Ventilasjonsstøtte Mange cervicale skader er avhengig av ventilasjonsstøtte de første dagene. Høye volum, kontrollert modus. Tracheostomi og hjemmerespirator de første ukene for noen Gradvis avvenning fra respirator for dem som kan (C4 og lavere) Dekanylering med overgang til maskebehandling (NIV)
12 Respirasjon ved komplette, cervicale skader C1-C2: Avhengig av respirator, ingen egenrespirasjon C3: Avhengig av respirator, mulighet for noe egenrespirasjon C4: Kan puste selv (diafragma), men gjerne behov for pustestøtte deler av tiden C5: Selvpustende, diafragma fullt innervert C6-C8: Selvpustende, har også noe aksessorisk muskulatur til hjelp i hosting osv Mange har nattlig pustestøtte pga nedsatt respirasjon i søvne, selv om de puster selv.
13 Respirasjon ved komplette, cervicale skader C1-C2: Avhengig av respirator, ingen egenrespirasjon C3: Avhengig av respirator, mulighet for noe egenrespirasjon C4: Kan puste selv (diafragma), men gjerne behov for pustestøtte deler av tiden C5: Selvpustende, diafragma fullt innervert C6-C8: Selvpustende, har også noe aksessorisk muskulatur til hjelp i hosting osv Mange har nattlig pustestøtte pga nedsatt respirasjon i søvne, selv om de puster selv.
14 Vitalkapasitet og hostekraft Tap av inspiratorisk kapasitet påvirker to store prediktorer for respirasjonskomplikasjoner Vitalkapasitet Hostekraft Jo høyere skade, jo lavere verdier (motorisk komplette skader)
15 Volumer Vitalkapasitet: Det luftvolumet man klarer å presse ut av lungene etter en maksimal inspirasjon (IRV + TV + ERV). Total lungekapasitet hos voksne: 4-6 liter. Ved intakt inspiratorisk kapasitet fylles dette volumet. Inspiratorisk reservevolum reduseres jo høyere skadenivå og grad av motoriske utfall. Høye thoracale og cervicale skader kan ha 30%-50% reduksjon av vitalkapasitet (SW Kang et al, 2006)
16 Hoste Inspirasjon Hold Kompresjon Kraftig utpust 1
17 Peak Cough Flow (PCF) (hoste-pef, hostekraft) Normal PCF: > 360 l/min God hostekraft krever Inspiratorisk kraft Strupekontroll Ekspiratorisk kraft God hostekraft Nedsatt hostekraft Fare for sekretstagnasjon Utilstrekkelig for slimmobilisering Voksne > 360 L/min L/min <270 L/min <160 L/min Cervicale skader: Erfaringsmessig som regel mindre enn 250 l/min. Avhengig av nivå.
18 Andre lungefunksjonstester Maximal Inspiratory Pressure (MIP): Måler inspiratorisk kraft Maximal Expiratory Pressure (MEP): Måler ekspiratorisk kraft Sniff Nasal Inspiratory Pressure (SNIP): Måler inspiratorisk kraft gjennom nesen Forced Vital Capacity (FVC)
19 Videre konsekvenser På grunn av tap av inspiratorisk volum, hostekraft og vitalkapasitet er det risiko for Slimplugger Atelektaser Pneumoni Tap av lungevolum og elastisitet i lungevev Tap av thoraxmobilitet
20 RMS og søvn Lumbal skade: Lite problemer Thoracal og cervical skade flere utfordringer C1-C4 skader paretisk innervasjonsmuskulatur. Varierende egenrespirasjon. Respirasjonsmønster endres under søvn, potensiell underventilering. Pustestøtte på natt for mange. Obstruktiv søvnapne syndrom (OSAS) tilleggskomponent hos mange. Dette alene kan være nok til å trenge ventilasjonsstøtte under søvn. OSAS eller sentral søvnapne ser ut til å forekomme minst dobbelt så hyppig hos RMS som hos normalbefolkningen, og tetraplegikere er spesielt utsatt (Schilero et al, 2009)
21 Symptomer på nattlig hypoventilasjon Morgenhodepine Søvnighet på dagtid, lite uthvilt etter søvn Urolig søvn Oppvåkning med dyspnøe, kvelningsfornemmelse Nedsatte kognitive funksjoner
22 Kartlegge respirasjonsforstyrrelser på natt Ambulante undersøkelser, kan gjøres på post: Embletta Pulsoksimetri på natt Søvnlaboratorium eller lungeavdeling, sjelden aktuelt: Polysomnografi Transcutan CO2-måling
23 Liggende vs sittende Høy RMS puster bedre i ryggleie enn i sittende I sittende mister høy RMS det muskulære buktrykket pga pareser Bukinnholdet synker nedover og utover og diafragma dras nedover («tetramage») Lungene får økt FRC, ufullstendig utlufting av CO2 Dårligere biomekaniske arbeidsforhold for diafragma Magebelte (elastisk korsett) kan lette respirasjonen i sittende stilling (+ bidra til å opprettholde blodtrykket pga press på bukvenene)
24 Faktorer å vurdere Skadenivå Motorisk komplett eller inkomplett Respirasjonsbevegelser og -frekvens Vitalkapasitet, hostekraft og MIP/MEP/SNIP Evne til slimmobilisering Tegn til nattlig hypoventilasjon selv om ok på dagtid
25 Relevante tester og undersøkelser Slow Vital Capacity Peak Cough Flow Maximal Inspiratory Pressure Maximal Expiratory Pressure Sniff Nasal Inspiratory Pressure Nattlig pulsoksimetri Embletta Evt mer avanserte søvnundersøkelser ved behov
26 Relevante tiltak Evt ventilasjonsstøtte avhengig av nivå (trach, BiPAP, CPAP) med fukting Inhalasjoner og væskebalanse Hostemaskin (mekanisk insufflasjon-eksufflasjon) Air stacking Leieendring for drenasje Gjennombeveging og mobilisering etter evne, obs BT Abdominal binder/elastisk korsett i sittende Inspirasjonsmuskeltrening
27 Viktige punkter Henvis raskt til lungelege med nevrokompetanse og erfaring med nevromuskulære tilstander Lungefysioterapi Rutinemessig bruk av slimmobiliserende hjelpemidler Kartlegge respirasjon under søvn, evt oppstart nattlig ventilasjonsstøtte Ønskelig med jevnlig kontroll på lungepoliklinikk etter utskrivelse for høye skader
28 Takk for oppmerksomheten E-post:
29 Referanser Respiratory Management in the Patient with Spinal Cord Injury. RG Vázquez et al, BioMed Research International. Volume 2013 (2013), Article ID , 12 pages Relationship between inspiratory muscle strength and cough capacity in cervical spinal cord injured patients. SW Kang et al, Spinal Cord (2006) 44, Neurogenic pulmonary edema. Davison et al, Critical Care. 2012; 16(2): 212 Pulmonary function and spinal cord injury. GJ Schilero et al, Respiratory Physiology & Neurobiology, Volume 166, Issue 3, 15 May 2009, Pages
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
Detaljer23.06.2014. Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte. Neuromuskulære sykdommer
Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing
Detaljer11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin
NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerMed fokus i pusten, Tromsø 2015 16.06.2015
Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing
DetaljerMI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?
Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?
DetaljerRespirasjon og nevromuskulære sykdommer. 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter
Respirasjon og nevromuskulære sykdommer 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulære sykdommer - NMD NMD respirasjonssvikt mekanismer Nevrogen motorisk affeksjon
DetaljerRespirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200
Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerGyldig fra: 18.06.2009
Sertifisering og dokumentasjon av kunnskapsnivå COUGH ASSIST og manuell hostestøtte Kunnskapskrav Avdelingsnr: 15071, 15072, 15074 Avdelingsnavn: Akuttdivisjonen (int2, PO, int3) Dokument-ID: - Første
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon
Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt
Detaljeringen AKERSHUS OG ØSTFOLD
AKERSHUS OG ØSTFOLD Referat fra fagdag 170916 på Quality Hotell Mastemyr -Pust og pusteproblematikk v/overlege Ove Fondenes, Haukeland sykehus Maske og trakestomi v/spesialsykepleier Sølvi Margrethe Flaaten
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerBruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP
Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerFysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:
Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerNasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år
1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).
DetaljerBehandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte
Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte Hva er CPAP? CPAP = Continuous Positive Airway Pressure = Kontinuerlig Positivt Luftveistrykk Hva gjør CPAP? Bedrer oksygenering (opptak av oksygen
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS
LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig
DetaljerRespirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?
Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerAkuttbehandling med NIV
Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte
DetaljerEffekt av lungefunksjonstrening i akuttfasen for pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade. En systematisk oversikt
2017 Effekt av lungefunksjonstrening i akuttfasen for pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade En systematisk oversikt Utgitt av Folkehelseinstituttet avdeling for kunnskapsoppsummeringer i Kunnskapssenteret
DetaljerNasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år
1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).
DetaljerLangtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst
Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Langtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst v/ Hjemmerespirator ressursgruppen for Helse Sør-Øst Viktor Haugom Magnus Qvarfort Ingunn Orø Haugland
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerKompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd
Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi
DetaljerThe work of breathing in preterm infants
The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerRespirasjonstrening med mange bruksmuligheter
Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter Respirasjonstrening på en enkel, effektiv og målbar måte Ett grensesnitt, flere muligheter Pep/Rmt er en enkel og veldokumentert metode for respirasjonstrening,
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerLangtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst
Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Langtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst v/ Hjemmerespirator ressursgruppen for Helse Sør-Øst Viktor Haugom Magnus Qvarfort Ingunn Orø Haugland
DetaljerMyofasciale triggerpunkter
Myofasciale triggerpunkter 2 1 3 4 2 Hva er et triggerpunkt? Ofte palperbar ømhet i en spent muskel. Palpasjon skaper umiddelbart en gjenkjennbar og identifiserbar smertefornemmelse hos pasienten. Smerteubredelsen
DetaljerNevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker
Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Kompetansesenter for medfødte muskelsykdommer Oslo Universitetssykehus Nevromuskulære sykdommer rammer den
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerLungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer
Fysioterapeuten nr. 13/2000: Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer Inger Lund Petersen, Fysioterapeut, Hovedfag fra Statens spesiallærerhøgskole. Lungefysioterapi omfatter mange fysioterapeutiske
DetaljerLangtids mekanisk ventilasjon(ltmv) i Helse Nord
NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING NKH - KOMPETANSE I NETTVERK - NKH Langtids mekanisk ventilasjon(ltmv) i Helse Nord v/ ressursgruppen for Helse Nord Geir Kristian Gotliebsen,
DetaljerABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT
ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT Prosjektnr. 2017/FB75862 Forord: Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) ønsker å sende en stor takk til personene ved Lungeavdelinga og Spinalenheten ved Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerTromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital
Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Disposisjon Introduksjon Synkronisert non-invasiv pustestøtte (NIV NAVA) Hvordan
DetaljerHva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren
Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk
DetaljerMyofasciale triggerpunkter
Myofasciale triggerpunkter 2 1 3 4 2 Hva er et triggerpunkt? Ofte palperbar ømhet i en spent muskel. Palpasjon skaper umiddelbart en gjenkjennbar og identifiserbar smertefornemmelse hos pasienten. Smerteubredelsen
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerNasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - VOKSEN 18 år
1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - VOKSEN 18 år Alle voksne med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap og maske/munnstykke/trakeotomi).
DetaljerPresentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit
Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:
DetaljerCa. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).
Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerLungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver
Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerLangtids mekanisk ventilasjon (LTMV) for barn og voksne i Helse Midt-Norge. Statusrapport 2012
NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) for barn og voksne i Helse Midt-Norge Statusrapport 2012 v/ LTMV ressursgruppe for Helse Midt-Norge RHF Elin
DetaljerDuchenne muskeldystrofi. Bodil Herheim, Liliana Klimont
Duchenne muskeldystrofi Bodil Herheim, Liliana Klimont Duchenne muskeldystrofi-retningslinjer Skandinavisk konsensusprogram for Duchenne muskeldystrofi Anamnese Dagtilbud- barnehage/skole Fritidstilbud,
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerKOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand
KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet
DetaljerInnhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming
Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon
DetaljerEffekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen
Effekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen En kunnskapsoppsummering Kristin Brautaset Masteroppgave i Helsefagvitenskap Institutt
DetaljerEvaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5.
Helse Nord Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5. juni 2015 jwi2307unn 2015 Innhold Innledning... 3 Program... 4 Evaluering...
DetaljerRåd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi
Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerKreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus
Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus LHL Marius Altun, Psykomotorisk fysioterapeut 1 Agenda Alle kjenner noen med som har eller har hatt kreft også jeg gjør det Angst Depresjon
DetaljerOptimal rehabilitering etter ekstreme belastninger
Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerNIV PULMONAL HYPERTENSJON
NIV Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin Mars 2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål RESPIRASJONSDRIVE Medikament Hypothyreose Hjernestammelesjon OHS NMS Høy
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerDag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008
Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og
DetaljerInformasjon fra Ergospir
Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet
DetaljerBekkenbunnstrening SØ
Bekkenbunnstrening Bekkenbunnsmusklene er et fingertykt, skålformet muskellag som dekker den nedre utgangen av bekkenet. En velfungerende bekkenbunn er viktig for å holde på urin, luft og avføring ved
DetaljerCough Assist Mechanical InsufflaKor exsufflator
Cough Assist Mechanical InsufflaKor exsufflator For intensivsykepleiere NSFLIS Oslo NIV seminar 12.10.2011 v/kenneth Ly?s Spesialfysioterapeut Fagansvarlig på intensivavsni)et, Rikshospitalet, KreB, kirurgi
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerLuftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016
Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerSamleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012
Samleskjema for alle inkluderte er fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi
Detaljerfor deg som bruker hjemmerespirator Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Respira for deg som bruker hjemmerespirator Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Utgivelsesår: 2008 1. opplag Prosjektleder: Fred Henry Bergmann Redaktør: Anna Stella Kyed Johnsen Foto og formgivning:
DetaljerAnbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon
25 January 2018 EMA/PRAC/57243/2018 Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) Anbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon Vedtatt 8.-11- januar 2018 PRAC Ny tekst
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerRespiratorbehandling av barn -råd og tips
Respiratorbehandling av barn -råd og tips Guro Grindheim Overlege, PhD Akuttklinikken OUS-Rikshospitalet Råd og tips Alder 0-18 år Fysiologi Anatomi Vekt Annet sykdomspanorama enn hos voksne TA HENSYN
DetaljerKoplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen
Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.
DetaljerTøyninger. Tøyningens effekter:
Tøyninger 1 Tøyningens effekter: Gi bedre bevegelighet Skadeforebyggende Muskelavslapning Smertelindring / redusere smerte i en anspent muskel Restitusjon? 2 fagskoleutdanning i massasjeterapi 1 Årsaker
DetaljerFlersvarsoppgaver THP Overarmskast
Seksjon 1 Flersvarsoppgaver THP 101 2019 Overarmskast Ved et overarmskast i håndball vil man gjøre en horisontal adduksjon av skulderleddet. Hvilken muskel nedenfor vil kontrollere denne bevegelse med
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerFysioterapi. Spesialfysioterapeut Marit F. Viravong, MSc 2015
Fysioterapi Spesialfysioterapeut Marit F. Viravong, MSc 2015 Hva kan fysioterapeuten bidra med? Hva tenker dere? Har dere erfaring med samarbeid med fysioterapeuter? Noen ønsker? Samarbeid Tverrfaglig
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerEr du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné
Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné
DetaljerForedrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1
Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening
DetaljerI dag Ny hverdag Data- og kommunikasjonsteknologi Høyt tempo og effektivitet Stillesittende arbeid
NIAK PT Holdning og holdningsanalyse Svein Ove Husnes Idrettsfysioterapeut (MSc) og Personlig trener (EHFA) Leder Overvektsklinikken Aleris Helse AS Svein Ove Husnes fra homo sapiens til homo computerus?
Detaljer