VIRKSOMHETSPLAN FOR BLÅBÆRLIA BARNEHAGE

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN FOR BLÅBÆRLIA BARNEHAGE Barn i bevegelse Gode opplevelser Livslang læring 1

2 INNHOLD Innledning side 3 Presentasjon av barnehagen side 3 Lovverk og planer side 3 Visjon side 4 Grunnleggende verdier og holdninger side 5 Omsorg side 5 Lek side 5 Læring og utvikling side 6 Barns medvirkning side 6 Fagområder side 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 6 Foreldresamarbeid side 7 Personalsamarbeid side 8 Andre samarbeidspartnere side 8 2

3 INNLEDNING Virksomhetsplanen gir retningslinjer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen og den har en overordnet karakter i forhold til årsplanen. Internt er dens funksjon å være et styringsredskap for å nå våre mål i vårt arbeid. Eksternt er den en presentasjon og en forplikting ovenfor foreldre, barnehagens styre og andre samarbeidspartnere. Den bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Blåbærlia barnehage er en liten, foreldreeid barnehage som ble etablert i Barnehagen ligger i øverste rekke i Knausen borettslag og har per i dag 18 plasser for barn i alderen ett til seks år og fire ansatte. Barnehagens åpningstid er 7.30 til Barnehagen holder til i en 4-roms leilighet som er bygd om til barnehage. Her har vi leke- og oppholdsrom fordelt på to etasjer, med to store leke-/oppholdsrom, ett lite lekerom, grovgarderobe, fingarderobe, bad/stellerom, kontor/pauserom og personaltoalett. I tillegg har vi en utebod. Uteområdet grenser mot en stor skog og består av variert terreng samt en lekeplass. Rett ovenfor lekeplassen er en ballbinge som barnehagen benytter seg av. Ved siden av lekeplassen er ei grillhytte som borettslaget eier og som barnehagen av og til låner. I nærmiljøet for øvrig er det lysløype og store skogsområder, private og kommunale barnehager, en idrettshall, fotballhall, butikk og nærmeste bebyggelse er bestående av flere borettslag. Stakkevollan skole ligger bare ett par minutters gange fra barnehagen og skolens uteområde grenser til uteområdet som barnehagen benytter. LOVVERK OG PLANER Lov om barnehager 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape ett godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Rammeplan for barnehagen Rammeplanen, som er en forskrift til Lov om barnehager, gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet er å gi en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Blåbærlia barnehage Virksomheten skal drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og kommunale vilkår for barnehagevirksomhet, barnehagens vedtekter og fastsatt budsjett og årsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet. Barnehagen skal gi barna mulighet for samvær og lek under tilsyn og omsorg av voksne, samt gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 3

4 VISJON Barn i bevegelse Gode opplevelser Livslang læring Barn i bevegelse Det finnes mange undersøkelser om motoriske, kognitive og sosiale effekter av fysisk aktivitet. Blant annet ser man ut fra studier i friluftsbarnehager at det er en klar sammenheng mellom førskolebarns daglige aktivitetstilbud og den motoriske utviklingen deres. Det antydes også en sammenheng mellom fysisk aktivitet og kognitiv utvikling ved at barn som er aktive ute i naturen, ser ut til å ha bedre konsentrasjonsevne. Blåbærlia barnehage er opptatt av fysisk aktivitet. Naturen brukes som leke- og læringsarena, vi har ett flott uteområde som gir barna mulighet for fysisk utfoldelse, vi leier gymsalen i Stakkevollanhallen og har faste turdager. Vi vil gi barna gode fysiske rammer som frister dem til å bevege seg. Barn lærer om seg selv og omverdenen ved hjelp av sanser og aktiv bruk av kroppen. God kroppsfølelse og fysisk mestring gjør at barn opplever glede av å være i bevegelse samt at de blir glad i å bruke kroppen sin. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges tidlig, og derfor vil vi at barna i barnehagen vår skal ha gode lekemuligheter og mulighet for å delta i varierte aktiviteter. Vi legger opp til og motiverer til bevegelse og fysisk utfoldelse gjennom blant annet utelek, lek og aktivitet i naturen, bruk av gymsal, drama, forming, musikk og dans. Vi vil være en barnehage hvor vi: - gjennom bevegelse fremmer god utvikling på flere plan; motorisk, sosialt og kognitivt - utvikler gode vaner i forhold til aktivitet - tilrettelegger for sunne, friske og aktive barn - lar barna oppleve glede gjennom å utfolde seg - inspirerer og motiverer til allsidig aktivitet - har gode rammer for bevegelse, både inne og ute - er tverrfaglig i arbeidet vårt med barn og bevegelse Gode opplevelser I Blåbærlia barnehage vil vi legge til rette for at barna får opplevelser som er meningsfulle og som barna kommer til å huske som gode opplevelser. Det handler om opplevelser som vekker gode følelser i oss. Følelser som trygghet og fellesskap, lysten til å skape noe og ikke minst opplevelsen av å mestre noe og føle glede. Hver dag gir rom for gode opplevelser som er verdt å stoppe opp og fundere over. For å legge til rette for gode opplevelser er det viktig med eventyrlystne voksne og barn. Det betyr at de voksne må våge å ta sjansen, prøve nye ting, være kreativ og spontan. Leken er en eventyrlig arena for utvikling og læring. Her kan fantasien utfolde seg, og de voksne skal ta del i den spennende reisen inn i lekens verden. Barna skal også oppleve trygge og omsorgsfulle voksne som er tilstede og ser det enkelte barnet. Å bli vist omsorg er et av våre grunnleggende behov. Med omsorg menes å lytte til hverandre og la hver og en vise hvem de er. Barna skal oppleve engasjerte voksne som viser nærhet og interesse. Vi er også viktige rollemodeller for barna og evnen til å vise empati læres gjennom positive handlinger, både av små og store. Livslang læring Med livslang læring vises det til at læring skjer hele livet og på ulike arenaer. Barn skaper seg selv og sin kunnskap i aktiv samhandling med ting og mennesker, og læring er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Det handler om å gi barna utfordringer ut fra deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Når en samtidig støtter barnas nysgjerrighet, kreativitet og lyst til å lære, legger vi et godt grunnlag for livslang læring. I barnehagehverdagen vil vi tilrettelegge for varierte opplevelser, kunnskaper og bruk av materialer som kan fremme læring. På denne måten vil barna få grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Vi vil legge til rette for et godt læringsmiljø blant annet gjennom bruk av naturen. I nærmiljøet rundt barnehagen har vi fine skogsområder. Her får barna gode opplevelser, nye erfaringer og de får stimulert forskertrangen. Å gå på tur gir samhold, felles opplevelser og vi får brukt kropp og sjel. Vi lærer om årsrytmen, vær og vind, natur og dyreliv og vi får være mye ute i frisk luft. Tilbake i barnehagen bearbeider vi inntrykk og bruker opplevelsene og erfaringene samt det vi har funnet til forming og lek. I Blåbærlia barnehage har vi tidligere brukt rammeprogrammet Du og jeg og vi to som arbeidsmetode i arbeidet med sosial kompetanse. Dette arbeidet ble tatt opp igjen høsten 2012 og skal jobbes ytterligere 4

5 med i 2013 da vi syns det er viktig å bidra så godt vi kan til at barna lærer sosiale ferdigheter slik at de kan samhandle med andre mennesker på en god måte. Ferdigheter barna skal lære er: Empati det å forstå andres følelser, perspektiv og tanker Selvhevdelse det å fremme egne interesser og meninger på en god måte Selvkontroll det å inngå kompromisser i konfliktsituasjoner og lek Prososiale holdninger og handlinger hjelpe, oppmuntre og dele med hverandre Lek, glede og humor GRUNNLEGGENDE VERDIER OG HOLDNINGER Syn på mennesket - Mennesket er grunnleggende godt, med evne til endring og utvikling - Den enkelte har behov for å bli tatt på alvor, vises tillit og omsorg - Hvert menneske er unikt og skal møtes, ses og aksepteres uansett kjønn, kultur og livssyn Syn på barnet Vi har latt oss inspirere av filosofien til Reggio Emilia og vårt syn på barnet bærer preg av det. - Barn er kompetente og ressurssterke - Barn har lyst og kraft til å lære og til å utvikle seg - Barn er selvstendige, tenkende og forskende - Barn har behov for omsorg og for voksne som er veivisere og medforskere - Barn har behov for å oppleve mestring OMSORG Omsorg er like mye å forsikre seg om at barna har muligheten til å utvikle seg, som å gi de stell og nærhet. Den voksnes omsorg skal handle til det beste for barnet både når det gjelder velvære og utvikling. Vi skal vise god omsorg ved å: - være oppmerksom og lydhør ovenfor barnet - forstå barnet og støtte og veilede det i samsvar med dets behov - få barnet til å føle seg verdsatt og få følelsen av at det er en viktig del av et fellesskap LEK Lek er barnets mest typiske virksomhet, den er spontan og styres av barnet selv. Den har en egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Å delta i lek og å få venner skaper trivsel og mening i barnehagen. Barn lærer og utvikler også en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som går barnet inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Personalet skal skape gode vilkår for lek ved å: - legge opp til en barnehagehverdag som gir barna rom for fri utfoldelse og lek - inspirere til skaperglede og livsutfoldelse gjennom barnehagens innhold - være tilgjengelig for å støtte, inspirere og oppmuntre i barnas lek - være veiledere for barna i å løse konflikter som kan oppstå, samt gi trygghet til dem som trenger det ved å delta i barnas lek - dele av vår kunnskap og utvise oppfinnsomhet og engasjement for å vekke interesse hos barna - være fleksible og i størst mulig grad verne om leken ved å unngå å avbryte eller ødelegge den 5

6 LÆRING OG UTVIKLING Læring foregår i det daglige samspillet med miljøet og andre mennesker og det henger nært sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Barn har alle muligheter for utvikling i seg og de voksnes rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling. Dette skal vi gjøre ved å la barna få mulighet til og utforske og tolke omgivelsene rundt seg. Vi skal være i dialog og samhandling med barna og på denne måten hjelpe dem med å holde deres undring, hypoteser og spørsmål levende. Hos oss skal vi møte barns undring, fantasi og lærelyst på en utfordrende og utforskende måte, slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Vi skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring samt ta utgangspunkt i barnas interesser og opplevelser. Videre skal vi legge opp til formell og uformell læring ved å veksle mellom å planlegge og å gripe nået BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen legger stor vekt på barns medvirkning, noe Reggio Emilia, som vi lar oss inspirer av, også gjør. Det handler ikke om at barn skal bestemme alt, men at vi skal legge til rette for at barnas interesser, tanker og innspill tas på alvor. Gjennom observasjon, samtale og aktiv deltakelse sammen med barna skal vi utvikle prosjekter som tar utgangspunkt i barnas interesser og utforskertrang. Barnas kreativitet og nysgjerrighet skal holdes levende og vi skal lytte, støtte og undre oss sammen med barna. FAGOMRÅDER Rammeplanen har syv fagområder som skal stå sentralt i barnehagen. Disse fagområdene er fag og tema som barna møter igjen i skolen. Fagområdene vil være representert i prosjektarbeid, på turer, i hverdagsaktiviteter og tradisjoner og de vil sjelden opptre isolert. Kommunikasjon, språk og tekst: Vi skal styrke barnas språklige utvikling ved å legge til rette for ett språksimulerende miljø. Kropp, bevegelse og helse: Vi skal fremme den motoriske utviklingen gjennom variert aktivitet inne og ute. Barna skal få lære og utvikle seg gjennom bruk av kropp og bevegelse. Vi skal også legge til rette for ett sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet: Vi skal fremme barnas fantasi og kreativitet ved å gi barna opplevelser og erfaringer med kunst, kultur og estetikk. De skal få muligheten til å uttrykke seg gjennom blant annet tegning, drama, dans og musikk. Natur, miljø og teknikk: Vi skal gi barna mulighet til å oppleve glede og undring i naturen. Vi skal studere dyr- og planteliv og gi barna innsikt i miljøvern. Etikk, religion og filosofi: Vi skal bidra til at barna tilegner seg grunnleggende normer, holdninger og verdier og at de utvikler respekt og toleranse for hverandre. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. Vi skal skape tid og rom for å filosofere. Nærmiljø og samfunn: Vi skal fremme likestilling mellom gutter og jenter samt fremme ett inkluderende miljø. Vi skal bidra til at barna blir kjent i og bruker sitt nærmiljø. Antall, rom og form: Vi skal utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom å legge til rette for samt delta i barnas utforskning og undring. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging I barnehagen planlegger vi virksomheten for å bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser gjøres med utgangspunkt i barnehagens mål. Planleggingen baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe samt gjennom observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Gjennom arbeidet med barns medbestemmelse skal barna tas med på planleggingsarbeidet i barnehagen Utgangspunktet for planleggingen skal være barnas alder, behov, interesser og engasjement 6

7 Vi skal også ha fokus på at det er vi som styrer planene og ikke planene som styrer oss. Det vil si at vi skal gripe dagen og de situasjonene som oppstår Barna skal få utfordringer og opplevelser ut fra alder og utviklingstrinn. De skal hele tiden ha noe å strekke seg etter. Vi skal også ta foreldrenes ønsker og synspunkter med oss i planleggingsarbeidet Dokumentasjon Dokumentasjon er å synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, både i arbeidet med barna, foreldre og personalet. Samtidig er det ett viktig element i forskningsarbeid. Dokumentasjon gjøres hovedsakelig for å strukturere informasjon slik at man kan vurdere hvorvidt man jobber mot og når målene man har satt seg. Det gir også mulighet til å gjenoppleve og bearbeide ting man har gjort og vært med på og det er utgangspunkt til videre refleksjon. Vi skal dokumentere barnehagens arbeid gjennom månedsplaner, ukeplaner og prosjektarbeid. Barnas opplevelser, læring og utvikling skal dokumenteres gjennom blant annet praksisfortellinger, bilder og observasjon. Dokumentasjonen skal bruke til refleksjon, bearbeiding og til å bli kjent med barna Vurdering Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke det vi gjør og hvilke virkninger det har. Vurdering skal hjelpe personalet i videre arbeid og være ett redskap for endring og utvikling av barnehagen. Vi skal kontinuerlig vurdere det arbeidet vi gjør. Det daglige samarbeidet med foreldrene, foreldremøter, foreldresamtaler og brukerundersøkelser skal benyttes som grunnlag for vurdering. Også barnas opplevelser og erfaringer skal tas med for å vurdere arbeidet med barna. Innhenting av informasjon skal foregå gjennom samtaler med barna og systematisk observasjon Personalet skal reflektere over hvordan våre holdninger, verdier og pedagogiske valg påvirker vårt daglige arbeid. Hver enkelt ansatt skal ta ansvar for å delta aktivt i vurderingsarbeidet ved å observere, reflektere og diskutere egen og felles praksis med det øvrige personalet FORELDRESAMARBEID I tillegg til ett godt pedagogisk tilbud, skal barnehagen oppleves som et trygt sted å være. Personalet er sammen med barna store deler av dagen, men foreldrene kjenner barna sine best og derfor er et godt foreldresamarbeid viktig for å kunne sikre barnas læring og utvikling. Vi ønsker at personalet og foreldrene skal føle gjensidig tillit og åpenhet ovenfor hverandre slik at vi sammen kan ta ansvar for dette. For å oppnå et godt samarbeid med barnas hjem vil vi: - gjøre foreldrene kjent med innhold og arbeidsmetoder i barnehagen - la foreldrene få innflytelse i barnehagens planer og innhold gjennom samtaler og foreldremøter - gi hverandre nødvendig informasjon - være imøtekommende og åpen - bidra med hjelp og veiledning dersom foreldrene har behov for det - diskutere daglig drift med utgangspunkt i det enkelte barn samt barnegruppa som helhet PERSONALSAMARBEID Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Trivsel, trygghet, et godt samarbeid og en arbeidsplass som gir mulighet for egenutvikling er en viktig faktor for å få en stabil personalgruppe. Personalet skal: - føle seg trygg i personalgruppa slik at de tar i bruk alle sine kunnskaper og erfaringer, tar ansvar og yter mer - være åpen og ærlig og å gi hverandre positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk - jobbe sammen for å skape et godt arbeidsmiljø 7

8 - respektere og ha omsorg for hverandre - la glede og humor prege hverdagen - motivere hverandre til å hente frem de ressursene hver enkelt medarbeider har, og gi hverandre mulighet til egenutvikling - ha medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen har en rekke samarbeidspartnere. Barnehager: Vi har tett samarbeid med en gruppe andre private barnehager gjennom «Styrerforum for private, ideelle barnehager». Videre har vi samarbeid med andre barnehager i nærmiljøet, både private og kommunale. Skole: For å skape en god overgang mellom barnehage og skole er skolen en viktig samarbeidspartner. Tromsø Kommune: Barnehagen mottar tilskudd fra kommunen basert på årsmelding som vi sender til kommunen. Videre er vi, gjennom representant fra «Styrerforum for private, ideelle barnehager», representert i en samarbeidsgruppe som består av Tromsø kommune og private barnehager. Kommunen er for øvrig tilsynsmyndighet. PPT, barnevernstjenesten, helsestasjon mv.: Barnehagen kan ha behov for samarbeid med PPT, barnevernstjenesten, helsestasjon og øvrige instanser. Ved samarbeid med disse instansene vil foreldrene bli informert og være en viktig part i samarbeidet. 8