Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi
|
|
- Christina Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering Kan lese og tolke tabellene i resultatrapporten Prosentil, effektivitetsprosentil Vurdere om omfanget av vanskene Forslå tiltak basert på resultatet
3 Erfart at verden ikke er i «svart/hvitt» At det finnes få «pure dyslexics» Ofte er snakk om komorbiditet Mange unntak fra regelen Logos blir bedre og bedre? Verktøyene blir aldri bedre enn brukeren som anvender dem
4 Logos tjener to hensikter: 1) Logos er et nøyaktig verktøy for kartlegging av lesevansker og diagnostisering av dysleksi 2) Logos utgjør fundamentetfor individuelt tilrettelagt opplæring
5 Hvorfor? Dyslektikerne er ingen homogen gruppe! Hvilkeog hvor mangedelferdigheter som er rammet og omfangetav svikten vil kunne variere mye fra person til person. Kun basert på denne kunnskapen at en kan tilpasse opplæringen individuelt!
6 Det finnes ikke noe one onesize sizefits fitsall i møte med elever med lesevansker
7 OSERS 2006 (Office ofspecial Educationand and Rehabilitative Services): Økt bevissthet og interesse for kartlegging av styrker og svakheter i psykologiske og nevropsykologiskeprosesser prosesser (Flanagan& Alfonso, 2011; Zirkel& Thomas, 2009; Hale, Fiorello et al, 2008; Pennington, 2009)
8 The Concordance-Discordance Model of SLD Identification Processing Strength Generell prosesseringshastighet Achievement Deficit Vansker med ordavkodingen Processing Deficit Fonemisk bevissthet? KtM? Visuelle prosessering? Attention? Hentet fra Hale & Fiorello, 2004
9 I utredning av en bestemt ferdighet bør kartleggingen omfatte en vurdering av samtlige av de kognitive og/eller nevropsykologiskeprosessene som er relatert til den aktuelle ferdighetene (Berninger& Holdnack, 2008; Fiorelloet al, 2009; Flanagan& Alfonso, 2011; Fletcher-Janzen& Reynolds, 2008; Kaufman, 2008; Kvale et al, 2005; Hale, 2008; Pennington, 2009; Reynolds & Shaywitz, 2009) Svikt i enkeltprosesser som indikerer spesifikke lærevansker og som danner grunnlag for en eventuell diagnose
10
11 Internasjonale forskningsrapporter har pekt på at effektive tiltak må bygge på en nøyaktig og detaljert teoribasert diagnostisering (Berninger, 2011; Fletcher-Janzen& Reynolds, 2003; Pennington, 2009) Forskere (Gerstenet al., 2010; Joshiet al., 2008; Slavinet al., 2008) har også pekt på noen andre viktige faktorer i undervisningen av barn med lesevansker:
12 Intensiv,systematisk systematisk opplæring individuelt eller i liten gruppe flere ganger i uken over ca. 3 mnd. med fokus på utvalgte delferdigheter (Gerstenet al., 2008)
13 5 Nordahl og Sunnevåg, 2008
14 Lærerener den enkeltfaktor som har størst betydning for enkeltelevers fremgang i lesing -lærerens faglige kompetanse (Foorman& Al Otaiba, 2009) -relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)
15 Samspillet mellom arv og miljø
16 Pause
17 tolking
18 Prosessanalytisk diagnostisering!!! Å vurdere funksjonaliteten i de ulike delprosessenesom inngår i vellykket lesing (avkoding)
19
20
21
22 Martin Martin går i 6. klasse Martin sforesatte har vært bekymret for hans leseferdighet nesten siden skolestart Skolen har også i perioder gjort tiltak for å bedre leseferdigheten til Marin Informasjon fra foresatte: Småbarnsstotring og slet med å uttale /r/ Det tok lang tid å lære bokstavene Far, farmor, tanter og onkler har dysleksi
23 Husker veldig godt, alt som blir lest for han Godt selvbilde, er fysisk sterk Tiltak: Foredrene tok kontakt med skolen på trinn 2 Hele trinn 3 fikk han oppfølging 1-2 timer i uken av privat spesialpedagog hjemme (også 4. trinn?) Ekstra på skolen på trinn 5 (sluttet spes.ped) Utfordinger: Sier han må være fullt konsentrert når han leser Sliter med engelsk Kutter endelser og leser raskere enn han egentlig mestrer - gjetter
24 Problemstilling: Uenighet knyttet til om han har dysleksi eller ei Språk 6-16: klarer seg bra Carlsten: gjennomsnittlig skåre Stas m.m.: blandede resultater Ordkjedetesten: stanineklasse 3 Utfordring: GOD rettskrivingsferdighet og flott håndskrift
25 Ved vurdering av rapporter 1. Se først på profil rapport: dann noen hypoteser 2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurderer 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurderer resultatet opp mot gjennomsnittet. Kategoriser vanskene i henhold til alvorlighetsgrad, både for korrekthet og tidsbruk (jmf. Logos håndbok)
26 Sammenhold resultatene på følgende deltester: Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om elevens generelle språkforståelse Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av elevens hovedstrategi og hans mestringav denne, underbygg vurderingen med å vise til resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe om hans mestringav den strategien som ikke er hans førstvalg
27 Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk lesing Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to deltesteneforteller deg noe om elevens generelle reaksjonstid eller såkalt kognitive stil.
28 Konklusjon Til slutt i rapporten skal resultatene sammenfattes og du må konkludere med hensyn til om lesevanskene synes å være av mer generell karakter eller om det er dysleksi Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!
29 Tiltak Skisser hva eleven bør jobbe videre med Hvilke delferdigheter må styrkes? Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og styrkes? Hvordan skal en jobbe for å styrke disse ferdigheten?
30 dy l s i e s
31 Genetisk svikt «The devilis in thedetails» Grigorenko& Naples, 2009
32
33 Relasjonen mellom generelle kognitive evner oglesing
34 Relasjonen mellom generelle kognitive evner og ulike typer avkodings-ogforståelsesvanskerhar blitt undersøkti en rekkeulikestudier (se f.eks. Ferrer, Shaywitz, Holohanet al., 2010; Nation, Clarke & Snowling, 2010) Generelle kognitive evner på ulike måter og i varierende grad vil ha betydning for utviklingen av en rekke leserelaterte delferdigheter (Evans et al. 2001)
35 Høyestkorrelasjonfinner en mellomgenerelle kognitive evnerogleseforståelse(swanson & Alexander, 1997) Nation, Clarke & Snowling(2010): undersøkte eksplisitt forholdet mellom generelle kognitive evner og leseforståelse i en gruppe elever med svak forståelse( poor comprehenders ) 24 elever med dårlig forståelse kontrollelever
36 Resultat: - elever med forståelsesvanskerskåret signifikant svakere på de fleste kognitive testene - men, de fleste elevene skåret likevel innenfor normalområdet med hensyn til kognitive evner - identifiserte også en mindre gruppe elever som skåret under det normale variasjonsområdet på eventestene: disse hadde ikke uventet lav forståelse, uventet god avkodingsferdighet
37 Innen forskning har mye av oppmerksomheten vært knyttet til relasjonen mellom: generelle kognitive evner &avkodingsvansker/dysleksi (Olson et al., 2011;Plomin& DeFries, 1998; Vanderwoodet al, (Olson et al., 2011;Plomin& DeFries, 1998; Vanderwoodet al, 2002; Wadsworht et al, 2010)
38 Morgan (1896) beskrev Percy som: a bright and intelligent boy Vurderingav generelle kognitive evnerhistorisk sett stått sentraltved defineringav dysleksi, enteni form av forventetdiskrepans (Critchely, 1970; Rutter & Yule, 1975) IQ cut-off (Siegel, 1989)
39 Fortsatt en forventning om at dyslektiske vanskene er av spesifikk karakter (Stanovich, 1986), i motsetning til den typen lesevansker som normalt assosieres med mer generelle lærevansker (Olson et al, 1991, Lyon et al, 2003) Lyon et al. (2003) (IDA & NICHHD): is often unexpectedin relation to other cognitive abilities Catts & Kahmi (2005): diskrepans mellom lese-og lytteforståelse
40 Ferrer, Shaywitz, Holohan et al. (2010) Uncoupling of Reading and IQ Over Time: Emperical Evidence for a Definition of Dyslexia. - Formålet med studien var å undersøke hvordan forskjeller i kognitive evner varierer med leseferdighet - Connecticut Longitudinell Studie, N = Tre grupper lesere ble identifisert: 1) «typiske» lesere 2) kompenserte lesere 3) vedvarende svake lesere (dyslektikere)
41 Nonimpaired Dyslexic IQ *** Reading Grade in School
42 Resultatene deres indikerer en dynamisk interrelasjon mellom kognitive evner og leseferdighet hos personer med normal leseferdighet Resultatene peker tvert imot i retning av et brudd i relasjonen mellom lesing og kognitive evnerhos elever med dysleksi Ferreret al. (2010): resultatene gir støtte til definisjonen av dysleksi som «unexpected difficulties learningto read»
43 De samlede resultatene indikerer at: Generelle kognitive evner er av stor betydning for og korrelerer høyt med en persons leseforståelse (Swanson & Alexander, 1997) Elever med spesifikkeforståelsesvansker(hyperleksi) synes å ha genereltredusertekognitive evner, forventettilsvarendelav forståelse, men uventetgod avkodingsferdighet(nation et al., 2010)
44 Generelle kognitive evnerhar relativt liten betydning for utvikling av avkodingsferdighet Hos personer med spesifikke avkodingsvansker finner en en (dysleksi) lav, ikke signifikant, korrelasjon mellom generelle kognitive evner og leseferdighet
45 «The paradoxofdyslexia»: Fast thinking slowreading
46 Sammenholde resultatene på ulike deltester: Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: Forteller oss noe elevens generelle språkforståelse. Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Viser hva som er elevens hovedstrategi og hvordan denne mestres. Hvordan mestres strategien som ikke er hans førstevalg?
47 Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): Forteller noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold med Fonologisk lesing. Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: Manuell og muntlig reaksjonstid: Kartlegger elevens ortografiske bevissthet. Klargjør forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. Gir informasjon om elevens generelle reaksjonstid eller prosesseringshastighet.
48 Fonologisk korttidsminne og arbeidsminne (drøft gjerne også opp mot visuelt korttidsminne og fonemisk bevissthet). Visuell analyse/visuelt korttidsminne: Forteller noe om elevens generelle minnekapasitet. HVA MÅLER DISSE????
49 Visuell analyse Hva måler testen: Om du hurtig og korrekt kan diskriminere mellom bokstavrekker som i stor grad er like. Forutsetter at du kjenner alle bokstavtegnene/ grafemene (sml. deltest 6 Bokstavkunnskap).
50 Hvorfor: For å få kunnskap om eleven benytter holistisk eller analytisk prosesseringsstrategi og få et mål på hvor godt denne fungerer. Hvordan: Ved å registrere både korrekthet og tidsbruk. Antall feil sier noe om nøyaktigheten i prosesseringen. Mange feil kan imidlertid skyldes synsvansker eller usikker bokstavkunnskap. Tidsbrukenforteller noe om effektiviteten i prosesseringen og indikerer om eleven benytter holistisk (kort tid) eller analytisk (lang tid) prosessering.
51 Visuelt korttidsminne Måler hvor mange visuelt presenterte stimuli du klarer å huske. Forutsetter at du kjenner bokstavene og har intakt generell minnefunksjon Ønsker å kartlegge er bredden på elevens «visual attention window»
52 Byttet strategi! Gutten har da mest sannsynlig en fonologisk svikt i kombinasjon med en visuell styrke. Da bør han ledes over til ortografisk lesing. Starter med å fortelle at det finnes ulike måter å lese på!
53 Manuell og muntlig reaksjonstid Når bør en se bort fra tidsverdiene i Logos på grunn av generell lang prosesseringstid? Kan en sette til side en dysleksidiagnose på Kan en sette til side en dysleksidiagnose på grunn av generell lav prosesseringshastighet?
54 Forholdet mellom gjenkalling (deltest 5) og gjenkjenning (deltest 11) og rettskriving (deltest 15/18)? Forholdet mellom korttidsminne, Forholdet mellom korttidsminne, arbeidsminne og fonemisk bevissthet?
55 Kompensert dysleksi Egentlig ingen selvstendig diagnose Dette er personer med fonologisk dysleksi, som har overvunnet ordlesingsvanskene Profilen vil derfor avvike fra en vanlig fonologisk dysleksi profil ved at personen kan ha normal skåre på deltest 3 Ordidentifikasjon og deltest 5 Ortografisk lesing
56 Subgrupperav dysleksi Fonologisk dysleksi Fonologisk defekt Assosiert med en svikt i kromosom 15 Ortografisk dysleksi (0.4%) Intakte fonologiske ferdigheter Omfattende vansker med å tilegne seg ortografisk ordlesingsferdighet
57 Dobbel defekt dysleksi (0.3%) - Wolf & Bowers (1999): doble deficit Dårlig avkoding Gj.snittlig avkoding God avkoding Fonemisk bevissthet RAN V-KTM Av 547 elever var det kun 6 elever som tilfredsstilte kriteriene til en såkalt dobbel-defekt.
58 Årsak til dysleksi Årsak til dysleksi Fonologisk svikt Ortografisk svikt Dobbel defekt
59 Dobbel defekt dysleksi? 1) Gruppen er svært liten 2) I kurssammenheng innebærer det at en fører inn enda noen komponenter, for en gruppe som allerede er forvirret 3) For foresatte oppleves diagnosen som en «dobbel» belastning 4) Det er forskningsmessig uenighet i forhold til årsaken til benevnelsesvanskene
Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L
Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.
DetaljerFølg oss på Facebook!
Følg oss på Facebook! Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen
DetaljerLogos sertifiseringskurs
Logos sertifiseringskurs Dagens program Enkel presentasjon av teorigrunnlaget Normal leseutvikling Ordavkodingsmodellen Demonstrasjon av Logos Tolking av testprotokoller Indikatorer på dysleksi Logometrica
DetaljerTolkingskurs
2 0 1 9 Tolkingskurs PROGRAM Tolking av elevrapporter Teoretisk påfyll og diskusjoner LOGOMETRICA Logos ikke «bare» et verktøy for kartlegging men grunnlag for tiltak LOGOMETRICA Midtlyngutvalgets rapport
DetaljerVISUELL PROSESSERING
VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først
DetaljerBjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing
DetaljerLogos nytt nytt i Logos!!!
Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport
DetaljerLogometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende As, Kopi og grafisk senter Finnes også som
1 Logometrica as 2017 ISBN: 978-82-92632-32-1 Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende As, Kopi og grafisk senter Finnes også som nettressurs i Logos. 2 Forord Dagens «Håndbok til Logos» vil
DetaljerGjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave
DetaljerLESETESTER I UNGDOMSSKOLEN
LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,
DetaljerMILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien
MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension
DetaljerLesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)
1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerPED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012
PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten
Detaljer«Et liv med dysleksi»
«Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:
DetaljerPP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole
PP-tjenesten - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - veileder til barnehager og skoler Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Bamble er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold
DetaljerDysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret
Dysleksi hos ungdom Hildegunn Støle Lesesenteret Foredragets struktur Dysleksi: teori Lesing og biologi Tilleggsvansker Andre lesevansker Hjelp til ungdom Regnevansker (dyskalkuli) referanser Dysleksi
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerTorleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker
Torleiv Høien HÅNDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevansker 2014 ISBN: 978-82-92632-30-7 Programmering: Systor Vest as Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett as Trykk og
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerSkriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen
Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen SPED3100 Dato: 04.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1) av
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Institutt for pedagogikk og livslang læring Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Lise Sæteren Tlf.: 95903201 Eksamensdato: 24.05.17 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerProsedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT
1 Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT v/ Magnus Hansen Fjellstad Elever med B-skjema 2 Overleveringsmøte i Molde i mars: Skolene får B-skjemaer med vedlegg på elever
DetaljerHØRING: Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Dysleksi Norges høringssvar 19.
HØRING: Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Dysleksi Norges høringssvar 19. september 2017 Dysleksi Norge vil med dette takke for muligheten til
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerKartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,
Detaljer1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse
3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerIntensiv lesetrening for to elever med dysleksi
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave
DetaljerHva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerTove Larsen. Emnekode PED-3901
Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og avkodingsvansker i lesing, og hvilke betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen? Emnekode PED-3901
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerOppfølging etter kartleggingsprøver i norsk
Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger
DetaljerPedagogisk rapport for barneskolen
RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for barneskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerLevanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune
Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerNår tiltakene ikke har effekt en kasusbeskrivelse av en elev med dysleksi. Teori, utredning og tiltak.
Når tiltakene ikke har effekt en kasusbeskrivelse av en elev med dysleksi. Teori, utredning og tiltak. Hilde Piene, PPT Bærum 1 Innledning En funksjonell leseferdighet er viktig for å klare seg i skolen,
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerF O R D Y P N I N G S O P P G A V E
F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker
DetaljerAlle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer?
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer? En kvalitativ studie av læreres erfaring med arbeid
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerForskjellen mellom staving og avkoding
Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra
DetaljerRutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.
Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.
DetaljerKartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy
Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Rangen Søyland
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Utdanningsvitenskap Vårsemesteret, 2016 Åpen Forfatter: Linda Rangen Søyland Veileder: Førsteamanuensis/postdoktor Kjersti Lundetræ. (signatur forfatter)
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerKartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy
Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen
DetaljerÅ streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag
B A C H E L O R O P P G A V E Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag Utarbeidet av: Camilla Solø Laastad Studium: Spesialpedagogikk 3, Språk-, lese-
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerLogometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende AS, kopi og grafisk senter Finst også som nettressurs
1 Logometrica as 2017 ISBN: 978-82-92632-32-1 Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende AS, kopi og grafisk senter Finst også som nettressurs i Logos. 2 Føreord «Handbok til Logos» vil våren
DetaljerTidlig oppdaging av risiko for dysleksi hos førskolebarn
Tidlig oppdaging av risiko for dysleksi hos førskolebarn En kvantitativ studie av kartleggingsmateriellet TORD Guri Benedikte Laume Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerNEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG
NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI I. DYSFUNKSJONER 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion
DetaljerMorsmålsbaserte kartleggingsverktøy
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerHANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater)
HANSNES SKOLE VEDELGG 6A Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 5a, jfr. Fvl. 13 Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring Periode: Navn Fødselsdato Skole Trinn Antall måneder/år ved skolen Vedlagt
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerHva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter
Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon
Detaljerv/eva M. Engenes og Thor Åge Bergan
Dagseminar. Fagskolen Kristiania 12. juni 2019 v/eva M. Engenes og Thor Åge Bergan Tilrettelegging på Fagskolen Innlandet og om hva vi har gjort i snart 20 år... Rådgivertesten Ordkjedetesten Førtest funksjonsprofil
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerLese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring
Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerEt intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker
Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet
DetaljerTempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:
S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerKALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering!
KALIBRERINGENS ABC Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! Vi får stadig henvendelser fra kunder som synes at kalibreringen av mikrofonen ved bruk av Logos, er vanskelig. Det hender at
DetaljerLæreres tilpasning av det ordinære opplæringstilbudet for elever med dysleksi
Læreres tilpasning av det ordinære opplæringstilbudet for elever med dysleksi En kvalitativ studie av grunnskolelæreres kompetanse til å tilpasse den ordinære undervisningen for elever med dysleksi. Stefanie
DetaljerPedagogisk rapport for ungdomsskolen
RINGERIKE KOMMUNE Spesialpedagogiske tjenester PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Pedagogisk rapport for
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 1. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerLeseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.
Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerPedagogisk rapport for skole
Unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a, jf. Fvl. 13 Pedagogisk rapport for skole Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven i antall måneder/år Vedlagt kartlegging (sett kryss og dater) Carlsten leseprøve Kåre
DetaljerKognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker
Kognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker Utredning av Dysleksi og Spesifikke Språkvansker: Hvilke oppgaver er egnet som mulige kognitive markører? SAMMENDRAG Dysleksi og spesifikke språkvansker
DetaljerHvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole
Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE
DetaljerPedagogisk rapport for ungdomsskolen
RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for ungdomsskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inga Kjerstin Birkedal (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Høstsemesteret, 2014 Åpen Forfatter: Inga Kjerstin Birkedal (signatur forfatter) Veileder: Førsteamansuensis Oddny Judith
DetaljerINSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.
DetaljerElever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.
Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerKartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune
Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune Oversikt over aktuelt kartleggingsverktøy innafor tema språkutvikling til bruk for førskulebarn Plan for bruk av kartleggingsprøver,
Detaljer