Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Transkript

1 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius

2 1. Om det samiske nettverket Deltakere Økonomi Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene Nettverksledere og LU institusjon Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Skoleeiere og deltakelse: Fylkesmann:...6 Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål Hoved og delmål i nettverket: Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Nettverksarbeidet: Tema og fokusområder som har vært prioritert : Skolene: Utvikling over tid: Samlinger Prosess mellom samlingene Innføringen av Kunnskapsløftet Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene Avslutning og oppsummering

3 1. Om det samiske nettverket Det samiske nettverket ble startet opp i 2005, med første samling i Tromsø i mars Nettverket er fortsatt i drift, og har hatt forskjelline deltakerskoler over de forskjellige periodene. I det samiske nettverket er det 6 deltakerskoler, 6 grunnskoler og 1 videregående skole fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Nettverket ledes av Samisk høgskole i Kautokeino. Lasse Wigelius er ansatt som koordinator/nettverksleder i 50% stilling, og har i tillegg en faglig veileder i 10% stilling. Den faglige veilederen har sitt daglige virke som høyskolelektor og arbeider innenfor lærerutdanningene. Dette letter samarbeidet mellom lærende nettverk og lærerutdanningen. Noen faglærere tilknyttet lærerutdanningene og studenter har deltatt på samlingene for å få innføring i de aktuelle programpostene Deltakere - Sirma Skole, Tana, 2 lærere - Samisk VGS, Karasjok, 3 lærere - Prestvannet skole, Tromsø, 2 lærere - Sameskolen i Midtnorge, 2 lærere - Sameskolen i Snåsa, 1 lærer - Elgå oppvekstsenter, 1 lærer Tidligere deltakere: Brekken Skole Båsmo Skole Drag skole Sameskolen i Troms Deanu sameskuvla Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter Kautokeino barneskole Nordreisa vgs 3

4 1.2. Økonomi A Inntekter B Utgifter 1 Tilskudd fra FM ,- 2 Egne midler 3 Andre tilskudd Sum inntekter ,- 1 Lønn ,- 2 Dekningsbidrag ,- 3 Reiser mv ,- 4 Kjøp av tjenester 0,- 5 Annet 4000,- Sum utgifter ,- (tall for perioden 07/08) A Inntekter B Utgifter 1 Tilskudd fra FM ,- 2 Egne midler 351,- Sum inntekter ,- 1 Lønn ,- 2 Dekningsbidrag ,- 3 Reiser mv ,- 4 Kjøp av tjenester 30000,- 5 Annet 4000,- Sum utgifter ,- (Budsjett 08/09) 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU-institusjon. Sámi allaskuvla/samisk høgskole har siden år 2000 aktivt arbeidet med å utvikle nye arbeidsmåter i utdanningene og har beveget seg mer i retning av å bli en utviklingsrettet lærende organisasjon. Spesielt har det skjedd stor endring og utvikling innen lærerutdanningene, hvor både teknisk og pedagogisk bruk av IKT som i nært samarbeid med praksisfeltet har vært vektlagt. Videre har vi arbeidet med å yrkesrette/profesjonsrette lærerutdanningen hvor læreroppgaver, kopling mellom praksis og teori og samisk tradisjonskunnskap er i sentrum. Samiske skoler har generelt stor mangel på samiskspråklige læremidler, spesielt etter innføring av det samiske læreplanverket L97 S. For å bedre situasjonen har Samisk høgskole tilbudt et desentralisert videreutdanningstilbud på 30p (10VT) i læremiddelutvikling. I forbindelse med læremiddelpedagogikk er det blitt produsert 4

5 (ca 95) forskjellige typer læremidler bl.a. spill, papirbaserte læremidler, Weblæremidler, videolæremidler, Animasjonsfilmer, multimedia læremidler og lyd læremidler. Læremidler er ved forskjellige anledninger blitt vist ved utdanningskonferanser både på norsk, finsk og svensk side av Sápmi. En av animasjonsfilmene er blitt vist i NRK, Sámi mániád TV så sent som den Det som er spesielt med det samiske nettverket sammenlignet med de andre nettverkene er at lærernes kompetanse formaliseres gjennom prosjektet. Samtidig som de gjennomfører prosjektet lærende nettverk, så knyttes arbeidsoppgavene mot studiet i læremiddelpedagogikk. Studiet i læremiddelpedagogikk må i noen grad tilpasses til prosjektet lærende nettverk og samlinger som gjennomføres der. Eksamen er blitt gjennomført våren 2006 og våren Til sammen 14 deltakere i nettverket har tatt eksamen i læremiddelpedagogikk 15 sp Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Oversikt over skoler og skoleeiere Skole Rektor/kontakt Adresse Elgå Oppvekstsenter Laila Skoglund laila.berger.skoglund@engerdal.kommune.no Mobil: Elgå Telefon Telefaks Åarjel-saemiej skuvle Gaske-Nøørjen saemienskovle Per Eggen per.eggen@snasa.kommune.no Roy Arne Kvitfjell ra.kvitfjell@komsa.no 7760 Snåsa Telefon Telefaks Postboks Hattfjelldal Telefon Sámi joaktaskuvla- Kárášjohka Synnøve Solbakken Härkönen synnove.solbakken.harkonen@sami.vgs.no Postboks Karasjok Telefon

6 Sirpmá skuvla Prestvannet skole Sonja Guttorm Judith Martinsen Telefaks Sirma Telefon Telefaks Prestvannveien Tromsø Telefon Telefaks Skoleeiere og deltakelse: Vi har tidlig i prosjektet valgt å prøve å rekrutere mest lærere til deltakelse i nettverket, dette pga at det er de som til daglig jobber i klasserommet, og de er de som faktisk kjenner til behovene som finnes der hvor de jobber. Men vi har hatt både rektorer og inspektører som deltakerne på samlingene våre Fylkesmann: Her har man i forkant og etterkant av samlingene vært i dialogen med fylkesmannen, dessverre er har det ikke vært deltakelse fra fylkenmannens side på nettverkssamlingene våre. 6

7 Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Deltakerskolene er merket med rødt og blått. De blåe er med i skoleåret 08/ Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål 3.1. Hoved- og delmål i nettverket: Vi har hatt som mål at nettverksdeltakerne skal få prøvd seg på forskjellige IKT verktøy til som kan brukes i undervisningssituasjoner, utvikle digitale læremidler, og ta med seg erfaringer fra samlinger inn i undervisningssituasjoner på skolen Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Positive erfaringer med prosjektet har vært å kunne knytte arbeide direkte mot det pedagogiske arbeidet deltakerne arbeider med på deltakerskoler. At arbeidsseminarene var lagt opp praktiskrettet slik at deltakerne umiddelbart kunne ta i 7

8 bruk kunnskapene de tilegnet, var meget positivt. Deltakernes engasjement på arbeidsseminarene har vært motiverende for oss som har ledet prosjektet. Det har også vært positivt å kunne knytte arbeidet med lærende nettverk til studiet i læremiddelpedagogikk. Dette har vært en ekstra motivasjonsfaktor for arbeidet i nettverket, noe som deltakere selv også har kommentert. Det samiske nettverket går over tre samiske språkområder, og dette betyr at viss hele nettverket skal være samlet så må kommunikasjonsspråket være norsk, eller bruk av tolk. Når det er et samisk nettverk, så det vel mening at språket også skal være samisk?? Det er et ønske frå deltakernes side at kommunikasjonsspråket skal være samisk. Vi har forsøk å dele nettverket i et nordsamisk og et sørsamisk nettverk. Men dette medførte til at det var få deltakere på samlingene, og vi valgte derfor å gå tilbake til å ha et felles samsik nettverk. Vi har også fått tilbakemelding fra skolene om at det er vanskelig å tilpasse lærende nettverk til de ordinære ressurser som lærerne har til disposisjon. Dette medfører at lærerne ser arbeid med lærende nettverk som ekstra arbeidet som de egentlig ikke har ressurser til. Etter vår mening burde skolene ha avsatt ressurser til lærerne som er med i prosjektet, slik at de har større muligheter å arbeide med prosjektet. Det vil si at lærene som er med i prosjektet må få nedsatt undervisningstid til å arbeide med prosjektet. På grunn av utskiftning av skoler og deltakere fra skolene har det vært litt utfordrende å integrere nye deltakere i nettverket. Det var ønskelig fra vår side at de samme deltakerne kunne fortsette gjennom hele prosjektperioden Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Som den nasjonale målsetningen har vi også hatt fokus på lærenes digitale kompetanse. Lærerne i den samiske skolen er fortsatt avhening av selv å produsere matriale i tillegg til de trykte læremidlene som finnes, derfor har vi valgt å holde fokus mot læremiddelutvikling, siden dette vil komme godt til nytte for lærerne i den samiske skolen. I forbindelse med dette fikk deltakerne innblikk i både i selve produksjon og teoriene bak dette. Deltakerne har selv fått prøve seg frem med ulike verktøy, og dette fører til at den digitale kompetansen økes i forbindelse med dette arbeidet. 8

9 Det vi skulle ønske er at disse skolene fortsetter samarbeidet/nettverket siden de har den nødvendige kompetansen for å produserere egne læremidler. PÅ grunn av utskiftning av skoler og deltakere fra skolene har det vært litt utfordrende å integrere nye deltakere i nettverket. Det var ønskelig fra vår side at de samme deltakerne kunne fortsette gjennom hele prosjektperioden. 4. Nettverksarbeidet: 4.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert : Utvikling av digitale læremidler Formalisering av arbeidet i nettverket Bruk av digitale læringsplattformer Bruk av web 2.0 verktøy Bruk av foto/video/animasjon Helhetlig skoleutvikling og IKT 4.2. Skolene: I og med at prosjektområdet er over et stort område så har det vært vanskelig for oss å følge opp nettverksskolene ved skolebesøk. Dette har vi fått til en gang i løpet 5 årsperioden. Ved ditte besøket har man fått inntrykk på hvordan skolene har tatt til seg det man har gjennomgått på samlingene, og fikk også pratet med andre på skolene enn de som har vært på samlingene. De inntrykkene man satt igejn med etter skolebesøkene var at mesteparten av skolene var engasjert i dette og satt igjen med gode erfaringer etter deltakelsen i nettverket. Et par av skolene i nettverket har derimot ikke vært fullt så engasjerte, dette gjelder både deltakelse på samlinger og engasjement mellom samlingene. Det vi skulle ønske er at nettverksdeltakerne fortsetter samarbeidet/nettverket siden de har den nødvendige kompetansen for å produserere egne læremidler, samt at de har gode erfaringer/ideer på hvordan man kan bruke IKT i undervisningen. 5. Utvikling over tid: 9

10 5.1. Samlinger Her følger oversikt over samlingene etter januar Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Åarjel- saemiej skuvle Nettbasert kurs: Meet24- webkonferansesystem Nettbasert kurs: Podkasting Kurs: Classfronter 2. Samling- De sørasamiske skolene (Kautokeino ) Deltakere: Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle, Gaske-Nøørjen saemienskovle Kurs: Animasjonsfilm (Pinacle studio 9) Kurs: Lectora enterprice Læremiddelutvikling med Lectora enterprice De Nordsamiske skolene (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla Kurs: Animasjonsfilm (Pinacle studio 9) Kurs: Lectora enterprice Læremiddelutvikling med Lectora enterprice 3. Samling (Trondheim/NKUL ) 10

11 Deltakere: Gaske-Nøørjen saemienskovle, Sámi joaktaskuvla- Kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla Deltakelse på NKUL Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Åarjel- saemiej skuvle, Prestvannet skole Didaktikk Arbeidsseminar: læremiddelutvikling 5. Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Prestvannet skole Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle, Gaske-Nøørjen saemienskovle Kurs: Mentor-kit Kurs: Smart board Arbeidsseminar: læremiddelutvikling 6. Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Prestvannet skole Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle, Gaske-Nøørjen saemienskovle Kurs: Websider Kurs: Flash programmering Kurs: Lectora 7. Samling (Oslo ) 11

12 Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Prestvannet skole Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle, Gaske-Nøørjen saemienskovle Kurs: Dataanimasjon Kurs: Praktisk bruk av IKT i utdanning: div små programmer, photostory, geogebra 8. Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Guovdageainnu mánáidskuvla, Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle Arbeidsseminar: forberedelse til eksamen Eksamen læremiddelpedagogikk 9. Samling (Kautokeino ) Deltakere: Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Prestvannet skole, Elgå Oppvekstsenter, Åarjel-saemiej skuvle, Gaske-Nøørjen saemienskovle Kurs: Tilpasset opplæring Kurs: Web 2.0 Kurs: Web Samling (Alta ) Deltakere: : Sirpmá skuvla, Sámi joaktaskuvla-kárášjohka, Åarjelsaemiej skuvle, Deltakelse på IKT konferanse 11. Samling (Trondheim/NKUL ) 12

13 5.2. Prosess mellom samlingene Vi har oppfordret skolene å prøve ut nye ting i etterkant av samlingene, flere av skolene har innført f.eks bruk av blogg og podkast i undervisningen. Noen av skolene har derimot vist liten interesse å ta i bruk IKT. Hva dette skyldes er litt uklart. Er dette manglende vilje/interesse fra lærerne eller ledelsen? På en besøksrunde blant skolene fikk man godt innsikt i hvordan man bruker IKT i de forskjellige skolene. De fleste hadde gode forutsetninger for videre arbeid, og de viste tilbake til gode erfaringer fra deltakelsen i nettverket Innføringen av Kunnskapsløftet Innføringen av kunnskapsløftet gjorde det enda mer aktuelt enn før å jobbe videre med læremidler, dette gjorde at de eksisterende midlene ble foreldet og ble behov for nytt. Dette stiller høyere krav til læreren til å utvikle sitt eget materiale. Kunnskapsløftet medførte også at vi fokuserte på mer aktiv bruk av IKT i undervisningssituasjoner, vi opplevde også at flere deltakerskoler begynte med LMS først etter innføringen av kunnskapssløftet. I denforbindelse har vi hatt en samling hvor vi gikk igjennom praktisk bruk av LMS i skolen. 6. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 13

14 Det at vi har hatt felles samlinger med utdanningstilbudet læremiddelpedagogikk kan sies å være styrkende for begge parter. Vi har hatt felles samlinger der vi har fokusert på bruk av IKT i skolen. I disse samlingene har det deltatt både lærere fra nettverksskolene og studenter fra høyskolen. Flere av nettverksskolene er også blitt brukt som praksisskoler i forbindelse med læreutdanningene. Samisk høgskole har i flere år benyttet seg av lærerstudentene som ekstra ressurs til kursing og veiledning av både fagansatte og nye studenter i bruk av IKT som teknisk og pedagogisk verktøy, og som verktøy for å utvikle elektroniske læremidler. Grunnen til at vi har benyttet oss av studentenes kompetanse på denne måten er blant annet at det på høgskolen er mangel på menneskelige ressurser til undervisning innenfor de forskjellige verktøyene. En annen grunn som vi også har brukt bevisst er at når studenter får videreformidle sine kunnskaper, er dette med på øke deres egne kunnskaper enda mer, de får brukt sine kunnskaper umiddelbart til noe nyttig (Jf. Læringspyramide). Høgskolen har i hovedsak brukt studentene som ressurs i følgende verktøy: - Bruk av LMS-systemet Fronter - Digital fotografering og redigering - Dokumentutforming ved hjelp av presentasjons- og lay-out program. - Lydopptak og lydredigering, bruk av lyd i multimediepresentasjoner - Videofotografering og videoredigering, utvikling av videoer til bruk i opplæring. - Multimedia. Utvikling av multimedieopplegg til opplæringen 7. Deltakelse i det nasjonale nettverket På grunn av interne prioriteringer har vi ikke hatt mulighet til å delta på alle 14

15 samlingene i det nasjonale nettverket. De fellesseminarer vi har deltatt på har vært nyttige. Gruppearbeidene på fellesseminarene har vært til uvurderlig hjelp. Det å høre på hvilke erfaringer andre nettverk har opparbeidet har vært viktig i arbeidet med vårt eget nettverk. Ikke minst det å bli kjent med andre nettverksledere, faggruppa, hovedprosjektleder og andre bidragsytere har vært viktig og nyttig. 8. Avslutning og oppsummering Det har vært utrolig lærerikt og inspirerende å jobbe sammen med lærerne i nettverket. Vi har i felleskap lagt planer for fremdrift og de har kommet med ønsker om temaer man kan ta opp på samlingene. Dette har medført til at deltakerne har vært med på å utforme innholdet og på en måte fått eierfølelse for nettverket. Det som kunne ha vært forbedret var at man hadde et eget nettverk for sørsamisk område, og et for nordsamisk område. Dette av både geografiske og språkmessige årsaker. Vi har gjennom hele prosjektperioden valgt å utvikle deltakernes IKT kompetanse ved å knytte arbeidet mot læremiddelutvikling. Gjennom dette arbeidet har vi valgt å gi deltakerne mulighet å formalisere sine kunnskaper ved å ta eksamen i læremiddelpedagogikk (15 sp). I løpet av hele perioden har 14 deltakere tatt eksamen. Skulle ønske at vi kunne ha deltatt på flere nasjonale samlinger, men det har blitt nedprioritert pga resursene internt på høyskolen. 15