Styremøte nr. 4/2014. Saksliste. Tid: Torsdag 2. oktober 2014, kl. 09:00 16:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (G-bygget, møterom 3.

Transkript

1 Styremøte nr. 4/2014 Tid: Torsdag 2. oktober 2014, kl. 09:00 16:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (G-bygget, møterom 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 29/14 Innkalling til styremøte nr. 4/ Sak STY 30/14 Saksliste... 3 Sak STY 31/14 Protokoll fra styremøte nr. 3/ Sak STY 32/14 Protokoll fra ekstraord. styremøte nr. 3a/ Sak STY 33/14 Årsplan for styrets arbeid Sak STY 34/14 Tertialrapport 2/ Sak STY 35/14 Prosess for rekruttering av rektor Sak STY 36/14 Styrets honorar for studieåret 2014/ Sak STY 37/14 Reviderte retningslinjer for BOA Diskusjonssak: Sak STY 38/14 Strukturmeldingen Orienteringssaker: Sak STY 39/14 Oppnevning til styrets klagenemnd Sak STY 40/14 Orientering om opptakstall Sak STY 41/14 Hovedinstruks fra KD om økonomiforvaltningen Sak STY 42/14 Tilbakemelding vedr. sak STY 20/14 Eventuelt c) Sak STY 43/14 Eventuelt Separate vedlegg: Tertialrapport 2/2014 Finansregnskap m/ledelseskommentar, til tertialrapport 2/2014 Gjøvik 25. september 2014 Jørn Wroldsen, rektor

2 Beslutningssaker: Sak STY 29/14 Innkalling til styremøte nr. 4/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 4/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 2/82

3 Sak STY 30/14 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 4/2014 godkjennes, med sakene 29-43/14. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 3/82

4 Sak STY 31/14 Protokoll fra styremøte nr. 3/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 3/2014, 13. juni 2014 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 3/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 4/82

5 Vedlegg til sak STY 31/14 Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 5/82

6 Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 6/82

10 Sak STY 32/14 Protokoll fra ekstraord. styremøte nr. 3a/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 3a/2014, 10. september 2014 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 3a/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 10/82

14 Sak STY 33/14 Årsplan for styrets arbeid Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksframlegg Saksframlegg Rektor fremmer her forslag til fordeling av vanlige styresaker og tidspunkt for styremøtene. Styret har i sak STY 33/14 Evaluering av styrets arbeid, bedt om ekstra fokus på følgende: Vurdering Styret ønsker sammendrag av større saker, benchmarking. Fokus framover: 1. Økonomi 2. Bygg/lokaler 3. Gjennomstrømning 4. Utvikling/endringer i nasjonale systemer 5. Utvikling/endringer i UH-sektoren 6. Rektortilsetting Styresakene er i hovedsak fordelt på samme måte som tidligere år, slik at de passer rimelig med faglige og administrative milepæler i året. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende årsplan for styrets møter studieåret 2014/2015: Høsten 2014 Styremøte nr. 4/2014, torsdag 2. oktober Årsplan for styrets arbeid Tertialrapport 2/2014 inkludert strategiske satsinger Styrets honorar Prosess for rekruttering av rektor jf. vedtak i sak STY 32/14 Oppnevning til styrets klagenemnd (studentrepresentanters periode utløp 31/8) Forslag til satsinger utenfor rammen 2015 (frist 1. nov. til KD og FAD) Orientering om opptakstall Fokusområde: Bygg og lokaler, status for bestilling av nybygg jf. vedtak i sak STY 26/14 Ekstraordinært styremøte mandag 27. oktober HiGs tilbakemelding til KD om strukturendringer Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 14/82

15 Styremøte nr. 5/2014, onsdag 12. november Neste års studieportefølje Orientering etter årets lønnsforhandlinger Opprettelse av nye studier (hvis noen) Fokusområde: Gjennomstrømning Styremøte nr. 6/2014, mandag 15. desember Budsjett 2015 Oppnevning av skikkethetsnemnd Evt. endring i forskrift om opptak, studier, eksamen Status: Effektivisering av drift og økning i eksterne inntekter Status: Strategisk plan (fokusområde 2013/2014) o Samvirke med omverdenen Våren 2015 Status: Nybygg Styremøte nr. 1/2015, tirsdag 10. mars Rapport og planer 2014/2015 Møtedatoer kommende høst Status: Utvikling/endringer i nasjonale systemer (fokusområde 2014/2015) Styremøte nr. 2/2015, onsdag torsdag 6 7. mai (eksternt styremøte) Tilstandsrapport Interne årsrapporter fra råd og utvalg Orientering søkertall 2015 Styremøte nr. 3/2015, fredag 12. juni Tertialrapport 1/2014 Rullering av langtidsbudsjett Evaluering av styrets arbeid Kvalitetsrapport 2014 Strategisk studieportefølje Tilbakemelding fra etatsstyring 2015 Opprettelse av nytt valgstyre for HiG (studentrepresentanters periode utløper 31/7) Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 15/82

16 Sak STY 34/14 Tertialrapport 2/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Internregnskap Separat vedlegg 1: Tertialrapport 2/2014 Separat vedlegg 2: Finansregnskap 2. tertial 2014 m/ledelseskommentar Saksframlegg Generelle kommentarer: Tertialrapporten viser måloppnåelse i forhold til høgskolens plan for Rapporten har samme målstruktur med sektormål og virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere som KD har etablert. De fleste styringsparametere vil bare bli rapportert på årsbasis, for eksempel studiepoengproduksjon og publiseringspoeng for forskning. Rapporten er akkumulativ, slik at tertialrapport 3 i hovedsak sammenfaller med rapportdelen i Rapport og planer ( ) som skal sendes KD 15. mars Økonomirapporteringen består av høgskolens internregnskap, oversikt over bruk av strategiske tildelinger og en risikovurdering i forhold til måloppnåelse. Internregnskapet omfatter høgskolen totalt og hver enkelt budsjettenhet. For hver enhet framgår resultatet for ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet hver for seg. Finansregnskapet er lagt ved i eget vedlegg. Dette retter seg mot KD, og er satt opp og kommentert i henhold til eksplisitte krav fra departementet. Ordinært driftsresultat var 1,967 mill.kr mot 0,335 mill.kr på tilsvarende tidspunkt i fjor. Periodens resultat (resultat fra avsluttede prosjekter) var 0,096 mill.kr mot 0,713 mill.kr i fjor. Vurdering Sammendrag av økonomisk status med vurdering av utviklingen videre framover Høgskolens økonomi viser plussresultat så langt i år. Resultatet er bedre enn på samme tid i fjor. Totale kostnader inklusive personalkostnader økte med 16,0 %, mens sum inntekter økte med 17,1 % i forhold til 2. tertial Veksten i personalkostnader var 7,9 % som er lavere enn tidligere perioder. Personalkostnadene utgjorde 65,9 % av totale driftsinntekter. Dette er noe ned i forhold til tidligere. Andre driftskostnader økte med 38,3 %. Dette skyldes i hovedsak virkningen av økning i husleie fra i fjor der høgskolen hadde husleiefritak i byggeperioden for A og M-bygget, merforbruk innenfor IKT-området og kjøp av tjenester bl.a. flyttebyråtjenester. I tillegg har det vært en endring i hvordan inntekter fra HERD-prosjekter blir ført. Innbetalinger blir nå inntektsført og overføringene til Athene kontert som en kostnad (konsulentbistand). Kostnadene til Athene utgjør 4,3 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 16/82

17 KD-inntektene økte med 12,3 %. Tilskudd og overføringer fra andre viste en vekst på 76,1 %. Dette skyldes i stor grad en økning i antall bidragsprosjekter finansiert av NFR, RFF og EUrammeprogram. SHP-prosjektet Hypercept er også i full gang og bidrar til økte tilskudd. Salgs- og leieinntekter økte med 2,9 %. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over budsjettavvikene pr. 2. tertial og prognose for avvik i forhold til årsbudsjett for hver enkelt budsjettenhet. På basis av vurderinger gitt av dekanene for avdelingene og stabsledere for FA/HiG felles, har rektor en samlet prognose etter 2. tertial på 2,0 mill.kr svakere enn årsbudsjett for 2014 på -2,301 mill.kr. som framkommer slik: (Tall i hele tusen) Budsjettenhet Avvik 2.tertial 2014 Prognose avvik 2014 Avvik 2. tertial 2013 HOS IMT TØL HiG felles FA HiG samlet HOS hadde et positivt budsjettavvik på 1,013 mill.kr som i hovedsak skyldes høyere inntekter og lavere lønnskostnader enn budsjettert. Prognosen for året er lik budsjett for året, dvs. et underskudd på 6,869 mill.kr. IMT hadde et positivt budsjettavvik på 0,724 mill.kr. Det er fortsatt forsinkelser i ansettelser i HyperCept prosjektet finansiert av NFR. Dette fører til at lønnskostnader og indirekte kostander i prosjektporteføljen ikke er så høye som budsjettert. Dette gir også lavere egenandeler. CCIS er budsjettert og regnskapsført under oppdragsvirksomhet etter krav i BOA-reglementet. Dette øker inntekter og kostander. Prognose for året er et avvik på 0 i forhold til budsjettert resultat på mill.kr. TØL hadde et positivt budsjettavvik på 1,315 mill.kr. Dette skyldes høyere KD-bevilgning enn budsjettert (overføring av studiepoenginntekter fra IMT og inntektsføring av 4 KDstipendiatstillinger med årstildeling) og lavere investeringer enn budsjettert. Det er fortsatt svikt i inntekter fra kursvirksomhet på UU-laboratoriet og prosjektinntekter fra maskinlaboratoriet og sintringslaboratoriet. Prognose for året er et resultat i balanse slik som budsjettert. HiG felles HiG felles hadde et negativt avvik på 3,884 mill.kr. Dette skyldes merforbruk på IT, bibliotek, arkiv og svikt i inntekter fra indirekte kostnader. Avvik IT skyldes: Lønn studentassistenter 0,3 mill.kr for å ta unna økt saksmengde Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 17/82

18 Investeringer 0,6 mill.kr (alle investeringer er gjort i første halvår, mens budsjettet er periodisert hele året) Nettverksutstyr A+ M-bygg 0,8 mill.kr Ekstra kabling i A-bygget 0,3 mill.kr Utskrifter viser et overforbruk på 50 % hittil i år, utgjør ca. 0,4 mill.kr Forventede kostnader A/V-utstyr i Eureka 0,4 mill.kr I forbindelse med innføring av nytt arkivsystem har det påløpt merkostnader på 0,6 mill.kr. Når det gjelder bygningsmessig drift ligger kostnadene på budsjett, men det et budsjettavvik på 0,5 mill.kr på inntekter som skyldes lavere inntekter fra indirekte kostnader på oppdrag. Merforbruket på årets budsjett på 2 mill.kr. vil kunne dekkes av avsetning av regnskapsoverskudd fra 2013 på 3,5 mill.kr. (står i note 15). Prognosen for året er 2,0 mill.kr svakere enn årsbudsjett på -1,339 mill.kr, altså -3,339 mill.kr. FA FA hadde et positivt avvik på 0,883 mill.kr. Det positive avviket skyldes i hovedsak innsparing på lønnsbudsjett. Plussresultatet i regnskap og budsjett er reserve til dekning av underskudd på andre budsjettenheter og generell resevepost. I prognosen for året forventes et resultat i overensstemmelse med budsjett. Rektors forslag til vedtak Styret tar tertialrapport pr. 2 tertial 2014 til etterretning. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 18/82

19 Vedlegg sak STY 34/14 HiG samlet Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (S e note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) A Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn B 2.2 Øvrige driftskostnader C 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat E Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Hovedsakelig interne midler, men også noe eksterne inntekter fra salg. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Avvik skyldes i hovedsak svikt i inntekter på IMT og inntekter fra indirekte kostnader på HiG felles. B) Avvik skyldes hovedsakelig mindreforbruk på IMT, HOS og i FA. C) Avviket skyldes hovedsakelig merforbruk på HiG felles, IT, bibliotek, arktiv og drift. E) Totalresultat var 0,051 mill.kr bedre enn budsjettert. Prognose for året 2,0 mill.kr svakere enn budsjettert budsjettert resultat på på - 2,301 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 19/82

20 HiG felles Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) A 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) B Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn C 2.2 Øvrige driftskostnader D 2.3 Investeringer D 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat E Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Merinntekter på IT for salg av tjenester til SOPP og økte inntekter fra studieavgifter. B) Skyldes lavere inntekter fra indirekte kostnader på oppdrag 0,5 mill.kr. C) Negativt budsjettavvik på IT (-0,3 mill.kr) og bibliotek (-0,2 mill.kr). D) Hoveddelen av avviket er på IT (Totalt 2,1 mill.kr). Det skyldes økte printerkostnader, (flere printere i A-bygget), nettverksutstyr,kabling i spesielt A-bygget og A/V-utstyr i Eureka. Arkiv og bibliotek har et samlet negativt avvik på 0,6 mill.kr. E) Avvik hittil i år er -3,884 mill.kr. Prognose for året 2,0 mill.kr svakere enn eller svakere enn -1,339 mill.kr som budsjettert. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 20/82

21 HOS Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter Opplandsfondet Øvrige inntekter (Se note 3 ) A 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn B 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 5) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 6 ) Interne driftskostnader (Se note 7 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat C Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 5) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 6) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 7) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Inkluderer inntektsføring av tildelte midler til vitenskapelig utstyr. B) Avvik på lønn skyldes i hovedsak at avdelingen har hatt høyere sykefravær og sykepengerefusjoner enn forventet. C) Positivt avvik i forhold til budsjett på 1,013 mill.kr. Prognose for året er uendret lik budsjett på -6,869 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 21/82

22 IMT Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) Opplandsfondet Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) A Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn B 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler A Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) A 4.2 Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat B Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Eksempler på slike prosjekt er tildelte strategiske midler. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m) Kommentarer: A) Det er fortsatt forsinkelser i ansettelser i HyperCept prosjektet finasiert av NFR. Dette fører til at lønnskostnader og indirekte kostnader i prosjektporteføljen ikke er så høye som budsjettert. Dette fører også til reduserte egenandeler. Ansettelsene er nå foretatt. CCIS er budsjettert og regnskapsført under oppdragsvirksomhet, etter krav i BOA refglementet. Dette gir økte inntekter og kostnader. Ansettelsene er nå i prosess. Avdelingen har måttet foreta eksterne kjøp av undervisningstjenester som gir økte "øvrige driftskostnader". C) IMT har et positivt avvik i forhold til budsjett på 0,724 mill.kr. Prognosen for året er lik budsjett på +0,645 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 22/82

23 TØL Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) B 1.4 Opplandsfondet Øvrige inntekter (Se note 4 ) C 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer D 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) E 4.2 Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter F Totalresultat G Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f.eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) KD-bevilgning er uten overskudd fra 2013 (1,2 mill.kr), men inklusive overføring fra IMT på 0,550 mill.kr pga. studiepoengsproduksjonsinntekter overført fra IMT. Midler for 4 KD-stipendiatstillinger er overført til Andre interne prosjekter. Budsjetterte midler fra Opplandsfondet er ført som KD-inntekt. B) Avsetninger til stipendiater inngår i interne prosjekter. Dette gjelder både KD-stipendaiter og andre stipendiater fra f.eks. NFR. C) Fortsatt svikt i inntekter fra laboratorier; UU-lab -0,5 mill.kr, Maskinlab. -0,66 mill.kr og Sintringslab. -0,79 mill.kr. D) Investeringer i laboratorieutstyr er utsatt til senere på høsten. Saksliste E) Midler for 5 styremøte eksternt finansierte nr. stipendiater 4/2014 er overført Høgskolen til stipendiatprosjekter i Gjøvik i 2-serien. Side 23/82 F) Resultat fra avsluttede prosjekter var 0,994 mill.kr lavere enn budsjettert. Det forventes en svikt på årsbasis på.. G) Positivt avvik i forhold til budsjett på + 0,902 mill.kr. Prognose for året er 0 i resultat som budsjettert.

24 FA Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2014 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn A 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat B Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år minus fordelte strategiske midler og lønnsoppgjør. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Positivt avvik på lønn skyldes lønnsrefusjoner for permisjoner og lønn til eksamensvakter som kommer i bolker. E) Resultat er 0,883 mill.kr bedre enn budsjettert. Budsjettert resultat er reserve som bl.a. skal gå til å dekke underskudd på andre budsjettenheter, men også generell reservepost. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 24/82

25 Sak STY 35/14 Prosess for rekruttering av rektor Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Sammendrag I denne saken legges det fram følgende: Forslag til vedtak: Utlysningstekst for kunngjøring av rektorstilling ved HiG fra Forslag til vedtak: Opprettelse av innstillingsutvalg Forslag til vedtak: Ekstern bistand i forhold til rekruttering av rektor Saksframlegg Det vises til Sak STY 32/14 Prosess for rekruttering av rektor hvor styret fattet følgende vedtak: 1. Styret beslutter i møtet 2. oktober en prosess for rekruttering av rektor inkl. rekrutteringsutvalg og intern forankringsprosess. 2. Styret fastslår i møtet 2. oktober annonse for utlysning av rektorstillingen. 3. Søknadsfrist for rektorstillingen settes til 1. desember Utlysningstekst Utlysningstekst for kunngjøring av ledig rektorstilling ved HiG fra er drøftet med de hovedtillitsvalgte, og de støtter tekstforslaget som her legges fram for styret. Innstillingsutvalg Forslag til sammensetning: Styreleder leder av utvalget Dekan utpekt av dekanene i fellesskap Høgskoledirektør Studentrepresentant utpekt i fellesskap av styrets studentrepresentanter og Studentparlamentets leder En tjenestemannsrepresentant utpekt felles fra tjenestemannsorganisasjonene Sekretær: Personaldirektør Ekstern bistand i forhold til rekruttering av rektor I forbindelse med Sak STY 32/14 ble det også i styremøtet diskutert bruk av ekstern konsulentbistand i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Det er innhentet noen Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 25/82

26 referanser fra andre institusjoner og har fått følgende innspill som en ønsker å gå videre med etter styremøtet : Delphi Consulting (Oslo) ved Liv Bøe som NTNU brukte til å rekruttere rektor. Hun deltok også noe i andre runde der prorektorer og dekaner ble rekruttert. Hun ble anbefalt. Headvisor (Bergen) ved Jan Tveit som ble brukt ved rekruttering av administrerende direktør til SOPP. Visindi (Oslo) hvor Heidi Wiggen som ble brukt ved rekruttering av høgskoledirektør ved Høgskolen i Lillehammer. Mercuri Urval kan også være et alternativ ettersom HiG har brukt firmaet i tidligere prosesser. Styret vil bli orienter om valg av konsulentfirma. Vurdering Prosessen med å etablere forslag til utlysningstekst har involvert de hovedtillitsvalgte, og det er gitt anledning til å komme med innspill. Forslaget til innstillingsutvalg er i tråd med det som fremkom under styrets diskusjon i junimøtet 2014, dvs. noe færre medlemmer. Tjenestemannsorganisasjonene er kjent med at de denne gangen får med en representant i utvalget. Styreleders forslag til vedtak 1. Styret vedtar å lyse ut rektorstilling for tilsetting fra : Ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) er det ledig stilling som rektor fra 1. august Rektor er institusjonens øverste leder med ansvar for institusjonens samlede virksomhet, jf. Lov om universitet og høgskoler Stillingen gjelder for en åremålsperiode på fire år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fire år. HiG søker en lydhør, tydelig og engasjert leder som kan være en samlende kraft internt, og som evner å etablere og styrke et godt samarbeid med institusjonens studenter, samt med FoU-institusjoner og samfunns- og næringsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For stillingen kreves det god faglig kompetanse og solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner. Internasjonal erfaring er ønskelig. Det kreves god kjennskap til universitets- og høgskolesektoren. Relevant lederutdanning er ønskelig. Personlig egnethet tillegges avgjørende vekt. Rektor får støtte fra høgskolens administrasjon som ledes av høgskoledirektøren. Rektor fastsetter høgskoledirektørens ansvar og oppgaver. Lønn etter avtale. Det er seks måneders prøvetid. Fra lønnen trekkes lovfestet innskudd til Statens Pensjonskasse. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 26/82

27 Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Kvinner oppfordres til å søke. Ved tilnærmet like kvalifikasjoner vil kvinnelig søker bli foretrukket, jfr. Hovedavtalen i Staten. Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved å kontakte styreleder Ingegerd Palmér, tlf eller personaldirektør Jan Kåre Testad, tlf Høgskolen i Gjøvik benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber våre søkere om å registrere sin søknad på: under ledige stillinger. Attester, vitnemål og annen dokumentasjon vil vi eventuelt be om senere. Søknadsfrist: 30. november Styret vedtar følgende innstillingsutvalg ved tilsetting av rektor fra : Styreleder leder av utvalget Dekan utpekt av dekanene i fellesskap Høgskoledirektør Studentrepresentant utpekt i fellesskap av styrets studentrepresentanter og Studentparlamentets leder En tjenestemannsrepresentant utpekt felles fra tjenestemannsorganisasjonene Sekretær: Personaldirektør Med antatt tre måneder oppsigelsestid for aktuelle kandidater, betyr det at styrets vedtak om tilsetting senest bør gjøres i styremøtet i mars Styret vedtar følgende angående ekstern bistand i forhold til rekruttering av rektor: Styret gir administrasjon i samarbeid med styreleder fullmakt til å innhente tilbud fra ovennevnte konsulentfirmaer. Kravspesifikasjon vil bli utarbeidet. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 27/82

28 Sak STY 36/14 Styrets honorar for studieåret 2014/15 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksframlegg Følgende møtehonorar har eksistert for høgskolestyret siden 1. august 2013: Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr møte-/seminardag Varamedlemmer gis kr pr. møte-/seminardag Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Til orientering gjelder følgende veiledende satser i statlige utvalg fra 1. januar 2014 (ca. 3,5 % økning fra 2013): Leder 534,-/time Øvrige medlemmer 405,-/time Arbeid i møter 1114,-/time Møteforberedelser 405,-/time (alle) Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende møtehonorar for høgskolestyret fra 1. august 2014 (økning på ca. 3,5 %): Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr. møte-/seminardag Varamedlemmer gis kr pr. møte-/seminardag Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 28/82

29 Sak STY 37/14 Reviderte retningslinjer for BOA Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Reviderte rutiner og retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og samarbeid med andre virksomheter Vedlegg 2: Reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (Rundskriv F-07/2013) Saksframlegg Høgskolestyret skal i henhold til pkt 8. i Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler sørge for at det foreligger retningslinjer for den eksternt finansierte aktiviteten ved institusjonen. På grunn av endringer i de sentrale retningslinjene må nåværende retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som ble vedtatt at styret , jf. sak STY 56/08 revideres. Styret er ansvarlig for at bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet underbygger høgskolens strategiske prioriteringer. Opprettelse av selskap eller kjøp av aksjer skal vedtas av styret selv. Dette er en innskrenkning av styrets delegasjonsfullmakt. Styret har ansvaret for at eksternt finansiert aktivitet regnskapsføres i samsvar med Kunnskapsdepartementets retningslinjer. Retningslinjene skal dokumentere rutiner for saksbehandling og myndighetsforhold i forbindelse med godkjenning av oppdrag, inngåelse av kontrakter, beregning og bruk av dekningsbidrag, faglig og økonomisk oppfølging av prosjekter, prosjektrapportering m.v. Styret skal påse at alle direkte og indirekte utgifter i forbindelse med oppdragsaktivitet blir dekket av oppdragsgiver, og at den den eksternt finansierte aktiviteten ved institusjonene blir organisert i samsvar med Kunnskapsdepartementets reglement om statlige universiteters og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt nytt reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Reglementet trådte i kraft Retningslinjene gjelder for all virksomhet som ikke er bevilgningsfinansiert. Retningslinjene beskriver saksbehandling og myndighet når det gjelder opprettelse og gjennomføring av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. I hovedsak er de tidligere vedtatte retningslinjer videreført, men tilpasset det nye reglementet fra Kunnskapsdepartementet. De viktigste endringene i det nye reglementet er en presisering når det gjelder klassifisering av aktiviteter (prosjekter). Hovedinndelingen når det gjelder klassifisering er slik som vist i tabellen nedenfor: Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 29/82

30 Bevilgning Bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsfinansiert aktivitet Gave - Med bevilgning forstås tildelinger fra departement som blir stilt til disposisjon for institusjonen gjennom tildelingsbrev. - Med bidragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder uten at det foreligger krav om motytelse fra institusjonen når avtale om støtte inngås. -Med oppdragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter institusjonen utfører mot betaling fra ekstern(e) oppdragsgiver(e) når det foreligger et krav om motytelse fra institusjonen når avtale/kontrakt inngås. Med gave forstås midler som tilflyter institusjonen i den hensikt å styrke den økonomisk. Det er for øvrig en vesentlig endring i reglementet fra departementet i punkt 3. Bestemmelsen fastsetter at en institusjon som ønsker å opprette eller delta i selskap som har til formål å eie eiendom eller infrastruktur, og på denne måten vurderes å ha særlig faglig interesse, må søke departementet om opprettelse av eller deltakelse i slikt selskap. Andre sentrale definisjoner er: Med randsoneaktivitet forstås bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som institusjonen har organisert eksternt i samarbeid med selvstendige virksomheter, uavhengig av om institusjonen selv har aksjer i virksomheten eller ikke. Med randsoneaktivitet forstås også eierskap i selskaper med andre formål som er av særlig faglig interesse. Med aktivitet av faglig interesse forstås aktivitet som styret kan godtgjøre at styrker fagutviklingen internt ved institusjonen, og som er forankret i institusjonens strategi. Med faglig uavhengighet forstås fravær av uønskede eller utilsiktede bindinger på hvordan institusjonen forvalter sine økonomiske ressurser. Faglig uavhengighet innebærer også at forpliktende samarbeid ikke medfører begrensninger i institusjonens selvstendighet i faglige spørsmål. Med egenandel i bidragsprosjekt forstås differansen mellom totale kostnader i prosjektet og eksterne bidrag Det vil variere om etterog videreutdanning skal klassifiseres som bidrags- eller oppdragsfinansiert aktivitet, gave eller salg. Etter- og videreutdanning rettet mot enkeltstudenter skal gjennomføres i overensstemmelse om egenbetaling, og kan i de fleste tilfeller klassifiseres som salg. Det understrekes at bidragsfinansiert aktivitet ikke kan gå med regnskapsmessig overskudd, og at tap i denne type prosjekter anses som ordinær driftskostnad for institusjonen. Når det gjelder oppdragsfinansiert aktivitet, skal oppdragsgiver dekke Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 30/82

31 budsjettert kostnad, inkludert indirekte kostnader. Det vil kunne beregnes fortjeneste på denne type aktivitet. TDI-modellen (Tid som kostnadsbærer for totale direkte og indirekte kostnader) Departementet har i tildelingsbrevet for 2014 bedt institusjonene om å være spesielt oppmerksomme når det gjelder riktig klassifisering av prosjekter og sørge for at prosjektene belastes alle direkte og indirekte kostnader. Belastningen av indirekte kostander skal beregnes gjennom TDI-modellen med mindre prosjektets omfang eller kompleksitet er av en slik art at en enklere beregningsmodell kan legges til grunn. Kunnskapsdepartementet vil vurdere å gjøre TDI-modellen obligatorisk fra Rektors forslag til vedtak Styret vedtar forslag til nye retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og samarbeid med andre virksomheter med virkning fra Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 31/82

32 Vedlegg 1 til sak STY 37/14 Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 32/82

39 Vedlegg 2 til sak STY 37/14 Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 39/82

46 Diskusjonssaker: Sak STY 38/14 Strukturmeldingen Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Kopi e-post fra rektor HiG til rektor NTNU, Saksframlegg Kunnskapsdepartementet (KD) ga 26. mai 2014 UH-institusjonene i oppdrag å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i UH-sektoren. Målsettingen med arbeidet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. Innspillene, som skal sendes inn innen utgangen av oktober i år, skal brukes som underlag for departementets arbeid med en stortingsmelding om struktur i UH-sektoren som skal fremmes våren På UHRs representantskapsmøte 13.mai ble det fra statssekretæren i denne forbindelse stilt følgende spørsmål: Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer? Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin internasjonale posisjon og lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter og høyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, i forskning? Hvilke strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling- hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning? Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 46/82

47 Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoU-baserte? Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning? Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag? I brevet av 26. mai ber KD institusjonene med utgangspunkt i disse spørsmålene å beskrive: Ønsket strategisk profil 2020, herunder o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: o Færre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? I dialogmøtet KD gjennomførte med UH-institusjonene i Oslo og Innlandet i Oslo 23. september, ble det fra politisk ledelse i KD gjentatt presisert at det var følgende 3 spørsmål som var viktigst: Ønsket strategisk profil 2020, herunder o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 47/82

48 Det ble videre presisert at det er en målsetting å få til en mer robust UH-struktur, med færre institusjoner, men ikke færre studiesteder, som har høy kvalitet og høy gjennomføringsgrad på sine studier. Tilsvarende at forskningen styrkes slik at UH-institusjonene hevder seg bedre internasjonalt, særlig med evne til å vinne Horizon 2020-prosjekter og til å delta i Erasmus pluss-programmer. Den framtidige strukturen skal også sikre robuste fagmiljøer, sikre at regionene har utdanning og forskning som fremmer utvikling regionalt og nasjonalt. Det ble presisert at det er særlig viktig å samspille med regionalt næringsliv som konkurrerer internasjonalt. Det er også et tilleggsmoment at det blir en robust administrasjon som understøtter denne virksomheten. I samme dialogmøte uttrykte Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Hedmark (HiHm) følgende vedrørende sine syn på disse strukturendringene: HiL trakk fram sin spissing innen medie- og samfunnsfag. HiL la vekt på sin regionale rolle. De ønsker å styrke denne ved å slå seg sammen med HiG, og viste også til den nye samarbeidsavtalen mellom HiG/HiL og SINTEF Raufoss. En fusjon vil gi faglige og administrative synergier. HiL ønsker ikke et nytt PIU-prosjekt. HiHm trakk fram at de er en flercampus-høgskole, som også er gode på BOA. HiHm ser ikke relansering av PIU som alternativ, men prioriterer et utvidet samarbeid med Universitetet i Karlstad. De viste også til at de vil vurdere sin strategi nærmere. Et viktig tilleggsmoment for HiG er at NTNU har tatt initiativ til å utrede nærmere en mulighet for at de tar en sterkere nasjonal rolle innenfor teknologiområdet. Dette ved at de eventuelt fusjonerer inn utvalgte teknologitunge høgskoler. Det har allerede vært flere møter mellom NTNU og HiG om dette. Vår rektor deltok også på et møte med NTNU om temaet onsdag 24. september, sammen med rektorer/dekaner fra alle UH-institusjoner med tunge teknologimiljøer i Norge. Etter møtet framstår det som at det særlig er Høgskolen i Narvik og HiG som nå vil snakke videre med NTNU om en skisse til mulig fusjon. Et annet moment er at finansieringssystemet i sektoren er under ny utredning. Endringer her kan selvsagt gi insentiver og føringer for UH-institusjonenes preferanser for ny struktur. Imidlertid er vi nå bedt om å svare på ønsket framtidig struktur innenfor gjeldende budsjettpremisser. Vurdering Til å understøtte styrets diskusjon av disse spørsmålene på møtet 2. oktober har vi, basert på tidligere analyser, laget noen skisser til SWOT-analyser (sett fra HiGs posisjon). Disse skissene er foreløpige og ikke forankret etter prosess i HiGs organisasjon: Generell SWOT for HiG ved oppstart av strukturprosessen SWOT for fusjon HiG/NTNU SWOT for HiG som vitenskapelig høgskole SWOT for fusjon HiG/HiL (og eventuelt HiHm) Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 48/82

49 Skisse til generell SWOT for HiG ved oppstart av strukturprosess: Styrke (internt fokus) Svakhet (internt fokus) Tydelig og spisset faglig profil Stor fleksibilitet og en innovativ organisasjon Effektiv organisasjon i forhold til sektoren - styringsnivå/felles administrasjon og god gjennomføringsevne Godt studiemiljø/-demokrati - høy trivselsgrad, både hos studenter og ansatte - god dialog/samarbeid med studenttillitsvalgte Tydelig internasjonal orientering, både i fagmiljø, master og ph.d.-utdanning med engelsk som undervisningsspråk og internasjonale studenter Velfungerende kvalitetssikring Plassmangel - campus som bremser ønsket vekst Svak økonomi i betydningen balanse mellom inntekter og utgifter. Studieporteføljens økonomiske bæreevne er svak, samlet sett. Flere små og sårbare fagmiljø og utdanninger med lavt studenttall. Lite administrativt buffer i forhold til nye oppgaver og vekst. Gjennomstrømming på normert tid / frafall i utdanningene Muligheter (eksternt fokus) Trusler (eksternt fokus) Nært samvirke med offentlig og privat arbeidsliv - herunder privat næringsliv som konkurrerer internasjonalt Enkelte fremragende forskningsmiljø med stor evne til å skaffe ekstern finansiering (EU/NFR-prosjekt) Hver avdeling har forsknings- og undervisningslaboratorier med potensial for eksternt finansierte oppdrag Nye allianse-/fusjonsmuligheter kan dukke opp i ny strukturprosess Store institusjoner med stor faglig tyngde kan utkonkurrere oss på HiGs profilerte satsingsområder Konjunktursvingninger i utdanningsmarkedet - lav søkning til viktige utdanningstilbud Nytt institusjonskart med færre/ større institusjoner gjør HiG som egen høgskole relativt mindre og svakere Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 49/82

50 Skisse til SWOT ved fusjon HiG/NTNU Styrke (internt fokus) Svakhet (internt fokus) Mer attraktiv merkevare Sterkere fagmiljø / faglig synergi Styrket rekrutteringsgrunnlag Bedre grunnfinansiering som del av et forskningsuniversitet Tyngre aktør som samarbeidsinstitusjon Ulikt styrkeforhold HiG/NTNU Geografisk avstand Mulige kulturforskjeller HiG/NTNU Ulik organisering og fagtradisjoner (f.eks. helsefag) Muligheter (eksternt fokus) Trusler (eksternt fokus) Tyngre utgangspunkt for ekstern finansiering (Horizon 2020, Erasmus +, NFR o.a.) Styrket rekruttering nasjonalt og internasjonalt (studenter og ansatte) Styrket utdanningsportefølje (bachelor, master og ph.d.-utdanninger samt etterog videreutdanninger) Samarbeid om lab- / faglig infrastruktur Faglig tyngde og bredde innen utdanning og forskning, og administrativt støtte Fjernstyrt nedbygging av HiG Andre UH-institusjoner kan inngå konkurrerende allianser / fusjoner Politisk motvilje i innlandsregionen (til alternativ med fusjon med HiL og evt. HiHm). Kan redusere faglig samarbeid i innlandsregionen Skisse til SWOT for HiG som vitenskapelig høgskole Styrke (internt fokus) Svakhet (internt fokus) Mer attraktiv merkevare Mer profilert fagmiljø Styrket rekrutteringsgrunnlag Attraktiv aktør som samarbeidsinstitusjon Relativt lite faglig og administrativt miljø Intern frustrasjon over profilering av ett fagområde Muligheter (eksternt fokus) Trusler (eksternt fokus) Faglig spisset utgangspunkt for ekstern finansiering (Horizon 2020, Erasmus +, NFR o.a.) Styrket rekruttering nasjonalt og internasjonalt (studenter og ansatte) Mer profilert utdanningsportefølje (bachelor, master og ph.d.-utdanninger samt etterog videreutdanninger) Andre UH-institusjoner kan inngå konkurrerende allianser / fusjoner Politisk motvilje i innlandsregionen (til alternativ med fusjon med HiL og evt. HiHm) Nytt institusjonskart med færre/ større institusjoner gjør HiG som egen høgskole relativt mindre og svakere Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 50/82

51 Skisse til SWOT for fusjon HiG/HiL (og eventuelt HiHm) Styrke (internt fokus) Svakhet (internt fokus) Mer attraktiv merkevare Sterkere fagmiljø / faglig synergi Styrket rekrutteringsgrunnlag Tyngre aktør som samarbeidsinstitusjon Gammel frustrasjon over havarert PIUprosess Geografisk avstand og mange campus Energitap av intern kamp om posisjoner og funksjoner Muligheter (eksternt fokus) Trusler (eksternt fokus) Noe tyngre utgangspunkt for ekstern finansiering (Horizon 2020, Erasmus +, NFR o.a.) Noe styrket rekruttering nasjonalt og internasjonalt (studenter og ansatte) Styrket utdanningsportefølje (bachelor, master og ph.d.-utdanninger samt etterog videreutdanninger) Faglig tyngde og bredde innen utdanning og forskning, og administrativt støtte Reetablert grunnlag for regional støtte/ finansiering Fjernstyrt HiG Andre UH-institusjoner kan inngå konkurrerende allianser / fusjoner Geografibasert fusjon som gir lav faglig synergi Saken legges fram for styret til nærmere diskusjon for å gi innspill til utforming av forslag til endelig innspill til KD som kommer til styrebehandling mandag 27. oktober. Tentativt kan følgende prioriteringer mot 2020 settes opp etter dialogmøtene tirsdag 23. september: 1. HiG fusjonerer med NTNU Dette kan være en interessant løsning dersom det er mulig å få til en avtale med NTNU om at de fusjonerer inn hele HiG, lar HiG beholde en lokal organisering og ledelse på Gjøvik og avklarer en arbeidsdeling med et eventuelt Campus Gjøvik der de spesifiserer på hvilken måte de vil styrke aktiviteten på Gjøvik. 2. HiG fortsetter som selvstendig høgskole med målsetting om å kvalifisere til vitenskapelig høgskole. 3. HiG fusjonerer med HiL, eventuelt også med HiHm. Saken vil bli supplert ved oppdaterte muntlige opplysninger om utvikling i prosessen. Som vedlegg følger kopi av e-post fra HiG til NTNU 10. september 2014 omkring fusjon HiG- NTNU. Her gjengis også de tematiske felles SWOT som er laget på felles workshop ved NTNU 22. august der bl.a. HiGs dekaner deltok. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 51/82

57 Orienteringssaker: Sak STY 39/14 Oppnevning til styrets klagenemnd Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Det orienteres om at høgskoledirektøren har oppnevnt nye medlemmer til styrets klagenemnd: Student Anneilen Ytterstad (Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse) o Vara: Student Susanne Hager (Avdeling for informatikk og medieteknikk) Student Steffen Solberg (Avdeling for helse, omsorg og sykepleie) o Vara: Vil bli supplert når en student melder seg (Avdeling for helse, omsorg og sykepleie) Eksisterende medlemmer: Faglig ansatt Torbjørn Kravdal (IMT) o vara Tom Røise (IMT) Faglig ansatt Mari Prestgard Bjerkvold (HOS) o vara Astrid Berntsen (HOS) Funksjonstiden er ett år for studentrepresentantene med virkning fra 1. september Funksjonstiden for de faglige ansatte er 3 år med virkning fra 1. august Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 57/82

58 Sak STY 40/14 Orientering om opptakstall Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Tabell med søkere og oppmøtetall for 2013 og 2014 Sammendrag Styret ble orientert om søkertall i Sak STY 19/14. Økningen i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak (SO) ble til slutt på 7 % og høgskolen hadde økning i søkertallene for niende år på rad. I lokalt opptak økte antall første prioritetssøkere med 11,5 %. Økningen her ligger i hovedsak på masterutdanningene. Samlet sett hadde høgskolen 2817 førsteprioritetssøkere i 2014, mot 2589 i fjor, en økning på nesten 9 %. Høgskolen hadde i år ventelister på 16 studieprogram i SO, mot 18 i fjor. Det betyr at vi har poenggrenser på mange av våre utdanninger under hovedopptaket i juli, noe vi mener også bør vise seg i bedre kvalitet på studentene og økt gjennomføringsgrad etter hvert. Flere studieprogram med poenggrenser signaliserer dessuten for kommende søkere i SO at dette er attraktive utdanninger. Antall studenter som har betalt semesteravgift og registrert semesterkort viser et 2014-kull per dato på 1484 aktive studenter, en økning på 11,7 % fra I alt var det 1665 studenter som takket ja til studieplass ved HiG i Av disse er det 1484 som er registrert som aktive per (dvs. betalt semesteravgift og registrert), dvs. et frafall på 10,8 % mellom jasvar og oppmøte. Tilsvarende tall for 2013 var 1495 ja-svar og 1329 innbetalte semesteravgifter, altså et frafall på 12,5 %. Årets opptak er det største noensinne og høgskolen har per 15. september registrert 3393 studenter totalt, en økning på 9,6 %. Økning registreres i både samordna- og lokalt opptak ved Høgskolen i Gjøvik i år. Målet i strategisk plan om 3600 studenter i 2016, ser ut til å være realistisk. Registrerte studenter Høgskolen i Gjøvik Saksopplysninger og vurdering Antall førsteprioritetssøkere var i vår høyere enn noen gang ved Høgskolen i Gjøvik. Andelen kvalifiserte førsteprioritetssøkere er imidlertid fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet for statlige høgskoler. Her er det dessuten en nedgang på 1 % fra i fjor. HiGs studieportefølje, med en stor andel studieprogram som krever realfagsfordypning i form av R1 eller R1/R2 og Fysikk 1 fra videregående skole, forklarer mye av dette. Her ser vi blant annet forskjellene til HiL og HiHm, begge er høgskoler med en studieportefølje som hovedsakelig har generell studiekompetanse som opptakskrav. 1 Dbh per oktober hvert år. Tallene for 2014 er foreløpige tall fra FS per Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 58/82

59 Sammenlignet med høgskoler med tilsvarende studieportefølje ligger vi likevel fortsatt også lavt (se tabell). Høgskole 2 Søkere 2013 Søkere 2014 Andel kvalifiserte søkere 2013 Andel kvalifiserte søkere 2014 Alle UH-institusjoner % 83 % Høgskolen i Gjøvik % 75 % Høgskolen i Hedmark % 80 % Høgskolen i Lillehammer % 86 % Høgskolen i Busk./Vestf % 78 % Høgskolen i Narvik % 57 % Høgskolen i Telemark % 79 % Høgskolen i Østfold % 75 % Høgskolen i Ålesund % 77 % Forskjellen mellom de enkelte studieprogram ved HiG er også stor på dette punktet. F.eks. var kun 29 og 32 % av førsteprioritetssøkerne kvalifiserte til hhv. Bachelor i geomatikk og Bachelor ingeniørfag, maskin. I andre enden av skalaen var 95 % av søkerne til Bachelor i webutvikling og Bachelor i medieproduksjon kvalifiserte. Det samme gjelder for 94 % av førsteprioritetssøkerne til Bachelor i mediedesign. Ved Bachelor i ergoterapi var 88 % av søkerne kvalifiserte, mens for bachelorutdanningene i sykepleie og radiografi var det 76 % kvalifiserte førsteprioritetssøkere i Det er viktig for HiG med fortsatt økning i antall kvalifiserte søkere framover. I tillegg ser vi at TRES og Y-vei-studentene og andre som kvalifiserer seg via sommerkursene er viktige. Høgskolen i Gjøvik har 1484 nye studenter per 15.september 2014, fordelt slik: Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): 656 (+ 16,5 % fra 2013) Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT): 383 (+ 8,5 % fra 2013) Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS): 445 (+ 7,7 % fra 2013) Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) har i ,6 søkere per studieplass og har i høst hatt et godt opptak. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 656 studenter til 489 studieplasser. Ved ingeniørutdanningene på TØL møtte 219 studenter til de 170 studieplassene, mot 177 i fjor. Økningen ligger i år på ordinært opptak til ingeniørutdanningen, noe som er svært positivt. Antall TRES- og Y-veistudenter holder seg fortsatt bra. Også i år har det vært mange studenter på sommerkurset og 162 studenter var oppmeldt til R1-prøven. Avdelingen har videreført opplegget med økte veiledningsressurser fra i fjor, noe som ser ut til å ha hatt god effekt og foreløpig gitt lite frafall Sammenslåtte data også fra 2013, selv om HBV da var to separate høgskoler. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 59/82

60 Til sammen har 20 studenter møtt til Master in Sustainable Manufacturing, noe som er en nedgang fra i fjor. Det ble også i år poenggrenser ved årsstudiene i landmåling og GIS. Bachelor i byggeledelse har økt fra 16 studenter i fjor til 25 i år, noe som tyder på at avdelingen har truffet markedet ved opprettelse av dette studieprogrammet. Bachelor i teknologidesign og ledelse har en god økning i år, mens Bachelor i fornybar energi heller ikke i år fyller studieplassene. Økonomiutdanningene har også i år god søkning og høye poenggrenser for opptak, med 47 poeng for opptak til fleksibel bachelorutdanning. Samlet sett er det likevel en svak nedgang i antall studenter fra økonomiutdanningene som har betalt semesteravgift og registrert per 15. september. Til sammen møtte 138 studenter til de 109 studieplassene på campus, mot 146 i fjor. I tillegg har 24 studenter møtte på Bali, et opptak som gjennomføres for siste gang høsten 2014, da samarbeidsavtalen med Norcis nå er sagt opp. Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) har i ,9 søkere per studieplass og en liten økning i antall oppmøtte studenter. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 383 studenter til 360 studieplasser. Det er likevel fortsatt ønskelig med et noe høyere opptak på IMT. Ved informasjonssikkerhetslaboratoriet møtte 109 studenter til 85 studieplasser, mot 88 i fjor og det var 2,6 søkere per studieplass, som i fjor. Bachelorutdanningene i informasjonssikkerhet og drift av nettverk og datasystemer har begge også i år økning i søkertallene og poenggrenser og poenggrenser ved hovedopptaket, og en svak økning i oppmøtet. Master in Information Security er det en gledelig økning, fra 35 registrerte i fjor høst til 50 i år. Ved Medieteknologilaboratoriet møtte 274 studenter til 275 studieplasser, mot 265 i fjor og det var 1,7 søkere per studieplass, som i fjor. Studieplassene fylles ikke ved Årsstudium i medieproduksjon, Bachelor i medieledelse, samt Master in Applied Computer Science. Master in Interaction Design har mer enn doblet søkertallet og starter i høst opp med 29 studenter, mot 25 i fjor. Omleggingen til engelsk program kan synes å ha hatt god markedsføringsverdi. Bachelor i ingeniørfag, data, har 47 studenter på 30 studieplasser, og fortsetter med det framgangen fra i fjor. Også årsstudiene fyller i år sine 45 studieplasser, det samme gjør de andre bachelorutdanningene. Bachelorutdanningene i mediedesign og webutvikling hadde begge ventelister og poenggrenser ved hovedopptaket. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) har i ,1 søkere per studieplass, mot 1,8 i fjor. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 445 studenter til 421 studieplasser i 2014, en økning på 7,7 %. Avdelingen har i år ikke opptak til Videreutdanning i palliativ omsorg og Master i gerontologi, noe som medfører 60 færre studieplasser enn i Det er fortsatt en utfordring å få rekruttert nok studenter til masterutdanningene ved HOS og samtidig et klart mål for avdelingen å øke antall masterstudenter. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 60/82

61 Ved Seksjon for sykepleie er det 2,3 søkere per studieplass, mot 2,0 i fjor, noe som særlig skyldes en økning på Bachelor i sykepleie, deltid, samt Videreutdanning i anestesisykepleie. 294 studenter har møtt til de 256 studieplassene. Alle sykepleierutdanningene har også i år poenggrenser og ventelister. Ved Seksjon for helse, teknologi og samfunn har 151 studenter møtt til de 165 studieplassene. Her er det godt oppmøte og poenggrenser på bachelorutdanningene i radiografi og ergoterapi. Selv med færre søkere til Bachelor i ergoterapi i år, fylles studieplassene godt opp. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær fyller sine studieplasser, mens de andre videreutdanningene ikke gjør det. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid, som i fjor ble avlyst, har i høst startet med 17 studenter. Utdanningen har dermed fortsatt utfordringer når det gjelder rekruttering. Internasjonale mastersøkere. Høgskolen i Gjøvik har i dag fire egne masterutdanninger som tilbys på engelsk. De siste årene har høgskolen opplevd stor økning i henvendelser fra søkere utenfor EØS-området, noe som nok har sammenheng med at Norge nå er et av svært få land som ikke krever studieavgift fra internasjonale søkere. I år har HiG hatt ca. 700 internasjonale søkere i første del av prosessen, dvs. foreløpige/preliminary søknader. Som i 2013 har HiG også i år søkere fra svært mange land, men hovedvekten ved årets opptak er søkere fra India. Studentene som har fått opptak i år er hovedsakelig fra India, og de resterende er fra USA, Colombia, Tyskland, Italia, Ukraina, Kosovo og Kina. Av 700 søkere via preliminary application process, hadde vi etter opptaksprosessen registrert 20 internasjonale masterstudenter som har møtt. Det ble gitt 3 stipender ved årets opptak, hvor 1 stipend er til student som dual degree (Kina), og 2 på full grad (Kosovo og Ukraina). Søknadsbehandling av internasjonale søkere er en ressurskrevende prosess, alle internasjonale henvendelser (preliminary applications) skal besvares. Søkere som innvilges opptak skal følges oppmed formelle brev og informasjon om den videre prosessen med svarfrister, visum, bolig osv. Søkere som ikke gis opptak krever ofte begrunnelse, og det tar også noe tid å respondere på alle de henvendelsene. Ved opptak 2015 vil det bli større fokus på studenter fra partnerinstitusjoner, og det planlegges et eget opplegg for søkere/studenter fra India. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 61/82

62 Søkere, ja-svar, oppmøte og aktive studenter i 2014-kullet Søkere/ plass 2014 Søkere 1.pri Studieplasser Jasvar Aktive stud Vedlegg til sak STY 40/14 Søkere 1.pri Jasvar Aktive stud % diff aktive 2014/ 2013 AVDELING FOR TEKNOLOGI, ØKONOMI OG LEDELSE SEKSJON FOR BYGG, GEOMATIKK OG REALFAG Bachelor i ingeniørfag, bygg 35 1, ,6 *Bachelor i ingeniørfag, bygg, TRES 35 3, ,1 *Bachelor i ingeniørfag, bygg, Y-VEI ,7 *Bachelorstart i ingeniørfag bygg, Bali 7 Bachelor i ingeniørfag, bygg, fleksibel 10 5, ,9 Bachelor i byggeledelse, fleksibel 20 1, ,3 Bachelor i geomatikk 15 0, ,0 Årsstudium landmåling 10 4, ,3 Årsstudium landmåling, fleksibel 25 2, ,6 Årsstudium GIS 10 2, ,0 Årsstudium GIS, fleksibel 25 2, ,1 *Påbygging for studenter med 2-årig ing.utdanning Årsstudium i intelligent modellering (BIM), fleksibel 15 3, ,2 SUM SEKSj. BYGG, GEOMATIKK OG REALFAG 200 2, ,5 SEKSJON FOR ELEKTRO OG MASKIN Bachelor i ingeniørfag, elektro 10 2, ,0 *Bachelor i ingeniørfag, elektro, TRES 35 2, ,0 *Bachelor i ingeniørfag, elektro, Y-VEI ,0 Bachelor i ingeniørfag, elektro, elkraft, fleksibel Bachelor i ingeniørfag, maskin 15 1, ,0 *Bachelor i ingeniørfag, maskin, TRES 20 3, ,8 *Bachelor i ingeniørfag, maskin, Y-VEI ,0 *Bachelorstart i ingeniørfag maskin, Bali 3 Bachelor i ingeniørfag, maskin, fleksibel 10 4, ,6 Bachelor i fornybar energi 20 1, ,2 *Videreutdanning i elkraft *Videreutdanning i elkraft, deltid, fleksibel 15 0,6 9 *Bachelorstart teknologidesign og ledelse, Bali 4 Årsstudium teknologidesign og ledelse, også fleksibel 10 0, ,6 Bachelor i teknologidesign og ledelse 20 1, ,7 *Master in Sustainable Manufacturing 25 1, ,6 *Master in Sustainable Manufacturing, deltid ,0 SUM SEKSJON FOR ELEKTRO OG MASKIN 180 2, ,1 SEKSJON FOR ØKONOMI Årsstudium i økonomi og ledelse 30 1, ,6 Bachelor i økonomi og ledelse 47 1, ,5 Bachelor i økonomi og ledelse, fleksibel 32 5, ,5 *Bachelorstart i økonomi og ledelse, Bali *Årsstudium i økonomi og ledelse, Bali *Årsstudium i vitenskap, menneske og samfunn, Bali SUM SEKSJON FOR ØKONOMI 109 3, ,0 SUM AVDELING TØL 489 2, ,5 SUM SAMORDNA OPPTAK, TØL 359 2, ,2 Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 62/82

63 Søkere, ja-svar, oppmøte og aktive studenter i 2014-kullet AVDELING FOR INFORMATIKK OG MEDIETEKNIKK INFORMASJONSSIKERHETSLABORATORIET Søkere/ plass 2014 Søkere 1.pri Studieplasser Jasvar Aktive stud Søkere 1.pri Jasvar Aktive stud % diff aktive 2014/ 2013 Bachelor i informasjonssikkerhet 20 3, ,6 Bachelor i drift av nettverk og datasystemer 15 2, ,0 *Master in Information Security 30 2, ,7 *Master in Information Security, deltid ,9 *Experience-based Master in Information Security (NY) 3 *Experience-based Master in Information Security, deltid (NY) 20 0, SUM INFORMASJONSSIKKERHETSLABORATORIET 85 2, ,9 MEDIETEKNOLOGILABORATORIET Årsstudium i informatikk 15 0, ,7 Bachelor i ingeniørfag, data 10 3, ,5 *Bachelor i ingeniørfag, data, TRES 20 4, ,3 *Bachelor i ingeniørfag, data, Y-VEI ,5 Årsstudium i medieproduksjon 20 0, ,0 Årsstudium i medieledelse 20 0, ,0 Bachelor i mediedesign 25 2, ,9 Bachelor i webutvikling 20 2, ,3 Bachelor i medieledelse 25 0, ,8 Bachelor i medieproduksjon 20 1, ,0 Bachelor i programvareutvikling 20 1, ,9 Bachelor i spillprogrammering 20 3, ,0 *Master in Applied Computer Science 15 2, ,0 *Master in Applied Computer Science, deltid 15 0, ,0 *Master in Interaction Design 30 1, ,0 *Master in Interaction Design, deltid SUM MEDIETEKNOLOGILABORATORIET 275 1, ,4 SUM AVDELING IMT 360 1, ,5 SUM SAMORDNA OPPTAK, IMT 230 1, ,7 AVDELING FOR HELSE, OMSORG OG SYKEPLEIE SEKSJON FOR HELSE, TEKNOLOGI OG SAMFUNN Bachelor i radiografi 25 1, ,3 Bachelor i ergoterapi 25 1, ,5 *Videreutdanning i tverrfaglig veiledning 30 1, ,0 *Videreutdanning i palliativ omsorg *Videreutdanning i palliativ omsorg 2.studieår 5 3 *Videreutdanning i nettverksmøter og relk. (30 stp) 30 1, ,4 *Videreutdanning i nettverksmøter og relk. trinn 2 (30stp) *Videreutdanning i oppmerksomt nærvær 25 2, ,1 *Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid 30 1, *Master i gerontologi SUM SEKSJON HELSE, TEKNOLOGI OG SAMF , ,0 SEKSJON FOR SYKEPLEIE Bachelor i sykepleie heltid 150 1, ,7 Bachelor i sykepleie deltid Gjøvik 19 3, ,3 Bachelor i sykepleie deltid desentralisert Gudbrandsdal 12 1, ,0 Bachelor i sykepleie deltid desentralisert Valdres 12 1, ,0 Bachelor i sykepleie deltid desentralisert Hadeland 12 3, ,6 *Master i klinisk sykepleie, suppl.opptak 3. og 4. år 30 2, ,6 *Videreutdanning i anestesisykepleie 5 12, ,0 *Videreutdanning i intensivsykepleie 8 2, ,0 *Videreutdanning i operasjonssykepleie 8 2, ,5 SUM SEKSJON FOR SYKEPLEIE 256 2, ,7 SUM AVDELING HOS 421 2, ,7 SUM SAMORDNA OPPTAK, HOS 255 2, ,7 SUM SAMORDNA OPPTAK 844 2, ,0 SUM LOKALT OPPTAK 426 2, ,2 SUM HIG , ,7 *= lokalt opptak. Grønn skrift: oppstart januar Rød skrift: ikke opptak i Lilla skrift: avlyst. Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 63/82

64 Sak STY 41/14 Hovedinstruks fra KD om økonomiforvaltningen Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler Saksopplysninger Generelle kommentarer: Kunnskapsdepartementet har utarbeidet ny hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler. Instruksen er fastsatt 10. juli 2014 og gjelder fra samme dato. Den erstatter tidligere instruks av 1. august Hovedinstruksen er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Instruksen gir bestemmelser på de samme myndighetsområder som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Departementet viser til universitets- og høyskolelovens 2-2 og har utformet instruksen med utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved de institusjonene. Som følge av endringene i Bestemmelsene når det gjelder felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling, er bestemmelsene om dette i hovedinstruksens kapittel 5 utvidet og presisert, og tilpasset departementets krav til kontoplan, regnskapsprinsipp, oppstilling og presentasjon av delårsregnskap og årsregnskap. Som følge av at reglene om forvaltning av statlige fond er utdypet og presisert i Bestemmelsene, har i instruksens punkt 7.4 tatt inn en ny bestemmelse om forvaltning av statlige fond ved universiteter og høgskoler. I instruksens kapittel 10 er det tatt inn to nye bestemmelser som gir styret myndighet til å innrømme erstatningsansvar og begjære påtale når det foreligger særskilt fullmakt til dette fra Kunnskapsdepartementet. (Gjelder forlik inntil kr og påtale av økonomiske misligheter.) Saksliste styremøte nr. 4/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 64/82

Vise mer