NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG
|
|
- Sigrun Esther Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI
2 I. DYSFUNKSJONER
3 1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion tensor imaging)
4 2. Hjernen
5 3. Nevronmigrasjonen Nevronmigrasjonen bestemmes i hovedsak av genetiske faktorer og immunsystemet Nevronmigrasjonen danner grunnlaget for kortikale områder som benyttes i læingsprosessen Ektopier (unormale nevronopphopninger) Dysplasia Miljøet påvirker dannelse av kortikale områder og etablering av nervebaner mellom ulike kortikale strukturer (læring) Eksperiment med rotter med autoimmune defekter og læringsvansker (Smith) viser at et stimulerende miljø fremmer normale nevrale strukturer og adekvat læring
6 4. Kortikale områder involvert i avkodingsprosessen
7 Oksipidal-lappen Sanseprosessen (synsinntrykk) Visuelle persesjonen Fra øye til thalamus til oksipidal-lappen Talamus: Magnocellulære system (ved øyebevegelsene) Parvocellulære system (under fikseringer)
8 Synsdefekter- exofori, esofori, hyperfori) Maskeringsproblem, ikonisk persistens (kulørte transparenter, Irlen - én blant flere alternativ lesemetoder) Luria s bok: En ikonisk hukommelse. Ikonisk minne danner grunnlag for visuelt KTM (parallell prosessering av bokstavrekker) (elektrisk aktivitet, danner grunnlag for etableringen av V-LTM) Visuelt KTM danner grunnlag for visuelt LTM (biokjemisk fundert)
9 Venstre synsfelt til høyre hjernehalvdel, overfører informasjoner via hjernebjelken (corpus callosum) Høyre synsfelt til venstre hjernehalvdel Dysfunksjon i en hjernehalvdel eller i corpus callosum (splenium) påvirker ordavkodingen (brann*bil)
10 Trenger ca 250 msek for å persipere et ord. Prosseringstid er summen av kombinert ekstern eksponeringstid + varigheten til og etterbildet Transmitterstoffene bestemmer varigheten til etterbildet Myeliniseringen,(bl.a.) bestemmer hurtighet I prosesseringen
11 Forbindelse mellom oksipidal-lappen og temporal-lappen (den ventrale vei) Den direkte vei
12 Bilde-ord prosessering (RAN) Grafem-fonem omkoding Ordbildesenter Heilordslesing
13 Forbindelse mellom oksipidal-lappen og parietal-lappen (den dorsale) Den indirekte vei
14 Møysommelig lydering Stiller store krav til ferdighet i fonemisk bevissthet Stiller krav til god sekvenseringsferdighet, for eksempel huske informasjoner i korrekt rekkefølge (lyder, tall)
15 Temporal-lappen
16 Auditiv prosessering (sansemessig og perseptuelt) Wernicke`s område. Lagring av språk Planum temporale (større på venstre side), ektopier funnet hos døde dyslektikere Forbindelse med temporal-lappen og frontallappen (via Insula) til Broca s senter Forbindelse med temporal-lappen og parietallappen
17 Parietal-lappen
18 Forbinder informasjoner mellom ulike sansemodaliteter Supramarginale gyrus Gerstmans syndrom (aleksi, agrafi, anomia)
19 Frontal-lappen Broca's område, artikulasjon og dysartri Fonologisk-analyse senter i frontal-lappen Dyslektikere kan kompensere for fonemiske vansker med økt aktivering i dette området. Blant kvinner kan en også finne økt aktivering i høyre planum temporale. Senter for fonologisk analyse (benyttes av dyslektikere) Interaksjon mellom områder i frontal-lappen og i temporal-lappen
20 Lillehjernen (Cerebellum) Forbindelse med storhjernen. En stor kabel med nerver forbinder lillehjernen med frontal-lappen Svikt i lillehjernen virker inn på: Balanseevnen Ferdighet mht. sekvenseringen (bl.a. artikulasjon, øyenbevegelser, finmotorikk, motorikk) (jfr. Levinson s teori).
21 Lillehjernen er mindre hos dyslektikere enn normallesere Det er registrert mer ektopier i lillehjernen hos dyslektikere enn hos normallesere Et område i lillehjernen kalt dentate nucleus er forbundet med språklige ferdigheter. Blant autister er dette området mindre enn hos ikke-autister. Interaksjonen mellom lillehjernen og frontal-lappen (ikke minst Broca s område) er omfattende
22 II. PEDAGOGISKE TILTAK
23 Knowing is not enough we have to apply Willing is not enough we have to do Goethe
24 Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.
25 1. Diagnostisering Kartlegger nøyaktig en rekke delferdigheter bak leseprossen
26 LOGOS- testen gir kunnskaper om ulike delferdigheter forbundet med elevens leseforståelse, leseflyt, ordavkoding samt viktige delferdigheter som ligger bak ordavkodingen
27 Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell
28
29
30
31 2. Tidlig identifisering I USA ble det nedsatt en komité av kongressen. Komiteen The National Reading Panel har sammenfattet all seriøs forsking relatert til lesing og lesevansker. Resultatet ble en ny lov No child left behind Loven pålegger skolene å gjøre alle barn til funksjonelle lesere ved utgangen av 4. klasse
32 3. Tidlig hjelp All nyere forsking viser at effekten av tidlig iverksatte tiltak er mye større enn av tiltak iverksatt senere i barneskolen (Torgesen et al, 2006)
33 4. Hjem og førskole Språklig stimulering Vektlegge oppgaver som fremmer fonemisk bevissthet Foormann & Otaiba, 2009
34 5. Effektiv undervisning Forebygging ( Catch them before they fall) Joseph Torgesen (1998) Tidlig hjelp gir størst effekt (se Fletcher et al., 2007; Tidlig hjelp gir størst effekt (se Fletcher et al., 2007; Gersten et al. 2009; Pugh & McCardle 2009; Slavin et al. 2010)
35 Hvis et barn får hjelp med å overkomme sine lesevansker allerede i klasse, vil 82% av elevene overvinne disse vanskene. Får en hjelp i klasse vil ca 46% av elevene overvinne vanskene og om en får hjelp Etter 5. kl vil kun 10-15% 15% av elevene har sjanse til å vinne over sine lesevansker (Foreman, Francis, Shaywitz, Shaywitz & Fletcher, 1997)
36 4. Intensiv undervisning Dersom tiltak iverksettes på trinn 1 eller 2 kan et intensivt opplegg over 3 mnd gi gode resultater (Torgesen et al, 2003) Mye hjelp i perioden avsatt til hjelpeundervisning: 3 timer per uke i 3 mnd mer effektivt enn 1 time per uke i 9 mnd (National Reading Report, 2000)
37 5. Systematisk og eksplisitt undervisning som vektlegger: automatisert bokstavkunnskap grafem-fonem-omkoding; også komplekse grafem-fonem assosiasjoner (f.eks. /skj/ /hj/) vektlegge fonologisk lesing, den indirekte vei til leksikon (den dorsale vei), som grunnlag for heilordslesing (Torgersen et al. 2006)
38 innøving av parate ordbilder (den direkte vei til leksikon) tiltak som fremmer leseflyten (assistert lesing; parlesing, repetert lesing) tiltak som fremmer begrepsforståelsen tiltak som femmer leseforståelsen Gersten et al Heber, Gabrielsesn, & Høien 2008 National Reading Report 2000
39 6. Organisering av undervisningen i klassen i små grupper en-til-en undervisning
40 En-til-en-undervisning er spesielt viktig for noen elever: de med oppmerksomhetsproblemer de som har vansker med å samarbeide med andre elever for elever som har vansker med å arbeide selvstendig
41 7. Motivasjons betydning Viktig å tilrettelegge undervisning og organisering av undervisningen slik at læringene blir meningsfull og lystbetont Vår erfaring er at Memoryspillet HUSKESNU øker motivasjonen for å lese. Leseaktivitetene oppleves mer som en lek.
42
43 Help Help me if you can. I m feeling down and I do appreciate you being around. Help me get my feet back on the ground. Won t you please help me? Lennon and McCartney
Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)
1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerTips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å
DetaljerMal for sertifiseringsrapport B O K M Å L
Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.
DetaljerVISUELL PROSESSERING
VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerLogos sertifiseringskurs
Logos sertifiseringskurs Dagens program Enkel presentasjon av teorigrunnlaget Normal leseutvikling Ordavkodingsmodellen Demonstrasjon av Logos Tolking av testprotokoller Indikatorer på dysleksi Logometrica
DetaljerTeorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi
Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerPED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012
PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerFølg oss på Facebook!
Følg oss på Facebook! Aktualitet PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerMILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien
MILJØ OG GENETIKK RELATERT TIL DYSLEKSI Torleiv Høien 1. HVA ER DYSLEKSI? Genes Environment Neurological deficit Phonological deficit Underlying cause Decoding difficulties Primary symptom Reading comprehension
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerArbeidsminnet og lese- skrivevansker. Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus
Arbeidsminnet og lese- skrivevansker Harald Beneventi Barnehabiliteringen Østerlide Stavanger Universitetssykehus Oversikt Dysleksi Definisjoner Assosierte vansker Ulike årsaker Fonologisk svikt: Strukturell
DetaljerLogos nytt nytt i Logos!!!
Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerBjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing
DetaljerLESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kursplan etterutdanning LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 2012 Start 16. September Foredrag med mellomsamlinger med erfaringsdeling og refleksjon samt eksempel
Detaljer1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse
3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding
DetaljerTorleiv Høien HÅNDBOK. til. Logos. teoribasert diagnostisering av lesevansker
Torleiv Høien HÅNDBOK til Logos teoribasert diagnostisering av lesevansker 2014 ISBN: 978-82-92632-30-7 Programmering: Systor Vest as Språkkonsulent: Arnstein Jonsbråten Omslag 2011: Fasett as Trykk og
DetaljerDel II Dysleksi Norge ÅMA 1
Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 - Språktrening + motorisk trening - Visuell trening (Kims lek) - Auditiv trening (lytteleker) - Trigg krysset i kroppen - Rim og regler - Speilvendt bokstav kan stå til vår
DetaljerHva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter
Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon
DetaljerSom spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:
HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.
DetaljerF O R D Y P N I N G S O P P G A V E
F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerHva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
DetaljerTidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet
Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.
DetaljerLÆREFORUTSETNINGER OG
LÆREFORUTSETNINGER OG AUTOMATISERING 1 BJØRN EINAR BJØRGO NEVROPSYKOLOG STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 FORSTÅELSE VS. AUTOMATISERING TO STORE LÆRINGSSYSTEMER I HJERNEN! Det kunnskaps- og forståelsesbaserte
DetaljerHvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?
Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert
DetaljerKan ungdom bli trygge førere?
Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket
DetaljerGjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tittel på masteroppgaven: Leseflyt og motivasjon- En kvalitativ tilnærming til repetert lesing som metode.
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Vårsemesteret, 2013 Åpen Forfatter: Lene Nybø (signatur forfatter) Veileder: Per Henning Uppstad Tittel på masteroppgaven:
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerFlerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter
Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring www.hio.no/nafo Faktorer som fremmer flerspråklige elevers
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerLesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole
Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerFagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE
Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerTrine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
DetaljerKartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,
Detaljerv/eva M. Engenes og Thor Åge Bergan
Dagseminar. Fagskolen Kristiania 12. juni 2019 v/eva M. Engenes og Thor Åge Bergan Tilrettelegging på Fagskolen Innlandet og om hva vi har gjort i snart 20 år... Rådgivertesten Ordkjedetesten Førtest funksjonsprofil
DetaljerLeseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.
Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerOmråder som kan gi ekstra utfordninger som følger av at hele eller deler av hjernebjelken mangler:
Forelesningsnotat NFCCD treff 2016 fra foredrag med Elinor Hasli (seniorrådgiver Statped sørøst): Hjernens generelle funksjon med en pedagogisk vinkling. Tips om hvordan en kan fungere bedre i dagliglivet.
DetaljerDYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...
DetaljerLese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL
Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser
DetaljerHvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi?
Hvilke effekter kan intensiv trening med Magnimaster Gold ha på ulike deler av leseprosessen hos elever med dysleksi? TOMMY HANSSEN Juni 2011 Masteroppgave i tilpasset opplæring, 60 stp Universitetet i
DetaljerDysleksi en spesifikk lese- og skrivevanske?
Dysleksi en spesifikk lese- og skrivevanske? En gjennomgang og drøfting av ulike teoretiske modeller Emnekode PED-3901 Helene Ballovarre Kristina Johansen Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk Fakultet
DetaljerBente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder
Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder De gylne ungdomsårene Se mulighetene! Lokallag Aust-Agder vil jobbe for å øke forståelse og kunnskap om dysleksi i eget fylke Presentasjon av oss Bente
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerRegionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune
Regionsamling, Nea Vurdering for læring Erfaringer fra 14.11.2011 1 Bakgrunn for satsningen Målsetting Målgrupper Organisering Føringer som ligger til grunn: Opplæringslova Forskrift til opplæringslova
DetaljerAfasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Afasi Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi - definisjon Afasi = språkvansker språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal
DetaljerEt intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker
Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet
DetaljerNår ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan
DetaljerALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15
ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerViktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.
Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle
DetaljerDYSLEKSI og MOTORIKK
DYSLEKSI og MOTORIKK En undersøkelse av motoriske vansker hos barn med dysleksi av Karin Berg Hovedfagsoppgave i fysioterapi Institutt for samfunnsmedisinske fag Seksjon for fysioterapivitenskap Universitetet
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerKognitiv testing, testprofiler og fallgruver
Kognitiv testing, testprofiler og fallgruver Karin Persson, PhD, lege indremedisin OUS Fagansvarlig NorKog, Nasjonal kompetansetjenesre for aldring og helse Disposisjon Hvorfor kognitiv testing? Kognitiv
DetaljerOppfølging etter kartleggingsprøver i norsk
Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerSubklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker
Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
Detaljerallinurl:readnews.php?id= allinurl:top10.php?cat= allinurl:historialeer.php?num= allinurl:reagir.php?num= allinurl:stray-questions-view.php?
Following are Google Dork queries that can help you find sites that might be vulnerable for SQL injection attacks. Please note that they will not find sites that are vulnerable, they ll just predict sites
DetaljerI-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerLesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag
Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag - Lesekurs som tiltak for elever som strever med lesing. En kvalitativ studie av fire pedagogers erfaringer med planlegging, gjennomføring og
DetaljerElever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.
Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for
DetaljerI-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerHva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Disposisjon Hjernens normale anatomi Hjernens normale fungering Hva
DetaljerKartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.
Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Detaljer