VISUELL PROSESSERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VISUELL PROSESSERING"

Transkript

1 VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først litt over uttalelsen. Logos er riktignok blitt både utbedret og videreutviklet i løpet av siste årene, men omfanget av disse endringene syntes ikke å tilsvare styrken i uttalelsen til den danske Logos-brukeren. Hva skyldes da hennes begeistring? Jo, som mange av våre faste Logos-brukere har erfart, så synes Logos «å forbedres» i takt med egen økt kompetanse til å bruke testen. Det er altså ikke det faktiske innholdet i Logos som er vesentlig endret, men brukerens forståelse av testens kompleksitet og hvor mye informasjon det faktisk er mulig å hente ut av en Logos rapport! Dette nummeret av Logos Nytt er derfor viet til å gi økt forståelse for to deltester i Logos: Visuell analyse (oppgavesett 3-5) og Visuelt korttidsminne (oppgavesett 6-10). Dette er to deltester som både sertifiseringsrapportene og tolkingskursene viser at mange har vansker med å forstå og benytte fullt ut. Enkelt forklart måler deltesten Visuell analyse evnen til hurtig og korrekt diskriminasjon mellom to bokstavrekker med stor grad av visuell likhet. Gjennom denne deltesten ønsker en å få kunnskap om elevens strategibruk ved visuell prosessering. En skiller da gjerne mellom to hovedstrategier: holistisk prosesseringsstrategi og analytisk prosesseringsstrategi. Den holistiske prosessen kjennetegnes ved at en bearbeider sansestimulusen som en helhet. I tilknytning til lesing av ord vil den holistiske prosessen hente ut særtrekk ved ordene med hensyn til lenge og form. Arbeidet uføres hurtig og gjør det mulig for leseren å prosessere flere bokstaver parallelt. Den analytiske prosessen arbeider mye langsommere. Den foretar en mer detaljert analyse av sansestimulusen og henter fram de indre særtrekkene ved et ord. Denne prosessen er langt mer tidkrevende enn den holistiske. I Logos gir deltesten Visuell analyse informasjon om elevens valg av prosesseringsstrategi, ved å studere forholdet mellom nøyaktighet og hurtighet. Kort tidsbruk indikerer bruk av holistisk strategi, mens lang tidsbruk indikerer bruk av en analytisk strategi. Lang reaksjonstid kombinert med lavt antall korrekte svar, indikerer at den analytiske strategien anvendes med at denne ikke fungerer optimalt. Derimot tyder kort reaksjonstid kombinert med lavt antall svar på at den holistiske strategien anvendes, men av denne ikke fungerer optimalt. God leseferdighet forutsetter at begge prosessene opererer i tett interaksjon med hverandre. Deltesten Visuelt korttidsminne kartlegger hvor mange visuelt presenterte stimuli eleven klarer å prosessere og holde i korttidsminnet, og deretter gjengi muntlig. Elever som benytter en holistisk tilnærmingsmåte til denne oppgaven vil klare gjengi et høyt antall bokstaver hurtig og korrekt. Derimot vil elever som støtter seg til en analytisk

2 prosesseringsstrategi ofte ikke få tilstrekkelig med tid til å prosessere hele bokstavrekken sekvensielt og de blir derfor tvunget til å gjette på de siste bokstavene. Tidsbruken blir lang og de oppnår få korrekte svar. Men hvilken betydning har de ulike prosesseringsstrategiene for vårt arbeid med å bedre elevers leseferdighet? Flere franske forskere har i løpet av de siste årene funnet at det er en sammenheng mellom visuelt korttidsminne og leseferdighet (Bosse, Tainturier & Valdois, 2007; Bosse & Valdois, 2009). De har spesielt vært opptatt av betydningen av det de kaller «visual attention window». Visual attention window (visuelt oppmerksomhetsvindu) referer til det antallet distinkte visuelle element en person kan prosessere parallelt, i en rekke bestående av mange element (Bosse & Valdois, 2009; Kwon et al., 2007). Eller sagt litt enklere: Hvor mange bokstaver «ser» (prosesserer) en elev simultant (parallelt) under ordavkodingen? I Eksempel 1 under er elevens visuelle oppmerksomhetsvindu avgrenset til en eller to bokstaver og lesingen skjer ved hjelp av mange fikseringer og bruk av analytisk prosessering. I Eksempel 2 er det visuelle oppmerksomhetsvinduet utvidet og eleven prosesserer flere bokstaver, en stavelse eller et morfem parallelt. For å lese ordet «huset» behøves nå kun 2 fikseringer. Først i Eksempel 3 er det visuelle oppmerksomhetsvinduet utvidet til å omfatte hele ordet i én parallell, simultan prosessering. /h/ /u/ /s/ /e/ /t/ eller /hus/ /et/ eller /huset/ Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Ifølge Bosse og Valdois (2009) har bredden på det visuelle oppmerksomhetsvinduet betydning for elevens forutsetning for å tilegne seg ortografisk ordavkodingsferdighet (helordslesing). Deres undersøkelser viste at en stor del av variasjonen i ordlesingsferdighet kunne forklares av forskjeller i bredden på det visuelle oppmerksomhetvinduet, uavhengig av elevens fonologiske ferdigheter (Bosse et al, 2007). Også Lassus-Sangosse et al. (2008) fant i en studie av forskjeller i evnen til sekvensiell og simultan prosessering hos elever med dysleksi, at dyslektikere syntes å ha en svikt i evnen til simultan visuell prosessering. Svikten syntes faktisk å være størst blant elever uten spesifikke fonologiske vansker. Nå er det viktig å understreke at en påvist korrelasjon (samvariasjon) er ikke er det samme som et årsak-virkningsforhold! Det betyr at de nevnte studiene ikke nødvendigvis viser at en begrensning i det visuelle oppmerksomhetsvinduet leder til vansker med ortografisk avkoding. Det kan nemlig like gjerne være motsatt: At elever som sliter med å tilegne seg ortografisk ordavkoding erfarer en påfølgende innsnevring av det visuelle oppmerksomhetsvinduet, men da som et resultat av en lært strategi. Resultatene fra studien 2

3 til Kwon, Legge og Dubbels (2007) gir støtte til sistnevnte hypotese. De undersøkte nemlig utviklingsmessige endringer i visuelt korttidsminne (visuelt oppmerksomhetsvindu) i relasjon til lesing, blant elever på trinn 3, 5 og 7. Ifølge resultatene økte bredden på visuelle korttidsminne lineært med klassetrinn og var signifikant korrelert med lesehastighet (se også, Boden & Giaschi, 2007; Bosse et al., 2007; Bosse & Valdois, 2009; Hawelka & Wimmer, 2005; LeJan et al., 2010; Prado et al, 2007). Vi har gjort en tilsvarende undersøkelse blant norske elever som er blitt testet med Logos på trinnene 6 (N = 464) og 10 (N = 335). På begge klassetrinn viste våre analyser at visuelt korttidsminne var en viktig predikator på leseferdigheten, både blant elever med normal leseferdighet og blant svake lesere. Visuelt korttidsminne var også den enkeltfaktoren som forklarte mest av variasjonen i ordavkodingsferdighet. En enkel krysstabulering mellom fonemisk bevissthet og visuelt korttidsminne blant svake lesere viste videre at 50% av de svake leserne hadde vansker både med fonemisk bevissthet og med visuelt korttidsminne. Resultatene viste også at antallet elever som hadde vansker kun med visuelt korttidsminne (22%) var høyere enn antallet elever som kun hadde vansker med fonemisk bevissthet (15%). De fleste svake ordlesere hadde imidlertid vansker både med fonemisk bevissthet og visuelt-korttidsminne (se også Facoetti et al., 2003). Likevel inidkerer resultatene fra krysstabuleringen at det kan finnes en gruppe svake ordlesere som har sine primære vansker knyttet til visuelt korttidsminne, ikke til fonemisk bevissthet (Lassus-Sangosse et al., 2008). Så tilbake til bruken av deltestene Visuell analyse og Visuelt korttidsminne. Hvordan kan resultatene fra disse deltestene gi veiledning med hensyn til god tilrettelegging for elever med lesevansker? Jo, elever som bruker lang tid og har relativt høy grad av korrekthet på deltesten Visuell analyse, vil ofte være elever som benytter en analytisk, detaljert og tidkrevende strategi. Disse elevene leser gjerne ved hjelp av fonologisk omkoding av enkeltbokstaver og har lært at det lønner seg å være nøyaktig og bruke god tid. Disse elevene trenger hjelp til å se at det finnes ulike måter å løse en oppgave på og de bør ledes i retning av en mer holistisk tilnærmingsmåte til ord som skal leses. Hvis eleven derimot både bruker lang tid og gjør mange feil, så er dette en indikasjon på at eleven kan ha synsvansker. I slike tilfeller bør en anbefale en utredning av synet hos optiker. Selv møtte jeg nylig en elev som hadde nettopp et slikt resultat. Jeg nevnte derfor i samtale med mor at resultatene kunne indikere synsvansker. Mor bekrefter at også hun har hatt mistanke om dette en tid og forteller at barnet til tider klager over hodeverk. Allerede neste dag får jeg tilbakemelding fra en lykkelig mor (med en ikke like lykkelig sønn!!!) om at et besøk hos optiker raskt hadde avdekket et klart behov for briller!!! Det finnes imidlertid også elever som på denne deltesten bruker svært kort tid, men gjør mange feil. Et slikt resultat vitner oftest om en litt impulsiv strategi. Eleven har valgt en holistisk tilnærmingsmåte, men understøtter ikke denne prosessen med informasjon fra en mer nøyaktig analytisk prosessering. Noen ganger kan denne tilnærmingsmåten være karakteristisk for eleven generelt og en ser også i lesingen at eleven arbeider raskt, men er 3

4 unøyaktig. I slike tilfeller bør en snakke med eleven om betydningen av «små» visuelle særtrekk i ord. En bør studere ordpar med høy grad av visuell likhet, som far fra, is si, mor rom. Snakk med eleven om den meningsdifferensierende betydningen bokstavrekkefølgen har i disse ordene. Understrek for eleven at det er viktigere å arbeide nøyaktig, enn å jobbe raskt. Disse elevene bør nemlig ikke stresses med hensyn til tidsbruken, men tvert imot oppmuntres til å gi seg selv bedre tid. Noen ganger møter en imidlertid også elever som er raske og unøyaktig på deltesten Visuell analyse, men der mønsteret avviker fra elevens generelle strategivalg på andre deltester. I slike tilfeller kan et strategibytte skyldes at elever opplevde denne deltesten som betydelig enklere sammenliknet med de andre og følgelig skrudde opp arbeidstempoet til et nivå han/hun strengt tatt ikke behersket. Med hensyn til deltesten Visuelt korttidsminne ser en, som tidligere nevnt, ofte at elever som leser ved hjelp av fonologisk strategi velger en analytisk tilnærmingsmåte også til denne deltesten. Det resulterer i at eleven prosesserer en og en bokstav om gangen og ikke når å blir ferdig med bokstavrekken, før presentasjonen avsluttes. På denne deltesten måles ikke elevens tidsbruk, men resultatet vil vise en relativt høy feilprosent. Elever som er fiksert i en analytisk-fonologisk avkodingsstrategi bør få hjelp til å gå bort fra en ensidig analytisk bearbeiding av sanseinntrykk og over til en mer holistisk tilnærming. Enkelte elever jeg selv har jobbet med har vært så fiksert i analytisk-fonologisk strategi at jeg til slutt har sagt til elevene at han/hun nå skal «slutte å lese» og i stedet øve på «å se hva det står». For å forsiktig vise eleven hvordan det er mulig, begynte vi med å visuelt «scanne» en A4-side på jakt etter elevens navn. Han/hun fikk beskjed om ikke å stoppe opp og «lese», men bare la øynene gli over arket og markere de stedene hvor han gjenkjente sitt eget navn mellom rekker med mange visuelt beslektede navn. Ofte lykkes eleven med denne oppgaven, på tross av at eleven normalt ville «lydert» navnet sitt. Vår oppgave er å hjelpe elevene til å forstå forskjellen på de ulike strategiene som en kan benytte. Vi må vise at en kan og bør ha tillitt til den gjenkjenningen som finner sted ved hjelp av den holistiske prosessen. Det er vår oppgave som pedagoger og spesialpedagoger å demonstrere, tegne og skissere for eleven hvordan det er mulig å veksle mellom ulike strategier, samt peke på styrker og svakheter ved hver av dem. Som nevnt bruker jeg selv ofte de første spillene i Huskesnu (Høien, 2007) i dette arbeidet. Eleven må da nemlig øve seg i å skille mellom ord som er visuelt beslektet, men som samtidig ikke er like (som for eksempel, dur bur, må nå, sol los osv.) Vi ønsker jo ikke at et skifte til holistisk prosessering i lesingen skal resultere i logografisk lesing. Den holistiske prosesseringen må, som tidligere nevnt, understøttes med detaljert informasjon fra en nøyaktig analytiske back-up strategi. I Huskesnu oppstår det ofte mange spontane situasjoner som er godt egnet som utgangspunkt for å snakke med eleven om ords struktur, oppbygning, likheter og forskjeller. Blant de yngste elevene bør en eksplisitt illustrere og 4

5 snakke om hvordan en i skriftspråket bruker den «samme bokstaven» til ulike lyder (fonem), bare ved å snu på dem (b-d, n-u, p-d, w-m). Jeg håper denne korte innføringen har gitt noe bedre forståelse for hva de to deltestene Visuell analyse og Visuelt korttidsminne faktisk måler og hvordan resultatene kan gi oss indikasjoner om alt fra synsvansker, begrensninger i «visual attention window», analytisk/holistisk prosessering, til økt forståelse for elevens ordlesing med tilhørende implikasjoner for pedagogisk praksis. Og kanskje får dere erfare det samme som læreren til Olav på 5. trinn. Olav kom nemlig etter intensivt arbeid med å gjenkjenne visuelle strukturer i ord, plutselig på skolen en dag og erklærte: «Nå har jeg sluttet å lese! Du ser nå behøver jeg ikke lese lenger, for nå ser jeg hva det står». Vennlig hilsen Ingjerd Høien-Tengesdal Faglig leder Referanser Bosse, M.-L., Tainturier, M-J., & Valsois, S. (2007). Developmental dyslexia: The visual attention span hypothesis. Cognition, 104, Bosse, M.-L. & Valdois, S. (2009). Influence of the visual attention span on child reading performance: a crosssectional study. Journal of Research in Reading, 32, Kwon M., Legge G.E. & Dubbels, B. R. (2007). Developmental changes in the visual span for reading. Vision Research, 47, Høien, I. (2007). Huskesnu. Bryne: Logometrica. Lassus-Sangosse, D., N Guyen-Morel, M.A, & Valdois, S. (2008). Sequential or siultaneous visual processing deficit in developmental dyslexia? Visual Research, 48,

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Følg oss på Facebook!

Følg oss på Facebook! Følg oss på Facebook! Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen

Detaljer

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

leseforståelse og PIRLS 2006.

leseforståelse og PIRLS 2006. 4. klasse elevers holdninger og selvoppfatning i lesing - en kvantitativ oppgave med fokus på leseforståelse og PIRLS 2006. Kathrine Aas Ingebretsen Masteroppgave i Spesialpedagogikk Institutt for allmennlærerutdanning

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker Torleiv Høien HÅNDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevansker 2014 ISBN: 978-82-92632-30-7 Programmering: Systor Vest as Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett as Trykk og

Detaljer

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Tidlig identifisering - er det nok?

Tidlig identifisering - er det nok? Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi?

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? TOMMY HANSSEN Juni 2011 Masteroppgave i tilpasset opplæring, 60 stp Universitetet i

Detaljer

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å belyse læreres arbeid i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Problemstillingene er: Hvordan arbeider et mindre utvalg lærere i barneskolen for å avdekke

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs av Oda Tajet Kandidatnummer: 590 Veileder: Inger Vederhus, Norsk Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Individuell opplæringsplan for skoleåret 2013-2014 Navn og fødselsdato Olaus Olsen Gutt Jente Adresse Skole og trinn Utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, datert: Grip skole, 4. trinn 15. 05.

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Handlingsplan 1 Dysleksi/spesifikke lese og skrivevansker Dysleksi er en språkbasert lærevanske som kan være arvelig og som kan ramme flere språkområder i tillegg

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Prinsdalstoppen barnehageområde

Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde: * Elverhøy barnehage * Hauketo barnehage * Prinsdalsbråten barnehage * Prosjektstart 2012 * Opplæring * Utstyr * Skrivekroker * Raketten

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI I. DYSFUNKSJONER 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag B A C H E L O R O P P G A V E Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag Utarbeidet av: Camilla Solø Laastad Studium: Spesialpedagogikk 3, Språk-, lese-

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department

Detaljer

SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016. v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016. v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016 v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger Kursdagens innhold Hvordan forebygge lesevansker i størst mulig grad? Hvordan jobbe med de elevene som

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Enkelt-ords lesing og relasjonell prosessering

Enkelt-ords lesing og relasjonell prosessering Enkelt-ords lesing og relasjonell prosessering Drøfting av data fra Språk 6-16. Av Ernst Ottem og Jørgen Frost Denne artikkelen er den første av to artikler som tar opp sammenhengen mellom barns evne til

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer