1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland"

Transkript

1 Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland 1.1 Nettverks- og ledelsesnavn Nettverket er ledet av Høgskolen i Nesna Nåværende Leder for nettverket er Hallstein Hegerholm Informatikkseksjonen ved HiNesna. 1.2 Historikk for organisering av netteverket Dette nettverket er ett av to i Nordland. Det ble etablert 2005 og videreført med nye deltagerskoler for perioden Leder for nettverket ved oppstart var Tom Erik Holteng som sluttet ved høgskolen i Høsten 2007 overtok en ny ledelse nettverket. Det var Veronica Isaksen - Pedagogikkseksjonen og Hallstein Hegerholm knyttet til faget IKT og læring ved Informatikkseksjonen. Siste år med avsluttende rapporteringer har Hallstein Hegerholm hatt lederansvar for nettverket. 1.3 Deltagerskoler og skoleeiere Brønnøysund barne- og ungdomsskole Salhus skole Vega skole Berg skole Terråk skole Kippermoen ungdomsskole Granmoen skole Hattfjelldal skole Grane barne- og ungdomsskole Brønnøysund videregående skole Vefsn videregående skole Brønnøy kommune Brønnøy kommune Vega kommune Sømna kommune Bindal kommune Vefsn kommune Vefsn kommune Hattfjelldal kommune Grane kommune Nordland Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune I forbindelse med videreføringen av nettverket 2008/2009 ble ikke deltagelsen til Vega skole og Vefsn videregående skole videreført. Skolene i kommunene i Nordland er organisert i Regionale kurs og kompetanse nettverk (RKK). Skolen i Lærende netteverk Helgeland er organisert i to RKK områder. RKK Sør Helgeland organiserer skolene i Brønnøy, Sømna, Vega og Bindal kommune. RKK Vefsn organiserer skolene i Vefsn, Hattfjelldal og Grane kommune. 1.4 Ressurstilgang Nettverket har mottatt den sentrale tildelingen gjennom Fylkesmannen i Nordland kroner er årlig utbetalt til Oppdragsenheten ved HiNesna. Beløpet er benyttet til frikjøp av ledelse og organisering av samlinger. RKK Vefsn har mottatt kroner. RKK Sør Helgeland har mottatt kroner. Brønnøysund Videregående skole mottok kroner. Lærende netteverk hadde et økonomisk samarbeid med RKK

2 Rana i forbindelse med en samlingsinnledning av Arne Trageton. Ut over det har ikke vært eksterne bidragsytere til organiseringen. 2. Roller og relasjoner i nettverket 2.1 Nettverksledelse Nettverket skiftet ledelse etter ett år av perioden LN Nettverket oppsummerte denne første perioden som vellykket og fruktbar. Det var med noen motforestillinger at ny ledelse sa seg villig til å overta. Det kan være komplisert å overta et arbeid som oppsummeres som vellykket. Ledelsen som overtok hadde bakgrunn i seksjonen for pedagogikk og seksjonen for informatikk med fagfeltet IKT og læring. Etter et år avsluttet (svangerskapspermisjon) representanten fra pedagogikk sitt arbeid i nettverket mens representanten fra informatikk fortsatt ledelsesarbeidet alene. Høgskolen og lærerutdanningen har ikke bedt om rapporter eller oppsummeringer av arbeidet. De har heller ikke fått det. 2.2 Skoler Skolene i netteverket var i hovedsak barne og ungdomsskoler grunnskoler. En skole (Kippermoen) er en ny ungdomsskole. To videregående skoler deltok, men bare en fortsatte i siste periode. Denne skolen var representert med deltagere fra linjen for medier og kommunikasjon, og bidro med fagkunnskap inn i netteverket. Grunnskolene i nettverket deltok med skolens rektor eller inspektør og IKTansvarlig/ressursperson. IKTansvarlig var i varierende grad frikjøpt i denne funksjonen og hadde forskjellig omfang av undervisning. I utgangspunktet ble dette oppsummert som en god sammensetting for nettverksarbeidet. IKT ansvarlig var ofte personlig interessert i oppgaven og ønsket å bidra til skoleutvikling utover ressursen. Skolens ledelse ved rektor eller inspektør var i en posisjon hvor det var mulig å forankre skoleutviklingen i skolens målsettinger og organisasjon. Dette ble også delvis gjort med vellykket resultat. Spesielt i forhold til bruk av LMS ble det oppsummert et konstruktivt arbeid hvor IKTansvarlig kurset og ga veiledning, mens rektor/inspektør iverksatte administrative tiltak. Slike administrative tiltak var med å digitalisere skolens informasjonsarbeid både mellom administrasjon og lærere, mellom lærer og elever, mellom skole hjem samt også tversgående informasjon mellom klasser. Det er likevel mulig å oppsummere at nettverket manglet skolerepresentanter som hadde fulltid undervisning og hvor fokuset primært var på undervisningsoppgaver. I forhold til utviklingen av digital kompetanse og undervisningsopplegg, ble nettverksarbeidet en indirekte organisering inn i skoleklassene. I Vefsn/Mosjøen var det fra tidligere et lokalt nettverk for IKTansvarlige. Kommunen tildelte en mindre ressurs til skolene for at de skulle delta regelmessig i nettverket. Dette netteverket ble tatt i bruk av IKTansvarlige innen Lærende netteverk for å formidle og diskutere føringer fra Lærende netteverk. I Vefsn ble man enig om å utvide og invitere IKTansvarlige i Grane og Hattfjelldal. Deltagere i dette nettverket oppsummerer arbeidet som meningsfullt og viktig for spredning. Nettverket deltar vanligvis i NKUL i Trondhjem. Dette nettverket vil trolig fortsettte etter at Lærende netteverk blir avsluttet. Det utvidede lokale netteverket er enda ikke oppsummert.

3 På bakgrunn av erfaringene fra det lokale nettverket i Vefsn ble det forsøkt opprettet et lignende lokalt nettverk på Sør Helgeland. Dette nettverket er ikke evaluert eller oppsummert i Lærende nettverk. 2.3 Skoleeier Skoleier i Lærende netteverk Helgeland er representeret i nettverket gjennom RKK. Bevilgningen til skolene fra fylkesmannen er forvaltet av RKK. Representanter fra de to RKK distriktene har stått som lokale arrangører av samlingene. Representantene har også deltatt i forberedelser av samlingene. De har også deltatt i ulikt omfang på samlingene. Oppsummeringene fra Lærende netteverk er løpende formidlet og til dels diskutert med RKK representanter etter samlingene. RKK har vært støttende til lokale initiativ f. eks til organisering av lokalnettverk. Skolene rapporterte etter første år i lærende netteverk en direkte kontakt med sine lokale kommuner. Denne kontakten ble utviklet for å kunne etablere, styrke og utvikle skolenes infrastruktur i forhold til digitale utstyr og verktøy. Alle skolene rapporterer denne kontakten som ble initiert i Lærende netteverk som svært verdifull og vellykket. Alle skolen forhandlet seg fram fill trådløst bredbånd, bærbare Pcer till lærere og elever, aktuell programvare samt læringsplattformen It s learning. Dette resultatet forteller at kommunene i utgangspunktet hadde en positiv innstilling til at egne skoler deltok i Lærende nettverk. Ut over dette er det ikke oppsummert direkte kontakt mellom kommune og skoler i forhold til Lærende netteverk. 2.4 Fylkesmann Fylkesmannen ved Trond Strømsvik har tildelt HiNesna og deltager skolene i netteverket de statlige bevilgningene. Tildelingsbrevet har denne formuleringen: Faglig resultatrapportering skal gjennomføres i henhold til prosjektbeskrivelsen i dialog med skoler, skoleeiere og Fylkesmannen i Nordland. Kopi av rapportene sendes til Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen har i samsvar med dette mottatt løpende rapportering fra nettverket samt årlig regnskap. Han har fulgt opp aktiviteten i nettverket og anbefalt to skoler ikke videre deltagelse. Fylkesmannen har deltatt på tre sentrale samlinger siste periode. Han deltok også på lokal samling med innledning i forbindelse med nyetableringen av nettverket siste periode. 2.5 Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator for Lærende netteverk første periode var Torbjørn Moe. Han deltok i 2007 på lokal samling i Brønnøysund og oppsummerte utviklingen av Lærende nettverk. Han pekte også på behovet for å utvikle nettverket et år til. Ved neste sentrale samling innledet Torbjørn Moe om leddleseskifte til ITU i forbindelse med at han avgikk som nasjonal koordinator. For oss var dette vanskelig å forstå. Det virket imidlertid som ledelsesskifte også betydde et større trykk på rapportering og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten. Slik jeg vurderer det har organisering av nasjonale samlinger vært den viktigste ressursen som nasjonal koordinator har tilført de regionale nettverkene. Dette er tilfelle både under Torbjørn Moe og ITU. I begge tilfellene har det vært tid og rom for erfaringsutveksling fra netteverkene samtidig som tema av betydning er belyst gjennom innledninger. Dette har funket bra. Styrket fokus på rapportering av pedagogisk merverdi virker som en fornuftig

4 prioritering fra ITUs ledelse. Kravet til rapportering har økt aktiviteten i skolene i det regionale netteverket samtidig som det også utvikles materiale av nasjonal betydning. 2.6 Nasjonalt netteverk Det nasjonale Lærende netteverk har bidratt inn i det regionale netteverket med ideer og erfaringer. Primært har dette skjedd på sentrale samlinger, men det har også gitt oss et netteverk mellom samlingene. For oss har dette gitt kontakt til Stord Haugesund. Vi har også hatt innledning av Hjørdis Hjukse fra Lærend nettverk Telemark. Ved noen anledninger har vi benyttet felles Wiki for spørsmål. 3. Illustrasjon av Lærende nettverk Helgeland Nasjonal kordinator Fylkesmann nasjonalt nettverk Regional ledelse/høgskolen i Nesna RKK Vefsn/Sør Helgeland Vefsn Regionale skoler Sør Helgeland Lokalt nettverk Lokalt nettverk 4. Målsettinger i nettverket Hovedmålet Lærende netteverk Helgeland er det samme som for det nasjonale prosjektet: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. De to siste årene i nettverket har skolenes diskusjon og arbeid fokusert i høy grad på denne målsettingen for nettverket: Lærerne og elevene skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi. Det har også vært naturlig for lærerutdanningsansatt koordinator å vektlegge målsettinger knyttet til samspillet mellom lærerutdanning og nettverkets grunnskoler: Utvikle fagpersonalets kompetanse om bruk av IKT i dagens skole for å videreutvikle egen grunnutdanning og etter-/videreutdanning. 4.1 Mål og faser i arbeidet. 4.1 a skolenes arbeid (hentet fra kort rapport om Milepæler i utviklingen av LN Helgeland)

5 Det er mulig å spesielt vurdere tre faser i arbeidet. Første fase er formulert i alle skolenes intensjonserklæring styrking av skolenes infrastruktur. I skolenes måldokument har alle vektlagt målsettinger for å styrke utstyrsituasjonen. Dette ble fulgt opp i forhandlinger med kommunen som premiss for deltagelse i nettverket. Resultatet er at alle skolene i nettverket nå er utstyrt med bærbare PC-er knytta til trådløst nettverk hvor LMS It s learning er felles plattform. Skolene har styrket utstyrsituasjonen i forhold til lærere og undervisningen. Lærere disponerer egne bærbare maskiner og kan ta i bruk digitale tavler, lyd, prosjektører, standardog spesialprogram i undervisningen. Andre fase i arbeidet bar preg av organisering og utvikling av digital informasjon. På nettverksamlingene ønsket skolene å fokusere på bruk av It s learning. Deltagerne i nettverket ble selv ressurser i forhold til andre læreres bruk av LMS. Alle skolene hadde representanter som instruerte andre lærere på småmøter. Lærerne organiserte små nettverk hvor informasjon kunne deles. Administrative representanter ved de forskjellige skolene oppsummerte at informasjon som tidligere ble gitt på papir, nå ble distribuert gjennom It s learning. Systemer for bruk, utlån og utleie av utstyr ble etablert. Lærere oppsummerte at de hadde tatt i bruk It s learning for å informere elever i klasser. Planer i form av uke- og månedsplaner, individuelle planer og fag/emneplaner var prioritert informasjon. Noen skoler organiserer It s learning slik at foreldre får kommer inn og se på elevenes arbeid. I løpet av året rapporterte skoler om lærere som bygde undervisning hvor pedagogiske resurser i It s learning var sentrale. Rutiner og systemer for bruk av skolenes digitale læringsverktøy ble utviklet. I siste fase av nettverkets arbeid har begrepet pedagogisk merverdi stått sentralt. Måldokumentet for lærende netteverk benytter begrepet pedagogisk merverdi i forhold til anvendelse av digitale verktøy i undervisningen. Nettverksdeltagere syntes dette pedagogiske begrepet var uklart som grunnlag for nettverkets arbeid. Pedagogisk merverdi ligger allikevel til grunn for det rapporteringsarbeidet skolene skal gjøre. Dette uttrykkes i form av synliggjøring av den pedagogiske gevinsten skolen har høstet. Den første samlingen siste år ga retning for skolenes rapporteringsarbeid. En uenighet ble utviklet fram til et felles grunnlag for nettverkets rapporteringsarbeid. Et ensidig fokus på rapportering ville gi skolene lite å rapportere. Derimot ville pedagogiske innspill på samling være med å styrke skolenes bruk av digitale verktøy. Dette vil igjen legge grunnlag for en styrka rapportering om pedagogiske merverdi. Det var enighet om å prioritere sammensatte tekster, begynneropplæring i skriving og lesing på data samt tilpasset undervisning. Hjørdis Hjukse fra Lærende nettverk Telemark innledet på samling og la grunnlag for bruk av bilde og lyd i sammensatte tekster. Dette er også et fundament for det rapporteringsarbeidet som skolene utvikler. Disse rapportene med fokus på undervisning og læring, skal presenteres på siste samling i nettverket. Prosessen fram til en styrking av skolenes digitale kompetanse oppsummerte representanten fra en skole slik: først etableres en infrastruktur, så drar ildsjeler i gang utviklingsarbeid og etter det kan skolens ledelse gjøre dette til hele skolens arbeid og eiendom. I Lærende netteverk er disse resursene skoleeiers investeringer, dataansvarlige som pådriver og resursperson samt representanter for skolens ledelse som støtter og tilrettelegge for spredning på skolen. Dette står som en felles erfaringen når de ni skolene i Lærende nettverk Helgeland oppsummerer i sin arbeidsprosess for å utvikle pedagogsikk merverdi.

6 4.1.b Utvikling av lærerutdanning Slik denne koordinatoren har forstått forholdet mellom skoler og lærerutdanning, kan den være preget av både skepsis og tillit. I hovedsak har nettverkets arbeid vært preget av et tillitsforhold. Arbeidet i netteverket har styrket de lærerutdanningsansatte koordinatorers kontakt og forståelse for grunnskolens utvikling. For Høgskolen i Nesna er dette tre personer som alle oppsummerer en styrket innsikt grunnskolens arbeid. To av disse har hatt oppgaver knytta til faget IKT og læring. Problemstillinger og tema som er blitt adoptert og vektlagt i nettverkts grunnskoler er belyst i dette fagets lærestoff. Spesielt to temaer som bel vektlagt i nettverket sammensatte tekster og begynneropplæring for lesing/skriving på data blir nå innarbeidet i på forskjellige måter i IKT og læring. Ved noen anledninger utvikles det opplegg fra lærere i IKT og læring for styrking av digital kompetanse i lærerutdanningens grunnutdanning. Da belyses temaer og erfaringer fra nettverksarbeidet i Lærende netteverk. Tema fra IKT og læring har også blitt presenteret i Lærende netteverk. Høgskolen i Nesna gir videreutdanning rettet mot lærere i grunnskolen. Koordinator forsøkte å utvikle et opplegg for deltagerskolene som var ment som et tilbud mot interesserte lærere i nettverksskolene. Ved å knytte eksisterende opplegg for IKT og læring til opplegg i læreres undervisning kunne dette gi studiepoeng i videreutdanning. Det ble forsøkt å utvikle en modell hvor også andre fag kunne gå inn i et helhets tilbud til grunnskolene for å styrke IKT kompetansen i forskjellige fag. Av ulike årsaker primært knytta til interne forhold ved HiNesna, er dette opplegget ikke realisert. Bakgrunnen og selve modellen er likevel av interesse. Materiell om modellen følger som vedlegg. 4.2 Styrker og svakheter i arbeidet Lærende nettverk Helgeland har hatt skiftende ledelse. Dette har gitt problemer med kontinuitet. Det er også slik at bestemmelser hos koordinator må ha forankring og legalitet i nettverket. Dette ville kunne styrkes hvis nettverket hadde en styringsgruppe som var støttende for koordinator. I praksis var representanter fra RKK støttende i forskjellige faser i arbeidet. Denne representasjonen kunne vært formalisert sammen med representant fra høgskolens ledelse. Muligheten for å integrere nettverksarbeidet med undervisning/opplegg i lærerutdanningen ville sannsynligvis blitt styrket ved en knytting til en styringsgruppe. 4.3 Sentrale og lokale målsettinger Uklarheter i føringer fra nasjonale koordinatorer ga ulike forventninger til prioritering av rapporteringsarbeid og arbeidsformer. Større tydelighet i til nasjonale målsettinger i forhold til lokalt arbeid kunne forenklet arbeidsprosesser i nettverket. 5. Nettverksarbeid 5.1 Prioriterte tema LN Helgeland har prioritert følgende hovedtema i arbeidet Digitale verktøy for lydarbeid og PodCast Ungdommens digitale hverdag Mappevurdering LMS Sammensatte tekster Begynneropplæring for skriving/lesing på data Tilpasset opplæring

7 De to første temaene var sentrale i nettverkets første periode. Tema mappevurdering ble belyst gjennom innledninger, men ikke fulgt opp i praksis. Arbeid med LMS It s learning er nettverkets viktigste prioritering. Alle skolene har tatt dette i bruk på ulike nivå. Nettverket har benyttet eksterne innledere som har belyst muligheten for informasjons- og pedagogisk arbeid i LMS. De fleste skolene har fulgt opp med former for lokale kurs. Skolene rapporter også en allsidig og utstrakt bruk av dette verktøyet. Sammensatte tekster er blitt et viktig arbeidsområde og skolene har på samling lagt presentert ulike opplegg som er utviklet på skolene som sammensatte tekster. Skolene har også vektlagt at den avtalte rapporteringen om virksomheten i nettverket i slutten av april skal ha form av sammensatte tekster. 5.2 Forankring Skolene har forankret arbeidet i nettverket i et intensjons dokument. Dette dokumentet ble fornyet og revurdert etter to år hvor også nettverkets organisator hadde samtaler med de fleste skolene. Noen skoler formulerte nye målsettinger, andre skoler lot arbeid med digitale verktøy bli forankret i lokale planer. At skolenes ledelse deltok aktivt i nettverksarbeidet og var tilstede på samlinger, styrket den lokale forankringen. Et forhold som er understreket av deltagerskolene, og som er et problem i forhold til nettverksarbeid, er arbeidstrykket på skolen. Den daglige oppfølgingen av lokale planer og målsettinger i undervisningen er krevende. Andre prosjekt og etterutdanningsopplegg som skolen, kommunene og RKK deltar i, er til dels direkte konkurrerende. I denne konkurransen er det ikke nødvendigvis utvikling av digital kompetanse som vinner Forankringen hos skoleeier ble representert med knytting til RKKorgansasering. Dette har i hovedsak vært en aktiv forankring hvor RKK har vært lokal tilrettelegger av samlinger I Mosjøen har det over tid vært et lokalt IKTnettverk som også har vært et naturlig forum for skolene i Lærende nettverk. Dette nettverket er forsøkt utvidet til nabokommunene. Et lignende netteverk er forsøkt opprettet i Sør Helgeland RKK distrikt. Det har vært samarbeid mellom naboskoler hvor felles tema for opplæring eller planlegging er utviklet. 6. Utvikling over tid 6.1 Samlinger Nettverket har hatt åtte samlinger på dette tidspunktet og skal ha en avsluttende samling i slutten av april. Samlingene har vært en bærende møteplass for deltagerne. Ved noen anledninger har samlingene vært på lokale skoler eller gitt mulighet for omvisning. Samlingene har hatt flere viktige funksjoner. Det har vært et forum for erfaringsutveksling og informasjonsdeling. Dette har tidvis både vært formell og uformell arbeidsform. I en periode var denne funksjonen mindre vektlagt. Dette ble kritisert fra skolene og så forsøkt styrket. Samlingene har også vektlagt eksterne innledere på prioriterte tema. Når det har vært slike innledninger har det også vært avsatt tid til diskusjon og gruppearbeid. Målsettingen da har vanligvis vært lokal implementering. 6.2 Samlingsprosessen Nettverket har hatt to runder med lokale samtaler mellom skoler og organisatorer. Slike samtaler har vært oppsummert og publisert i nettverkets LMS (Moodle). Den ene samtalen var ved netteverkets oppstart og den andre etter ny ledelse hadde overtatt. Slike sammentaler,

8 sammen med omvisning på skolen, har gitt koordinator en bredere og inngående forståelse av arbeidet med digital kompetanse. LMSMoodle har vært et nødvendig informasjonsverktøy. Det har primært hvert en enveis kanal informasjon fra koordinator til skolene. Innholdet er i hovedsak vært følgende: Oppsummeringer fra samlingene (disse er viktige verktøy for å etablere felles forståelse og tolkning av samlingen og legges ved denne rapporten). Forberedelser til neste samling med program, tema og organisering. LMSet innholder også referanser og stoff som er relevant til prioriterte tema. Opplegg for påmelding, transport og overnatting er skissert men kanalisert til lokal RKK. Det ble gitt tilbakemelding og kommentarer fra deltagerne i diskusjonsforum. Dette var av begrenset omfang og hadde en underordnet funksjon. Prosessen mellom samlingen er ikke godt nok dokumentert og organisert fra koordinator. Sannsynligvis skjedde det mye spennende på de lokale skolene mellom samlingene og som et resultat av samlingene. Først nå på slutten i forbindelse med rapporteringsprosessen og etter kritikk fra deltagerne, ble mellomarbeidet gitt fokus og en mer formell plass. 6.3 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har hatt betydning for arbeid med digital kompetanse ved at slikt arbeid er framhevet som det femte kompetanseområdet. Det har gitt nettverksarbeidet en nødvendig status og forankring. Representanter fra skolene oppsummerer at Kunnskapsløftets prioriteringen ga grunnlag for flere tiltak ved skolen for å styrke det kollektive arbeidet med digitale verktøy. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene se pkt 4.1b 7.1 Forankring av prosjektet internt. Lærende netteverk og arbeidet med digital kompetanse har svak forankring i lærerutdanningen og i høgskolens virksomhet. Arbeidet er delegert bort til en koordinator som ikke rapporterer eller får innspill fra lærerutdanning eller skolens ledelse. Arbeid med prosjektet kunne hatt større betydning i lærerutdanningen om det fra nasjonal koordinator var formulert krav til deltagelse og ledelse. 7.2 Tiltak Koordinator har ved to anledning forelest for studenter i grunnutdanningen hvor knyttingen til Lærende netteverk har hatt betydning. Det legges også opp til en digital dag i grunnutdanningen hvor undervisning i IKT og læring er av betydning. Her har også arbeid i Lærende netteverk hatt en indirekte betydning. På bakgrunn av erfaringene fra Lærende netteverk ble det begynt et arbeid for å tilby fagmoduler med innretting mot IKT. Modulen IKT i matematikk på 7,5 studiepoeng ble tilbudt til skolene i Lærende netteverk våren Høgskolen oppsummerte at det ikke var nok søkere og modulen ble ikke iverksatt. Det ble allikevel begynt et arbeid for å utvikle et generelt videreutdanningstilbud hvor ulike fag fokuserte på bruk av IKT. Samlet var det ment at modulene skulle utgjøre en samlingsbasert halvårsenhet under navnet IKT i fag. Her er et utdrag fra brosjyren (se vedlegg) som introduserte tilbudet: Høgskolen i Nesna har de siste årene høstet erfaring i

9 Lærende nettverk sammen med en rekke grunnskoler på Helgeland. Med utgangspunkt i dette planlegges en studiepoenggivende videreutdanning for lærere i IKT i fag. Dette tilbudet skal: være gratis for lærere bestå av små moduler som kan bygges inn i en større kompetansestruktur det betyr moduler på 7,5 stp i ulike fag som kan knyttes sammen til halvårsenheter eller årsstudier om man ønsker det. Hver av disse modulene skal: kunne realiseres i klasserommet med 2 til 3 arbeidskrav knyttes til læreres egen undervisning. gjennomføres som nettundervisning med bruk av klasserom på nett for organisering, veiledning, samarbeid og evaluering ha 2 til 3 samlinger benytte mappevurdering uten muntlig eksamen. Dette tilbudet er ikke iverksatt, men vil muligens bli startet ved en senere anledning. 8. Deltagelse det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Lærende netteverk Helgeland har deltatt på alle sentrale samlinger. Skiftende ledelser har oppsummert at dette er en nødvendig og bærende del av virksomheten. Det er mulig at mer tid burde vært benyttet for å diskuterer/analysere lokale spenninger Målsettinger og gjennomføring Målsettingene for Lærende netteverk har tildels vært uklare. Begrepet Pedagogisk merverdi har vært mye benyttet, men er uklart og lite presist. Krav til oppsummeringer og rapportering av arbeid er uklart formulert. Det er enda et mysterium hvorfor den nasjonale ledelsen ved Torbjørn Moe ble byttet ut. 8.3 Progresjon Første del av arbeidet hadde større uklarhet om mål og arbeidsmåter enn siste periode. ITU har bidratt til en strammere organisering og større forventninger til oppsummeringer og rapporter hvor digital kompetanse blir fokusert. 9. Avsluttende kommentar Hovedmålsettingen for arbeidet i Lærende nettverk er knyttet til utvikling av digital kompetanse i forhold til pedagogisk merverdi. Begrepet pedagogisk merverdi er upresist, men gir allikevel en spontan forståelse av at IKT skal tilføre undervisning og læring noe ekstra. Kjernen i en evaluering bør være hvordan skolene og andre aktører har styrket barns læring ved å ta i bruk digitale verktøy. Rapporteringen fra skolene i LN Helgeland gir ikke noe omfattende svar på dette spørsmålet, men vil sannsynligvis synliggjøre gode eksempler på spennende undervisning med digitale verktøy. Det er også verdt å merke seg at

10 utvikling av digital kompetanse ved skoler går gjennom faser. Først må infrastrukturen på plass, så organiseres og utvikles det digitale informasjonssystemer. Så i den siste fasen av nettverkets virksomhet oppsummeres det pedagogiske resultater fra undervisningsopplegg med digitale verktøy. Et perspektiv på arbeidet med i nettverket kan være å vurdere forholdet mellom informasjon og kunnskap. Wells (1999) peker på at informasjon er annenhånds og kan distribueres. Kunnskap derimot kan ikke overføres, men må konstrueres personlig i et fellesskap. Slik sett er byggingen av digitale informasjonssystem er i skolene spesielt med LMS, en del av fundamentet for en pedagogisk utvikling av digital kompetanse hvor pedagogisk merverdi står sentralt. 20. mars 2008 Hallstein Hegerholm Høgskolen i Nesna. Vedlegg1: Oppsummerineger fra samlinger Vedlegg2: Utvikling av IKT i fag ved HiNesna

Oppsummering etter 4. Samling

Oppsummering etter 4. Samling Vedlegg1 Oppsummeringer fra samlinger Her følger nettverksleders oppsummeringer etter samlingene. Disse begrenser seg til perioden fra fjerde samling. Oppsummeringene er løpende lagt ut til nettverksdeltagerne

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Pedagogisk entreprenørskap en tolkning fra matematikkseksjonen. Frode Olav Haara Høgskulen i Sogn og Fjordane 13.09.2013

Pedagogisk entreprenørskap en tolkning fra matematikkseksjonen. Frode Olav Haara Høgskulen i Sogn og Fjordane 13.09.2013 Pedagogisk entreprenørskap en tolkning fra matematikkseksjonen Frode Olav Haara Høgskulen i Sogn og Fjordane 13.09.2013 (Pedagogisk) entreprenørskap? Pedagogisk entreprenørskap i matematikkfaget? Pedagogisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer