Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus"

Transkript

1 Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens side har også Trond Smistad vært involvert samt Runar Oudmayer, timelærer ved studietilbudet Digital Kompetanse nettverket Dette nettverket hadde fokus på å forberede skoler og lærebedrifter på utfordringene i den nye strukturen for fag/yrkesopplæring. Dette innebar: Grunnleggende ferdigheter knyttet til yrkesfag med vekt på digital kompetanse Individuelle valg og utdanningsprofiler. Bruke IKT til å understøtte fleksibilitet Yrkeskompetanse utviklet i et 13 årig løp. IKT i yrkesveiledning/karriereveiledning Bruk av IKT i samhandling skole bedrift Bruk av digitale mapper som ledd i yrkeskvalifisering Deltakere i nettverket var: Deltakere Utdanningsprogram Skoleeier Stovner vgs BA, HS, TIP og DH Utdanningsetaten i Oslo Hellerud vgs Elektro UDE, Oslo Sørumsand vgs TIP, DH og RM Akershus Fylkeskommune Stømmen vgs TIP Akershus fylkeskommune Storhamar vgs HS og RM Hedmark fylkeskommune Ringsaker vgs TIP og Elektro Hedmark fylkeskommune Roa (seinere Hadeland vgs) Elektro Oppland fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vgs, avd Otta Norges Byggskole/ byggenæringens forlag TIP, DH og RM Bygg Oppland fylkeskommune Privat 1

2 Veidekke Bygg (vg3 + veidekkeskolen) Lærebedrift NELFOs opplæringskontor i Oslo og Akershus AHUS (Akershus universitetssykehus) Forsvarets fjernundervisning Elektro (vg3) HS og RM (vg3) Lærebedrift Lærebedrift (trakk seg underveis) (deltok ikke aktivt) nettverket Dette nettverket har tatt utgangspunkt i at bruken av digitale verktøy i yrkene innebærer et nært samarbeid med bedrifter om yrkesopplæringen. Videre at bruk av IKT til å styrke samarbeidet både på tvers av utdanningsnivåer og mellom skoler og lærebedrifter skal testes ut i nettverket. Dermed har bruk av IKT i programfag til valg (nå utdanningsvalg) på ungdomstrinnet og bruk av IKT i prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2 hatt stor plass i nettverket. Aktiviteter i nettverket har også berørt digital kompetanse som lim eller brobygger mellom fellesfag og yrkesfag i Kunnskapsløftet. Deltakere i nettverket var: Deltakere Utdanningsprogram Skoleeier Bjørkelangen vgs HS, SS (og TIP) Akershus fylkeskommune Kjelle vgs TIP Akershus fylkeskommune Lørenskog vgs DH (og RM) Akershus fylkeskommune Skedsmo vgs DH, BA Akershus fylkeskommune Sandvika vgs HS og MK Akershus fylkeskommune Storhamar vgs HS (og RM) Hedmark fylkeskommune Sagelva VO Voksenopplæring Skedsmo kommune Råholt ungdomsskole Ungdomstrinnet/programfag til Eidsvoll kommune valg Vilberg ungdomsskole Ungdomstrinnet/programfag til Eidsvoll kommune valg Bærum kommune HS (vg3) Lærebedrift (trakk seg i løpet av første året, men samarbeider fortsatt tett med Sandvika vgs i forlengelse av LN) 2

3 nettverket Her valgte Bjørkelangen, Lørenskog, Sandvika, Storhamar og Vilberg å fortsette. I tillegg deltar NELFOs opplæringskontor fra det første nettverket. Det har ikke vært ekstra ressurser knyttet til LN ved HiAk, heller ikke noen FoU aktiviteter. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksledere og LU institusjon. Nettverksleder hadde fra oppstart av LN og fram til engasjement på deltid (varierende fra 75 % i til 25 % i ) ved høgskolen i Akershus. Arbeidet rapporterte direkte til dekan ved avd for yrkesfaglærerutdanning. Det betyr at aktivitetene i nettverket i litt for liten grad ble knyttet til undervisningsoppgaver og prosjekter ved PPU og yrkesfaglærerutdanningen (YFL). Riktignok arrangerte vi flere møter der Lærende Nettverk var tema, men det ble ikke samarbeidet om noen felles utviklingsoppgaver for lærerutdanningen. 2.2 Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Nettverksmøtene har vært rundt på deltakerskolene og bidratt til å trekke inn så vel ledelsen ved skolene, andre lærere og elever. Skolene har i varierende grad også tatt med seg lærere og ledere på nettverksmøtene, avhengig av temaets relevans. Skolene er store og har mange utdanningsprogram. Prosjektene er godt kjent innenfor eget utdanningsprogram, men i mindre grad på tvers av utdanningsprogrammene dvs hele skolen. Nettverket har hatt fokus på yrkesfag, men de lokale prosjektene har hatt en sånn karakter at fellesfaglærere i stor grad også har vært involvert (spesielt norsklærere og engelsklærere) 2.3 Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleeiere har ikke engasjert seg spesielt mye. Samarbeidet har i hovedsak vært ved utvelgelse av deltakere og litt i oppstarten av nettverkene. På enkelte samlinger har skoleeier vært til stede, men 3

4 aldri mer enn én representant fra én skoleeier. Skoleeier har bidratt aktivt med informasjon underveis knyttet til rapporter og artikkelskriving. 2.4 Fylkesmann: grad av deltakelse Vi har hatt et regionalt nettverk i Oslo og Akershus der vi har hatt jevnlige møter med Brit Jakobsson hos Fylkesmannen. Dette samarbeidet har hatt stor betydning for framdrift og struktur i nettverksarbeidet og Fylkesmannen har bidratt med gode økonomiske rammer. Gjennom samarbeidet med Fylkesmannen har vi samorganisert nettverkene med deltakere fra alle nivåer i grunnopplæringen, vi har hatt tre regionkonferanser, skrevet en vitenskapelig artikkel og et fullpaper som ble presentert på SITE konferansen 2009 (Society for Information Technology and Teacher Education). Dette samarbeid har resultert i kunnskapsutvikling på tvers av institusjonene i regionen (se praksisfortelling fra regionnettverket). 2.5 Nasjonal koordinator Ut over fellessamlinger for alle nettverkene, har det vært lite kontakt og samarbeid med nasjonal koordinator. Nasjonal koordinator er flere ganger invitert både som bidragsyter og observatør på nettverksmøter, men det har aldri passet. Det har også vært slik at vinklingen på HiAk nettverket har vært slik at verken nasjonal koordinator eller faggruppen har kunnet bidra med erfaringer fra eller synspunkter på fag og yrkesopplæring. 2.6 Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Nettverkene har til en viss grad omfattet andre aktører enn skoler (særlig det første nettverket). I det andre nettverket samarbeidet vi i oppstarten både med Utdanningsdirektoratet, avd fag og yrkesopplæring, med VOX og med MindTheGap. Skolene har samarbeidet med opplæringskontor og lærebedrifter i sine prosjekter. I artikkelstafetten har vi samarbeidet med Datatilsynet. Prosjekt Vandreboka berører flere av deltakerskolene og det har vært naturlig å samarbeide med dette prosjektet, blant annet i Hedmark. 4

5 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene Figuren refererer til at nettverket har jobbet med yrkesfaglige problemstillinger fra ungdomstrinnet til nyutdannet fagarbeider. Temaene referer til 1. Yrkes og karriereveiledning gjennom utdanningsvalg på ungdomstrinnet og dokumentasjon i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole 2. Hva er digital kompetanse i de ulike yrkesfagene på vg1 og vg2? Hva er relevant Innhold og metoder? 3. Prosjekt til fordypning. Bruk av IKT til samhandling og dokumentasjon på tvers av læringsarenaer 4. Hva er relevant digital kompetanse for dagens og morgendagens yrkesutøvere (problemstillinger knyttet til bedriftene og opplæringskontorene som deltok, men i mindre grad var aktive) 5

6 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1 Hoved og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. Begge nettverkene har vært nært knyttet til implementering av Kunnskapsløftet. Det har vært diskusjoner om grunnleggende ferdigheter og spesielt bruk av digitale verktøy integrert i yrkesfagene og i yrkesopplæringen. I det første nettverket brukte vi mye tid på å tolke og analysere de nye læreplanene og lete etter innhold og metoder som ivaretok digital kompetanse i yrkesfagene på en god måte. Vi brukte også nettverket til å bidra aktivt inn i utviklingen av de nye læreplanene for vg2. Faglig og pedagogisk merverdi var kjernen i diskusjonene, og involverte både skolene, skolelederne og lærerutdanningen. Resultatene bar nok i hovedsak preg av lokale planer for opplæringen i de ulike fagene der IKT hadde en naturlig plass. I det andre nettverket var læreplanene mer kjent, og analysene ferdige. Utfordringene her var mer å bruke IKT til dokumentasjon både av faglig arbeid(produkter) og av læringsprosesser. Skolene har hentet inspirasjon fra hverandre, og valgt og begrunnet ulike løsninger. Ulikhetene skyldes til dels ulike rammer og føringer fra skoleeiere og ulik kultur og ledelse ved skolene. Lærerutdanningen har parallelle diskusjoner om dokumentasjon. Erfaringer fra LN er brakt inn i strategiarbeidet for IKT ved HiAk. Alle deltakerskolene er praksisskoler for lærerutdanningen både ved HiAk og andre LU. Oppfølging av lærerstudenter og oppgaver som utfordrer lærerstudenter har vært naturlige samtaler med ledelsen og praksisveiledere ved skolene. 4.2 Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Åpenhet og deling har vært bærebjelken i nettverkene og spesielt i det siste nettverket. Det at vi har kunnet reise ut og diskutere helt konkrete problemstillinger i miljøene og sammen med lærere og elever, har vært en styrke. Da har vi også hatt grunnlag for å følge løsninger og diskusjoner seinere. Samspillet i nettverket har gitt den enkelte trygghet til å prøve ut nye ting. Svakheten har vært noe varierende deltagelse. Det har ikke vært de samme lærerne og lederne som har deltatt hver gang, og vi har savnet skoleeierne. Lærerutdanningen har som helhet vært for lite involvert. Mye har hvilt på få skuldre. Det blir ikke spredning og kunnskapsutvikling i LU av slikt. 6

7 En travel nettverksleder har også i perioder ført til liten aktivitet i nettverket. 4.3 Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger De nasjonale målene er nok i hovedsak skrevet med tanke på barnetrinnet og ungdomstrinnet samt allmennlærerutdanningen. Yrkesfagene og yrkesfaglærerutdanningens særegne problemstillinger kommer ikke fram i de nasjonale målene. Dette har vi hatt som profil i begge nettverkene. Det innebærer at vi i tillegg har hatt fokus på den digitale hverdagen ute i arbeidslivet og ikke spesielt barn og unge. Den faglige merverdien av IKT er vel så viktig som den pedagogiske. Dette avspeiles også i yrkesfaglærerutdanningen der vi hele tiden jobber med det doble praksisfeltet. Yrkesfaglæreren jobber både med utviklingen av yrkesfaget (der teknologi er en vesentlig pådriver) og med pedagogisk utvikling (der også teknologi inngår). Av og til er dessuten disse prosessene i konflikt (se artikkel fra LN nettverkene i Oslo og Akershus). 5. Nettverksarbeidet: 5.1 Tema og områder som har vært prioritert i nettverksarbeidet: Bruk av digitale verktøy i de enkelte yrkesfagene (faglig merverdi) Arbeidsmåter som bidrar til relevans og kvalitet på framtidig yrkesutøvelse Digital dokumentasjon og vurdering på tvers av utdanningsnivåer og læringsarenaer Bruk av digitale læringsplattformer og/eller web 2.0 verktøy? Samspill og samhandling på tvers av læringsarenaer (mellom ungdomstrinn og videregående, mellom skoler og mellom skoler og bedrifter) 5.2 Skolene: Alle skolene har forankret arbeidet hos ledelsen, og jobber i tråd med skolens strategi for utvikling. Når det gjelder digital dokumentasjon på tvers av arenaer, involverer dette flere skoleeiere og i tillegg private aktører (lærebedrifter). Her kan skoleeiers valg av læringsplattform for eksempel være i konflikt med det som brukes andre steder. Slike overganger er ikke løst, og har gitt skolene i nettverket noen utfordringer. Det er en av grunnene til at flere har prøvd web 2.0 og blogg til dokumentasjon. Men de må allikevel bruke læringsplattform til dokumentasjon for skolen og skoleeier. I en del av disse diskusjonene har vi saknet skoleeier. Spredning mellom skoler i nettverket og internt på skolene er omtalt tidligere. 7

8 6. Utvikling over tid: I begge nettverkene har det vært to tre samlinger pr semester. Samlingene har som nevnt vært rundt på skolene. Tema og vinkling for neste samling er avtalt med deltakerne og den videre planleggingen har skjedd i samarbeid mellom vertsskolen og nettverksleder. Det har vært opp til vertsskolen evt å trekke inn andre miljøer. Vi har flere ganger prøvd å få innspill fra ITU, men hørt at vi nok kan yrkesfagene best sjøl Elever har vært med og demonstrert på de fleste samlingene. Som nevnt tidligere har begge nettverkene jobbet med implementering av Kunnskapsløftet. Det nye og store faget Prosjekt til fordypning på vg1 og vg2 i yrkesfagene har fått spesiell oppmerksomhet i nettverket. Det er også her samhandlingen mellom læringsarenaene både når det gjelder planlegging, gjennomføring og dokumentasjon settes på prøve. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1 Forankring av prosjektet internt Prosjektet er forankret i strategien til avdeling for yrkesfaglærerutdanning ved HiAk (se tidligere rapporter). Nettverksleder rapporterte inntil august 2007 til dekan ved avd yrkesfaglærerutdanning. Tanken med dette var at dekan da kunne føre signaler og erfaringer videre til de ulike gruppene ved avdelingen spesielt til PPU (praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere) og YFL (3 årig yrkesfaglærerutdanning /bachelor). Etter august 2007 har nettverksleder rapportert til studieleder for oppdragsvirksomheten. Dette har ikke gitt samme muligheter for å legge inn møter og planer med de som jobber daglig med lærerutdanningen. 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen (for eksempel interne konferanser og lignende) Lærende nettverk var tema på to personalsamlinger på avd yrkesfaglærerutdanning i den første fasen. Engasjementet i Lærende Nettverk var også begrunnelse for at nettverksleder har sittet i strategiutvalget for IKT ved høgskolen. På grunn av lederbytte både av dekan og av administrasjonsdirektør har det tatt tid å få til en god videreføring av interne tiltak i egen LU. Regionnettverket har imidlertid hatt tre konferanser der lærerutdanningene fikk bred invitasjon. Våre erfaringer er sparsom deltagelse fra LU og bred deltagelse og engasjement fra nettverkene. 8

9 Kolleger er invitert med på utvalgte nettverkssamlinger uten særlig respons. En til to har deltatt på to til tre samlinger. Det er et spørsmål om Lærende Nettverk hadde hatt større effekt på LU dersom nettverksleder hadde vært en del av PPU eller YFL og dermed kunne brakt eksempler og utfordringer direkte inn i utviklingen av studietilbudene. 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Nettverksleder har deltatt på de fleste samlingene i det nasjonale nettverket gjennom hele prosjektperioden. Samlingene har vært viktige Innledningsvis for å være sammen om å definere oppdraget og få et grep om hva lærende nettverk kan være Underveis for å få innblikk i hva som skjer i de ulike nettverkene. Gode eksempler og gode grep som kunne inspirere til videre arbeid i eget nettverk Avslutningsvis for å oppsummere og vurdere Utbyttet av samlingene har allikevel variert veldig, og det har vært en del gjentagelser. Har vi ikke snakket om dette før? Nytteverdien av det regionale nettverket i Oslo og Akershus har vært større. Der har vi vært tettere på hverandres erfaringer og funnet en felles ramme for diskusjoner og dokumentasjoner. 8.2 Målsetting og gjennomføring Har det vært noen klar målsetting med nettverksmøtene i det nasjonale nettverket? Mange samlinger har saknet klar plan og innhold. Det har vært bedre det siste året etter at ITU overtok, men det har vært en del prosesser vi også har hatt tidligere. Etter min mening kunne det nasjonale nettverket med fordel utnyttet nettverkets erfaringer og kompetanse. Det har vi ikke fått godt nok til. 9

10 8.3 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Det hadde vært ønskelig med tydeligere struktur og innhold i møtene, og flere gode grep for å få fram god praksis og ikke minst refleksjon i ettertid hadde gjort seg. Noe av dette er hentet inn gjennom tidligere rapporter, men hvor mange i nettverket har eierforhold til de nasjonale rapportene? Vi kunne med fordel ha jobbet mer systematisk med og dokumentert den kunnskapsutviklingen vi alle har vært med på både om digital kompetanse og om å etablere og drive LÆRENDE nettverk. 9. Avslutning og oppsummering I tidligere rapporter har vi påpekt at det er engasjement og interesse blant deltakerskolene, men at mange strever med tidsklemma. Prosjektet har vært i gang samtidig med innføringen av Kunnskapsløftet. Det har derfor vært svært viktig å knytte aktivitetene tett til dette slik at de involverte, både i skolene, LU og hos skoleeier, har opplevd at det er to sider av samme sak. Det har vært viktig for oss å jobbe med å få fram Gode lokale planer basert på de nye læreplanene med bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og som del av yrkesfaget God e oppgaver og aktiviteter der elevene tar i bruk digitale verktøy både som en del av faget og for å lære faget Gode grep for å utvikle bevisste og reflekterte elever og lærlinger Gode dokumentasjonsformer som sikrer transparens Lærende nettverk har gitt både deltakerskolene og LU en møteplass der vi sammen har jobbet med relevante problemstillinger knyttet både til innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av digital kompetanse. Lærende nettverk har også utfordret oss på å finne aktiviteter og temaer vi kunne samle oss om slik at vi har hatt et felles fokus. I vårt nettverk har det etter hvert blitt utdanningsvalg, prosjekt til fordypning og hensiktsmessig dokumentasjon på tvers av læringsarenaer. Lærende nettverk har også bidratt til fornyelse gjennom læring og utvikling ved egen skole og på tvers av organisasjoner. (se praksisfortellingene). 10

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring Hospitering i yrkesfag Idéhefte Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Studieplan Videreutdanning grunnleggende ferdigheter i matematikk for yrkesfagene (MATM) Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting

Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Randulf Rønningen Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Erfaringer fra Skedsmo videregående skole Kort om Skedsmo vgs Ca. 1000 elever Ca. ½ YF + ½ SSP BA, DH, EL, MK + Flyfag TO Ca. 140 lærere

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer