Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune"

Transkript

1 Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet: Meldt behov fra lærerne: Kunnskap om elevenes leseutvikling Kartlegging og tiltak Anbefalt kartleggingsverktøy Kan digitale verktøy erstatte noe av dette? Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver? Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver Anbefalt litteratur mht leseopplæring: Prosedyrene er utarbeidet av Lillian Eriksen Flatgård Rådgiver, pedagogisk fagstab Marieke Scherjon Logoped, PPT 2 av 13

3 1 Bakgrunn for arbeidet: 1.1 Meldt behov fra lærerne: Gjennom arbeidet med retningslinjer for det spesialpedagogiske arbeidet og læringsstrategier har det kommet fram at det er behov for felles kommunale prosedyrer mht kartlegging og tiltak for å imøtekomme kravet om tilpassa opplæring Skolene har sendt oss oversikt over hvilke kartleggingsverktøy som brukes og flere savner oversikt over egnede tiltak 1.2 Kunnskap om elevenes leseutvikling Elever som er forsinket i sin leseutvikling, bør få hjelp så fort som mulig. Forskning viser at tiltak som blir satt i verk i 1. og 2.klasse, kan bringe 80% av de lesesvake elevene fram til normal leseferdighet, mens tiltak i 3.klasse bare gir tilsvarende positiv virkning for ca. 50% av de lesesvake elevene. Dersom tiltak blir satt i verk på 5.trinn eller senere, vil bare 10-15% av de lesesvake elevene oppnå aldersadekvat leseferdighet (sitat fra Håndboka til LOGOS) Elever som sliter trenger mye og regelmessig trening. Skoler som har et system på å tilby disse elevene tidlig og systematisk hjelp, opplever en betydelig reduksjon i antall og omfang av lesevansker. Det er viktig at lærerne har kunnskap om og er bevisst utvikling av språklig bevissthet (fig 1) 3 av 13

4 og trinnene i lesetrappa (fig 2): Pilene symboliserer lesing som ein prosess, og at det finst overgangslesarar på alle steg i trappa. Forklaring av lesetrappa bygger på Gerd B. Salen si bok. Ein viser til denne for ei meir utførleg forklaring og utdjuping. 4 av 13

5 NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET VED STILLELESING Tallmateriale hentet fra Carlstenprøvene, utgitt i tidsrommet Det er tenkt at prøven kan tas noen få uker etter skolestart hvert år med retesting en til to ganger til i løpet av skoleåret. 3. klasse (2. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 25 % feil 4. klasse (3. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 50 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 20 % feil 5. klasse (4. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 70 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 6. klasse (5. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 80 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 7. klasse (6. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 100 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 8., 9. og 10. klasse (7., 8. og 9. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 100 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil Fra og med 6. klasse og oppover bør alle ha en lesehastighet på minimum 80 ord per minutt for å kunne oppnå god leseforståelse. GJENNOMSNITTLIG LESEHASTIGHET VED HØYTLESING Tallmateriale hentet fra den databaserte lesetesten LOGOS 3. klasse: 76 ord per minutt 4. klasse: 103 ord per minutt 5. klasse: 123 ord per minutt 6. klasse: 80 ord per minutt 8. klasse: 103 ord per minutt 10. klasse: 117 ord per minutt Det at gjennomsnittlig lesehastighet for 6. klasse er lavere enn for 4. og 5. klasse i LOGOS, skyldes at tekstens vanskegrad blir mye vanskeligere fra 6. trinn av. LOGOS-tallene ligger mye høyere enn Carlsten for kl Det kan skyldes flere forhold: 1) Muligens har snittet i lesehastighet gått opp de senere årene. 2) På LOGOS sin leseprøve skal eleven ikke streke under ord, dermed brukes ikke tid på det. 3) Tallene i LOGOS angir gj.snittet, ikke et minimumsnivå eleven bør ha. Minimumsnivået i LOGOS er nemlig angitt som standardavvik og ikke som antall ord per minutt. 5 av 13

6 2 Kartlegging og tiltak Testing vil vise hvilket lesenivå eleven er på, altså hvor i lesetrappa han/hun befinner seg. Skolen må sette inn tiltak i forhold til hvor eleven har stagnert i utviklinga Hvis skolene tar de anbefalte kartleggingene, vil man få et godt og nyansert bilde av elevens lesing og språk. I flere tilfeller vil skolens kartlegging kunne være nok til at PPT kan stille en eventuell dysleksidiagnose for elever fra 5.trinn og oppover. I noen tilfeller må eleven testes videre hos PPT med den databaserte lesetesten LOGOS Skolen bør henvise til PPT når tiltak ikke gir ønsket utvikling. Ved henvisning til PPT må det legges ved hele kartleggingsprøver, ferdig rettet og med resultatoversikt + kopi av en diktat og friskrivingstekst. I tillegg må skolen beskrive eleven i en pedagogisk rapport. Henvisningsskjema og mal for rapporten finnes på kommunens hjemmeside. Generelle tiltak: Dersom eleven har stagnert allerede i bokstavinnlæringa, må man oppøve og automatisere bokstavkunnskapen samtidig som det jobbes med lydrette småord. Eleven trenger også ofte å jobbe med lydbevissthet. Kartlegging vil vise om eleven har fonologiske vansker og om dette er årsak til forsinket bokstavinnlæring. Dersom eleven har stagnert i lyderingslesing, må eleven få hjelp til å fokusere på større deler av ord, slik som stavelser, bøyningsendelser, forstavelser, ordstammer og ordfamilier. Elever på småtrinnet bør trene daglig på repetert lesing uansett lesenivå. Repetert lesing vil si at eleven leser samme tekst høyt for lærer eller forelder 3-5 ganger. Den voksne kan ta tida for hver runde. Ofte vil eleven da se nytten av øvinga, fordi lesetida gjerne reduseres for hver runde. Bruk forholdsvis korte tekster eller avsnitt til denne treninga. Bruk tekster hvor eleven mestrer minimum 90 % av ordene ved 1. gangs lesing, slik at teksten er på et nivå som eleven kan strekke seg mot samtidig som den ikke blir for vanskelig. Forslag til organisering av systematisk hjelp: o 1-3. klasse: lesetrening min. daglig over et lengre tidsrom, ½ - 1 år o Fra 4.klasse og oppover: Intensive lesekurs på timer, f.eks. 1-2 timer daglig i 4-8 uker, 1 2 ganger i året o Be PPT om veiledning o Ved mistanke om dysleksi hos elever fra 5.kl og eldre, må eleven henvises til PPT for å finne ut om eleven fyller kriteriene for dysleksidiagnose (testing og tiltak som er beskrevet nedenfor MÅ være gjennomført først) 6 av 13

7 2.1 Anbefalt kartleggingsverktøy Anbefalt kartleggingsverktøy og tiltak i barnehage og skole i levanger kommune: Alder/ trinn Kartlegge ALLE med: Tiltak og hva testen viser Test v/ bekymring: Tiltak og hva testen viser Helsestasjon Helsestasjon Barnehage Utredes i arbeidet med Oppvekstplanen Viser: Tiltak: Viser: Tiltak: Viser: Tiltak: 1.kl IL-basis, delprøve 1-6 for 1.klasse Viser: Fonologisk bevissthet, lytteforståelse Språk 6-16 Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, grammatikkferdighet, fonologisk bevissthet april-juni Bestilles: pptmateriell. no Tiltak ved vansker: - Jørgen Frost: språkleker - Langsom bokstavprogresjon, jobbe lenge med bokstaver som er lette å lytte ut og automatisere de først - Teste videre ved bekymring Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Jobb med både begreper og fonologisk bevissthetstrening parallellt med daglig repetert lesing av korte, lydrette ord i små tekster samt bokstavtrening. Elever som strever bør få daglige treningsøkter på min. Mange gode tips til intensiv trening i heftet: Ny start fra Lesesenteret. Evnt. drøfte med PPT. 7 av 13

8 2.kl Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune IL-basis, Viser: fonologisk Språk Viser: Se 1. kl delprøve bevissthet, for lytteforståelse, Tiltak: Se 1. kl 2.klasse bokstavkunnskap, Evnt. drøfte med PPT skriveferdighet. Prøve 7-10 Tiltak: se 1.kl okt-des Prøve11-14 april-juni Carlsten m diktat og bokstav- Kunnskap Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai Viser: Bokstavkunnskap, lydbevissthet, ordskriving Tiltak: teste videre ved bekymring Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Kan bruke oppg. 1, 12, 13 i Arbeidsprøven Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetting, mange gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Finne ut hvor i lesetrappa eleven er og jobbe med det eleven må mestre for å komme videre til neste trinn. Målet er ortografisk leseferdighet, funksjonell lesehastighet og god leseforståelse. Daglig repetert lesing av korte tekster med lydrette ord. Elever som strever bør få daglige treningsøkter på min. Mange gode tips til intensiv trening i heftet: Ny start fra Lesesenteret kl Carlsten for klassetrin net m Viser lesehastighet, innholdsoppfatning, rettskriving og om eleven kan alfabetet Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetning, mange 8 av 13

9 Kl. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune diktat og bokstavku nnskap Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai Ordkjede Testen Normert for mai/juni Carlsten for klassetrin net m diktat og bokstavku nnskap Tiltak: videre testing ved bekymring Viser: om ordlesing er godt nok automatisert og om eleven dermed har oppnådd ortografisk ordgjenkjenning Tiltak: Teste videre ved bekymring Viser lesehastighet, innholdsoppfatning, rettskriving og om eleven kan alfabetet Tiltak: Teste videre ved bekymring Kan bruke oppg. 1, 12, 13 i Arbeidsprøven STAS Normert for okt/nov Språk 6-16 Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Bruk gjerne oppg 1, 12, gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Intensive lese- og skrivekurs. Finn ut hva eleven strever med og legg opp til trening av manglende ferdigheter og automatisering. Viktig med daglig repetert lesing. Mange gode tips i heftet: Spesialpedagogisk leseopplæring fra Bredtvet. Viser: hvorvidt bokstavkunnskap er automatisert, mestring av ortografisk og fonologisk lesestrategi samt rettskrivingsferdigheter. Aldersnormert. Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Kontakt PPT ved mistanke om dysleksi. Dyslektikere kan ha behov for kompensatoriske hjelpemidler. Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, grammatikkferdighet, fonologisk bevissthet, lesehastighet Tiltak: drøfte dårlig resultat med PPT Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetning, mange gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. 9 av 13

10 Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai 13 i Arbeidsprøven Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Intensive lese- og skrivekurs. Finne ut hva eleven strever med og legge opp til trening av manglende ferdigheter og automatisering. Viktig med daglig, repetert lesing. Mange gode tips i heftet: Spesialpedagogisk leseopplæring Ordkjede testen Normert for mai/juni Viser: om ordlesing er godt nok automatisert, om eleven dermed har oppnådd ortografisk ordgjenkjenning Tiltak: Teste videre ved bekymring STAS Normert for okt/nov Viser: hvorvidt bokstavkunnskap er automatisert, mestring av ortografisk og fonologisk lesestrategi samt rettskrivingsferdigheter. Aldersnormert. Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Kontakt PPT ved mistanke om dysleksi. Dyslektikere kan ha behov for kompensatoriske hjelpemidler. Språk 6-16 Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, lesehastighet Tiltak: drøfte dårlig resultat med PPT Oversikten er satt opp med bakgrunn i kartleggingsmateriellet som er i bruk i skolene i dag. Logopedene ved PPT har satt inn hva testene viser og forslag til tiltak ved bekymring. 10 av 13

11 2.2 Kan digitale verktøy erstatte noe av dette? Digitale verktøy, f.eks Kartleggeren anbefales å bruke som læringsfremmende verktøy 2.3 Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver? Det må vurderes etter hvert som man har erfaring med bruk og innhold i disse. Dersom den nasjonale prøven viser det samme som testene i oversikten, er det i grunn ingenting i veien for at nasjonal kartleggingsprøve erstatter en annen prøve. 2.4 Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver Vi må se på kartleggingsprøvene i sammenheng med de som kommer fra nasjonalt hold. Vi har tatt med elementer fra Marte Amundsens (Utdanningsdirektoratet) foredrag under Nasjonal konferanse om lesing (KOZ ME TXT) januar av 13

12 Prøvetype og klassetrinn Nasjonale prøver 1 Obligatorisk Kartleggingsmateriell fra Utdir. 2 Frivillig kartleggingsmateriell fra Utdir 2 Lesing 1.trinn Første gang vår -09 Lesing 2.trinn Første gang vår -08 Regning 2.trinn Første gang vår -08 Lesing 3.trinn Første gang vår -10 Regning 3.trinn Første gang vår -09 Engelsk 3.trinn Første gang høst -09 Lesing, regning, Første gang vår -07 engelsk 5.trinn Lesing 6.trinn Første gang høst -10 Lesing, regning, Første gang vår -07 engelsk 8.trinn Lesing 9.trinn Første gang høst -10 Regning 9.trinn Første gang høst trinn Elektronisk kartleggingsopplegg i matematikk (KIM) Lesing VG1 Første gang høst -10 Regning VG1 Første gang høst -09 Engelsk VG1 Første gang høst -09 I tillegg utredes om eventuelt innføring av prøver i digitale ferdigheter utvalgsprøver i skriving rullerende utvalgsprøver i fag 1. Nasjonale prøver: flere formål, men skal først og fremst gi styringsinformasjon til skoleleder og skoleeier om man lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk nye prøver hvert år som inneholder oppgaver med varierende vanskegrad resultatene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt og spredning på mestringsskala krav om rapportering og offentliggjøring, men personvern skal ivaretas 2. Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet: formålet er å avdekke manglende forståelse og ferdigheter på et tidlig tidspunkt slik at skolen 12 av 13

13 og læreren får et grunnlag for å vurdere behov for oppfølging og tilrettelegging inneholder oppgaver som er enkle å løse (takeffekt) og angir en bekymringsgrense/kritisk grense for ca 20% av elevene prøvene skal gi god informasjon om kompetansen til elever med svake resultater og kartlegge hvilke områder elevene må arbeide videre med lærerveiledning om tolking av resultater og konkret bruk av resultatene i klasserommet forankret i læreplanene o begynneropplæringen 1.-3.trinn o grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene på tvers av fag o tidlig tidspunkt i opplæringen (også VGO) elektroniske prøver eller papir? o Ingen krav fra sentralt hold om rapportering og offentliggjøring av resultater o 3. Anbefalt litteratur mht leseopplæring: Spesialpedagogisk leseopplæring en veileder, Oddhild Godøy og May Britt Monsrud, utgitt i 2008 av Bredtvet kompetansesenter. Heftet har forslag til konkrete tiltak og inneholder leseutviklingsmodell og forslag til tiltak når leseprosessen har sporet av. God leseutvikling, kartlegging og øvelser, Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin, utgitt i 2008 av Cappelen akademisk forlag. Ny start for skriftspråklig utvikling, Liv Engen og Anne Brit Andreassen, utgitt i 2007 av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Lese- og skrivekurs, forslag til et 30 timers kurs for ungdom og voksne, Trine Aakermann, CD er innkjøpt av kommunen. 13 av 13

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

KARTLEGGING I STOKKESKOLEN

KARTLEGGING I STOKKESKOLEN KARTLEGGING I STOKKESKOLEN 1 KARTLEGGING I STOKKESKOLEN I sin rapport om likeverd i norsk utdanning peker OECD på at norsk skole mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter.

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS SOL-sammendrag SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS 2012 v/ Marieke Scherjon Sammendrag SOL-satsing 1 Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune

Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune Oversikt over aktuelt kartleggingsverktøy innafor tema språkutvikling til bruk for førskulebarn Plan for bruk av kartleggingsprøver,

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE Juni, 2010 INNLEDNING Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørende

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Felles system for kartlegging av elever

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Felles system for kartlegging av elever UNDERVISNINGSAVDELINGEN Felles system for kartlegging av elever Forord!...3 Innhold!...4 Vedtatt av Undervisningssjefen 25. oktober 2011 Revidert utgave desember 2011 Forord Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet)

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet) ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet) 1. Ansvarlig for gjennomføring av kartlegging og føre inn resultatene

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

FORORD. 10611 Sentralt

FORORD. 10611 Sentralt FOOD Dette dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i følgende målsetning i felles 4-årig handlingsplan: Komme fram til et felles kartleggingssystem, når det skal testes og hva resultatene skal brukes

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Individuell opplæringsplan for skoleåret 2013-2014 Navn og fødselsdato Olaus Olsen Gutt Jente Adresse Skole og trinn Utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, datert: Grip skole, 4. trinn 15. 05.

Detaljer

SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016. v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016. v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016 v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger Kursdagens innhold Hvordan forebygge lesevansker i størst mulig grad? Hvordan jobbe med de elevene som

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole

Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Handlingsplan 1 Dysleksi/spesifikke lese og skrivevansker Dysleksi er en språkbasert lærevanske som kan være arvelig og som kan ramme flere språkområder i tillegg

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Pedagogisk rapport for grunnskolen Lunner kommune NB: Ved utfylling av skjema bruk gjerne stikkord og kulepunkter

Pedagogisk rapport for grunnskolen Lunner kommune NB: Ved utfylling av skjema bruk gjerne stikkord og kulepunkter Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Pedagogisk rapport for grunnskolen Lunner kommune NB: Ved utfylling av skjema bruk gjerne stikkord og kulepunkter Timeplan Karaterutskrift(u-trinn)

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater)

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater) HANSNES SKOLE VEDELGG 6A Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 5a, jfr. Fvl. 13 Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring Periode: Navn Fødselsdato Skole Trinn Antall måneder/år ved skolen Vedlagt

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE DDRI. 255/11: VEDTAK OM TILLEGGSRESSURS TIL SPESIALUNDERVISNING- VESTMYRA SKOLE

FAUSKE KOMMUNE DDRI. 255/11: VEDTAK OM TILLEGGSRESSURS TIL SPESIALUNDERVISNING- VESTMYRA SKOLE SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle JouralpostID: 11/10952 I Arkiv sakid.: 11/2508 de vedtaksinnstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 015/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlil!: Berit Vestvan Johnsen I Dato:

Detaljer

MNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn

MNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn Bedriftsnavn: Midtre Namdal Samkommune tjeneste Individrettede saker barn Personalia Fornavn, mellomnavn Postnr/sted Søsken navn og fødselsår Opprinnelsesland Morsmål Skole Barnehage Er det behov for tolk,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Pedagogisk rapport for barneskolen

Pedagogisk rapport for barneskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for barneskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Pedagogisk rapport for skole

Pedagogisk rapport for skole Unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a, jf. Fvl. 13 Pedagogisk rapport for skole Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven i antall måneder/år Vedlagt kartlegging (sett kryss og dater) Carlsten leseprøve Kåre

Detaljer

Del II Dysleksi Norge ÅMA 1

Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 - Språktrening + motorisk trening - Visuell trening (Kims lek) - Auditiv trening (lytteleker) - Trigg krysset i kroppen - Rim og regler - Speilvendt bokstav kan stå til vår

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer