Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 13/2000: Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer Inger Lund Petersen, Fysioterapeut, Hovedfag fra Statens spesiallærerhøgskole. Lungefysioterapi omfatter mange fysioterapeutiske teknikker. Valg av tilnærming må baseres på kunnskap om årsaksforhold, årsaksfaktorer og hva som er målet for behandlingen. Obstruktive lungesykdommer har høy forekomst og kunnskap om behandling, blant annet lungefysioterapi, er god. Restriktive lungesykdommer er sjeldnere og kunnskap om årsaksfaktorer og tiltak er tilsvarende mindre kjent. I denne artikkelen presenteres noe av det grunnlaget som fysioterapeuter bør anvende ved vurdering og valg av lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer. Artikkelen er basert på forfatterens egne kliniske erfaringer fra arbeid med barn og voksne med forskjellige neuromuskulære sykdommer. Andre diagnoser nevnes kort. For å understøtte de kliniske erfaringene vil dokumentert kunnskap trekkes inn underveis. Restriktiv lungesykdom ved neuromuskulære sykdommer Restriktiv lungesykdom defineres som tilstander med redusert lungevolum eller lungekapasitet som følge av ytre påvirkninger og årsaker som ikke har sitt utgangspunkt i lungene. Ved kronisk, progressiv neuromuskulær sykdom er restriktiv lungesykdom en følgetilstand, fordi muskelsvekkelsen også omfatter respirasjonsmusklene. Det vil etter hvert medføre dårlig utluftning, sekretstagnasjon og svekket hosteevne med fare for infeksjoner, som kan fortsette i en "ond sirkel" og bli livstruende. Fortsatt progresjon av muskelsvekkelsen vil medføre underventilering og behov for respirator, enten om natten, i perioder på dagen eller i 24 timer. Den restriktive lungesykdommen maskeres ofte tidlig i primærsykdommen fordi den reduserte fysiske aktiviteten, sittende i rullestol, ikke utfordrer respirasjonsarbeidet. Det er "nok" pust til å klare de daglige aktivitetene selv om lungekapasiteten er redusert. Lungeproblematikken overskygges ofte av primærsykdommens nevrologiske symptomer. I denne fasen av primærsykdommen vil kliniske tegn på restriktiv lungesykdom først vises når en forkjølelse eller infeksjon øker belastningen på de svake respirasjonsmusklene. Arbeidet for respirasjonsmusklene, Work of Breathing, forkortet WOB, blir da tyngre og problemene tydelige. Den alvorlige prognosen, både ved den neuromuskulære primær- og den restriktive lungesykdommen, setter krav til kompetansen i behandlingsapparatet hvor fysioterapi spiller en rolle i forhold til begge problemstillingene. Lungefysioterapi skal spesielt rettes mot sekretstagnasjonen og bør vurderes som et tiltak allerede ved diagnostisering. Målet er å forebygge og behandle sekretstagnasjon med tanke på kondisjon, fysisk aktivitet og bevegelse. Videre å observere symptomer og å være aktivt behandlende ved behov. Tidlig og aktiv holdning til respirasjonsproblemene ved neuromuskulære sykdommer kan være med på å øke livskvaliteten ved å minske forekomsten og varigheten av lungeepisoder som trekker barn ut av sosiale sammenhenger som er viktige for den allmenne utvikling. For fysioterapeuten er det nødvendig med kunnskap om sykdoms- og årsaksforhold tilknyttet primær- og lungesykdommen. Denne kunnskapen må suppleres med kjennskap til den enkeltes hverdagsproblemer. I tillegg er det nødvendig med informasjon fra og samarbeid med lungemedisinsk kompetanse. Lungefunksjon Lungefunksjon er summen av: - nevrologisk innervasjon, - muskelkraft i de forskjellige respirasjonsmuskler, - sentral respirasjonsregulering, - biomekaniske forhold som påvirker mengden luft som trekkes inn i lungene, - blodsirkulasjon i lungene, - forhold i øvre luftveier. Disse forholdene regulerer og påvirker utluftningen og drenasje av avfallsstoffer i lungene (1). Graden av muskelsvekkelse ved ulike neuromuskulære sykdommer varierer; noen kan gå, andre sitter i rullestol, noen kan ikke snu seg selv i sengen og andre har svelgparese eller åpen munn. Men også graden og forekomsten av andre forhold kan spille en negativ rolle i å forsterke respirasjonsproblemer. Det gjelder thoraxforandringer som scoliose, kyfoscoliose, gibbus og begrensninger i leddbevegelighet. Andre "ytre" faktorer kan i tillegg forverre de restriktive lungeproblemene: - tett nese,

2 - obstipasjon, - dårlig inneklima, - skifte i temperatur, - kulde eller fuktig uteklima, - røyking, både passiv og aktiv, - langvarig hoste som kan medføre uttretting av pustemusklene. - "overtrening" av respirasjonsmusklene, - økt vekt. Disse faktorene påvirker WOB og kan dermed øke muskelarbeidet i en fra før overanstrengt og marginal muskelkraft og medføre fare for uttretting. Duchennes muskeldystrofi Duchennes muskeldystrofi er en arvelig, progressiv muskelsykdom som bare rammer gutter. Symptomene viser seg ved sen gangstart, tågang, vanskelig oppreisning, vaggende gange og manglende evne til hopp og løp. Guttene har hypertrofiske leggmuskler, såkalte fotballlegger, som ofte mistolkes for å være særlig sterke muskler. Progresjonen av sykdommen er symmetrisk og programmessig, lik for alle, men kan være mer eller mindre bratt. Guttene har behov for elektrisk rullestol når de er mellom 8-12 år gamle (2). Gutter med Duchennes muskeldystrofi har lite kliniske symptomer på restriktiv lungesykdom før diafragma svekkes, først når guttene har vært rullestolsbrukere i noen år (3). Undersøkelser har vist at de tidlig kompenserer for minsket muskelkraft ved å puste fortere. Passiviteten i sittende stilling maskerer respirasjonsproblemet ved ikke å utfordre WOB. Dette medfører et overfladisk pustemønster og belaster en hjertemuskel som i mange tilfeller også er muskelsyk (4). Kliniske symptomer på restriktiv lungesykdom kan forekomme tidlig i forløpet når respirasjonsmusklene utsettes for ekstra WOB, for eksempel ved en forkjølelse. Respirasjonsymptomene hos gutter med Duchenne har sammenheng med progresjonen i sykdommen og forverres ved utvikling av scoliose (5). Underventilering Respirasjonsmønsteret ved Duchennes muskeldystrofi endres ved søvn, spesielt ved dyp søvn. Det er vist at gutter under Rapid Eye Movement-søvn, puster enda svakere enn ellers. Dette gir dårlig utluftning på grunn av for lite innåndet luft, gassutvekslingen påvirkes negativt og det kan medføre periodisk pustestans. Respirasjonsproblemet defineres da som et underventileringsproblem, diagnostiseres ved å måle blodgasser under søvn og behandles ved å tilføre luft via en respirator (6). Blodgassmålinger viser avvik under søvn lenge før de vises ved dagmålinger. Nattlig underventilering gir dårlig oppmerksomhet, tretthet, hodepine og diffuse symptomer som indikerer dårlig form. Kliniske tegn må sees av omgivelsene fordi brukeren selv ofte ikke opplever underventileringen bevisst. Det diskuteres om respirator skal brukes som et forebyggende tiltak for å gi respirasjonsmusklene hvile og dermed forebygge uttretting (7). Lungefysioterapi rettet mot drenasjeproblemene vil fortsatt være et viktig tiltak også etter at det er startet respiratorbehandling. Spinal muskelatrofi Spinal muskelatrofi, SMA, er en medfødt arvelig muskelsykdom som rammer både gutter og jenter. Muskelsvekkelsen skjer usymmetrisk og er ofte svært alvorlig. Symptomene debuterer enten ved fødsel, i første leveår eller senere, avhengig av graden av sykdom. Tidlig forekomst av symptomer betyr ofte alvorlig prognose. Nyere diagnostiske metoder har vist flere variasjoner innenfor SMA-gruppen enn tidligere kjent. Funksjonelt kan sykdommen graderes etter 1) om barnet bare kan ligge, 2) om barnet kan sitte med eller uten støtte og 3) om barnet kan gå (2). Barn med SMA har respirasjonsproblemer knyttet til graden av diafragmasvekkelse, muskelsvekkelse og scolioseutvikling. Vitalkapasiteten er ofte marginal allerede ved sykdomsdebut hos disse barna, og drenasjeproblematikken kan derfor ha stor betydning tidlig i sykdommen (3). Barn med SMA puster med ulike deler av lungene i forskjellige utgangsstillinger og velger derfor selv ofte den stilling som gir best utluftning (8). På grunn av den betydelige og assymetriske muskelsvekkelsen utvikler barn med SMA ofte scoliose tidlig i sykdomsforløpet. Det er vist at både scolioseutvikling og eventuelt korsett påvirker respirasjonskapasiteten (5,9,10). Tidligere var korsett eneste tiltak mot scolioseutvikling. Nå har enklere narkose- og operasjonsteknikker gjort det mulig å operere og avstive ryggen også hos barn og unge med SMA. Ryggoperasjon medfører ofte en endring i respirasjonsmuskeldynamiske forhold, noe som kan gi større drenasjeproblemer etter operasjonen enn før. Respirasjonsproblemene ved SMA kan prege dagliglivet - med gjentatte infeksjoner, lange sykeperioder og fravær fra skole og barnehage, og natten - med behov for å bli snudd flere ganger per natt. Oppfølging av lungeproblematikken er derfor svært viktig.

3 Underventilering Hos personer med SMA kan det se ut som om det skjer en gradvis tilpasning til stadig mindre ventilasjon (11). Stoffskiftet i muskelmassen blir gradvis mindre på grunn av betydelig muskelatrofi. Kravet til utluftning blir dermed mindre. Blodgassmålinger kan derfor være innenfor normalverdier selv om det rent klinisk kan være symptomer på underventilering. Tidspunkt for respiratortilpasning for personer med SMA er derfor ikke så lett å definere som for gutter med DMD. Barn med SMA kan ha behov for respirator tidlig i sykdomsforløpet, i tillegg til lungefysioterapi rettet mot drenasjeproblematikken. Andre neuromuskulære sykdommer Det finnes et stort antall andre neuromuskulære sykdommer. Alle er medfødte og arvelige. De kan ha navn etter hvilken muskulatur som vanligvis svekkes eller etter personen som først beskrev sykdommen. Fascio-scapulohumoral dystrofi er et eksempel på det første og Charcot Marie Toth på det andre. Alle diagnoser begrenser fysisk kapasitet, utholdenhet, gir økt trettbarhet og kontraktur- og scolioseutvikling. Progresjon og rullestolsbehov varierer (2). Ved andre neuromuskulære diagnoser vil det også være en sammenheng mellom hvor svake diafragma og mavemusklene er og grad av restriktiv respirasjonsproblematikk (3). Personer med perifere neuropatier har et tilleggsproblem ved at de ofte får korsettbehandling over år. For de som har respirasjonsproblemer kan det være problematisk å finne det rette forholdet mellom korsettbehandling i timer per døgn, behovet for luft og drenasje, og ikke minst faren for atrofi av respirasjonsmuskulatur på grunn av innaktivitet under korsettbehandling. Underventilering med behov for respiratorbehandling forekommer når respirasjonsmusklene svekkes tilstrekkelig. Andre diagnoser med mulig restriktiv lungeproblematikk Ved ryggmargs-brokk og -skade vil en eventuell restriktiv lungesykdom avhenge av nivået på skaden, som avgjør hvilke nerver og respirasjonsmuskler som dermed fungerer eller ikke fungerer. Ved cerebral parese, CP, kan respirasjonsmusklene være spastiske eller hypotone, og dermed påvirke drenasje og utlufting. Andre diagnoser har svekket muskulatur i øvre luftveier med svelgevansker og åpen munn som påvirker evnen til å hoste og øker sekretstagnasjonen, eksempelvis som ved Downs syndrom. Svak magemuskulatur og drenasjeproblematikk knyttet til dette finnes ved spesielle syndromer som Prune belly syndrom og Prader Willys syndrom. Tilleggsproblemer, som scoliose, korsettbehandling og liten fysisk aktivitet, vil ha samme effekt ved disse diagnosene som ved de neuromuskulære diagnosene. Oppfølging - lungemedisinsk undersøkelse og behandling Neuromuskulære primærsykdommer og sekundære restriktive lungeproblematikker er sjeldne og stiller spesielle krav til samarbeid mellom nivåer og systemer i helsevesenet. Den kompetansen som er nødvendig for å gi optimal behandling finnes som regel i spesialisthelsetjenesten, mer sjeldent i primærhelsetjenesten når det bare er ett barn i en kommune. Behovet for veiledning og oppfølging fra kompetent hold er stort. Sykdommenes progressive karakter gjør at ting stadig endres, dagens råd er ofte ikke aktuelt i morgen og veiledning må ivareta dette. Ved utredning og oppfølging av barnet er det viktig med et godt samarbeid mellom lungelege og nevrolog. Også lokalsykehus bør trekkes inn i oppfølgingen, fordi de kan være det første stedet som blir kontaktet ved kritisk sykdom. Samarbeid over nivå- og systemgrenser er ekstra viktig, fordi respirasjonen har så stor betydning for livskvalitet og noen ganger liv eller død. Respirasjonsmålinger Vitalkapasitet er et konkret mål for lungefunksjon og anbefales som et mål for respirasjonsproblemutvikling ved disse sykdommene (3). Det kan være vanskelig å få til gode målinger, fordi det setter krav til blåseteknikken og det muskulære arbeidet hos den personen som undersøkes. For eksempel kan det å blåse kraftig ut med lukket munn være vanskelig for personer med svekket muskulatur rundt munnen. Respirasjonsmusklene kan være så svake at det ikke er mulig å blåse kraftig og lenge nok til å få utslag på måleapparatet. Det kan være vanskelig å plassere en person som er avhengig av å sitte med støtte, i en riktig posisjonen for å få utført målinger. De fleste lungeavdelingene har utstyr som kompenserer for manglende evne både til å sitte selv og til å blåse kraftig nok, og kompetanse på å tolke resultatene av lungefunksjonsmålingene. Det må foretas måling med og uten korsett eller sitteskalltilpasning for å se hvilke tilpasninger som må gjøres for at respirasjonen skal fungere optimalt. Måling uten korsettet eller sitteskallet må da først foretas fem til ti minutter etter at støtten er tatt av, slik at vanestillingen for ryggen er gjeninntatt (10). Tidspunktet for en ryggoperasjon avhenger blant annet av scolioseutvikling. Bruk av korsett eller sitteskall kan da bli et alternativ "mens vi venter", samtidig som ulempene med respirasjonsbegrensningen i korsettet eller sitteskallet bør vurderes opp mot fortsatt scolioseutvikling. For noen er korsett eller sitteskall nødvendig for å innta en sittende stilling. Her vil også respirasjonsmålingene være viktige ved tilpasning underveis og ved vurdering av brukstid. Respirasjonsmålinger bør også foretas i ulike stillinger for å se hvordan stillings-endring kan påvirke

4 respirasjonsarbeidet. Det er en forutsetning at den som tolker lungefunksjonsmålinger forstår hva som måles og hva resultatene betyr for lungefunksjonen og for den enkelte. Det kan jo også være andre lungesykdommer i tillegg til de restriktive problemer. Medisinering Medisin, som løser opp sekret og påvirker sekret-produksjon og -transport, har ofte en god virkning ved restriktiv lungesykdom. Medisiner må likevel ikke medføre et så tyntflytende sekret at disse pasientene nesten "drukner". Medisinering via forstøver er velkjent i astmabehandling og er ofte en god måte å gi medisiner på, også ved nevromuskulære sykdommer. Fysioterapeutiske observasjoner Fysioterapeuten har ikke vitenskapelig holdbare målemetoder å forholde seg til, verken ved undersøkelse av pasient eller som effektmål ved behandling (12,13). Det må derfor benyttes kliniske observasjonsmetoder som er faglig akseptert. Sammen med de objektive målene kan disse observasjonene gi et viktig helhetsbilde av hvor store respirasjonsproblemene er, når de forekommer og om mønsteret endres over tid eller av ytre faktorer. Observasjonene bør omfatte 1) respirasjonsmønster, 2) respirasjonskapasitet, 3) sykdomsmønster, 4) tetthet og sekretstagnasjon og 5) allmenntilstand. 1) Respirasjonsmønsteret Thoraxbevegeligheten kan vurderes ved å måle med et målebånd ved inn- og utpust på samme sted hver gang, for å se om målene endres over tid eller ved forkjølelse. Respirasjonsmønsteret kan observeres i forskjellige stillinger. Er det paradoksal pust eller inndragninger? Hvor skjer respirasjonsbevegelsen i ulike stillinger? Når blir barnet mer kortpustet eller hoster mer? Respirasjonsbevegelsene kan noen ganger være små og vanskelig å få øye på. Et lite stykke hvitt papir kan legges på brystkassen for å gi et bedre visuelt inntrykk av bevegelsene. Video er også et bra verktøy. 2) Respirasjonskapasiteten kan vurderes ved å observere: - barnets evne til å blåse ut et lys eller en fyrstikk med samme avstand hver gang, - evnen til å snakke samme antall ord på samme utpust, - om stemmeleiet endres over tid, - evnen til å bruke stemmen kraftig, - evnen til å utføre samme fysiske aktivitet som før, - behovet for hjelp til å snu seg i sengen om natten; hvor mange ganger må foreldrene snu barnet? 3) Sykdomsmønsteret kan vurderes ved å observere: - hvilke forvarsler foreldrene mener de opplever når barnet blir tett, - om respirasjonen endrer seg ved vått, kaldt eller varmt vær, - om spesielle forhold i inneklimaet påvirker barnets respirasjon, - antall fraværsdager barnet har på grunn av infeksjoner, - om en vanlig forkjølelse alltid medfører mye og langvarig hoste, - om en vanlig forkjølelse alltid utvikler seg til en infeksjon. 4) Sekretopphopning Et stetoskop kan være et godt hjelpemiddel i å lokalisere sekret dersom fysioterapeuten har erfaring i å bruke et slikt hjelpemiddel. Bruk informasjon fra røngtenbilder der det er tilgjengelig. 5) Barnets allmenntilstand bør selvsagt alltid inngå i en observasjon. Svettetendens, kaldsvette og endringer i puls kan indikere andre systemfeil som bør vurderes av lege. Ved å gjøre en grundig observasjon og registrering av de ovennevnte forhold kan fysioterapeuten gi viktige innspill i å kartlegge og følge med i utviklingen av restriktiv lungeproblematikk. Disse barna beveger seg respiratorisk sett ofte på grensen av det som er mulig for fortsatt å opprettholde liv. Det vil dermed være vanskelig å sette grenseverdier. Vitalkapasitet ned mot og under en halv liter kan for noen av disse barna være det normale og understreker de marginale forholdene ved sykdommene. Fysioterapi ved restriktiv lungeproblematikk Summen av informasjon fra lungemedisinsk- og annen spesialist-oppfølging, egne kliniske observasjoner og samarbeid med den enkelte pasient, gir fysioterapeuten et grunnlag for valg av lungebehandling og drenasjeregimer.

5 Målet med lungefysioterapi ved restriktiv lungeproblematikk kan konkretiseres nærmere i følgende praktiske mål: - drenere lungene for sekret, - bruke lungemuskulaturen optimalt i hvile og aktivitet, - forebygge thoraxtilstivning, scoliose og feilstillinger i ledd, - opprettholde optimal fysisk aktivitet. Lungefysioterapi i kombinasjon med medisinsk behandling betyr oftest programmessig gjennomføring av tiltak - daglig som forebyggende, og opp til flere ganger per dag ved sekretsstagnasjon og infeksjon. Dette tar tid og skal gjennomføres i et dagligliv hvor også mange andre ting skal gjennomføres. Fysioterapeuten vil ofte være den personen med medisinsk kompetanse som kommer tettest inn på familiens håndtering av rutiner og kan dermed være en viktig medspiller i å endre og tilrettelegge rutinene slik at disse fungerer. Hos barn ser vi ofte at de velger å gjennomføre et regime når de opplever at det hjelper. Dermed gir ofte barn en god tilbakemelding på hva som letter pusten eller med andre ord hva som er effektivt. Lungefysioterapi ved en restriktiv problemstilling skal omfatte drenasjetiltak og fysisk aktivisering i et bevisst samspill for å få barnets respirasjonskapasitet til å fungere best mulig. God lungehygiene er et viktig hjelpemiddel for å gi respirasjonsmusklene minst mulig ekstra arbeid, samtidig som det reduserer infeksjonsfaren. Begge disse faktorene vil forebygge og forsinke en "ond sirkel". De "gamle" lungefysioterapeutiske teknikkene, banking og drenasjestillinger, ble utfordret av Andersens teori om "the ketchup bottle method" og utviklingen av Respirations Muskel Trener - RMT-masken. Teorien var at det ved utpust mot motstand, som ved bruk av en ketchupflaske, kom luft bak sekretet og presset dette opp (14). Andre teknikker, som bruk av fysisk aktivitet og selvdrenasjemetoder, ble særlig utviklet med bakgrunn i cystisk fibrose, CF (15). I astmaomsorgen ser vi i dag "nye" tiltak som kopler sammen informasjon, medisinering og fysisk aktivitet for å øke egeninnsikt og mestring i det som betegnes som astmaskoler (16). Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og selvdrenasje er vanskelig å få til ved neuromuskulære sykdommer på grunn av den generelle muskelsvekkelsen. Passiv eller aktiv bevegelse og stillingsendring kan kompensere eller erstatte egenaktivitet og være både drenasje- og kondisjonsfremmende, og bør benyttes maksimalt. Stillingsendring kan noen ganger defineres som fysisk aktivitet og gi "treningseffekt" når den generelle muskelsvekkelsen er stor. På et visst tidspunkt vil den fysiske størrelsen og kravet fra daglige aktiviteter i skole og på arbeid gjøre det vanskelig å gjennomføre stilllingsendringer og bevegelser i løpet av dagen. Det krever for mye tid og/eller det er for tungt å flytte en person fra stol til ståstativ eller strekke vedkommende ut på en seng. Banking Bankingens plass i lungefysioterapien er omdiskutert. Erfaring med bruk av systematisk aktivitet og bruk av drenasjehjelpemidler som pep-maske, gjør at banking ikke er det mest aktuelle tiltak. Noen barn og voksne med muskelsykdommer opplever banking som effektivt og ønsker at fysioterapeuten skal benytte det. Det er viktig å være udogmatisk på dette feltet og ta i bruk det som brukeren mener har effekt. Den faglige autoriteten må benyttes for å få aksept på andre og etter terapeutens mening, mer effektive tiltak. Det er en generell erfaring at nye tiltak bør øves inn i gode perioder. Drenasjestillinger Drenasjestillinger er ofte vanskelige å få til når den generelle fysiske funksjonen og muskelkraften er så svak som tilfellet ofte er ved disse diagnosene. Det er vanskelig å ligge skråstillet og nedover med hodet fordi maveinnholdet lett kommer for høyt opp og hindrer respirasjonen. Hos barn vil det ofte være mer effektivt å stimulere hoste og pustefunksjonen ved passiv eller aktiv bevegelse. Hostestøtte Når mavemusklene er så svake at det ikke er nok kraft til å generere det trykket som er nødvendig, er det ofte behov for hostestøtte for å få til en skikkelig host. De som kjenner muskelsyke barn vil kjenne igjen den ineffektive hosten som pågår over dager, som kan trette ut musklene og dermed føre til livstruende situasjoner. Det er derfor viktig å gi god hostestøtte i tillegg til drenasjetiltak. Det er utviklet ulike typer hjelpemidler for hostestøtte i form av belter som strammes rundt maven. Terapeutens eller hjelperens hender er ofte det mest effektive hjelpemiddel og kan gi støtten mer direkte. Hensikten er å gi mavemusklene støtte slik at hosten blir effektiv. Respirasjonsmuskeltrening Trening av respirasjonsmusklene er ikke et mål i seg selv, fordi effekten av slik trening er omdiskutert (17). Det er en skjør balanse mellom aktivitet, hvile, overtrening og atrofi som gjør at respirasjonsmuskeltrening ikke er et førstevalg ved disse diagnosene.

6 Hjelpemidler som letter og øker drenasjen På grunn av den svake respirasjonsmuskulaturen er det ofte behov for hjelpemidler for å få i gang og øke drenasjen uten at det koster for mye muskelbruk. En rekke hjelpemidler er utviklet i etterkant av RMT-masken. Det er masker med motstandventiler for inn- og utpust. Maskene som skal benyttes ved muskelsykdommer skal bare gi motstand mot utpust og de som dekker både munn og nese er mest effektive for brukere som ikke har muskelkraft nok til å lukke munnen tett omkring et munnstykke. CPAP-behandling Continous Positive Airways Pressure, CPAP, er en videreføring av RMT-maskens prinsipp. Masken koples til en kompressor som leverer en jevn luftstrøm. Dette gjør at det kommer mer luft inn ved innpust enn det personen selv kan klare med sin muskelkraft. En motstandsventil koples til og gir motstand mot uttåndingen. Teorien er at den kontinuerlige luftstrømmen åpner luftrørene og gjør det lettere å få opp sekret uten at det krever så stor hostekraft. Erfaringer med CPAP-behandling gjør at CPAP er førstevalget som behandling ved sekretstagnasjon ved neuromuskulære sykdommer. Drenasjebehandling med CPAP gis i opptil fem minutter en gang per time og skal følges av hostehjelp eller hostestøtte. Den individuelle tilpasningen må gjøres i et nært samarbeid med den enkelte brukeren. I 1990 deltok barn med SMA og gutter med DMD i en undersøkelse ved barneavdelingen, Ullevål sykehus. Barna ble undersøkt respiratorisk med og uten korsett og fikk CPAP-behandling rettet mot sekretstagnasjon. Ny undersøkelse etter omlag tre måneders bruk viste ingen endring av vitalkapasitet. Den kliniske effekten var tydelig på to områder med 1) betydelig reduksjon av sykedager i forbindelse med forkjølelse og 2) reduksjon i episoder med lungeinfeksjon. Dette var tydeligst hos barn med SMA, noe mindre hos guttene med DMD (10). Med bakgrunn i undersøkelsen og annen klinisk erfaring anbefales CPAP behandling så tidlig som mulig for barn med SMA. Hos gutter med DMD anbefales CPAP-behandling først ved sekretstagnasjon. Daglig program Det daglige programmet for å øke lungedrenasje kommer ofte i tillegg til andre "viktige" tiltak som tøyning av ledd og annen fysisk trening hos disse barna. De gode hensiktene må samordnes og legges opp individuelt, blant annet i forhold til tidspunkt på dagen og utgangsstillinger. Dessuten må det lages avtaler for når tiltak skal intensiveres i forhold til sykdomsvariasjonen. Pedagogikk, informasjon og samarbeid De helsepedagogiske prinsippene som astmaskolene har satt fokus på (16), er like viktige innen restriktiv lungefysioterapi. Informasjon og samarbeid er svært viktig for å øke presisjonen av tiltakene som gjennomføres. Det pedagogiske elementet er spesielt viktig hos barn, men også hos voksne. I arbeid med barn er det vesentlig at omgivelsene, foreldre, barnehage og skole, inkluderes. Innsikt og forståelse er en god forutsetning for at et program gjennomføres. Konklusjon Erfaringsgrunnlaget for denne artikkelen er hovedsakelig hentet fra arbeid med barn med diagnosene Duchenne og SMA. Det er ikke gjort vitenskapelige studier på de lungefysioterapeutiske observasjonene og tiltakene som er beskrevet. Dette gjelder også for lungefysioterapi på andre felt der den kliniske erfaringen viser effekt, men der den vitenskapelig dokumentasjonen er mangelfull (12,13). Det er derfor behov for mer systematisk oppfølging for å dokumentere effekten av de forskjellige lungefysioterapeutiske tiltak. Lungeproblematikken hos brukere med neuromuskulær sykdom kan medføre tidlig død. Hjelpeapparatet bør vise sin respekt ved å utvikle optimale og effektive terapeutiske tiltak som frigjør tid og krefter til andre, og for barnet, viktige gjøremål. Fysioterapeuter bør være med på å definere betydningen av sin behandling i forhold til andre tiltak. Det er mitt ønske at artikkelen kan gjøre andre fysioterapeuter oppmerksomme på problemområdet og bidra til å øke vår kunnskap og kompetanse på dette området. Litteratur: 1. Sneerson J: Disorders of ventilation. Oxford, Blackwell Scientific Publication, Dubowitz V: Muscle Disorders in Childhood. London, WB Saunders Comp Ltd, Lynn DJ, Woda PR, Mendel JR: Respiratory dysfunction in muscular dystrophy and other myopathies. Clinics in Chest Medicine 1994, 15, Inckley SR, Oldenburg FC, Vignos PJjr: Pulmonary function in Duchennes muscular dystrophy. Am J Med 1974, 56, Allen SM, Hunt B, Green M: Fall in vital capacity with posture. Br J Dis Chest 1985, 79, Soudon P: Our experience about assisted ventilation in neuromuscular dystrophy. Respiratory Insufficiency. EAMDA publication on respiratory function in neuromuscular disease 1987, s15-23.

7 7. Annane D, Chevrolett DC, Chevret S, Raphael JC: Nocturnal mechanical ventilation. Daytime hypoventilation for patients with neuromuscular and chest wall disorders. The Cochrane Database of Systematic Reviews, 2 utgave, Liossoni A, Alverti A, Molteni F, Bach JR: Spinal muscular atrophy. Kinematic Breathing Analysis. Am J Phys Med Rehabil 1996, 75, Noble-Jamieson CM, Heckmatt JZ, Dubowitz V, Silverman V: Effect of posture and Bracing on respiratory function in neuromuscular disease. Arch Dis in Childhood 1986, 61, Tangsrud SE, Lødrup KC, Petersen I, Carlsen KH: Lung function in preschool children with spinal musculat atrophy. Postal presentation in Am Thorac Society Janssens JP, Pache JC, Nicod LP: Physiological changes in respiratory function associated with aging. Eur Respir J 1999, 13, van der Schans CP, Postma DS, Koeter GH, Rubin BK: Physiotheraphy and bronchial mucus transport. Series in Chest physiotheraphy no2. Eur Respir J 1999, 13, Pryor JA: Physiotheraphy for airway clearance in adults. Series in Chest physiotheraphy no5. Eur Respir J 1999, 14, Andersen JB, Ingwersen U: Rationell lungefysioterapi. København, Munksgaard, Hardy KA, Anderson BD: Noninvasive clearance of airway secretions. Respir Care Clin Am 1996, 2, Rajka T, Kristoffersen LG, Fletre AM, Slørdahl S, Danielsen I, Kittang OB: Ta sjansen - ungdom og astma. Ungdomsmodulen, Nasjonal Plan for Astmaskoler, Estrup C, Lyager S, Noe N, Olesen C: Effect of Respiratory Muscle Training in Patients with Neuromuscular Diseases and in Normals. Respiration 1986, 50,

utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)

utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer) Fysioterapi ved muskelsykdom Muskelsykdom er en fellesbetegnelse på en gruppe sykdommer som kan ha svært forskjellige sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Det finnes samtidig en rekke likheter mellom sykdommene

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år 1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker

Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Kompetansesenter for medfødte muskelsykdommer Oslo Universitetssykehus Nevromuskulære sykdommer rammer den

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

23.06.2014. Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte. Neuromuskulære sykdommer

23.06.2014. Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte. Neuromuskulære sykdommer Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing

Detaljer

Respirasjon og nevromuskulære sykdommer. 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter

Respirasjon og nevromuskulære sykdommer. 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter Respirasjon og nevromuskulære sykdommer 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulære sykdommer - NMD NMD respirasjonssvikt mekanismer Nevrogen motorisk affeksjon

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5.

Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5. Helse Nord Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5. juni 2015 jwi2307unn 2015 Innhold Innledning... 3 Program... 4 Evaluering...

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05. ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Beckers muskeldystrofi

Beckers muskeldystrofi Beckers muskeldystrofi Sykdommens latinske navn er dystrophia musculorum progressiva, typus Becker, som betyr fremadskridende sykdom i musklene av typen Becker. I Norge kalles sykdommen Beckers muskeldystrofi,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE. KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R

NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE. KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R L U N G E M E D I S I N NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné N O R G E F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R Langtids mekanisk ventilasjon Av Elin Tollefsen,

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte

Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte Hva er CPAP? CPAP = Continuous Positive Airway Pressure = Kontinuerlig Positivt Luftveistrykk Hva gjør CPAP? Bedrer oksygenering (opptak av oksygen

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter

Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter Respirasjonstrening på en enkel, effektiv og målbar måte Ett grensesnitt, flere muligheter Pep/Rmt er en enkel og veldokumentert metode for respirasjonstrening,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Posisjonering i 24 timers perspektiv for multifunksjonshemmede

Posisjonering i 24 timers perspektiv for multifunksjonshemmede Posisjonering i 24 timers perspektiv for multifunksjonshemmede HABU 25.02.2015 Temadag De gode hjelperne Spesialfysioterapeut HABU Tone Mari Steinmoen Disposisjon Definisjon av 24 timers posisjonering

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Organisasjonskart Tittel Solveig Hodne Riska Fagkonsulent Byhagen Ingunn Sveine Ytredal Resultatenhetsleder Byhagen ' Fysioterapeuter med kommunalt

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Gyldig fra: 18.06.2009

Gyldig fra: 18.06.2009 Sertifisering og dokumentasjon av kunnskapsnivå COUGH ASSIST og manuell hostestøtte Kunnskapskrav Avdelingsnr: 15071, 15072, 15074 Avdelingsnavn: Akuttdivisjonen (int2, PO, int3) Dokument-ID: - Første

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER OG METODER FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING. Høringsutkast VOKSNE

NASJONALE RETNINGSLINJER OG METODER FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING. Høringsutkast VOKSNE NASJONALE RETNINGSLINJER OG METODER FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING Høringsutkast VOKSNE Ved Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Haukeland Universitetssykehus Bergen 2005 2 HOVEDKAPITLER

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer