Logometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende AS, kopi og grafisk senter Finst også som nettressurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Logometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende AS, kopi og grafisk senter Finst også som nettressurs"

Transkript

1 1

2 Logometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende AS, kopi og grafisk senter Finst også som nettressurs i Logos. 2

3 Føreord «Handbok til Logos» vil våren 2017 bli erstatta av to nye bøker: Logos teori og innhald og Logos brukarretteiing. Logos teori og innhald svarer langt på veg til dagens «Handbok til Logos». Her får du ei grundig innføring i teorigrunnlaget bak Logos, samstundes som anerkjend dysleksiforsking blir presentert og prinsipp for diagnostisering introdusert. Boka gjer og ein god oversikt over innhaldet i Logos, både menyvalg, testprotokollar, deltestar og tiltak. Logos teori og innhald er framleis under utarbeiding, men vil bli klar våren Boka du nå les heiter Logos brukarrettleiing. Dette er ei ny type handbok i Logossamanheng. Den er tenkt å ha ei rolle som ein praktisk rettleiar til bruk under testing. Her finn du tabellar over oppgåvesett og deltestar, testinstruksjonar og rettleiing til skåring av resultata. I innleiinga får du praktiske tips til installasjon, kalibrering av mikrofon og sjølve gjennomføringa av testinga, samstundes som du mot slutten av brukarrettleiinga finn ei forenkla framstilling av hovedkjenneteikna på dysleksi på ulike alderstrinn. Medan Logos teori og innhald blir ferdigstilt, vil ein i ein overgangsperiode måtte nytte Logos brukarrettleiing saman med «Handbok til Logos» (2014). Enkelte tema vil då bli omtala i begge bøkene og mindre forskjellar kan førekome. I den grad det er ulikheiter mellom dei to bøkene, skal Logos brukarrettleiing vere gjeldande. Vi har valt konsekvent å nytta omgrepet «eleven» om testpersonen, sjølv om den som blir testa like gjerne kan vere student eller vaksen. Elevomgrepet nyttast altså av språklege omsyn, men refererer innhaldsmesseg til «testpersonen». 3

4 I Før testing I N N H A L D 1.1. Kom i gong med Logos s. 4 a. Dette treng du s. 4 b. Før du installerer Logos s. 4 c. Installasjon s. 5 d. Tips til utstyr s Oversikt over oppgåvesett og deltestar s. 6 a. Tabell med oversikt over deltestar s. 7 d. Anbefalt test-rekkjefølgje s Praktiske tips til gjennomføringa s. 9 a. Øving gjer meister s. 9 b. Dette treng du under testinga s. 9 c. Kalibrering av mikrofon og måling av reaksjonstid s. 10 II Under testing 2.1. Generelt s. 15 a. Klargjer føremålet med testinga s. 15 b. Registrering av riktig og gale svar s. 16 c. Øvingsoppgåver og pausar s. 17 d. Ofte stilte spørsmål s. 18 e. Særlege omsyn ved retesting s Testinstruksjonar og rettleiing til skåring s. 21 a. Oppgåvesett 1 (trinn 2) s. 21 b. Oppgåvesett 2 (trinn 3-5) s. 48 c. Oppgåvesett 3 (trinn 6-vaksne) s. 88 4

5 III Etter testing 3.1. Testprotokollar s. 125 a. Kort om Profilrapport s. 125 b. Kort om Detaljert rapport s Feilanalyse s. 127 a. Feiltypar ved bruk av fonologisk strategi s. 128 b. Feiltypar ved bruk av ortografisk strategi s. 128 c. Feiltypar som er vanleg både ved fonologisk og ortografisk strategi s Rapportskriving og malar til rapport s. 130 a. Vurdering s. 130 b. Kartlegging s. 131 c. Diagnostisering s Tiltaksrapportar s. 134 a. Enkel tiltaksrapport s. 134 b. Fyldig tiltaksrapport s Andre funksjonar og val s. 136 Ordavkodingsmodellen s. 136 Indikatorskjema s Kort om dysleksi s. 140 a. Kjenneteikn i småskolen s. 142 b. Kjenneteikn på mellomtrinnet s. 145 c. Kjenneteikn på ungdomstrinnet og hos vaksne s. 147 d. Frå kartlegging til tiltak s. 149 Forslag til litteratur s

6 Kapittel I FØR TESTING 1.1. Kom i gong med Logos a. Dette treng du: Ein datamaskin med eitt av følgjande operativsystem: Windows 7, Windows 8 eller Windows 10. NB! Logos kjører per i dag ikkje på Mac. Abonnement på Logos (kan ein bestille frå heimesida vår Headset med mikrofon! (Sjå tips til utstyr s. 5). b. Før du installerer Logos: Sjekk at standard inn- (opptak av lyd) og avspeling av lyd fungerer på den datamaskinen du skal installere Logos i. MERK: Om inn- og avspeling ikkje fungerer, vil dette heller ikkje fungere i Logos! Logos nyttar desse standardfunksjonane. Logos må installerast lokalt på datamaskinen. Programmet kan ikkje installerast og/eller bli kjørt frå server. Sjekk om du har administrasjonsrettar på datamaskinen. Dersom datamaskinen inngår i eit lokalt (kommunalt) nettverk, er det ofte restriksjonar knytte til kven som har lov til å installere ny programvare. Skriv ut installasjonsrettleiinga som ligg på heimesida vår LES DEN NØYE! Du finn den ved å velje Logos på hovudsida, og deretter Installasjonsfiler. 6

7 c. Installasjon og aktivering: Logos har 3 installasjonsfiler. Du må laste ned og installere alle tre. Du finn programfilene på heimesida vår ( under Logos og Installasjonsfiler. Les og følg installasjonsrettleiinga nøye. Ein treng ikkje passord for å få laste ned filene frå nettsida, men du må leggje inn kundenamn og kundenøkkel første gongen du opnar Logos. Når du aktiverer Logos vil programmet bli knytt opp til den aktuelle datamaskinen og til den brukaren som er pålogga under installasjonen. Viss du får hjelp av andre til å installere og aktivere Logos på maskinen din, må vedkommande vere innlogga på din brukar, slik at Logos faktisk ligg på din brukar neste gong du sjølv loggar deg inn på datamaskinen. d. Tips til utstyr: Vi anbefaler headset med Jack plugg (sjå biletet). Dette fordi lyduttaket då enkelt kan delast mellom headsetet og dei eksterne høgtalarane ved hjelp av ein såkalla split-plugg. MEN: Nyare pc-ar har ofte ikkje Jackpluggutgang. Då må du nytte headset med USBtilkopling. Det er dessverre per i dag ikkje mogeleg å dele lydavspeling mellom høgtalarar og headset med USB-port. Ein bør ta lydopptak av testinga. Dette kan ein gjere ved å bruke programmet Audacity (som gratis kan installerast på din pc), ein digi-recorder eller ved å ta opptak med mobilen. Ved bruk av privat mobil må filene overførast til pc og slettast etter testinga. 7

8 1.2. Oversikt over oppgåvesett og deltestar Logos har tre oppgåvesett: Oppgåvesett 1: Trinn 2 Oppgåvesett 2: Trinn 3, 4 og 5 Oppgåvesett 3: Trinn 6, 7, 8, 9, 10 og vaksne. Logos har tre ulike oppgåvesett. Du skal bruke det oppgåvesettet som korresponderer med alder/klassetrinn til testpersonen. Innhaldet i dei ulike oppgåvesetta varierer både med omsyn til vanskegrad og innhald. I tabellen på neste side finn du ei oversikt over dei ulike deltestane i kvart oppgåvesett. Unntak frå regelen? Ja, enkelte gonger kan det vere riktig å gjere unntak frå regelen om å nytte det oppgåvesettet som korresponderer med eleven sitt trinn. Dette gjeld for eksempel om du alt har god kjennskap til eleven og veit at han/ho ikkje vil vere i stand til å gjennomføre deltestane i oppgåvesett 3. Då kan det vere pedagogisk riktig å nytte eit oppgåvesett som er meint for yngre elevar. Resultata vil framleis danne eit godt utgangspunkt for å utarbeide tiltak, men vil vere mindre eigna som grunnlag for ei diagnostisk vurdering. Dersom ein bruker eit anna oppgåvesett enn det som korresponderer med eleven sin alder, kan ein miste høvet til å fastsetje resultata opp mot riktig norm. HUGS: Det er fullt mogeleg å supplere med deltestar frå eit anna oppgåvesett enn det du har begynt testinga med. Nokre gonger vil det vere fornuftig å supplere med utvalde deltestar frå oppgåvesett 2, sjølv om testpersonen blir testa med oppgåvesett 3. Tilsvarande kan ofte deltest 1. Leseflyt og leseforståing i oppgåvesett 3 vere for vanskeleg, og ein kan då kan velje å ta denne deltesten frå oppgåvesett 2. 8

9 a. Tabell med oversikt over deltestar I tabellen under finn du ei oversikt over kva for deltestar som inngår i dei ulike oppgåvesetta. Det er flest deltestar i oppgåvesett 2 og færrast i oppgåvesett 1. Deltest Oppgåvesett 1 Oppgåvesett 2 Oppgåvesett 3 nr. 1 Munnleg reaksjonstid Leseflyt og leseforståing Leseflyt og leseforståing 2 Manuell reaksjonstid Lytteforståing Lytteforståing 3 Ordidentifikasjon Ordidentifikasjon Ordidentifikasjon 4 Fonologisk lesing Fonologisk lesing Fonologisk lesing 5 Ortografisk lesing Ortografisk lesing Ortografisk lesing 6 Bokstavlesing Bokstavlesing Fonemisk medvit 7 Grafem-fonem Grafem-fonem Fonologisk KTM omkoding omkoding 8 Fonemsyntese Fonemsyntese Arbeidsminne 9 Fonemanalyse Fonemanalyse Å skilje mellom ord og homofone nonord 10 Fonologisk KTM Fonologisk KTM Hurtig namngiving av tal 11 Fonologisk Å skilje mellom ord Visuelt korttidsminne diskriminasjon og homofone nonord 12 Hurtig namngiving av Visuell analyse Omgrepsforståing kjende gjenstandar 13 Omgrepsforståing Fonologisk Munnleg reaksjonstid diskriminasjon 14 Hurtig namngiving av Manuell reaksjonstid kjende gjenstandar 15 Omgrepsforståing Diktat 16 Munnleg reaksjonstid 17 Manuell reaksjons-tid 18 Diktat 9

10 b. Anbefalt test-rekkjefølgje Deltest Oppgåvesett 1 Deltest Oppgåvesett 2 Deltest Oppgåvesett 3 nr. nr. nr. 1 Munnleg reaksjonstid 15 Munnleg reaksjonstid 13 Munnleg reaksjonstid 2 Manuell reaksjonstid 16 Manuell reaksjonstid 14 Manuell reaksjonstid 6 Bokstavlesing 6 Bokstavlesing 3 Ordidentifikasjon 7 Grafem-fonem 7 Grafem-fonem 4 Fonologisk lesing omkoding omkoding 8 Fonemsyntese 8 Fonemsyntese 5 Ortografisk lesing 9 Fonemanalyse 9 Fonemanalyse 7 Fonologisk KTM 5 Ordidentifikasjon 3 Ordidentifikasjon 6 Fonemisk medvit 4 Fonologisk lesing 4 Fonologisk lesing 8 Arbeidsminne PAUSE PAUSE PAUSE 11 Fonologisk diskriminasjon 1 Leseflyt og leseforståing 1 Leseflyt og leseforståing 5 Ortografisk lesing 13 Fonologisk 2 Lytteforståing diskriminasjon 11 Fonologisk KTM 5 Ortografisk lesing 9 Å skilje ord og homofone nonord 12 Hurtig namngiving av 2 Lytteforståing 10 Hurtig namngiving av tal kjende objekt 13 Omgrepsforståing PAUSE 11 Visuelt korttidsminne 12 Visuell analyse 12 Omgrepsforståing 14 Hurtig namngiving 15 Diktat av kjende objekt 11 Å skilje mellom ord og homofone nonord 10 Fonologisk KTM 15 Omgrepsforståing 18 Diktat 10

11 1.3. Praktiske tips til gjennomføringa a. «Øving gjer meister» - øv deg på personar utan lesevanskar Dei første gongene du bruker Logos, er det mykje å hugse på, og berre det å administrere testen kan vere krevjande. Det er derfor svært viktig at du gjer deg godt kjent med testen og administreringa av den, før du begynner å teste elevar. Gjennomfør fleire «liksomtestingar» av kollegaer, venner og/eller familiemedlemmer. Kontroller at du har registrert svara riktig, og at mikrofonen har fungert fint (sjå s ). Når du har kontroll på alt det tekniske og administrative, er du klar for å teste personar med lese- og skrivevanskar. b. Dette treng du til testinga Utstyr: 1. Eit rom i rolege omgivnader utan vindu (evt. med gardin trekt føre). 2. Datamaskin med gyldig abonnement på Logos. 3. Headset med mikrofon. 4. Eksterne høgtalarar. 5. Høve til å gjere opptak (på pc, smarttelefon eller digi-recorder). HUGS! Sjekk alltid at mikrofonen verkar før eleven blir henta til testing. 11

12 Dokument: 6. Testinstruksjonar (del II) 7. Noteringshefte (vedlegg 1-3, finst også i Logos under Last ned) 8. Ein plan for rekkjefølgja du vil ta deltestane i (sjå tilrådinga vår s. 15). c. Kalibrering av mikrofon og måling av reaksjonstid Det er svært viktig å forstå forholdet mellom kalibreringa av mikrofonen og registrerte tidsverdiar i Logos. Korrekt kalibrert mikrofon er ein føresetnad for påliteleg måling av reaksjonstida i Logos. Ein må derfor ta seg tid både til å forstå kalibreringsvindauga og gjere dei nødvendige tilpassingane av mikrofonen på eigen maskin. Vi har laga ein enkel og grundig videodemonstrasjon av korleis ein kalibrerer mikrofonen og rår alle til å sjå den. Filmen finn du både på heimesida vår under «Logos Teknisk informasjon Kalibrer mikrofon», og på YouTube. Du kan også lese om innstillingar for innspeling av lyd i Teknisk del av Logos teori og innhald. Under gir vi berre ein forenkla gjennomgang av kalibreringsvindauget. Når du kjem inn i kalibreringsvindauget, trykkjer du på Start og seier «1-2-3». Då skal du få opp eit bilete tilnærma likt det under. Dei grøne søylene speglar av kvart av dei tre orda du sa i mikrofonen. Høgda på søyla reflekterer styrken på signalet, mens breidda på søylene viser til kor lenge mikrofonen blei aktivert for kvart ord. Bilete 1. Eksempel på riktig kalibrering. 12

13 Dersom kalibreringsvindauget ditt ser ut som dette, er mikrofonen optimalt kalibrert. Sjekk likevel at søylene ikkje blir monaleg lågare om du seier /t/ - /k/ - /m/, men at du framleis får markant utslag. Kor følsam mikrofonen skal vere, kan ein justere ved hjelp av volumkontrollen til høgre i biletet. Større endringar i innstillingane kan ein gjere under Egenskaper. Du finn ein videodemonstrasjon av kalibreringa på heimesida under Logos Teknisk informasjon. Logos måler to reaksjonstider: R1 og R2. R1 er tida frå oppgåva blir presentert i Logos til eleven begynner på svaret sitt (mikrofonen blir aktivert). R2 er tida frå oppgåva blir presentert, til eleven er ferdig med å svare (mikrofonen blir deaktivert). R2-R1 er sjølve tida eleven bruker på å uttale ordet. R1 R2 Bilete 2. Illustrasjon av R1 og R2. Oppgåva blir presentert. Tidsmålinga begynner. Eleven begynner å svare. R1 blir registrert. Eleven er ferdig med å svare. R2 blir registrert. Dersom mikrofonen anten ikkje er tilstrekkeleg følsam eller er for følsam, vil kalibreringsvindauget endre seg tilsvarande. Som ein konsekvens blir også dei registrerte tidsverdiane R1 og R2 flytta (sjå biletet neste side). I bilete 3 er mikrofonen for lite følsam, og Logos registrerer berre ein liten del av det eleven svarer. Som ein konsekvens blir dei HUGS! Tidsregistreringa i Logos blir ikkje påverka av testleiaren si reaksjonstid. Ta derfor den tida du treng til å administrere testen. 13

14 to vertikale søylene, R1 og R2, ståande tett saman. I praksis vil det seie at mesteparten av av det eleven svarer, blir liggjande under triggerlinja (den raude, horisontale linja), og dermed eliminert som bakgrunnsstøy. Bilete 3. Eksempel på for låg følsemd. Berre éin lyd blir registrert, og med ei slik kalibrering vil verken R1 eller R2 bli pålitelege når resultata i Logos skal tolkast. Ei slik kalibrering vil ofte gi vanskar med å gjennomføre deltestane Bokstavkunnskap, Grafem-fonem omkoding og Munnleg reaksjonstid. Under testinga vil du fleire gonger få opp ein dialogboks med melding om å kalibrere mikrofonen. I den detaljerte testprotokollen vil R2-R1 bli berre 0.03 sek. og 0.15 sek. på deltestane 3 og 4 (sjå bilete 4, s. 12). Dette er sikre teikn på at mikrofonen ikkje er godt nok kalibrert. 14

15 Bilete 4. Eksempel på feil kalibrering. Mikrofonen er her ikkje tilstrekkeleg følsamt innstilt og uttaletida til eleven i Logos blir altfor kort. Bilete 5 viser korleis kalibreringsvindauget kan sjå ut når mikrofonen er for følsamt innstilt. Du får då, i tillegg til dei tre markerte søylene, eitt eller fleire breie grøne felt over triggerlinja. Nå blir dei to vertikale søylene for R1 og R2 flytta til utkanten av biletet. 15

16 Bilete 5. Eksempel på for låg følsemd. Berre éin lyd blir registrert, og med ei slik kalibrering vil verken R1 eller R2 bli pålitelege i tolkinga av resultata i Logos. Det betyr at R1 blir registrert straks etter at oppgåva har blitt presentert, mens R2 først blir registrert når oppgåva blir avslutta eller testleiar trykkjer Stopp. Ingen av dei to registrerte reaksjonstidene gir eit riktig bilete av den reelle responstida til eleven. Under testinga kan dette gi seg utslag i at du får opp ulike dialogboksar. Når R1 er 0.01 sekund, trur Logos at eleven svarer med det same (R1 blir registrert straks). Av den grunn får du beskjed om at eleven må vente med å svare til den grøne sirkelen kjem fram på skjermen (deltesten Fonemisk medvit), eller du blir beden om å kalibrere mikrofonen (deltesten Munnleg reaksjonstid). I detaljert testprotokoll vil R2-R1 vere lik eller tilnærma identisk med R2 (sjå bilete 6). Dette er eit anna klart teikn på at mikrofonen er feil kalibrert. Bilete 6. Eksempel på feil kalibrering. Mikrofonen er her alt for følsamt innstilt og eleven si svartid i Logos blir alt for god/kort. 16

17 Kapittel II Under testing 2. Generelt a. Klargjer føremålet med testinga Elevar og studentar som blir testa med Logos, er ofte nervøse før testinga. Dei undrar på korleis testinga vil gå, og nokre er også redde for «å skjemme seg ut». Begynn derfor alltid med ein samtale der du klargjer føremålet med testinga og fortel om kva som skal skje vidare. I den samanhengen er det også viktig å forklare at Logos inneheld svært varierte oppgåver, der nokre er enkle mens andre er vanskelege. Det er ikkje Hugs at føremålet med Logostestinga er hovudsakleg å gjere DEG betre kvalifisert til å gjere DIN jobb! 17

18 meininga at testpersonen skal klare å løyse alle oppgåvene enkelt, tvert imot lærer vi som testleiar like mykje eller kanskje faktisk meir av å studere testpersonen sine feilsvar. Av den grunn treng ikkje testpersonen bli ille til mote om han/ho ikkje klarer ei oppgåve eller to. Ein bør vidare informere om at Logos måler reaksjonstida eller svartida på dei fleste oppgåvene. Det betyr at det er svært viktig for resultata at testpersonen er merksam, jobbar konsentrert og svarer så raskt han eller ho kan. b. Registrering av svar Registrering av svar ved manuell respons: På deltestar der eleven svarer ved å trykkje på bestemte tastar på tastaturet (manuell respons), treng ikkje du som testleiar registrere om svaret er riktig eller feil. Logos registrerer då automatisk både om det er korrekt og tidsbruken. Registrering av svar ved munnleg respons: På deltestar der testpersonen svarer munnleg, blir tidsbruken automatisk registrert ved aktivering/deaktivering av mikrofonen. Testleiaren må likevel registrere om svaret er rett eller gale. Er svaret feil, registrerer du det ved hjelp av Neste-knappen midt i skjermbiletet. Denne knappen endrar namn under testinga og heiter først Stopp, deretter Stadfest svar, så Neste. Under presentasjonen av oppgåva heiter knappen Stopp. Du kan trykkje på Stopp-knappen når eleven har svart på oppgåva og du ønskjer å gå vidare til ny testoppgåve før svarfristen har gått ut. Om du ikkje trykkjer Stopp, blir oppgåva ståande på skjermen til svartida går ut. Stopp-knappen endrar no namn til Stadfest svar. No stadfestar du at oppgåva er svart på ved å trykkje med høgre musetast på Stadfest svar-knappen. Knappen endrar namn på nytt, no til Neste, og ved å trykkje på den går du vidare til ei ny oppgåve. Dersom svaret er feil, blir det registrert ved at ein trykkjer ein ekstra gong på høgre musetast (over Neste-knappen) før ein trykkjer Neste. Du kan stoppe presentasjonen dersom eleven er ferdig med å svare. «Svar avgitt» bekreftar ein ved å trykkje éin gong på høgre musetast over denne knappen.. «Feil svar» registrerer ein ved å trykkje ein (ekstra) gong på høgre musetast. Ny oppgåve blir henta fram ved å trykkje på venstre musetast. 18

19 Ein liten strek/markør kjem opp over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil (sjå biletet under). Registrering av feila kan opphevast ved å trykkje ein gong til på høgre musetast. Streken som indikerer registrering av feil, vil då forsvinne. Bilete 3. Eksempel på rett oppgåve som har blitt registrert som feil. Dersom svaret var rett, bruker du ikkje høgre musetast over Neste-knappen, men går på vanleg måte vidare til neste oppgåve. Grønn sirkel: I enkelte deltestar kjem det fram ein grønn sirkel på skjermen straks etter at oppgåva har blitt presentert. Sirkelen viser når programmet er klart for å registrere svaret. Eleven skal derfor alltid vente med å svare til den grøne sirkelen kjem til syne på skjermen. c. Øvingsoppgåver og pausar Eleven bør få rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon om nødvendig. Alle deltestar i Logos begynner med to øvingsoppgåver. Desse kan ein gjenta om det trengst, inntil testpersonen har forstått oppgåva. Dersom ekstra instruksjon er nødvendig, skal testpersonen få det. Men notér då kva form for ekstra hjelp som eleven får. Ta pause ved behov! Det har ikkje noko å seier for kor påliteleg testen er, om testinga blir delt opp i fleire økter eller over fleire dagar. Tvert imot. Ein får det mest presise biletet av leseferdigheita, dersom eleven er motivert, konsentrert og opplagt. 19

20 e. Ofte stilte spørsmål 1. Eg kjem ikkje vidare på deltest 1, Leseflyt og leseforståing. Biletet er «frose». Enkelte gløymer at ein på deltestane Leseflyt og leseforståing og Hurtig namngiving av tal/hurtig namngiving av kjende objekt, må trykkje på m-tasten før ein kan gå vidare til neste oppgåve. Tidsbruken blir målt fram til testleiaren trykkjer på m-tasten. Resultatet blir derfor ikkje påliteleg dersom du gløymer deg ut og ikkje trykkjer straks etter at eleven er ferdig. Vi anbefaler at du gjer oppgåva på nytt. 2. Sjølv om eg har kalibrert, får eg stadig opp ein dialogboks med beskjed om å kalibrere mikrofonen. Kvifor gjer eg det? Logos klarer ikkje å registrere eleven sitt svar. Ein vil ofte høyre eit pling-signal under gjennomføringa kvar gong testleiaren trykkjer «Stopp» eller Stadfest svar. Det betyr at mikrofonen er for lite følsam, og at Logos ikkje oppfattar kva eleven svarer. 3. Eleven får beskjed om å vente med å svare til den grøne sirkelen kjem opp på skjermen. Men han svarer ikkje før den grøne sirkelen har komme opp. Kva er gale? Logos gir berre denne meldinga dersom programmet «trur» at eleven har svart for tidleg. Dersom meldinga kjem opp og eleven ikkje har svart, betyr det at Logos registrerer annan lyd enn stemmen til eleven. I 90% av tilfella kjem det av at mikrofonen er for følsamt innstilt. Ved å justere ned mikrofonen forsvinn problemet. I nokre få tilfelle kan det komme av feil med lydkortet på datamaskinen du bruker. I kalibreringa vil du då kunne sjå ei markert høg søyle heilt til venstre i kalibreringsvindauget. Viss eleven svarer (munnleg eller manuelt) før 20

21 den grøne sirkelen har komme til syne på skjermen, vil du også få denne meldinga i testprotokollen. Logos er ikkje klar til å registrere lyd før den grøne sirkelen har komme opp. Tiltak: Testleiaren må informere om at eleven ikkje skal svare før den grøne sirkelen kjem på dataskjermen. 4. Eg får beskjed om at resultatet ikkje er påliteleg. Dersom eleven har mange feil, vil utrekning av reaksjonstida byggje på eit statistisk lågt tal korrekte svar. I slike tilfelle vil det derfor komme opp ei raud stjerne i testprotokollen og følgjande tilhøyrande tekst: «Ver merksam på at den gjennomsnittlege tidsbruken byggjer på statistisk sett få oppgåver med korrekt svar.» Det betyr ikkje at du må sjå bort frå resultata på denne deltesten. Eleven sin skår for korrekte svar er påliteleg, og opplysningane om tidsbruken gir framleis nyttig og riktig informasjon om tidsbruken på dei oppgåvene som han/ho klarte å svare rett på. I Detaljert testprotokoll kan du også sjå kor lang tid eleven brukte på oppgåver som det blei svart feil på. 5. Kvifor står det «Ikkje registrert» bak fleire av oppgåvene i detaljert testprotokoll? Dersom reaksjonstida ikkje blir registrert, vil det stå Ikkje registrert bak oppgåva i Detaljert testprotokoll. Årsaka kan vere feil kalibrering av mikrofonen (sjå s. 9 og film på Ein vil då også høyre eit pling-signal når ein gjennomfører deltestinga, kvar gong testleiaren trykkjer «Stopp» eller Stadfest svar. Dette viser at lyden ikkje har blitt registrert. Tiltak: Kalibrer lyden. Viss eleven svarer (munnleg eller manuelt) før den grøne sirkelen har komme til syne på skjermen, vil du også få denne meldinga i testprotokollen. Logos er ikkje klar til å registrere lyd før den grøne sirkelen har komme opp. Tiltak: Testleiaren må informere om at eleven ikkje skal svare før den grøne sirkelen kjem fram på dataskjermen. På deltesten Munnleg reaksjonstid svarer eleven før terningen blir vist på skjermen. Tiltak: Forklare eleven at han/ho må vente med å svare til terningen kjem til syne på skjermen. 21

22 e. Særlege omsyn ved retesting Om du skal reteste ein elev, må du fyrst velje aktuell elev i elevregisteret før du opnar deltestane på vanlege måte. I det deltesten opnar seg opp, vil du få to val: «Test på ny, men ta vare på dei førre testresultata» eller «Skriv over dei førre testresultata». Logos vel automatisk det fyrste alternativet. I samband med retesting er det mange som lurer på kva for eit oppgåvesett og norm ein skal nytta. Svaret avheng av minst to ting: 1) Kor lenge er det sidan den førre testinga? 2) Kva er føremålet med retestinga? Det hender nokre gonger at ein elev blir testa med Logos om våren, får tilpassa leseopplæring fram til sommaren, men så når ein ikkje å gjennomføre retestinga før etter sommarferien. Etter sommaren begynner eleven på eit nytt trinn, og skal ein då halde resultata opp mot ei ny norm? Dersom føremålet med testinga er å vurdere effekten av dei tiltaka som er sette i verk for eleven, får ein det mest korrekte biletet av den individuelle framgangen om ein «held målstreken konstant». Det betyr at du retestar med det same oppgåvesettet som du testa med sist, og nyttar same norma. Resultata kan då samanliknast i effektgrafen og illustrerer godt eleven si utvikling. Om føremålet med testinga derimot er å få ei ny vurdering av eleven si ferdigheit i lesing, så må ein nytte det oppgåvesettet og den norma som korresponderer med det trinnet eleven går på. Lydopptak Ein bør gjere opptak av testinga, slik at ein ikkje treng å notere feilsvara til eleven medan ein testar. Har du tenkt over at. elevar som blir testa med Logos to påfølgjande år og oppnår same persentilet begge gongene, har faktisk hatt den same framgangen i lesing som medelevane? 22

23 TESTINSTRUKSJONAR og rettleiing til SKÅRING AV RESULTATA Oppgåvesett 1 23

24 Deltest 1 Munnleg reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ein og ein terning på skjermen. På nokre terningar er det éin svart prikk. På dei andre terningane er det to svarte prikkar. Når terningen har éin prikk, skal du seie ein. Når terningen har to prikkar, skal du seie to. Sei svaret så fort du kan. Før terningen kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal svare så fort du kan. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Du skal først få to øvingsoppgåver. Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Dersom eleven ikkje har forstått oppgåva, må ein forklare meir. Testoppgåvene blir gjennomførte. 15 testoppgåver Skåring av resultatet: Reaksjonstida blir registrert automatisk av Logos, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (2 sek.). Før du går vidare til den neste oppgåva, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testinga, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få melding av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ei ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, 24

25 nå over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Viss du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 25

26 Deltest 2 Manuell reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ei pil på skjermen. Nokre gonger peiker pila til høgre (vis det), andre gonger peiker den til venstre. Når pila peiker til høgre, trykkjer du så fort du kan på m-tasten. Når pila peiker til venstre, trykkjer du så fort du kan på z-tasten. Før pila kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Viss testpersonen ikkje har forstått oppgåva, må testleiaren forklare meir. Testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultatet: Både reaksjonstid og korrekte svar blir registrerte automatisk av Logos. 15 testoppgåver Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 26

27 Deltest 3 Ordidentifikasjon Instruksjon: Denne oppgåva inneheld ei rekkje ord som du skal lese så hurtig og nøyaktig som mogeleg. På dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen. Nokre av orda er lette å lese, andre er vanskelege. Dersom du ikkje kjenner att ordet, kan du prøve å komme fram til ordet ved å binde lydane saman, eller du kan gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Før ordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter får du sjå ordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! Viss testpersonen ikkje har forstått oppgåva, må testleiaren forklare meir. Kvart ord blir ståande på skjermen i 5 sekund. Dersom eleven ikkje har svart på denne tida, forsvinn oppgåva frå skjermen. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil. Testleiaren kan også velje å avslutte presentasjonen før 5 sekund har gått dersom eleven er ferdig med å svare. Dersom eleven gjer fire påfølgjande feil, bør testinga bli avslutta. Oppgåvene utan svar blir då automatisk registrerte som feil (gjeld berre trinn 2). I Detaljert testprotokoll vil det stå at dei resterande oppgåvene ikkje er gjennomførte. Ein kan likevel vurdere resultata til eleven som vanleg. 40 testoppgåver Skåring av resultatet: Reaksjonstida blir registrert automatisk av Logos, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 27

28 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at oppgåva er svart på (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Viss du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: I skåringa av denne deltesten blir det stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging). Testleiaren må likevel ta omsyn til avvik i uttalen som følgje av dialektforskjellar. Slike uttalevariasjonar må aksepterast som korrekte svar. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. Viktig informasjon om deltestane 3, 4 og 5!!!! På avkodingsprøvane (deltestane 3, 4 og 5) er det viktig at testleiaren ikkje trykkjer på «Stopp»-knappen før eleven har uttalt heile ordet. Dersom testleiaren gjer det, blir reaksjonstida (R2) kortare enn den skulle ha vore og dermed upåliteleg. VIKTIG!!! Ikkje trykk på Stopp-knappen før eleven er heilt ferdig med å uttale ordet. 28

29 Deltest 4 Fonologisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld ikkje verkelege ord, men tøyseord, det vil seie ord som ikkje har noka meining. Du skal prøve om du kan lese desse tøyseorda. Les dei så hurtig og nøyaktig som mogeleg. På dataskjermen kjem det opp eitt tøyseord om gongen. Nokre av tøyseorda er lette å lese, andre er vanskelege. Er du ikkje sikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Før tøyseordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter kjem tøyseordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Etterpå gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart nonord blir ståande på skjermen i inntil 5 sekund. Dersom eleven ikkje har svart innan denne tida, blir presentasjonen avslutta, og ein går vidare til neste oppgåve. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir automatisk registrerte som feil. Dersom eleven gjer fire påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei oppgåvene som eleven ikkje har svart på, blir automatisk registrerte som feil (gjeld berre trinn 2). I Detaljert testprotokoll vil det stå at dei resterande oppgåvene ikkje er gjennomførte. Ein kan likevel vurdere resultata til eleven som vanleg. 24 testoppgåver Skåring av resultatet: Reaksjonstida blir registrert automatisk av Logos, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at 29

30 namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom ei oppgåve har feil svar, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at oppgåva er svart på (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, nå over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne testen har som mål å vurdere den fonologiske avkodingsstrategien hos testpersonen. Fonologisk lesing byggjer på korrekt grafem-fonemomkoding med tilhøyrande syntese. Dette skal også vere utgangspunktet i skåringa av deltesten. Det betyr at enkelte oppgåver kan uttalast med ulikt trykk og ulik lengde på vokalen (f.eks. /ukt/), med noko varierande vokallyd (som følgje av dialekt) og med meir eller mindre støtte i ortografisk kunnskap. Testleiaren må vidare ta omsyn til at enkelte grafem faktisk representerer meir enn eitt fonem i munnleg tale, for eksempel kan grafemet o omkodast både som /o/ og /å/. Begge alternativa skal derfor skårast som korrekt. Det same gjeld uttaleavvik som følgje av dialektforskjellar. Også desse svaralternativa skal skårast som korrekte. Dersom ei oppgåve inneheld eit grafem, som for eksempel nonordet /skilurøski/, skal oppgåva skårast om rett både når grafemet «ski» blir uttalt med /skj/-lyd og når bokstavane blir omkoda enkeltvis til korresponderande fonem. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekna ut effektivitetspersentilet. 30

31 Deltest 5 Ortografisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld også fleire ord som du skal lese så hurtig og nøyaktig som mogeleg. Men denne gongen får du berre sjå orda ei kort tid, og derfor er det svært viktig at du følgjer godt med på dataskjermen der orda kjem til syne. Nokre av orda er lette å lese, andre er vanskelege. Dersom du ikkje er sikker på kva for ord du såg, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før ordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter ser du ordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart ord blir vist berre ei kort tid på skjermen (200 ms.). Det er derfor viktig at eleven blir gjort merksam på at ordet berre kjem til syne på skjermen ei kort tid, og at merksemda er retta mot dataskjermen. Dersom eleven skulle vere ukonsentrert, kan testleiaren trykkje på tasten Gjenta seinare, og ordet blir presentert ein gong til litt seinare i testen. Dersom eleven gjer fire påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei resterande oppgåvene blir automatisk registrerte som feil når testinga er avslutta (gjeld berre trinn 2). 30 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut den fastsette svartida (2 sek). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stoppknappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 31

32 Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: For at ei oppgåve skal skårast som riktig, må ordet uttalast korrekt med korrekt intonasjon. Det blir akseptert at eleven uttalar d-lyden i slutten av ord der d- lyden vanlegvis er stum (for eksempel i ord som bord ). Dette gjeld også for t- lyden i slutten av substantiv, bunden form (eks. biletet). I nokre ord kan o -lyden bli uttalt som /å/ (for eksempel i orda godt og over. Dersom eleven ikkje gjer det, blir svaret registrert som feil. Likeeins skal gj og hj (for eksempel skal gjerne, og hjerne uttalast som j) og hv som /v/ (som eksempel hva ). I nokre ord uttalar ein e-bokstaven som /æ/ (for eksempel i ordet /der/). Her kan det også vere dialektforskjellar som ein må ta omsyn til ved skåring av resultatet. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet. 32

33 Deltest 6 Bokstavlesing Instruksjon: I denne oppgåva skal du seie namnet til bokstavane. Du skal ikkje seie lydane, men kva bokstavane heiter. Ser du bokstaven b, seier du /be/. Følg godt med på dataskjermen. Straks du ser ein bokstav, seier du kva han heiter. Du skal først få to øvingsoppgåver. Kvar bokstav blir ståande på skjermen i 2 sekund. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Testleiaren kan trykkje på Stopp -knappen for å avslutte presentasjonen, etter at eleven har svart på oppgåva. 25 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stoppknappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det 33

34 er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Verdiar som blir målte: Ein legg berre reaksjonstida (R1) til grunn når ein skal rekne ut persentilverdien. Dette kjem av at testen har høg takeffekt (svært mange hadde alt rett på denne deltesten). Testleiaren må likevel leggje merke til om det er bokstavar eleven ikkje kan. Denne kunnskapen er viktig med tanke på det vidare arbeidet med eleven. 34

35 Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding Instruksjon: I denne oppgåva får du sjå ein bokstav eller ei bokstavgruppe på skjermen. Så hurtig som mogeleg skal du seie kva for ein lyd som går saman med den bokstaven eller bokstavgruppa. Hugs på at du ikkje skal seie namnet til bokstaven, men lyden. For eksempel, dersom du ser bokstaven b, skal du seie /b/, ikkje /be/. Ser du bokstavane øy, skal du seie /øy/, ikkje bokstavnamna /ø/ og /y/. Du skal først få to øvingsoppgåver. Kvart grafem blir ståande på skjermen i 2 sekund. Eleven får to øvingsoppgåver med tilbakemelding, deretter gjennomfører han/ho testoppgåvene. Dersom eleven seier lyden korrekt, skårar ein svaret som korrekt. Testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultatet: 25 testoppgåver Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stoppknappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek 35

36 kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Dersom eleven seier bokstavnamnet i staden for bokstavlyden, skal svaret skårast som feil. Men i slike tilfelle skal ein minne eleven på at han/ho skal seie lyden som høyrer saman med bokstaven, ikkje bokstavnamnet. Dersom eleven framleis seier namnet på bokstaven, skal svaret skårast som feil. Det er likevel viktig å notere seg om eleven seier riktig bokstavnamn. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R1) for (korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1), dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 36

37 Deltest 8 Fonemsyntese Instruksjon: No skal du få høyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord. Først høyrer du eit lydsignal, og deretter kjem bokstavlydane. Når siste bokstavlyden i ordet er gitt, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då kjem det ikkje fleire bokstavlydar. Bokstavlydane skal du, så hurtig du kan, binde saman til eit vanleg ord. Er du usikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. 12 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at oppgåva er svart på. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stoppknappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 37

38 Vurdering av feil svar: I noteringsheftet finst ei oversikt over riktige svar på denne deltesten. Likevel kan det på nokre pc-ar vere vanskeleg å høyre om stemma i Logos seier «m» eller «n» i ordet «mykje». Både «nye» og «mykje» er derfor godkjende svaralternativ. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet. 38

39 Deltest 9 Fonemanalyse Instruksjon: No skal du få høyre nokre ord, eitt om gongen. Nokre gonger skal du seie den siste lyden i ordet, andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefølgje. Når den siste lyden er lesen opp, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Sei svaret så fort du kan. Dersom du er usikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Eleven får to øvingsoppgåver med tilbakemelding. Det er viktig at testleiaren er sikker på at eleven forstår kva han/ho skal gjere før testoppgåvene blir gjennomførte. 15 testoppgåver Skåring av resultatet Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, må du stadfeste det. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13 Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 39

40 Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sek. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 40

41 Deltest 10 Fonologisk korttidsminne Instruksjon: I denne oppgåva får du høyre nokre tal, og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefølgje som dei blir lesne opp. Kvar gong høyrer du først eit pling. Då må du høyre godt etter, for straks etter lydsignalet blir tala lesne opp. Når det siste talet i oppgåva er lese, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då skal du seie alle tala i same rekkjefølgje som dei blei lesne opp. Er du usikker, kan du gjette. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi ytterlegare forklaringar.) Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Det er viktig at eleven følgjer nøye med når tala blir lesne opp. Dersom ytre omstende distraherer eleven, kan ein gjenta testoppgåva seinare (bruk Gjenta -tasten). Viss ein elev gjer tre påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei oppgåvene som er utan svar, blir registrerte som feil når testinga er slutt. 12 testoppgåver Skåring av resultatet Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom svaret på ei oppgåve er feil, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar- 41

42 knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Eleven må gi att heile talrekkja med tala i rett rekkjefølgje for å få korrekt svar. I noteringsheftet finn du ei oversikt over riktig talrekkjefølgje. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Dersom deltesten blei avslutta før alle oppgåvene var gjennomførte, vil det i Detaljert testprotokoll stå at oppgåva ikkje er gjennomført. Oppgåver som ikkje er gjennomførte, blir rekna som feil. Talet på korrekte svar dannar grunnlaget for rekne ut persentilverdien. 42

43 Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon Instruksjon: I denne oppgåva får du høyre to ord opplesne i høyretelefonen. Du skal kvar gong avgjere om orda er heilt like, eller om dei er litt forskjellige. Venstre peikefinger held du på z-tasten, mens du held høgre peikefinger på m-tasten. Dersom orda er like, trykkjer du på m-tasten. Dersom dei er forskjellige, trykkjer du på z- tasten. Før orda blir presenterte, høyrer du eit lydsignal. Det betyr at no må du høyre godt etter. Svar så fort du kan. Har du forstått kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Då er vi klare. Følg nøye med på skjermen! No begynner vi! Øvingsoppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Om noko er uklart, må testleiaren gi fleire forklaringar. Testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultatet 30 testoppgåver Logos skårar alle resultata, både prosent korrekte svar og reaksjonstid. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og reaksjonstida (R1) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 43

44 Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar Instruksjon: På dataskjermen vil du no få sjå ei rekkje bilete av kjende gjenstandar. Det er berre fem forskjellige gjenstandar, men du får sjå dei fleire gonger. Du skal seie namnet på gjenstandane så fort som mogeleg. Begynn oppe til venstre på skjermen (testleiaren peiker), hald så fram bortetter linja, og gå vidare til neste linje til du har sagt namna på alle gjenstandane. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Øvingsoppgåva blir gjennomført med tilbakemelding. Det er ikkje nødvendig å seie namnet på alle gjenstandane i øvingsoppgåva. Men det er viktig at eleven forstår oppgåva før testleiaren avsluttar øvingsoppgåva ved å trykkje på m -tasten. Viss eleven er usikker på eitt eller fleire av bileta som dei skal seie namnet på, må testleiaren avklare kva biletet viser før testoppgåva startar. Testoppgåva blir gjennomført. Dersom eleven hoppar over ei linje i testoppgåva, må testleiaren peike på riktig linje og eleven held fram der. Skåring av resultatet 1 testoppgåve Berre tida blir registrert. Tida blir målt frå eleven får presentert oppgåva til testleiaren trykkjer på m-tasten. Registrering av feil: Sjølv om det er tida som er det mest interessante på denne deltesten, så er det mogeleg å registrere feil svar ved å høgreklikke med musa mens eleven nemner dei ulike gjenstandane. Pass på at musepeikaren då er plassert utanfor sjølve testbiletet. Vurdering av feil svar: Føremålet med denne testen er å kartleggje kor hurtig elevane kan gjenkalle og seie namnet på dei ulike gjenstandane. I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet på dei gjenstandane som blir viste på skjermen, og oppgåva måler tida det tek å hente fram det riktige namnet. Men testleiaren må sjølvsagt merke seg om eleven også har vanskar med å seie namnet på gjenstandane. Artikulasjonsvanskar, fremmendspråkleg bakgrunn, vanskar med å aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel på faktorar som vil gjere oppgåva vanskelegare. 44

45 Verdiar som blir målte: Tida gir ein opp i minutt, og det er berre tida ein bruker for å fastsetje persentilverdien. 45

46 Deltest 13 Omgrepsforståing Instruksjon: I denne oppgåva skal du få høyre nokre ord, eitt om gongen. Før orda blir lesne opp, vil du høyre eit pling. Du skal forklare kva orda betyr. Det kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen når du skal svare. Du kan bruke den tida du treng. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Er du klar? Då begynner vi! Dei to øvingsoppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Skåring av resultatet 22 testoppgåver Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på denne oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså: Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart feil på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, nå over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen, og den stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Om du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 46

47 Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eit svar er korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På neste side finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om eleven forstår omgrepet eller ikkje. Sidan føremålet med testen er å kartleggje omgrepsforståinga, og ikkje ferdigheita til å forklare omgrepet eller finne eit synonym, vil også elevar som bruker det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning, få riktig på denne prøven. Tilsvarande vil også elevar som peiker på olbogen utan å kunne forklare kva olboge er, få riktig på oppgåva. I nokre tilfelle kan det vere behov for at testleiaren følgjer opp med nokre fleire spørsmål. Verdiar som blir målte: Resultatet på testen er prosent korrekte svar, og talet på korrekte svar dannar også grunnlaget for å finne persentilverdien. 47

48 Eksempel på godkjende svar, Omgrepsforståing Øvingsoppgåver: A. alder : kor gammal ein er B. motta: få Testoppgåver: 1. due: fugl 2. søvnig: trøtt 3. kvist: lita grein 4. overalt: alle stader 5. forby: ikkje tillate 6. travelt: har mykje å gjere 7. fjerne: ta bort 8. trist: lei seg 9. kåpe: eit klesplagg 10. gjest: ein som kjem på besøk 11. koffert: noko til å ha tøy og gjenstandar i, noko ein har med seg på tur 12. ofte: det motsette av sjeldan, noko som skjer mange gonger 13. invitere: be 14. yngste: den som har lågast alder, den som er minst 15. ulykke: uhell, det skjer noko alvorlig 16. album: bok til samling av fotografi, frimerke eller liknande 17. adresse: namn på stad der ein bur 18. bustad: hus 19. spandere: gje 48

49 20. ambulanse: sjukebil 21. skulder: kroppsdel mellom nakke og overarm 22. framand: ein som er ukjend 49

50 TESTINSTRUKSJONAR og rettleiing til SKÅRING AV RESULTATA Oppgåvesett 2 50

51 Deltest 1. Leseflyt og leseforståing Instruksjon: I denne oppgåva vil det bli vist korte lesetekstar på dataskjermen, éin tekst om gongen. Før teksten blir vist, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal lese kvar tekst høgt og så nøyaktig som mogeleg. Når du har lese ferdig éin tekst, trykkjer eg straks på denne tasten (m-tasten). (Testleiaren viser m-tasten). Teksten vil då forsvinne. Deretter kjem det nokre spørsmål i høyretelefonen. Før eit spørsmål blir lese opp, vil du høyre eit lite pling-signal. Etter at spørsmålet er lese opp, kjem det ein grøn sirkel (runding) til syne på skjermen. Då skal du seie svaret. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Er du klar? Sjå på skjermen! Då startar vi! Øvingsoppgåva blir gjennomført. I samband med oppgåva kan testleiaren gi rettleiing dersom det trengst. Føremålet med øvingsoppgåva er å sikre seg at eleven forstår kva han/ho skal gjere. Deretter kjem det fem tekstavsnitt på skjermen, eitt om gongen. Eleven skal lese teksten så hurtig og korrekt som mogeleg, og straks han/ho har lese ferdig eit tekstavsnitt, trykkjer testleiaren på m-tasten. Då blir det stilt tre tilhøyrande spørsmål. Eleven svarer på spørsmåla, og ein går deretter vidare til neste tekstavsnitt. Det som eleven les høgt, bør registrerast på ein digital lydopptakar eller i eige innspelingsprogram på datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen av etterarbeidet. Skåring av resultatet 5 oppgåver 3 spørsmål til kvar A. Leseflyt Tida måler ein frå oppgåva blir presentert til testleiaren trykkjer på m-tasten. Dersom eleven har lesefeil, må testleiaren registrere det. Teksten vil forsvinne frå skjermen når testleiaren trykkjer på m-tasten. Tida mellom presentasjonen av teksten og trykkinga på m-tasten blir registrert automatisk. Men det er svært viktig at testleiaren sit klar med ein finger på m- tasten når eleven har komme til den siste setninga i tekstavsnittet og trykkjer straks siste 51

52 ordet er avkoda. Spørsmåla til teksten kjem automatisk og straks etter at testleiaren har trykt på m-tasten. Registrering av feil: Testleiaren registrerer lesefeil ved å trykkje på høgre musetast mens eleven les. Pass på at musepeikaren er plassert utanfor sjølve testbiletet (testfeltet). Testleiaren trykkjer éin gong på høgre musetast kvar gong eleven les feil. Du treng ikkje trykkje samtidig med at eleven les feil. Det er summen av lesefeil i kvart avsnitt som blir registrert. Ein liten strek vil blinke éin gong over Neste-knappen når du registrerer ein feil. Dette for å stadfeste at feilen er registrert. Når ein feil er registrert, kan den ikkje annulerast. Men testleiaren kan la vere å registrere neste feillesing, og på den måten korrigere det endelege talet på lesefeil. Vurdering av feil svar: Alle lesefeil skal registrerast kvar gong. Det betyr at dersom eleven les Peter i staden for Petter, så vil han/ho få feil på dette namnet kvar gong det blir lese. Men dersom eleven straks korrigerer eit feil svar, blir feillesinga ikkje registrert som feil. Testleiaren bør også merke seg særtrekk ved lesemåten til eleven (for eksempel prosodi, trykklegging) og noterer desse informasjonane i noteringsheftet. Ord som blir lesne med feil intonasjon, skal skårast som feil. Verdiar som blir målte: På denne deltesten måler ein både korrekt lesne ord i prosent, lesetid i minutt, og kor mange ord som blir lesne korrekt i minuttet. Talet på korrekt lesne ord pr. minutt gir informasjon om leseflyt og dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetsskåren. B. Leseforståing Tida som eleven bruker på å svare, blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, stadfestar testleiaren svaret. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen frå Stadfest svar til Neste. Men det er den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida. Namnet på tasten gir ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste- 52

53 knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Om du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eleven sitt svar er korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På neste side finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om svaret er i samsvar med innhaldet i teksten. Verdiar som blir målte: Resultatet gir ein opp i prosent korrekte svar og med korresponderande persentilverdi. 53

54 Eksempel på godkjende svaralternativ til «Fisketuren». Øvingsoppgåver: A. Dei skulle fiske Dei skulle fiske aure B. Dei fiska med stong Dei fiska med fluge C. Glatt Testoppgåve 1: 1. Han kunne ikkje symje Han hadde ikkje redningsvest 2. Ein fiskar Ein gammal fiskar Ein mann som sat i ein båt 3. Han rodde inn mot bryggja Han rodde alt han orka Testoppgåve 2: 4. Kleda var tunge Støvlane var tunge Han hadde ikkje redningsvest 5. Dei vart livredde Dei ringde etter lege 6. Til legen 54

55 Testoppgåve 3: 7. Du må ikkje drukne Petter, Petter guten min 8. Dei hadde ikkje redningsvest Dei hadde vore uforsiktige på den glatte bryggja 9. Dei høyrde sirena frå sjukebilen Testoppgåve 4: 10. Dei såg at fiskaren hadde komme bort til Petter Dei såg at fiskaren hadde ein lang krok Dei såg ein fiskar 11. Han ville prøve å få tak i Petter med kroken 12. Alle svar som viser at eleven forstår kva han/ho har lese, og kan gjere prediksjonar Testoppgåve 5: 13. Petter begynte å kaste opp vant 14. Dei forstod at Petter ikkje var død Dei visste at ein død person ikkje kastar opp vant 15. Det er viktig å bruke redningsvest Må vere forsiktig Viktig å hente hjelp når det skjer ei ulykke 55

56 Deltest 2 Lytteforståing Instruksjon: På denne oppgåva skal du lytte til ein tekst i høyretelefonen. Før teksten kjem, vil du høyre eit pling. Prøv om du kan hugse kva som blir lese opp. Etter kvart tekststykke skal du svare på nokre spørsmål. Før eit spørsmål blir lese opp, vil du også høyre eit lite pling. Etter at spørsmålet er ferdig stilt, kjem det ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då kan du svare på spørsmålet. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Er du klar? Då startar vi! Øvingsoppgåva blir gjennomført. I samband med øvingsoppgåva kan testleiaren gi rettleiing dersom det trengst. Når eleven har forstått oppgåva, presenterer testleiaren dei resterande fem tekstavsnitta. Etter kvart tekstavsnitt får eleven tre spørsmål. Spørsmåla blir lesne opp i Logos. Eleven svarer. Dersom testleiaren ønskjer å avslutte ein deltest før den er ferdig gjennomført, må han/ho trykkje på Lukk etter at eit av lesestykka er presentert, eller etter at presentasjonen av eit av spørsmåla er fullført. Ein får ikkje avslutta testen under opplesinga av ein tekst eller ved avspeling av ei lydfil. 5 oppgåver 3 spørsmål til kvar Skåring av resultatet: Ein måler ikkje tidsbruken på denne deltesten, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, stadfestar testleiaren at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen, frå Stadfest svar til Neste. Men det er den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida. Namnet på tasten gir ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 56

57 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Du vil då først stadfeste du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Om du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eleven sitt svar er korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På neste side finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om svaret er i samsvar med innhaldet i teksten. Verdiar som blir målte: Resultatet gir ein opp i prosent korrekte svar med tilhøyrande persentilverdi 57

58 Eksempel på godkjende svaralternativ, Fotballkampen Øvingsoppgåver: A. Dei skulle spele fotball Dei skulle på fotballkamp B. Det var den første kampen han spelte etter at han kom heim frå sjukehuset C. Han fall stygt Han øydela foten Han snubla og fall Testoppgåve 1: 1. Det blei teke røntgenbilete av foten 2. Han gipsa foten 3. No kunne han trene opp foten igjen No ville han snart kunne spele fotball igjen Testoppgåve 2: 4. Han måtte trene forsiktig i starten 5. For å trene opp musklane i foten 6. Fleire månader Testoppgåve 3: 7. Han var spent på om han var like bra no som før ulykka Han var spent på om foten var sterk nok 8. Han var ein av dei beste spelarane på laget 9. Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig Testoppgåve 4: 10. Per 11. Dei var spente på om ballen gjekk i mål 12. Alle svar som viser at eleven forstår kva han/ho har lese og kan gjere prediksjonar, blir godtekne 58

59 Testoppgåve 5: 13. Han fekk ikkje vondt i foten Han kunne sparke like hardt no som før ulykka 14. Fordi dei hadde spelt godt 15. Viktig å trene, viktig ikkje å gi opp 59

60 Deltest 3 Ordidentifikasjon Instruksjon: Denne oppgåva inneheld ei rekkje ord som du skal lese så hurtig og nøyaktig som mogeleg. På dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen. Nokre av orda er lette å lese, andre er vanskelege. Dersom du ikkje kjenner att ordet, kan du prøve å komme fram til ordet ved å binde lydane saman, eller du kan gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Før ordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter får du sjå ordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Kvart ord blir ståande på skjermen i inntil 5 sekund. Dersom eleven ikkje har begynt å svare innan denne tida, kjem det eit pling i høgtalaren som fortel at tidsfristen har gått ut. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir automatisk registrerte som feil. Viss eleven derimot begynner å svare innan tidsfristen, får han eller ho 5 sekund i tillegg for å avslutte svaret sitt. Ordet forsvinn likevel frå skjermen etter 5 sekund. Reaksjonstida blir målt frå ordet kjem på skjermen til eleven er ferdig med å svare (R2). 40 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 60

61 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Nesteknappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du VIKTIG!!! Ikkje trykk på Stopp-knappen før eleven er heilt ferdig med å uttale ordet. at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: I skåringa av denne deltesten blir det stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging). Testleiaren må likevel ta omsyn til uttaleavvik som følgje av dialektforskjellar. Slike variasjonar blir rekna som korrekte svar. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å fastsetje effektivitetspersentilet. Viktig informasjon om deltestane 3, 4 og 5 På avkodingsprøvane (deltestane 3, 4 og 5), der eleven svarer munnleg, er det viktig at testleiaren ikkje trykkjer på «Stopp»-tasten før eleven har uttalt heile ordet. Dersom testleiaren gjer det, vil reaksjonstida ikkje vere påliteleg. Sjølv gode lesarar treng minst 600 ms for å avkode eit ord (R2). Dersom resultata i Standard testprotokoll og Detaljert testprotokoll viser resultat for R2 og R2-R1 som er lågare, tyder dette på at testleiaren har brote av tidsregistreringa før eleven har fullført uttalen av heile ordet (nonordet). 61

62 Deltest 4 Fonologisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld ikkje verkelege ord, men tøyseord, det vil seie ord som ikkje har noka meining. Du skal prøve om du kan lese desse tøyseorda. Les dei så hurtig og nøyaktig som mogeleg. På dataskjermen kjem det opp eitt tøyseord om gongen. Nokre av tøyseorda er lette å lese, andre er vanskelege. Er du ikkje sikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Før tøyseordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter kjem tøyseordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Etterpå gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart nonord blir ståande på skjermen i inntil 5 sekund. Dersom han/ho ikkje har begynt å svare innan denne tida, kjem eit pling i høgtalaren idet tidsfristen går ut. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil. Viss eleven derimot begynner å svare innan tidsfristen, får han eller ho 5 sekund i tillegg for å bli ferdig med svaret sitt. Nonordet forsvinn likevel frå skjermen etter 5 sekund. 24 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 62

63 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne testen har som mål å vurdere den fonologiske avkodingsstrategien til testpersonen. Fonologisk lesing byggjer på korrekt grafem-fonemomkoding med tilhøyrande syntese. Dette skal også vere utgangspunktet i skåringa av deltesten. Det betyr at enkelte oppgåver kan uttalast med ulikt trykk og ulik lengde på vokalen (f.eks. /ukt/), med noko varierande vokallyd (som følgje av dialekt) og med meir eller mindre støtte i ortografisk kunnskap. Testleiaren må vidare ta omsyn til at enkelte grafem faktisk representerer meir enn eitt fonem i munnleg tale, for eksempel kan grafemet o omkodast både som /o/ og /å/. Begge alternativa skal derfor skårast som korrekte. Det same gjeld uttaleavvik som kjem av ulike dialektar. Også desse svaralternativa skal skårast som korrekte. Dersom ei oppgåve inneheld eit grafem, som for eksempel nonordet /skilurøski/, skal oppgåva skårast om riktig både når grafemet «ski» blir uttalt med /skj/-lyd og når bokstavane omkodast enkeltvis til korresponderande fonem. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 63

64 Deltest 5 Ortografisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld også fleire ord som du skal lese så hurtig og nøyaktig som mogeleg. Men denne gongen får du berre sjå orda ei kort tid, og derfor er det svært viktig at du følgjer godt med på dataskjermen der orda kjem til syne. Nokre av orda er lette å lese, andre er vanskelege. Dersom du ikkje er sikker på kva for ord du såg, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før ordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter ser du ordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart ord blir berre vist ei kort tid på skjermen (200 ms.). Det er derfor viktig at eleven blir gjort merksam på at ordet berre kjem til syne «i ein blink», og at merksemda er retta mot skjermen. Dersom eleven skulle vere ukonsentrert, kan testleiaren trykkje på tasten Gjenta seinare, og ordet blir presentert ein gong til litt seinare i testen. Sjølv om ordet forsvinn frå skjermen, kan eleven framleis svare på oppgåva. 36 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 64

65 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: For at ei oppgåves skal skårast som riktig, må ordet uttalast korrekt med riktig intonasjon. Det blir ikkje godteke at eleven uttalar d-lyden i slutten av ord der d- lyden vanlegvis er stum (for eksempel i ord som bord ). Dette gjeld også for t- lyden i slutten av substantiv, bunden form (eks. biletet). I nokre ord blir uttalt o - lyden som /å/ (for eksempel i orda godt og over. Dersom eleven ikkje gjer det, blir svaret registrert som feil. Like eins skal gj og hj (for eksempel skal gjerne, og hjerne blir uttalt som j) og hv som /v/ (som eksempel hva ). I nokre ord blir uttalt e-bokstaven som /æ/ (for eksempel i ordet /der/). Her kan det også vere dialektforskjellar som ein må ta omsyn til når resultatet skal skårast.. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 65

66 Deltest 6 Bokstavlesing Instruksjon: I denne oppgåva skal du seie namnet til bokstavane. Du skal ikkje seie lydane, men kva bokstavane heiter. Ser du bokstaven b, seier du /be/. Følg godt med på dataskjermen. Straks du ser ein bokstav, seier du kva han heiter. Du skal først få to øvingsoppgåver. Kvar bokstav blir ståande på skjermen i 2 sekund. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Testleiaren kan trykkje på Stopp -knappen for å avslutte presentasjonen, etter at eleven har svart på oppgåva. 25 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 66

67 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Verdiar som blir målte: Ein legg berre reaksjonstida (R1) til grunn når ein skal rekne ut persentilverdien. Dette kjem av at testen har høg takeffekt (svært mange hadde alt rett på denne deltesten). Testleiaren må likevel merke seg om det er bokstavar eleven ikkje kan. Denne kunnskapen er viktig med tanke på det vidare arbeidet med eleven. 67

68 Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding Instruksjon: I denne oppgåva får du sjå ein bokstav eller ei bokstavgruppe på skjermen. Så hurtig som mogeleg skal du seie kva for ein lyd som går saman med den bokstaven eller bokstavgruppa. Hugs på at du ikkje skal seie namnet til bokstaven, men lyden. For eksempel, dersom du ser bokstaven b, skal du seie /b/, ikkje /be/. Ser du bokstavane øy, skal du seie /øy/, ikkje bokstavnamna /ø/ og /y/. Du skal først få to øvingsoppgåver. Kvart grafem blir ståande på skjermen i 2 sekund. Eleven får to øvingsoppgåver med tilbakemelding, deretter gjennomfører han/ho testoppgåvene. Seier eleven lyden rett, blir svaret skåra som korrekt. Testoppgåvene blir gjennomførte. 25 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du 68

69 går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Dersom eleven seier bokstavnamnet i staden for bokstavlyden, skal svaret skårast som feil. Men i slike tilfelle skal ein minne eleven på at han/ho skal seie lyden som høyrer saman med bokstaven, ikkje bokstavnamnet. Dersom eleven framleis seier namnet på bokstaven, skal svaret skårast som feil. Det er viktig å notere seg om eleven likevel seier riktig bokstavnamn. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R1) for (korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekne ut av effektivitetspersentilet. 69

70 Deltest 8 Fonemsyntese Instruksjon: No skal du få høyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord. Først høyrer du eit lydsignal, og deretter kjem bokstavlydane. Når siste bokstavlyden i ordet er gitt, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då kjem det ikkje fleire bokstavlydar. Bokstavlydane skal du, så hurtig du kan, binde saman til eit vanleg ord. Er du usikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Skåring av resultatet: 12 testoppgåver Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 70

71 Vurdering av feil svar: I noteringsheftet finn testleiaren ei oversikt over riktige svar på denne deltesten. Likevel kan det på nokre pc-ar vere vanskeleg å høyre om stemma i Logos seier «m» eller «n» i ordet «mykje». Både «nye» og «mykje» er derfor godkjende svaralternativ. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 71

72 Deltest 9 Fonemanalyse Instruksjon: No skal du få høyre nokre ord, eitt om gongen. Nokre gonger skal du seie den siste lyden i ordet, andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefølgje. Når den siste lyden er lesen opp, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Sei svaret så fort du kan. Dersom du er usikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Eleven får to øvingsoppgåver med tilbakemelding. Det er viktig at testleiaren er sikker på at eleven forstår kva han/ho skal gjere før testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultatet: 15 testoppgåver Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 72

73 Verdiar som blir målte: Ein gir opp korrekte svar i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 73

74 Deltest 10 Fonologisk korttidsminne Instruksjon: I denne oppgåva får du høyre nokre tal, og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefølgje som dei blir lesne opp. Kvar gong høyrer du først eit pling. Då må du høyre godt etter, for straks etter lydsignalet blir tala lesne opp. Når det siste talet i oppgåva er lese, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då skal du seie alle tala i same rekkjefølgje som dei blei lesne opp. Er du usikker, kan du gjette. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi ytterlegare forklaringar.) Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Det er viktig at eleven følgjer nøye med når tala blir lesne opp. Dersom ytre omstende distraherer eleven, kan testoppgåvene blir tekne opp att seinare (bruk Gjenta -tasten). Viss ein elev gjer tre påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei oppgåvene som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil når testinga er over. 12 testoppgåver Skåring av resultatet Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet endrar seg, får du ein indikasjon på kva ein forventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 74

75 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva er blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Eleven må gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefølgje for å få riktig svar. I noteringsheftet finn du ei oversikt over riktig rekkjefølgje. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sek. Dersom deltesten blei avslutta før alle oppgåvene var gjennomførte, vil det i Detaljert testprotokoll stå at oppgåva ikkje er gjennomført. Oppgåver som ikkje er gjennomførte, blir rekna som feil. Talet på korrekte svar dannar grunnlaget for å rekne ut persentilverdien. 75

76 Deltest 11 Å skilje mellom ord og homofone nonord Instruksjon: På skjermen kjem det opp to ord, men berre eitt av dei er stava riktig. Du skal finne det ordet som er riktig. Venstre peikefinger held du på z-tasten, mens du held høgre peikefinger på m-tasten. Dersom det rette ordet står til venstre, trykkjer du så fort du kan på z-tasten. Står det rette ordet til høgre, trykkjer du på m-tasten. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før du får sjå orda, kjem det ein liten prikk på skjermen. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi ytterlegare forklaringar.) Er du klar? Då startar vi! Dei to øvingsoppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. 30 testoppgåver Skåring av resultata Logos skårar alle resultata, både prosent korrekte svar og reaksjonstid. Korrekte svar gir ein opp i prosent, og reaksjonstida er R1. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for å rekna ut effektivitetspersentilet. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og reaksjonstida (R1) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekna ut effektivitetspersentilet. 76

77 Deltest 12 Visuell analyse Instruksjon: I denne oppgåva vil du sjå to bokstavrekkjer som står overfor kvarandre. Nokre gonger er dei heilt like, andre gonger er dei litt forskjellige. For eksempel kan første, midtre eller siste bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre. Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og avgjere om dei er like eller litt forskjellige. Venstre peikefinger held du på z-tasten, mens du held høgre peikefinger på m-tasten. Dersom bokstavrekkjene er like, trykkjer du på m- tasten. Dersom dei er forskjellige, trykkjer du på z-tasten. Du trykkjer så fort du har funne ut om bokstavrekkjene er like eller forskjellige. Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. No skal vi gjennomføre resten av oppgåvene. Har du forstått kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Då er vi klare. Følg nøye med på skjermen! No begynner vi! Testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultata Logos skårar alle resultata, både prosent korrekte svar og reaksjonstid. Korrekte svar gir ein opp i prosent, og reaksjonstid er R1. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. Verdiar som målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og reaksjonstida (R1) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 77

78 Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon Instruksjon: I denne oppgåva får du høyre to ord opplesne i høyretelefonen. Du skal kvar gong avgjere om orda er heilt like, eller om dei er litt forskjellige. Venstre peikefinger held du på z-tasten, mens du held høgre peikefinger på m-tasten. Dersom orda er like, trykkjer du på m-tasten. Dersom dei er forskjellige, trykkjer du på z- tasten. Før orda blir presenterte, høyrer du eit lydsignal. Det betyr at no må du høyre godt etter. Svar så fort du kan. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar). Du skal først få to øvingsoppgåver. Desse oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding. Om noko er uklart, må testleiaren gi fleire forklaringar. Testoppgåvene blir gjennomførte. 30 testoppgåver Skåring av resultata Logos skårar alle resultata, både prosent korrekte svar og reaksjonstid. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og reaksjonstida (R1) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 78

79 Deltest 14 Hurtig namngjeving av kjende gjenstandar Instruksjon: På dataskjermen vil du nå få sjå ei rekkje bilete av kjende gjenstandar. Det er berre fem forskjellige gjenstandar, men dei kjem fram fleire gonger. Du skal seie namnet på gjenstandane så fort som mogeleg. Begynn oppe til venstre på skjermen (testleiaren peiker), hald så fram bortetter linja, og gå vidare til neste linje til du har sagt namna på alle gjenstandane. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Øvingsoppgåva blir gjennomført med tilbakemelding. Det er ikkje nødvendig å seie namnet på alle gjenstandane i øvingsoppgåva, men det er viktig at eleven forstår oppgåva før testleiaren avsluttar ved å trykkje på m -tasten. Viss eleven er usikker på eitt eller fleire av bileta, skal testleiaren seie namnet og fortelje kva biletet viser før testoppgåva startar. Testoppgåva blir gjennomført. Dersom eleven hoppar over ei linje i testoppgåva, må testleiaren peike på riktig linje og eleven held fram her. 1 testoppgåve Skåring av resultata Berre tida skal registrerast. Tida blir målt frå oppgåva blir vist til testleiaren trykkjer på m- tasten. Registrering av feil: Sjølv om det er tida som er det mest interessante på denne deltesten, så er det mogeleg å registrere feil svar ved å høgreklikke med musa mens eleven nemner dei ulike gjenstandane. Pass på at musepeikaren då er plassert utanfor sjølve testbiletet. Vurdering av feil svar: Føremålet med denne testen er å kartleggje kor hurtig elevane kan minnast og seie namnet på dei ulike gjenstandane. I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet på dei gjenstandane som blir viste på skjermen, og oppgåva måler tida det tek å hente fram det riktige namnet. Men testleiaren må sjølvsagt merke seg om eleven også har vanskar med å seie namnet på gjenstandane. Artikulasjonsvanskar, fremmendspråkleg bakgrunn, og vanskar med å aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel på faktorar som kan gjere det vanskeleg å namngi gjenstandane. 79

80 Verdiar som blir målte: Tida gir ein opp i minutt, og det er berre tida som blir brukt for å rekne ut persentilverdien. 80

81 Deltest 15 Omgrepsforståing Instruksjon: I denne oppgåva skal du få høyre nokre ord, eitt om gongen. Før orda blir lesne opp, vil du høyre eit pling. Du skal forklare kva orda betyr. Det kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen når du skal svare. Du kan bruke den tida du treng. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi ytterlegare forklaringar.) Er du klar? Då begynner vi! Dei to øvingsoppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. 22 testoppgåver Skåring av resultata Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, må du stadfeste at han/ho har svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen, frå Stadfest svar til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså: Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. 81

82 Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eleven har svart rett eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På den neste sida finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om eleven forstår omgrepet eller ikkje. Sidan føremålet med testen er å kartleggje omgrepsforståinga og ikkje om han/ho kan forklare omgrepet eller finne eit synonym, vil også elevar som bruker det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning, få riktig på denne prøven. Tilsvarande vil også elevar som peiker på olbogen utan å kunne forklare kva ein olboge er, svare rett på oppgåva. I nokre tilfelle kan det vere behov for at testleiaren følgjer opp med fleire spørsmål. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent, og talet på korrekte svar dannar også grunnlaget for å rekne ut persentilverdien. 82

83 Eksempel på godkjende svar. Omgrepsforståing Øvingsoppgåver: A. alder : kor gammal ein er B. motta: få Testoppgåver 1. due: fugl 2. søvnig: trøtt 3. kvist: lita grein 4. overalt: alle stader 5. forby: ikkje tillate 6. travelt: har mykje å gjere 7. fjerne: ta bort 8. trist: lei seg 9. kåpe: eit klesplagg 10. gjest: ein som kjem på besøk 11. koffert: noko til å ha tøy og gjenstandar i, noko ein har med seg på tur 12. ofte: det motsette av sjeldan, noko som skjer mange gonger 13. invitere: be 14. yngste: den som har lågast alder, den som er minst 15. ulykke: uhell, det skjer noko alvorleg 16. album: bok til samle fotografi, frimerke eller liknande i 17. adresse: namn på stad der ein bur 18. bustad: hus 19. spandere: gje 83

84 20. ambulanse: sjukebil 21. skulder: kroppsdel mellom nakke og overarm 22. framand: ein som er ukjend 84

85 Deltest 16 Munnleg reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ein og ein terning på skjermen. På nokre terningar er det éin svart prikk. På dei andre terningane er det to svarte prikkar. Når terningen har éin prikk, skal du seie ein. Når terningen har to prikkar, skal du seie to. Sei svaret så fort du kan. Før terningen kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal svare så fort du kan. Forstår du kva du skal gjere? Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Dersom eleven ikkje har forstått oppgåva, må han/ho få fleire forklaringar. Testoppgåvene blir gjennomførte. 15 testoppgåver Skåring av resultata Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut den presentasjonstida (2 sek) som eleven har fått opplyst. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså: Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, 85

86 no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Resultatet gir ein opp i prosent korrekte svar og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 86

87 Deltest 17 Manuell reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ei pil på skjermen. Nokre gonger peiker pila til høgre (vis det), andre gonger peiker den til venstre. Når pila peiker til høgre, trykkjer du så fort du kan på m-tasten. Når pila peiker til venstre, trykkjer du så fort du kan på z-tasten. Før pila kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Viss testpersonen ikkje har forstått oppgåva, må testleiaren gi fleire forklaringar. Testoppgåvene blir gjennomførte. Skåring av resultata Logos registrerer både reaksjonstid og korrekte svar automatisk. 15 testoppgåver Verdiar som blir målte: Resultatet gir ein opp i prosent korrekte svar og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 87

88 Deltest 18. Diktat Testleiaren gir eleven svararket til diktatprøven. Svararket finn du bakarst i noteringsheftet. Her finn du også ein kopi av oppgåvene. Testleiaren lukker no ned Logos og gir elevane følgjande instruksjon: Instruksjon: No skal eg lese opp nokre setningar for deg. I kvar setning er det eit ord som du skal skrive ned på arket som du har fått utdelt. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Testleiaren les oppgåvene, og eleven lyttar og skriv det ordet han blir beden om å skrive. Dersom eleven ikkje oppfattar ordet, kan testleiaren gjenta setninga éin gong. Dersom eleven viser store vanskar under gjennomføringa, kan testleiaren velje å avslutte etter fleire påfølgjande stavefeil. Ved registreringa i Logos lukkar ein då deltesten etter den siste oppgåva som det er svart på. Dei resterande oppgåvene blir automatisk registrerte som feil. Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven, sjølv om det ikkje er svart på alle oppgåvene. Når alle testoppgåvene er gjennomførte, får testleiaren oppgåvearket og legg det tilbake i noteringsheftet. Oppgåvene blir retta og registrerte i Logos først etter at eleven har gått. 25 testoppgåver Skåring av resultata: Denne deltesten måler berre kor korrekt svaret er, og testleiaren rettar diktatarket og registrerer feil svar i Logos. I Logos opnar du deltesten som vanleg og hentar opp første oppgåve. Her stadfestar du at det er svart på oppgåva ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Dersom oppgåva er feil, trykkjer du ein gong til på høgre musetast (sjå under). Sidan deltesten ikkje måler tidsbruken, har det ikkje noko å seie om du bruker kort eller lang tid på registreringa. Neste oppgåve hentar du fram ved å trykkje på Neste-knappen. 88

89 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, registrerer du det ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså: Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Ordet må vere korrekt skrive for å bli skåra som riktig. Diktatprøven gjer det også mogeleg å vurdere handskrifta til eleven. Det kan for eksempel vere interessant å sjå om eleven blandar store og små bokstavar i det same ordet, og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt. Vidare bør ein leggje merke til korleis dei ulike diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre. Slike opplysningar er nyttige for å få vite om det bør setjast i verk pedagogiske tiltak for å betre handskrifta. I nokre tilfelle er handskrifta så dårleg at det vil vere mest fornuftig å bruke datamaskin når skriveoppgåvene skal gjennomførast. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent, og det er denne verdien som dannar grunnlaget for å rekne ut persentilet. 89

90 TESTINSTRUKSJONAR og rettleiing til SKÅRING AV RESULTATA Oppgåvesett 3 90

91 Deltest 1. Leseflyt og leseforståing Instruksjon: I denne oppgåva vil det bli vist korte lesetekstar på dataskjermen, éin tekst om gongen. Før teksten blir vist, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal lese kvar tekst høgt og så nøyaktig som mogeleg. Når du har lese ferdig éin tekst, trykkjer eg straks på denne tasten (m-tasten). (Testleiaren viser m-tasten.) Teksten vil då forsvinne. Deretter kjem det nokre spørsmål i høyretelefonen. Før eit spørsmål blir lese opp, vil du høyre eit lite pling-signal. Etter at spørsmålet er lese opp, kjem det ein grøn sirkel (runding) til syne på skjermen. Då skal du seie svaret. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Er du klar? Sjå på skjermen! Då startar vi! Øvingsoppgåva blir gjennomført. I samband med den kan testleiaren gi rettleiing dersom det trengst. Føremålet med øvingsoppgåva er å sikre seg at testpersonen forstår kva han/ho skal gjere. Deretter presenterer testleiaren fire tekstavsnitt på skjermen, eitt om gongen. Testpersonen skal lese teksten så hurtig og korrekt som mogeleg, og straks han/ho har lese ferdig eit tekstavsnitt, trykkjer testleiaren på m-tasten. Då kjem det opp fem tilhøyrande spørsmål. Testpersonen svarer på spørsmåla, og ein går deretter vidare til neste tekstavsnitt. Ein bør gjere opptak av lesinga ved hjelp av ein digital lydopptakar eller eit innspelingsprogram på datamaskinen (for eksempel Audacity), slik at ein kan gå tilbake til opptaket og gjere ein nærmare analyse av lesefeila. 4 testoppgåver 5 spørsmål til kvar 91

92 Skåring av resultatet A. Leseflyt Tida blir målt frå oppgåva kjem på skjermen til testleiaren trykkjer på m-tasten. Dersom testpersonen har lesefeil, må testleiaren registrere det. Teksten vil forsvinne frå skjermen når testleiaren trykkjer på m-tasten. Tida mellom presentasjonen av teksten og til det blir trykt på m-tasten, blir registrert automatisk. Men det er svært viktig at testleiaren sit klar med ein finger på m-tasten når eleven har kome til den siste setninga i tekstavsnittet, og at han trykkjer straks det siste ordet er avkoda. Spørsmåla til teksten kjem automatisk og straks etter at testleiaren har trykt på m-tasten. Registrering av feil: Lesefeil blir registrerte ved at testleiaren trykkjer på høgre musetast, mens eleven les. Pass på at musepeikaren er utanfor sjølve testbiletet (testfeltet). Testleiaren trykkjer éin gong på høgre musetast kvar gong eleven les feil. Du treng ikkje trykkje samtidig med at eleven les feil. Det er summen av lesefeil i kvart avsnitt som blir registrert. Ein liten strek vil blinke éin gong over Nest-knappen når du registrerer ein feil. Dette for å stadfeste at feilen er registrert. Når ein feil er registrert, kan den ikkje annullerast. Men testleiaren kan la vere å registrere neste feillesing, og på den måten korrigere for talet på lesefeil. Vurdering av feil svar: All lesefeil skal registrerast kvar gong. Det betyr at dersom eleven les det same ordet feil fleire gonger, blir kvar feillesing registrert som eit ikkje-korrekt svar. Men dersom eleven straks korrigerer eit feil svar, blir feillesinga ikkje registrerast som feil. Testleiaren bør også merke seg særtrekk ved måten eleven les på (for eksempel prosodi, trykklegging) og notere desse informasjonane i noteringsheftet. Ord som blir lesne med feil intonasjon, skal skårast som feil. Verdiar som blir målte: På denne deltesten måler ein både talet på korrekt lesne ord i prosent, lesetid i minutt, og talet på korrekt lesne ord i minuttet. Talet på korrekt lesne ord pr. minutt gir informasjon om leseflyt og dannar grunnlag for å rekne ut effektivitetsskåren. B. Leseforståing Tida blir ikkje målt i tilknyting til eleven sitt svar, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, stadfestar testleiaren at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen, frå Stadfest svar til Neste. Men det er den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida. Namnet på tasten gir ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 92

93 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså: Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringal, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om svaret til eleven er korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På den neste sida finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om svaret er i samsvar med innhaldet i teksten. Verdiar som blir målte: Resultatet gir ein opp i prosent korrekte svar og med korresponderande persentilverdi. 93

94 Eksempel på godkjende svaralternativ til «Bisamfunnet». Øvingsoppgåver: A. Honningen inneheld drue- og fruktsukker B. Fruktsukker er bra mot forkjøling fordi det har ein slimløysande verknad Testoppgåve 1: 1. Vokscellene er sekskanta rom 2. Cellene blir nytta til å oppbevare honningen 3. Befruktninga er avhengig av varmt vêr 4. Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar 5. Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier Testoppgåve 2: 6. Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet 7. Honningblæra er matlager for honning 8. Det meste av fordøyelsen skjer i mellomtarmen 9. Biene samlar pollen som næring til yngelproduksjon i kuben 10. Dei bruker korger på utsida av bakbeina til transport Testoppgåve 3: 11. Vengene til biene er glasklare. I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen 12. Under flukt er vengene festa saman med små krokar 13. Den gamle dronninga vil drepe dei nye dronningane for å hindre dei i å overta bikuben 94

95 14. Viss bisamfunnet er stort, vil arbeidsbiene hindre den gamle dronninga å kjempe mot dei nye dronningane, og den gamle dronninga må forlate kuben 15. Biene svermar når den gamle dronninga forlèt bikuben med ein skare av arbeidsbier. Testoppgåve 4: 16. Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget på ein bygning og ventar på eit nytt eigna husrom 17. Ei av oppgåvene til birøktaren er å riste bisvermen ned i ei øskje og gi biene ein ny bikube. 18. Etter sverming blir dronane kasta ut av bikuben 19. Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre 20. Dronningane kan bli 4-5 år gamle 95

96 Deltest 2 Lytteforståing Instruksjon: På denne oppgåva skal du lytte til ein tekst i høyretelefonen. Før teksten kjem, vil du høyre eit pling. Prøv om du kan hugse kva som blir lese opp. Etter kvart tekststykke skal du svare på nokre spørsmål. Før eit spørsmål blir lese opp, vil du også høyre eit lite pling. Etter at spørsmålet er ferdig stilt, kjem det ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då kan du svare på spørsmålet. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Er du klar? Då startar vi! Øvingsoppgåva blir gjennomført. I samband med øvingsoppgåva kan testleiaren gi rettleiing dersom det trengst. Når eleven har forstått oppgåva, kjem det opp fem tekstavsnitt med tilhøyrande spørsmål. Spørsmåla blir automatisk lesne opp i høyretelefonen etter at tekststykket er slutt. Eleven svarer. Dersom testleiaren ønskjer å avslutte ein deltest før den er ferdig gjennomført, må han/ho trykkje på Lukk etter at eit av lesestykka er presentert, eller etter at presentasjonen av eit av spørsmåla er fullført. Ein får ikkje avslutta testen under opplesinga av ein tekst eller ved avspelinga av ei lydfil. 5 testoppgåver 4 spørsmål til kvar Skåring av resultatet: Tida blir ikkje målt på denne testen, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, stadfestar testleiaren at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen, frå Stadfest svar til Neste, men det er den same knappen du som testleiar trykkjer på heile 96

97 tida. Namnet på tasten gir ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Du vil då altså først stadfeste at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eleven har svart korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På den neste sida finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om svaret er i samsvar med innhaldet i teksten. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent med tilhøyrande persentilverdi. 97

98 Eksempel på godkjende svaralternativ til «Kimbrarane si vandring» Øvingsoppgåver: A. Kimbrarane budde på Jylland i Danmark. B. Dei var blitt så mange at det ikkje var mat nok til alle. Testoppgåve 1: 1. Kimbrarane hadde med seg reiskapar og utstyr i vognene sine. 2. Mennene bar våpen for at dei skulle vere førebudde til kamp. 3. Dei drog sørover mot grensa til Romerriket. 4 Vakttårna var bustader for soldatane Testoppgåve 2: 5. Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte på soldatane, og dei var godt utrusta med våpen. 6. Det første møtet enda med siger til kimbrarane. 7. Dei ville begge vere den beste hærføraren. 8. Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane 98

99 Testoppgåve 3: 9. Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde høyrt at dei var kjemper, og dei skreik frykteleg. 10. Dei skulle ikkje få høve til å flykte Dei ville skremme fienden. 12. Dei slo leir i nærleiken av kimbrarane. Testoppgåve 4: 13. Dei måtte vinne over romarane for å erobre nytt land. 14. Marius og høvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande slaget. 15. Kimbrarane kunne ikkje sjå skikkeleg når dei hadde sola i ansiktet. 16. Støvet frå slagmarka hindra dei i å skrike så fælt. Testoppgåve 5: 17. Romarane vann kampen over kimbrarane. 18. Dei som blei tekne til fange, blei førte til Roma og kom på slave-marknaden der. 19. Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i år 110 før Kristi fødsel. 20. Kimbrarane hadde vore på vandring i 20 år. 99

100 Deltest 3 Ordidentifikasjon Instruksjon: På denne oppgåva skal du lytte til ein tekst i høyretelefonen. Før teksten kjem, vil du høyre eit pling. Prøv om du kan hugse kva som blir lese opp. Etter kvart tekststykke skal du svare på nokre spørsmål. Før eit spørsmål blir lese opp, vil du også høyre eit lite pling. Etter at spørsmålet er ferdig stilt, kjem det ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då kan du svare på spørsmålet. Du skal først få ei øvingsoppgåve. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Kvart ord blir ståande på skjermen i inntil 5 sekund. Dersom eleven ikkje har begynt å svare innan denne tida, kjem det eit pling i høgtalaren som fortel at tidsfristen har gått ut. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir automatisk registrerte som feil. Viss eleven derimot begynner å svare innan tidsfristen, får han eller ho 5 sekund meir til disposisjon for å avslutte svaret sitt. Ordet forsvinn likevel frå skjermen etter 5 sekund. Reaksjonstida blir målt frå ordet blir vist på skjermen til eleven er ferdig med å svare (R2). 56 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut den presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 100

101 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Nesteknappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du VIKTIG!!! Ikkje trykk på Stopp-knappen før eleven er heilt ferdig med å uttale ordet. at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: I skåringa av denne deltesten blir det stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging). Testleiaren må likevel ta omsyn til uttaleavvik som kjem av dialektforskjellar. Slike variasjonar i uttalen blir godtekne og registrerte som korrekte svar. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. Viktig informasjon om deltestane 3, 4 og 5 På avkodingsprøvane (deltestane 3, 4 og 5), der eleven svarer munnleg, er det viktig at testleiaren ikkje trykkjer på «Stopp»-tasten før eleven har uttalt heile ordet. Dersom testleiaren gjer det, vil reaksjonstida ikkje vere påliteleg. Sjølv gode lesarar treng minst 600 ms for å avkode eit ord (R2). Dersom resultata i Standard testprotokoll og Detaljert testprotokoll viser resultat for R2 og R2-R1 som er lågare, tyder dette på at testleiaren har brote av tidsregistreringa før eleven har fullført uttalen av heile ordet (nonordet). 101

102 Deltest 4 Fonologisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld ikkje verkelege ord, men tøyseord, det vil seie ord som ikkje har noka meining. Du skal prøve om du kan lese desse tøyseorda. Les dei så hurtig og nøyaktig som mogeleg. På dataskjermen kjem det opp eitt tøyseord om gongen. Nokre av tøyseorda er lette å lese, andre er vanskelege. Er du ikkje sikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Før tøyseordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter kjem tøyseordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Etterpå gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart nonord blir ståande på skjermen i inntil 5 sekund. Dersom han/ho ikkje har begynt å svare innan denne tida, kjem eit pling i høgtalaren idet tidsfristen går ut. Oppgåver som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil. Viss eleven derimot begynner å svare innan tidsfristen, får han eller ho 5 sekund meir til å bli ferdig med å svare. Nonordet forsvinn likevel frå skjermen etter 5 sekund. 28 testoppgåver Skåring av resultatet: Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at 102

103 namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Vurdering av feil svar: Denne testen har som mål å vurdere den fonologiske avkodingsstrategien til testpersonen. Fonologisk lesing byggjer på korrekt grafem-fonemomkoding med tilhøyrande syntese. Dette skal også vere utgangspunktet i skåringa av deltesten. Det betyr at enkelte oppgåver kan blir uttalte med ulikt trykk og ulik lengde på vokalen (f.eks. /ukt/), med noko varierande vokallyd (som følgje av dialekt) og med meir eller mindre støtte i ortografisk kunnskap. Testleiaren må vidare ta omsyn til at enkelte grafem faktisk representerer meir enn eitt fonem i munnleg tale, for eksempel kan grafemet o omkodast både som /o/ og /å/. Begge alternativa skal derfor skårast som korrekte. Det same gjeld uttaleavvik på grunn av dialektforskjellar. Også desse svaralternativa skal skårast som korrekte. Dersom ei oppgåve inneheld eit grafem, som for eksempel nonordet /skilurøski/, skal oppgåva skårast om riktig både når grafemet «ski» blir uttalt med /skj/-lyd og når bokstavane blir omkoda enkeltvis til korresponderande fonem. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for å rekne ut effektivitetspersentilet. 103

104 Deltest 5 Ortografisk lesing Instruksjon: Denne oppgåva inneheld også fleire ord som du skal lese så hurtig og nøyaktig som mogeleg. Men denne gongen får du berre sjå orda ei kort tid, og derfor er det svært viktig at du følgjer godt med på dataskjermen der orda kjem til syne. Nokre av orda er lette å lese, andre er vanskelege. Dersom du ikkje er sikker på kva for ord du såg, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før ordet blir vist, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter ser du ordet som du skal lese. Er du klar? Då startar vi! To øvingsoppgåver blir presenterte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Kvart ord står berre ei kort tid på skjermen (200 ms). Det er derfor viktig at eleven blir gjort merksam på at ordet berre kjem til syne «i eit blink», og at merksemda er retta mot skjermen. Dersom eleven er ukonsentrert, kan testleiaren trykkje på tasten Gjenta seinare, og ordet blir presentert ein gong til litt seinare i testen. Sjølv om ordet forsvinn frå skjermen, kan eleven framleis svare på oppgåva. 48 testoppgåver Skåring av resultatet Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 104

105 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Vurdering av feil svar: For at ei oppgåves skal skårast som riktig, må ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon. Det blir godteke at eleven uttalar d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er stum (for eksempel i ord som bord ). Dette gjeld også for t- lyden i slutten av substantiv, bunden form (eks. biletet). I nokre ord blir o -lyden uttalt som /å/ (for eksempel i orda godt og over. Dersom eleven ikkje gjer det, blir svaret registrert som feil. Like eins skal gj og hj (for eksempel skal gjerne, og hjerne blir uttalt som j) og hv som /v/ (som eksempel hva ). I nokre ord blir e-bokstaven uttalt som /æ/ (for eksempel i ordet /der/). Her kan det også vere dialektforskjellar som ein må ta omsyn til når resultatet skal skårast. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 105

106 Deltest 6 Fonemisk medvit Instruksjon: No får du høyre fleire ord, eitt om gongen. Du skal finne kva for ord du får, dersom ein oppgitt lyd blir teken bort. Sei svaret så fort du kan straks den grøne sirkelen kjem til syne på skjermen. Dersom du er usikker, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før ordet blir lese opp, vil du høyre eit pling. Er du klar? Då startar vi! Eleven får to øvingsoppgåver med tilbakemelding. Det er viktig at testleiaren er sikker på at eleven forstår kva han/ho skal gjere før testoppgåvene blir gjennomførte. 15 testoppgåver Skåring av resultatet Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (5 sek.). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, 106

107 no over Neste-knappen), så hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sek. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for å rekne ut effektivitetspersentilet. Skåring av resultatet: Testleiaren skårar svaret til eleven. Talet på korrekte svar gir ein opp i prosent, og datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1). Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid. 107

108 Deltest 7 Fonologisk korttidsminne Instruksjon: I denne oppgåva får du høyre nokre tal, og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefølgje som dei blir lesne opp. Kvar gong høyrer du først eit pling. Då må du høyre godt etter, for straks etter lydsignalet blir tala lesne opp. Når det siste talet i oppgåva er lese, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då skal du seie alle tala i same rekkjefølgje som dei blei lesne opp. Er du usikker, kan du gjette. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Du skal først få to øvingsoppgåver. Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med tilbakemelding, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. Det er viktig at han/ho følgjer nøye med når tala blir lesne opp. Dersom ytre omstende distraherer eleven, kan testoppgåva gjentakast seinare (bruk Gjenta -tasten). Viss ein elev gjer tre påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei oppgåvene som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil når testinga er avslutta. 12 testoppgåver Skåring av resultatet: Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). 108

109 Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), så hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Vurdering av feil svar: Eleven må gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefølgje for å få riktig svar. I noteringsheftet finn du ei oversikt over riktige talrekkjefølgjer. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Dersom deltesten blei avslutta før alle oppgåvene var gjennomførte, vil det i Detaljert testprotokoll stå at oppgåva ikkje er gjennomført. Oppgåver som ikkje er gjennomførte, blir rekna som feil. Talet på korrekte svar dannar grunnlaget for å rekne ut persentilverdien. 109

110 Deltest 8 Arbeidsminne Instruksjon: No skal du få høyre nokre ord. Du skal gjengi orda i motsett rekkjefølgje. Når siste ordet er lese opp, kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen. Då skal du seie alle orda i motsett rekkjefølgje. Dersom du er usikker, kan du gjette. Har du forstått kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Du skal først få to øvingsoppgåver. Før ordet blir lese opp, vil du høyre eit pling. Sei svaret så fort du kan. Er du klar? Då startar vi! Dei to øvingsoppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. 12 testoppgåver Skåring av resultatet: Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), så hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du 110

111 ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Vurdering av feil svar: Eleven må gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefølgje for å få riktig svar. I noteringsheftet finn du ei oversikt over riktige talrekkjefølgjer. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg tidsbruk (R2 for korrekte svar) i sekund. Dersom deltesten blei avslutta før alle oppgåvene var gjennomførte, vil det i Detaljert testprotokoll stå at oppgåva ikkje er gjennomført. Oppgåver som ikkje er gjennomførte, blir rekna som feil. Talet på korrekte svar dannar grunnlaget for å rekne ut persentilverdien. 111

112 Deltest 9 Å skilje mellom ord og homofone nonord Instruksjon: På skjermen kjem det opp to ord, men berre eitt av dei er stava riktig. Du skal finne det ordet som er riktig. Venstre peikefinger held du på z-tasten, mens du held høgre peikefinger på m-tasten. Dersom det rette ordet står til venstre, trykkjer du så fort du kan på z-tasten. Står det rette ordet til høgre, trykkjer du på m-tasten. Du skal først få to øvingsoppgåver. Før du får sjå orda, kjem det ein liten prikk på skjermen. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Er du klar? Då startar vi! Dei to øvingsoppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Deretter gjennomfører eleven testoppgåvene 40 testoppgåver Skåring av resultata Logos skårar alle resultata, både prosent korrekte svar og reaksjonstid. Korrekte svar gir ein opp i prosent, og reaksjonstid er R1. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida, dannar grunnlaget for å rekne ut av effektivitetspersentilet. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og reaksjonstida (R1) i sekund. Talet på korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for å rekne ut effektivitetspersentilet. 112

113 Deltest 10 Hurtig namngiving av tal Instruksjon: På dataskjermen vil du no få sjå fleire rekkjer med tal. Det er berre fem forskjellige tal, men dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefølgje. Du skal seie namnet på tala så fort som mogeleg. Begynn oppe til venstre på skjermen (testleiaren peiker), og hald fram til du har lese alle tala på sida. Når du er ferdig, trykkjer du så fort du kan på m -tasten (testleiaren viser denne). Du skal først få ei øvingsoppgåve. Før tala kjem fram, vil du få sjå ein liten prikk. Straks etter kjem tala til syne på skjermen. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Er du klar? Då startar vi! Øvingsoppgåva blir gjennomført med tilbakemelding. Det er ikkje nødvendig å nemne alle tala i øvingsoppgåva, men det er viktig at testpersonen har forstått oppgåva før testleiaren avsluttar oppgåva ved å trykkje på m -tasten. Testoppgåva blir gjennomført. Dersom testpersonen hoppar over ei linje i oppgåva, må testleiaren peike på riktig linje og eleven held fram her. Skåring av resultata 1 testoppgåver Berre tida blir registrert. Tida blir målt frå oppgåva blir presentert til testleiaren trykkjer på m-tasten. Registrering av feil: Sjølv om det er tida som er det mest interessante på denne deltesten, så er det mogeleg å registrere feil svar ved å høgreklikke med musa mens eleven nemner dei ulike gjenstandane. Pass på at musepeikaren då er plassert utanfor sjølve testbiletet. Vurdering av feil svar: Føremålet med denne testen er å kartleggje kor hurtig elevane kan minnast og seie namnet på dei ulike gjenstandane. I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet på dei gjenstandane som blir viste på skjermen, og oppgåva måler tida det tek å hente fram det riktige namnet. Men testleiaren må sjølvsagt merke seg om eleven også har vanskar med å seie namnet på gjenstandane. Artikulasjonsvanskar, fremmendspråkleg 113

114 bakgrunn, vanskar med å aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel på faktorar som vil gjere det vanskelegare å hente fram namnet. Verdiar som blir målte: Tida gir ein opp i minutt,, og det er berre tida ein bruker for å rekne ut persentilverdien. 114

115 Deltest 11 Visuelt korttidsminne Instruksjon: På skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar. Bokstavane står etter kvarandre i ei rekkje, og dei er synlige berre ei kort tid. Sjå nøye på skjermen! Først kjem det til syne ein liten prikk. Deretter får du sjå bokstavane. Du skal seie bokstavane i den same rekkjefølgja som dei blir viste på skjermen. Dersom du ikkje er sikker på kva for bokstavar det var, kan du gjette. Du skal først få to øvingsoppgåver. Følg nøye med på dataskjermen! Er du klar? Då startar vi! Testoppgåvene blir gjennomførte. Dersom eleven gjer tre påfølgjande feil, bør testinga avsluttast. Dei oppgåvene som det ikkje er svart på, blir registrerte som feil. 14 testoppgåver Skåring av resultata Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida. Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar- 115

116 knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), så hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Vurdering av feil svar: Eleven må gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefølgje for å få riktig svar. I noteringsheftet finn du ei oversikt over riktige talrekkjefølgjer. Verdiar som blir målte: Berre korrekte svar blir målte, og resultatet dannar grunnlaget for persentilverdien. 116

117 Deltest 12 Omgrepsforståing Instruksjon: I denne oppgåva skal du få høyre nokre ord, eitt om gongen. Før orda blir lesne opp, vil du høyre eit pling. Du skal forklare kva orda betyr. Det kjem ein grøn sirkel til syne på skjermen når du skal svare. Du kan bruke den tida du treng. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Er du klar? Då begynner vi! Eleven gjennomfører testoppgåvene. 30 testoppgåver Skåring av resultata Tida blir ikkje målt, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, må du stadfeste at han/ho har svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Neste-knappen endrar namn under testen, frå Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Nesteknappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen 117

118 Vurdering av feil svar: Denne deltesten kan vere litt vanskeleg å skåre. Når ein skal vurdere om eleven har svart korrekt eller ikkje, er det viktig å understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast. På den neste sida finn du eksempel på godkjende svar. Det er likevel opp til testleiaren å vurdere om eleven forstår omgrepet eller ikkje. Sidan føremålet med testen er å kartleggje omgrepsforståinga, og ikkje om eleven kan forklare omgrepet eller finne eit synonym, vil også elevar som bruker det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning, få riktig på denne prøven. Tilsvarande vil også elevar som peiker på olbogen utan å kunne forklare kva ein olboge er, få riktig på oppgåva. I nokre tilfelle kan det vere behov for at testleiaren følgjer opp med nokre fleire spørsmål. Verdiar som blir målte: Resultatet på testen er prosent korrekte svar, og talet på korrekte svar dannar også grunnlag for å rekne ut persentilverdien. 118

119 Eksempel på godkjende svar. Omgrepsforståing Øvingsoppgåver: A. alder: kor gammal ein er, tid som noko har vore til i B. engasjert: ta sterk del i, blande seg inn i, vekt sterk interesse, tilsett for ei viss tid, bydd opp til dans Testoppgåver: 1. kapittel: del, avsnitt i bok eller liknande 2. ufør: vanfør, skadd, funksjonshemma, udyktig 3. bevege: flytte, røre, skjelve, dirre, begeistre, gjere inntrykk på, overtale 4. meny: spisekart, matliste, liste over programval 5. sjonglør: ein som er flink til å gjere kunststykke med for eksempel ballar 6. dirigent: leiar for kor eller orkester, ordstyrar, møteleiar 7. penicillin: medisin, bakteriedrepande legemiddel 8. kamera: fotoapparat, filmapparat 9. scene: speleplass på eit teater, avsnitt som ein film eller ei akt i eit teaterstykke består av, situasjon, opptrinn, oppgjer, trette, sene til fiskesnøre, muskelsene, senestrekk 10. produsere: lage, dyrke, yte, tilverke 11. konsentrert: trengt saman, fortetta, samla, har samla tankane sine om noko bestemt, merksam 12. tradisjon: munnleg overlevering, segn, sed og skikk, hevdvunnen sedvane, folkeminne 13. komplett: fullt, fullstendig, heil 14. rapport: melding, referat 15. desperat: frå seg av raseri, fortvilt, rasande, ustyrleg, vill 119

120 16. invitere: by inn, be 17. pinleg: ubehageleg, plagsam, nøyaktig, omhyggeleg 18. dokument: skriftstykke, skriftleg utgreiing, sakspapir 19. kanal: kunstig vassveg, stor vassleidning, sund, luftkanal under taket, tårekanal, samband, kontakt ved forhandlingar, TV-kanal 20. kampanje: felttog, agitasjon, intensivt arbeid for ei sak 21. risiko: fare, vågnad, tap, ansvar 22. spandere: koste på seg, gi, by på, ofre, bruke 23. elegant: smakfull, stilig, velkledd, fin, flott 24. magnet: gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar, overført tyding: noko tillokkande 25. kombinere: setje saman to eller fleire, samordne 26. stress: psykisk press, påkjenning, slitasje 27. skeptisk: tvilande, tilbakehalden 28. teoretisk: tenkt, tenkjeleg, hypotetisk 29. sjenert: unnseleg, blyg 30. streik: arbeidsnedlegging 120

121 Deltest 13 Munnleg reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ein og ein terning på skjermen. På nokre terningar er det éin svart prikk. På dei andre terningane er det to svarte prikkar. Når terningen har éin prikk, skal du seie ein. Når terningen har to prikkar, skal du seie to. Sei svaret så fort du kan. Før terningen kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal svare så fort du kan. Du skal først få to øvingsoppgåver. Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Dersom eleven ikkje har forstått oppgåva, må ein forklare meir. Testoppgåvene blir gjennomførte. 15 testoppgåver Skåring av resultata Logos registrerer reaksjonstida automatisk, men testleiaren må registrere feil svar. Når eleven har svart, trykkjer testleiaren på Stopp-knappen for å avslutte presentasjonen. Dersom testleiaren ikkje trykkjer på Stopp-knappen, vil oppgåva bli ståande ut presentasjonstida (2 sek). Før du går vidare til neste oppgåve, må du stadfeste at det er svart på oppgåva. Det gjer du ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Deretter kan du hente fram ei ny oppgåve ved å trykkje på Neste-knappen. Merk: Stopp-knappen endrar namn under testen, frå Stopp til Stadfest svar og deretter til Neste. Det er altså den same knappen du som testleiar trykkjer på heile tida, men ved at namnet blir endra, får du ein indikasjon på kva ein ventar av deg som testleiar. Om du skulle trykkje feil, vil du få beskjed av programmet (for nærmare forklaring sjå s. 13). Registrering av feil: Dersom det blir svart feil på ei oppgåve, må du som testleiar registrere det. Det gjer du ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stoppar du oppgåva (Stopp), deretter stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svarknappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, 121

122 no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Dersom du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 122

123 Deltest 14 Manuell reaksjonstid Instruksjon: No vil du få sjå ei pil på skjermen. Nokre gonger peiker pila til høgre (vis det), andre gonger peiker den til venstre. Når pila peiker til høgre, trykkjer du så fort du kan på m-tasten. Når pila peiker til venstre, trykkjer du så fort du kan på z-tasten. Før pila kjem til syne, vil du få sjå ein liten prikk på skjermen. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? (Viss ikkje, må testleiaren gi fleire forklaringar.) Er du klar? Då startar vi! Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing, deretter gjennomfører eleven testoppgåvene. 15 testoppgåver Skåring av resultata Både reaksjonstid og korrekte svar blir registrerte automatisk av Logos. Verdiar som blir målte: Korrekte svart gir ein opp i prosent og gjennomsnittleg reaksjonstid (R1, for korrekte svar) i sekund. 123

124 Deltest 18. Diktat Testleiaren gir eleven svararket til diktatprøven. Arket finn du bakarst i noteringsheftet. Her finn du også ein kopi av testoppgåvene. Testleiaren lukkar no ned Logos og gir elevane følgjande instruksjon: Instruksjon: No skal eg lese opp nokre setningar for deg. I kvar setning er det eit ord som du skal skrive ned på arket som du har fått utdelt. Du skal først få to øvingsoppgåver. Forstår du kva du skal gjere? Dei to første oppgåvene blir gjennomførte med nødvendig rettleiing. Testleiaren les oppgåvene, og eleven lyttar og skriv det ordet han blir beden om å skrive. Dersom eleven ikkje oppfattar ordet, kan testleiaren gjenta setninga éin gong. Dersom eleven viser store vanskar under gjennomføringa, kan testleiaren velje å avslutte etter fleire påfølgjande stavefeil. Ved registreringa i Logos lukkar ein då deltesten etter den siste oppgåva som eleven har svart på. Dei resterande oppgåvene blir automatisk registrerte som feil. Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjølv om han/ho ikkje har svart på alle oppgåvene. Når alle testoppgåvene er gjennomførte, får testleiaren arket med oppgåvene og legg det tilbake i noteringsheftet. Oppgåvene skal først rettast og registrerast i Logos etter at eleven har gått. 35 testoppgåver Skåring av resultata: Berre om svara er korrekte eller ikkje, blir målte på denne deltesten, og testleiaren rettar diktatarket og registrerer feil svar i Logos. I Logos opnar du deltesten som vanleg og hentar opp den første oppgåva. Her stadfestar du at eleven har svart på oppgåva ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen. Dersom svaret er feil, trykkjer du ein ekstra gong på høgre musetast (sjå under). Sidan deltesten ikkje måler tidsbruken, har 124

125 det ikkje noko å seie om du bruker kort eller lang tid på registreringa. Neste oppgåve hentar du fram ved å trykkje på Neste-knappen. Registrering av feil: Dersom det er svart feil på ei oppgåve, registrerer du det ved å trykkje ein gong med høgre musetast på Neste-knappen, før du går vidare til ny oppgåve. Altså; Først stadfestar du at det er svart på oppgåva (ved å trykkje éin gong med høgre musetast over Stadfest svar-knappen), så registrerer du at svaret er feil (ved å trykkje enda ein gong på høgre musetast, no over Neste-knappen), før du til slutt hentar opp ei ny oppgåve (Neste). Ein liten strek kjem til syne over Neste-knappen og stadfestar at oppgåva har blitt registrert som feil. Om du ønskjer å oppheve denne registreringa, kan du enkelt gjere det ved å trykkje ein gong til på høgre musetast over Neste-knappen. Vurdering av feil svar: Ordet må vere korrekt skrive for å bli skåra som riktig. Diktatprøven gjer det også mogeleg å vurdere handskrifta til eleven. Det kan for eksempel vere interessant å sjå om eleven blandar store og små bokstavar i det same ordet, og om han/ho har skrive bokstavane tydeleg og korrekt. Vidare bør ein leggje merke til korleis dei ulike diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre. Slike opplysningar er nyttige når ein skal vurdere om det trengst pedagogiske tiltak for å betre handskrifta. I nokre tilfelle kan handskrifta vere så dårleg at det vil vere mest fornuftig å bruke datamaskin i skriveoppgåver. Verdiar som blir målte: Korrekte svar gir ein opp i prosent, og det er denne verdien som dannar grunnlaget for å rekne ut persentilet. 125

126 Kapittel III Etter testing «Viss det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne han der hvor han er - og begynne der.» Søren Kierkegaard 126

127 3.1. Testprotokollar a. Kort om profilrapporten Profilrapporten i Logos gir ei forenkla framstilling av hovudtendensen i testresultata. Du kan likevel aldri vurdere leseferdigheita hos ein elev på bakgrunn av profilrapporten, men dokumentet kan vere nyttig i samband med foreldresamtalar m.m. Til venstre i skjermbiletet finn du ei oversikt over dei deltestane som testpersonen har blitt testa med. Ved sida av ser du eit liggjande histogram/søylediagram, som viser eleven sin totale skår på den aktuelle deltesten. X-aksen referer til persentilverdiar. Eit persentil fortel deg kor mange i vald normering som skåra likt eller dårlegare enn eleven du har testa. I eksempelet over vil det seie at når eleven sitt persentil på deltest 9. Fonemanalyse er 68, så betyr det at 68% av elevane hadde like mange riktige svar eller færre. Tilsvarande var det berre 1% av elevane i normeringa som skåra likt eller dårlegare enn eleven over på deltest 11. Å skilje mellom ord og homofone nonord. 127

128 Ein har to hjelpelinjer i histogrammet: Ei ved persentil 15 og ei ved persentil 30. Desse to hjelpelinjene markerer overgangen frå «ingen vanskar» til «moderate vanskar» (svart linje ved persentil 30), og frå «moderate vanskar» til «monalege vanskar» (raud linje ved persentil 15). Persentilverdiar under 15 gir altså indikasjonar om at eleven har betydelege vanskar med den målte ferdigheita. Tilsvarande indikerer persentilverdiar mellom 15 og 30 moderate vanskar. Hugs at for deltestane Hurtig namngjeving av kjende objekt (deltest 12, oppgåvesett 1; deltest 14, oppgåvesett 2), Hurtig namngjeving av tal (deltest 10, oppgåvesett 3), Munnleg reaksjonstid (deltest 1, oppgåvesett 1; deltest 16, oppgåvesett 2; deltest 13, oppgåvesett 3) og Manuell reaksjonstid (deltest 2, oppgåvesett 1; deltest 17, oppgåvesett 2; deltest 14, oppgåvesett 3) går grensa for betydelege vanskar ved persentil 10. Tilsvarande går grensa for moderate vanskar ved persentil 20. b. Kort om detaljert testprotokoll Detaljert testprotokoll består av ein tabell og ei oppgåveliste for kvar deltest i Logos. Tabellen gir informasjon om korleis eleven skårar både med omsyn til presisjon, tidsbruk og effektivitet, samtidig som ein får informasjon om gjennomsnittet for dei same måla. 128

129 Tabellen: Første kolonne i tabellen fortel deg kva for verdi som er målt. Den andre kolonnen gir opplysningar om talet på korrekte svar. Den første verdien i kolonne 2 viser kor mange korrekte svar eleven har, oppgitt i prosent (87,50 i eksempelet over). Den neste verdien viser snittverdien. Og som du ser, var snittet 94,86% korrekte svar på deltest 3. Til sist i kolonne 2 får ein vite kva eleven sin skår tilsvarer i persentil, altså 12. Det betyr at berre 12% av elevane på det aktuelle trinnet hadde eit lågare tal på korrekte svar enn eleven som her blei testa! Den tredje kolonnen gir informasjon om tidsbruken (R2). Igjen viser den første verdien i kolonnen den gjennomsnittlege tidsbruken til eleven per ord (i sek). Ifølgje tabellen brukte denne eleven i snitt 2,15 sekund på å lese eit ord. Til sammenlikning brukte dei andre elevane på trinnet i snitt 1.31 sekund (verdi nummer 2 i kolonne 3). På same måten som for presisjon (kolonne 2), oppgir den siste verdien eleven sitt persentil. I dette tilfellet fekk 129

130 eleven eit persentil for tidsbruk på berre 03. Med andre ord var det berre 3% av elevane på det same trinnet som brukte like lang eller lengre tid på å lese orda. I kolonne fire får ein informasjon om sjølve uttaletida (R2-R1). Denne kolonnen inngår ikkje i alle testane. Men også her finn ein først informasjon om eleven si gjennomsnittlege uttaletid (1.19), deretter kjem snittverdien (0.59), før persentilet står til slutt (6). Den aller siste kolonnen, i dette tilfelle kolonne fem, syner effektivitetsmålet. Dette målet kombinerer graden av presisjon med tidsbruken. Oppgåvelista Oppgåvelista under tabellen gir ei oversikt over dei oppgåvene som inngår i deltesten. Bak kvar oppgåve står det R eller G for rett eller gale svar. Ein får óg informasjon om tida (R2) eleven brukte på å svare på den aktuelle oppgåva, samt sjølve uttaletida (R2-R1) Feilanalyse I tillegg til å vurdere resultata i dei ulike testprotokollane, må ein også gjennomføre ein analyse av dei lese- og skrivefeila som eleven gjer. For å kunne gjennomføre ein feilanalyse av lesefeila, må ein ha eit lydopptak av korleis eleven les under testinga. Analysearbeidet gjer ein i etterkant av sjølve testinga, og ein er derfor avhengig av å kunne lytte til feilsvara på nytt. På bakgrunn av ein analyse av lese- og skrivefeil får ein viktig informasjon om kva for type avkodingsstrategi eleven bruker, og i tillegg betre for forståing av årsaka bak dei skrivefeila som eleven gjer. Denne informasjonen er sjølvsagt også vesentleg når ein skal utarbeide dei pedagogiske tiltaka. I Logos teori og innhald finn ein ei grundig innføring i korleis slike feilanalysar kan skje. Her skal ein kun sjå på dei vanlegaste feiltypane. a. Feiltypar ved bruk av fonologisk strategi: Fonologiske feil: Fonologiske feil er feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med stimulusordet, for eksempel dag tak, ski - svi. Feillesinga fortel at den fonologiske 130

131 strategien ikkje fungerer tilfredsstillande. Det kan vere vanskeleg å vite om ein har å gjere med ein visuell eller ein fonologisk feil. Det er derfor viktig å sjå på feilmønsteret i eit samla perspektiv. Neologismer: Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord, for eksempel blir riste til riske, sjeldan til selkan osv. Desse feila blir kalla neologistiske feil, og dei viser at lesaren primært nyttar den fonologiske strategien i arbeidet med å avkode stimulusordet. Feila fortel også at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande. Feiltypen kan vidare indikere at lesaren ikkje er van med å reflektere over om orda som han/ho les, er meiningsberande. Regulariseringsfeil: Når eit ord blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-fonem-korrespondanse, kallar vi feiltypen for regulariseringsfeil. Eit eksempel på regulariseringsfeil er viss det på blir lese som det/. Regulariseringsfeil er typisk for elevar som manglar ortografisk kunnskap om ord, og som derfor primært nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen. Mange regulariseringsfeil indikerer at lesaren ikkje har tileigna seg ein velfungerande ortografisk strategi. b. Feiltypar ved bruk av ortografisk strategi: Visuelle feil: Visuelle feil er feillesingar der responsordet liknar stimulusordet visuelt, for eksempel han - har, liker - leiker. Feila indikerer mangelfull ortografisk avkoding. Avleiingsfeil: Enkelte lesarar har ein tendens til å sløyfe eller leggje til endingar i orda dei les. For eksempel les dei sola som sol, benk kan bli til benken, kjærleik til kjærleg osv. Slike avleiingsfeil ser ein særleg i samband med bruken av den ortografiske strategien. Funksjonsord-erstatningar: Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet. Dette hender oftast ved lesing av funksjonsord. Ordet under blir for eksempel lese som på, og blir til eller osv. Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet, verken visuelt eller fonologisk. Funksjonsord-erstatningar opptrer spesielt når lesaren bruker den ortografiske strategien, men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande. 131

132 c. Feiltypar som er vanleg både ved bruk av fonologisk og ortografisk strategi: Semantiske feil: Dette er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet, for eksempel gåve blir lese som pakke, buss blir til bil. Denne forma for lesefeil viser at eleven har tilgang til den semantiske identiteten til ordet, men at vedkommande ikkje maktar å hente fram korrekt fonologisk identitet. Utelatingar, tillegg og forvekslingar av bokstavar: Mange svake lesarar legg til eller utelèt ein eller fleire bokstavar i ordet. Feila viser at avkodingsstrategien som eleven nyttar, ikkje fungerer tilfredsstillande. Feiltypen overlappar gjerne med andre feilkategoriar, for eksempel avleiingsfeil. Reversaler: Reversalfeil er lesefeil der bokstavrekkjefølgja i eit ord blir kasta om. Ofte skil ein mellom to former for reversalar, komplette og inkomplette. Ved komplette reversalar kjem alle bokstavane i ordet i feil rekkjefølgje, for eksempel skal blir lese som laks. Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre få reversalar i ordet, for eksempel sol blir lese som slo. Reversalfeil er vanskelege å forklare og kan truleg ha ulike årsaker, alt frå visuelle vanskar, vanskar med syntesen eller fonologiske vanskar. Reversalfeila kan også vere utslag av at lesaren er usikker med omsyn til kva som er riktig leseretning. Tolking av reversalfeil må derfor ta utgangspunkt i ein meir samla analyse av feilmønster ved ordavkodinga. For analyse av stavefeila viser vi til Logos teori og innhald, og skjema for analyse av stavefeila i vedlegg Rapportskriving og malar til rapportar Resultata frå Logos-testinga skal alltid dokumenterast i ein rapport. Omfanget av denne vil variere avhengig av føremålet med testinga. I Logos er det tre malar til rapporten: Vurdering, Kartlegging og Diagnostisering. Desse malane er likevel noko langt meir enn berre malar, dei er «halvferdige» rapportar. For når du opnar ein av malane etter å ha valt elev, kjem både personalia, alle hovudresultata, og ei framstilling av dei ulike deltestane opp automatisk. Dette lettar etterarbeidet med Logos veldig. a. Vurdering 132

133 Vurderingsrapporten er ein enkel rapport meint for vidareformidling av hovudtendensen i Logos-resultata. Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen, men gjerne også som grunnlag ved foreldresamtaler. Mottakaren av rapporten vil oftast vere kontaktlæraren, alternativt ein ekstralærar som skal gi eleven forsterka opplæring i lesing. Rapporten gir berre att den samanfattande vurderinga til testleiaren, utan å gå i detaljar om persentil og/eller normverdiar. Tanken er at denne rapporten skal vere lett forståeleg også for personar utan spesialpedagogisk bakgrunn. Intensjonen med denne rapporten er å danne eit grunnlag for tiltak. Rapporten skal derfor munne ut i ei tilråding om kva for delferdigheiter som må styrkjast, kva det bør kompenserast for, og kva for omfang tiltaka bør ha. Kva det eventuelt vil ha å seie for læringa i andre fag, bør også drøftast. 133

134 Figur 4. Utdrag frå rapporttypen Vurdering, før redigering. b. Kartlegging Kartleggingsrapporten er tenkt til bruk i ei meir omfattande kartlegging av lesevanskar hos ein elev. Rapport hentar automatisk opp namn, testdato og ein enkel presentasjon av dei ulike deltestane. I tillegg har den òg med hovudresultata frå dei ulike deltestane i Logos. Rapporten skal likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar i tidsbruk og presisjon, og ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som ein elev gjer. I den endelege oppsummeringa og konklusjonen må ein også ta omsyn til relevante bakgrunnsinformasjonar, og til eventuelle andre forhold som kan vere årsaker til lesevanskane. 134

135 Figur 5. Utdrag frå rapporttypen Kartlegging, før redigering. Ein komplett kartleggingsrapport er eit godt utgangspunkt for å arbeide ut eit individuelttilrettelagt undervisningsopplegg i form av tilpassa opplæringsplan (TOP) og individuell opplæringsplan (IOP). c. Diagnostisering Diagnostiseringsrapporten er meint for bruk i ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har. Også i denne rapporten blir det automatisk generert ei rekkje opplysningar om testresultata, men ein fullverdig diagnoserapport må supplerast med andre informasjonar og vurderingar i tillegg. Dette arbeidet bør ein spesialpedagog gjere, ein leksolog, logoped el.l. 135

136 Figur 6. Utdrag frå rapporttypen Diagnostisering, før redigering. Rapporten skal i tillegg til å gi ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos, gi grundige tolkingar og detaljerte analysar av eleven sine sterke og svake sider. Samtidig må ein gjere greie for tidlegare utgreiingar og gi fyldig informasjon om bakgrunn og tiltak som er gjort. Rapporten bør innehalde feilanalysar av lese- og skrivefeil, og i tillegg ei grundig tolking av forskjellar i meistring på tvers dei lingvistiske dimensjonane. I denne typen rapport er det venta at ein både drøftar og konkluderer med eit svar på om lesevanskane tyder på dysleksi. Dersom det er andre utfordringar eller diagnosar, må det drøftast for seg kva dei kan ha å seie for utviklinga av leseferdigheita. Til slutt i rapporten må ein med eigne ord samanfatte kva som synest å liggje til grunn for lesevanskane, og vise korleis desse 136

137 kjem til uttrykk. I rapporten bør ein også gi klare instruksjonar og god rettleiing om det vidare arbeidet med eleven Tiltaksrapportar Hovudføremålet med å nytte Logos er å få betre kunnskap om kva for tiltak som vil vere effektive for å råde bot på lesevanskane. Ein rapport må derfor alltid munne ut i forslag til vidare arbeid med eleven. Forslaga skal vere basert på alder, motivasjon, tidlegare trening og resultat i Logos. Det er viktig at tiltaka er konkrete, slik at den som har ansvar for gjennomføringa, forstår nøyaktig kva han/ho skal gjere, korleis og kvifor. I Logos finst to typar tiltaksrapportar, Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport. Tilsvarande som for dei andre rapportane blir også desse genererte automatisk og med utgangspunkt i testpersonen sine resultat i Logos. Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen skårar under persentil 30. Dersom fleire deltestar ser ut til å måle same underliggjande ferdigheit, vil desse bli lagt fram samla i tiltaksrapportane. Det vil likevel alltid gå fram av ein tiltaksrapport kva for deltest det er som har utløyst tiltaka, (og som eleven altså har skåra under persentil 30 på). a. Enkel tiltaksrapport Enkel tiltaksrapport viser tiltaka i ein tabell med oversikt over mål, metode og relevant materiell. Rapporten inneheld inga fullstendig liste over alle aktuelle tiltak, men gir eksempel på tiltak som kan vere eigna. Det er testleiaren sitt ansvar å supplere og/eller redigere dei 137

138 pedagogiske tiltaksrapportane i samsvar med den samla vurderinga som blei gjort då Logos-rapporten blei tolka. I tiltaksrapportane vil forslag til tiltak for deltestar som testpersonen skåra under persentil 15 (betydelege vanskar) på, bli lagde fram først, mens forslag til tiltak for deltestar med persentilskår mellom 15 og 30 (moderate vanskar) blir presenterte etterpå. b. Fyldig tiltaksrapport Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av så vel teori, som ulike metodar og tilnærmingsmåtar som er eigna i arbeidet med å styrkje leseferdigheita. Delar av innhaldet i denne rapporten er henta frå dei dokumenta som før låg under «Forslag til pedagogiske tiltak». Men til forskjell frå tidlegare versjonar tek vi no berre med omtalen og forslaga til tiltak for å hjelpe denne eleven med dei vanskane som han/ho har.. Rapporten gir rettleiing til deg som testleiar, i tillegg til eksempel på oppgåver. Du får også nyttig informasjon om ei rekkje andre faktorar, som effekten av tidlegare tiltak, kva organiseringa av undervisninga har å seie, tips til samarbeid med andre lærarar, spesifikke tiltak for minoritetsspråklege elevar m.m., som er viktige i ei individuelt tilrettelagt opplæring. 138

139 3.5. Andre funksjonar og val a. Ordavkodingsmodellen Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg har ei sentral rolle i Logos. Det kan også vere nyttig å støtte seg til modellen i arbeidet med å tolke resultata. Vi har derfor lagt inn ei interaktiv utgåve av ordavkodingsmodellen i Logos! Det betyr at du ved å velje Testresultat og deretter Ordavkodingsmodell, kjem til ein ordavkodingsmodell som kan fargeleggjast, lagrast og/eller skrivast ut. Fargelegginga gjer du sjølv på bakgrunn av resultata til eleven i Logos. 139

140 Du kan velje mellom fargane grønt, oransje eller raudt. Grøn farge indikerer ingen vanskar, oransje tyder på moderate vanskar, mens raudt reflekterer betydelege vanskar. Nokre gonger ikkje alle prosessane i modellen målte, og ein kan då la den aktuelle prosessen stå «tom» eller blank. Ein ferdig utfylt modell gir ei god visuell framstilling av korleis eleven meistrar ordavkodinga. 140

141 b. Indikatorskjemaet I tilknyting til utgreiinga om lesevanskar og dysleksi, skal du nytte Indikatorskjemaet. Indikatorskjemaet finn du i Logos under Testresultat. Skjemaet er oppretta i PDF-format og krev derfor at du anten har eit program på maskinen din som kan lese slike filer, alternativt at du opnar det i nettlesaren din. Dei lilla felta i biletet under er felt som kan redigerast, og som skal fyllast ut av testleiaren. 141

142 Diagnostisering av dysleksi er likevel noko langt meir enn å fylle ut eit skjema. Skjemaet har som intensjon å samanfatte resultata i Logos og hjelpe testleiaren med å sjå resultata til eleven i lys av forventa vanskar ved dysleksi. I ei diagnostisk vurdering må ein i tillegg til Logos-resultata også vurdere utbytte som eleven har av den opplæringa som er gitt, generelle føresetnader for læring, progresjon i begynnaropplæringa i lesing og eventuelle tilleggsvanskar. Diagnostisering av dysleksi kan du lese meir om i Logos teori og innhald. 142

143 3.6. Enkelt om dysleksi Då Gert, 9 år, blei spurd om korleis det er å lese for ein som har dysleksi, svarte han omtrent slik: «Det er vanskeleg Eg kjenner ikkje igjen orda.. Så prøver eg å lese likevel, men då forstår eg ikkje kva det står. Slik var det mykje før! Men nå kjenner eg igjen fleire ord, og då er det lettare.». På sin enkle måte er denne skildringa ganske treffande. Dysleksi er nemleg omfattande vanskar med evna til hurtig og presis gjenkjenning av ord 1. Og i mangel av ein slik velfungerande ortografisk ordavkodingsstrategi (heilordlesing), held derfor mange med dysleksi fram med å lese ved hjelp av såkalla fonologisk omkoding (lydering). Det er dette Gert (i sitatet over) referer til som å «prøve å lese likevel». Men dessverre er den fonologiske strategien ofte eit dårleg alternativ, då den både er svært krevjande å bruke og oftast svakt fungerande hjå elevar med dysleksi. Som eit resultat bryt leseforståinga saman. Høien og Lundberg (1997) har definert dysleksi slik: «Dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspråket, forårsaka av ein svikt i det fonologiske systemet.» Fonologi er lydlære eller læra om språklydane sine funksjonar. Å ha ein svikt i det fonologiske systemet betyr derfor at det blir vanskeleg å handtere, forstå og/eller ordne 143

Logometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende As, Kopi og grafisk senter Finnes også som

Logometrica as 2017 ISBN: Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende As, Kopi og grafisk senter Finnes også som 1 Logometrica as 2017 ISBN: 978-82-92632-32-1 Omslag 2017: Fasett as Trykk og innbinding: Attende As, Kopi og grafisk senter Finnes også som nettressurs i Logos. 2 Forord Dagens «Håndbok til Logos» vil

Detaljer

KALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering!

KALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! KALIBRERINGENS ABC Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! Vi får stadig henvendelser fra kunder som synes at kalibreringen av mikrofonen ved bruk av Logos, er vanskelig. Det hender at

Detaljer

Logos sertifiseringskurs

Logos sertifiseringskurs Logos sertifiseringskurs Dagens program Enkel presentasjon av teorigrunnlaget Normal leseutvikling Ordavkodingsmodellen Demonstrasjon av Logos Tolking av testprotokoller Indikatorer på dysleksi Logometrica

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den. PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Partifinansiering 2017, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk

Partifinansiering 2017, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk SSB, Partifinansiering rapport for 2017, 10.04.2018, s. 1 Partifinansiering 2017, RA-0604. Rettleiing: Web-skjema Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk Innhald

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Partifinansiering 2016, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk

Partifinansiering 2016, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk SSB, Partifinansiering rapport for 2016, 27.03.2017, s. 1 Partifinansiering 2016, RA-0604. Rettleiing: Web-skjema Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk Innhald

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

1. Installasjon og lydtilpasning

1. Installasjon og lydtilpasning 1. Installasjon og lydtilpasning Dette kapitlet vil veilede deg gjennom installasjonen av Logos og gi en veiledning for nødvendige lydinnstillinger. 1.1. Autorun installasjon Logos distribueres via Internett

Detaljer

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

PGS - EKSAMEN BRUKARRETTLEIING FOR SKOLEN

PGS - EKSAMEN BRUKARRETTLEIING FOR SKOLEN PGS - EKSAMEN BRUKARRETTLEIING FOR SKOLEN Utdanningsdirektoratet oktober 2015 PGS - Eksamen Side 1 Brukarrettleiing for skolen 1 GENERELT... 3 1.1 IP-ADRESSER OG INFO OM NETTLESARAR VED EKSAMEN OG PRØVAR...

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha ein god vurderingspraksis er ein viktig del av den daglege verksemda. Ein god vurderingspraksis betyr å setje mål for opplæringa og formidle måla til elevane slik at dei

Detaljer

Brukarrettleiing for FolkeWeb

Brukarrettleiing for FolkeWeb Brukarrettleiing for FolkeWeb Forord Vi har sidan sommaren 2010 arbeid med å stabilisere nettløysinga vår. Dette har vi lukkast med. Vi har fått ei moderne og rask løysing med mange ulike funksjonar. Nettløysinga

Detaljer

Brukarmanual for RefLex

Brukarmanual for RefLex Brukarmanual for RefLex Eit oppslagsverk for skoleeigarar (kommunar og fylkeskommunar) Fotograf Jannecke Sanne Normann Brukermanual for RefLex 1. KVA ER REFLEX?... 3 1.1 Tilgang og roller i RefLex... 3

Detaljer

Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon

Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon Programmet installerast ved å lasta det ned frå www.sognefrukt.no sine heimesider, du finn programmet under "Programvare" menyen på venstre side Installasjon: Last

Detaljer

Når du kjem inn i registeret, skal du sjå ei liste over kor du er administrator for. Lista ligg under kategorien lokale organisasjoner i menyen.

Når du kjem inn i registeret, skal du sjå ei liste over kor du er administrator for. Lista ligg under kategorien lokale organisasjoner i menyen. Ung i Kor - Rettleiing til medlemsregister og innsending av årsrapport. Oppdatert 28. januar 2019 Steg 1 - Innlogging Medlemsregisteret til Ung i Kor finn du på nobu.ensembler.no. Ein loggar inn på medlemsregisteret

Detaljer

Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon

Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon Programmet installerast ved å lasta det ned frå www.telefrukt.no sine heimeside. Installasjon: Last ned programvaren frå Hardanger Fjordfrukt lagre / opne eller

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Opprydding i mapper og filer

Opprydding i mapper og filer Opprydding i mapper og filer Office 2013/2016 1. Filer og mapper Ei fil inneheld informasjon, for eksempel tekst, bilde eller musikk. På datamaskina kan du vise filene som ikon, og kjenne att ei filtype

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar

Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar Faglærar: Britt Halldis Hustig Fag: Norsk 1.klasse Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar 33 34 Lytte, ta ordet etter tur og gje respons til andre i samtalar. Lytte til medelevar

Detaljer

Fylkesatlas i ny versjon (Adaptive2)

Fylkesatlas i ny versjon (Adaptive2) Fylkesatlas i ny versjon (Adaptive2) www.fylkesatlas.no er frå 06.05.2010 oppgradert til ny versjon (basert på Adaptive2). Overgangen til ny teknologi har ført til store endringar/betringar. Raskare prosessering

Detaljer

Landbruksregisteret Rettleiing for installasjon og bruk av dokumentmalar for endringsblankettar

Landbruksregisteret Rettleiing for installasjon og bruk av dokumentmalar for endringsblankettar Landbruksregisteret Rettleiing for installasjon og bruk av dokumentmalar for endringsblankettar Det er lagd 4 dokumentmalar i Word, som er tilrettelagt for utfylling på skjermen. Desse malane er: Filnavn

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Overføre/kopiere bilde(filer) frå kamera/mobil til PC

Overføre/kopiere bilde(filer) frå kamera/mobil til PC Overføre/kopiere bilde(filer) frå kamera/mobil til PC Det finst mange bildeprogram som kan overføre bilde frå kamera nærmast automatisk. Også Windows har eit slikt alternativ. Men vi skal bruke ein metode

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN. Namnet til eleven:

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN. Namnet til eleven: KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN Namnet til eleven: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Kople stor og liten Kan eleven begge typar eller best dei store? 3 Kjenne

Detaljer

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2015 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga

Detaljer

Gro Bøthun Bjørkum. Det fyrste de må gjera er å gå til Her skriv de sognekart i søkeruta. No vil denne adressa koma opp:

Gro Bøthun Bjørkum. Det fyrste de må gjera er å gå til   Her skriv de sognekart i søkeruta. No vil denne adressa koma opp: Det fyrste de må gjera er å gå til https://google.no/ Her skriv de sognekart i søkeruta. No vil denne adressa koma opp: Hald musepeikaren (pila) over adressa og dobbeltklikk. (Sjå raud pil). 1 Du finn

Detaljer

Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.

Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Me satsar på lesing! Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Anne-Cath Vestly 1 Lesing for livet

Detaljer

Biblioteket. Bolk-rettleiing

Biblioteket. Bolk-rettleiing Biblioteket Bolk-rettleiing Bolk skal berre brukast for å klarere retten til å bruke bokutdrag i kompendium. For rettleiing i pensumoppsett, og bruk av m.a. elektroniske ressursar, sjå intranett: http://www.hivolda.no/neted/services/file/?hash=a1f7f5b057552951f4fce914673cbb7d

Detaljer

KOMPETANSEKARTLEGGING Rettleiar

KOMPETANSEKARTLEGGING Rettleiar Rådmannen - personal og organisasjon Bakgrunn for kompetansekartlegging KOMPETANSEKARTLEGGING Rettleiar Det vart i tariffoppgjeret 2008 semje mellom partane å gjennomføre ei kompetansekartlegging av alle

Detaljer

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk 1.-2. trinn 23.01.2018 Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering

Detaljer

Skriftleg Eksamen På KNUSK. Vår 18. Dette blir supert!

Skriftleg Eksamen På KNUSK. Vår 18. Dette blir supert! Skriftleg Eksamen På KNUSK Vår 18 Dette blir supert! Innhald 1: Så du skal ha eksamen... 3 2: Kven skal ha kva?... 3 2: Førebuing... 3 3: Eksamensdagen... 4 3.1: Om engelsk og norsk... 4 3.2: Om matematikk...

Detaljer

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering Farnes Skule Læreverk: Salto, Gyldendal, imal ( nettsider ) Klasse/Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2017-2018 Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen og Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar

Detaljer

Brukarhandbok for Lingdys 3.8

Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Brukarhandbok for Lingdys 3.8 3.8.869.0 Lingit AS Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Innhald Kva er Lingdys?...1 Installasjon...3 Installasjon frå CD...3 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon via

Detaljer

Biletbruk på nettet 1 2

Biletbruk på nettet 1 2 Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tysdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgåvesettet er på

Detaljer

1. Oppretting og vedlikehald av utvekslingsavtalar i FS

1. Oppretting og vedlikehald av utvekslingsavtalar i FS 1. Oppretting og vedlikehald av utvekslingsavtalar i FS Det er Studieadministrativ avdeling som tek seg av det tekniske kring sjølve opprettinga og avsluttinga av utvekslingsavtalar i FS, også lokale,

Detaljer

Forskjellen mellom staving og avkoding

Forskjellen mellom staving og avkoding Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra

Detaljer

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv Kart i Google earth Bø 19. april 2012 Arne Hjeltnes, Bø Turlag Bøelva-Gvarvelva, Breisås, Bryggefjell, Folkestadåsane, Gygrestolen, Høyslass-Bruskor,

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Brukarmanual. www.osberget.no

Brukarmanual. www.osberget.no www.osberget.no Brukarmanual Velkomen Takk for at du valde Osberget GO Dette er verktøyet for deg som ynskjer å oppgradere og halde ved like nettstaden din på ein raks og effektiv måte. Osberget GO er

Detaljer

Stasjonsarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar.

Stasjonsarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar. NORSKPLAN FOR 2.KLASSE Veke Mål Metode Læremiddel Tips Vurdering 34 40 Leike, improvisere og eksperimentere med, - vite kva ei setning er - kunne ta bort første lyd og seie kva resten av ordet er - kunne

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Brukarrettleiing Innsending av tolkekrav

Brukarrettleiing Innsending av tolkekrav 2017 Brukarrettleiing Innsending av tolkekrav Ove Midtbø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 30.03.2017 0 Innhold Informasjon til tolkar...2 Generelt om dekning av tolkeutgifter i fritt rettsråd-saker...2

Detaljer

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.05.2018 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektroniske vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

Søk regionale miljøtilskot elektronisk

Søk regionale miljøtilskot elektronisk Søk regionale miljøtilskot elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne foldaren er det ei skildring av korleis

Detaljer

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 RETTLEIAR BYGGSØK Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 Kvinnherad kommune Juni 2014 Utfylling av søknad Nettadresse: http://ebs-2010.dibk.no/ Eventuelt via www.dibk.no HUGS: Les hjelpeteksten til

Detaljer

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.11.2011 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Korrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv»

Korrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv» Hei! Vi vil takke for samarbeidet i samband med oppstart av IHR ved legekontora. IHR er no breidda til 21 legekontor i Møre og Romsdal. Vi er takksame for at de har vore positive til å komme i gang med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS Lingspeak 3 3.0.487.0 Lingit AS Lingspeak 3 Innhald Kva er Lingspeak 3?...1 Installasjon...2 Starte Lingspeak...3 Avslutte Lingspeak...3 Lese opp tekst...4 Hovudvindauget...5 Lagre til lydfil...5 Opplesingsvindauget...6

Detaljer

Windows 7. Nedlasting av program (appar) på PC

Windows 7. Nedlasting av program (appar) på PC Windows 7 Nedlasting av program (appar) på PC Det er vanskeleg å gi nøyaktig omtale av framgangsmåten for nedlasting av appar (program), fordi dette kan variere både etter kva for nettlesar du brukar og

Detaljer

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet. 1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10

Detaljer

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Kva er PC-ordninga? PC-ordninga kjem frå at alle elevar ved dei vidaregåande skulane skal ha kvar sin berbare PC, til bruk i undervisninga. PC-ordninga går ut på at

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

SØKJE ARBEID I VESTNES KOMMUNE Informasjon og brukarrettleiing

SØKJE ARBEID I VESTNES KOMMUNE Informasjon og brukarrettleiing SØKJE ARBEID I VESTNES KOMMUNE Informasjon og brukarrettleiing Generell informasjon; Vestnes kommune nyttar «Visma Enterprice Rekruttering» for handtering av søkjarar til ledige stillingar. Systemet kjenner

Detaljer

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2 Elevar/elever og privatistar/privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2 Elevar/elever og privatistar/privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2008 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Elevar/elever og privatistar/privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg: Informasjon om

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive Årsplan i norsk for 2.årssteg Kommentar til planen: Bibliotek: Elevane låner bøker dei les i på skulen. Lekser: Alle les høgt frå leseleksa si kvar dag til ein vaksen. Data: Årsteget disponerer «datarommet»

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Levering av årsrapport og medlemslister for 2010

Levering av årsrapport og medlemslister for 2010 Brukarmanual 1 for https://ungdomslag.hypersys.no Levering av årsrapport og medlemslister for 2010 Denne manualen kan lastast ned frå www.ungdomslag.no/lagssorvis. Her finn ein og Brukarmanual 2 Administrasjon

Detaljer

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive Årsplan i norsk for 2.årssteg Kommentar til planen: Bibliotek: Årssteget disponerer biblioteket 1 time pr.veke. Elevane låner bøker dei les i på skulen. Vi tar og del i ulike lesekampanjer (lesekompis)

Detaljer

Gå til sida https://dvergsdal-sunde.squarespace.com. Klikk Esc. Skriv inn brukarnamn og passord.

Gå til sida https://dvergsdal-sunde.squarespace.com. Klikk Esc. Skriv inn brukarnamn og passord. Brukarmanual Squarespace Firma: Dvergsdal & Sunde Ansvarleg: Andre Sunde Dato: 27.10.2016 NB! Gasta support Vi har utvikla ei eiga support-side for Squarespace-kundar: http://support.gasta.no/ - men passord:

Detaljer

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

S1-eksamen hausten 2017

S1-eksamen hausten 2017 S1-eksamen hausten 017 Tid: timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne. Oppgåve 1 (6 poeng) Løys likningane a) x x 80, a 1, b, c 8 b b 4ac 4 1 ( 8) 4 6

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

TUSSA RADIOLINK RUTER - FRITZ BOX 3490/7490 TUSSA BREIBAND MONTERINGSRETTLEIING FOR KOPLING AV RUTER. tussa.no

TUSSA RADIOLINK RUTER - FRITZ BOX 3490/7490 TUSSA BREIBAND MONTERINGSRETTLEIING FOR KOPLING AV RUTER. tussa.no TUSSA RADIOLINK RUTER - FRITZ BOX 3490/7490 TUSSA BREIBAND MONTERINGSRETTLEIING FOR KOPLING AV RUTER tussa.no VELKOMEN TIL TUSSA BREIBAND Denne rettleiinga skal hjelpe deg å kome raskt og enkelt i gang

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

BRUKARRETTLEIING. Elektronisk reiserekning for politikarar UTLEGG KILOMETERGODTGJERING REISER

BRUKARRETTLEIING. Elektronisk reiserekning for politikarar UTLEGG KILOMETERGODTGJERING REISER BRUKARRETTLEIING Elektronisk reiserekning for politikarar UTLEGG KILOMETERGODTGJERING REISER Generell informasjon Frå 30.08.0218 tar politikarane i Suldal kommune i bruk det nettbaserte reiserekningsprogrammet

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Leseoppdrag Mens du les skal du skrive ned eller gule ut formuleringar om progresjon som du synest er annleis/overraskande i forhold korleis du tidlegare har oppfatta

Detaljer