Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi"

Transkript

1

2 Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering Kan lese og tolke tabellene i resultatrapporten Prosentil, effektivitetsprosentil Vurdere om omfanget av vanskene Forslå tiltak basert på resultatet

3 Erfart at verden ikke er i «svart/hvitt» At det finnes få «pure dyslexics» Ofte er snakk om komorbiditet Mange unntak fra regelen Logos blir bedre og bedre? Verktøyene blir aldri bedre enn brukeren som anvender dem

4 Logos tjener to hensikter: 1) Logos er et nøyaktig verktøy for kartlegging av lesevansker og diagnostisering av dysleksi 2) Logos utgjør fundamentetfor individuelt tilrettelagt opplæring

5 Hvorfor? Dyslektikerne er ingen homogen gruppe! Hvilkeog hvor mangedelferdigheter som er rammet og omfangetav svikten vil kunne variere mye fra person til person. Kun basert på denne kunnskapen at en kan tilpasse opplæringen individuelt!

6 Det finnes ikke noe one onesize sizefits fitsall i møte med elever med lesevansker

7 OSERS 2006 (Office ofspecial Educationand and Rehabilitative Services): Økt bevissthet og interesse for kartlegging av styrker og svakheter i psykologiske og nevropsykologiskeprosesser prosesser (Flanagan& Alfonso, 2011; Zirkel& Thomas, 2009; Hale, Fiorello et al, 2008; Pennington, 2009)

8 The Concordance-Discordance Model of SLD Identification Processing Strength Generell prosesseringshastighet Achievement Deficit Vansker med ordavkodingen Processing Deficit Fonemisk bevissthet? KtM? Visuelle prosessering? Attention? Hentet fra Hale & Fiorello, 2004

9 I utredning av en bestemt ferdighet bør kartleggingen omfatte en vurdering av samtlige av de kognitive og/eller nevropsykologiskeprosessene som er relatert til den aktuelle ferdighetene (Berninger& Holdnack, 2008; Fiorelloet al, 2009; Flanagan& Alfonso, 2011; Fletcher-Janzen& Reynolds, 2008; Kaufman, 2008; Kvale et al, 2005; Hale, 2008; Pennington, 2009; Reynolds & Shaywitz, 2009) Svikt i enkeltprosesser som indikerer spesifikke lærevansker og som danner grunnlag for en eventuell diagnose

10

11 Internasjonale forskningsrapporter har pekt på at effektive tiltak må bygge på en nøyaktig og detaljert teoribasert diagnostisering (Berninger, 2011; Fletcher-Janzen& Reynolds, 2003; Pennington, 2009) Forskere (Gerstenet al., 2010; Joshiet al., 2008; Slavinet al., 2008) har også pekt på noen andre viktige faktorer i undervisningen av barn med lesevansker:

12 Intensiv,systematisk systematisk opplæring individuelt eller i liten gruppe flere ganger i uken over ca. 3 mnd. med fokus på utvalgte delferdigheter (Gerstenet al., 2008)

13 5 Nordahl og Sunnevåg, 2008

14 Lærerener den enkeltfaktor som har størst betydning for enkeltelevers fremgang i lesing -lærerens faglige kompetanse (Foorman& Al Otaiba, 2009) -relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)

15 Samspillet mellom arv og miljø

16 Pause

17 tolking

18 Prosessanalytisk diagnostisering!!! Å vurdere funksjonaliteten i de ulike delprosessenesom inngår i vellykket lesing (avkoding)

19

20

21

22 Martin Martin går i 6. klasse Martin sforesatte har vært bekymret for hans leseferdighet nesten siden skolestart Skolen har også i perioder gjort tiltak for å bedre leseferdigheten til Marin Informasjon fra foresatte: Småbarnsstotring og slet med å uttale /r/ Det tok lang tid å lære bokstavene Far, farmor, tanter og onkler har dysleksi

23 Husker veldig godt, alt som blir lest for han Godt selvbilde, er fysisk sterk Tiltak: Foredrene tok kontakt med skolen på trinn 2 Hele trinn 3 fikk han oppfølging 1-2 timer i uken av privat spesialpedagog hjemme (også 4. trinn?) Ekstra på skolen på trinn 5 (sluttet spes.ped) Utfordinger: Sier han må være fullt konsentrert når han leser Sliter med engelsk Kutter endelser og leser raskere enn han egentlig mestrer - gjetter

24 Problemstilling: Uenighet knyttet til om han har dysleksi eller ei Språk 6-16: klarer seg bra Carlsten: gjennomsnittlig skåre Stas m.m.: blandede resultater Ordkjedetesten: stanineklasse 3 Utfordring: GOD rettskrivingsferdighet og flott håndskrift

25 Ved vurdering av rapporter 1. Se først på profil rapport: dann noen hypoteser 2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurderer 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurderer resultatet opp mot gjennomsnittet. Kategoriser vanskene i henhold til alvorlighetsgrad, både for korrekthet og tidsbruk (jmf. Logos håndbok)

26 Sammenhold resultatene på følgende deltester: Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om elevens generelle språkforståelse Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av elevens hovedstrategi og hans mestringav denne, underbygg vurderingen med å vise til resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe om hans mestringav den strategien som ikke er hans førstvalg

27 Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk lesing Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to deltesteneforteller deg noe om elevens generelle reaksjonstid eller såkalt kognitive stil.

28 Konklusjon Til slutt i rapporten skal resultatene sammenfattes og du må konkludere med hensyn til om lesevanskene synes å være av mer generell karakter eller om det er dysleksi Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!

29 Tiltak Skisser hva eleven bør jobbe videre med Hvilke delferdigheter må styrkes? Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og styrkes? Hvordan skal en jobbe for å styrke disse ferdigheten?

30 dy l s i e s

31 Genetisk svikt «The devilis in thedetails» Grigorenko& Naples, 2009

32

33 Relasjonen mellom generelle kognitive evner oglesing

34 Relasjonen mellom generelle kognitive evner og ulike typer avkodings-ogforståelsesvanskerhar blitt undersøkti en rekkeulikestudier (se f.eks. Ferrer, Shaywitz, Holohanet al., 2010; Nation, Clarke & Snowling, 2010) Generelle kognitive evner på ulike måter og i varierende grad vil ha betydning for utviklingen av en rekke leserelaterte delferdigheter (Evans et al. 2001)

35 Høyestkorrelasjonfinner en mellomgenerelle kognitive evnerogleseforståelse(swanson & Alexander, 1997) Nation, Clarke & Snowling(2010): undersøkte eksplisitt forholdet mellom generelle kognitive evner og leseforståelse i en gruppe elever med svak forståelse( poor comprehenders ) 24 elever med dårlig forståelse kontrollelever

36 Resultat: - elever med forståelsesvanskerskåret signifikant svakere på de fleste kognitive testene - men, de fleste elevene skåret likevel innenfor normalområdet med hensyn til kognitive evner - identifiserte også en mindre gruppe elever som skåret under det normale variasjonsområdet på eventestene: disse hadde ikke uventet lav forståelse, uventet god avkodingsferdighet

37 Innen forskning har mye av oppmerksomheten vært knyttet til relasjonen mellom: generelle kognitive evner &avkodingsvansker/dysleksi (Olson et al., 2011;Plomin& DeFries, 1998; Vanderwoodet al, (Olson et al., 2011;Plomin& DeFries, 1998; Vanderwoodet al, 2002; Wadsworht et al, 2010)

38 Morgan (1896) beskrev Percy som: a bright and intelligent boy Vurderingav generelle kognitive evnerhistorisk sett stått sentraltved defineringav dysleksi, enteni form av forventetdiskrepans (Critchely, 1970; Rutter & Yule, 1975) IQ cut-off (Siegel, 1989)

39 Fortsatt en forventning om at dyslektiske vanskene er av spesifikk karakter (Stanovich, 1986), i motsetning til den typen lesevansker som normalt assosieres med mer generelle lærevansker (Olson et al, 1991, Lyon et al, 2003) Lyon et al. (2003) (IDA & NICHHD): is often unexpectedin relation to other cognitive abilities Catts & Kahmi (2005): diskrepans mellom lese-og lytteforståelse

40 Ferrer, Shaywitz, Holohan et al. (2010) Uncoupling of Reading and IQ Over Time: Emperical Evidence for a Definition of Dyslexia. - Formålet med studien var å undersøke hvordan forskjeller i kognitive evner varierer med leseferdighet - Connecticut Longitudinell Studie, N = Tre grupper lesere ble identifisert: 1) «typiske» lesere 2) kompenserte lesere 3) vedvarende svake lesere (dyslektikere)

41 Nonimpaired Dyslexic IQ *** Reading Grade in School

42 Resultatene deres indikerer en dynamisk interrelasjon mellom kognitive evner og leseferdighet hos personer med normal leseferdighet Resultatene peker tvert imot i retning av et brudd i relasjonen mellom lesing og kognitive evnerhos elever med dysleksi Ferreret al. (2010): resultatene gir støtte til definisjonen av dysleksi som «unexpected difficulties learningto read»

43 De samlede resultatene indikerer at: Generelle kognitive evner er av stor betydning for og korrelerer høyt med en persons leseforståelse (Swanson & Alexander, 1997) Elever med spesifikkeforståelsesvansker(hyperleksi) synes å ha genereltredusertekognitive evner, forventettilsvarendelav forståelse, men uventetgod avkodingsferdighet(nation et al., 2010)

44 Generelle kognitive evnerhar relativt liten betydning for utvikling av avkodingsferdighet Hos personer med spesifikke avkodingsvansker finner en en (dysleksi) lav, ikke signifikant, korrelasjon mellom generelle kognitive evner og leseferdighet

45 «The paradoxofdyslexia»: Fast thinking slowreading

46 Sammenholde resultatene på ulike deltester: Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: Forteller oss noe elevens generelle språkforståelse. Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Viser hva som er elevens hovedstrategi og hvordan denne mestres. Hvordan mestres strategien som ikke er hans førstevalg?

47 Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): Forteller noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold med Fonologisk lesing. Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: Manuell og muntlig reaksjonstid: Kartlegger elevens ortografiske bevissthet. Klargjør forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. Gir informasjon om elevens generelle reaksjonstid eller prosesseringshastighet.

48 Fonologisk korttidsminne og arbeidsminne (drøft gjerne også opp mot visuelt korttidsminne og fonemisk bevissthet). Visuell analyse/visuelt korttidsminne: Forteller noe om elevens generelle minnekapasitet. HVA MÅLER DISSE????

49 Visuell analyse Hva måler testen: Om du hurtig og korrekt kan diskriminere mellom bokstavrekker som i stor grad er like. Forutsetter at du kjenner alle bokstavtegnene/ grafemene (sml. deltest 6 Bokstavkunnskap).

50 Hvorfor: For å få kunnskap om eleven benytter holistisk eller analytisk prosesseringsstrategi og få et mål på hvor godt denne fungerer. Hvordan: Ved å registrere både korrekthet og tidsbruk. Antall feil sier noe om nøyaktigheten i prosesseringen. Mange feil kan imidlertid skyldes synsvansker eller usikker bokstavkunnskap. Tidsbrukenforteller noe om effektiviteten i prosesseringen og indikerer om eleven benytter holistisk (kort tid) eller analytisk (lang tid) prosessering.

51 Visuelt korttidsminne Måler hvor mange visuelt presenterte stimuli du klarer å huske. Forutsetter at du kjenner bokstavene og har intakt generell minnefunksjon Ønsker å kartlegge er bredden på elevens «visual attention window»

52 Byttet strategi! Gutten har da mest sannsynlig en fonologisk svikt i kombinasjon med en visuell styrke. Da bør han ledes over til ortografisk lesing. Starter med å fortelle at det finnes ulike måter å lese på!

53 Manuell og muntlig reaksjonstid Når bør en se bort fra tidsverdiene i Logos på grunn av generell lang prosesseringstid? Kan en sette til side en dysleksidiagnose på Kan en sette til side en dysleksidiagnose på grunn av generell lav prosesseringshastighet?

54 Forholdet mellom gjenkalling (deltest 5) og gjenkjenning (deltest 11) og rettskriving (deltest 15/18)? Forholdet mellom korttidsminne, Forholdet mellom korttidsminne, arbeidsminne og fonemisk bevissthet?

55 Kompensert dysleksi Egentlig ingen selvstendig diagnose Dette er personer med fonologisk dysleksi, som har overvunnet ordlesingsvanskene Profilen vil derfor avvike fra en vanlig fonologisk dysleksi profil ved at personen kan ha normal skåre på deltest 3 Ordidentifikasjon og deltest 5 Ortografisk lesing

56 Subgrupperav dysleksi Fonologisk dysleksi Fonologisk defekt Assosiert med en svikt i kromosom 15 Ortografisk dysleksi (0.4%) Intakte fonologiske ferdigheter Omfattende vansker med å tilegne seg ortografisk ordlesingsferdighet

57 Dobbel defekt dysleksi (0.3%) - Wolf & Bowers (1999): doble deficit Dårlig avkoding Gj.snittlig avkoding God avkoding Fonemisk bevissthet RAN V-KTM Av 547 elever var det kun 6 elever som tilfredsstilte kriteriene til en såkalt dobbel-defekt.

58 Årsak til dysleksi Årsak til dysleksi Fonologisk svikt Ortografisk svikt Dobbel defekt

59 Dobbel defekt dysleksi? 1) Gruppen er svært liten 2) I kurssammenheng innebærer det at en fører inn enda noen komponenter, for en gruppe som allerede er forvirret 3) For foresatte oppleves diagnosen som en «dobbel» belastning 4) Det er forskningsmessig uenighet i forhold til årsaken til benevnelsesvanskene

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Følg oss på Facebook!

Følg oss på Facebook! Følg oss på Facebook! Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension

Detaljer

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret Dysleksi hos ungdom Hildegunn Støle Lesesenteret Foredragets struktur Dysleksi: teori Lesing og biologi Tilleggsvansker Andre lesevansker Hjelp til ungdom Regnevansker (dyskalkuli) referanser Dysleksi

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

«Et liv med dysleksi»

«Et liv med dysleksi» «Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;

Detaljer

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - veileder til barnehager og skoler Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Bamble er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold

Detaljer

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker Torleiv Høien HÅNDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevansker 2014 ISBN: 978-82-92632-30-7 Programmering: Systor Vest as Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett as Trykk og

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Tove Larsen. Emnekode PED-3901

Tove Larsen. Emnekode PED-3901 Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og avkodingsvansker i lesing, og hvilke betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen? Emnekode PED-3901

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag B A C H E L O R O P P G A V E Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag Utarbeidet av: Camilla Solø Laastad Studium: Spesialpedagogikk 3, Språk-, lese-

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker

Detaljer

Pedagogisk rapport for barneskolen

Pedagogisk rapport for barneskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for barneskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Tidlige kognitive kjennetegn på dysleksi

Tidlige kognitive kjennetegn på dysleksi Tidlige kognitive kjennetegn på dysleksi Identifisering av kognitive ferdigheter hos barn, som kan predikere senere vansker med skriftspråket av Ragnhild Nysæter Masteroppgave Masterprogram i helsefag,

Detaljer

LUNA. Randi B. Rasen. Masteroppgave

LUNA. Randi B. Rasen. Masteroppgave LUNA Randi B. Rasen Masteroppgave I hvilken grad opplever elever med dysleksi, i småskolen, at de får tilpasset opplæring sammenlignet med elever uten vansker? To what degree do dyslectic pupils in primary

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å belyse læreres arbeid i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Problemstillingene er: Hvordan arbeider et mindre utvalg lærere i barneskolen for å avdekke

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI I. DYSFUNKSJONER 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre.

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre. FORORD Siste punktum er satt. Tiden er inne for å avslutte arbeidet med selve masteroppgaven, noe som betyr at en fem år lang tilværelse som student går mot slutten. Spennende og skremmende på en og samme

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Skolegang og livsmestring

Skolegang og livsmestring Skolegang og livsmestring tett på dysleksiens utfordringer Foto: Andrey Kiselev/fotolia.com av gerd b. salen Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er

Detaljer

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Handlingsplan 1 Dysleksi/spesifikke lese og skrivevansker Dysleksi er en språkbasert lærevanske som kan være arvelig og som kan ramme flere språkområder i tillegg

Detaljer

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi?

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? TOMMY HANSSEN Juni 2011 Masteroppgave i tilpasset opplæring, 60 stp Universitetet i

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Research group Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Dysleksi en spesifikk lese- og skrivevanske?

Dysleksi en spesifikk lese- og skrivevanske? Dysleksi en spesifikk lese- og skrivevanske? En gjennomgang og drøfting av ulike teoretiske modeller Emnekode PED-3901 Helene Ballovarre Kristina Johansen Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk Fakultet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater)

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater) HANSNES SKOLE VEDELGG 6A Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 5a, jfr. Fvl. 13 Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring Periode: Navn Fødselsdato Skole Trinn Antall måneder/år ved skolen Vedlagt

Detaljer

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for 1 Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for «Tempolex bedre lesing» / «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg og Bjørn Einar Bjørgo Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Kognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker

Kognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker Kognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker Utredning av Dysleksi og Spesifikke Språkvansker: Hvilke oppgaver er egnet som mulige kognitive markører? SAMMENDRAG Dysleksi og spesifikke språkvansker

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Tidlig identifisering - er det nok?

Tidlig identifisering - er det nok? Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk)

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Forelesning 5/2 Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Medfødte språkmekanismer Generell kognitiv

Detaljer

Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune

Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune Oversikt over aktuelt kartleggingsverktøy innafor tema språkutvikling til bruk for førskulebarn Plan for bruk av kartleggingsprøver,

Detaljer

Torleiv Høien HANDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevanskar

Torleiv Høien HANDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevanskar Torleiv Høien HANDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevanskar Logometrica as 2014 ISBN: 978-82-92632-31-4 Programmering: Systor Vest Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

Spesifikke vansker med leseforståelsen

Spesifikke vansker med leseforståelsen Spesifikke vansker med leseforståelsen Flere typer lesevansker? I det følgende argumenteres det for at det finnes to former for lesevansker og at begge skyldes svakheter i det muntlige språket. Barn med

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Arbeidsminnet og lese- skrivevansker. Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus

Arbeidsminnet og lese- skrivevansker. Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus Arbeidsminnet og lese- skrivevansker Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus Oversikt Dysleksi Definisjoner Assosierte vansker Ulike årsaker Fonologisk svikt: Strukturell

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

leseforståelse og PIRLS 2006.

leseforståelse og PIRLS 2006. 4. klasse elevers holdninger og selvoppfatning i lesing - en kvantitativ oppgave med fokus på leseforståelse og PIRLS 2006. Kathrine Aas Ingebretsen Masteroppgave i Spesialpedagogikk Institutt for allmennlærerutdanning

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter

Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter PED-3901 Erna Birgithe Grime Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå). Om automatisering Tempolex er et øvingssystem for å automatisere grunnferdigheter. Dagens skole har mye fokus på forståelse og relativt lite fokus på automatisering. For effektiv læring er det nødvendig

Detaljer

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, spennende og lærerik prosess. Ideen og inspirasjonen til denne oppgaven har sitt utgangspunkt i mine erfaringer fra læreryrket og som spesialpedagogisk

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag - Lesekurs som tiltak for elever som strever med lesing. En kvalitativ studie av fire pedagogers erfaringer med planlegging, gjennomføring og

Detaljer

Herøy kommune. Forslag til helhetlig plan for språkstimulering/ leseopplæring barnehage/ 1.-4.klasse.

Herøy kommune. Forslag til helhetlig plan for språkstimulering/ leseopplæring barnehage/ 1.-4.klasse. Herøy kommune Forslag til helhetlig plan for språkstimulering/ leseopplæring barnehage/ 1.-4.klasse. 1 INNHOLD Forord... side 3 Barnehagen den forberedende lese og skriveutvikling 5 1. & 2.klasse den grunnleggende

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

PPT - PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE FOR YTRE NORDMØRE Averøy - Aure Kristiansund - Smøla

PPT - PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE FOR YTRE NORDMØRE Averøy - Aure Kristiansund - Smøla Vedlegg 2 Pedagogisk rapport grunnskole etter kartlegging og utprøving av tiltak: (Underpunktene er å se på som retningsgivende, det viktigste er at et helhetlig bilde av barnet, slik pedagogen i skolen

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Pedagogisk rapport for ungdomsskolen

Pedagogisk rapport for ungdomsskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for ungdomsskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK En effektstudie Berit Småbakk PED-3901 Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Sammendrag I dagens samfunn

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer