1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

Transkript

1 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag. Nettverksleder har sine primære arbeidsoppgaver innenfor mastergraden i IKT i læring som høgskolen tilbyr, og har således en IKT faglig bakgrunn, med fokus på pedagogisk bruk av IKT. 1.2 Historikk: Tidsperiode for nettverket/ene Nettverket ble startet høsten 2006, og avslutter sitt formelle samarbeid våren Deltakere Lærende nettverkt 3 Rogaland er et lite nettverk som kun består av sju skoler. Følgende skoler er representert i nettverket: Time videregående skole Rogaland fylkeskommune Nærbø ungdomsskole Hå kommune Øksnevad videregående skole Rogaland fylkeskommune Gjesdal ungdomsskole Gjesdal kommune Frøyland ungdomsskule Time kommune Bryne ungdomsskole Time kommune Tau ungdomsskole Strand kommune 1.4 Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ettersom nettverket kun består av sju skoler har økonomien i nettverket trolig vært bedre enn i en del andre nettverk. Da det ble klart at det ikke var flere enn sju skoler som skulle være med besluttet fylkesmannen å dele de resterende pengene på de to nettverkene i fylket, noe som førte til at nettverket fikk ekstra fra fylkesmannen. Disse pengene har ført til at de økonomiske rammene ble svært gode for vårt arbeid, og muliggjorde reisen til Berlin høsten De ekstra midlene har vært styrt av nettverksleder. Jeg antar at det har kostet skolene en del mer å delta i nettverksarbeidet enn det tildelingen har dekket. Til tross for dette har økonomiske begrensninger aldri vært et tema i forbindelse med samlinger, noe som trolig viser at skolene ser en høy verdi i delta aktivt i samarbeidet. Likevel ville nok en noe større tildeling til deltakerskolene vært gunstig. Dette kunne blant annet bidratt til at flere av skolens lærere kunne deltatt på samlinger og at spredningen på denne måten ville blitt større. Også i forbindelse med kursrekken som ble gjennomført høsten 2008 ville et større budsjett gjort det mulig å frikjøpe flere lærere til å delta på kurs, noe kunne økt personalets IKTkompetanse, og i tillegg gitt en bredere forankring av og tilhørighet i prosjektet blant en større gruppe av personalet på nettverksskolene.

2 2 Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksledere og LU institusjon Jeg har som nettverksleder vært alene om ansvaret for nettverket, men har i noen grad involvert andre fagpersoner ved høgskolen. Jeg er knyttet til fagmiljøet omkring høgskolens mastergrad i IKT i læring, og min forankring i dette miljøet har ført til at mye av fokus for arbeidet i nettverket har vært rettet mot bruk av IKT, og kanskje mindre mot fag. Likevel har andre fagseksjoner vært inne med bidrag på samlinger, blant annet matematikkseksjonen ved høgskolen. Flere av mine nærmeste kolleger på IKT i læring har bidratt med faglige innspill på samlingene, og studieleder for mastergraden i IKT i læring, samt dekan ved lærerutdanningen, har hele veien vært orientert om mitt arbeid i forbindelse med samlinger, både lokalt og nasjonalt. 2.2 Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Både skoleleder og lærere har deltatt aktivt på alle samlinger. Samarbeidet mellom ledelsen og nettverksleder har således funger svært godt. 2.3 Skoleeiere: grad av deltakelse Med unntak av en kommune har skoleeier stort sett vært fraværende i nettverksarbeidet. Skoleeier har hele veien hatt tilgang til læringsplattformen hvor samarbeidet mellom samlingene har foregått og blitt invitert til å delta på samlinger, men har i svært lite grad vist interesse for å delta på noen av disse arenaene. 2.4 Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannen har vurdert sin rolle til å omfatte først og fremst administrative oppgaver omkring nettverket, og mindre deltakelse på samlinger. I løpet av nettverksperioden har fylkesmannen deltatt på tre samlinger. 2.5 Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator har hatt liten innvirkning på nettverkets arbeid. Gjennom deltakelse på nasjonale samlinger har jeg som nettverksleder fått nyttige innspill både med tanke på innhold og gjennomføring av arbeid i nettverket, men det har likevel vært deltakerne selv som har hatt størst innflytelse på hvordan arbeidet har blitt gjennomført og hva som har blitt fokus for vårt samarbeid.

3 3 Illustrasjon av nettverket og relasjonene Første samling Sirevåg konferansesenter, september 2006 Høgskolen Stord/Haugesund, avd. Stord, 2006

4 Tur til Preikestolen våren Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1 Hoved og delmål i nettverket I prosjektbeskrivelsen av lærende nettverk presenteres følgende hovedmål for prosjektet: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. (Utdanningsdirektoratet, 2004, s.5) Hovedmålet for prosjektet retter fokus mot kunnskapsutvikling og pedagogisk bruk av IKT, og fokuserer på hvordan IKT kan brukes i læringsarbeidet slik at det gir faglig og pedagogisk merverdi. Målet med prosjektet er altså ikke at læreren nødvendigvis skal sitte igjen med en mye sterkere teknisk IKT kompetanse enn han eller hun hadde før prosjektet ble igangsatt, men at vedkommende skal utvikle sin kunnskap om når og hvorfor IKT skal brukes i skolen (Instefjord, 2007). Arbeidet i nettverket har vært sterkt preget av prosjektets hovedmål, og gjennom erfaringsutveksling har deltakerne økt sin kunnskap. Gjennom erfaringsdeling på samlinger, og eget arbeid mellom samlinger, har deltakerne utviklet sin kunnskap og evne til refleksjon omkring bruk av IKT i undervisningen, og har selv erfart at IKT ikke alltid er et egnet verktøy. Blant deltakerne i Lærende nettverk 3 Rogaland kan man derfor i stor grad si at målsettingen for prosjektet Lærende nettverk har blitt oppfylt i tråd med de nasjonale målsettingene.

5 4.2 Styrker og svakheter Den aller viktigste styrken i samarbeidet gjennom nettverksperioden har vært velviljen og den høye motivasjonen som deltakerne har vist for å delta i nettverket og møte på samlinger. Det har utviklet seg et svært godt miljø i nettverket, med en leken tone som gjør at vi har unngått konflikter og misnøye fra deltakerne. Dette skyldes nok at vi har vært utrolig heldige med sammensetningen av personer. I tillegg har jeg, som tidligere nevnt, vært helt bevisst på å legge opp minimum todagers samlinger, med overnatting og felles middag på kveldstid. Dette har vært et svært vellykket valg som har medvirket til å bryte isen og skape et godt sosialt miljø mellom deltakerne, noe vi trolig ikke hadde oppnådd like raskt og smertefritt uten de sosiale kveldsøktene. Det varmer et nettverksleders hjerte å høre at deltakerne gleder seg til samlingene og synes det er alt for lenge til neste gang fordi de har det så hyggelig sammen. Den største utfordringen i nettverket har helt klart vært å holde aktiviteten oppe mellom samlingene, samt å finne tidspunkt for samlinger som passer for de aller fleste. I en travel skolehverdag er det ikke alltid så mye tid til å tenke på annet enn neste times undervisning, og nettverksarbeid har til tider måttet vike plassen for gjøremål som ligger nærmere opp til en lærers hverdag. En av deltakerne i nettverket uttrykker dette på følgende måte: Ei utfordring har heile tida vore å integrera nettverksarbeidet med det daglege arbeidet på skulen. I den travle kvardagen er det fort gjort å gløyma gjeremål i samband med nettverket, og oppgåver i samband med det kunne nok vore meir gjennomarbeidde. I tillegg er det eit paradoks at opplegg eg har presentert for nettverket, ikkje har vore presenterte for kollegaer på min eigen skule (jmf. «profet i eige land») (Pollestad, 2009). I løpet av det første året i nettverksperioden var det åpenbart at noen deltakere prioriterte deltakelse på samlinger høyere enn andre, noe som medførte at noen alltid stilte, mens andre var mer fraværende. Deltakerne som har deltatt på alle samlinger har blitt svært godt kjent med hverandre, og derfor har samarbeidet godt. Likevel var det innledningsvis en utfordring både for nettverksleder og de øvrige deltakerne i nettverket å få de resterende deltakerne til å vise interesse og aktivitet i samarbeidet. Mot slutten av det andre året stabiliserte det seg imidlertid, og etter den tid har deltakelsen vært svært god og stabil. 5 Nettverksarbeidet 5.1 Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet Da vi startet arbeidet i nettverket og skulle definere et eller flere felles mål for vårt nettverk, var det stor enighet blant lærerne om at de ønsket å konsentrere arbeidet mot god bruk av its:learning. Trass i at dette er en noe vag målsetting har vi latt denne, i tillegg til den nasjonale målsettingen, danne grunnlaget for det videre arbeidet. I løpet av samlingene har derfor bruk av its:learning gått igjen som en rød tråd og et rammeverk for læring, og dette har igjen virvlet opp en rekke andre problemstillinger underveis som vi ikke klarte å forutse da nettverket ble startet. Et eksempel på dette er kursrekken som ble arrangert som et ledd i deltakerskolenes kompetanseheving. Denne kursrekken utgjorde uten tvil et viktig delmål i løpet av prosjektets andre år, og ble gjennomført med stort hell.

6 5.1.1 Pedagogisk bruk av IKT i fagene I tråd med Lærende nettverks nasjonale hovedmålsetting har refleksjon og erfaringsdeling omkring bruk av IKT i fag hatt en fremtredende rolle i nettverksarbeidet. På så nær som alle samlinger har det derfor vært brukt tid på å se på ulike IKT verktøy for de fagene som har vært representert i nettverket, og pedagogisk anvendelse har hele tiden stått i fokus (jfr. kap 6 Samlinger). Våren 2008 gjorde vi en uformell kartlegging av deltakerskolenes IKT kompetanse og behov innenfor bruk av IKT i fagene. På grunnlag av resultatet av denne kartleggingen utviklet deltakerne kurs i følgende tema: Musikk og IKT Bruk av GeoGebra Hypertekstfortellinger i norsk Bruk av digitale verktøy og læringsplattform i arbeid med evaluering av elevarbeid/elevtekster Bruk av Smartboard i ulike fag Bruk av testverktøy i Its:learning Excel, Its:learning, Kroppsøving og Ernæring GarageBand Videoredigering Windows Movie Maker Digitale verktøy i spansk på ungdomstrinnet Bildebehandling i GIMP Detaljerte invitasjoner og kursomtale er tilgjengelig på adressen: Bruk av digitale læringsplattformer Vi har benyttet Its:Learning som samarbeidsplattform i nettveket. Det har vært noenlunde bra aktivitet i rommet vårt i Its:Learning, selv om man nok alltid kunne ønske høyere aktivitet. Den største aktiviteten har vært like før og like etter samlinger, og så har aktiviteten avtatt noe frem mot neste samling, hvor den igjen har tatt seg opp Bruk av web 2.0 verktøy På en av de første samlingene testet vi ut blogg verktøy, og hver av deltakerne opprettet sin egen blogg. Dette ble gjort mest som en demonstrasjon av verktøyet og det har ikke vært stilt krav om at deltakerne skulle skrive blogg som en del av prosjektet. Likevel har et par av deltakerne i ettertid valgt å ta i bruk dette mediet som et verktøy for refleksjon, og en av disse har også brukt blogg i sin undervisning. I løpet av samlingene har deltakerne presentert og diskutert en rekke ulike IKT verktøy, og også Wiki er et verktøy som noen av lærerne nå har tatt i bruk i sin undervisning. 5.2 Skolene Forankring i planer og skolens ledelse Skolens ledelse har vært aktivt med i arbeidet i nettverket. På fem av sju skoler har rektor/inspektør deltatt på så å si alle samlinger, og har på denne måten hele veien vært orientert og involvert i arbeidet som har vært gjennomført. Skolens planer har nok i mindre grad vært påvirket av nettverksarbeidet, men det har uten tvil vært svært viktig for prosjektets forankring i skolen at rektor har vært så aktivt engasjert i nettverket.

7 5.2.2 Spredning i og mellom skoler En av de største utfordringene har vært å få involvert en større del av personalet på skolene enn den gruppen av deltakere som møter på samlinger. I en travel skolehverdag er det lett for at erfaringer og kompetanse som nettverket utveksler og deler på samlinger forblir nettverkets interne eiendom og en godt bevart hemmelighet for resten av skolen. Høsten 2008 arrangerte vi en rekke kurs rundt om kring på skolene i regi av lærende nettverk. Dette ble gjennomført som en strategi for nettopp å spre nettverkets arbeid ut til en større gruppe av skolens personale, samtidig som skolenes generelle IKTkompetanse ble styrket. Vi valgte også å gå åpent ut med kursinvitasjonene slik at skoler som ikke er med i nettverket fikk anledning til å delta på kursene som ble arrangert. 6 Utvikling over tid 6.1 Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Det har vært arrangert fire samlinger per år fra 2006 til På de aller fleste samlingene har det vært lagt opp til fysiske og sosiale aktiviteter på ettermiddags og kveldstid på alle samlingene. På første samling ble vi satt i kontakt med en lokalkjent mann som tok oss med på en interessant spasertur i restene av tyske bunkerser i Sirevåg. På Stord stod en 9,5 meter høy klatrevegg for tur, og med nettverksleder som instruktør fikk deltakerne teste sine fysiske ferdigheter i høyden, noe som vi i høyeste grad fikk utfordret videre på turen til Preikestolen på den siste samlingen i I tillegg til sosiale, fysiske aktiviteter har vi også hatt felles middag på kveldstid på alle samlinger /2007 Nettverkets første samling ble holdt på Sirevåg konferansesenter på Jæren 19. og 20. oktober Nettverket kom litt sent i gang, og det ble derfor kort påmeldingsfrist for skolene til denne samlingen. Likevel klarte alle skolene å sende representanter til samlingen. Kun en av kommunene var representert med skoleeier på denne samlingen, og denne representanten har vært aktiv i nettverket hele veien, grunnet en dobbeltrolle som lærer/kommunerepresentant. For at det ikke skulle bli for lang tid mellom samlingene ble neste samling holdt på Stord allerede i slutten av november, nærmere bestemt 28. og 29. november. På denne samlingen var det godt fremmøte fra alle skolene, men også her glimret skoleeier med sitt fravær. Tredje samling ble også lagt til Stord. Dette ble gjort fordi vi ønsket å kombinere samlingen for Lærende nettverk med konferansen Når nettene blir lange som ble arrangert på Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling Stord, 15. og 16. mars. Vi la derfor opp til en tre dagers samling denne gangen, halvannen dag med arbeid i nettverket og halvannen dag som deltakere på konferansen. Fremmøte på denne samlingen var ikke så godt som på tidligere samlinger. Årets fjerde samling ble lagt opp som en todagers samling, hvor vi tilbrakte en dag på Frøyland ungdomsskole/bryne ungdomsskole/åna fengsel, og en dag på Tau ungdomsskole, med påfølgende utflukt til turistattraksjonen Preikestolen. Jeg er imponert over hvor mange faglige erfaringer man kan utveksle på en slik tur og er overbevist om at den sosiale og uformelle settingen var avgjørende for å få frem alle disse erfaringene.

8 /2008 Vi startet det andre nettverksåret med en samling i Haugesund september. På denne samlingen fikk deltakerne selv komme med innspill til programmet, og en del av deltakerne fikk deretter ansvar for å forberede en liten økt innenfor det temaet de selv hadde foreslått. Dette fungerte svært bra, og denne modellen har vi gjentatt på flere av de påfølgende samlingene. Temaer som ble drøftet på samlingen i Haugesund var blant annet hvordan man kan gjøre elever klare for kunnskapssamfunnet og de krav som stilles der, its:learning som en informasjonskanal for skolens personale, og bruk av mobiltelefoner i undervisningen. Årets andre samling ble igjen lagt til Stord i høgskolens lokaler på Rommetveit 29. og 30. november. Også på denne samlingen ble ansvaret fordelt på en del av deltakerne, og det ble presentert flere nyttige IKT ressurser for skolene. I tillegg ble det brukt litt tid på å gjennomgå regler for bruk av bilder og personopplysninger. Den tredje samlingen i skoleåret 2007/2008 ble lagt opp som en studietur til London, med skolebesøk og BETT som hovedattraksjoner. Det var svært god deltakelse på turen, og deltakerne har i etterkant trukket frem de faglige erfaringene fra denne turen som svært nyttige for sin inspirasjon og innsikt i bruk av IKT i undervisning. Skoleårets siste samling ble arrangert på samme sted som vi startet arbeidet i nettverket, på Sirevåg konferansesenter 24. og 25. april. I forkant av denne samlingen ble det gjennomført en kartlegging av skolenes IKT kompetanse og behov, og tiden på samlingen ble brukt til å oppsummere disse funnene og legge en strategi for å imøtekomme de behovene som ble avdekket. Vi gjorde en krysskobling mellom de ulike skolenes behov og kompetanse, og laget en oversikt over hvordan skolene kunne hjelpe hverandre med å øke kompetansen innenfor en rekke områder. Dette var et svært viktig forarbeid for det tredje året i nettverket, og dannet grunnlaget for kursrekken som ble gjennomført høsten I tillegg til dette brukte vi også litt tid på samlingen til å diskutere hvordan vi ville synliggjøre vårt arbeid ut over nettverkets grenser. Vi besluttet her at skolene skulle skrive litt hver, og at dette skulle samles i en felles rapport ved nettverkets slutt /2009 Det siste nettverksåret ble sparket i gang med en samling i Bergen 15. og 16. september, og fotballkamp mellom Brann og Viking på Brann stadion for de spesielt interesserte. I løpet av samlingen i Bergen ble datoer for høstens kompetansehevingskurs bekreftet, og invitasjoner til alle kursene ble ferdigskrevet. Andre dag av samlingen i Bergen benyttet vi tiden til å besøke TV2 og Its:learning som begge har sine hovedkontor i Bergen. Alle skolene i nettverket er Its:Learning brukere, og besøket der var derfor svært inspirerende med tanke på nye måter å bruke dette verktøyet. Resultatet av vårens kartlegging, og planleggingen fra samlingen i Bergen ble til en kursrekke på 10 ulike kurs arrangert av skolene i nettverket og gjennomført i løpet av høsten Tema for kursene varierte fra Bruk av GeoGebra, Testverktøy i Its:Learning til Digitale verktøy i Spansk for ungdomstrinnet. Kursene var åpne både for lærere i nettverksskolene og andre skoler. Det var varierende påmelding til kursene, og noen av kursene ble derfor ikke gjennomført som planlagt. De aller fleste skolene fikk likevel til å gjennomføre minst ett kurs og alle skolene hadde lærere som deltok på noen av kursene som ble arrangert. Tilbakemeldingen fra deltakerne var svært god, og

9 skolene har i etterkant rapportert at dette var en vellykket form for kompetanseheving i regi av nettverket. I desember 2008 reiste vi til Berlin for å delta på Online Educa. En av lærerne i nettverket hadde tatt utfordringen og skrevet et paper til denne konferansen, og da paperet ble akseptert på konferansen bestemte vi oss for å legge årets siste samling til Berlin for hele nettverket. Deltakelsen på Online Educa var en svært nyttig erfaring for oss alle, og en av lærerne reflekterer slik: Turene til BETT, London i januar 2008 og Online Educa, Berlin i desember 2008 har gitt meg et overblikk over hva som skjer på IKT fronten i Europa ellers. Både hva som eksisterer av IKTutstyr og ikke minst foredragene på Online Educa, ga ny inspirasjon og innsikt til å fortsette å implementere IKT i alle fag (Espe, 2009). Den første samlingen i 2009 ble lagt til Stord 5. og 6. februar. Som på tidligere samlinger ble programmet for samlingen utviklet på grunnlag av deltakernes egne innspill og ønsker. Dette resulterte i et tett program hvor alle deltakerne presentere IKT verktøy eller arbeidsmetoder som de ønsket å dele med andre. Gjennom to travle dager fikk vi blant annet testet ut verktøy for å lage tegneserier og utvikle blogg, vi fikk presentert måter å bruke mobiltelefonen i undervisningen og vi fikk anledning til å diskutere skolens strategiplaner for IKT satsing. Nettverkets siste samling er planlagt til 23. og 24. april På denne samlingen får vi besøk av Henning Fjørtoft som skal snakke om vurdering og vurderingsverktøy. 6.2 Prosess med samlingene Alle samlingene har vært lagt opp over minimum to dager, og samlingene har i stor grad blitt arrangert på steder hvor deltakerne har måttet overnatte. Dette har vært et bevisst valg fra nettverksleders side, og har uten tvil vært en medvirkende årsak til at gruppen har blitt svært godt sammensveiset i løpet av nettverksperioden. Som tidligere nevnt har innhold og ansvar for gjennomføring av programmet på samlingen i stor grad vært styrt av deltakerne selv. Nettverket har på denne måten hele tiden blitt styrt i retning av det skolene har arbeidet med til en hver tid, og nettverksarbeidet har derfor i svært liten grad blitt ansett som krevende merarbeid for deltakerne, men heller som en viktig og nyttig inspirasjonskilde. 6.3 Innføringen av Kunnskapsløftet Vi har ikke behandlet innføringen av Kunnskapsløftet som et eget tema på samlinger, men dette har naturligvis preget både eksemplene som lærerne har presentert for hverandre, og samtaler i nettverket. I tillegg har innholdet i en rekke av kursene i kursrekken som ble arrangert høsten 2008 sammenheng med de nye kravene i Kunnskapsløftet. 7 Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1 Forankring av prosjektet internt Høgskolens arbeid med lærende nettverk har vært foranket i IKT seksjonen hvor jeg som nettverksleder har min tilhørighet. Hele personalet på IKT seksjonen har vært involvert i nettversarbeidet på ulike måter gjennom fagpresentasjoner og deltakelse på samlinger og turer i regi av nettverket. Nettverkets arbeid har på denne måten vært forankret i et pedagogisk IKT miljø, og

10 har nok i stor grad blitt preget av tema som vi har arbeidet med i IKT seksjonen generelt og i matergraden i IKT i læring spesielt. Hovedansvaret for fremdriften i nettverket har likevel vært nettverksleder sin oppgave, og til tider har jeg nok ikke vært flink nok til å involvere andre ved institusjonen i dette arbeidet. Til tross for dette har erfaringen med lærende nettverk vært svært verdifullt for IKT seksjonen, og har gitt oss et godt innblikk i utfordringene skolen møter i forbindelse med bruk og implementering av IKT. 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen (for eksempel interne konferanser og lignende) Våren 2007 og våren 2008 arrangerte Høgskolen Stord/Haugesund, i samarbeid med Sunnhordland kraftlag og mediehuset Sunnhordland, konferansen Når nettene blir lange. Lærende nettverk 3 Rogaland var aktive deltakere på arrangementet i 2007 og noen av deltakerne valgte også å delta i I 2007 var det registrert 273 deltakere på dette arrangementet og i 2008 økte antallet deltakere til 288. Også Lærende nettverk 4 Rogaland deltok på dette arrangementet i Ut over dette har det ikke vært arrangert interne konferanser i regi av lærende nettverk. 8 Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Nettverksleder har deltatt på de aller fleste nasjonale samlinger. Det har vært nyttig å delta på disse samlingene for å møte andre nettverksledere, og utveksle erfaringer omkring utfordringer i arbeidet med å lede nettverket. Denne erfaringsdelingen har vært svært verdifull og disse samtalene har i stor grad satt i gang en refleksjonsprosess omkring eget arbeid. Det faglige innholdet på samlingene har i mindre grad påvirket arbeidet, selv om også dette til en viss grad har bidratt til refleksjon og endring av egen praksis. 8.2 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet I løpet av prosjektperioden har det nasjonale nettverket i Lærende nettverk hatt to ulike koordinatorer. Dette har nok i noen grad bidratt til at planlegging av prosjektperioden har vært mindre forutsigbar enn ønskelig. Det har til tider vært vanskelig å planlegge langsiktig for nettverket da det har kommet ulike føringer fra nasjonal koordinator, noe som spesielt har gjort seg gjeldende i forbindelse med rapportering og synliggjøring av nettverkets arbeid i løpet av det siste året av prosjektperioden. 9 Avslutning og oppsummering 9.1 Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Arbeidet med Lærende nettverk har vært svært givende, både for nettverksleder og for deltakerne. Som en del av synliggjøringen av nettverkets arbeid har noen av lærene som har deltatt skrevet refleksjonsnotat hvor de reflekterer over erfaringer de har gjort seg gjennom nettverksperioden og hvilket utbytte de sitter igjen med. En av lærerne skriver følgende i sitt notat:

11 Hver medlemsskole legger også ut undervisningsopplegg som de ønsker å dele på lærende nettverk sin it`s learning side. Hvem som helst av medlemsskolene kan ta i bruk oppleggene. Dette sparer tid og gir oss tips om hvordan undervisningen kan legges opp. Å være med i lærende nettverk har gjort at jeg har utviklet meg som lærer i bruken av IKT i undervisningen og data blir nå mer flittig brukt. Jeg klarer nå å stå for at de digitale ferdighetene, som er en grunnleggende ferdighet i følge Kunnskapsløftet, blir utviklet i mine fag. Alle skoler burde være med i et nettverk for at undervisningen skal bli bedre. Vi i lærende nettverk skal fortsette å møtes selv om kurset er ferdig vi mener det er fortsatt mye vi kan lære av hverandre (Hodne, 2009). Som sitatet over viser er det stor enighet og optimisme i gruppen om at nettverket skal fortsette sitt arbeid selv etter at nettverksperioden er avsluttet, noe som jeg som nettverksleder også har tro på at vil skje. En annen av deltakerne støtter denne tanken med følgende uttalelse: Eg har blitt godt kjent med kollegaer, og terskelen er låg med tanke på å ta kontakt i tida etter nettverksarbeidet er over. Det at dette har fungert så godt, har nok også ført til at diskusjonane er vore betre. Ein er trygge på kvarandre og kan snakka rett frå hjartet. Ønsket om å fortsette samarbeidet etter at nettverket er avslutta, skuldast nok dette faktumet (Pollestad, 2009). Gjennom deltakelse i nettverket har de involverte lærerne fått erfaring med en arbeidsform og en metode som krever engasjement, og utfordrer deres ferdigheter på mange plan. Dette gjelder så vel sosiale ferdigheter, som ferdigheter på et høyere kunnskapsmessig nivå. Det viktigste og mest verdifulle resultatet av nettverksarbeidet er nok likevel et mer varig resultat som er i tråd med Whites (2007) definisjon på et nettverk, nemlig en gruppe personer kan kontakte hverandre dersom de har behov for det, og som vil hjelpe hverandre uten å kreve noe tilbake. 10 Referanser Espe, D.R. (2009). Erfaringer og utbytte av lærende nettverk. Upublisert refleksjonsnotat. Hodne, M. (2009). Erfaringer og utbytte av lærende nettverk. Upublisert refleksjonsnotat. Instefjord, E. (2007). Kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling i Lærende nettverk Lærende nettverk drøftet i lys av nettverks og kunnskapsbegrepet. Essay i vitenskapsteori, Vestnorsk nettverk, forskerutdanningen. Pollestad, E. (2009). Vårt utbytte av lærande nettverk (refleksjon frå Bryne ungdomsskule). Upublisert refleksjonsnotat. Utdanningsdirektoratet (2004). Lærende nettverk IKT basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk. [Online]. Tilgjengelig: plan.pdf. [Hentet: ]. White, Sara J. (2007). Building and maintaining a professional network. American Journal of Health System Pharmacy, 4/1/2007, Vol. 64 Issue 7, p