Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)"

Transkript

1 1

2 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2

3 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department of EducationNational (Rapport, kan lastes ned fra internett) Gertsen et al. (2009): Assisting Students Struggling with Reading. Institute of Education, U.S. Department of Education National (Practice guide, kan lastes ned fra internett) Slavin et al. (2010). Effective Programs for Strugling Readers: A best Evidence Synthesis (Institute of Education, U.S. Department of EducationNational (Evidence raport, kan lastes ned fra internett) NB! Se referanselisten! 3

4 4 Hva er lesing?

5 Scarborough, 2001 Lesing innbefatter en rekke delferdigheter 5

6 To hovedferdigheter Årsakene til lesevanskene kan skyldes: Dårlig avkoding Dårlig leseforståelse 6

7 Svikt i disse ferdighetene kan skyldes Kategoriske eller relasjonelle faktorer (Nordahl & Sunnevåg (2008). 7

8 8 Noen av de faktorer som kan forårsake lesevansker?

9 Dysleksi I den videre fremstilling vil jeg rette søkelyset på nyere forskning relatert til dyslektiske lesevansker. Men, som nevnt, målet med lesingen er å forstå det som står skrevet, tilegne seg kunnskaper, gjøre refleksjoner og få leselyst. 9

10 10

11 Dysleksi Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert gjennom tidene: Diskrepans mellom IQ og leseferdighet Diskrepans mellom lytteforståelse og ordavkoding Respons to Intervention (RTI) 11

12 Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringen av dysleksi Tier1: God leseundervisning (1.klasse) (tier=nivå) Tier 2: Gruppeundervisning for lese-svake (f.eks min. 3-4 ganger pr. uke., uker (2. klasse-høsten) Tier 3: En-til-en undervisning (20 min. a to ganger pr. dag, 3-5 pr. uke, uker (2. klasse-vårsemesteret) 12 Stille dysleksidiagnosen Fuchs & Fuchs 2006 Gersten et al. 2009

13 Kort definisjon Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området (Høien og Lundberg, 2001) 13

14 International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development har definert dysleksi på følgende måte: 14 Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and / or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge. (Lyon, G.R., Shaywitz, S.E., & Shaywitz, B.A. (2003).

15 15 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

16 Genetiske faktorer Kromosom 1 Kromosom 2 Kromosom 3 (ROBO1) Kromosom 6 (DCDC2 og KIAA0319; fonologiske vansker) Kromosom 7 Kromosom 11 Kromosom 15 DYX1C1 (ortografiske vansker) Kromosom 18 Kromosom X? Til nå er oppdaget 9 gener forbundet med dysleksi Beaton, A., 2004; Grigorenka & Naples, 2009) (Rosen; 2010) 16 Flere av disse genene bestemmer migrasjonen av nevronene, prenatalt

17 17 Arver ikke dysleksi, men arver disposisjoner for dysleksi?

18 = lesevansker God undervisning God gene(sk disposisjon for lesing 18

19 19 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

20 20 Kortikale senter som aktiveres i forbindelse med ordavkodingen

21 21 Den indirekte og direkte vei

22 22 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

23 23 Fonologisk dysfunksjon

24 24 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

25 Avkodingsvansker Dårlig avkoding av ord og nonord Lesingen er tidkrevende Mange feillesinger og hyppig gjetting Støtter seg til semantikk og kontekst 25

26 26

27 27 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

28 Reading disabled or print disabled? Dyslexia with 2020 Vision Perspectives on Language and Literacy.The International Dyslexia Association (2010). 28

29 Rettigheter Tilpasset undervisning Spesialundervisning 29

30 Utgifter i forbindelse med spesialundervisningen Antall barn med spesialundervisning i 2008: Utgjør 15.7% av hele elevgruppen På landsgjennomsnittet i var utgiftene kr pr. elev 30

31 31 Nordahl og Sunnevåg, 2008

32 Effekten av spesialundervisningen Generelt sett er effekten av spesial-undervisningen liten (Nordahl & Sunnevåg 2008). Men forskning viser at intensiv og systematisk undervisning bygd på grundig diagnostisering kan gi betydelig effekt dersom hjelpen iverksettes tidlig (for oversikt (se Pugh & McCardle, 2009) 32

33 33 Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.

34 Hva karakteriserer en effektiv spesialpedagogisk undervisning? 1. Grundig diagnostisering 2. Tidlig identifisering 3. Tidlig hjelp 4. Intensiv hjelp 5. Systematisk og eksplisitt undervisning 6. Elevtilpasset organisering av spesialundervisningen 7. Motivert undervisning 34

35 1. Kartlegging/diagnostisering Kartlegging av lesevanskene Diagnostisering av lesevansker/dysleksi 35

36 Kartlegging Nasjonale kartleggingsprøver (Lesesenteret) Ordkjedetesten (Logometrica) Setningsleseprøven (S40)(Logometrica) 36

37 Diagnostisering SOL-opplegget (Gjesdal kommune) DKT-testen (Lesesenteret) Logos (Logometrica) 37

38 SOLmodellen Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk 38 Systematisk observasjon av lesing

39 Hva er målene for SOL? Styrke elevenes leseferdighet. Gi lærerne høy kompetanse på teori om leseutvikling, slik at de kan agere rett når de skal veilede elever i lesing. Å ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på nyere forskning om lesing. (Mer informasjon om SOL: Kontakt Gjesdal skolekontor) 39

40 PDK-testen PDK-testen er en nettbasert individualtest som måler funksjonelle leseferdigheter på tre skalaer: Prosa, Dokument og Kvantitativ. Den er egnet for å avdekke styrker og svakheter i lesekompetanse.. Vox og Lesesenteret i Stavanger har ansvaret for den norske utgaven av testen. 40

41 Slik fungerer testen PDK-testen kan gjennomføres individuelt eller i grupper med testveilder tilstede. Testen er selvinstruerende. Kortversjonen «Locator Test» Kortversjonen tar minutter og egner seg til å vurdere testpersonens leseferdighet på hvert av de tre ferdighetsområdene. Den kan brukes til å plassere testpersonen på riktig nivå, men egner seg ikke til før/ettertesting i forbindelse med opplæring. Fullversjon «Full-length Test» Fullversjonen tar cirka 90 minutter av testen kan brukes til å utarbeide en profil av testpersonens leseferdighet og til å vurdere forbedring etter for eksempel et lesekurs. 41

42 LOGOS LOGOS- testen gir kunnskaper om ulike delferdigheter forbundet med elevens ordavkodingen Kartlegger nøyaktig en rekke delferdigheter bak leseprossen 42

43 43 Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell

44 44

45 45

46 46

47 3. Tidlig hjelp All nyere forsking viser at effekten av tidlig iverksatte tiltak er mye større enn av tiltak iverksatt senere i barneskolen (Torgesen et al, 2006) 47

48 48

49 49 Skolen

50 50

51 3. Intensiv undervisning Dersom tiltak iverksettes på trinn 1 eller 2 kan et intensivt opplegg over 3 mnd gi gode resultater (Torgesen et al, 2003) 3 timer pr. uke i 3 mnd mer effektivt enn 1 time pr. uke i 9 mnd (National Reading Report, 2000) 51

52 4. Systematisk og eksplisitt undervisning Tidlig, systematisk og eksplisittt undervisning, bygd på grundig diagnostisering Vektlegge gode strategier som fremmer leseforståelsen Undervisningen bør gis av kvalifiserte lærere som vektlegger motivasjonens betydningen for læringsprosessen 52

53 Innlære delferdighetene som lesingen bygger på automatisert bokstavkunnskap (danner grunnlag for etablering av ortografiske kunnskaper) grafem-fonem-omkoding (også komplekse grafemfonem assosiasjoner f.eks. /skj/ /hj/) Avgjørende for å lykkes med fonologisk lesing vektlegge fonologisk lesing (f.eks. lese nonord) Den indirekte vei til leksikon (Torgersen et al. 2006) 53

54 54

55 5. Organisering av undervisningen i klassen i små grupper en-til-en undervisning 55

56 En-til-en-undervisning er spesielt viktig for noen elever: de med oppmerksomhetsproblemer de som har vansker med å samarbeide med andre elever elever som har vansker med å arbeide selvstendig 56

57 6. Motivasjons betydning Viktig å tilrettelegge undervisning og organisering av undervisningen slik at læringene blir meningsfull og lystbetont Vår erfaring er at Memoryspillet HUSKESNU øker motivasjonen for å lese. Oppleves som en lek (Ingrid Høien). Kan kjøpes på Logometrica sin nettside. Se også Tønnessen et al. (2009) 57

58 58

59 59 Eleven må oppleve å lykkes Nothing succeed like success.

60

61 Det nytter 3-4 timer pr. uke i 3 mnd. En-til-en undervisning eller undervisning i liten gruppe (2-3 elever) 61

62 Oppsummering: Hva vet vi? Vi vet hvordan vi kan kartlegge og identifisere disse elevene Vi vet at de lesesvake elevene kan overvinne vanskene om de får tidlig og systematisk hjelp Vi vet at best resultater oppnås når hjelpen gis av kvalifiserte lærere 62

63 Vi vet at økt motivasjonen fremmer læringsprosessen Vi vet at samfunnet økonomisk sett vil spare store utgifter dersom lesesvake elever får tidlig hjelp Vi vet at den faglige, sosiale og emosjonelle belastningen er stor for elever med lesevansker/ dysleksi. 63

64 HELP Help me if you can. I'm feeling down and I do appreciate you being around. Help me get my feet back on the ground. Won't you please help me? Lennon and McCartney 64

65 Referanser Badian, N. (2000). Prediction and prevention of reading failure. Baltimore, Maryland: York Press Beaton, A.A. (2004). Dyslexia, reading and the brain. New York: Psychological Press Fletcher et al. (2007). Learning disabilities. From identification to intervention. New York: Guilford Press. Foormann, B. & Otaiba, S. (2009). Reading remediation. State of the Art. I K. Pugh & P. McCardle (2009). How Children Learn to Read. New York: Psychological Press. 65

66 Fuchs, D, & Fuchs, L. (2006). Introduction to response to intervention. What, why, and how valid is it? Reading Research Quarterly, 41, Gersten et al. (2010). Assisting students struggling with reading. Washington: Institute of Education Sciences, U.S. Departm,ent of Education Grigorenko, E. L. et al. (1997). Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on chromosomes 6 and 15. American Journal of Human Genetics, 60,

67 Gabrielsen, E., Heber, E. og Høien, T. (2008): Unge og voksne med lesevansker. Logometrica. Bryne Gersten et al. (2000). Assisting sudents Struggling with Reading Heber, E., Gabrielsen, E., & Høien, T. (2008). Unge og voksne med lesevansker. Bryne: Logometrica AS. Høien, I. (2008). Huskesnu. Logometrica: Bryne Høien, I. (1999). Klart eg kan! Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforsking, Stavanger 67 Høien, T. & Lundberg, I. (2000). Dyslexia: From Theory to Intervention. Boston: Kluwer Press.

68 Høien, Håndbok til LOGOS. Logometrica AS. Høien, T. & Lundberg, I. (2000). Dyslexia: From Theory to Intervention. Boston: Kluwer Press. Høien, Håndbok til LOGOS. Logometrica AS. McCardle, P. & Chhabra, P. (2004). The voice of evidence in reading research. Baltimore: Brooks National Reading Panel (2000):Teaching Children to read: An Evidence-Based Assessment of the Scientific Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction. Washington: DC: National Academy Press.(www.nifl.gov) 68

69 Nordahl, T. & Sunnevåg, A.K. (2008). Spesialundervisningen i grunnskolen. Stor avstand mellom idealer og realiteter. Rapport nr. 2. Høgskolen i Hedmark. National Reading Raport (2000):Teaching Children to read: An Evidence-Based Assessment of the Scientific Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction. Washington: DC: National Academy Press. (www.nifl.gov) Pugh, K. & McCardle, P. (2009). How Childen Learn to Read. New York: Psychological Press Ramus et al. (2003). Theories of developmental dyslexia: insights form a multiple case study of dyslexics adults. Brain, 126,

70 Ramus, F. & Szenkovits, G. Understanding the Nature of the Phonological Deficit. In K. Pugh & P. McCardle (2009). How Children Learn to Read: New York: Psychological Press. Scarborough (2001). Connectiong Early Language and Literaxy to Later Reading (Dis)abilities: Evidence, Theory, and Practice. In Handbook of Early Literacy Research. London Shaywitz et al (2007). Management of Dyselxia, Its Rationale, and Underlying Neurobiology. Pediatric Clinics, 54, Shaywitz (2003). Overcoming Dyslexia. New York: Alfred A. Knoph. 70

71 71

72 Torgesen et al (2003). In Foorman (Ed), Prevention and remediating reading difficulties. Tønnessen, F.E., Bru, E., & Heiervang, E. (2008). Lesevansker og livsvansker- om dysleksi og psykisk helse-. Stavanger: Hertervig Akademisk. Wolf, M. (2001). Dyslexia, fluency, and the brain. London: York Press. 72

«Et liv med dysleksi»

«Et liv med dysleksi» «Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Institutt for pedagogikk og livslang læring Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Lise Sæteren Tlf.: 95903201 Eksamensdato: 24.05.17 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG

NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI I. DYSFUNKSJONER 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk)

Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Forelesning 5/2 Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Medfødte språkmekanismer Generell kognitiv

Detaljer

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien

MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret Dysleksi hos ungdom Hildegunn Støle Lesesenteret Foredragets struktur Dysleksi: teori Lesing og biologi Tilleggsvansker Andre lesevansker Hjelp til ungdom Regnevansker (dyskalkuli) referanser Dysleksi

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen SPED3100 Dato: 04.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1) av

Detaljer

Følg oss på Facebook!

Følg oss på Facebook! Følg oss på Facebook! Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Research group Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan

Detaljer

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen. Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave

Detaljer

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å: HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker

Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Emnekode: MUT206_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet bokmål Skriftlig individuell eksamen høst 2012 - utsatt eksamen Dato: 4. januar 2013 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo. Skriftlig individuell eksamen høst 2015

Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo. Skriftlig individuell eksamen høst 2015 Institutt for spesialpedagogikk Skriftlig individuell eksamen høst 2015 Dato: 18.11.2015 Tid: 6 timer Ingen hjelpemidler tillatt. BOKMÅL Svar på 1 (en) av 2 (to) oppgaver Oppgave 1 Gjør rede for det teoretiske

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag

Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag - Lesekurs som tiltak for elever som strever med lesing. En kvalitativ studie av fire pedagogers erfaringer med planlegging, gjennomføring og

Detaljer

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019)

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019) Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019) HVORFOR TRENGER VI EN NASJONAL STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING? Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kursplan etterutdanning LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 2012 Start 16. September Foredrag med mellomsamlinger med erfaringsdeling og refleksjon samt eksempel

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.: S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert

Detaljer

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS Nina Nøttaasen Gabrielsen og Kjersti Lundetræ Innledning Leseferdighet er den viktigste ferdigheten elevene tilegner seg i løpet av de første skoleårene. Den er et

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi

Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi Maren Frisvold Roth Masteroppgave i Pedagogikk PEDAGOGISK FORSKNINGSINSTITUTT UNIVERSITETET

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Norsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars Anne Arnesen

Norsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars Anne Arnesen Begynnende lesevansker og leseutvikling i 2.-5. trinn: Tidlig identifisering og oppfølging ved bruk av kartleggingsinstrumentet Oral Reading Fluency (ORF) Norsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars 2017

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost

Forord. Trondheim, juni 2014. Kristin Frost Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, spennende og lærerik prosess. Ideen og inspirasjonen til denne oppgaven har sitt utgangspunkt i mine erfaringer fra læreryrket og som spesialpedagogisk

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Hilde L. Gunnerud, Trude Hoel, Liv Nese, Elisabeth Rege og Elisabeth B. Stangeland, Lesesenteret Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø, Skrivesenteret

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder De gylne ungdomsårene Se mulighetene! Lokallag Aust-Agder vil jobbe for å øke forståelse og kunnskap om dysleksi i eget fylke Presentasjon av oss Bente

Detaljer

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Å (be)gripe begreper - et FoU prosjekt i 2.studieår Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Mål for prosjektet Kortsiktig: Å kunne si noe om elevers faglige ståsted innenfor fagområdene lesing,

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Læreres tilpasning av det ordinære opplæringstilbudet for elever med dysleksi

Læreres tilpasning av det ordinære opplæringstilbudet for elever med dysleksi Læreres tilpasning av det ordinære opplæringstilbudet for elever med dysleksi En kvalitativ studie av grunnskolelæreres kompetanse til å tilpasse den ordinære undervisningen for elever med dysleksi. Stefanie

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

Hva gjør skolen i møte med svake lesere?

Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ Innledning Norge er blant de få landene som har deltatt i samtlige internasjonale undersøkelser som i løpet av de siste 15 årene

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 04.10.10 - Nr 19/10

Melding til Sandved bydelsutvalg 04.10.10 - Nr 19/10 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg med utvidet mandat MØTE NR.: DATO: 13. september 2010 STED: Sandved skole MØTELEDER: und.insp. Rita Vea Voldsund MØTEREFERENT:

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Ingen «hellig gral» for undervisningen

Ingen «hellig gral» for undervisningen John Hatties Visible Learning: Ingen «hellig gral» for undervisningen AV MONICA MELBY-LERVÅG OG ARNE LERVÅG I markedsføring av boken «Visible Learning» blir det hevdet at boken avslører undervisningens

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre.

FORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre. FORORD Siste punktum er satt. Tiden er inne for å avslutte arbeidet med selve masteroppgaven, noe som betyr at en fem år lang tilværelse som student går mot slutten. Spennende og skremmende på en og samme

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Barn med språklige utfordringer

Barn med språklige utfordringer Barn med språklige utfordringer Emnekode: MUT203_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Arbeidsminnet og lese- skrivevansker. Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus

Arbeidsminnet og lese- skrivevansker. Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus Arbeidsminnet og lese- skrivevansker Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus Oversikt Dysleksi Definisjoner Assosierte vansker Ulike årsaker Fonologisk svikt: Strukturell

Detaljer