Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark"

Transkript

1 Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært Terje Mølster støttet av Rafael Hope. Begge har jobbet ved høgskolen siden 1987, først innenfor fagområdet Informatikk, siden med ansvar for studiet IKT og læring ved allmennlærerutdanningen. Terje Mølster treffes på eller på telefon og Rafael Hope på eller på telefon Lærende Nettverk Hedmark har hatt to ulike perioder. Første periode var fra 2004 til 2006 med leder Svein Foss. Andre periode, ledet av Terje Mølster, fulgte fortløpende fra 2006 til 2009, men omfattet helt andre skoler og hadde fokus på praktisk estetiske fag Følgende skoler er deltagere hos Lærende Nettverk Hedmark: Nettverksskoler og -deltakere Skole Våler ungdomsskole Vålbyen Åsnes ungdomsskole Sønsterud skole Flisa skole Grue barne og ungdomsskole Tollefsbøl skole Sand sentralskole Nord-Odal ungdomsskole Sander skole Kommune Våler Våler Åsnes Åsnes Åsnes Grue Eidskog Nord-Odal Nord-Odal Sør-Odal 1

2 Kontaktperson hos fylkesmannen i Hedmark: Arne Austvik For nærmere informasjon se også Ressurstilgang i prosjektet har i hele perioden vært begrenset til tildelte midler fra Lærende Nettverk Nasjonalt. Nettverksleder har vel hatt en følelse av at disse ressursene har vært noe knappe i forhold til den innsats som er lagt ned i nettverket. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Siden nettverksledere er ansatt på LU-institusjon er det en klar kobling mellom disse. Det er ikke registrert stor interesse fra LU-institusjonen i forbindelse med erfaringer som er opparbeidet igjennom nettverksarbeidet, verken hos studenter, faglige ansatte eller i ledelsen. Dette kommer klart til uttrykk når en ser på interessen og graden av deltagelsen når nettverket informerer om arbeidet og resultatene på institusjonen Nettverksledelsens inntrykk fra samlingene er at skoleledere stort sett er positive til prosjektet. Det har i liten grad vært lagt opp til at skoleledere har skullet delta på samlingene, siden disse i vesentlig grad har hatt fokus på å utvikle lærernes digitale kompetanse. Et av målene med samlingene har vært å gjøre lærerne digitalt trygge. Konkrete tiltak mot skoleledere har dermed ikke blitt prioritert i Lærende Nettverk Hedmark Nettverksledelsen har observert store forskjeller i hvilken grad skoleeiere har involvert seg i prosjektet. I utgangspunktet var det med skoler som var uten fungerende datamaskiner, hvor det nå ved slutten av prosjektet er registrert en fungerende maskinpark. Andre skoler blir nektet av skoleeier å jobbe med digitalt sammensatte tekster. Hovedinntrykket er allikevel at de fleste skoleeiere har en positiv holdning til bruk av IKT i skolen og at de har forsøkt å legge forholdene til rette for at dette skal fungere tilfredsstillende på den enkelte skole. 2

3 2.4. Fylkesmann har hatt en noe tilbaketrukket rolle i prosjektet, men var av avgjørende betydning for dannelsen av nettverket i Fylkesmannen bestemte da, på bakgrunn av erfaringer fra forrige lærende nettverk Hedmark, at skolene skulle samles geografisk og faglig. Valget falt på skoler i sørfylket og den faglige samlingen på praktisk estetiske fag. Det er nærliggende å tro at dette har hatt avgjørende betydning for hvordan nettverket har fungert siden Nasjonal koordinator har skiftet fra Utdanningsdirektoratet til ITU i løpet av prosjektperioden. I den første perioden var fokus fra nasjonal koordinator å bygge nettverk og å få disse til å fungere på best mulig måte. Dette var antagelig den beste måten å drive lærende nettverk på i den perioden. Etter at ITU tok over koordinator rollen har det blitt mer fokus på rapportering. Dette virker også svært naturlig, siden det nærmer seg slutten på prosjektet. Det virker som det er fornuftig med noe refleksjon over nettverket også for de deltagende skolene. En slags konklusjon på avsnittet er at uten en godt fungerende nasjonal koordinator og de nasjonale samlingene i Lærende Nettverk, hadde ikke Lærende Nettverk kunne fungere lokalt heller Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende). Enkelte av deltagerskolene har hatt glede av å kunne delta på Oppfinnermessen og funnet bidrag ved Den kulturelle skolesekken. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Nettverket består av flere lag. Øverst finner vi nettverks nasjonale koordinator og utdanningsdepartementet, knyttet opp mot dette nivået er det nasjonale Lærende Nettverk. Her finner vi de lokale nettverkslederne og mange lenker mellom disse. Et lite eksempel er den planlagte felles samlingen mellom Hedmark og Oppland. Hver av de lokale nettverkslederne 3

4 har igjen ansvar for sitt lokale Lærende Nettverk. I skiftet mellom nasjonal nivå og lokalt finner vi i tillegg til nettverksledere, fylkesmenn, lærerutdanninger, skoleeiere og skoleledere. I det lokale Lærende Nettverk finner vi deltagerskolene med navngitte ansatte deltagere. Disse har også sine nettverk hvor det foregår spredning primært i undervisningssituasjonen til elevene, men også for spredning av digital kompetanse innad i den enkelt skole og mellom skolene. Spredning mellom skolene skjer på ulike nivå, formelt innenfor en kommune ved at ungdomsskoler setter krav til aktuelle barneskoler om at de må gi opplæring i bruk av digitale verktøy til egne elever. Ungdomsskolene forutsetter en viss digital modenhet av de elevene som starter her. Det er også en mer uformell spredning mellom skolene, hvor verktøy fra WEB 2.0 benyttes. Her utveksles gode ideer til undervisingsopplegg og tilhørende publiserte elevarbeider. 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål 4.1. Hoved- og delmål i nettverket: Hovedmål for Lærende Nettverk Hedmark har igjennom hele prosjektperioden vært å få elevene, på de enkelte prosjektskolene, inn i en produksjonsrolle med hensyn på digitale verktøy. For eksempel gjennom utstrakt bruk av ulike former for digitalt sammensatte tekster. Hovedtema for perioden er IKT i de praktiske fagene (kunst og håndverk, musikk, kroppsøving, mat og helse). Skolene har laget en plan for eget prosjekt for tidsrommet Disse planene har dannet grunnlaget for aktiviteten i nettverket. For det siste året i prosjektet er det kommet inn noen nye prosjektplaner. Hovedvekten i prosjektet dette siste året har vært dokumentasjon og spredning i tillegg til fortsatt elevproduksjon. Prosjektplanene for den enkelte skole kan leses på følgende nettside: Styrker og svakheter: De enkelte deltagerskolene i Lærende Nettverk Hedmark har i rimelig stor grad nådd sine faglige mål. Det er stor enighet i nettverket at for at bruk av digitale verktøy skal få en naturlig plass i skolen så må skoleledelsen ta ansvar for dette. Lærende Nettverk 4

5 Hedmark har i liten grad fokusert på skoleledere og det kan vises seg å være den største svakheten i prosjektet. Det er stor usikkerhet, blant deltagerne til hva som vil skje med bruken av digitale verktøy når prosjektet avsluttes Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger. Lærende Nettverh Hedmark mener at de nasjonale målsetningene til en stor grad er oppfylt. Hovedfokus har vært at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Vi ser at flere av skolene har etablert samarbeidsarenaer, og at ungdomsskoler for eksempel setter krav til de tilhørende barneskoler om at elevene forutsettes å kjenne til bruk av ulike elementære digitale verktøy før de kommer til ungdomsskolen. Vi ser også mer uformelle samarbeidsarenaer mellom ulike deltagerskoler ved for eksempel bruk av ulike WEB 2.0 verktøy. De fleste deltagerskolene har også utviklet egne planer for bruk av IKT og for digital kompetanse blant elevene. I forbindelse med delmål for skoleeiere er nettverket mer usikker på oppnåelse av nasjonale målsetninger. Tilsvarende for delmål for lærerutdanningen. Her må det tilføyes at nettverkledelsen har høstet mange flotte erfaringer med hvordan IKT kan og bør benyttes på gode måter for å fremme læringsarbeidet i skolen. Denne erfaringen har kommet til uttrykk i undervisningen av egne studenter ved lærerutdanningen. Erfaringer fra Lærende Nettverk har også ført til at nettverksleder nå også leder et 3- åring forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Dette forskningsprosjektet bygger på erfaringer fra Lærende nettverk. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet: Lærende Nettverk Hedmark startet med fokus på tre områder: musikk, kunst og håndverk og kroppsøving. Dette var fokus på den første 5

6 samlingen. Deretter var det en samling hvor ulike bruk av Internett i skolen var tema. Så fulgte en samling hvor bildebehandling med verktøyet GIMP var hovedtema, men også Blogging var tungt inne. Målsetningen var at hver skole skulle lage sin egen Blogg. Så fulgt en samling med Digital historiefortelling og Nettvett. Denne samlingen ble fulgt opp med en Workshop hvor produksjon av Digitale Fortellinger var tema. En samling med repetisjon av bildebehandling med GIMP. GIMP ble valgt som verktøy, siden det er et gratis verktøy som alle skoler kan benytte uten kostnader. Høsten 2007 hadde vi en to dagers samling hvor vi hadde et animasjonskurs med vekt på ulike teknikker som Cut-out, Plastelina, Whiteboard og Piksilasjon. Verktøyene som ble gjennomgått var AnimatorDV og MovieMaker. AnimatorDV er et gratis program for å ta opp animasjonsfilm fra videokamera direkte på datamaskinen. Etter dette har vi hatt samlinger der prosjektskolene har presentert sine prosjekter spekket med eksempler på elevproduksjoner. En generell verktøydag, hvor deltagerne kunne velge mellom ulike digitale verktøy i en type parallell presentasjoner. En spredningsdag ved høgskolen hvor deltagerne fokuserte på ulike bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet, også med vekt på ulike typer elevarbeider. Siste prosjektåret startet med en samling om WEB 2.0 med fokus på Blogging og WIKI-er, men hvor vi også var innom andre nyttige WEB 2.0 verktøy. Deretter en ny samling hvor fokus var de enkelte prosjektene til deltagerskolene, men også litt tid til repetisjon av verktøy for animasjonsfilming. Den siste samlingen hadde fokus på dokumentasjon. Hver av deltagerne skulle lage sin egen digitale historie fra nettverksarbeidet. Her var det snakk om digital historiefortelling etter Berkeley modellen (se også ). Det er ennå en samling som ikke er avholdt og den skal være sammen med Lærende Nettverk Oppland. Her er spredning mellom de to nettverkene er viktig tema, men også spredning til skoler i nærmiljøet en viktig ingrediens Skolene: 6

7 Forankring i planer og skolens ledelse Ved muntlig rapportering på de senere nettverkssamlingene ser vi klare tendenser til at skolene i større grad nå har forankret bruk av digitale verktøy i planene. Dette betyr antagelig at prosjektet har påvirket skoleledelsen på flere av prosjektskolene, selv om det ikke har vært fokusert spesielt på skoleledelse i dette prosjektet Forankring hos skoleeier Her har nettverket lite dokumentasjon. Vi kjenner til at en av deltagerskolene har fått beskjed fra skoleeier om at det ikke tillates bruk av sammensatte tekster på skolen datamaskiner, men et mulig unntak av bruk av standardprogrammer og de mulighetene som ligger der. Inntrykket er at de andre deltagerskolene har en del støtte hos skoleeiere Spredning i og mellom skoler Her har vi registrert en utstrakt uformell spredning mellom deltagerskolene gjennom bruk av WEB 2.0 verktøy som WIKI, Blogg og FaceBook. Til dels også gjennom et felles Fronterrom som administreres av en av deltagerskolene. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Lærende Nettverk Hedmark har i gjennomsnitt hatt to samlinger i semesteret. Stort sett har alle deltagerskolene har en eller flere representanter tilstedet på de fleste samlingene. Representantene har i all hovedvekt vært aktuelle lærere med ansvar for de praktisk estetiske fagene ved skolene Prosess med samlingene 7

8 Nettverksleder har hatt alt ansvar for den praktiske gjennomføringen av samlingene. I starten av nettverket hadde nettverksleder også ansvar for gjennom føringen med innføring av nye digitale verktøy. I den senere tiden har nettverksdeltagerne fått mer ansvar for gjennomføringene, med presentasjoner av eget prosjekt Innføringen av Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har vært naturlig å overlate til de aktuelle nettverksdeltagerne. Digitalt sammensatte tekster har vært et sentralt tema på flere av samlingene, med fokus på digital historiefortelling av animasjoner. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. Forankring av prosjektet internt Nettverksledelsen for Lærende Nettverk Hedmark er ansatt på lærerutdanningsinstitusjonen i Hedmark og har med dette hatt forankring i institusjonen. Nettverket har ellers vært lite vektlagt innenfor institusjonen Tiltak rettet mot organisasjonen. Våren 2008 ble det avholdt en spredningskonferanse ved lærerutdanningen på Hamar. Her var både faglige ansatte og studenter innbedt, sammen med skoler i nærmiljøet. Denne konferansen ble avholdt i samarbeid med Hamar Kommune representert ved Stein Arnekleiv, som hadde ansvar for innbydelsen til skolene. Konferansen presenterte arbeider som er utført av nettverkets deltagerskoler. Det var svært liten interesse blant høgskolen ansatte og studenter, men et bra oppmøte fra de aktuelle skolene i nærmiljøet. Våren 2009 ble det avholdt en ny spredningskonferanse ved lærerutdanningen på Hamar etter initiativ fra Stein Arnekleiv. Bakgrunnen for konferansen var i hovedsak erfaringer høstet fra det 3- årige forskningsprosjektet. Også på denne konferansen var representant fra Lærende nettverk en av foredragsholderne. 8

9 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene For nettverksleder i Lærende Nettverk Hedmark har det vært av avgjørende betydning å få delta på de nasjonale samlingene i nettverket. Det har vært meget nyttig å ha er forum hvor man kunne diskutere hvordan et nettverk skal bygges opp og hvordan man på en god måte kan få dette til å fungere på en tilfredsstillende måte. Deling av ulike erfaringer med nettverkene har også vært til stor hjelp Målsetting og gjennomføring Målsetningen i den nasjonale nettverket oppleves som todelt. Først var målsetningen å bygge opp fungerende lokale nettverk. Lærende Nettverk Hedmark har hatt stor glede av dette arbeidet og har etter egen mening fått frem et velfungerende nettverk lokalt. Etter at ITU overtok som koordinator har det vært mye fokus på rapportering. Dette har også vært av avgjørende betydning for det lokale nettverket, spesielt i det siste ekstra året som prosjektet nå er inne i. Dette har ført til at det lokale nettverket har brukt mye tid på samlingene til å reflektere rundt det som er oppnådd i nettverksarbeidet Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Som nevnt overfor har det nasjonale arbeidet vært preget av bytte av nettverkskoordinator. Dette byttet tror vi har vært fornuftig, siden det har flyttet fokus fra det å bygge nettverk til det å reflektere og dokumentere det arbeidet som nettverket faktisk har utført. 9. Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Tilbakemeldinger fra deltagerne i Lærende Nettverk Hedmark er uten unntak svært positive til denne måten å drive skoleutvikling på. Dette kommer klart frem i de rapportene som den enkelte deltaker i nettverket har utarbeidet. De fleste av disse rapportene skal være tilgjengelige enten fra prosjektets hovedwiki, 9

10 når man går inn på den enkelte skolewikien eller tilsvarende fra prosjektets hovedblogg, og derfra til deltagerskolenes egne BLOGGER. Disse WEB 2.0 verktøyene dokumenterer også til dels en stor elevaktivitet som en direkte følge av det arbeidet som nettverket har lagt ned. Nettverket opplevde også Øystein Johannessens åpningsforedrag på NKUL 2008 svært positivt. Han presenterte i dette foredraget bl.a. eksempler elevproduksjoner fra Lærende Nettverk Hedmark. En viktig erfaring fra nettverksarbeidet er at Kunst og Håndverk er et nøkkelfag i skolen når det kommer til sammensatte tekster, både under veiledningen av elevene og i evalueringen av elevarbeidene. Nettverksleder for Lærende Nettverk Hedmark sitter igjen med en følelse av at ressursene ikke alltid har vært tilstrekkelig og at delta av nettverksarbeidet har måtte ta ressurser fra andre kilder som for eksempel arbeidstiden ved høgskolen, men når en ser på resultatene til nettverksdeltagerne, får man inntrykk av det har vært godt anvendt tid. For mer utfyllende detaljer se også Lærende Nettverk Hedmarks hjemmeside: 10

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Invitasjon til tredje samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Invitasjon til tredje samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf. 22 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 02.03.2015 Deres dato: Vår referanse: 2014/1731 Deres referanse: Til ressurspersoner for skoleeiere i

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt. 2004 2006 (13 skoler). Nettverk 2:

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Me gjekk gjennom veggen på ekta!

Me gjekk gjennom veggen på ekta! Me gjekk gjennom veggen på ekta! SPOT 2015 seminar 16 v/ Grete Kristoffersen og Marianne Undheim www.kleppbhg.no Blogg: http://marianneundheim.blogspot.no Me gjekk gjennom veggen - på ekta! Digital teknologi

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad Pedagogisk Program for våren 2013 Pedagogisk Senter Fredrikstad Program for våren 2013 Satsingsområdene våre: Vurdering for læring og klasseledelse Skolebesøk, veiledning med mer. Oppfølging av elevundersøkelsen.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016 Utviklingsplan for Bergen maritime videregående skole og fagskole 2015 16 1. Vurdering kjennetegn Alle e utarbeider mål og konkretiserer målene eleven/studenten skal vurderes mot i sine fag. Dette gjøres

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Den fysiske skolesekken

Den fysiske skolesekken Den fysiske skolesekken Fysisk aktivitet i natur og nærmiljø -for skoler og SFO i Sør-Trøndelag Et spennende partnerskap mellom det offentlige og idretts-/friluftsorganisasjoner www.stfk.no/denfysiskeskolesekken

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009

Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009 Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009 1. Formelle aspekter 1.1. Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere. Nettverkets navn: Lærende nettverk i Oppland

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Oppsummering etter 4. Samling

Oppsummering etter 4. Samling Vedlegg1 Oppsummeringer fra samlinger Her følger nettverksleders oppsummeringer etter samlingene. Disse begrenser seg til perioden fra fjerde samling. Oppsummeringene er løpende lagt ut til nettverksdeltagerne

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer