Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:"

Transkript

1 Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt (13 skoler). Nettverk 2: aug (11 skoler) 1.3. Deltakere: : Greveskogen vgs, Re vgs, Nøtterøy vgs, Skagerak Middle School/Skagerak Primary School, Virik skole (1 7), Revetal ungdomsskole, Hof skole (alle 3 års deltakelse), Foynland skole (1 7), Røråstoppen skole (1 7) og Vesterøy skole (alle 5 års deltakelse), Gausetangen skole/nedre Gausen gikk ut av nettverket i 2007 etter eget ønske. lu.hive.no/larendenettverk/lnv0608.htm Nettverket representerer i dag ca 60 lærere, skoleledere og lærerutdannere. For perioden deltok følgende skoler: lu.hive.no/larendenettverk/documents/mininettverk.pdf Rapport for prosjektperioden: : Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt. eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ressurstilgangen har vært akseptabel til prosjektledelse for Høgskolen i Vestfold. 50% av årlige ressurser til HVEs nettverkskoordinatorrolle har gått ca til lønn for nettverksleder (tilsvarende 20% stilling), mens 8 10 andre faglige aktører fra HVEs fagmiljø har vært deltakende på mange samlinger og seminarer, både som bidragsytere, veiledere og som lærende deltakere. HVE har i stor grad sett på prosjektets karakter som meget interessant rent faglig. Nettverksleder har derfor investert arbeidstimer i prosjektet langt utover det Geir Ottestad 1

2 formelle timetallet som har vært avsatt. Det er ikke avsatt konkret FOU tid fra HVE til LNV, men det har heller ikke blitt søkt om slike ressurser internt. Ressursen til deltakerskolene har årlig vært mellom , siden det var flere enn 12 skoler med i nettverket i første perioden. Nettverksleder har ikke mottatt signaler om at ressurstilfanget på skolene har vært for lite i forhold til behov. Ressursene ute på skolene går også i stor grad uavkortet til formålet, slik at mange lærere kan delta i nettverket og på samlingene som har vært arrangert i perioden. Nettverkskoordinator og LNV har for øvrig i perioden deltatt i ulike faglige partnerskap som har søkt og fått tildelt fire delprosjekter fra Lærende Nettverk sentralt (Utdanningsdirektoratet): 1) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2005 (masteroppgave UiO samarbeid Utdanningsdirektoratet noe faglig bistand fra LN) 2) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2007 (NOK fra LN) uttrapport 1.pdf 3) Formidling: Trykksak om Lærende Nettverk Vestfold (NOK fra LN) pdf 4) Evalueringsoppdrag: Mininettverk som pedagogisk infrastruktur for samarbeid i skolenettverk. Østfold og Vestfold. Studiet utføres av Erik Eliassen, HVE, i samarbeid med Rolf Baltzersen, LN Østfold. Ferdigstilles juni 2009: (NOK fra LN) 5) Formidling: det har vært arrangert to store regionale nettverkskonferanser (Tønsberg deltakere og Tønsberg deltakere), begge i et tett samarbeid mellom nettverkene i Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. HVEs nettverkskoordinator har koordinert begge regionsamlingene. Fokus på deltakerskolene formidling. Alle kostnader for faglig program, logistikk og opphold dekket av deltakerne/kommunene/skolene. Geir Ottestad 2

3 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU institusjon. I perioden var prosjektet godt forankret i ledelsen. Prosjektleder hadde da en lederfunksjon i den faglige ledergruppa på avdelingen. Faglærere har videre støttet godt opp rundt LN prosjektet i Vestfold med mange faglige bidrag på forespørsler, og de fleste av ikt lærerne på HVE har deltatt på LN samlingene når de har blitt invitert/spurt. Nettverksleder har finansiert opphold, reiser og i noen tilfeller lønn for faglige bidrag, men aldri for ren deltakelse/tilstedeværelse i nettverket. I perioden etter 2008 har ledergruppa vist nødvendig tillit til prosjektleder, men prosjektet har likevel hatt svak forankring som internt utviklingsprosjekt på HVE. LN er langt å vei blitt oppfattet som et klassisk oppdrag, på linje med en rekke andre skoleutviklingsoppdrag fra praksisfeltet i denne perioden. Dette kan også henge sammen med at nettverksleder ikke har prioritert å vektlegge denne type institusjonsforankring godt nok i ledelsen, at deltakelsen direkte fra de ulike fagmiljøene har vært som ønsket og tilstrekkelig uten slik indirekte forankring, eller at forventningene til at institusjonen skal engasjere seg som lærende deltaker i slikt utviklingsarbeid, har vært liten i utgangspunktet fra nettverksleders side Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Det har vært mellom deltakere (lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere) i vestfoldnettverket i hele nettverksperioden I starten var det to tre fra hver skole, men deltakelsen fra mange av skolene har økt jevnt og trutt, frem til i år. Det utgjør i dag ca 5 6 deltakere i snitt fra hver skole. Dette har vært et rimelig godt grunnlag for erfaringsspredning blant lærerne internt på deltakerskolene. På de videregående skolene har elevprosjektene vært færre, men samtidig mer omfattende og i større grad vært koblet direkte til de rene fagmiljøene i norsk, engelsk, og til dels naturfag, men samarbeidet om elevprosjektene har hele tiden pågått på tvers Geir Ottestad 3

4 av de tre videregående skolene. Mange positive faglærere fra vgo har vært en fin og positiv ressurs for nettverket vårt i fase 2. Engasjementet og støtten fra lederne på den enkelte skole synes å spille en særdeles viktig rolle for at slike nettverk skal fungere og ha suksess (=merverdier for elevene). Eksempel: Skolelederne på de 3 barneskolene (utgjør et av de fire mininettverkene) som har deltatt i snart fem år i prosjektet, har i hele perioden vært ansvarlige og aktivt tilretteleggende for lærerne og elevene i LN, betydelig mer enn forventet fra min side. På to av disse tre skolene har lederne selv (rektorer/inspektører) vært prosjektledere på skolene. Dette har vært imponerende sett fra nettverksleders ståsted, og har sannsynlig vært hovedårsak til den relativt store porteføljen av deltiltak på skolene, i tillegg til det tilsvarende store engasjementet blant lærerne på de samme skolene. Det er gjennomført over 35 felles elevprosjekter til nå på disse tre skolene siden 2004, og nye er planlagt for dette semester. Alle delprosjektene med elevene er planlagt og gjennomført parallelt, med et stort antall elever på mange ulike trinn. Alle delprosjektene er kommet i stand gjennom utviklingspartnerskap (mininettverk) på tvers av tre skoler i tre forskjellige kommuner. De uttrykker også størst grad av tilfredshet med de antatte merverdiene som følge av prosjektdeltakelsen. Intervjuene som nå er gjennomført med disse tre prosjektlederne (på skolenivå) i des danner derfor et spennende empirigrunnlag for den varslede evalueringsrapporten om skoler som samarbeider i mininettverk som skal publiseres i løpet av juni 2009 (et av de fire nevnte LN oppdragene fra Utdanningsdirektoratet). Indikasjonene foreløpig er at de er meget positive i sine vurderinger rundt de merverdier som skapes i form av kompetanseløft for elevene på ikt på den ene siden (læringsmål og nettverkets egentlige hensikt) og det å utvikle, erfare og bevisstgjøres gjennom nye og mer organisasjonslærende praksiser (nettverk som skoleutviklingsredskap) på den andre siden. Dette særlig som følge av det sterkt forpliktende samarbeidet på tvers av skoler, gjennom nettopp mininettverkstrukturen i vestfoldnettverket. Geir Ottestad 4

5 2.3. Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleeierne til skolene i vestfoldnettverket har i mindre grad deltatt i utviklingsarbeidet, bortsett fra første periode, da de ble invitert til de første fellessamlingene. I Vestfold har det heller ikke vært lagt opp til slik nærkontakt med skoleeier fra nettverksleders side, og man kan derfor ikke tillegge skoleeier for mye ansvar for sin manglende deltakelse. De tilfellene det har vært behov for det (eksempelvis ved større avvik når det gjelder tilrettelegging av utstyr på nettverkskoler), har nettverksleder arrangert egne uformelle møter med aktuelle skoleeiere. De har stort sett vist nødvendig støtte og lagt til rette for forbedringer, innenfor det en kan forvente er rimelig og mulig i de enkelte tilfellene Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannen i Vestfold har spilt en mer administrativ rolle og fungert som rent kontrollorgan i prosjektet, som seg hør og bør. Det har vært god dialog mellom FM og HVE i hele perioden. Saksbehandler hos FM har vært støttende og løsningsorientert ved meldte behov og stilt opp på de fleste samlingene både lokalt og sentralt, og vist interesse for prosjektet, på saksbehandlernivå. FMs ledelse (utdanningsdirektøren) har i liten grad etterspurt eller formidlet erfaringene fra nettverket overfor skoleeierne/skolene i Vestfold, til tross for flere innspill om dette fra prosjektets side. Dette har vært skuffende, og et signal om at oppdragsgiver (staten) selv ikke har maktet å kvalitetssikre en større forankring av denne relativt tunge statlige, nasjonale satsningen i egne rekker. En viktig utfordring som gjenstår, er hvordan vi likevel kan få til en videreføring av skoler i nettverk i Vestfold etter denne formelle og statlig finansierte prosjektperioden, slik prosjektbeskrivelsen tydelig forventer. Det er tatt initiativ fra HVE for å få vurdert den lokale interessen for dette i Vestfold Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator (først Utdanningsdirektoratet og senere ITU) har gjennomgående vært preget av for stor fokustrengsel og travelhet, og til tider halvhjertet innsats i dette prosjektet, og dette har nok ført til en del Geir Ottestad 5

6 vilkårlighet i den nasjonale koordineringen og begrenset kommunikasjon mellom de ulike nettverkene og det sentrale nivået. Innhold og programmer på enkelte samlinger har tidvis vært preget negativt av dette. Ordningen med to referansepersoner fra nettverket inn i den sentrale gruppa har i liten grad styrket kvaliteten og bedret dette forholdet, og det har fra deres side i liten eller ingen grad vært innhentet informasjon fra vårt nettverk om innspill, ønsker og behov. Personlig har jeg imidlertid hatt meget stort faglig utbytte av spesielt Ola Erstads rolle i faggruppa LN, gjennom mange uformelle samtaler, dialog på nett, samarbeid rundt flere samarbeidstiltak på evalueringssiden og ikke minst, gjennom hans direkte deltakelse i vårt nettverk/regionsamlingene Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Ikke aktuelt for vårt nettverk. Vi jobber direkte mot FM og skoleeiere. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Tegning, figur, bilder og lignende. Både formelle og uformelle illustrasjoner kan brukes. I denne forbindelse viser jeg til trykksak og nettsted som viser eksempler fra arbeidet i Lærende Nettverk Vestfold (formidlingsoppdrag fra Utdanningsdirektoratet). Trykksaken er forsøkt distribuert i det nasjonale nettverket. lu.hive.no/larendenettverk/documents/brosjyrelarendenettverk_ny.pdf Vestfoldnettverket/organisering av mininettverk er også beskrevet gjennom presentasjonen som ble gitt på en IKT forskerkonferanse i Sverige (KK stiftelsen) i mars 2008: lu.hive.no/larendenettverk/documents/vexjo170308_000.ppt 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1. Hoved og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. LNV har i stor grad fulgt prosjektplanens hovedmål og delmål, som nok ble oppfattet som meget ambisiøst, men som samtidig ga mye rom for lokale Geir Ottestad 6

7 tolkninger og tilpasninger. Dette pedagogiske handlingsrommet har vestfoldnettverket utnyttet i stort monn: I den første prosjektperioden ( ) gikk følgende tilleggsbestilling til prosjektskolene fra nettverkssleder(lokale rammebetingelser, i tillegg til føringene i den nasjonal prosjektplanen (2004): Et tydelig ønske om: digitale mapper som felles prosjektplattform for alle deltakerskolene at fokus i LNV skulle ligge like mye på læring om nettverk som skoleutviklingsredskap som merverdier på digital kompetanse som grunnleggende ferdighet at skolene skulle samarbeide, på tvers av kommunegrenser (ny dimensjon) at skolene skulle etablere selvstyrte mininettverkstrukturer mellom fellessamlingene, med en ansvarlig prosjektleder på hver skole (maks 3 skoler i hvert mininettverk) som rapporterer til meg at det skulle være minst tre faste lærere fra hver skole (representativitet) at skoleleder deltar direkte eller gjennom en prosjektleder med et tydelig og formelt mandat fra ledelsen at alle delprosjektene skulle være utprøving med elever, på tvers av skoler at det fortrinnsvis skulle være mindre elevprosjekter (= gjennomførbare i løpet av ett semester/skoleår, med skaleringsmuligheter) at erfaringsformidlingen fortrinnsvis skulle skje i fellessamlingene, på tvers av trinnene at tilrettelegging for LMS ikke er prosjektverdig nok i LNV sammenheng, men må tilrettelegges på skole /skoleeiernivå (Mens HVE fortløpende ga teknisk brukerstøtte overfor de som trengte det) en sterk oppfordring til noen skoler om å utvikle alternative plattformer, eks. eksperimenterte med bloggbaserte løsninger, som alternativ til ferdigproduserte, lisensbaserte LMS er at det skulle foreligge begrunnede, skriftlige planer for alle aktivitetene (på mininettverkenes LMSer), og skriftlige evalueringer i etterkant For perioden har felles hovedtema i LNV vært IKT i fagene, mens alle de andre punktene har vært opprettholdt eller styrket. Geir Ottestad 7

8 I den grad at LNV har lykkes, særlig i den 2.prosjektperiode, er nok det i stor grad relatert til denne tøffe, men tydelige tilleggsbestillingen fra den lokale nettverksledelsen. Denne tydeligheten har sannsynligvis bidratt til den relativt store graden av ansvarlighet for produktivitet og samarbeid på lærerog skolenivå Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd I tillegg til at prosjektet har bidratt til å styrke implementeringen av IKT i skolen (som artefakt), og åpnet for betydelig større grad av læringsdeling som veksthormon for reflektert og mer bevisstgjort skoleutvikling, er utvalgte erfariger med mininettverkene i Vestfold spesielt interessante. Etter uformelle samtaler og observasjoner i dette nettverket er det tydelige indikasjoner på at Mininettverkstrukturen bidrar til: en trygg delstruktur for god framdrift mellom fellessamlingene å koordinerer delprosjektene og sikre helhet utvikling av nødvendig ansvar for egen læring på skolene fruktbart lærer og elevsamarbeid på tvers av skoler og kommunegenser mer aktive skolelederne (konkurranse?) hospitering mellom skolene/elevbesøk å styrke graden av selvjustis i nettverket nødvendig rom for både ideutvikling og problemløsning større uttelling av ressurser hos skoleeier (sammenligner) De fleste skolene i LNV har levert varene. Et stort flertall av de ca 50 lærerne som har deltatt, har vist stort engasjement, kreativitet og ansvar. Det som i mindre grad har fungert i LNV er at skoleeiere, FM, LUs ledelse og sentralt nivå (prosjektledelsen) i mindre grad har vist interesse for å bruke og formidle de løpende erfaringene i prosjektet. Etter at ITU overtok ansvaret sentralt, har prosjektet blitt mer profesjonelt og håndtert, men med samme sterke følelse av for stor fokustrengsel. Geir Ottestad 8

9 Konklusjonen så langt fra nettverkskoordinator i Vestfold er likevel: Nettverk som skoleutviklingsstrategi har et stort potensial og slike arbeidsformes bør videreføres og videreutvikles og ikke avgrenses til IKT som tema, men med betydelig større fokus på utvikling av metodikk og gode kriterier for nettverk som pedagogisk sjanger Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Den sentrale prosjektplanen har vært tatt på alvor i LNV og er forsøkt omsatt til gode lokale praksiser på alle målområder. Tidligere rapporteringer fra LNV har vært systematisk relatert til de ulike målene og delmålene i prosjektplanen. Den nasjonale planen har imidlertid vært meget ambisiøs, særlig på IKT området og når det gjelder forventninger om mer perifere aktørers engasjement. Bortsett fra at skoleeiere har vært lite deltakende i prosjektet og at HVE (lærerutdanningen) som institusjon i liten grad har hatt læringsutbytte som er direkte målbart, så har jeg som nettverksleder økt min bevissthet betydelig både på tilrettelegging for IKT som grunnleggende ferdighet i skolen, om digitale mapper som redskap for vurdering for læring og ikke minst om skoler i nettverk som framtidig arena for skoleutvikling. Fase to i prosjektet ble derfor betydelig mer strukturert og positivt forskjellig fra fase 1. Dette indikerer også læring på lærerutdanningsinstitusjonsnivået. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet for eksempel: Pedagogisk bruk av IKT i fagene: I stor grad (felles hovedtema for LNV i perioden Til sammen er ca. 45 elevprosjekter med IKT og fag/grunnleggende ferdigheter gjennomført på tvers av de 11 skolene i denne treårsperioden. Digitale mapper/vurderingsformer: I stor grad (perioden ) Bruk av digitale læringsplattformer (ikke vektlagt, nettverksleder har forutsatt at slik brukeropplæring på LMS gis av kommunene/på skolenivå, og ikke inngår som del av Geir Ottestad 9

10 utviklingsarbeidet i LN). Hver av de fire mininettverkene i LNV har dessuten benyttet 4 ulike LMSer i det lokale utviklingsarbeidet. Lærernes planlegging på tvers av skoler, utlegging av felles lærestoff og arbeidsrom for elever pågår derfor i LMSer på mininettverksnivå og ikke i et felles LMS for hele LNV. Det har av samme grunn ikke vært benyttet en felles LMS plattform for kommunikasjon mellom nettverkskoordinator og prosjektskolene, som har pågått på vanlig e mail/og gjennom info på felles nettsted administrert i verktøyet Contribute (fordel: særdeles enkelt og lavterskel brukervennlig) Nettsted LNV: lu.hive.no/larendenettverk/index.php Bruk av web 2.0 verktøy: I stor grad på fellessamlinger, med særlig fokus på muligheter innenfor wiki teknologi. Samarbeid skole næringsliv: I liten eller ingen grad fokus i LNV Helhetlig skoleutvikling og IKT: I stor grad fokus på skoleutvikling/nettverk på tvers av skoler som pedagogisk infrastruktur for større faglige merverdier i skoleutvikling. Skrivende nettverk: Vi har hatt egne skrivekurs med tanke på skrivestafett/artikkelsamling. LNV har pågående en skriveprosess (8 skrivegrupper) som bidrag i skrivestafetten i LN Vestfold. Bidragene beskriver eksempler på delprosjekter med elever med refleksjoner rundt egen læring for både elevene og lærerne. Frist 1.mai. Videre skrives praksisfortellinger/artikkelbidrag om samarbeid mellom lærere i mininettverkene, en artikkel rundt erfaringer fra prosjektleder/skolelederrollene i samarbeid på tvers av skoler i mininettverk. Til sist skriver nettverksleder en artikkel om erfaringene som nettverkskoordinator i LN, både rollen lokalt og i forhold til egen institusjon, FM og sentralt nivå. En vitenskapelig artikkel er også under utarbeidelse i et pågående FOU samarbeid mellom nettverksleder i Vestfold og Østfold, basert på innsamlet empiri (individuelle intervjuer med samtlige prosjektleder (6) i to mininettverk i de to fylkene i nov/des. 2008). Geir Ottestad 10

11 Artiklene skal redigeres til en felles digital artikkelsamling som først og fremst skal formidles lokalt i Vestfold. Multimedia: HVE har etter behov fra mininettverkene gitt flere kurs til nettverksskolene i video/film og redigering.. Spesiell fokus på realfag (matematikk/fysikk eks: Science Fair) 5.2. Skolene: Forankring i planer og skolens utviklingsplaner: Erfaringene er veldig forskjellige fra skole til skole og mellom nivåene. Barne og ungdomsskolene virker å ha LN prosjektet godt integrert i skolenes samlede skoleutviklingsarbeid (utviklingsplaner), mens skolene på videregående nivå har dette i betydelig mindre grad. Likevel er det de videregående skolene som i størst grad formidler elevprosjektene sine på egne nettsteder (skolenes nettsider). Det er jo en sannsynlig delforklaring at alle de videregående skolene er relativt store skoler med mange parallelle fag og utviklingstiltak. Det har vært gjennomført møter med rektorene og skoleeier (på direktørnivå) om deltakelsen i LN, særlig i forbindelse av oppstart av fase 2, etter dårlig erfaring med skoler fra VGO i fase 1. Informasjon om LN ga nødvendige oppklaringene og lederstøtten fra VFK og ledelsen på skolene (rektorene) har vært tilfredsstillende opprettholdt siden Forankring hos skoleeier Det samlede inntrykket fra lærere/skoleledere er at skoleeier i liten grad har vært aktiv støttespiller for skolene som har deltatt, men de uformelle tilbakemeldingene gir noe ulike signaler. I en kommune har tilretteleggingen av utstyr for skoler i LN vært spesiell god og bevisst, også på erfaringsformidlingssiden Spredning i og mellom skoler Erfaringsspredningen mellom skoler har sannsynligvis vært meget stor gjennom utviklingsarbeidet som har pågått i mininettverkstrukturen. Det har videre vært lagt stor vekt på deling av erfaringer på fellssamlingene Geir Ottestad 11

12 (ca 5 dager hvert prosjektår). Flere skoler har hatt spredningstiltak rundt erfaringer med LN for alle skoler i hele kommunen, for enkelte skoler, og for skoler utenfor egen kommune. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Det har vært gjennomført 5 6 fellessamlinger per skoleår i hele prosjektperioden, fordelt på todagerssamlinger/dagsamlinger etter behov. I tillegg har de fire mininettverkene hatt en rekke samlinger mellom fellesarrangementene, som det ikke er ført registrering/statistikk på fra nettverksledelsen Prosess med samlingene I det først prosjektåret var innholdet fellessamlingene i stor grad programmert i sin helhet av HVE/nettverkskoordinator, på basis av prosjektplanen og innspill fra deltakerskolene og fagmiljøene på HVE. Etter hvert som elevprosjekter ble etablert og gjennomført har nettverksskolene hatt større og større grad fått tildelt/hatt ansvar for formidling av egne prosjekter overfor hverandre på fellessamlingene. I den siste prosjektfasen har mininettverkene disponert ca. ½ av den totale tidsrammen på fellessamlingene til egen planlegging innad i mininettverk/lærergrupper på elevprosjektnivå Innføringen av Kunnskapsløftet Prosjektet har gått parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet, og timingen for LN tiltaket har derfor vært opplevd som meget kurant og kompletterende i forhold til skolenes pågående implementeringsarbeid/eksisterende utviklingsplaner for grunnleggende ferdigheter. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. I liten grad utover nettverksleder og faglige bidragsytere/deltakere fra HVE i nettverket. Viser for øvrig til tidligere kommentarer (punkt 2.1) 7.2. Tiltak rettet mot organisasjonen Geir Ottestad 12

13 De fleste fellessamlingene har vært lagt til studiested Eik (Høgskolen). Dette har gjort det enkelt for mange faglærere (lærerutdannere) og til tider, også studenter, å delta/hospitere på samlingene. Nettverket har stått for en tilsvarende inkluderende praksis når det gjelder nettverkets konferanser og regionale samlinger. Her har også IKT1 og IKT2 modul studenter ved HVE fått tilbud om å delta på enkelte arrangement/kurs. Nettverket antas derfor å ha hatt en viss (ikke dokumenterbar) kompetansegivende effekt innad på HVE (studenter/enkeltlærere på avd. LU). 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene nasjonalt har som tidligere nevnt vært av noe vekslende kvalitet, selv om det til tider har vært meningsfullt, relevant og givende, mens erfaringsformidlinger fra ulike nettverk og de mer uformelle samtaler med nettverkslederkollegaer har vært både viktig, nyttig og inspirerende. Nettverksamarbeidet Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold (felles erfaringskonferanser) har generelt vært opplevd meget positivt og givende som tiltak av lærerne i LNV, og for faglærere og nettverkskoordinator ved HVE Målsetting og gjennomføring Er kommentert tidligere Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Er usikker på hva som menes her Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Lærende Nettverk har vært et positivt utviklingsprosjekt i Vestfold, selv om enkelte skolers innsats har vært variable i perioder. Det har totalt sett vært stort engasjement i nettverket, og mange skoler har hatt stor aktivitet på elevnivå og fått utrettet mye med læringspotesial. Merverdien for elevene er vanskelig å vurdere uten mer dyptgående studier, særlig siden prosjektet Geir Ottestad 13

14 inngår som element i en bredere og løpende skoleutvikling og implementering av IKT og Kunnskapsløftet. Hvor stor andel av læring som kan tilskrives LN direkte som prosjekt og hva som likevel hadde skjedd på deltakerskolene uavhengig av deltakelsen i LN, er vanskelig å dokumentere. Det er likevel grunn til å tro at LN har hatt en indirekte positiv innvirkning på deltakerskolenes implementeringsarbeid med IKT som grunnleggende ferdighet i Vestfold. Utsagn fra mange lærere indikerer videre at det også har skjedd læring rundt hvordan lærere og skoler som helhet kan styrke sin kompetanse gjennom å inngå mer forpliktende samarbeid og strukturert erfaringsdeling på tvers av skoler over tid. At et økende antall lærere ved deltakerskolene har valgt å slutte seg til nettverket i Vestfold i denne perioden, er en god indikasjon på at deltakelsen har vært givende og meningsfull for dem, parallelt med å være krevende både faglig, samarbeidsmessig og tidsmessig. Dette bytteforholdet å gi og få i nettverk må være i en viss økologisk balanse, ellers vil neppe lærere prioritere slik deltakelse i nettverk over lang tid i sin allerede hektiske skolehverdag. I Vestfold har det lokale kravet om at skolene skulle inngå forpliktende samarbeid på tvers av skoler/kommunegrenser i mindre nettverk (mininettverk) vært en spesiell konstruksjon. Erfaringene så langt har produsert mange spørsmål og mye ettertanke. En antakelse er at denne type åpnet innsyn og blottlegging mellom skoler, parallelt med tilstrekkelig rom (=tid) i mindre grupper til å etablere en felles læringskultur og trygghet, parallelt en større grad av gjensidig avhengighet og forpliktelser mellom deltakerne i nettverket, og dermed potensial for et større utviklings og læringstrykk enn det ville vært mulig å få til på den enkelte skole, uten slike mininettverk. Samtidig har det jevnt og trutt vært stilt relativt tydelige krav og forventninger om leveranser (elevprosjekter) fra mininettverkene, utenfra. På en annen side rapporterer skolene og lærerne om at denne samarbeidsformen på tvers av skolene er meget tidkrevende. Detaljplanleggingen av utviklingsarbeidet (= elevprosjektene) ute på skolene har i stor grad skjedd på mininettverksnivået, mens erfaringsformidling, Geir Ottestad 14

15 refleksjonsøktene og spesielt tilrettelagte kompetanseløft (etter behov fra nettverkskolene eller på forslag fra nettverkskoordinator) har vært fellessamlingenes hovedagenda. De skolene som har deltatt mest aktivt og konstruktivt i LNV har nok flere fellestrekk, men et av disse er at de i tillegg til seriøst arbeidende og drivende lærere har skoleledere som har engasjert seg direkte i dette utviklingsarbeidet og vist tydelig ansvar og generell tro på prosjektets grunnleggende ide. Læring gjennom skolenettverk er fortsatt prematurt og lite utviklet, men representerer utvilsomt en spennende og meningsfull pedagogisk sjanger som bør videreutvikles som skoleutviklingsverktøy i norsk skole der ulike tema innenfor skoleutvikling kan være hensikt (ikke bare IKT). Lærende Nettverk har vært et viktig og nødvendig løft for å komme godt i gang lokalt og vinne viktige erfaringer.. Nettverkspedagogikk som sjanger burde være blant kjernekompetansene i lærerutdanningsmiljøene i Norge. Her virker nok veien noe lengre å gå. Hovedspørsmålet for utviklings og forskningsmiljøene bør likevel være: Hva kjennetegner et velfungerende lærende nettverk? HVE/Tønsberg Erik Eliassen Nettverkskoordinator Lærende Nettverk Vestfold Geir Ottestad 15

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2 e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2014) VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Oppsummering av skoleeieres underveisrapporter i pulje 1 Utdanningsdirektoratet Mai 2011 Innledning Denne oppsummeringen

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Adresseliste Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7317 Arkivkode:633.1 Deres ref.: Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Kommunale

Detaljer

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse Fagliggjøring Forankring Formidling 20. april 2005 WS1, 20.04.05 1 Tidspunkt 9.00-9.15 9.15-9.30 9.30 10.00 10.00-10.30 10.30 10.45 10.45-11:45 12.00-13.00

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer