Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter"

Transkript

1 Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter

2 Respirasjonstrening på en enkel, effektiv og målbar måte Ett grensesnitt, flere muligheter Pep/Rmt er en enkel og veldokumentert metode for respirasjonstrening, som avhengig av behandlingsmål, kan utføres under klinisk tilsyn eller hjemme. Produktet består av en maske eller et munnstykke med en ventil som skiller inspirasjonsluften fra ekspirasjonsluften. En eller to motstandsnippler monteres på ventilen, avhengig av hvilken trening som skal utføres. Pep/Rmt har flere bruksområder. Produktet kan brukes til respirasjonstrening med ekspiratorisk og/eller inspiratorisk motstand, også kalt: PEP (Positive Expiration Pressure Positivt ekspiratorisk trykk). IMT tidligere RMT (Inspiratory Muscle Traning Inspiratorisk muskeltrening). IR-PEP (Inspiratory Resistance Positive Expiratory Pressure (inspiratorisk motstand positivt ekspiratorisk trykk) kombinasjoner av motstand ved ekspirasjon og inspirasjon. HiPEP (High Pressure PEP høyt positivt trykk) forsert ekspirasjon mot en ekspiratorisk motstand. PEP for å normalisere redusert lungevolum. PEP kan brukes til å normalisere nedsatt lungevolum, som kan oppstå som følge av immobilisering, anestesi/kirurgi og nevrologiske sykdommer. PEP for å normalisere økt lungevolum. PEP kan brukes til å redusere for høy funksjonell residualkapasitet som for eksempel ved langt fremskredne stadier eller forverring av obstruktiv lungesykdom. Alle ovennevnte behandlinger kan utføres med maske eller munnstykke. Trykket i systemet måles 2

3 Motstanden som Pep/Pmt-enheten skaper under ekspirasjon, resulterer i økt funksjonell residualkapasitet og tidalvolum. Dette innebærer lavere risiko for postoperative komplikasjoner hos pasienter som gjennomgår thoraks- eller abdominalkirurgi. Monika Fagevik Olsén, PhD, Førsteamanuensis Oppnå best mulig resultat med Pep/Rmt Inspiratorisk muskeltrening. IMT kan brukes til å trene styrke og utholdenhet av de inspiratoriske musklene hos pasientgrupper med nedsatt muskelfunksjon, som f.eks. ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller andre nevrologiske sykdommer. Kan også brukes for å redusere risikoen for postoperative lungekomplikasjoner hos pasienter som har gjennomgått hjertekirurgi og til idrettsutøvere for å øke prestasjonsevnen. med manometer, som er tilsluttet ventilen med en T-konnektor. Eliminering av sekret med PEP og HiPEP. PEP kan brukes ved økt sekret i luftveiene, f.eks. ved cystisk fibrose og KOLS og ved infeksjon hos personer med alvorlige funksjonshemminger. HiPEP er en metode for å fjerne sekret fra luftveiene ved hjelp av forsert ekspirasjon mot ekspiratorisk motstand til residualvolumet. Ved introduksjon av en ny behandlingsmetode, finnes det alltid en risiko for feil. For å unngå dette, bør nedenstående prosedyre følges: Ved bruk av maske, må den sitte tett rundt pasientens ansikt for å hindre lekkasje av luft. Ved bruk av munnstykke, må leppene lukkes tett rundt. For optimal effekt, i tillegg til å måle trykket i systemet, skal pasientens pustebevegelser observeres, slik at pasienten bruker riktig teknikk og ønsket effekt på lungevolum oppnås. Hvis pasienten trenger mer oksygen under behandlingen, kan oksygen kobles til ventilens inhalasjonsrør ved hjelp av T-konnektoren (som tilhører manometeret). På de neste sidene ser vi nærmere på vurderingsfaktorer og riktig bruk av Pep/Rmt innenfor fire behandlingsområder. 3

4 PEP for normalisering av nedsatt lungevolum Retningslinjer for motstand: Barn Voksne Instruksjoner Mange pasienter lider av nedsatt lungevolum, f.eks. postoperative pasienter, som har gjennomgått thorax- eller abdominaloperasjon, immobiliserende pasienter og pasienter med diverse nevrologiske lidelser/sykdommer. Ekspirasjonsmotstanden øker tidalvolumet samt den funksjonelle residualkapasiteten. Ved sykdommer hvor pasienten produserer store mengder sekret i luftveiene, brukes PEP i kombinasjon med kraftig utånding for å tømme luftveiene for sekret. Velg den motstanden på ventilens ekspirasjonsside som pasienten kan puste gjennom uten problemer, i 2 minutter eller åndedrag i 3 omganger med et ekspirasjonstrykk på ca cm vann. Ettersom økt pust medfører økt trykk, men ofte også nedsatt lungevolum, er det bedre at pasienten konsentrerer seg om å lære seg teknikken enn på hvilket trykk som oppnås på manometeret. Retningsgivende motstandsnivå for tenåringer er 1,5 2,0 mm. Motstanden økes deretter gradvis for unge mennesker og voksne. Tester utføres individuelt og motstand endres hvis symptomene forandres. Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste gjennom masken/munnstykket i normal takt med dype åndedrag. Ekspirasjon: Instruer pasienten i å puste med lett aktivert men ikke forsert ekspirasjon. Det er viktig at pasienten tilpasser seg motstanden og lar kroppen endre sin funksjonelle residualkapasitet i henhold til de nye forholdene. Teknikken bør derfor ikke korrigere for mye under opplæring. I stedet skal pasienten instrueres i å ikke puste ut for kraftig eller for lenge, ettersom dette minsker lunge volumet. For å normalisere pusterytmen under PEP, kan det brukes en ekstra inspirasjonsmotstand, som kalles IR-PEP. Retningslinjen for denne motstanden er 4 6 mm. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Ved akutte tilstander, f.eks. etter kirurgi, bør PEP-behandling utføres hyppig, helst hver/ annen hver time. Ved kroniske tilstander skal treningen utføres 2 3 ganger om dagen. 4

5 5

6 PEP for normalisering av økt lungevolum Retningslinjer for motstand: Instruksjoner Økt funksjonell residualkapasitet er et stort problem for pasienter med obstruktiv lungesykdom i alvorlige stadier eller ved forverring. En motstand med relativt stor diameter, kan kontrollere strømningshastigheten under ekspirasjon. Dette muliggjør en roligere ekspirasjon, pustingen blir mer effektiv og det positive trykket kan forhindre at ustabile luftveier kollapser. Dersom økt sekret er ett av symptomene, kan PEP kombinert med kraftig utånding/hosting, brukes som terapi for å tømme sekret. Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste rolig inn. Ekspirasjon: Instruer pasienten i å puste rolig ut mot motstanden og forsøke å puste ut litt mer enn ved vanlig utånding. Ved hyperkapni og hypoxemi, bør PEPbehandlingen foretas hyppig, helst hver/ annen hver time. Ved kroniske tilstander bør treningen skje 2 3 ganger om dagen med eget Pep/Rmt-sett. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Fest motstanden til ekspirasjonssiden (3,5 6 mm) slik at pasienten kan puste lettere under hvile. 6

7 Inspiratorisk muskeltrening Retningslinjer for motstand: Instruksjoner De inspiratoriske musklenes styrkes og utholdenhet kan påvirkes ved mange forskjellige typer skader og sykdommer. Ved inspirasjonstrening festes en motstand på ventilen, på inspirasjonssiden på Pep/Rmt-settet. Regelmessig trening kan øke styrken og utholdenheten til inspirasjonsmuskulatoren og gjøre det mindre anstrengende å puste. Følgende er et eksempel på hvordan trening kan utføres: Fest en motstand til inhalasjonssiden på ventilen. Start med en relativt stor motstandsdiameter og la pasienten trene med systemet i 2 minutter. Hvis pasienten kan puste uanstrengt, økes motstanden ved å bytte til neste nippel med mindre diameter. Inspirasjon: Pust inn dypt, langsomt og jevnt Ekspirasjon: Pust ut normalt. Pasientens respiratoriske tilstand styrer treningsplanen. Treningen kan utføres kontinuerlig i opptil 20 minutter om gangen eller deles opp i kortere økter, flere ganger om dagen. Jo lengre treningsøkten varer, jo lavere motstand benyttes. Ved uttalt parese i diafragma, er det risiko for muskeltretthet. Det er derfor viktig å overvåke pustemønsteret og anstrengelsesnivået, spesielt når treningen planlegges. Ved å kombinere dette med en ekspirasjonsmotstand (5,0 6,0 mm), blir det lettere for pasienten å oppnå et mer normalt pustemønster. Inspirasjonsmotstanden skal justeres regelmessig under treningen. Til å begynne med, ca. annen hver uke, deretter med gradvis stigende intervaller. 7

8 Eliminering av sekret med PEP... og HiPEP Retningslinjer for motstand: Ved sykdommer og tilstander med økt sekret i luftveiene, kan PEP brukes i økter vekselsvis mellom pustekontroll og kraftig utånding/ hosting, se side 3 og 4. Barn, ungdom og voksne med alvorlige funksjonshemminger, kan ha problemer med å få opp større mengder med slim. Det kan føre til infeksjon i luftveiene. Når denne typen pasienter begynner trening med PEP, er det viktig at de blir fortrolig med masken og trener langsomt. Det kan være enklere å bare bruke masken i starten. Når pasienten har vent seg til at masken sitter stramt mot ansiktet, kan ventilen monteres først, og deretter motstandsnippelen. For barn i denne gruppen kan 10 åndedrag være utilstrekkelig for å øke lungevolumet, for å få fjernet slimet. La i stedet barnet puste i 1 minutt og gjenta dette 3 ganger hver økt. Når dette er innarbeidet, kan tiden økes til 2 minutter x 3 per behandlingsøkt. Det ekspiratoriske trykket skal være ca cm vann. Ved sykdommer med hypersekret i de små luftveiene, kan HiPEP brukes til å fjerne sekretet fra de mer perifere delene av luftveiene. Det økte positive ekspirasjonstrykket kontrollerer luftstrømmen under hele ekspirasjonen, hvilket gjør det vanskelig for alle deler av lungene å tømmes. Det betyr at luftveiene, som ellers ville ha lukket seg i den siste delen av ekspirasjonen, kan holdes åpne i lengre tid. Ved hjelp av denne ekspirasjonsstrømmen fra de små luftveiene, kan sekretet tømmes fra mindre luftveier enn det som ellers er mulig. Fest den motstanden som gir størst ekspiratorisk volum ved forsert ekspirasjon til ekspirasjonssiden av ventilen på masken/munnstykket. Dette kan måles med PEP-masken festet til et spiro meter. Hvis det ikke finnes et spiro meter, kan slimlyden som pasienten avgir ved forsert ekspirasjon ved bruk av de forskjellige motstandsniplene brukes. Den motstandsnippel som skaper høyest slimlyd ved slutten av ekspirasjonen, benyttes i behandlingen. HiPEP kombineres med standard PEP for å øke den funksjonelle residualkapasiteten. Etter en økt med PEP-trening, utføres 2 3 HiPEPmanøvreringer med et par respirasjoner i hvile mellom hver, uten motstand. 8

9 Instruksjoner Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste gjennom masken/ munnstykket i normal hastighet, men med litt dypere åndedrag. Ekspirasjon: Foreta en forsert ekspirasjon gjennom motstanden. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Det høye trykket under ekspirasjonen betyr at pasienten plutselig kan føle som om ørene er tette. For å unngå dette, kan pasienten starte ekspirasjonen med et lavere lungevolum enn total lungekapasitet. Det er likevel viktig at pasienten ikke begynner ekspirasjonen inn i PEP-apparatet for sent, da det ikke vil være nok luft igjen i lungene til å nå målet med denne metoden. Ekspirasjon mot en motstand er et svært nyttig redskap som brukes i forskjellige åndedrettsbehandlinger. Behandlingens utfall er avhengig av kunnskap om det fysiologiske målet hver av de forskjellige terapiene er basert på Louise Lannefors, Aut. fysioterapeut 9

10 Produktsortiment Pep/Rmt sett med maske eller munnstykke. Alle settene har ventil og nipler Pep/Rmt sett for spedbarn, maske str. 0 med veske Pep/Rmt sett for barn, maske str. 2 med veske Pep/Rmt sett ungdom, maske str. 3 med veske Pep/Rmt sett for voksne, maske str. 4 med veske Pep/Rmt sett for voksne, maske str. 5 med veske Pep/Rmt sett med ventil, munnstykke og 8 motstandsnipler med veske Tilbehør Munnstykker for ventil, 3 deler Pep/Rmt maske for spedbarn, str Pep/Rmt maske for barn, str Pep/Rmt maske for ungdom, str Pep/Rmt maske for voksne, str Pep/Rmt maske for voksner, str Trakeostomiadapter Pep/Rmt ventil Motstandsnippler, sett med størrelsene 1,5 / 2 / 2,5 / 3 / 3,5 / 4 / 5 og 6 mm Motstandsnippel 1,5 mm sort, 5 deler Motstandsnippel 2 mm hvit, 5 deler Motstandsnippel 2,5 mm gul, 5 deler Motstandsnippel 3 mm blå, 5 deler Motstandsnippel 3,5 mm grønn, 5 deler Motstandsnippel 4 mm oransj, 5 deler Motstandsnippel 5 mm brun, 5 deler Motstandsnippel 6 mm lilla, 5 deler Pep/Rmt manometer cm H Pep/Rmt manometer cm H T-konnektor for manometer m/slange Reserveglass for manometer m/slange 10

11 Referanser: PEP for normalisering av redusert lungevolum Fagevik Olsén M, Hahn I, Nordgren S, Lönroth H, Lundholm K. Randomized controlled trial of prophylactic chest physiotherapy in major abdominal surgery. Br J Surg 1997;84: Fagevik Olsén M, Larsson M. Breathing exercises with PEP- what happens to the breathing pattern during a session? Nordisk Fysioterapi 2005;9: Frischkneckt Christensen E, Nedergaard T, Dahl R. Long term treatment of chronic bronchitis with positive expiratory pressure mask and chest physiotherapy. Chest 1990;97(3): Ricksten SE, Bengtsson A, Soderberg C, Thorden M, Kvist H. Effects of periodic positive airway pressure by mask on postoperative pulmonary function. Chest 1986;89(6): PEP for normalisering av økt lungevolum Herala M, Stålenheim G, Boman G. Effects if positive expiratory pressure (PEP), continuous positive airway pressure (CPAP) and hyperventilation in COPD patients with chronic hypercapnea. Upsala J Med Sci 1995;100: Inspiratorisk muskeltrening Geddes EL, Reid WD, Crowe J, O Brien K, Brooks D. Inspiratory muscle training in adults with chronic obstructive pulmonary disease: A systematic review. Respiratory Medicine 2005;99: Sheel AW, Reid WD, Townson AF, Ayas NT, Konnyu KJ. Spinal Cord Rehabilitation Evidence Research Team. Effects of exercise training and inspiratory muscle training in spinal cord injury: a systematic review. J Spinal Cord Med. 2008;31(5): Hulzebos EH, Helders PJ, Favié NJ, De Bie RA, Brutel de la Riviere A, Van Meeteren NL. Preoperative intensive inspiratory muscle training to prevent postoperative pulmonary complications in high-risk patients undergoing CABG surgery: a randomized clinical trial. JAMA 2006;296(15): Eliminering av sekret med PEP og HiPEP Elkins MR, Jones A, van der Schans C. Positive expiratory pressure physiotherapy for airway clearance in people with cystic fibrosis. Cochrane Database Syst Rev 2006 Apr 19;(2):CD Oberwaldner B, Evans JC, Zach MS. Forced expirations against a variable resistance: A new chest physiotherapy method in cystic fibrosis. Pediatr Pulmonol 1986;2: Lagerkvist A-L, Sten G, Westerberg B, Ericsson-Sagsjö A, Bjure J. Positive expiratory pressure (PEP) treatment in children with multiple severe disabilities. Acta Paediatr 2005;94:

12 Wellspect HealthCare tilbyr omfattende assistanse og opplæring i tilknytning til våre produkter. Vi er stolte over å kunne tilby førsteklasses produkter som er grundig testet og klare til bruk. Ikke nøl med å kontakte oss vedrørende spørsmål omkring Pep/Rmt systemet. Vi står svært gjerne til tjeneste Wellspect HealthCare, a DENTSPLY International Company. All rights reserved NO-1506 Pep/Rmt is the trademark of Wellspect HealthCare Wellspect HealthCare Karihaugveien 89, 1086 Oslo. Tlf: Fax:

En veldokumentert behandling. for pasienter med akutt eller kronisk obstruktiv lungelidelse og postoperative komplikasjoner

En veldokumentert behandling. for pasienter med akutt eller kronisk obstruktiv lungelidelse og postoperative komplikasjoner En veldokumentert behandling for pasienter med akutt eller kronisk obstruktiv lungelidelse og postoperative komplikasjoner PEP-Instruksjon for leger og fysioterapeuter PEP Positive Expiratory Pressure

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Samleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012

Samleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Samleskjema for alle inkluderte er fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

En velfungerende tarm gjør hverdagen enklere.

En velfungerende tarm gjør hverdagen enklere. En velfungerende tarm gjør hverdagen enklere. En god rutine kan gjøre underverker Det kan være vanskelig å få etablert en regelmessig toalettrutine for personer med kronisk obstipasjon, lekkasje og/eller

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Kvalitetsvurderte enkeltstudier Aktivitetsbasert oksygenbehandling Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Ganske enkelt best Sikkerhet i høysetet Ditt førstevalg Alt i ett

Ganske enkelt best Sikkerhet i høysetet Ditt førstevalg Alt i ett Ganske enkelt best Bellovac ABT har utviklet seg til å bli et naturlig valg innen reinfusjon av autologt helblod. Ikke bare fordi det lukkede systemet gir en unik sikkerhet, men også fordi den komplette

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

GOLD Thomas Jürgens. Lill Lena Nyberg. Medisinsk avdeling, GSK Norge. Zinc-nummer: NOR/RESP/0022/17 Mai 2017

GOLD Thomas Jürgens. Lill Lena Nyberg. Medisinsk avdeling, GSK Norge. Zinc-nummer: NOR/RESP/0022/17 Mai 2017 GOLD 2017 Thomas Jürgens Lill Lena Nyberg Medisinsk avdeling, GSK Norge Zinc-nummer: NOR/RESP/0022/17 Mai 2017 Diagnostisering og vurdering av kolspasienter GOLD 2011 Vurdering av luftstrømsobstruksjonens

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Avansert sugeteknikk Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Ingen fastsuging God flyt uten hindringer i suget Kontinuerlig høy sugekapasitet Atraumatisk suging Godt synlig Stabilt men fleksibelt Dette

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

VORTEX Non Electrostatic Holding Chamber

VORTEX Non Electrostatic Holding Chamber VORTEX Non Electrostatic Holding Chamber 2012 PARI GmbH Spezialisten für effektive Inhalation, 051D2022-A-07/12 1 2 no Bruksanvisning for hjemmebruk 1 VIKTIG INFORMASJON Les denne bruksanvisningen i sin

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke

Detaljer

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. Antall treff oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Effekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen

Effekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen Effekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen En kunnskapsoppsummering Kristin Brautaset Masteroppgave i Helsefagvitenskap Institutt

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Lungefysioterapeuter gjør det med pusten

Lungefysioterapeuter gjør det med pusten Fysioterapeuten nr. 13/2000: Lungefysioterapeuter gjør det med pusten Sandra Gursli,Fysioterapeut, Ullevål sykehus. Å kunne påvirke pusten er grunnleggende i all lungefysioterapi. Denne artikkelen tar

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM SLIK KOMMER DU I FORM 19627429.00 DNK/NOR A NOR INNHOLD 1. Bruk hjertefrekvensen... 3 2. En verden av muligheter... 4 3. Treningssoner... 6 4. Den perfekte treningsøkt... 8 1. BRUK HJERTEFREKVENSEN I denne

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS guide «Riktig trykk på riktig tidspunkt gir større komfort for pasienten og mer effektiv ventilering» Hva er AVAPS? AVAPS er en støttefunksjon

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Kari Kvisselien. Mastergrad i klinisk fysioterapi, retning hjerte/lunge. Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi

Kari Kvisselien. Mastergrad i klinisk fysioterapi, retning hjerte/lunge. Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ER «HIGH-PRESSURE POSITIVE EXPIRATORY PRESSURE» MER EFFEKTIVT ENN «MINI- POSITIVE EXPIRATORY PRESSURE» I SEKRETDRENASJE FOR PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM? Kari Kvisselien Mastergrad i klinisk

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO Magnus Hilland 1 Øvre luftveisgruppen - HUS! Bergen! Barneklinikken+Ørenesehals! Nasjonalt samarbeid! Universitetssykehusene! Skandinavisk samarbeid! Uppsala+København!

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvorfor lungerehabilitering?

Hvorfor lungerehabilitering? Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

COLOBREATHE BRUKSANVISNING

COLOBREATHE BRUKSANVISNING COLOBREATHE BRUKSANVISNING Innhold Innledning Om Colobreathe Innholdet i pakningen Hvordan man bruker Colobreathe Turbospin inhalator Hvordan man bruker Colobreathe ved hjelp av Turbospin -inhalatoren

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Med fokus i pusten, Tromsø 2015 16.06.2015

Med fokus i pusten, Tromsø 2015 16.06.2015 Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner ved sternotomi, thoracotomi, laparotomi og thoracolaparotomi Nivå 1 prosedyre ved Oslo Universitetssykehus OMFANG

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer