Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (

Transkript

1 1

2 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica ( 2

3 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department of EducationNational (Rapport, kan lastes ned fra internett) Gertsen et al. (2009): Assisting Students Struggling with Reading. Institute of Education, U.S. Department of Education National (Practice guide, kan lastes ned fra internett) Slavin et al. (2010). Effective Programs for Strugling Readers: A best Evidence Synthesis (Institute of Education, U.S. Department of EducationNational (Evidence raport, kan lastes ned fra internett) NB! Se referanselisten! 3

4 4 Hva er lesing?

5 Scarborough, 2001 Lesing innbefatter en rekke delferdigheter 5

6 To hovedferdigheter Årsakene til lesevanskene kan skyldes: Dårlig avkoding Dårlig leseforståelse 6

7 Svikt i disse ferdighetene kan skyldes Kategoriske eller relasjonelle faktorer (Nordahl & Sunnevåg (2008). 7

8 8 Noen av de faktorer som kan forårsake lesevansker?

9 Dysleksi I den videre fremstilling vil jeg rette søkelyset på nyere forskning relatert til dyslektiske lesevansker. Men, som nevnt, målet med lesingen er å forstå det som står skrevet, tilegne seg kunnskaper, gjøre refleksjoner og få leselyst. 9

10 10

11 Dysleksi Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert gjennom tidene: Diskrepans mellom IQ og leseferdighet Diskrepans mellom lytteforståelse og ordavkoding Respons to Intervention (RTI) 11

12 Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringen av dysleksi Tier1: God leseundervisning (1.klasse) (tier=nivå) Tier 2: Gruppeundervisning for lese-svake (f.eks min. 3-4 ganger pr. uke., uker (2. klasse-høsten) Tier 3: En-til-en undervisning (20 min. a to ganger pr. dag, 3-5 pr. uke, uker (2. klasse-vårsemesteret) 12 Stille dysleksidiagnosen Fuchs & Fuchs 2006 Gersten et al. 2009

13 Kort definisjon Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området (Høien og Lundberg, 2001) 13

14 International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development har definert dysleksi på følgende måte: 14 Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and / or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge. (Lyon, G.R., Shaywitz, S.E., & Shaywitz, B.A. (2003).

15 15 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

16 Genetiske faktorer Kromosom 1 Kromosom 2 Kromosom 3 (ROBO1) Kromosom 6 (DCDC2 og KIAA0319; fonologiske vansker) Kromosom 7 Kromosom 11 Kromosom 15 DYX1C1 (ortografiske vansker) Kromosom 18 Kromosom X? Til nå er oppdaget 9 gener forbundet med dysleksi Beaton, A., 2004; Grigorenka & Naples, 2009) (Rosen; 2010) 16 Flere av disse genene bestemmer migrasjonen av nevronene, prenatalt

17 17 Arver ikke dysleksi, men arver disposisjoner for dysleksi?

18 = lesevansker God undervisning God gene(sk disposisjon for lesing 18

19 19 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

20 20 Kortikale senter som aktiveres i forbindelse med ordavkodingen

21 21 Den indirekte og direkte vei

22 22 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

23 23 Fonologisk dysfunksjon

24 24 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

25 Avkodingsvansker Dårlig avkoding av ord og nonord Lesingen er tidkrevende Mange feillesinger og hyppig gjetting Støtter seg til semantikk og kontekst 25

26 26

27 27 DYSLEKSI: Årsaker og symtomer?

28 Reading disabled or print disabled? Dyslexia with 2020 Vision Perspectives on Language and Literacy.The International Dyslexia Association (2010). 28

29 Rettigheter Tilpasset undervisning Spesialundervisning 29

30 Utgifter i forbindelse med spesialundervisningen Antall barn med spesialundervisning i 2008: Utgjør 15.7% av hele elevgruppen På landsgjennomsnittet i var utgiftene kr pr. elev 30

31 31 Nordahl og Sunnevåg, 2008

32 Effekten av spesialundervisningen Generelt sett er effekten av spesial-undervisningen liten (Nordahl & Sunnevåg 2008). Men forskning viser at intensiv og systematisk undervisning bygd på grundig diagnostisering kan gi betydelig effekt dersom hjelpen iverksettes tidlig (for oversikt (se Pugh & McCardle, 2009) 32

33 33 Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.

34 Hva karakteriserer en effektiv spesialpedagogisk undervisning? 1. Grundig diagnostisering 2. Tidlig identifisering 3. Tidlig hjelp 4. Intensiv hjelp 5. Systematisk og eksplisitt undervisning 6. Elevtilpasset organisering av spesialundervisningen 7. Motivert undervisning 34

35 1. Kartlegging/diagnostisering Kartlegging av lesevanskene Diagnostisering av lesevansker/dysleksi 35

36 Kartlegging Nasjonale kartleggingsprøver (Lesesenteret) Ordkjedetesten (Logometrica) Setningsleseprøven (S40)(Logometrica) 36

37 Diagnostisering SOL-opplegget (Gjesdal kommune) DKT-testen (Lesesenteret) Logos (Logometrica) 37

38 SOLmodellen Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk 38 Systematisk observasjon av lesing

39 Hva er målene for SOL? Styrke elevenes leseferdighet. Gi lærerne høy kompetanse på teori om leseutvikling, slik at de kan agere rett når de skal veilede elever i lesing. Å ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på nyere forskning om lesing. (Mer informasjon om SOL: Kontakt Gjesdal skolekontor) 39

40 PDK-testen PDK-testen er en nettbasert individualtest som måler funksjonelle leseferdigheter på tre skalaer: Prosa, Dokument og Kvantitativ. Den er egnet for å avdekke styrker og svakheter i lesekompetanse.. Vox og Lesesenteret i Stavanger har ansvaret for den norske utgaven av testen. 40

41 Slik fungerer testen PDK-testen kan gjennomføres individuelt eller i grupper med testveilder tilstede. Testen er selvinstruerende. Kortversjonen «Locator Test» Kortversjonen tar minutter og egner seg til å vurdere testpersonens leseferdighet på hvert av de tre ferdighetsområdene. Den kan brukes til å plassere testpersonen på riktig nivå, men egner seg ikke til før/ettertesting i forbindelse med opplæring. Fullversjon «Full-length Test» Fullversjonen tar cirka 90 minutter av testen kan brukes til å utarbeide en profil av testpersonens leseferdighet og til å vurdere forbedring etter for eksempel et lesekurs. 41

42 LOGOS LOGOS- testen gir kunnskaper om ulike delferdigheter forbundet med elevens ordavkodingen Kartlegger nøyaktig en rekke delferdigheter bak leseprossen 42

43 43 Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell

44 44

45 45

46 46

47 3. Tidlig hjelp All nyere forsking viser at effekten av tidlig iverksatte tiltak er mye større enn av tiltak iverksatt senere i barneskolen (Torgesen et al, 2006) 47

48 48

49 49 Skolen

50 50

51 3. Intensiv undervisning Dersom tiltak iverksettes på trinn 1 eller 2 kan et intensivt opplegg over 3 mnd gi gode resultater (Torgesen et al, 2003) 3 timer pr. uke i 3 mnd mer effektivt enn 1 time pr. uke i 9 mnd (National Reading Report, 2000) 51

52 4. Systematisk og eksplisitt undervisning Tidlig, systematisk og eksplisittt undervisning, bygd på grundig diagnostisering Vektlegge gode strategier som fremmer leseforståelsen Undervisningen bør gis av kvalifiserte lærere som vektlegger motivasjonens betydningen for læringsprosessen 52

53 Innlære delferdighetene som lesingen bygger på automatisert bokstavkunnskap (danner grunnlag for etablering av ortografiske kunnskaper) grafem-fonem-omkoding (også komplekse grafemfonem assosiasjoner f.eks. /skj/ /hj/) Avgjørende for å lykkes med fonologisk lesing vektlegge fonologisk lesing (f.eks. lese nonord) Den indirekte vei til leksikon (Torgersen et al. 2006) 53

54 54

55 5. Organisering av undervisningen i klassen i små grupper en-til-en undervisning 55

56 En-til-en-undervisning er spesielt viktig for noen elever: de med oppmerksomhetsproblemer de som har vansker med å samarbeide med andre elever elever som har vansker med å arbeide selvstendig 56

57 6. Motivasjons betydning Viktig å tilrettelegge undervisning og organisering av undervisningen slik at læringene blir meningsfull og lystbetont Vår erfaring er at Memoryspillet HUSKESNU øker motivasjonen for å lese. Oppleves som en lek (Ingrid Høien). Kan kjøpes på Logometrica sin nettside. Se også Tønnessen et al. (2009) 57

58 58

59 59 Eleven må oppleve å lykkes Nothing succeed like success.

60

61 Det nytter 3-4 timer pr. uke i 3 mnd. En-til-en undervisning eller undervisning i liten gruppe (2-3 elever) 61

62 Oppsummering: Hva vet vi? Vi vet hvordan vi kan kartlegge og identifisere disse elevene Vi vet at de lesesvake elevene kan overvinne vanskene om de får tidlig og systematisk hjelp Vi vet at best resultater oppnås når hjelpen gis av kvalifiserte lærere 62

63 Vi vet at økt motivasjonen fremmer læringsprosessen Vi vet at samfunnet økonomisk sett vil spare store utgifter dersom lesesvake elever får tidlig hjelp Vi vet at den faglige, sosiale og emosjonelle belastningen er stor for elever med lesevansker/ dysleksi. 63

64 HELP Help me if you can. I'm feeling down and I do appreciate you being around. Help me get my feet back on the ground. Won't you please help me? Lennon and McCartney 64

65 Referanser Badian, N. (2000). Prediction and prevention of reading failure. Baltimore, Maryland: York Press Beaton, A.A. (2004). Dyslexia, reading and the brain. New York: Psychological Press Fletcher et al. (2007). Learning disabilities. From identification to intervention. New York: Guilford Press. Foormann, B. & Otaiba, S. (2009). Reading remediation. State of the Art. I K. Pugh & P. McCardle (2009). How Children Learn to Read. New York: Psychological Press. 65

66 Fuchs, D, & Fuchs, L. (2006). Introduction to response to intervention. What, why, and how valid is it? Reading Research Quarterly, 41, Gersten et al. (2010). Assisting students struggling with reading. Washington: Institute of Education Sciences, U.S. Departm,ent of Education Grigorenko, E. L. et al. (1997). Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on chromosomes 6 and 15. American Journal of Human Genetics, 60,

67 Gabrielsen, E., Heber, E. og Høien, T. (2008): Unge og voksne med lesevansker. Logometrica. Bryne Gersten et al. (2000). Assisting sudents Struggling with Reading Heber, E., Gabrielsen, E., & Høien, T. (2008). Unge og voksne med lesevansker. Bryne: Logometrica AS. Høien, I. (2008). Huskesnu. Logometrica: Bryne Høien, I. (1999). Klart eg kan! Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforsking, Stavanger 67 Høien, T. & Lundberg, I. (2000). Dyslexia: From Theory to Intervention. Boston: Kluwer Press.

68 Høien, Håndbok til LOGOS. Logometrica AS. Høien, T. & Lundberg, I. (2000). Dyslexia: From Theory to Intervention. Boston: Kluwer Press. Høien, Håndbok til LOGOS. Logometrica AS. McCardle, P. & Chhabra, P. (2004). The voice of evidence in reading research. Baltimore: Brooks National Reading Panel (2000):Teaching Children to read: An Evidence-Based Assessment of the Scientific Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction. Washington: DC: National Academy Press.( 68

69 Nordahl, T. & Sunnevåg, A.K. (2008). Spesialundervisningen i grunnskolen. Stor avstand mellom idealer og realiteter. Rapport nr. 2. Høgskolen i Hedmark. National Reading Raport (2000):Teaching Children to read: An Evidence-Based Assessment of the Scientific Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction. Washington: DC: National Academy Press. ( Pugh, K. & McCardle, P. (2009). How Childen Learn to Read. New York: Psychological Press Ramus et al. (2003). Theories of developmental dyslexia: insights form a multiple case study of dyslexics adults. Brain, 126,

70 Ramus, F. & Szenkovits, G. Understanding the Nature of the Phonological Deficit. In K. Pugh & P. McCardle (2009). How Children Learn to Read: New York: Psychological Press. Scarborough (2001). Connectiong Early Language and Literaxy to Later Reading (Dis)abilities: Evidence, Theory, and Practice. In Handbook of Early Literacy Research. London Shaywitz et al (2007). Management of Dyselxia, Its Rationale, and Underlying Neurobiology. Pediatric Clinics, 54, Shaywitz (2003). Overcoming Dyslexia. New York: Alfred A. Knoph. 70

71 71

72 Torgesen et al (2003). In Foorman (Ed), Prevention and remediating reading difficulties. Tønnessen, F.E., Bru, E., & Heiervang, E. (2008). Lesevansker og livsvansker- om dysleksi og psykisk helse-. Stavanger: Hertervig Akademisk. Wolf, M. (2001). Dyslexia, fluency, and the brain. London: York Press. 72