1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Transkript

1 Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland 1.1 Nettverks- og ledelsesnavn Nettverket er ledet av Høgskolen i Nesna Nåværende Leder for nettverket er Hallstein Hegerholm Informatikkseksjonen ved HiNesna. 1.2 Historikk for organisering av netteverket Dette nettverket er ett av to i Nordland. Det ble etablert 2005 og videreført med nye deltagerskoler for perioden Leder for nettverket ved oppstart var Tom Erik Holteng som sluttet ved høgskolen i Høsten 2007 overtok en ny ledelse nettverket. Det var Veronica Isaksen - Pedagogikkseksjonen og Hallstein Hegerholm knyttet til faget IKT og læring ved Informatikkseksjonen. Siste år med avsluttende rapporteringer har Hallstein Hegerholm hatt lederansvar for nettverket. 1.3 Deltagerskoler og skoleeiere Brønnøysund barne- og ungdomsskole Salhus skole Vega skole Berg skole Terråk skole Kippermoen ungdomsskole Granmoen skole Hattfjelldal skole Grane barne- og ungdomsskole Brønnøysund videregående skole Vefsn videregående skole Brønnøy kommune Brønnøy kommune Vega kommune Sømna kommune Bindal kommune Vefsn kommune Vefsn kommune Hattfjelldal kommune Grane kommune Nordland Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune I forbindelse med videreføringen av nettverket 2008/2009 ble ikke deltagelsen til Vega skole og Vefsn videregående skole videreført. Skolene i kommunene i Nordland er organisert i Regionale kurs og kompetanse nettverk (RKK). Skolen i Lærende netteverk Helgeland er organisert i to RKK områder. RKK Sør Helgeland organiserer skolene i Brønnøy, Sømna, Vega og Bindal kommune. RKK Vefsn organiserer skolene i Vefsn, Hattfjelldal og Grane kommune. 1.4 Ressurstilgang Nettverket har mottatt den sentrale tildelingen gjennom Fylkesmannen i Nordland kroner er årlig utbetalt til Oppdragsenheten ved HiNesna. Beløpet er benyttet til frikjøp av ledelse og organisering av samlinger. RKK Vefsn har mottatt kroner. RKK Sør Helgeland har mottatt kroner. Brønnøysund Videregående skole mottok kroner. Lærende netteverk hadde et økonomisk samarbeid med RKK

2 Rana i forbindelse med en samlingsinnledning av Arne Trageton. Ut over det har ikke vært eksterne bidragsytere til organiseringen. 2. Roller og relasjoner i nettverket 2.1 Nettverksledelse Nettverket skiftet ledelse etter ett år av perioden LN Nettverket oppsummerte denne første perioden som vellykket og fruktbar. Det var med noen motforestillinger at ny ledelse sa seg villig til å overta. Det kan være komplisert å overta et arbeid som oppsummeres som vellykket. Ledelsen som overtok hadde bakgrunn i seksjonen for pedagogikk og seksjonen for informatikk med fagfeltet IKT og læring. Etter et år avsluttet (svangerskapspermisjon) representanten fra pedagogikk sitt arbeid i nettverket mens representanten fra informatikk fortsatt ledelsesarbeidet alene. Høgskolen og lærerutdanningen har ikke bedt om rapporter eller oppsummeringer av arbeidet. De har heller ikke fått det. 2.2 Skoler Skolene i netteverket var i hovedsak barne og ungdomsskoler grunnskoler. En skole (Kippermoen) er en ny ungdomsskole. To videregående skoler deltok, men bare en fortsatte i siste periode. Denne skolen var representert med deltagere fra linjen for medier og kommunikasjon, og bidro med fagkunnskap inn i netteverket. Grunnskolene i nettverket deltok med skolens rektor eller inspektør og IKTansvarlig/ressursperson. IKTansvarlig var i varierende grad frikjøpt i denne funksjonen og hadde forskjellig omfang av undervisning. I utgangspunktet ble dette oppsummert som en god sammensetting for nettverksarbeidet. IKT ansvarlig var ofte personlig interessert i oppgaven og ønsket å bidra til skoleutvikling utover ressursen. Skolens ledelse ved rektor eller inspektør var i en posisjon hvor det var mulig