Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf , og Tormod Tobiassen - tto@hib.no, tlf (deltatt 2007h 2009v) Historikk: Det har vært organisert i 3 perioder. 2004h- 2006v, 2006h-2008v, 2008h-2009v. Skolene har måtte søke om deltakelse for hver periode. Siste periode var det kun mulig for tidligere deltakerskoler å være med Deltakere: LN Kommune Bergen Fitjar Hordaland Fylkeskommune Kvam Kvinnherad Os Vaksdal Voss Skole Hop Slåtthaug u.skole Rimbareid skule Kvinnherad vgs Voss vgs Åsane Gymnas Øystese u.skule Rosendal u.skule Os u.skule Dale b. og u.-skule Voss u.skule LN Kommune Bergen Voss Hordaland fylkeskommune Friskolar Skole Rå ungdomsskole Slåtthaug ungdomsskole Leirvik skule Voss ungdomsskule Evanger barne- og ungdomsskule Fitjar vgs Årstad vgs Bømlo vgs St. Paul skole Kristianborg vgs Krokeide vgs LN Hordaland Fylkeskommune Friskole Vaksdal kommune Stord kommune Bergen kommune Skole Bømlo vgs Kvinnherad vgs Årstad vgs St. Paul Dale b. og u.skule Leirvik skule Rå skole 1

2 Voss kommune Os kommune Slåtthaug skole Evanger b. og u.skule Os u.skule 1.4. Ressurstilgang i prosjektet: Skolene og prosjektledelsen har arbeidet innen rammen av de tildelte prosjektmidlene. Rammene for høgskolen har vært rimelig gode. Prosjektskolene har imidlertid måtte bruke til dels betydelige midler fra egne rammer. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU-institusjon: Nettverkslederne har vært ansatte innen allmennlærerutdanningen, fra pedagogikk (Madsen) og RLE (Tobiassen). Nettverket har bl.a. arrangert IKTseminarer for 2. klassene i allmennlærerutdanningen (240 studenter) og nettverksdeltakerne har vært brukt som ressurspersoner for høgskolens personale i bl.a. innføring av digitale tavler og web 2.0-verktøy. Dette har gitt positiver erfaringer, men det kunne med fordel ha vært gjort mer Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket: Rektorene/skoleledelsen har deltatt i noe varierende grad. Ofte har rektor delegert ledelsesfunksjonen til inspektør/avdelingsledere. Viktig er at ledelsen har vært aktiv Skoleeiere: grad av deltakelse: Med unntak av Hordaland Fylkeskommune har skoleeier i svært liten grad tatt del i de aktuelle samlingene. Skoleeier har i noen tilfeller fulgt med via læringsplattformen, e-post og telefon. Tid er tydeligvis et problem også her Fylkesmannen: grad av deltakelse: Fylkesmannens kontor har vært sentral ved oppstart/søknad/ressurstildeling, men har i liten grad hatt kapasitet til å følge opp det praktiske arbeidet Nasjonal koordinator: Nasjonal koordinator har vært behjelpelig når det har vært behov for det, og stort sett hatt kontakt ved de nasjonale samlingene Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende):. 2

3 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Se 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål: 4.1. Hoved- og delmål i nettverket: De overordnede målsettingene har vært a) å bidra til å implementere IKT i grunn- og videregående skole, b) å utvikle nettverk som en implementeringsstrategi i skolesammenheng. Fokus i de ulike nettverkene har likevel vært ulike. Fra svært styrt og stramt innholdsfokus - digitale mapper i første nettverk, og åpent fritt fokus som ble justert/bestemt underveis - til i siste omgang å ha fokus på dokumentasjon av klasseromspraksis i forhold egne IKT-prioriteringer Styrker og svakheter: Det er ingen tvil om at det styrte fokus har vært det som har fungert best. Her var det klare premisser for påmelding/deltakelse, og det var derfor lettest å samle fokus få mest mulig effektive samlinger som ble meningsfulle for flest mulig av deltakerne. Når det gjelder utvikling av nettverk som implementeringsstrategi, har erfaringene vært noe blandet. Igjen er nettverk avhengig av et felles behov, felles faglig interesse. Dette er som nevnt lettere med et samlet, styrt faglig fokus. Det sosiale aspektet er viktig, men ikke nok i seg selv. Kunsten ligger i å finne den gode balansen mellom faglige og sosiale relasjoner som grunnlag for nettverk som også kan overleve prosjektperioden Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger: Vi mener langt på vei å ha greid å nærme oss de nasjonale og lokale målsettingene for Lærende Nettverk, men erkjenner samtidig at skolene nok har hatt temmelig ulikt utbytte av deltakelsen. Forutsetningene for å ha utbytte av nettverksdeltakelsen er sammensatte, både knyttet til interne forhold på den enkelte skole, i forhold til prosjektets rammer og selvsagt i forhold til nettverkets ledelse. 3

4 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet, for eksempel: Pedagogisk bruk av IKT i fagene (realfag og norsk) Digitale mapper / vurderingsformer Bruk av digitale læringsplattformer (It s learning, Fronter og PedIt) Bruk av web 2.0-verktøy (Wiki, Movi-maker, Photostory, Google doc, digitale tavler etc.) Skolen som lærende organisasjon 5.2. Skolene: Forankring i planer og skolens ledelse: Skolene har gjennom søknadsprosedyrene måtte dokumentere hvordan deltakelsen i nettverket er forankret i skolens planer Forankring hos skoleeier: Søknadsprosedyrene skulle sikre at skoleeier ble involvert. Erfaringene har imidlertid vært at dette stort sett har fungert som formaliteter. Reell involvering har, som tidligere nevnt, vært helle laber Spredning i og mellom skoler: Skolene har i ulik grad hatt kontakt mellom samlingene. Dette har ikke vært krevd fra nettverksledelsens side. Det har likevel vært besøk mellom deltakerskolene og utveksling av ressurspersoner/kursholdere der med erfaringsspredning mellom personalene på deltakerskolene. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: Nettverkene har hatt 6 dagssamlinger pr. år. Det har stort sett vært organisert som to-dagers-samlinger. I tillegg har det de to siste nettverksperiodene vært arrangert 2 rene ledersamlinger pr. år, der lederne fra deltakerskolene har vært samlet for å planlegge aktiviteten i nettverket. Lederne har også uttrykt et behov for å kunne diskutere nettverksaktiviteten fra et lederperspektiv. Dette har også i noen grad vært organisert på samlingene (egne ledergrupper). 4

5 På hver av samlingene har det stort sett hvert ett innslag med eksterne foredragsholdere. Dette har fungert positivt. Det har også vært arrangert en temasamling om digital mapper/mappevurdering der gamle og nye nettverksskoler har vært invitert sammen Prosess med samlingene: De faglige og sosiale prosessene i nettverket har vært ivaretatt gjennom en blanding av sosiale aktiviteter og stor grad av erfaringsdeling, primært muntlig i grupper og plenum. Itslearning har fungert som felles informasjons- og kommunikasjonsplattform Innføringen av Kunnskapsløftet: Kunnskapsløftet har både vært et eget tema og kontinuerlig gjenstand for debatt, fokus (jf. digital kompetanse, grunnleggende ferdighet). 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene: 7.1. Forankring av prosjektet internt: Det har vært begrenset grad av involvering fra høgskoleledelsens side. Bortsett fra orienteringer på ledermøter, et par kurs for de ansatte og seminarer for studentene i grunnutdanning, så er det nok nettverkslederne som har hatt den største nytten av selve nettverkene. Samtidig har nettverksledelsen fått satt IKT i fokus både i fagplaner (pedagogikk og RLE) innen høgskolepedagogikken (egne fordypningsseminarer om IKT og læring) og i arbeidet med læringsplattformene som brukes. Her er en rekke overgripende prosjekter knyttet til Norgesuniversitetet, Nettverksuniversitetet og prosjekter som GOLEM (v. HiO). 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket: 8.1. Samlingene: Det nasjonale nettverket har i første rekke vært nyttig for å etablere kontakter og utveksle erfaringer. Det siste nettverket har for eksempel vært på skolebesøk i Oslo-området der vi bl.a. besøkte flere andre skoler fra andre Lærende nettverk Målsetting og gjennomføring: Målsetting og gjennomføringene av de nasjonale samlingene har vært relativt åpne og hatt en fleksibel struktur/ledelse. Dette har hatt sine positive og 5

6 samtidig noe frustrerende sider. Vi kunne til tider ha trengt en noe mer styrende, målrettet ledelse. Samtidig er det vel slik at også på det nasjonale nivå er en på leting. De entydige fasitsvarene bør derfor ikke presenteres når de faktisk ikke finnes -?? Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet: Progresjonen har som nevnt vært ujevn. En er likevel glad for den frihet som dette har gitt i forhold til arbeidet med de lokale nettverkene. 9. Avslutning og oppsummering: 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk: Deltakelse i Lærende Nettverk har vært en svært lærerik og utfordrende anledning til å utvikle IKT-kompetansen både hos nettverksledelsen og hos deltakerne. Relativt frie rammer har både gitt en unik anledning til å arbeide ut fra eget ståsted, samtidig som det er krevende/utfordrende å finne løsningene selv. Et av de viktigste argumentene for vide rammer er at deltakerne i nettverkene innehar svært ulik kompetanse og dermed ulike behov mht. kompetanseutvikling. Lærende Nettverk som utviklingsstrategi har vært utfordrende. Samlet sett tror vi dette fortsatt har store utviklingspotensial, men vil anbefale et sterkere samlet faglig fokus (på lokalt nivå) ved en annen anledning. Tjalve Gj. Madsen og Tormod Tobiassen Lærende Nettverk HiB 6