Styremøte nr. 1/2014

Transkript

1 Styremøte nr. 1/2014 Tid: Mandag 3. mars 2014, kl. 09:00 15:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom Ørneredet (G-bygget/ 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 01/14 Innkalling til styremøte nr. 1/ Sak STY 02/14 Saksliste... 3 Sak STY 03/14 Protokoll fra styremøte nr. 6/ Sak STY 04/14 Styremøter høsten Sak STY 05/14 Rapport og planer Sak STY 06/14 Delegasjon til etatsstyringsmøtet Orienteringssaker: Sak STY 07/14 Plan for videreutvikling av ledelse og organisasjon Sak STY 08/14 Orientering fra Kontaktkonferansen Sak STY 09/14 Policy for arbeid med likeverd og likestilling Sak STY 10/14 Eventuelt Separate vedlegg til sak STY 05/14: Rapport og planer Finansregnskap 2013 m/ ledelseskommentarer og generelle regnskapsprinsipper Gjøvik 20. februar 2014 Jørn Wroldsen, rektor

2 Beslutningssaker: Sak STY 01/14 Innkalling til styremøte nr. 1/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 1/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 2/45

3 Sak STY 02/14 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 1/2014 godkjennes, med sakene 01 10/14. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 3/45

4 Sak STY 03/14 Protokoll fra styremøte nr. 6/2013 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 6/2013, 13. desember 2013 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 6/2013 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 4/45

5 Vedlegg til sak STY 03/14 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 5/45

6 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 6/45

7 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 7/45

8 Sak STY 04/14 Styremøter høsten 2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Rektor fremmer her forslag til datoer for styremøtene høsten Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende datoer for styremøter høsten 2014: Torsdag 25. september Onsdag 12. november Mandag 15. desember Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 8/45

9 Sak STY 05/14 Rapport og planer Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Internregnskap for 2013 Rapport og planer (separat vedlegg) Finansregnskap 2013 m/ ledelseskommentarer og generelle regnskapsprinsipper (separat vedlegg) Sammendrag I Rapport og planer ( ) gir høgskolen rapport til Kunnskapsdepartementet (KD) om måloppnåelse for 2013, samt mål for Rapport og planer er styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om fremtidig utvikling. Dokumentet skal vise hva høgskolen har lykkes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Saksopplysninger Høgskolen er i tildelingsbrevet for 2013 pålagt å utarbeide Rapport og planer ( ) til KD med frist 15. mars Krav til rapportering framgår av tildelingsbrev for 2013 og Av Reglement for økonomistyring i staten framgår det at mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i statlige institusjoner. Høgskolen skal i rapport for 2013 gi en tilbakemelding på oppnådde resultater i forhold til de målene som ble vedtatt for Strukturen har følgende oppbygging: Sektormål Virksomhetsmål Styringsparametere Målene som er satt i Rapport og planer bygger på høgskolens strategiske plan for perioden Departementet legger opp til en prosess med revidering av målstrukturen for 2015 med sikte på forenkling og tydeliggjøring. Høgskolens internregnskap for 2013 med regnskapsoversikter i henhold til tidligere vedtatt rapporteringsmal er lagt ved og kommenteres der. Vurdering HiG vurderer det slik at studieporteføljen svarer svært godt på samfunnets behov, og det er prioritert økt utdanningskapasitet innen etterspurte utdanningsområder som teknologi-, ingeniør- og helsefag. Høgskolen har de siste årene hatt en god studentøkning, og har i % flere nye studenter enn i Antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak har økt med 18 % fra 2012 til Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 9/45

10 Høgskolen har hatt en økning i studiepoengproduksjonen på 7,4 % til 1 944,1 studiepoengsenheter fra 2012 til Dette vil gi ca. 6 mill. kr. mer i tildeling i Gjennomstrømningsprosjektet iforkant er i god gjenge. HiG har fått ansvaret for å lede den nasjonale forskerskolen i Computer and Information security. I 2013 var HiG fortsatt den høgskolen med høyest andel EU-finansiert forskning. I økende grad preges vi av å være en forskningsintensiv høgskole. Ved IMT har vi et stabilt høyt nivå på høyde med mange universitetsmiljøer. Ved TØL og HOS er forskningen samlet sett mindre omfattende, men økende. HiG har gjennom mange år hatt meget sterk fokus på samspill med samfunns- og arbeidsliv. Dels har det vært gjennom nettverket Campus Gjøvik, en rekke faglige nettverk, Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), deltakelse i Fylkesmannens Dialog StatBedrift dels gjennom kontakt med en lang rekke enkeltfaktorer innen næringsliv og forvaltning (regionale, nasjonale og internasjonale). På forvaltningsområdet arbeides det også godt med å kvalitetssikre og utvikle virksomheten for å sikre god støtte til fagavdelingene. Året 2013 har ellers vært preget av ombygging/ utbygging av A- og M-byggene med tilhørende midlertidige lokaler på Mustad og i brakker. Finansregnskapet viser et resultat av ordinære aktiviteter i 2013 på + 0,666 mill. kr. Resultatet for oppdragsvirksomheten i perioden var 1,907 mill. kr. Dette resultatet er i sin helhet tilført opptjent virksomhetskapital som etter dette utgjør 10,862 mill. kr. Regnskapet er satt opp i henhold til årsoppgjørspakke fra KD. Høgskolestyret skal godkjenne høgskolens avlagte regnskap for 2013 med ledelseskommentarer og noter slik det framkommer i vedlegg til saken. Avregning statlig og bevilgningsfinansiert aktivitet utgjorde 1,246 mill. kr. (1,907 mill. kr. -0,661 mill. kr.). Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet er etter dette på 36,184 mill. kr. Inntektene viste en vekst på 8,7 % og totale kostander med 10 % i forhold til fjoråret. Tilskudd og overføringer fra andre viste en vekst på 24,6 %. Dette skyldes prinsippendring for føring av EU- og NFR-inntekter. Sum salgs- og leieinntekter hadde en nedgang på 13,7 % til 12,160 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak nedgang i inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet. Lønn og sosiale kostnader viste en vekst på 9,9 %, mens andre driftskostnader økte med 12 %. Høgskolens likviditet er god med bankinnskudd på 91,455 mill. kr. Likviditetsgraden (forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld) var 2,19 selv om det i 2013 var større utbetalinger enn innbetalinger. Resultat er avstemt mot balanse, alle balansekonti er gjennomgått og avstemt. Regnskapet er også avstemt mot tall levert fra forsystemer (SAP, FS, Contempus). Årsoppgjørsdisposisjoner for 2013 framkommer i note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktiviteter mv. De viktigste disposisjonene i forhold til balansen per er: Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 10/45

11 Positivt budsjettavvik TØL +1,262 mill. kr Positivt budsjettavvik IMT +1,409 mill. kr Sum utsatt virksomhet -4,340 mill. kr Økning avsetning til sentral reservepost +4,292 mill. kr Økning avsetning til drifts- og investeringsoppgaver +4,494 mill. kr Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Høgskolestyret vedtar forslaget til Rapport og planer , og ber rektor om å innarbeide kommentarer fra styret og ferdigstille dokumentet, herunder fullføring av styringsparametere og risikovurderinger. 2. Regnskap 2013 godkjennes med forslag til disponeringer som framgår av note 15 i finansregnskapet. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 11/45

12 Vedlegg til sak STY 05/14 Internregnskap for 2013 Høgskolen hadde i 2013 et samlet resultat i internregnskapet på + 1,907 mill. kr. Dette er 3,772 mill. kr bedre enn budsjettert og 1 mill. kr. bedre enn prognosen etter 2. tertial på 2,5 mill. kr. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over avvik i forhold til budsjettert resultat for hver enkelt budsjettenhet (1 000 kr). Til orientering er siste prognose (2. tertial) for årsresultat 2013 med. Budsjettenhet Avvik i forhold til budsjett 2013 Prognose 2. tertial 2013 HOS 58 0 IMT TØL HiG felles FA 78 0 HiG samlet Kommentarer til de enkelte budsjettenheter HOS Avdelingens regnskapsresultat for 2013 var -4,674 mill. kr. eller kr bedre enn budsjettert. Avviket skyldes resultat på avsluttede prosjekter. IMT Avdelingens regnskapsresultat for 2013 var på -3,310 mill. kr. eller 1,466 mill. kr. bedre enn budsjettert. Det er da tatt hensyn til overføring av overskudd på 1,9 mill. kr. fra Dette skyldes forsinkelser i tilsettinger som har gitt 5,225 mill. kr. i mindreforbruk på personalkostnader. Bidrags- og oppdragsinntekter var høyere enn budsjettert på grunn av HyperCept og flere prosjekter enn budsjettert. TØL Avdelingens regnskapsresultat for 2013 var 1,262 mill. kr. Det er da tatt hensyn til overføring av 5,2 mill. kr. fra overskudd i Disse midlene har gått til innkjøp av sintringsmaskin og ombygging av lokaler for denne maskinen. Avdelingen hadde et mindreforbruk på lønn tilsvarende 1,650 mill. kr. på grunn av forsinkelser i tilsettinger og lønnsrefusjoner. Bidragsog oppdragsvirksomheten var 1,354 mill. kr. høyere i omsetning enn budsjettert. Resultat fra avsluttede prosjekter utgjorde 1,219 mill. kr. eller 0,121 mill. kr. bedre enn budsjettert. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 12/45

13 HiG felles HiG felles hadde et driftsresultat på 0,908 mill. kr. eller mill. kr. bedre enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak lavere investeringer enn budsjettert. Noen innkjøp som ble budsjettert som investeringer, er bokført under drift. Dette har gitt merforbruk på drift. FA Regnskapsoversikten for FA omfatter både seksjonene i FA og sentrale avsetninger. Overskuddet er benyttet til sentrale avsetninger, reservepost (4,298 mill. kr.) og driftsavsetninger (3,5 mill. kr.). Seksjonene i FA hadde et positivt budsjettavvik på kr ,-. Sentral reservepost utgjorde ved årsskiftet 8,938 mill. kr. I tillegg kommer virksomhetskapital på 10,862 mill. kr. Samlede sentrale reserver utgjorde ved årsskiftet 19,8 mill. kr. Noe av dette må benyttes til å dekke budsjettert underskudd i 2014 på 2,3 mill. kr. Det budsjetterte underskuddet i 2014 er likevel 2,6 mill. kr. bedre enn langtidsbudsjettets anslag. Videre følger regnskapsoversikt for hver enkelt budsjettenhet. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 13/45

14 HiG samlet Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (S e note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) B 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn C 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer D 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat F Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Hovedsakelig interne midler, men også noe eksterne inntekter fra salg. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Avvik skyldes overføring av KD midler fra 2012 til 2013 på TØL og inndekning av underskudd på HOS og IMT. B) Avvik skyldes hovedsakelig svikt i laboratorieinntekter TØL. C) Skyldes at lønnskostnader er overført til prosjekter, forsinkelse i tilsettinger og sykelønnsrefusjoner. D) Investering i sintringsmaskin TØL. E) Skyldes økte egenandeler i prosjekter, spesielt HyperCept. F) Totalresultat 1,907 mill.kr i Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 14/45

15 HOS Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter A 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 3 ) B 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn C 2.2 Øvrige driftskostnader B 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 5) D Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 6 ) Interne driftskostnader (Se note 7 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 5) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 6) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 7) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Avvik KD-bevilgning skyldes avsetning til finansiering av samarbeidsprosjekter og KD-stipendiater. B) Øvrige inntekter har et høyere volum enn budsjettert. Dette har medført høyere driftskostnader enn budsjettert. C) Volumavvik på lønn skyldes i hovedsak høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert og at 2 stillinger (deltid) ikke er besatt. D) Volumavvik pga. forsinket oppstart av prosjekter i forhold til budsjett. C) Positivt avvik i forhold til budsjett på kr Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 15/45

16 IMT Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) B Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn C 2.2 Øvrige driftskostnader D 2.3 Investeringer Egenandeler E Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) F Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat G Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Eksempler på slike prosjekt er tildelte strategiske midler. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m) Kommentarer: A) Det er overført 1,9 mill.kr fra 2012, mot opprinnelig budsjettert 1 mill.kr. Dette går til dekning av avdelingens underskudd. B) Økte lønnsrefusjoner fra prosjektet HyperCept. På den annen side gir prosjektet økte egenandeler, jfr. 2.4 Egenandeler. C) Mindreforbruk skyldes forsinkelse i ansettelser i spillprogrammering og Master i brukersentreert mediedesign. D) Merforbruk pga. kjøp av undervisningstjenester. Dette skyldes forsinkelse i ansettelser. E) Økte egenandeler i prosjektet HyperCept. F) Økte prosjektinntekter i hovedsak pga. prosjektet HyperCept. Avdelingen har også fått noen flere prosjekter enn budsjettert. G) Positivt avvik i forhold til budsjett på 1,466 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 16/45

17 TØL Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) B 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) C 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn D 2.2 Øvrige driftskostnader E 2.3 Investeringer F 2.4 Egenandeler G Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) H Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat I Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f.eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) KD-bevilgning inklusive overskudd fra 2012 (5,2 mill.kr) er nå bokført for dekning av innkjøp sintringsmaskin. Videre inngår tilskudd for insentivordning for kvinner i MNT-fag, tilleggsbevilgning for kjøp av vitenskapelig utstyr og lønnskompensasjon her. B) Midler til 4 nye stipendiatstillinger for hele 2013 er balanseført og benyttes etter hvert som lønn påløper. C) Avvik skyldes hovedsakelig UU-lab. BOA inntekter som er budsjettert her er bokført under 3.1.Andre inntekter. D) Avvik skyldes forsinkelse i tilsettinger og refusjoner for sykepenger. E) Merkostnader for ombygging av lokaler for sintringsmaskin og andre driftskostnader for maskinen. F) Avvik pga. investering i sintringsmaskin (3,9 mill.kr). Denne er finansiert med midler overført fra G) TØL kommer til å få høyere egenandeler enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig VRI 2, Suplight og UU-prosjektet "Rullestol". H) Merinntekt pga. inntekt fra laboratorier som ble budsjettert under 1.5 Øvrige inntekter. I) Positivt avvik i forhold til budsjett på + 1,262 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 17/45

18 FA Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) B 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) C 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn D 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat E Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år minus fordelte strategiske midler og lønnsoppgjør. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Differanse i KD-inntekt i forhold til årsbudsjett skyldes inndekning av underskudd på HOS og IMT samt overføring av lønnskompensasjon til enhetene. B) Prosjektene Markedsføring, Web, og Ide-lab-24. Dette er tidligere tildelte og avsatte KD-midler. C) Merinntekt pga. avslutning av IGM-oppdrag på IMT. Del av overskudd overført til FA. D) Merforbruk i studie- og forskningsseksjonen og IT pluss noe avvik lønn for personer i SAK-prosjekter. E) Resultat 7,721 mill.kr. Reserveposten øker med 4,298 mill.kr og avsetening til drift utgjør 3,5 mill.kr. Seksjonene i FA viste et resultat på kr bedre enn budsjett. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 18/45

19 HiG felles Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2013 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn A 2.2 Øvrige driftskostnader B 2.3 Investeringer C 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat D Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Innsparing på grunn av sykelønnsrefusjoner. B) Merforbruk dekket inn under post for investeringer. C) Bygningsmessige investeringer er bokført som driftskostnad, men budsjettert på investering. I tillegg har det vært lavere investeringer innenfor IKT enn budsjettert. D) Resultat + 0,908 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 19/45

20 Sak STY 06/14 Delegasjon til etatsstyringsmøtet 2014 Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Gjøvik Saksopplysninger Høgskolen i Gjøvik er innkalt til etatsstyringsmøte i Kunnskapsdepartementet 16. mai 2014 kl I tildelingsbrevet for 2014 ber departementet om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju representanter, hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker i tillegg at styrets sekretær (rektor) deltar. Sentrale punkter i dialogen vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil være videre utvikling av målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Departementet har bedt om at styret melder inn strategisk viktige saker for institusjonen til etatsstyringsmøtet, samtidig med innsending av Rapport og planer 15. mars. Departementet vil sende institusjonen en dagsorden i god tid før møtet. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar at høgskolens delegasjon til etatsstyringsmøte 16. mai 2014 settes sammen slik: Styrets leder (obligatorisk) Studentrepresentant i styret (obligatorisk) Faglig ansatt Teknisk administrativt ansatt Rektor (obligatorisk) Konkrete navn fremmes i møtet. Rektor bes sende over forslag til strategisk viktige saker i hht. diskusjonen i styremøtet. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 20/45

21 Vedlegg sak STY 06/14 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 21/45

22 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 22/45

23 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 23/45

24 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 24/45

25 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 25/45

26 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 26/45

27 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 27/45

28 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 28/45

29 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 29/45

30 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 30/45

31 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 31/45

32 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 32/45

33 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 33/45

34 Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 34/45

35 Orienteringssaker: Sak STY 07/14 Plan for videreutvikling av ledelse og organisasjon Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger I sak STY 54/13 Evaluering av ledelsesordningen, vedtok styret enstemmig: Styret anbefaler rektor å videreutvikle ledelse og organisasjon ved høgskolen og utnytte potensialet i den nye ledelsesordningen. Styret ønsker tilbakemelding om plan for arbeidet til styremøtet 3. mars I innledningen til saken skrev styreleder ellers at Styret vil derfor råde rektor til å ha fokus på følgende tema: Videreutvikling av lederskapet; lederrollen, ledergruppen, lederutvikling Videreutvikling av medarbeidernes involvering i høgskolens utvikling Organisasjonsutvikling hvor mulighetene i enhetlig ledelsesordning utnyttes Samarbeid med tillitsvalgte; forventningsavklaring, kommunikasjon og samarbeid Intern og ekstern kommunikasjon; lage kommunikasjonsstrategi internt og eksternt, og videreføre det gode arbeidet med eksterne kontakter Plan for oppfølging 1. Videreutvikling av lederskapet; lederrollen, ledergruppen, lederutvikling og Organisasjonsutvikling hvor mulighetene i enhetlig ledelsesordning utnyttes (samlet omtale av kulepkt. 1 og 3) Vi har nå startet et omfattende lederutviklingsprogram. Første samling var i januar, og den siste vil være i juni. Opplegget gjennomføres ved bruk av eksterne konsulenter med lang erfaring og gode referanser fra oppdrag innen vår sektor. Fokus vil være på rolleforståelse, samarbeid, utvikling av felles ledelsesgrunnlag (normer, kultur) og videreutvikle evnen til felles strategisk ledelse ved HiG. Første samling vurderes som meget vellykket, og det jobbes nå med konkrete utviklingsoppgaver som forberedelse til neste samling. Som del av utviklingsopplegget nevnt over, jobber vi med spørsmålet om det bør gjennomføres en reorganisering på HiG. Jeg ser også vår nye strategiplans Sektormål 4 som sentral her. Planen er at vi konkluderer vedrørende behov for en eventuell organisasjonsendring innen juni 2014, og at dette gjennomføres høsten Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 35/45

36 2. Videreutvikling av medarbeidernes involvering i høgskolens utvikling og Samarbeid med tillitsvalgte; forventningsavklaring, kommunikasjon og samarbeid (samlet omtale av kulepkt. 2 og 4) På HiG er det mange arenaer for samarbeid. En god utvikling av høgskolen er avhengig av at dette videreutvikles. Det gjøres best ved at alle i ledergruppen har fokus på dette ved oppstart av alle nye prosesser og prosjekter. Et annet viktig tiltak er opplæring av ledelsen og tillitsvalgte. Vedrørende det siste er det planlagt et halvdags seminar om hovedavtalen i mai. Jeg opplever at dialog og samarbeid med tillitsvalgte ved HiG er godt. Dette er videreutviklet med flere faste arenaer for dialog det siste året. 3. Intern og ekstern kommunikasjon; lage kommunikasjonsstrategi internt og eksternt, og videreføre det gode arbeidet med eksterne kontakter Jeg mener det jobbes målrettet og godt med kommunikasjon på HiG. Det meste dreier seg imidlertid om ekstern kommunikasjon mot studenter og samfunnet for øvrig. For å bedre dette, og også løfte det det opp på strategisk ledelsesnivå, har jeg satt i gang en arbeidsgruppe som skal lage et forslag til ny kommunikasjonsstrategi for høgskolen. Fra mandatet for arbeidet sakses flg.: Målet med kommunikasjonsstrategien er å styrke synliggjøringen av høgskolens verdigrunnlag, kvaliteter og virksomhetsområder overfor omverdenen, og relasjonene med næringsliv og viktige samfunnsinstitusjoner. Kommunikasjonsplanen skal understøtte de mål som er satt i strategisk plan innenfor prioriterte satsingsområder, men også bidra til fremme god dialog med studenter, ansatte og ulike samfunnsaktører som grunnlag for innovasjon og utvikling.. Planen er at kommunikasjonsstrategien vedtas før sommeren Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 36/45

37 Sak STY 08/14 Orientering fra Kontaktkonferansen 2014 Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Styreleder Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Styreleder orienterer fra årets kontaktkonferanse med tittelen Mangfold for alle. Kontaktkonferansen er kunnskapsministerens årlige samling for alle eksterne styreledere (for de som har ansatt rektor), rektorer og direktører ved norske universiteter og høyskoler, og andre sentrale personer for norsk høyere utdanning og forskning. Det vises til kunnskapsministerens syv punkter for høyere kvalitet, som ble presentert på konferansen: 1. Regjeringen skal oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Gruppen settes ned i løpet av våren. Deres viktigste oppdrag vil være å se på hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning. 2. Vi har nå satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Målet med prosessen er å sikre høy kvalitet i alle studietilbudene i universitets- og høyskolesektoren. Vi tar sikte på at stortingsmeldingen legges fram våren Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Denne vil styrke forutsetningene for å gjøre de langsiktige og strategiske prioriteringene som er viktige for å oppnå høy kvalitet. 4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitetsog høyskolesektoren vil regjeringen finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse. 5. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. En vellykket strategi må ta utgangspunkt i hvordan vi motiverer hver enkelt forsker til å søke. 6. Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. 7. Vi skal legge trykk på lærerutdanning. Gode lærere er grunnmuren i kunnskapssamfunnet. De er forutsetningen for hvor godt vi lykkes i universitets- og høyskolesektoren så vel som hele resten av samfunnet. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 37/45

38 Sak STY 09/14 Policy for arbeid med likeverd og likestilling Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Policy for arbeid med likeverd og likestilling ved HiG Saksopplysninger Policydokumentet følger periode og mål i høgskolens strategiske plan, og vil bli revidert i tråd med denne. Dokumentet beskriver hva som skal være førende for arbeidet med å fremme likeverd og likestilling mellom ansatte og studenter i høgskolens arbeids- og læringsmiljø, basert på aktuelt lovgrunnlag for dette arbeidet. Status og utfordringer kan variere mellom de enkelte av høgskolens avdelinger. Høgskolens råd og utvalg og studentparlament har sine spesifikke mandat og arbeidsoppgaver. Oppfølgingen av høgskolens policy må derfor baseres på de utfordringer som hver av disse enhetene ser innenfor sitt arbeidsfelt, og tiltakene tilpasses disse. Dette oppsummeres og synliggjøres overfor styret i Rapport og planer for avdelingene, FA og Studentparlamentet, samt i Årsrapporter fra råd og utvalg. Det betyr i praksis at en i disse plandokumentene setter ord på utfordringer og synliggjør tiltak fram i tid, og at en rapporterer på gjennomføringen ved årsslutt. Handlingsplan for arbeid med likestilling og likeverd ved HiG blir med dette i større grad et "lokalt" anliggende enn i den versjonen som utløp i Den enkelte avdeling gis med dette selv ansvar for å utarbeide handlings- og tiltaksplan, for på den måten få en god og inkluderende implementering hos studenter og ansatte, integrert i avdelingenes løpende planlegging og tertial-/årsrapportering. Personalseksjonen vil følge opp prosessen med iverksetting av tiltak i henhold til dette policydokumentet i hele organisasjonen. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 38/45

39 1 Innledning Vedlegg sak STY 09/14 Policy for arbeid med likeverd og likestilling Høgskolen i Gjøvik Alle statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og likeverd. Det er en lovpålagt aktivitets- og rapporteringsplikt. I tillegg har virksomhetene en plikt til å redegjøre for planlagte og gjennomførte tiltak når det gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og kjønnsoverskridende identitet. Policydokumentet følger samme periodisering som Strategisk plan, og skal med utgangspunkt i denne gi retning for organisasjonens (omfatter høgskolens ansatte og studenter) tiltak for fremme av likeverd og likestilling i høgskolens arbeids- og læringsmiljø. Selv om ansvar for systematisk arbeid med likeverds- og likestillingsspørsmål primært ligger på høgskolens ledelse, er det et felles ansvar å integrere likestillingsarbeid i alle sider av høgskolens virksomhet. Høgskolen har et valgt Likestillings- og diskrimineringsutvalg (kalt LSU) med 4 representanter fra avdelingene og arbeidstakerorganisasjonene (alle avdelinger og arbeidstakerorganisasjoner er ikke representert samtidig). Studentparlamentet peker ut et medlem. Personaldirektør har møterett i LSU. Dokumentet er bearbeidet etter en høring ved tjenestemannsorganisasjonene, hovedverneombud, Studentparlament og høgskolens avdelinger. 2 Overordnet mål I strategisk plan for er Virksomhetsmål 4.2 definert slik: HiG skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, og et inkluderende ikke-diskriminerende arbeidsmiljø. Målet oppfattes å omfatte både ansatte og studenters rettigheter, plikter og holdninger. 3 Likestillingsarbeidet Rektor er øverste leder for arbeidet med likeverd og likestilling. Policydokumentet beskriver hva som skal være førende for det likeverd - og likestillingsarbeid som gjøres ut i den enkelte avdeling. Grunntanken er at alt dette arbeid preger den enkeltes arbeidshverdag i høgskolen. Et spesielt ansvar har den enkelte leder ved å initiere, følge opp og aktivt arbeide for likeverd og likestilling. Den enkelte avdeling tar ansvar for å utarbeide handlings- og tiltaksplan, for på den måten få en god og inkluderende Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 39/45

40 implementering hos studenter og ansatte, integrert i avdelingenes løpende planlegging og tertial-/årsrapportering. Policydokumentet er laget med utgangpunkt i en vurdering av forhold som kan fungere som barrierer for likeverd og likestilling. Organisasjonen HiG skal utforme konkrete tiltak som kan medvirke til å fjerne disse barrierene: 1. Vurdering av om det er noen grupper eller personer som har behov for særskilte tiltak for å oppnå like muligheter 2. Iverksette tiltak for å fremme likeverd og likestilling dersom vurderingene viser at det er behov for det Planlagte tiltak og rapporter om disse innpasses i årlige Rapport og planer. Rapportering fra råd og utvalg skal integreres i årsrapportene fra rektor til styret. Studentparlamentet rapporterer om sitt arbeid til rektor. Den årlige gjennomgang av tiltak som er gjennomført danner utgangspunktet for videre forbedringsarbeid. Rapporteringen gis etter følgende modell: 1) Planlagte tiltak (1 til 2 tiltak) pr avdeling 2) Hvordan disse er gjennomført 3) Vurdering av effekten av tiltakene 4) Hvilke områder som bør prioriteres for fremtidige tiltak 4 Fremme av likeverd Høgskolens arbeid for inkludering og likeverd skal kjennetegnes ved at: Respekt og toleranse er en grunnleggende verdi som sikrer like muligheter for alle i høgskolens arbeids- og læringsmiljø. Ingen ansatte eller studenter ved høgskolen skal forskjellsbehandles ut fra etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, kjønn, religion, alder eller kjønnsoverskridende identitet. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 40/45

41 Arbeid for likeverd og likestilling er tydelig integrert i høgskolens strategiske plan og årsplan. Likeverds- og likestillingsperspektiv er synlig i høgskolens profilering, i informasjonsmateriell og i markedsførings- og rekrutteringsaktiviteter, valg av rollemodeller med mer. 5 Personalpolitikk Virkemidler i forhold til rekruttering, lønnsplassering, lønnsutvikling, kompetanseutvikling og livsfasepolitikk anvendes bevisst for å fremme likeverd og likestilling, herunder at: Likestillings- og diskrimineringsutvalget skal uttale seg i tilsettingssaker. Ved utlysning av stillinger skal teksten formuleres slik at den viser høgskolens mål om en personalsammensetning som gjenspeiler likestilling og menneskelig mangfold. Ved tilsetting i vitenskapelige stillinger skal det om mulig være minimum 40 % av det underrepresenterte kjønn i innstillingsutvalg og tilsettingsutvalg, eventuelt også i bedømmelseskomiteen. I intervjugrupper skal det underrepresenterte kjønn om mulig ha minst 40 % representasjon. Det stilles vikar-/stipendmidler til rådighet for kompetanseheving som bidrar til økt likeverd/likestilling. Det benyttes medarbeidersamtaler og personalundersøkelser systematisk til kartlegging av utfordringer i forhold til likeverd og likestilling i høgskolens arbeidsmiljø. Det benyttes kvalifiseringsstøtte til 1. lektor og professor, primært for underrepresentert kjønn. Ved utlysning av stillinger skal vi konkret be om det underrepresenterte kjønn på fagseksjon/avdeling. Dersom det ikke kommer inn kvalifiserte søkere fra underrepresentert kjønn, bør leteprosess iverksettes for å finne kvalifiserte kandidater evt. ny utlysning før ansettelsesprosessen går videre. Utvikle og gjennomføre motivasjonskurs for kvinner som ønsker å kvalifisere seg til lederoppgaver. Alle ansatte med personalledelse svarer samlet for høgskolens personalpolitikk. Rektor gir samlet redegjørelse for likestillings og inkluderingsarbeidet til styret i årlig Rapport og planer. 6 Utdanningsvirksomhet Høgskolens utdanningsvirksomhet skal kjennetegnes ved at: Undervisning og læringsaktiviteter er inkluderende. Studieprogrammene framstår som attraktive for begge kjønn. Likestillings- og inkluderingsaspektet ivaretas i all markedsføring. Likestillingsaspektet ivaretas i fag- og studieplaner og litteraturvalg. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 41/45

42 Prorektor for utdanning er øverste leder for utdanningsvirksomheten, og gir årlig rapport til rektor om utdanningskvaliteten. 7 Forskningsvirksomhet Høgskolens forskningsvirksomhet skal kjennetegnes ved en forskningsetisk praksis som underbygger høgskolens arbeid for likeverd og likestilling. 8 Ledelse Rektor skal påse at: Ansatte med lederfunksjoner har god innsikt og kompetanse i likestillingsspørsmål. Det er en best mulig kjønnsfordeling i styre, råd, utvalg og i høgskolens ledergruppe. Bygningsmasse og miljø søkes tilrettelagt ut fra prinsippene i Universell utforming. Det innhentes kunnskap om status for likeverd og likestilling i hele organisasjonen. 9 Ansatte Det er en målsetting om at høgskolens felles ledergruppe og avdelingenes ledergrupper skal minimum 40 % av underrepresentert kjønn i løpet av 4 år. Høgskolens arbeid for fremme av likeverd og likestilling er synliggjort i høgskolens budsjett. Høgskolens ansatte skal kjennetegnes ved at: De gjennom sin yrkesutøvelse har et bevisst og positivt forhold til likeverd og likestilling. Alle ansatte har ansvar for å bidra til å skape et inkluderende arbeids- og læringsmiljø for kolleger og studenter. 10 Studentparlament/ Studenter Høgskolens læringsmiljø skal kjennetegnes ved at: Alle sider ved studiemiljøet er inkluderende, med rom for alle studenter. Det er mest mulig lik fordeling av kvinner og menn i tillits- og lederverv. Studentparlament, studenttillitsvalgte og studenter har ansvar for å bidra til å skape et inkluderende læringsmiljø. 11 Råd og utvalg Høgskolens råd og utvalg skal inkludere tiltak for fremme av likeverd og likestilling i sine planer og sin rapportering til rektor. 12 Definisjoner Diskrimineringsgrunnlagene som er omfattet av aktivitets- og rapporteringsplikten framgår av lovgrunnlag. Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 42/45

43 Diskrimineringsvernet innebærer at enhver arbeidstaker skal være beskyttet mot direkte diskriminering, indirekte diskriminering og trakassering. Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse der formålet eller virkningen er at noen på grunn av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne mv. blir behandlet dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral handling som faktisk virker slik at en person, på grunn av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, mv. stilles dårligere enn andre. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet rammer både bevisst og ubevisst trakassering. Diskrimineringsvernet skal ikke hindre positiv særbehandling. Det innebærer at det er tillatt å behandle personer ulikt dersom det fremmer likestilling og/eller motvirker diskriminering. Dette kan for eksempel være ved å særbehandle underrepresenterte grupper ved ansettelse når det fremmer lovens formål. Det kan også i enkelte tilfeller/sammenhenger være tillatt med forskjellsbehandling. Forutsetningen for dette er at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Et saklig formål kan for eksempel være sikkerhet, helse eller tilrettelegging. Hvis forskjellsbehandlingen i tillegg ikke oppfattes som uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, kan den være lovlig. 13 Lovgrunnlag med mer Handlingsplanen baserer seg på følgende dokumenter: Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) av Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. av 2006 ( Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lov om universiteter og høgskoler av 2005 ( Saksliste styremøte nr. 1/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 43/45