å forankre skoleutviklingen i skolens målsettinger og organisasjon. Dette ble også delvis gjort med vellykket resultat. Spesielt i forhold til bruk av LMS ble det oppsummert et konstruktivt arbeid hvor IKTansvarlig kurset og ga veiledning, mens rektor/inspektør iverksatte administrative tiltak. Slike administrative tiltak var med å digitalisere skolens informasjonsarbeid både mellom administrasjon og lærere, mellom lærer og elever, mellom skole hjem samt også tversgående informasjon mellom klasser. Det er likevel mulig å oppsummere at nettverket manglet skolerepresentanter som hadde fulltid undervisning og hvor fokuset primært var på undervisningsoppgaver. I forhold til utviklingen av digital kompetanse og undervisningsopplegg, ble nettverksarbeidet en indirekte organisering inn i skoleklassene. I Vefsn/Mosjøen var det fra tidligere et lokalt nettverk for IKTansvarlige. Kommunen tildelte en mindre ressurs til skolene for at de skulle delta regelmessig i nettverket. Dette netteverket ble tatt i bruk av IKTansvarlige innen Lærende netteverk for å formidle og diskutere føringer fra Lærende netteverk. I Vefsn ble man enig om å utvide og invitere IKTansvarlige i Grane og Hattfjelldal. Deltagere i dette nettverket oppsummerer arbeidet som meningsfullt og viktig for spredning. Nettverket deltar vanligvis i NKUL i Trondhjem. Dette nettverket vil trolig fortsettte etter at Lærende netteverk blir avsluttet. Det utvidede lokale netteverket er enda ikke oppsummert.

3 På bakgrunn av erfaringene fra det lokale nettverket i Vefsn ble det forsøkt opprettet et lignende lokalt nettverk på Sør Helgeland. Dette nettverket er ikke evaluert eller oppsummert i Lærende nettverk. 2.3 Skoleeier Skoleier i Lærende netteverk Helgeland er representeret i nettverket gjennom RKK. Bevilgningen til skolene fra fylkesmannen er forvaltet av RKK. Representanter fra de to RKK distriktene har stått som lokale arrangører av samlingene. Representantene har også deltatt i forberedelser av samlingene. De har også deltatt i ulikt omfang på samlingene. Oppsummeringene fra Lærende netteverk er løpende formidlet og til dels diskutert med RKK representanter etter samlingene. RKK har vært støttende til lokale initiativ f. eks til organisering av lokalnettverk. Skolene rapporterte etter første år i lærende netteverk en direkte kontakt med sine lokale kommuner. Denne kontakten ble utviklet for å kunne etablere, styrke og utvikle skolenes infrastruktur i forhold til digitale utstyr og verktøy. Alle skolene rapporterer denne kontakten som ble initiert i Lærende netteverk som svært verdifull og vellykket. Alle skolen forhandlet seg fram fill trådløst bredbånd, bærbare Pcer till lærere og elever, aktuell programvare samt læringsplattformen It s learning. Dette resultatet forteller at kommunene i utgangspunktet hadde en positiv innstilling til at egne skoler deltok i Lærende nettverk. Ut over dette er det ikke oppsummert direkte kontakt mellom kommune og skoler i forhold til Lærende netteverk. 2.4 Fylkesmann Fylkesmannen ved Trond Strømsvik har tildelt HiNesna og deltager skolene i netteverket de statlige bevilgningene. Tildelingsbrevet har denne formuleringen: Faglig resultatrapportering skal gjennomføres i henhold til prosjektbeskrivelsen i dialog med skoler, skoleeiere og Fylkesmannen i Nordland. Kopi av rapportene sendes til Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen har i samsvar med dette mottatt løpende rapportering fra nettverket samt årlig regnskap. Han har fulgt opp aktiviteten i nettverket og anbefalt to skoler ikke videre deltagelse. Fylkesmannen har deltatt på tre sentrale samlinger siste periode. Han deltok også på lokal samling med innledning i forbindelse med nyetableringen av nettverket siste periode. 