Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen"

Transkript

1 Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tlf , og Tormod Tobiassen - tlf (deltatt 2007h 2009v) Historikk: Det har vært organisert i 3 perioder. 2004h- 2006v, 2006h-2008v, 2008h-2009v. Skolene har måtte søke om deltakelse for hver periode. Siste periode var det kun mulig for tidligere deltakerskoler å være med Deltakere: LN Kommune Bergen Fitjar Hordaland Fylkeskommune Kvam Kvinnherad Os Vaksdal Voss Skole Hop Slåtthaug u.skole Rimbareid skule Kvinnherad vgs Voss vgs Åsane Gymnas Øystese u.skule Rosendal u.skule Os u.skule Dale b. og u.-skule Voss u.skule LN Kommune Bergen Voss Hordaland fylkeskommune Friskolar Skole Rå ungdomsskole Slåtthaug ungdomsskole Leirvik skule Voss ungdomsskule Evanger barne- og ungdomsskule Fitjar vgs Årstad vgs Bømlo vgs St. Paul skole Kristianborg vgs Krokeide vgs LN Hordaland Fylkeskommune Friskole Vaksdal kommune Stord kommune Bergen kommune Skole Bømlo vgs Kvinnherad vgs Årstad vgs St. Paul Dale b. og u.skule Leirvik skule Rå skole 1

2 Voss kommune Os kommune Slåtthaug skole Evanger b. og u.skule Os u.skule 1.4. Ressurstilgang i prosjektet: Skolene og prosjektledelsen har arbeidet innen rammen av de tildelte prosjektmidlene. Rammene for høgskolen har vært rimelig gode. Prosjektskolene har imidlertid måtte bruke til dels betydelige midler fra egne rammer. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU-institusjon: Nettverkslederne har vært ansatte innen allmennlærerutdanningen, fra pedagogikk (Madsen) og RLE (Tobiassen). Nettverket har bl.a. arrangert IKTseminarer for 2. klassene i allmennlærerutdanningen (240 studenter) og nettverksdeltakerne har vært brukt som ressurspersoner for høgskolens personale i bl.a. innføring av digitale tavler og web 2.0-verktøy. Dette har gitt positiver erfaringer, men det kunne med fordel ha vært gjort mer Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket: Rektorene/skoleledelsen har deltatt i noe varierende grad. Ofte har rektor delegert ledelsesfunksjonen til inspektør/avdelingsledere. Viktig er at ledelsen har vært aktiv Skoleeiere: grad av deltakelse: Med unntak av Hordaland Fylkeskommune har skoleeier i svært liten grad tatt del i de aktuelle samlingene. Skoleeier har i noen tilfeller fulgt med via læringsplattformen, e-post og telefon. Tid er tydeligvis et problem også her Fylkesmannen: grad av deltakelse: Fylkesmannens kontor har vært sentral ved oppstart/søknad/ressurstildeling, men har i liten grad hatt kapasitet til å følge opp det praktiske arbeidet Nasjonal koordinator: Nasjonal koordinator har vært behjelpelig når det har vært behov for det, og stort sett hatt kontakt ved de nasjonale samlingene Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende):. 2

3 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Se 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål: 4.1. Hoved- og delmål i nettverket: De overordnede målsettingene har vært a) å bidra til å implementere IKT i grunn- og videregående skole, b) å utvikle nettverk som en implementeringsstrategi i skolesammenheng. Fokus i de ulike nettverkene har likevel vært ulike. Fra svært styrt og stramt innholdsfokus - digitale mapper i første nettverk, og åpent fritt fokus som ble justert/bestemt underveis - til i siste omgang å ha fokus på dokumentasjon av klasseromspraksis i forhold egne IKT-prioriteringer Styrker og svakheter: Det er ingen tvil om at det styrte fokus har vært det som har fungert best. Her var det klare premisser for påmelding/deltakelse, og det var derfor lettest å samle fokus få mest mulig effektive samlinger som ble meningsfulle for flest mulig av deltakerne. Når det gjelder utvikling av nettverk som implementeringsstrategi, har erfaringene vært noe blandet. Igjen er nettverk avhengig av et felles behov, felles faglig interesse. Dette er som nevnt lettere med et samlet, styrt faglig fokus. Det sosiale aspektet er viktig, men ikke nok i seg selv. Kunsten ligger i å finne den gode balansen mellom faglige og sosiale relasjoner som grunnlag for nettverk som også kan overleve prosjektperioden Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger: Vi mener langt på vei å ha greid å nærme oss de nasjonale og lokale målsettingene for Lærende Nettverk, men erkjenner samtidig at skolene nok har hatt temmelig ulikt utbytte av deltakelsen. Forutsetningene for å ha utbytte av nettverksdeltakelsen er sammensatte, både knyttet til interne forhold på den enkelte skole, i forhold til prosjektets rammer og selvsagt i forhold til nettverkets ledelse. 3

4 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet, for eksempel: Pedagogisk bruk av IKT i fagene (realfag og norsk) Digitale mapper / vurderingsformer Bruk av digitale læringsplattformer (It s learning, Fronter og PedIt) Bruk av web 2.0-verktøy (Wiki, Movi-maker, Photostory, Google doc, digitale tavler etc.) Skolen som lærende organisasjon 5.2. Skolene: Forankring i planer og skolens ledelse: Skolene har gjennom søknadsprosedyrene måtte dokumentere hvordan deltakelsen i nettverket er forankret i skolens planer Forankring hos skoleeier: Søknadsprosedyrene skulle sikre at skoleeier ble involvert. Erfaringene har imidlertid vært at dette stort sett har fungert som formaliteter. Reell involvering har, som tidligere nevnt, vært helle laber Spredning i og mellom skoler: Skolene har i ulik grad hatt kontakt mellom samlingene. Dette har ikke vært krevd fra nettverksledelsens side. Det har likevel vært besøk mellom deltakerskolene og utveksling av ressurspersoner/kursholdere der med erfaringsspredning mellom personalene på deltakerskolene. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: Nettverkene har hatt 6 dagssamlinger pr. år. Det har stort sett vært organisert som to-dagers-samlinger. I tillegg har det de to siste nettverksperiodene vært arrangert 2 rene ledersamlinger pr. år, der lederne fra deltakerskolene har vært samlet for å planlegge aktiviteten i nettverket. Lederne har også uttrykt et behov for å kunne diskutere nettverksaktiviteten fra et lederperspektiv. Dette har også i noen grad vært organisert på samlingene (egne ledergrupper). 4

5 På hver av samlingene har det stort sett hvert ett innslag med eksterne foredragsholdere. Dette har fungert positivt. Det har også vært arrangert en temasamling om digital mapper/mappevurdering der gamle og nye nettverksskoler har vært invitert sammen Prosess med samlingene: De faglige og sosiale prosessene i nettverket har vært ivaretatt gjennom en blanding av sosiale aktiviteter og stor grad av erfaringsdeling, primært muntlig i grupper og plenum. Itslearning har fungert som felles informasjons- og kommunikasjonsplattform Innføringen av Kunnskapsløftet: Kunnskapsløftet har både vært et eget tema og kontinuerlig gjenstand for debatt, fokus (jf. digital kompetanse, grunnleggende ferdighet). 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene: 7.1. Forankring av prosjektet internt: Det har vært begrenset grad av involvering fra høgskoleledelsens side. Bortsett fra orienteringer på ledermøter, et par kurs for de ansatte og seminarer for studentene i grunnutdanning, så er det nok nettverkslederne som har hatt den største nytten av selve nettverkene. Samtidig har nettverksledelsen fått satt IKT i fokus både i fagplaner (pedagogikk og RLE) innen høgskolepedagogikken (egne fordypningsseminarer om IKT og læring) og i arbeidet med læringsplattformene som brukes. Her er en rekke overgripende prosjekter knyttet til Norgesuniversitetet, Nettverksuniversitetet og prosjekter som GOLEM (v. HiO). 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket: 8.1. Samlingene: Det nasjonale nettverket har i første rekke vært nyttig for å etablere kontakter og utveksle erfaringer. Det siste nettverket har for eksempel vært på skolebesøk i Oslo-området der vi bl.a. besøkte flere andre skoler fra andre Lærende nettverk Målsetting og gjennomføring: Målsetting og gjennomføringene av de nasjonale samlingene har vært relativt åpne og hatt en fleksibel struktur/ledelse. Dette har hatt sine positive og 5

6 samtidig noe frustrerende sider. Vi kunne til tider ha trengt en noe mer styrende, målrettet ledelse. Samtidig er det vel slik at også på det nasjonale nivå er en på leting. De entydige fasitsvarene bør derfor ikke presenteres når de faktisk ikke finnes -?? Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet: Progresjonen har som nevnt vært ujevn. En er likevel glad for den frihet som dette har gitt i forhold til arbeidet med de lokale nettverkene. 9. Avslutning og oppsummering: 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk: Deltakelse i Lærende Nettverk har vært en svært lærerik og utfordrende anledning til å utvikle IKT-kompetansen både hos nettverksledelsen og hos deltakerne. Relativt frie rammer har både gitt en unik anledning til å arbeide ut fra eget ståsted, samtidig som det er krevende/utfordrende å finne løsningene selv. Et av de viktigste argumentene for vide rammer er at deltakerne i nettverkene innehar svært ulik kompetanse og dermed ulike behov mht. kompetanseutvikling. Lærende Nettverk som utviklingsstrategi har vært utfordrende. Samlet sett tror vi dette fortsatt har store utviklingspotensial, men vil anbefale et sterkere samlet faglig fokus (på lokalt nivå) ved en annen anledning. Tjalve Gj. Madsen og Tormod Tobiassen Lærende Nettverk HiB 6

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt. 2004 2006 (13 skoler). Nettverk 2:

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009

Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009 Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009 1. Formelle aspekter 1.1. Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere. Nettverkets navn: Lærende nettverk i Oppland

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Sem = Seminarrom, K = Kollokvierom Fravær Studieorienteringsdagen regnes som obligatorisk undervisning. Husk at det blir ført fravær i løpet av dagen.

Sem = Seminarrom, K = Kollokvierom Fravær Studieorienteringsdagen regnes som obligatorisk undervisning. Husk at det blir ført fravær i løpet av dagen. Dragefjellet, Magnus Lagabøtes Plass 1 Bergen Handelsgym 06.jan.2014 09:40-10:00 - kort plenum Auditorium A3 Sem 1 Sem 2 Sem D Sem e Sem F K1 10:10-10:35 HiB NHH AHiB HSH FHS HiSF HCK 10:40-11:05 HiB NHH

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Sindre Findal Vinje - Rådgiver pedagogisk utvikling Kort om meg Rådgiver for pedagogisk utvikling Allmennlærer, Cand. Philol, Rektorskolen UiO Jobbet 13

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn HOGSKOLEN INORD-TRONDELAG NTNU Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Fra: Region 5. Midt-Norge EVU ansvarlig

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

GNIST Oslo og Akershus. Grethe Hovde Parr

GNIST Oslo og Akershus. Grethe Hovde Parr GNIST Oslo og Akershus Grethe Hovde Parr GNIST-AU Fylkesmannen i Oslo og Akershus KS Akershus KS Oslo Utdanningsforbundet Akershus Utdanningsforbundet Oslo Universitetet i Oslo Høyskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Prosjekt Lærende Nettverk Troms. Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø

Prosjekt Lærende Nettverk Troms. Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø Prosjekt Lærende Nettverk Troms Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø 1. Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn og institusjon Lærende Nettverk

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Oppsummering etter 4. Samling

Oppsummering etter 4. Samling Vedlegg1 Oppsummeringer fra samlinger Her følger nettverksleders oppsummeringer etter samlingene. Disse begrenser seg til perioden fra fjerde samling. Oppsummeringene er løpende lagt ut til nettverksdeltagerne

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer