Følg oss på Facebook!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følg oss på Facebook!"

Transkript

1 Følg oss på Facebook!

2 Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen 30% av elevene i den videregående skolen avslutter skolegangen uten å fullføre

3 Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har fått jobb uten utdanning

4

5 Internasjonal trend «Remediation»:Dersom en elevs leseferdighet er mer enn et par årstrinnunder forventet lesealder, iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene. «Early intervention»: Fokus på at tidlige tiltak har bedre effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen. «Prevention Prevention»: Ved god tilrettelegging og riktig leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan redusere omfanget av vanskene betydelig.

6 Hvordan? En rekke internasjonale forskningsrapporter har pekt på at det finnes noen faktorer som synes å være spesielt viktige i møte med elever med lesevansker (Gerstenet al. 2008; Slavinet al., 2010)

7 Noen viktig betingelser 1. Lærerener den enkeltfaktor som har størst betydning for enkelteleversfremgang i lesing, blant annet gjennom: -lærerens faglige kompetanse (Foorman& Al Otaiba, 2009) -relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)

8 2. Ved å tilby intensiv,systematisk systematisk og individuelt tilpasset opplæring flere ganger i uken over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.) med fokus på utvalgte delferdigheter (Gerstenet al., 2008)

9 3. Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig ogdetaljert teoribasert kartlegging av de delprosessene som leseprosessen bygger på (Fletcher-Janzen& Reynolds, 2003; Pennington, 2009)

10 Logos Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig identifisering av årsakentil lesevansker i det enkelte tilfelle Basert på Logos kan en derfor iverksette individuelt tilpassede tiltak for å styrke utvalgte delferdigheter Etter en kort, intensiv periode kan en reteste elever for å vurdere fremgangen og evaluere metodene

11 Logos tjener to formål 1) Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet for å stille en sikker og presis diagnose med hensyn til dysleksi. 2) Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper! Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse opplæringen individuelt. Testen benyttes da noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør en et utvalg blant deltestene.

12 LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et bredt spekter av delferdigheter: leseforståelse leseflyt lytteforståelse begrepsforståelse avkodingsferdighet samt en rekke delprosesser bak avkodingen

13 Testen inneholder treoppgavesett og kan benyttes for elever på trinnene og på voksne. Testen er standardisert det vil si at vi har testet flere hundre elever på hvert trinn for å finne forventet skåringsnivå på de ulike deltestene. I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag til effektive pedagogiske tiltak.

14 Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet med elever med lesevansker allerede fra trinn 1 og 2.

15 HVA ER LESING? LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av hovedsaklig to komponenter: avkoding ogforståelse

16 Gough& Tunmer s Simple ViewofReading : avkoding x forståelse = lesing Refererer til evnen til å omkode bokstavtegn til tilhørende bokstavlyder. Måles oftest som evnen til å lese riktig. Referer til generell evne til å forstå tekst. Blir gjerne estimert på bakgrunn av lytteforståelsen.

17 Høien-Tengesdal & Høien s The Reading EfficiencyModel : effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing (Journal of Learning Disabilities, 2012)

18 Fonologisk lesing Logografisk lesing PÅ SPORET God leseforst. Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling s Off track-modell

19 PÅ SPORET AV SPORET Logografisk lesing God leseforst. Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Bygger på Sternberg og Spear-Swerling s Off track-modell

20 Høien og Lundberg s ordavkodingsmodell Høien og Lundberg har utviklet en ordavkodingsmodell. Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved avkoding av ord, med tilhørende prosesser.

21

22 Visuell analyse (VA) Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesen Bokstavgjenkjenning God avkoding forutsetter hurtig og korrekt bokstavgjenkjenning Segmentinndeling Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller stavelser

23 Fonologisk omkoding Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til korresponderende fonem KTM Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og bearbeid i synteseprosessen Fonologisk syntese Fonologisk syntese Binder sammen lydene til en lydpakke som leseren kan gjenkjenne som et ord Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding

24 Fonologisk gjenkjenning Gjenkjenner lydpakken Fonologisk ordgjenkalling Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet Semantisk aktivering Får tilgang til ordets betydning

25 Ortografisk ordgjenkjenning Ortografisk bevissthet fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for fonologisk omkoding av enkeltbokstaver Artikulasjonsprosessen

26 Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen og mange av de skisserte prosessene kartlegges i Logos.

27 PROSESSER kartlagt i LOGOS 12. Visuell analyse 6. Bokstavlesing 7. Grafem-fonem-omkoding 11. Å skille mellom ord og homofone nonord 1. Leseforståelse (15. Begrepsforståelse) 10. Fonologisk KTM 8. Fonologisk syntese 14. Hurtig benevnelse av kjente objekt

28 Presentasjon av Logos

29 dy l s i e s

30 DYSLEKSI Det finnes mange årsaker til lesevansker: Mangelfull opplæring Evner Emosjonelle vansker Fysiologiske hindringer Dysleksi

31 Hvordan dysleksier blitt definert, har variert gjennom tidene: Diskrepansdefinisjon Eksklusjonskriterier Definisjon som forklarer årsak

32 Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området (Høien og Lundberg, 2001)

33 International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development: Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge.

34 1. Nevrobiologisk opprinnelse: Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom 6 og/eller 15 (Olson, 2001) Noen forskere finner imidlertid også avvik i kromosomene 1, 2, 3, og 18 (Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)

35 Arv: Internasjonale studier har vist at dersom et barn i skolen blir diagnostisert som dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet for at enten mor eller far er dyslektikere (Schaywitz, 2003).

36 VIKTIG: en antar at en arver de genetiske disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg utslag i manifest dysleksi. (Vellutino& Scanlon, 2001)

37 2. Skyldes en fonologisk svikt Omfattende forsking viser at dysleksi er forårsaket av en fonologisk svikt De fonologiske vanskene gir problem med oppgaver som fokuserer på lydsiden ved ord (eks. rim, klappe stavelser)

38 Språkutvikling ut førskolealder - Er det en sammenheng mellom den generelle språkutviklingen og dysleksi? (Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)

39 To ulike oppfatninger: 1) ja, og begge er relatert til samme underliggende vanske (Shaywitz, 2003; Bryant et al, 1990; Goswami & Bryant, 1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007) 2) nei, de representerer to ulike typer vansker med hver sin årsak, men har en viss grad av komorbiditet (Scarborough, 2001; Fey et al, 1995)

40 I skolen vil denne fonologiske svikten gi følgende vansker: Dårlig utviklet fonemisk bevissthet Vansker med bokstavlæringen Det betyr vansker med å lese ved hjelp av lydmetoden

41 Disse barna blir dermed ofte stående på det fonologisk-alfabetiske stadiet i leseutviklingen Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt lesetempo

42 Tilleggsvansker: Vansker med å sette ord på tanker og ideer Uklar og lite distinkt tale Forveksling av ord som ligger nær hverandre fonologisk Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for eksempel repsentant, anesti ) Vansker med å hente frem navnet på kjente gjenstander

43 3. Vansker med korrekt og/eller hurtig ordgjenkjenning: Mange feil Lang tidsbruk Gjetting

44 4. Dårlig rettskrivingsferdighet: Skriver fonologisk (dvs. lydrett) Enkel/dobbel konsonant NB! Selv om lesevanskene kan overvinnes, vil rettskrivingsvanskene ofte vare ved!

45 5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst) Lang tid Hyppige feillesinger Mange gjentakelser og selvrettinger Feil intonasjon Feil trykklegging Få naturlige pauser

46 6. Sekundære vansker med lytteforståelse og vokabular Matteus-effekten, Stanovich Dårlig leseferdighet gjør at en unngår lesing i størst mulig grad. Dette gir en lite leseerfaring og mangelfull vekst i ordforrådet. Dette blir mer fremtredende jo eldre elevene blir

47 -vurdering av rapporter

48 Normalfordeling og skeive kurver

49 Prosentil 6 Logos fordeling

50 Operasjonalisering av dysleksidefinisjonen I Logos har Høien (2010) gjort en operasjonalisering av dysleksidefinisjonen. Det vil si at kriteriene som må være til stede for at en skal kunne konkludere med dysleksi, er konkretisert.

51 Operasjonaliseringen er gjengitt både i håndboken til Logos og i indikatorskjemaet som følger testen. I indikatorskjemaet skilles det mellom: 1. Syv hovedindikatorer på dysleksi 2. Ti tilleggsvansker som bidrar til å styre antagelsen om at det er dysleksi

52 1. Hovedindikatorer: Store vansker med leseflyten (deltest 1) Store vansker med ordidentifikasjon (deltest 3) Store vansker med fonologisk lesing (deltest 4) Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5) Store vansker med rettskrivingen (deltest 15 eller 18) Normal lytteforståelse (deltest 2)* Lesevanskene er vedvarende på tross av adekvat opplæring eller resistente mot tiltak**

53 Deltestene1-5 skal skåres etter følgende kriterier: Deltest 1: Eleven har store vansker dersom han/hun skårer under prosentil 15 (WCPR) Deltest 2: Eleven har normal lytteforståelse dersom han/hun skårer over prosentil 30 Deltestene3, 4 og 5: Eleven skårer under prosentil 15 på enteneffektivitetsskåren, prosentilenfor prosent korrekte svar eller prosentilenfor tidsbruk (R2)

54 2. Tilleggsvansker som kan bidra til å styrke antagelsen om dysleksi: Dårlig leseforståelse (under prosentil 15) Vansker med grafem-fonem-omkodingen(ep* under 15) Vansker med fonemsyntesen (EP under 15) Vansker med fonemanalysen (EP under 15) Dårlig fonemisk bevissthet (EP under 15) Dårlig f-ktm(ep under 15) Vansker med hurtig benevnelse (prosentilunder 15)

55 Andre forhold som styrker mistanken om dysleksi: Vanskene går igjen i familien Eleven hadde store vansker med bokstavlæringen Eleven har hatt forsinket språkutvikling Eleven har vansker med å uttale kompliserte ord (Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ) Eleven viser vansker med automatisering av annen kunnskap (som multiplikasjonstabellen, fremmedord, engelske gloser osv.), på tross av ellers god læringsevne og forståelse

56 Dersom en person innfrir hovedkriteriene i indikatorskjemaet, kan en konkludere med dysleksi.

57 -rapporter

58 Ved vurdering av rapporter 1. Se først på profil rapport: dann noen hypoteser 2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurder 3. Gå nøye gjennom hver deltestog vurder resultatet opp mot gjennomsnittet. Kategoriser vanskene i henhold til alvorlighetsgrad (jmf. Logos håndbok)

59 Sammenhold resultatene på følgende deltester: Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om elevens generelle språkforståelse Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av elevens hovedstrategi og hans mestringav denne, underbygg vurderingen med å vise til resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe om hans mestring av den strategien som ikke er hans førstevalg

60 Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk lesing Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to deltesteneforteller deg noe om elevens generelle reaksjonstid eller såkalt kognitive stil.

61 Konklusjon Til slutt i rapporten skal resultatene sammenfattes og du må konkludere med hensyn til om lesevanskene synes å være av mer generell karakter eller om det er dysleksi Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!

62 Tiltak Skisser hva eleven bør jobbe videre med Hvilke delferdigheter må styrkes? Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og styrkes? Hvordan skal en jobbe for å styrke disse ferdigheten? Bruk forslag til tiltak i Logos!

63 Sertifiseringsrapport I sertifiseringsrapporten må en benytte en elev som er testet med oppgavesett 3-5 eller voksne (ikke oppgavesettet for trinn 2) Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 mnd. Informasjon om hva som skal sendes inn, hva rapporten skal inneholde osv. finner du på under Våre kurs Kursdokumenter (Mal til sertifiseringsrapport, Forside til rapport, Eksempel på en godkjent rapport)

64 Innsending Dokumentene sendes samlet til: Logometrica AS, Pb. 29, 4349 Bryne Merkes: Sertifiseringsrapport

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering

Detaljer

«Et liv med dysleksi»

«Et liv med dysleksi» «Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker

Torleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker Torleiv Høien HÅNDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevansker 2014 ISBN: 978-82-92632-30-7 Programmering: Systor Vest as Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett as Trykk og

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk)

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Forelesning 5/2 Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Medfødte språkmekanismer Generell kognitiv

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret Dysleksi hos ungdom Hildegunn Støle Lesesenteret Foredragets struktur Dysleksi: teori Lesing og biologi Tilleggsvansker Andre lesevansker Hjelp til ungdom Regnevansker (dyskalkuli) referanser Dysleksi

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

Torleiv Høien HANDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevanskar

Torleiv Høien HANDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevanskar Torleiv Høien HANDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevanskar Logometrica as 2014 ISBN: 978-82-92632-31-4 Programmering: Systor Vest Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK En effektstudie Berit Småbakk PED-3901 Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Sammendrag I dagens samfunn

Detaljer

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Tove Larsen. Emnekode PED-3901

Tove Larsen. Emnekode PED-3901 Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og avkodingsvansker i lesing, og hvilke betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen? Emnekode PED-3901

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, spennende og lærerik prosess. Ideen og inspirasjonen til denne oppgaven har sitt utgangspunkt i mine erfaringer fra læreryrket og som spesialpedagogisk

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi?

Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? TOMMY HANSSEN Juni 2011 Masteroppgave i tilpasset opplæring, 60 stp Universitetet i

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å belyse læreres arbeid i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Problemstillingene er: Hvordan arbeider et mindre utvalg lærere i barneskolen for å avdekke

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Kjersti Lundetræ 26. mars 2012 Lesesenteret www.lesesenteret.no I denne økten Hva forventer vi at elevene skal mestre Lesing som grunnleggende

Detaljer

leseforståelse og PIRLS 2006.

leseforståelse og PIRLS 2006. 4. klasse elevers holdninger og selvoppfatning i lesing - en kvantitativ oppgave med fokus på leseforståelse og PIRLS 2006. Kathrine Aas Ingebretsen Masteroppgave i Spesialpedagogikk Institutt for allmennlærerutdanning

Detaljer

3.2 Utvalg 40 3.2.1 Det ideelle utvalget 40 3.2.2 Utvalgskriterier 40 3.2.3 Det endelige utvalget 41 3.3 Design 43 3.4 Tiltaksprosedyre 44 3.

3.2 Utvalg 40 3.2.1 Det ideelle utvalget 40 3.2.2 Utvalgskriterier 40 3.2.3 Det endelige utvalget 41 3.3 Design 43 3.4 Tiltaksprosedyre 44 3. INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 1. INNLEDNING 5 1.1 Bakgrunn, tema og formål 5 1.2 Disposisjon for de resterende kapitlene 6 2. TEORIDEL 8 2.1 Hva er lesing? 8 2.2 Ordavkodingsstrategier 10 2.3 Ordavkodingsmodell

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI I. DYSFUNKSJONER 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - veileder til barnehager og skoler Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Bamble er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

FORORD. Oslo, juni 2012. Mia Marlena Sævarang. Kine Marie Stømner Nysveen

FORORD. Oslo, juni 2012. Mia Marlena Sævarang. Kine Marie Stømner Nysveen SAMMENDRAG I denne studien har vi undersøkt hvordan tre videregående skoler tilrettelegger undervisningen for elever med dysleksi, og hvordan fire elever opplever tilretteleggingen. Vi har intervjuet tre

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Tidlig identifisering - er det nok?

Tidlig identifisering - er det nok? Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret

Detaljer

Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter

Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter Påvirker ordforståelse og fonologiske ferdigheter utviklingen av avkodingsferdigheter PED-3901 Erna Birgithe Grime Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Research group Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan

Detaljer

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag

Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag B A C H E L O R O P P G A V E Å streve med spesifikke lese- og skrivevansker i dagens stadig mer teoretiske skolehverdag Utarbeidet av: Camilla Solø Laastad Studium: Spesialpedagogikk 3, Språk-, lese-

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning

Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning For å fremme en god leseutvikling hos barn, er det viktig å vite hva som ligger til grunn for gode leseferdigheter. I den tidlige

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for 1 Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for «Tempolex bedre lesing» / «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg og Bjørn Einar Bjørgo Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3

Detaljer

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag - Lesekurs som tiltak for elever som strever med lesing. En kvalitativ studie av fire pedagogers erfaringer med planlegging, gjennomføring og

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

PEDAGOGISKE TILTAK SOM KAN STYRKE LESEFERDIGHET

PEDAGOGISKE TILTAK SOM KAN STYRKE LESEFERDIGHET PEDAGOGISKE TILTAK SOM KAN STYRKE LESEFERDIGHET Etter mange års arbeid ved høgskole/universitet og fullført doktorgrad (Oftedal, 2000a), har min opp merksomhet vært rettet mot pedagogiske tiltak som kan

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet bokmål Skriftlig individuell eksamen høst 2012 - utsatt eksamen Dato: 4. januar 2013 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

LUNA. Randi B. Rasen. Masteroppgave

LUNA. Randi B. Rasen. Masteroppgave LUNA Randi B. Rasen Masteroppgave I hvilken grad opplever elever med dysleksi, i småskolen, at de får tilpasset opplæring sammenlignet med elever uten vansker? To what degree do dyslectic pupils in primary

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre.

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre. FORORD Siste punktum er satt. Tiden er inne for å avslutte arbeidet med selve masteroppgaven, noe som betyr at en fem år lang tilværelse som student går mot slutten. Spennende og skremmende på en og samme

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser.

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser. Denne artikkelen bygger på forfatternes masteroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, våren 2005. Tema for forskningsoppgaven var repetert lesing og formålet med prosjektet var å måle effekt

Detaljer

Dysleksi og motivasjon

Dysleksi og motivasjon Dysleksi og motivasjon En kvalitativ intervjustudie om motivasjon for å ta høyere utdanning hos tre studenter med dysleksi Lene Birkeland Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Fonologisk bevissthet og lesing

Fonologisk bevissthet og lesing HiT skrift nr 1/2004 Fonologisk bevissthet og lesing Greta Hekneby Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (Notodden) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift nr 1/2004 ISBN 82-7206-225-9

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 4 1. Bakgrunn for utvikling av programmet... 5 2. Teori... 5 2.1 Lesing...

Detaljer

Leseplan. for alle trinn i alle fag

Leseplan. for alle trinn i alle fag Leseplan for alle trinn i alle fag Aug. 2012 Forord Leseplangruppene har utarbeidet en felles plan for lesing, læringsstrategier og lesemotivasjon i alle fag. Planen skal bidra til et mer systematisk og

Detaljer

Kan du lese for meg?

Kan du lese for meg? Kan du lese for meg? En studie av elevers leserelaterte ferdigheter ved skolestart sett i sammenheng med lesemiljø i hjemmet. Lesestund av Brith Helland Hagen, gjengitt med tillatelse fra kunstner Vibeke

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing Vg1

Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Kartleggingsprøve i lesing Vg1 2010 Veiledning del 2 Oppfølging av resultater Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 1 av 15 Bokmål Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 2 av 15 Viktig informasjon om kartleggingsprøven

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Velkommen til SOL-kurs 2. Systematisk observasjon av lesing

Velkommen til SOL-kurs 2. Systematisk observasjon av lesing Velkommen til SOL-kurs 2 Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Program for dagen: Presiseringer Tiltak som fremmer: Fonologisk lesing Ortografisk lesing og leseflyt Strategisk lesing,

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

Av Marielle Naas. Masteroppgave Masterprogram i helsefag, studieretning logopedi

Av Marielle Naas. Masteroppgave Masterprogram i helsefag, studieretning logopedi 1 Bokstavkunnskap og ordlesing En kvantitativ undersøkelse av barn i alderen 5-7 år som er i risikosonen for å utvikle dysleksi Av Marielle Naas Masteroppgave Masterprogram i helsefag, studieretning logopedi

Detaljer