Lærende nettverk. Nettverksrapport Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Transkript

1 Lærende nettverk. Nettverksrapport Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet, Drøbakvn. 31 Telefon: Ekspedisjon: Telefaks: Nettverksledere: Bente Klevenberg og Erik Knain 1.2 Tidsperiode Lærende nettverk ved UMB har gått i to perioder. Den første runde gikk fra 2004 til 2006 og blir nedenfor omtalt som LN1. Den andre perioden gikk fra 2006 til 2008 og blir omtalt nedenfor som LN2. Det siste året er en forlengelse av LN2 og omtales her som LN Deltakere: (LN 1) (LN 2 +LN3) Akershus fylkeskommune: Akershus fylkeskommune: Bleiker vgs Bleiker vgs Bjertnes vgs Bjertnes vgs Ski vgs Skedsmo vgs Ås vgs Ski vgs Kjelle vgs Dønski vgs Buskerud fylkeskommune: Stabekk vgs 1 Ål vgs, avd. Lien Frogn vgs 2 Ås kommune: Ski kommune: Rustad skole Kråkstad skole Ås ungdomsskole Rælingen kommune Frogn kommune: Sandbekken u.skole Dyrløkkeåsen skole Lørenskog kommune: Seiersten u.skole Hammer skole Privat Natur vgs. 1 Deltok ikke i LN3 2 Deltok kun LN3 1

2 1.4 Ressurstilgang. Nettverksleder har hatt en tidressurs på 50% stilling knyttet til Lærende nettverk. I tillegg har øvrig personale i seksjonen deltatt tilsvarende omtrent 1 månedsverk gjennom prosjektperioden. 2. Rollefordeling og relasjon mellom aktørene. 2.1 Nettverksledere og lærerutdanning, Lærerutdanningen har fungert som nettverksledere, med overordnet faglig og administrativt ansvar for arbeidet innenfor nettverkene. LN1 ble ledet av førsteamanuensis Erik Knain. LN2 ble fra starten (skoleåret 2006) av ledet av Knain, fra 20. februar 2007 er nettverket ledet av Bente Klevenberg i samarbeid med Knain. 2.2 Skoler: Skoleledere og lærere, deltakelse i nettverket. Arbeidet i nettverket har hovedsakelig foregått på lærernivå. Skoleledere har deltatt på møter ved skolebesøk av nettverksleder, men har i liten eller ingen grad deltatt på samlinger. 2.3 Skoleeiere: Grad av deltakelse. Skoleeiere har ikke deltatt. 2.4 Fylkesmannens grad av deltakelse. Fylkesmannen har stått for invitasjon til skoleeiere og koordinering av opptak av nye nettverk i regionene. Videre har fylkesmannen deltatt i samarbeidet mellom de fire nettverkene i vår region, Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Akershus og Universitetet for miljø- og biovitenskap. 2.5 Nasjonal koordinator. Det har vært lite kontakt med nasjonal koordinator utover deltakelse på nasjonale samlinger. 2.6 Samarbeide mellom nettverkene i Oslo Akershus regionen. Det har vært holdt regelmessige møter hvor nettverksledere fra Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har deltatt med tanke på erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling i nettverksarbeidet. Vi har samarbeidet om å arrangere regionskonferanser med målgruppene skoleledere og lærere i gamle og nye nettverk, lærerutdanningen, skoleeiere og nettverksledere i andre lærende nettverk. En konferanse ble avholdt på Thon Hotel i Ski høsten Konferansen Digital kompetanse i det 13-årige utdanningsløpet ble avholdt høsten 2007 på Høgskolen i Akershus Konferansen IKT i pedagogisk praksis ble avholdt på Høgskolen i Oslo høsten

3 Samarbeidet har resultert i en felles artikkel Når fagene og elevene møter teknologien i skolen, hva gjør læreren? I artikkelen løftes eksempler fra Lærende nettverk fram som kan belyse de utfordringer lærere møter i dagens skole. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjoner. Bildet er tatt fra et todagers skriveseminar på Oscarsborg i mars Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål. 4.1 Hoved- og delmål Målene for LN1 ble utformet med utgangspunkt i de nasjonale målene for Lærende nettverk: Skolen skal ha utviklet plan og iverksatt tiltak for eget utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT, herunder problemstillinger knyttet til barn og unges digitale hverdag. Etablere fysiske og nettbaserte arenaer for samarbeid mellom skoler, og mellom skoler og lærested, og anvende dem for utveksling av informasjon og synspunkter. Nettverket er ressurs for skoler utenfor nettverket kunnskapsspredning. Erfaringer, refleksjoner og funn gjøres tilgjengelig i nettverket. Skolene bruker hverandre som ressurs, og etablerer samarbeid mellom skoler. Deltakerne i skolene deltar i vekttallsgivende kurs ved NLH (nå UMB) Hovedmål for LN2, slik det var nedfelt i invitasjonsbrevet til skolene: Lærende nettverk knyttet til UMB skal fokusere på grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsløftet omtaler fire grunnleggende ferdigheter i naturfag: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese 3

4 Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy. Vi vil i tråd med intensjonen med Lærende nettverk ikke ta utgangspunkt i den mest nærliggende ferdigheten, å kunne bruke digitale verktøy. Vi vil i stedet fokusere på de tre første, og så finne ut av når og hvordan IKT kan bidra til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter Styrker og svakheter. Erfaringer LN1 Positive erfaringer Det er arbeidet godt i flere av skolenes prosjekter, og det rapporteres om god måloppnåelse hos flere. Nettverksleder synes veilederrollen i forhold til skolens prosjekter har fungert godt, selv om det er varierende i hvilken grad skoler har nyttiggjort seg veiledning. Det har vært merkbar framgang i flere av skolenes skriftlige prosjektarbeid, fra de første prosjektbeskrivelsene til rapportering i oktober 2005 til sluttrapportering. Noen av skolene har i liten grad nyttiggjort seg skriftlig arbeid, og her har det handlet om personlig læringsstil i stor grad i tillegg til prosjektkultur ved skolen. Nettverksleder har fått større bevissthet om slike forskjeller, og justert sin veiledning i forhold til hva deltakerne kan nyttiggjøre seg. Møte med PPU studentene i april 2006 var også en positiv erfaring, hvor nettverksskolene fikk et publikum å henvende seg til, og studentene fikk møte autentisk utviklingsarbeid. De største utfordringene Erfaringer fra andre nettverk i Norge føyer seg godt inn i erkjennelsen etter LN1 at delnettverk er et viktig virkemiddel for å oppnå fokusert samarbeid og ansvarliggjøring av skolene. Å etablere delnettverk ble sett på som viktig for LN2 helt fra starten av og skulle være integrert i aktivitetene i nettverket. Dette lyktes imidlertid ikke. Noe av grunnen var nok at delnettverk ikke var del av strategien fra starten av. Dermed ble det vanskelig å få skoler til å påta seg medansvar for delnettverk senere. To av skolene har rapport at de har funnet hverandre med tanke på videre samarbeid. Det er likevel et tankekors at det ikke ble samarbeid mellom skoler som hadde klare fellesstrekk i tema. Utover dette har noen lærere savnet støtte fra skolens ledelse og eller forankring i skolen som organisasjon. Tid er den faktoren som skolene oftest framhever som en begrensende faktor i eget arbeid, eller som grunn til at de ikke har fulgt opp pålagte aktiviteter. Erfaringer LN2 Dette ble skrevet om erfaringene fra LN2, første år. Positive erfaringer Nettverkssamlingene har vært en verdifull arena for utveksling og drøfting av skolenes ulike utviklingsprosjekter. Deltagerskolene har opplevd dette som lærerikt, inspirerende og motiverende for å drive utviklingsarbeid i egen skole. 4

5 Det har fungert veldig godt når skolene har holdt samlinger. Arrangørskolene har bidratt med verdifulle presentasjoner. Samlingen på Bleiker vgs der alle deltagerne var invitert til Bleiker-elevenes prosjektutstilling i god forskerspireånd var et godt eksempel på hvordan deltagere i et nettverk kan ha gjensidig nytte av hverandre. Tre skoler har ytret ønske om å jobbe videre med WIKI og/eller Knowledge Forum som plattformer på egen skole etter presentasjonene av disse på januarsamlingen. Flere er involvert fra lærerutdanningen og det har ført viktig kompetanse inn i nettverket, samtidig som de også fanger opp viktige momenter til lærerutdanningen. Et strateginotat ble laget etter 2. samling, som ga viktig føringer for det videre arbeidet. Et noe større fokus på IKT-verktøy har bidratt til et mer samlet fokus i nettverket sammenlignet med LN1 fra Konkrete verktøy og resultater ser ut til å bidra til kommunikasjon over skolegrensene. De største utfordringene Den største flaskehalsen på flere skoler har vært av teknisk art. Det er spesielt grunnskolene som fortsatt har problemer med tilgang til nødvendig datautsyr og et stabilt nett 3. Det har vært interne tekniske problemer for IT-ansvarlige på to skoler for å få opprettet en lokal WIKI, men ser nå ut til å ha fått en løsning ved hjelp av kontakter knyttet gjennom Lærende nettverket. Akershus fylkeskommune har en brannmur som stopper all streaming video. Det er varierende IKT-kunnskap i lærerkollegiet på flere skoler, noe som kan bli en utfordring når flere lærere skal involveres i utviklingsprosjekter der digitale verktøy inngår. I IKT baserte undervisningsopplegg er det vanlig at klipp- og lim metoden preger elevenes sluttprodukter. Dette er en utfordring lærere må gripe fatt i. Det må utarbeides metoder og oppgavetyper som ivaretar elevenes læring og læringsstrategier. Lærere må i sterkere grad inn som veiledere underveis i arbeidsprosessen. Å bare vurdere sluttproduktet for å få satt en tallkarakter er en lite egnet vurderingsform for IKT-baserte oppgaver. Dette understreker at den pedagogiske praksis forblir en viktig dimensjon i utviklingsarbeidet. Skoleledere er for lite involvert. Det har vært kontakt mellom skoleeier i Akershus og lærerutdanningen ved UMB, men et mer aktivt samspill er et viktig mål. Fra LN2 ble dette foreslått som tiltak: Vi ønsker å bygge videre på den arenaen for erfaringsutveksling som vi til nå har hatt god erfaring med på samlingene. Her har det vist seg at nettverksdeltagerne har hatt gjensidig nytte og glede av hverandre. Dette har fungert både som en pådriver og idebank. Noe av grunnen til det er at vi har lagt til grunn at IKT-verktøyene bør løftes mer fram, som verktøy som kan fungere som broer mellom deltakernes ulike erfaringsbakgrunner og perspektiver. Verktøyene kan samle fokus og har spillerom for å knyttes til ulike bruk i ulike rammer. Deltakerne kan knytte egne behov til muligheter i verktøyet, og erfaringer andre har med verktøyet kan oversettes til et verktøy en selv besitter. Ut i fra nettverkets målsetning om å utvikle bruk av IKT i sammenheng med grunnleggende ferdigheter i naturfag, så bør vi neste 3 Høsten 2007 er situasjonen betydelig forbedret. 5

6 år la pendelen svinge litt tilbake igjen med økt fokus på arbeidsmåter i faget og refleksjon over praksis. It's learning har vært brukt som kommunikasjonsplattform mellom samlingene. Der har det vært relativt liten aktivitet. Vi ønsker nå å teste ut en lokal WIKI som arena for kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom nettverkssamlingene. Vi tenker oss også muligheter for å legge ut konkrete undervisningsopplegg m.m. på WIKI. Etter hvert kan dette bli en ressurs for flere lærere, og kan da legges ut på LN's hjemmeside. Vi har også planer om å bruke WIKI i undervisningen av lærerstudenter. Vi vil se på muligheten for å utveksle erfaringer ved at nettverket kan vise frem og finne gode oppgaver og vurderingsmetoder for elevarbeider slik det ble gjort på Bleiker vgs. Dette gjør det mulig å fokusere på konkrete produkter som utkomme fra nettverket. Flere deltagerskoler har signalisert at de mangler støtte fra ledelsen når de møter hindringer i gjennomføringen av sine prosjekter. Vi ønsket å trekke skolelederne inn som tydeligere deltagere i nettverket. Som et tiltak ble det utarbeidet et kort informasjonsskriv (én side) om viktige hendelser i nettverket og problemstillinger som trenger skoleledernes oppmerksomhet. Også skoleeier har mottatt dette skrivet. LN3 Det siste ekstra året med LN3 viste seg å bli en vellykket og produktiv avrunding av Lærende nettverk for deltagerskolene. Utviklingsarbeide tar tid og mye kom på plass først det siste året. Utviklingsprosjektene var kommet over den første utprøvende fasen til en fase basert på erfaringer og ny kunnskap. I denne fasen kunne deltakerne konsentrere seg mer om innhenting av data til praksisfortellingene de var pålagt å skrive. Skrivearbeidet med praksisfortellingene ble påbegynt i oktober 2008 ved at en lukket samskrivingswiki ble opprettet som en kladd. 2. og 3. mars 2009 ble prosessen med dokumentasjonsarbeidet avrundet med et todagers skriveseminar på Oscarsborg. Å få tid og rom uten forstyrrelser til skrivearbeidet var en ny opplevelse for lærerne. Tilbakemeldingene fra skriveseminaret var udelt positive. Vi lærere har sjelden tid til å reflektere over egen undervisning i en travel skolehverdag. De to dagene vi har hatt på Oscarsborg har vært unike. Dette burde vi få lov til å gjøre oftere. sa en av lærerne. Resultatet av dette arbeidet ble et nettsted med 11 praksisfortellinger som kan leses her: I LN3 ble det gjort et nytt forsøk på å trekke skolelederne inn som tydeligere nettverksdeltagere. Skoleledere og skoleeiere ble invitert til en to timers samling på UMB høsten Formålet med samlingen var todelt. Det ene var å informere om målsettingen og aktivitetene i Lærende nettverk og samarbeidet med lærerutdanningen, det andre var et ønske om å få i stand en bedre dialog med skoleledere og å trekke de mer aktivt inn i utviklingsarbeidene som foregikk rundt om på deltagerskolene. På dette møtet kom to rektorer, en inspektør og to representanter fra to kommuner, ikke mange, men vi fikk en god dialog med de fremmøtte. 4.3 Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger. 6

7 Hovedmålet med lærende nettverk nasjonalt er: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanninger bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. I vårt nettverk har vi nådd hovedmålet på lærernivå, men har ikke lyktes på skoleledernivå og skoleeiernivå. I lærerutdanningen har arbeidet med lærende nettverk gitt viktige impulser i bruk av nye IKTverktøy, konkret wiki og dataloggere. Det har gitt økt innsikt i utviklingsarbeid i skolen og utfordringer og muligheter knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen, og vi ønsker å bruke lærende nettverksmodellen også i andre sammenhenger. NFR-prosjektet Elever som forskere i naturfag (ElevForsk) har sprunget ut av Lærende nettverk. 5. Nettverksarbeidet 5.1. Nettverksarbeidet Nettverkets arbeid har tatt utgangspunkt i deltakernes planer og behov for å utvikle bruken av IKT ved egen institusjon. Det har vært stort rom for lokale tilpasninger når det gjelder innholdet i LN1, LN2 og LN3, men temaene skulle knyttes til ulike utfordringer og problemstillinger innenfor digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT i naturfag. Fokusområdene har vært. Web 2.0 verktøy Digitale mapper/vurderingsformer Bruk av digitale læringsplattformer Pedagogisk bruk av IKT i naturfag En lærer skrev en oppgave basert på pedagogisk utviklingsarbeid utført på egen skole i LN1 i PPUT 300 ved UMB (Praktisk pedagogisk utviklingsarbeide på masternivå, 15 studiepoeng) Tre nye lærere i nettverket har signalisert at de ønsker å ta PPUT 300 høsten Skolene Forankring i planer og skolens ledelse. På grunn av skoleledernes manglende deltakelse må dette punktet stå åpent Forankring av skoleeier. På grunn av skoleeiernes manglende deltakelse må dette punktet stå åpent Spredning i og mellom skoler. Spredning i skolene varierer fra skole til skole fra minimalt med spredning til god spredning. Noen lærere opererte som ensomme svaler fra starten av, men fikk etter hvert med seg flere kolleger. 7

8 Utviklingsarbeidene har blitt drevet av entusiastiske lærere som har jobbet ekstra i tillegg til alt det andre en lærerjobb krever. Spredningen har skjedd horisontalt i organisasjonene og ikke ovenifra og ned. På besøksrunden av nettverksleder rundt om på skolene kom det frem at de fleste skolelederne hadde lite kunnskaper om utviklingsprosjektene som foregikk på egen skole. Spredning og erfaringsdeling mellom skolene har vært en viktig del av alle samlingene. Nettverksleder har lagt til rette for aktiviteter mellom skolene mellom samlingene på en wiki, men aktiviteten har vært lav. Regionskonferansene som har vær arrangert i samarbeide med HiO, ILS og HiAk har hatt stor oppslutning fra alle regionene. (jfr. punkt 2.6) 6. Utvikling over tid 6.1 Antall samlinger. Det har det vært arrangert 5-6 samlinger i nettverket i året. På alle samlingene har det vært god oppslutning av lærere fra alle skolene. 6.2 Prosess med samlingene. Samlingene har vært holdt på UMB og på de fleste skolene. Tidsrammen har vært en dag. Det har vært invitert eksterne og interne foredragsholdere. Skolene har lagt fram egne arbeider og drøftet felles problemstillinger i plenum. Den siste samlingen som var et todagers skrivseminar ble lagt til Oscarsborg. Stedet og den gode oppvartingen vi fikk der ble en god ramme rundt skrivearbeidet for de 23 deltakerne. Det har blitt lagt til rette for aktiviteter mellom samlingene på læringsplattform i LN2, supplert med en wiki i LN2. Aktiviteten på disse nettstedet ble imidlertid aldri stor mellom samlingene. I praksis ble dette et nettsted der nettverksleder la ut informasjon og deltagerne la inn sine planer. I LN3 ble det opprettet en samskrivingswiki til skrivearbeidet. Først da fikk vi utnyttet potensialet til wikispace optimalt. Å ha en gjennomsiktig skrivearena til arbeidet med praksisfortellingene gjorde at alle deltakerne kunne jobbe asynkront og synkront med tekstene sine under hele skriveprosessen. 6.4 Innføring av kunnskapsløftet. Fokus i LN2 var naturfaglige tekster og digitale verktøy. Dette er forankret i kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter i naturfag. De digitale verktøyene kan binde sammen de ulike grunnleggende ferdighetene i en konkret undervisningssituasjon. For å skape et felles fokus på tvers av skolene ble noen utvalgte digitale verktøy presentert for deltagerne ved starten av LN2. For at teknologien skal kunne integreres i faget er det viktig for lærere å ha verktøy som egner seg til konkrete undervisningssituasjoner. Digitale verktøy gjør det mulig å anvende naturfaglig tekstskriving i undervisningen på en ny måte. I naturfag har det vært tradisjon at tekstskriving hovedsakelig har vært knyttet til mer eller mindre tørre 8

9 naturfagsrapporten etter en ferdig mal. Med kunnskapsløftet ble tekstbegrepet utvidet. Ordet sammensatte tekster kom inn som et nytt begrep. Slik er der formulert i læreplanen: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Dette kompetansemålet er det naturlig å knytte sammen med kunnskapsløftets vektlegging av digital kompetanse Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag er å benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger, er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Et felles fokus i et felles fag forankret i kunnskapsløftet førte til at de ulike utviklingsarbeidene rundt om på skolen hadde en fellesnevner. Dette skapte et godt utgangspunkt for erfaringsdeling og diskusjon. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene Forankring av prosjektet internt Se punkt 4.3. Lærende nettverk har vært viktig for å knytte lærerutdanningen til praksisfeltet med tanke på pedagogisk bruk av IKT. For eksempel har lærerstudenter som har arbeidet med pedagogiske utviklingsprosjekt møtt prosjekter i lærende nettverk. Ved en anledning veiledet studentene elever i skolen mens de arbeidet med prosjektene sine ved hjelp av wiki. Studenter har også deltatt i vurdering av elevarbeider på en skole i Lærende nettverk Tiltak rettet mot organisasjonen. Vi har ikke gjort egne målrettede tiltak mot vår lærerutdanning. 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket. 8.1 Samlingene. Utbyttet av samlingene har vært variert. Fra gode foredragsholdere til gruppearbeid og diskusjoner med variabelt utbytte. Mange av samlingene har ikke vært utnyttet godt nok. 9

10 Å legge en todagers samling til Lillehammer rett før jul midt i eksamenstiden var uheldig. Hadde denne samlingen vært lagt nærmere Oslo ville det vært mulig å delta på deler av samlingen for noen av oss. 8.2 Målsetting og gjennomføring Å få en oversikt med tidsfrister tidlig på høsten 2008 var bra. Å få en bestilling i form av praksisfortellinger fra skolene viste seg å være en god pådriver for lærerne det siste året i LN Vurdering av progresjon i det nasjonale arbeidet. Det tredje året var avgjørende. Som nevnt tidligere tar utviklingsarbeid tid og først det tredje året var tiden moden for dokumentasjonsarbeide fra utviklingsprosjektene. 9. Avslutning og oppsummering. I LN2 ble fokus mer rettet mot den pedagogiske bruken av digitale verktøy i faget enn mot verktøyet i seg selv. I LN1 var tilgang og antall PCer og god nettilgang en flaskehals for flere skoler. I LN2 var disse forholdene atskillig bedre på skolene og vi kunne konsentrere oss mer om den pedagogiske og faglige nytteverdien av de digitale verktøyene. I LN1 var sammensetningen av deltakerskoler blandet med hensyn til skoleslag og tema i utviklingsprosjektene. Dette skapte et skille mellom skolene på samlingene, noe som medførte at nettverkets intensjon om deling ikke alltid falt naturlig. Det er stor forskjell på hva barneskole og en videregående skole fokuserer på slik at overføringsverdien mellom disse skoleslagene var liten. Det viste seg også at de videregående skolene lå et hestehode foran de andre skoleslagene når det gjaldt tilgang til digitalt utstyr og bruk av det i LN1, noe som skapte ulikt fokus i nettverket. Noen var på stadiet der de telte PCer, noen strevde med å lære ITL mens andre var kommet godt i gang med å tenke på den pedagogiske bruken av digitale verktøy. Vi har erfart at utviklingsarbeide tar tid. Først det tredje året i LN2 begynte utviklingsprosjektene å ta form. I skolenes prosjekter har digital kompetanse blitt knyttet opp mot pedagogisk bruk og faglig innhold. De digitale verktøyene har vært med på å endre undervisningspraksis i naturfag i tråd med kunnskapsløftets intensjoner for de fleste deltagerne. Fra en nølende utprøvingsfase har de digitale verktøyene blitt en naturlig del av undervisningen. Hvordan kan leses på nettstedet som ble til i denne samskrivingswikien I vårt nettverk har det vært lærerne som har vært spydspisser i eget utviklingsarbeid på egen skole. En viktig faktor for å drive utviklingsarbeide er tid. Tid til å drive utviklingsarbeide på egen skole har det vært vanskelig å finne tid til rapporterer de fleste deltagerne. Dersom utviklingsarbeide skal være for flere enn entusiastene og de spesielt interesserte, må det gis tid og rom til dette i skolehverdagen. Det er vel ikke meningen at skolens utvikling skal basere seg på ildsjeler. 10