2.5 Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator for Lærende netteverk første periode var Torbjørn Moe. Han deltok i 2007 på lokal samling i Brønnøysund og oppsummerte utviklingen av Lærende nettverk. Han pekte også på behovet for å utvikle nettverket et år til. Ved neste sentrale samling innledet Torbjørn Moe om leddleseskifte til ITU i forbindelse med at han avgikk som nasjonal koordinator. For oss var dette vanskelig å forstå. Det virket imidlertid som ledelsesskifte også betydde et større trykk på rapportering og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten. Slik jeg vurderer det har organisering av nasjonale samlinger vært den viktigste ressursen som nasjonal koordinator har tilført de regionale nettverkene. Dette er tilfelle både under Torbjørn Moe og ITU. I begge tilfellene har det vært tid og rom for erfaringsutveksling fra netteverkene samtidig som tema av betydning er belyst gjennom innledninger. Dette har funket bra. Styrket fokus på rapportering av pedagogisk merverdi virker som en fornuftig

4 prioritering fra ITUs ledelse. Kravet til rapportering har økt aktiviteten i skolene i det regionale netteverket samtidig som det også utvikles materiale av nasjonal betydning. 2.6 Nasjonalt netteverk Det nasjonale Lærende netteverk har bidratt inn i det regionale netteverket med ideer og erfaringer. Primært har dette skjedd på sentrale samlinger, men det har også gitt oss et netteverk mellom samlingene. For oss har dette gitt kontakt til Stord Haugesund. Vi har også hatt innledning av Hjørdis Hjukse fra Lærend nettverk Telemark. Ved noen anledninger har vi benyttet felles Wiki for spørsmål. 3. Illustrasjon av Lærende nettverk Helgeland Nasjonal kordinator Fylkesmann nasjonalt nettverk Regional ledelse/høgskolen i Nesna RKK Vefsn/Sør Helgeland Vefsn Regionale skoler Sør Helgeland Lokalt nettverk Lokalt nettverk 4. Målsettinger i nettverket Hovedmålet Lærende netteverk Helgeland er det samme som for det nasjonale prosjektet: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. De to siste årene i nettverket har skolenes diskusjon og arbeid fokusert i høy grad på denne målsettingen for nettverket: Lærerne og elevene skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi. Det har også vært naturlig for lærerutdanningsansatt koordinator å vektlegge målsettinger knyttet til samspillet mellom lærerutdanning og nettverkets grunnskoler: Utvikle fagpersonalets kompetanse om bruk av IKT i dagens skole for å videreutvikle egen grunnutdanning og etter-/videreutdanning. 4.1 Mål og faser i arbeidet. 4.1 a skolenes arbeid (hentet fra kort rapport om Milepæler i utviklingen av LN Helgeland)

5 Det er mulig å spesielt vurdere tre faser i arbeidet. Første fase er formulert i alle skolenes intensjonserklæring styrking av skolenes infrastruktur. I skolenes måldokument har alle vektlagt målsettinger for å styrke utstyrsituasjonen. Dette ble fulgt opp i forhandlinger med kommunen som premiss for deltagelse i nettverket. Resultatet er at alle skolene i nettverket nå er utstyrt med bærbare PC-er knytta til trådløst nettverk hvor LMS It s learning er felles plattform. Skolene har styrket utstyrsituasjonen i forhold til lærere og undervisningen. Lærere disponerer egne bærbare maskiner og kan ta i bruk digitale tavler, lyd, prosjektører, standardog spesialprogram i undervisningen. Andre fase i arbeidet bar preg av organisering og utvikling av digital informasjon. På nettverksamlingene ønsket skolene å fokusere på bruk av It s learning. Deltagerne i nettverket ble selv ressurser i forhold til andre læreres bruk av LMS. Alle skolene hadde representanter som instruerte andre lærere på småmøter. Lærerne organiserte små nettverk hvor informasjon kunne deles. Administrative representanter ved de forskjellige skolene oppsummerte at informasjon som tidligere ble gitt på papir, nå ble distribuert gjennom It s learning. Systemer for bruk, utlån og utleie av utstyr ble etablert. Lærere oppsummerte at de hadde tatt i bruk It s learning for å informere elever i klasser. Planer i form av uke- og månedsplaner, individuelle planer og fag/emneplaner var prioritert informasjon. Noen skoler organiserer It s learning slik at foreldre får kommer inn og se på elevenes arbeid. I løpet av året rapporterte skoler om lærere som bygde undervisning hvor pedagogiske resurser i It s learning var sentrale. Rutiner og systemer for bruk av skolenes digitale læringsverktøy ble utviklet. I siste fase av nettverkets arbeid har begrepet pedagogisk merverdi stått sentralt. Måldokumentet for lærende netteverk benytter begrepet pedagogisk merverdi i forhold til anvendelse av digitale verktøy i undervisningen. Nettverksdeltagere syntes dette pedagogiske begrepet var uklart som grunnlag for nettverkets arbeid. Pedagogisk merverdi ligger allikevel til grunn for det rapporteringsarbeidet skolene skal gjøre. Dette uttrykkes i form av synliggjøring av den pedagogiske gevinsten skolen har høstet. Den første samlingen siste år ga retning for skolenes rapporteringsarbeid. En uenighet ble utviklet fram til et felles grunnlag for nettverkets rapporteringsarbeid. Et ensidig fokus på rapportering ville gi skolene lite å rapportere. Derimot ville pedagogiske innspill på samling være med å styrke skolenes bruk av digitale verktøy. Dette vil igjen legge grunnlag for en styrka rapportering om pedagogiske merverdi. Det var enighet om å prioritere sammensatte tekster, begynneropplæring i skriving og lesing på data samt tilpasset undervisning. Hjørdis Hjukse fra Lærende nettverk Telemark innledet på samling og la grunnlag for bruk av bilde og lyd i sammensatte tekster. Dette er også et fundament for det rapporteringsarbeidet som skolene utvikler. Disse rapportene med fokus på undervisning og læring, skal presenteres på siste samling i nettverket. Prosessen fram til en styrking av skolenes digitale kompetanse oppsummerte representanten fra en skole slik: først etableres en infrastruktur, så drar ildsjeler i gang utviklingsarbeid og etter det kan skolens ledelse gjøre dette til hele skolens arbeid og eiendom. I Lærende netteverk er disse resursene skoleeiers investeringer, dataansvarlige som pådriver og resursperson samt representanter for skolens ledelse som støtter og tilrettelegge for spredning på skolen. Dette står som en felles erfaringen når de ni skolene i Lærende nettverk Helgeland oppsummerer i sin arbeidsprosess for å utvikle pedagogsikk merverdi.

6 4.1.b Utvikling av lærerutdanning Slik denne koordinatoren har forstått forholdet mellom skoler og lærerutdanning, kan den være preget av både skepsis og tillit. I hovedsak har nettverkets arbeid vært preget av et tillitsforhold. Arbeidet i netteverket har styrket de lærerutdanningsansatte koordinatorers kontakt og forståelse for grunnskolens utvikling. For Høgskolen i Nesna er dette tre personer som alle oppsummerer en styrket innsikt grunnskolens arbeid. To av disse har hatt oppgaver knytta til faget IKT og læring. Problemstillinger og tema som er blitt adoptert og vektlagt i nettverkts grunnskoler er belyst i dette fagets lærestoff. Spesielt to temaer som bel vektlagt i nettverket sammensatte tekster og begynneropplæring for lesing/skriving på data blir nå innarbeidet i på forskjellige måter i IKT og læring. Ved noen anledninger utvikles det opplegg fra lærere i IKT og læring for styrking av digital kompetanse i lærerutdanningens grunnutdanning. Da belyses temaer og erfaringer fra nettverksarbeidet i Lærende netteverk. Tema fra IKT og læring har også blitt presenteret i Lærende netteverk. Høgskolen i Nesna gir videreutdanning rettet mot lærere i grunnskolen. Koordinator forsøkte å utvikle et opplegg for deltagerskolene som var ment som et tilbud mot interesserte lærere i nettverksskolene. Ved å knytte eksisterende opplegg for IKT og læring til opplegg i læreres undervisning kunne dette gi studiepoeng i videreutdanning. Det ble forsøkt å utvikle en modell hvor også andre fag kunne gå inn i et helhets tilbud til grunnskolene for å styrke IKT kompetansen i forskjellige fag. Av ulike årsaker primært knytta til interne forhold ved HiNesna, er dette opplegget ikke realisert. Bakgrunnen og selve modellen er likevel av interesse. Materiell om modellen følger som vedlegg. 4.2 Styrker og svakheter i arbeidet Lærende nettverk Helgeland har hatt skiftende ledelse. Dette har gitt problemer med kontinuitet. Det er også slik at bestemmelser hos koordinator må ha forankring og legalitet i nettverket. Dette ville kunne styrkes hvis nettverket hadde en styringsgruppe som var støttende for koordinator. I praksis var representanter fra RKK støttende i forskjellige faser i arbeidet. Denne representasjonen kunne vært formalisert sammen med representant fra høgskolens ledelse. Muligheten for å integrere nettverksarbeidet med undervisning/opplegg i lærerutdanningen ville sannsynligvis blitt styrket ved en knytting til en styringsgruppe. 4.3 Sentrale og lokale målsettinger Uklarheter i føringer fra nasjonale koordinatorer ga ulike forventninger til prioritering av rapporteringsarbeid og arbeidsformer. Større tydelighet i til nasjonale målsettinger i forhold til lokalt arbeid kunne forenklet arbeidsprosesser i nettverket. 5. Nettverksarbeid 5.1 Prioriterte tema LN Helgeland har prioritert følgende hovedtema i arbeidet Digitale verktøy for lydarbeid og PodCast Ungdommens digitale hverdag Mappevurdering LMS Sammensatte tekster Begynneropplæring for skriving/lesing på data Tilpasset opplæring

7 De to første temaene var sentrale i nettverkets første periode. Tema mappevurdering ble belyst gjennom innledninger, men ikke fulgt opp i praksis. Arbeid med LMS It s learning er nettverkets viktigste prioritering. Alle skolene har tatt dette i bruk på ulike nivå. Nettverket har benyttet eksterne innledere som har belyst muligheten for informasjons- og pedagogisk arbeid i LMS. De fleste skolene har fulgt opp med former for lokale kurs. Skolene rapporter også en allsidig og utstrakt bruk av dette verktøyet. Sammensatte tekster er blitt et viktig arbeidsområde og skolene har på samling lagt presentert ulike opplegg som er utviklet på skolene som sammensatte tekster. Skolene har også vektlagt at den avtalte rapporteringen om virksomheten i nettverket i slutten av april skal ha form av sammensatte tekster. 5.2 Forankring Skolene har forankret arbeidet i nettverket i et intensjons dokument. Dette dokumentet ble fornyet og revurdert etter to år hvor også nettverkets organisator hadde samtaler med de fleste skolene. Noen skoler formulerte nye målsettinger, andre skoler lot arbeid med digitale verktøy bli forankret i lokale planer. At skolenes ledelse deltok aktivt i nettverksarbeidet og var tilstede på samlinger, styrket den lokale forankringen. Et forhold som er understreket av deltagerskolene, og som er et problem i forhold til nettverksarbeid, er arbeidstrykket på skolen. Den daglige oppfølgingen av lokale planer og målsettinger i undervisningen er krevende. Andre prosjekt og etterutdanningsopplegg som skolen, kommunene og RKK deltar i, er til dels direkte konkurrerende. I denne konkurransen er det ikke nødvendigvis utvikling av digital kompetanse som vinner Forankringen hos skoleeier ble representert med knytting til RKKorgansasering. Dette har i hovedsak vært en aktiv forankring hvor RKK har vært lokal tilrettelegger av samlinger I Mosjøen har det over tid vært et lokalt IKTnettverk som også har vært et naturlig forum for skolene i Lærende nettverk. Dette nettverket er forsøkt utvidet til nabokommunene. Et lignende netteverk er forsøkt opprettet i Sør Helgeland RKK distrikt. Det har vært samarbeid mellom naboskoler hvor felles tema for opplæring eller planlegging er utviklet. 6. Utvikling over tid 6.1 Samlinger Nettverket har hatt åtte samlinger på dette tidspunktet og skal ha en avsluttende samling i slutten av april. Samlingene har vært en bærende møteplass for deltagerne. Ved noen anledninger har samlingene vært på lokale skoler eller gitt mulighet for omvisning. Samlingene har hatt flere viktige funksjoner. Det har vært et forum for erfaringsutveksling og informasjonsdeling. Dette har tidvis både vært formell og uformell arbeidsform. I en periode var denne funksjonen mindre vektlagt. Dette ble kritisert fra skolene og så forsøkt styrket. Samlingene har også vektlagt eksterne innledere på prioriterte tema. Når det har vært slike innledninger har det også vært avsatt tid til diskusjon og gruppearbeid. Målsettingen da har vanligvis vært lokal implementering. 6.2 Samlingsprosessen Nettverket har hatt to runder med lokale samtaler mellom skoler og organisatorer. Slike samtaler har vært oppsummert og publisert i nettverkets LMS (Moodle). Den ene samtalen var ved netteverkets oppstart og den andre etter ny ledelse hadde overtatt. Slike sammentaler,

8 sammen med omvisning på skolen, har gitt koordinator en bredere og inngående forståelse av arbeidet med digital kompetanse. LMSMoodle har vært et nødvendig informasjonsverktøy. Det har primært hvert en enveis kanal informasjon fra koordinator til skolene. Innholdet er i hovedsak vært følgende: Oppsummeringer fra samlingene (disse er viktige verktøy for å etablere felles forståelse og tolkning av samlingen og legges ved denne rapporten). Forberedelser til neste samling med program, tema og organisering. LMSet innholder også referanser og stoff som er relevant til prioriterte tema. Opplegg for påmelding, transport og overnatting er skissert men kanalisert til lokal RKK. Det ble gitt tilbakemelding og kommentarer fra deltagerne i diskusjonsforum. Dette var av begrenset omfang og hadde en underordnet funksjon. Prosessen mellom samlingen er ikke godt nok dokumentert og organisert fra koordinator. Sannsynligvis skjedde det mye spennende på de lokale skolene mellom samlingene og som et resultat av samlingene. Først nå på slutten i forbindelse med rapporteringsprosessen og etter kritikk fra deltagerne, ble mellomarbeidet gitt fokus og en mer formell plass. 6.3 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har hatt betydning for arbeid med digital kompetanse ved at slikt arbeid er framhevet som det femte kompetanseområdet. Det har gitt nettverksarbeidet en nødvendig status og forankring. Representanter fra skolene oppsummerer at Kunnskapsløftets prioriteringen ga grunnlag for flere tiltak ved skolen for å styrke det kollektive arbeidet med digitale verktøy. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene se pkt 4.1b 7.1 Forankring av prosjektet internt. Lærende netteverk og arbeidet med digital kompetanse har svak forankring i lærerutdanningen og i høgskolens virksomhet. Arbeidet er delegert bort til en koordinator som ikke rapporterer eller får innspill fra lærerutdanning eller skolens ledelse. Arbeid med prosjektet kunne hatt større betydning i lærerutdanningen om det fra nasjonal koordinator var formulert krav til deltagelse og ledelse. 7.2 Tiltak Koordinator har ved to anledning forelest for studenter i grunnutdanningen hvor knyttingen til Lærende netteverk har hatt betydning. Det legges også opp til en digital dag i grunnutdanningen hvor undervisning i IKT og læring er av betydning. Her har også arbeid i Lærende netteverk hatt en indirekte betydning. På bakgrunn av erfaringene fra Lærende netteverk ble det begynt et arbeid for å tilby fagmoduler med innretting mot IKT. Modulen IKT i matematikk på 7,5 studiepoeng ble tilbudt til skolene i Lærende netteverk våren Høgskolen oppsummerte at det ikke var nok søkere og modulen ble ikke iverksatt. Det ble allikevel begynt et arbeid for å utvikle et generelt videreutdanningstilbud hvor ulike fag fokuserte på bruk av IKT. Samlet var det ment at modulene skulle utgjøre en samlingsbasert halvårsenhet under navnet IKT i fag. Her er et utdrag fra brosjyren (se vedlegg) som introduserte tilbudet: Høgskolen i Nesna har de siste årene høstet erfaring i

9 Lærende nettverk sammen med en rekke grunnskoler på Helgeland. Med utgangspunkt i dette planlegges en studiepoenggivende videreutdanning for lærere i IKT i fag. Dette tilbudet skal: være gratis for lærere bestå av små moduler som kan bygges inn i en større kompetansestruktur det betyr moduler på 7,5 stp i ulike fag som kan knyttes sammen til halvårsenheter eller årsstudier om man ønsker det. Hver av disse modulene skal: kunne realiseres i klasserommet med 2 til 3 arbeidskrav knyttes til læreres egen undervisning. gjennomføres som nettundervisning med bruk av klasserom på nett for organisering, veiledning, samarbeid og evaluering ha 2 til 3 samlinger benytte mappevurdering uten muntlig eksamen. Dette tilbudet er ikke iverksatt, men vil muligens bli startet ved en senere anledning. 8. Deltagelse det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Lærende netteverk Helgeland har deltatt på alle sentrale samlinger. Skiftende ledelser har oppsummert at dette er en nødvendig og bærende del av virksomheten. Det er mulig at mer tid burde vært benyttet for å diskuterer/analysere lokale spenninger Målsettinger og gjennomføring Målsettingene for Lærende netteverk har tildels vært uklare. Begrepet Pedagogisk merverdi har vært mye benyttet, men er uklart og lite presist. Krav til oppsummeringer og rapportering av arbeid er uklart formulert. Det er enda et mysterium hvorfor den nasjonale ledelsen ved Torbjørn Moe ble byttet ut. 8.3 Progresjon Første del av arbeidet hadde større uklarhet om mål og arbeidsmåter enn siste periode. ITU har bidratt til en strammere organisering og større forventninger til oppsummeringer og rapporter hvor digital kompetanse blir fokusert. 9. Avsluttende kommentar Hovedmålsettingen for arbeidet i Lærende nettverk er knyttet til utvikling av digital kompetanse i forhold til pedagogisk merverdi. Begrepet pedagogisk merverdi er upresist, men gir allikevel en spontan forståelse av at IKT skal tilføre undervisning og læring noe ekstra. Kjernen i en evaluering bør være hvordan skolene og andre aktører har styrket barns læring ved å ta i bruk digitale verktøy. Rapporteringen fra skolene i LN Helgeland gir ikke noe omfattende svar på dette spørsmålet, men vil sannsynligvis synliggjøre gode eksempler på spennende undervisning med digitale verktøy. Det er også verdt å merke seg at

10 utvikling av digital kompetanse ved skoler går gjennom faser. Først må infrastrukturen på plass, så organiseres og utvikles det digitale informasjonssystemer. Så i den siste fasen av nettverkets virksomhet oppsummeres det pedagogiske resultater fra undervisningsopplegg med digitale verktøy. Et perspektiv på arbeidet med i nettverket kan være å vurdere forholdet mellom informasjon og kunnskap. Wells (1999) peker på at informasjon er annenhånds og kan distribueres. Kunnskap derimot kan ikke overføres, men må konstrueres personlig i et fellesskap. Slik sett er byggingen av digitale informasjonssystem er i skolene spesielt med LMS, en del av fundamentet for en pedagogisk utvikling av digital kompetanse hvor pedagogisk merverdi står sentralt. 20. mars 2008 Hallstein Hegerholm Høgskolen i Nesna. Vedlegg1: Oppsummerineger fra samlinger Vedlegg2: Utvikling av IKT i fag ved HiNesna