Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:"

Transkript

1 Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt (13 skoler). Nettverk 2: aug (11 skoler) 1.3. Deltakere: : Greveskogen vgs, Re vgs, Nøtterøy vgs, Skagerak Middle School/Skagerak Primary School, Virik skole (1 7), Revetal ungdomsskole, Hof skole (alle 3 års deltakelse), Foynland skole (1 7), Røråstoppen skole (1 7) og Vesterøy skole (alle 5 års deltakelse), Gausetangen skole/nedre Gausen gikk ut av nettverket i 2007 etter eget ønske. lu.hive.no/larendenettverk/lnv0608.htm Nettverket representerer i dag ca 60 lærere, skoleledere og lærerutdannere. For perioden deltok følgende skoler: lu.hive.no/larendenettverk/documents/mininettverk.pdf Rapport for prosjektperioden: : Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt. eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ressurstilgangen har vært akseptabel til prosjektledelse for Høgskolen i Vestfold. 50% av årlige ressurser til HVEs nettverkskoordinatorrolle har gått ca til lønn for nettverksleder (tilsvarende 20% stilling), mens 8 10 andre faglige aktører fra HVEs fagmiljø har vært deltakende på mange samlinger og seminarer, både som bidragsytere, veiledere og som lærende deltakere. HVE har i stor grad sett på prosjektets karakter som meget interessant rent faglig. Nettverksleder har derfor investert arbeidstimer i prosjektet langt utover det Geir Ottestad 1

2 formelle timetallet som har vært avsatt. Det er ikke avsatt konkret FOU tid fra HVE til LNV, men det har heller ikke blitt søkt om slike ressurser internt. Ressursen til deltakerskolene har årlig vært mellom , siden det var flere enn 12 skoler med i nettverket i første perioden. Nettverksleder har ikke mottatt signaler om at ressurstilfanget på skolene har vært for lite i forhold til behov. Ressursene ute på skolene går også i stor grad uavkortet til formålet, slik at mange lærere kan delta i nettverket og på samlingene som har vært arrangert i perioden. Nettverkskoordinator og LNV har for øvrig i perioden deltatt i ulike faglige partnerskap som har søkt og fått tildelt fire delprosjekter fra Lærende Nettverk sentralt (Utdanningsdirektoratet): 1) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2005 (masteroppgave UiO samarbeid Utdanningsdirektoratet noe faglig bistand fra LN) 2) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2007 (NOK fra LN) uttrapport 1.pdf 3) Formidling: Trykksak om Lærende Nettverk Vestfold (NOK fra LN) pdf 4) Evalueringsoppdrag: Mininettverk som pedagogisk infrastruktur for samarbeid i skolenettverk. Østfold og Vestfold. Studiet utføres av Erik Eliassen, HVE, i samarbeid med Rolf Baltzersen, LN Østfold. Ferdigstilles juni 2009: (NOK fra LN) 5) Formidling: det har vært arrangert to store regionale nettverkskonferanser (Tønsberg deltakere og Tønsberg deltakere), begge i et tett samarbeid mellom nettverkene i Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. HVEs nettverkskoordinator har koordinert begge regionsamlingene. Fokus på deltakerskolene formidling. Alle kostnader for faglig program, logistikk og opphold dekket av deltakerne/kommunene/skolene. Geir Ottestad 2

3 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU institusjon. I perioden var prosjektet godt forankret i ledelsen. Prosjektleder hadde da en lederfunksjon i den faglige ledergruppa på avdelingen. Faglærere har videre støttet godt opp rundt LN prosjektet i Vestfold med mange faglige bidrag på forespørsler, og de fleste av ikt lærerne på HVE har deltatt på LN samlingene når de har blitt invitert/spurt. Nettverksleder har finansiert opphold, reiser og i noen tilfeller lønn for faglige bidrag, men aldri for ren deltakelse/tilstedeværelse i nettverket. I perioden etter 2008 har ledergruppa vist nødvendig tillit til prosjektleder, men prosjektet har likevel hatt svak forankring som internt utviklingsprosjekt på HVE. LN er langt å vei blitt oppfattet som et klassisk oppdrag, på linje med en rekke andre skoleutviklingsoppdrag fra praksisfeltet i denne perioden. Dette kan også henge sammen med at nettverksleder ikke har prioritert å vektlegge denne type institusjonsforankring godt nok i ledelsen, at deltakelsen direkte fra de ulike fagmiljøene har vært som ønsket og tilstrekkelig uten slik indirekte forankring, eller at forventningene til at institusjonen skal engasjere seg som lærende deltaker i slikt utviklingsarbeid, har vært liten i utgangspunktet fra nettverksleders side Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Det har vært mellom deltakere (lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere) i vestfoldnettverket i hele nettverksperioden I starten var det to tre fra hver skole, men deltakelsen fra mange av skolene har økt jevnt og trutt, frem til i år. Det utgjør i dag ca 5 6 deltakere i snitt fra hver skole. Dette har vært et rimelig godt grunnlag for erfaringsspredning blant lærerne internt på deltakerskolene. På de videregående skolene har elevprosjektene vært færre, men samtidig mer omfattende og i større grad vært koblet direkte til de rene fagmiljøene i norsk, engelsk, og til dels naturfag, men samarbeidet om elevprosjektene har hele tiden pågått på tvers Geir Ottestad 3

4 av de tre videregående skolene. Mange positive faglærere fra vgo har vært en fin og positiv ressurs for nettverket vårt i fase 2. Engasjementet og støtten fra lederne på den enkelte skole synes å spille en særdeles viktig rolle for at slike nettverk skal fungere og ha suksess (=merverdier for elevene). Eksempel: Skolelederne på de 3 barneskolene (utgjør et av de fire mininettverkene) som har deltatt i snart fem år i prosjektet, har i hele perioden vært ansvarlige og aktivt tilretteleggende for lærerne og elevene i LN, betydelig mer enn forventet fra min side. På to av disse tre skolene har lederne selv (rektorer/inspektører) vært prosjektledere på skolene. Dette har vært imponerende sett fra nettverksleders ståsted, og har sannsynlig vært hovedårsak til den relativt store porteføljen av deltiltak på skolene, i tillegg til det tilsvarende store engasjementet blant lærerne på de samme skolene. Det er gjennomført over 35 felles elevprosjekter til nå på disse tre skolene siden 2004, og nye er planlagt for dette semester. Alle delprosjektene med elevene er planlagt og gjennomført parallelt, med et stort antall elever på mange ulike trinn. Alle delprosjektene er kommet i stand gjennom utviklingspartnerskap (mininettverk) på tvers av tre skoler i tre forskjellige kommuner. De uttrykker også størst grad av tilfredshet med de antatte merverdiene som følge av prosjektdeltakelsen. Intervjuene som nå er gjennomført med disse tre prosjektlederne (på skolenivå) i des danner derfor et spennende empirigrunnlag for den varslede evalueringsrapporten om skoler som samarbeider i mininettverk som skal publiseres i løpet av juni 2009 (et av de fire nevnte LN oppdragene fra Utdanningsdirektoratet). Indikasjonene foreløpig er at de er meget positive i sine vurderinger rundt de merverdier som skapes i form av kompetanseløft for elevene på ikt på den ene siden (læringsmål og nettverkets egentlige hensikt) og det å utvikle, erfare og bevisstgjøres gjennom nye og mer organisasjonslærende praksiser (nettverk som skoleutviklingsredskap) på den andre siden. Dette særlig som følge av det sterkt forpliktende samarbeidet på tvers av skoler, gjennom nettopp mininettverkstrukturen i vestfoldnettverket. Geir Ottestad 4

5 2.3. Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleeierne til skolene i vestfoldnettverket har i mindre grad deltatt i utviklingsarbeidet, bortsett fra første periode, da de ble invitert til de første fellessamlingene. I Vestfold har det heller ikke vært lagt opp til slik nærkontakt med skoleeier fra nettverksleders side, og man kan derfor ikke tillegge skoleeier for mye ansvar for sin manglende deltakelse. De tilfellene det har vært behov for det (eksempelvis ved større avvik når det gjelder tilrettelegging av utstyr på nettverkskoler), har nettverksleder arrangert egne uformelle møter med aktuelle skoleeiere. De har stort sett vist nødvendig støtte og lagt til rette for forbedringer, innenfor det en kan forvente er rimelig og mulig i de enkelte tilfellene Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannen i Vestfold har spilt en mer administrativ rolle og fungert som rent kontrollorgan i prosjektet, som seg hør og bør. Det har vært god dialog mellom FM og HVE i hele perioden. Saksbehandler hos FM har vært støttende og løsningsorientert ved meldte behov og stilt opp på de fleste samlingene både lokalt og sentralt, og vist interesse for prosjektet, på saksbehandlernivå. FMs ledelse (utdanningsdirektøren) har i liten grad etterspurt eller formidlet erfaringene fra nettverket overfor skoleeierne/skolene i Vestfold, til tross for flere innspill om dette fra prosjektets side. Dette har vært skuffende, og et signal om at oppdragsgiver (staten) selv ikke har maktet å kvalitetssikre en større forankring av denne relativt tunge statlige, nasjonale satsningen i egne rekker. En viktig utfordring som gjenstår, er hvordan vi likevel kan få til en videreføring av skoler i nettverk i Vestfold etter denne formelle og statlig finansierte prosjektperioden, slik prosjektbeskrivelsen tydelig forventer. Det er tatt initiativ fra HVE for å få vurdert den lokale interessen for dette i Vestfold Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator (først Utdanningsdirektoratet og senere ITU) har gjennomgående vært preget av for stor fokustrengsel og travelhet, og til tider halvhjertet innsats i dette prosjektet, og dette har nok ført til en del Geir Ottestad 5

6 vilkårlighet i den nasjonale koordineringen og begrenset kommunikasjon mellom de ulike nettverkene og det sentrale nivået. Innhold og programmer på enkelte samlinger har tidvis vært preget negativt av dette. Ordningen med to referansepersoner fra nettverket inn i den sentrale gruppa har i liten grad styrket kvaliteten og bedret dette forholdet, og det har fra deres side i liten eller ingen grad vært innhentet informasjon fra vårt nettverk om innspill, ønsker og behov. Personlig har jeg imidlertid hatt meget stort faglig utbytte av spesielt Ola Erstads rolle i faggruppa LN, gjennom mange uformelle samtaler, dialog på nett, samarbeid rundt flere samarbeidstiltak på evalueringssiden og ikke minst, gjennom hans direkte deltakelse i vårt nettverk/regionsamlingene Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Ikke aktuelt for vårt nettverk. Vi jobber direkte mot FM og skoleeiere. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Tegning, figur, bilder og lignende. Både formelle og uformelle illustrasjoner kan brukes. I denne forbindelse viser jeg til trykksak og nettsted som viser eksempler fra arbeidet i Lærende Nettverk Vestfold (formidlingsoppdrag fra Utdanningsdirektoratet). Trykksaken er forsøkt distribuert i det nasjonale nettverket. lu.hive.no/larendenettverk/documents/brosjyrelarendenettverk_ny.pdf Vestfoldnettverket/organisering av mininettverk er også beskrevet gjennom presentasjonen som ble gitt på en IKT forskerkonferanse i Sverige (KK stiftelsen) i mars 2008: lu.hive.no/larendenettverk/documents/vexjo170308_000.ppt 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1. Hoved og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. LNV har i stor grad fulgt prosjektplanens hovedmål og delmål, som nok ble oppfattet som meget ambisiøst, men som samtidig ga mye rom for lokale Geir Ottestad 6

7 tolkninger og tilpasninger. Dette pedagogiske handlingsrommet har vestfoldnettverket utnyttet i stort monn: I den første prosjektperioden ( ) gikk følgende tilleggsbestilling til prosjektskolene fra nettverkssleder(lokale rammebetingelser, i tillegg til føringene i den nasjonal prosjektplanen (2004): Et tydelig ønske om: digitale mapper som felles prosjektplattform for alle deltakerskolene at fokus i LNV skulle ligge like mye på læring om nettverk som skoleutviklingsredskap som merverdier på digital kompetanse som grunnleggende ferdighet at skolene skulle samarbeide, på tvers av kommunegrenser (ny dimensjon) at skolene skulle etablere selvstyrte mininettverkstrukturer mellom fellessamlingene, med en ansvarlig prosjektleder på hver skole (maks 3 skoler i hvert mininettverk) som rapporterer til meg at det skulle være minst tre faste lærere fra hver skole (representativitet) at skoleleder deltar direkte eller gjennom en prosjektleder med et tydelig og formelt mandat fra ledelsen at alle delprosjektene skulle være utprøving med elever, på tvers av skoler at det fortrinnsvis skulle være mindre elevprosjekter (= gjennomførbare i løpet av ett semester/skoleår, med skaleringsmuligheter) at erfaringsformidlingen fortrinnsvis skulle skje i fellessamlingene, på tvers av trinnene at tilrettelegging for LMS ikke er prosjektverdig nok i LNV sammenheng, men må tilrettelegges på skole /skoleeiernivå (Mens HVE fortløpende ga teknisk brukerstøtte overfor de som trengte det) en sterk oppfordring til noen skoler om å utvikle alternative plattformer, eks. eksperimenterte med bloggbaserte løsninger, som alternativ til ferdigproduserte, lisensbaserte LMS er at det skulle foreligge begrunnede, skriftlige planer for alle aktivitetene (på mininettverkenes LMSer), og skriftlige evalueringer i etterkant For perioden har felles hovedtema i LNV vært IKT i fagene, mens alle de andre punktene har vært opprettholdt eller styrket. Geir Ottestad 7

8 I den grad at LNV har lykkes, særlig i den 2.prosjektperiode, er nok det i stor grad relatert til denne tøffe, men tydelige tilleggsbestillingen fra den lokale nettverksledelsen. Denne tydeligheten har sannsynligvis bidratt til den relativt store graden av ansvarlighet for produktivitet og samarbeid på lærerog skolenivå Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd I tillegg til at prosjektet har bidratt til å styrke implementeringen av IKT i skolen (som artefakt), og åpnet for betydelig større grad av læringsdeling som veksthormon for reflektert og mer bevisstgjort skoleutvikling, er utvalgte erfariger med mininettverkene i Vestfold spesielt interessante. Etter uformelle samtaler og observasjoner i dette nettverket er det tydelige indikasjoner på at Mininettverkstrukturen bidrar til: en trygg delstruktur for god framdrift mellom fellessamlingene å koordinerer delprosjektene og sikre helhet utvikling av nødvendig ansvar for egen læring på skolene fruktbart lærer og elevsamarbeid på tvers av skoler og kommunegenser mer aktive skolelederne (konkurranse?) hospitering mellom skolene/elevbesøk å styrke graden av selvjustis i nettverket nødvendig rom for både ideutvikling og problemløsning større uttelling av ressurser hos skoleeier (sammenligner) De fleste skolene i LNV har levert varene. Et stort flertall av de ca 50 lærerne som har deltatt, har vist stort engasjement, kreativitet og ansvar. Det som i mindre grad har fungert i LNV er at skoleeiere, FM, LUs ledelse og sentralt nivå (prosjektledelsen) i mindre grad har vist interesse for å bruke og formidle de løpende erfaringene i prosjektet. Etter at ITU overtok ansvaret sentralt, har prosjektet blitt mer profesjonelt og håndtert, men med samme sterke følelse av for stor fokustrengsel. Geir Ottestad 8

9 Konklusjonen så langt fra nettverkskoordinator i Vestfold er likevel: Nettverk som skoleutviklingsstrategi har et stort potensial og slike arbeidsformes bør videreføres og videreutvikles og ikke avgrenses til IKT som tema, men med betydelig større fokus på utvikling av metodikk og gode kriterier for nettverk som pedagogisk sjanger Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Den sentrale prosjektplanen har vært tatt på alvor i LNV og er forsøkt omsatt til gode lokale praksiser på alle målområder. Tidligere rapporteringer fra LNV har vært systematisk relatert til de ulike målene og delmålene i prosjektplanen. Den nasjonale planen har imidlertid vært meget ambisiøs, særlig på IKT området og når det gjelder forventninger om mer perifere aktørers engasjement. Bortsett fra at skoleeiere har vært lite deltakende i prosjektet og at HVE (lærerutdanningen) som institusjon i liten grad har hatt læringsutbytte som er direkte målbart, så har jeg som nettverksleder økt min bevissthet betydelig både på tilrettelegging for IKT som grunnleggende ferdighet i skolen, om digitale mapper som redskap for vurdering for læring og ikke minst om skoler i nettverk som framtidig arena for skoleutvikling. Fase to i prosjektet ble derfor betydelig mer strukturert og positivt forskjellig fra fase 1. Dette indikerer også læring på lærerutdanningsinstitusjonsnivået. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet for eksempel: Pedagogisk bruk av IKT i fagene: I stor grad (felles hovedtema for LNV i perioden Til sammen er ca. 45 elevprosjekter med IKT og fag/grunnleggende ferdigheter gjennomført på tvers av de 11 skolene i denne treårsperioden. Digitale mapper/vurderingsformer: I stor grad (perioden ) Bruk av digitale læringsplattformer (ikke vektlagt, nettverksleder har forutsatt at slik brukeropplæring på LMS gis av kommunene/på skolenivå, og ikke inngår som del av Geir Ottestad 9

10 utviklingsarbeidet i LN). Hver av de fire mininettverkene i LNV har dessuten benyttet 4 ulike LMSer i det lokale utviklingsarbeidet. Lærernes planlegging på tvers av skoler, utlegging av felles lærestoff og arbeidsrom for elever pågår derfor i LMSer på mininettverksnivå og ikke i et felles LMS for hele LNV. Det har av samme grunn ikke vært benyttet en felles LMS plattform for kommunikasjon mellom nettverkskoordinator og prosjektskolene, som har pågått på vanlig e mail/og gjennom info på felles nettsted administrert i verktøyet Contribute (fordel: særdeles enkelt og lavterskel brukervennlig) Nettsted LNV: lu.hive.no/larendenettverk/index.php Bruk av web 2.0 verktøy: I stor grad på fellessamlinger, med særlig fokus på muligheter innenfor wiki teknologi. Samarbeid skole næringsliv: I liten eller ingen grad fokus i LNV Helhetlig skoleutvikling og IKT: I stor grad fokus på skoleutvikling/nettverk på tvers av skoler som pedagogisk infrastruktur for større faglige merverdier i skoleutvikling. Skrivende nettverk: Vi har hatt egne skrivekurs med tanke på skrivestafett/artikkelsamling. LNV har pågående en skriveprosess (8 skrivegrupper) som bidrag i skrivestafetten i LN Vestfold. Bidragene beskriver eksempler på delprosjekter med elever med refleksjoner rundt egen læring for både elevene og lærerne. Frist 1.mai. Videre skrives praksisfortellinger/artikkelbidrag om samarbeid mellom lærere i mininettverkene, en artikkel rundt erfaringer fra prosjektleder/skolelederrollene i samarbeid på tvers av skoler i mininettverk. Til sist skriver nettverksleder en artikkel om erfaringene som nettverkskoordinator i LN, både rollen lokalt og i forhold til egen institusjon, FM og sentralt nivå. En vitenskapelig artikkel er også under utarbeidelse i et pågående FOU samarbeid mellom nettverksleder i Vestfold og Østfold, basert på innsamlet empiri (individuelle intervjuer med samtlige prosjektleder (6) i to mininettverk i de to fylkene i nov/des. 2008). Geir Ottestad 10

11 Artiklene skal redigeres til en felles digital artikkelsamling som først og fremst skal formidles lokalt i Vestfold. Multimedia: HVE har etter behov fra mininettverkene gitt flere kurs til nettverksskolene i video/film og redigering.. Spesiell fokus på realfag (matematikk/fysikk eks: Science Fair) 5.2. Skolene: Forankring i planer og skolens utviklingsplaner: Erfaringene er veldig forskjellige fra skole til skole og mellom nivåene. Barne og ungdomsskolene virker å ha LN prosjektet godt integrert i skolenes samlede skoleutviklingsarbeid (utviklingsplaner), mens skolene på videregående nivå har dette i betydelig mindre grad. Likevel er det de videregående skolene som i størst grad formidler elevprosjektene sine på egne nettsteder (skolenes nettsider). Det er jo en sannsynlig delforklaring at alle de videregående skolene er relativt store skoler med mange parallelle fag og utviklingstiltak. Det har vært gjennomført møter med rektorene og skoleeier (på direktørnivå) om deltakelsen i LN, særlig i forbindelse av oppstart av fase 2, etter dårlig erfaring med skoler fra VGO i fase 1. Informasjon om LN ga nødvendige oppklaringene og lederstøtten fra VFK og ledelsen på skolene (rektorene) har vært tilfredsstillende opprettholdt siden Forankring hos skoleeier Det samlede inntrykket fra lærere/skoleledere er at skoleeier i liten grad har vært aktiv støttespiller for skolene som har deltatt, men de uformelle tilbakemeldingene gir noe ulike signaler. I en kommune har tilretteleggingen av utstyr for skoler i LN vært spesiell god og bevisst, også på erfaringsformidlingssiden Spredning i og mellom skoler Erfaringsspredningen mellom skoler har sannsynligvis vært meget stor gjennom utviklingsarbeidet som har pågått i mininettverkstrukturen. Det har videre vært lagt stor vekt på deling av erfaringer på fellssamlingene Geir Ottestad 11

12 (ca 5 dager hvert prosjektår). Flere skoler har hatt spredningstiltak rundt erfaringer med LN for alle skoler i hele kommunen, for enkelte skoler, og for skoler utenfor egen kommune. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Det har vært gjennomført 5 6 fellessamlinger per skoleår i hele prosjektperioden, fordelt på todagerssamlinger/dagsamlinger etter behov. I tillegg har de fire mininettverkene hatt en rekke samlinger mellom fellesarrangementene, som det ikke er ført registrering/statistikk på fra nettverksledelsen Prosess med samlingene I det først prosjektåret var innholdet fellessamlingene i stor grad programmert i sin helhet av HVE/nettverkskoordinator, på basis av prosjektplanen og innspill fra deltakerskolene og fagmiljøene på HVE. Etter hvert som elevprosjekter ble etablert og gjennomført har nettverksskolene hatt større og større grad fått tildelt/hatt ansvar for formidling av egne prosjekter overfor hverandre på fellessamlingene. I den siste prosjektfasen har mininettverkene disponert ca. ½ av den totale tidsrammen på fellessamlingene til egen planlegging innad i mininettverk/lærergrupper på elevprosjektnivå Innføringen av Kunnskapsløftet Prosjektet har gått parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet, og timingen for LN tiltaket har derfor vært opplevd som meget kurant og kompletterende i forhold til skolenes pågående implementeringsarbeid/eksisterende utviklingsplaner for grunnleggende ferdigheter. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. I liten grad utover nettverksleder og faglige bidragsytere/deltakere fra HVE i nettverket. Viser for øvrig til tidligere kommentarer (punkt 2.1) 7.2. Tiltak rettet mot organisasjonen Geir Ottestad 12

13 De fleste fellessamlingene har vært lagt til studiested Eik (Høgskolen). Dette har gjort det enkelt for mange faglærere (lærerutdannere) og til tider, også studenter, å delta/hospitere på samlingene. Nettverket har stått for en tilsvarende inkluderende praksis når det gjelder nettverkets konferanser og regionale samlinger. Her har også IKT1 og IKT2 modul studenter ved HVE fått tilbud om å delta på enkelte arrangement/kurs. Nettverket antas derfor å ha hatt en viss (ikke dokumenterbar) kompetansegivende effekt innad på HVE (studenter/enkeltlærere på avd. LU). 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene nasjonalt har som tidligere nevnt vært av noe vekslende kvalitet, selv om det til tider har vært meningsfullt, relevant og givende, mens erfaringsformidlinger fra ulike nettverk og de mer uformelle samtaler med nettverkslederkollegaer har vært både viktig, nyttig og inspirerende. Nettverksamarbeidet Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold (felles erfaringskonferanser) har generelt vært opplevd meget positivt og givende som tiltak av lærerne i LNV, og for faglærere og nettverkskoordinator ved HVE Målsetting og gjennomføring Er kommentert tidligere Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Er usikker på hva som menes her Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Lærende Nettverk har vært et positivt utviklingsprosjekt i Vestfold, selv om enkelte skolers innsats har vært variable i perioder. Det har totalt sett vært stort engasjement i nettverket, og mange skoler har hatt stor aktivitet på elevnivå og fått utrettet mye med læringspotesial. Merverdien for elevene er vanskelig å vurdere uten mer dyptgående studier, særlig siden prosjektet Geir Ottestad 13

14 inngår som element i en bredere og løpende skoleutvikling og implementering av IKT og Kunnskapsløftet. Hvor stor andel av læring som kan tilskrives LN direkte som prosjekt og hva som likevel hadde skjedd på deltakerskolene uavhengig av deltakelsen i LN, er vanskelig å dokumentere. Det er likevel grunn til å tro at LN har hatt en indirekte positiv innvirkning på deltakerskolenes implementeringsarbeid med IKT som grunnleggende ferdighet i Vestfold. Utsagn fra mange lærere indikerer videre at det også har skjedd læring rundt hvordan lærere og skoler som helhet kan styrke sin kompetanse gjennom å inngå mer forpliktende samarbeid og strukturert erfaringsdeling på tvers av skoler over tid. At et økende antall lærere ved deltakerskolene har valgt å slutte seg til nettverket i Vestfold i denne perioden, er en god indikasjon på at deltakelsen har vært givende og meningsfull for dem, parallelt med å være krevende både faglig, samarbeidsmessig og tidsmessig. Dette bytteforholdet å gi og få i nettverk må være i en viss økologisk balanse, ellers vil neppe lærere prioritere slik deltakelse i nettverk over lang tid i sin allerede hektiske skolehverdag. I Vestfold har det lokale kravet om at skolene skulle inngå forpliktende samarbeid på tvers av skoler/kommunegrenser i mindre nettverk (mininettverk) vært en spesiell konstruksjon. Erfaringene så langt har produsert mange spørsmål og mye ettertanke. En antakelse er at denne type åpnet innsyn og blottlegging mellom skoler, parallelt med tilstrekkelig rom (=tid) i mindre grupper til å etablere en felles læringskultur og trygghet, parallelt en større grad av gjensidig avhengighet og forpliktelser mellom deltakerne i nettverket, og dermed potensial for et større utviklings og læringstrykk enn det ville vært mulig å få til på den enkelte skole, uten slike mininettverk. Samtidig har det jevnt og trutt vært stilt relativt tydelige krav og forventninger om leveranser (elevprosjekter) fra mininettverkene, utenfra. På en annen side rapporterer skolene og lærerne om at denne samarbeidsformen på tvers av skolene er meget tidkrevende. Detaljplanleggingen av utviklingsarbeidet (= elevprosjektene) ute på skolene har i stor grad skjedd på mininettverksnivået, mens erfaringsformidling, Geir Ottestad 14

15 refleksjonsøktene og spesielt tilrettelagte kompetanseløft (etter behov fra nettverkskolene eller på forslag fra nettverkskoordinator) har vært fellessamlingenes hovedagenda. De skolene som har deltatt mest aktivt og konstruktivt i LNV har nok flere fellestrekk, men et av disse er at de i tillegg til seriøst arbeidende og drivende lærere har skoleledere som har engasjert seg direkte i dette utviklingsarbeidet og vist tydelig ansvar og generell tro på prosjektets grunnleggende ide. Læring gjennom skolenettverk er fortsatt prematurt og lite utviklet, men representerer utvilsomt en spennende og meningsfull pedagogisk sjanger som bør videreutvikles som skoleutviklingsverktøy i norsk skole der ulike tema innenfor skoleutvikling kan være hensikt (ikke bare IKT). Lærende Nettverk har vært et viktig og nødvendig løft for å komme godt i gang lokalt og vinne viktige erfaringer.. Nettverkspedagogikk som sjanger burde være blant kjernekompetansene i lærerutdanningsmiljøene i Norge. Her virker nok veien noe lengre å gå. Hovedspørsmålet for utviklings og forskningsmiljøene bør likevel være: Hva kjennetegner et velfungerende lærende nettverk? HVE/Tønsberg Erik Eliassen Nettverkskoordinator Lærende Nettverk Vestfold Geir Ottestad 15

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen

Detaljer

Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Nasjonal satsing på vurdering for læring( ) Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5 Innledning Fylkesmannsembetene

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling

Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling 22.4.2015 FYR-koordinator og prosjektledersamling 22.4.15 09:00 Åpning v/lone Lønne Christiansen, Udir 09:10 Fylkeseksempel: Sør-Trøndelag, Charlottenlund videregående

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet Inkluderende barnehage- og skolemiljø, pulje 2 Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning

Detaljer

Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005

Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005 Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005 På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskningsstiftelsen FAFO evaluert ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter.

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverk 02.03.04 1 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 Hovedmål... 3 Nettverkets deltakere...3 Nettverkenes innhold... 3

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden Inspirere hverandre og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale satsingen Vurdering for læring - pulje 4

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale satsingen Vurdering for læring - pulje 4 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no og hbh@udir.no Vår dato: 08.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/5682 Deres referanse:

Detaljer

R E AL F AG S TR ATE GI

R E AL F AG S TR ATE GI R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Mattelyst Oppdatert sept -13

Mattelyst Oppdatert sept -13 Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Prosjektbeskrivelse for Nord-Gudbrandsdal-prosjektet våren 2013 våren 2016 Mattelyst Oppdatert sept -13 Innholdsfortegnelse Mål...2 Forankring...2 Tiltak...2 På administrativt

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19

Detaljer

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon

Detaljer

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert

Detaljer

Oppsummering av underveisrapporter i pulje 4

Oppsummering av underveisrapporter i pulje 4 Vurdering for læring 2010-2014 Oppsummering av underveisrapporter i pulje 4 (kommunale og private skoler) Utdanningsdirektoratet 2014 Innledning Fylkesmannsembetene har utarbeidet oppsummeringer av underveisrapportene

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Organisasjonsutvikling, endringsledelse og skoleeierrollen Samling for skoleeiere i VK15, jan 2016

Organisasjonsutvikling, endringsledelse og skoleeierrollen Samling for skoleeiere i VK15, jan 2016 Organisasjonsutvikling, endringsledelse og skoleeierrollen Samling for skoleeiere i VK15, 25. 26. jan 2016 Deltakere: Finnmark Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Sør-Trøndelag Oppland Vestfold

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE

REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE 2012-2014 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn BROprosjektet ble igangsatt 01.01.2010, som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar. Prosjektets

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Larvik kommune Simen Aas Løwer 18.03.14 Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring av den nasjonale VFL- satsingen i Larvik kommune 2. Organisering av VFL-satsingen

Detaljer