Lærende nettverk i Oppland Avsluttende nettverksrapport mars 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærende nettverk i Oppland 2004 2009 Avsluttende nettverksrapport mars 2009"

Transkript

1 Lærende nettverk i Oppland Avsluttende nettverksrapport mars Formelle aspekter 1.1. Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere. Nettverkets navn: Lærende nettverk i Oppland (LÆRNO) Kompetanseinstitusjon: Høgskolen i Lillehammer v/senter for livslang læring Nåværende nettverksleder: Egil Weider Hartberg, tlf , 1.2. Nettverkshistorikk Navn Tidsperiode Institusjon Nettverksledere LÆRNO Høgskolen i Lillehammer, v/ avdeling SeLL LÆRNOTO Høgskolen i Lillehammer, v/ avdeling SeLL LÆRNOTRE Høgskolen i Lillehammer, v/ avdeling SeLL Prosjektleder Pia Vangen og Anne Mette Bjørgen Prosjektleder Atle Røijen og Pia Vangen Prosjektleder Egil Hartberg Side 1 av 19

2 1.3. Deltakende skoler og skoleeiere. Skole Kommune LÆRNO LÆRNOTO LÆRNOTRE b/u Vang barne- og Vang X X ungdomsskole b Vestsida skole Søndre Land X X b/u Torpa skole Nordre Land u Sødorp skole Nord Fron X u Snertingdal skole Gjøvik X X b Sanne skole Gran X X X b Reinli skole Sør-Aurdal X X b Odnes skole Søndre Land X X u Nord-Aurdal skole Nord-Aurdal X X b Jaren skole Gran X b Høre skule Vang X X b Hammartun skole Lillehammer X X X u Dovre skole Dovre X b Fåvang skole Ringebu X X b/u Etnedal skole Etnedal X X u Biri skole Gjøvik X b Nordberg skole Skjåk X b Kjønås skole Ringebu X b Søre Ål skole Lillehammer X u Ringebu skole Ringebu X u Lesja skole Lesja X b Stange skole Østre Toten X b Saksheim skole Lillehammer X b Slidre skule Vestre Slidre X b = barneskole u = ungdomsskole LÆRNOTO startet med 17 skoler, men tre av skolene slo seg sammen til Snertingdal skole underveis. To skoler har vært med frivillig, dvs. uten å få midler, og to andre skoler var med over fra LÆRNO til LÆRNOTO. Det siste har vært svært viktig for kontinuiteten og utviklingen av nettverket. Det førte til at LÆRNOTO fant sin form mye raskere. Tre skoler valgte å ikke delta i LÆRNOTRE pga. deltakelse i andre prosjekter og manglende kapasitet. Side 2 av 19

3 1.4. Ressurstilgang i prosjektet Deltakerskolene har fått et tilskudd på kr ,- per skoleår. Nettverksleder har fått tildelt om lag kr ,- per skoleår, med noe variasjon fra år til år. Nettverket i Lillehammer har lagt vekt på mye aktivitet i disse 5 årene, både for nettverket selv og gjennom å arrangere åpne fagdager /workshops hvor alle skolene i fylket kunne melde seg på. Vi føler selv at vi gjennom aktivitetene har fått til mye deling av prosjektmidlene med skoler utenfor nettverket, og vi mener at vi således har svart godt på prosjektbeskrivelsen. De økonomiske rammene har derfor vært knappe for prosjektledelsen gjennom hele prosjektperioden. Med bedre økonomiske rammer hadde prosjektet blitt innrettet bredere, og muliggjort ytterligere spredning og forankring i kommunene. Med tanke på å videreføre prosjektet hadde nok en større ressurs til nettverksledelsen gitt bedre uttelling her. Det virker som om størrelsesordenen på midlene til skolene har vært akkurat passe. Skolene har deltatt på samlinger med overnattinger, fagdager og nasjonale konferanser, og en studietur til England for disse midlene. Kommunene har stilt med ytterligere midler ved behov men ikke alltid uten sverdslag. Noen av skolene melder om økte bevilgninger til f.eks utstyr pga at kommunen ser at de har fått ting til å skje pga sin deltakelse i prosjektet. Prosjektet har fått tilleggsbevilgninger av Fylkesmannen hvert år, og en tildeling av nettverksmidler og forskningsmidler fra høgskolen til blant annet å skrive en evalueringsrapport etter første prosjektperiode. Tilleggsmidlene har muliggjort en sterkere orientering ut mot resten av skolene i fylket i de første periodene. Flere har derfor fått anledning til å ta del i de faglige ressursene/fagmiljøene prosjektet har hentet inn. Vi har her eksempelvis hatt 100 til 250 deltakere fra hele fylket på ulike fagdager/workshops. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU-institusjon. Høgskolen i Lillehammer har ikke lærerutdanning, men tilbyr bachelor og masterprogram i pedagogikk og spesialpedagogikk. Senter for livslang læring (SeLL) er høgskolens oppdrags-, etter- og videreutdanningsenhet innenfor alle fagområder, og er derfor med på å utvikle kompetansetiltak innenfor en rekke sektorer. SeLL har prosjektledere med pedagogisk fordypning og bakgrunn fra skolesektoren, og har ledet en lang rekke utdanningstiltak for skolesektoren i form av studier, kurs og nettverksarbeid. De erfaringer og den kompetanse nettverksleder har fått gjennom lærende nettverk, har kommet større deler av institusjonen til gode gjennom erfaringsspredning på SeLL og gjennom SeLLs samarbeid med ulike fagmiljøer, og med pedagogikkmiljøet spesielt. Nettverkslederne har hatt bratte læringskurver i forhold til å benytte nettverksarbeid som modell for utvikling, og det er fortsatt et stort potensiale i å ta med seg disse erfaringene i arbeidet med kompetanseutviklingstiltak. Side 3 av 19

4 2.2. Skoler, skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Det har vært stor variasjon i hvordan hver enkelt skole har benyttet lærende nettverk med tanke på spredning i egen organisasjon og skoleutvikling. Det er utvilsomt en nøkkelfaktor for utvikling at skolen stiller med flere enn én deltaker og at ledelsen er aktivt representert. De første årene ble det gjennomført skoleprosjekter, der det ble lagt til rette for utvikling på skolenivå ved at deltakerne fikk med seg resten av skolen. Noen av skoleprosjektene viste seg vanskelig å gjennomføre, og det gjaldt i stor grad skoler der prosjektet ikke ble støttet og fulgt opp av skoleleder. Siden kompetanseutviklingen i denne nettverksformen ikke ble lagt opp som et studium, har høgskolen hatt et begrenset mandat til å stille krav. På grunn av lærernes hektiske arbeidshverdag, har det vært en del utfordringer i forhold til å få deltakerne til å prioritere oppdragene de hadde mellom samlingene. Den siste tiden har deltakerne i større grad samarbeidet om prosjekter på tvers av skoler, men det har vært et eget opplegg på samlingene for skolelederne, som har fokusert på hvordan nettverket og deltakernes kompetanseheving kan bidra til utvikling på den enkelte skole Noen skoleledere legger opp til at utvalgte enkeltlærere skal ta seg av IKT-bruken på skolen, mens andre er opptatt av felles utvikling og at alle lærere skal heve sin kompetanse. Gjennom lærende nettverk i Oppland har vi møtt begge modellene. Imponerende IKT-ferdigheter hos enkeltlærere forteller som regel lite om i hvilken grad skolen lykkes med pedagogisk bruk av IKT overfor en samlet elevgruppe Skoleeiere HIL har god erfaring med å ansvarliggjøre skoleeiere i ulike sammenhenger. Vi vektla derfor å kreve at skoleeiere deltok ved oppstarten både av LÆRNO og LÆRNOTO, noe de også har gjort og de har stilt seg positive til prosjektet. Siden det praktiske arbeidet i nettverket ikke har vært innrettet mot dem som målgruppe, har de derfor ikke prioritert å delta på samlingene gjennom prosjektperioden. De har i stedet bedt om å få informasjon om prosjektets modellutvikling for nettverksarbeid og skoleutvikling. Vi har informert om nettverkets utvikling og erfaringer, eks. på Fylkesmannens skoleledersamlinger. En del av de deltakende skolene har hatt tett kontakt med sine skoleeiere og flere har uttrykt at deltakelsen i nettverket har vært svært viktig for IKT-utviklingen på egen skole. I ettertid ser vi at dersom denne målgruppen skulle delta mer aktivt, måtte vi ha lagt et praktisk løp under marsjen for disse også. Det ville ha økt et allerede komplekst anlagt prosjekt, og økonomien tillot heller ikke det. Skoleeier har derfor vært mer perifer i prosjektsammenheng, og kanskje mer støttende overfor skolene der hvor skoleeier har vektlagt det digitale utviklingsarbeidet i egen kommune. Denne aktøren har derfor hatt en svakere tilknytning til prosjektet enn ønsket. Side 4 av 19

5 2.4. Fylkesmann Fylkesmannen har hele tiden vært tett knyttet til nettverket og har samarbeidet med prosjektledelsen fra og med første prosjektperiode. Fylkesmannen har vært en viktig samarbeidspartner og har deltatt svært aktivt i søkeprosessene til prosjektet, driften av nettverket - både i planleggingen og gjennomføringen av samlingene og til erfaringsspredning Nasjonal koordinator Nåværende nettverksleder i Oppland har kun erfaring med arbeid på det nasjonale nivået fra det siste året. ITU har hatt nasjonalt koordinatoransvar i denne perioden. Det kunne være interessant å drøfte utviklingen fra starten, men dette ville i tilfelle basere seg på informasjon om tidligere nasjonal nettverksledelse via de andre regionale nettverkslederne. Det siste året har det nasjonale prosjektet vært preget av at satsningen skal ende opp med solid dokumentasjon, og det har i liten grad fungert som en støtte for nettverkslederne i sitt regionale virke. De nasjonale samlingene og dokumentasjonskravene har allikevel gitt rom for refleksjon rundt det man selv holder på med Høgskole praksisfelt I evalueringsrapporten fra LÆRNO vurderte vi prosjektet ut i fra 3 dimensjoner samarbeidet/relasjonen mellom høgskole og praksisfelt var ett av disse. Vi var opptatt av denne formen for praksisnært samarbeid som modell for kompetanseutvikling for begge parter, og velger derfor å ta med noen refleksjoner rundt denne rollefordelingen/relasjonen. De fleste deltakerne mente at uansett en famlende oppstart i LÆRNO med ulik kultur og ulikt ståsted, så var samarbeidet med høgskolen verdifullt. Tilbakemeldingene tydet på at de aller fleste opplevde samarbeidet mellom et høgskolemiljø og eget praksisfelt som nyttig og fruktbart. Mange pekte på at det er viktig at praksisfelt og høgskolen får en tettere kobling til hverandre og dermed innblikk i virkefeltene til hverandre. Dette kan skape læringsarenaer som kan ha en iboende mulighet for innovasjon for begge parter. Noen pekte på at dette er viktig for HiL som ikke har en lærerutdanning. Uttalelsene over kan tyde på at prosjektet lyktes med å peke på noen sentrale områder for refleksjon knytta til skoleutvikling og pedagogisk bruk av IKT. Noen trekker fram enkeltforedrag eller enkeltsamlinger som har satt dem på sporet av noe, som har fått dem til å reflektere over praksis ved egen skole. Det ser ut til at aktivitetene i LÆRNO har satt i gang parallelle refleksjoner omkring skoleutvikling. Følgende uttalelse i sluttrapporten fra Biri ungdomsskole var representativ for hva vi oppfatter at flere opplever i dette møtet mellom ulike perspektiver og kulturer: Side 5 av 19

6 Å delta i lærende nettverk har for oss vært en arena for teoretisk påfyll og refleksjon. Gjennom nettverket har vi som grunnskoletilsatte fått tilgang til høgskolens kompetanse og høgskolens nettverk i mye større grad enn vi til vanlig gjør. Vi har møtt høgskoleansatte som er opptatt av og interessert i praksisfeltet. Vi har møtt høgskoleansatte som stiller oss gode spørsmål og gir oss innspill som kan bidra til å utvikle praksisen ved egen skole. Kanskje kunne de høgskoleansatte vært enda tydeligere i sine krav og sine forventninger. Vi i grunnskolen trenger å bli utfordret på manglende systematikk, manglende tradisjon for refleksjon og selvkritikk. Vi er ikke i tvil om at løsningen på mange av grunnskolens problemer og dilemmaer er å finne i forskningsmiljøets teorier, perspektiver og analyser. Utfordringen er å finne arenaer der disse to verdenene kan samarbeide. Lærende nettverk er en slik arena når relasjonene i nettverket er etablert og tryggheten på hverandre har oppstått! (sluttrapport fra Biri ungdomsskole). En viktig premiss og suksessfaktor - for samarbeidet i denne delen av prosjektfasen, var å innlemme rektorene i en utvidet faggruppe. Deres tilstedeværelse, deltakelse og innflytelse i prosjektet som helhet, og på samlinger, var med på å legitimere og forankre LÆRNO inn i skolenes hverdagsvirkelighet. Det var mot disse to vi i den interne prosjektgruppa ved HiL fikk prøvd ut og realitetstestet refleksjoner og idèer. Det var i stor grad faggruppa som var bufferen i møtet mellom to livsverdener, eller kulturer Skolesektoren i Oppland Vi har arrangert en rekke åpne fagdager og workshops i forbindelse med nettverksarbeidet som har vært åpne for alle lærere i regionen. Deltakerantallet har ligget på mellom 100 og 250 deltakere. Til disse aktivitetene har vi hentet inn ekstern kompetanse og brukt høgskolens egne fagmiljøer, og på den måten har både nettverkets deltakere og skolesektoren fått dekket et behov. Vi avslutter med en erfaringsdelingskonferanse i april. Da er det deltakerne selv som skal stå for innholdet. Mye av arbeidet det siste året har hatt konferansen som mål, og dette har generert et tydelig fokus i arbeidet og har lagt et visst press på deltakerne i forhold til å forske på egen praksis mellom samlingene. Konferansen arrangeres i samarbeid med nettverket i Hedmark. 3. lllustrasjon av nettverket og relasjonene Gjennomføringsmodellen for lærende nettverk i Oppland ble videreutviklet og endret sammen med deltakerne underveis i prosjektperioden. Det første nettverket startet med kun dagssamlinger. Behovet for å skille fagdager og samarbeidstid i nettverket vokste etter hvert fram. Likeså ønsket om mer tid til å bygge relasjoner. Behov for å kunne dele faglig kompetanseheving/drive spredning med andre skoler i fylket ble også viktigere og alle disse faktorene medførte at vi gikk over til å ha 2 dagers samlinger og egne fagdager, Side 6 av 19

7 noen ganger kombinerte vi disse med en dag av hver. Etter hvert utviklet organisasjonsmodellen slik som skissert nedenfor. Skolenes egne prosjekter har vært en gjennomgående rød tråd. Det samme har årlige fagtemaer, systematisk evaluering og skriftlig refleksjonsarbeid. Prosjektet har prøvd ut ulike nettløsninger for administrasjon, erfaringsdeling, relasjonsbygging og refleksjon. Kontakten med og mellom nettverksskolene i mellomperiodene har foregått via Fronter-sider (kombinasjon av Fronter og hjemmeside) i LÆRNO og via fellesblogg (larnoto.typepad.com) og skoleblogger i LÆRNOTO. Alle skolene hadde sin egen blogg (se lenker på larnoto.typepad.com). I LÆRNOTRE har prosjektet basert seg på en wikiløsning (http://larnotre.wikispaces.com) og relasjonene: Vi ønsket å etablere et nettverk basert på at høgskole skole var likeverdige parter med ulik ekspertise. Som nettverksleder var vi opptatt av å utvikle prosjektet sammen med deltakerne, aktørprinsippet sto derfor sentralt. Prosjektbeskrivelsen var også klar på dette punktet; høgskolen skulle være mer mentor og tilrettelegger. Vi visste at prosjektmidlene til skolene var begrenset og at en viktig suksesskriterie for engasjement og deltakelse var at skolene fikk løst egendefinerte prosjekter knyttet til pedagogisk bruk av IKT gjennom prosjektperioden. Da deltakerne møtte på høgskolen følte vi de forventet denne organisasjonsmodellen Side 7 av 19

8 Vi hadde sett for oss disse Første nettverks periode ble mer slik, De neste utviklet seg mer som modell to og tre med tette og mer relasjonelle Koblinger. 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål 4.1. Hoved- og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. Lærende nettverk i Oppland operasjonaliserte prosjektbeskrivelsen etter hvert slik se nedenfor. Denne har vi beholdt gjennom alle fasene selv om organisasjonsmodell og innretning har endret seg i disse årene. Oppgaver gitt i prosjektbeskrivelsen fra Utdanningsdirektoratet Etablere lærende nettverk som hensiktsmessig lærings- og utviklingsarena i Oppland Aktiviteter og tiltak vi besluttet å gjennomføre for å løse oppgavene Lage prosjektbeskrivelse for nettverkets arbeid i prosjektperioden Etablere fysiske og virtuelle møteplasser for nettverket Side 8 av 19

9 Gi faglig utvikling innen feltet pedagogisk bruk av IKT Sikre deling og spredning av nettverkets arbeid og erfaringer i regionen Gjennomføre IKT-støttet utviklingsarbeid ved den enkelte skole Bidra til og styrke utviklingsarbeid ved den enkelte skole innen temaene IKT- i læring og undervisning skolen som lærende organisasjon Barn og unges digitale Gjennomføre jevnlige samlinger og fagdager gjennom hele prosjektperioden Utvikle felles kognitive modeller i nettverket (for temaene lærende organisasjoner og pedagogisk bruk av IKT) Legge til rette for systematisk kunnskapsdannelse på møteplassene i Nettverket Forankre prosjektet i ledernivåene (skoleeier og skoleleder) Samarbeide med Fylkesmannen Evt. danne undernettverk etter interesseområde Gjennomføre prosessorientert evaluering ved blant annet bruk av refleksjonsnotater og spørreundersøkelser på nettet Tilby fagdager med faglige tema knyttet til IKT i skolen Deling av digitale drops på samlinger (presentasjon fra deltakere og rep. for høgskolen) Erfaringsdeling på samlinger Gjennomføre skolebesøk Kompetansedeling via nettet Tilby åpne fagdager i regionen Etablere hjemmeside for prosjektet Samarbeide med Fylkesmannen om prosjektet Innfor mere om nettverkets arbeid regionalt Invitere skoleeiere med i nettverkets arbeid Ansvarliggjøre skolene i forhold til at de oppsummere eget arbeid i prosjektet skriftlig slik at disse erfaringene kan gjøres tilgjengelig Gjennomføre et systematisk og prosessorientert evalueringsarbeid som oppsummeres i en rapport ved tiltaksperiodens slutt Gjennomføre avsluttende konferanse i og for Oppland Fylke Invitere til samarbeid/faglige møteplasser med nettverket i nabofylket Stille krav om at hver skole skal lage egen prosjektbeskrivelse for et IKT-støttet prosjekt som de skal gjennomføre i prosjektperioden Tilby veiledning på utforming av prosjektbeskrivelsene og prosjektene Velge følgende som sentralt oppmerksomhetsområde for LÆRNO hvor vi skal drive med systematisk kunnskapsdannelse (i form av faste forelesninger og drøftinger på alle samlinger): o Skolen som lærende organisasjon - organisering av nettverk. En ny arena for læring? Side 9 av 19

10 Bidra til og styrke utviklingsarbeid ved den enkelte skole innen temaene IKT- i læring og undervisning skolen som lærende organisasjon Barn og unges digitale oppvekstmiljø Få innsikt i å drive, lede og delta i nettverk, noe som vil styrke høgskolens oppgaver i forhold til grunnopplæringen Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Velge følgende som sentralt oppmerksomhetsområde for LÆRNO hvor vi skal drive med systematisk kunnskapsdannelse (i form av faste forelesninger og drøftinger på alle samlinger): o Skolen som lærende organisasjon - organisering av nettverk. En ny arena for læring? o Kunnskapsbasert erfaringsdeling innenfor pedagogisk bruk av IKT Drøfting av deltakernes erfaringer med dette vil foregå på samlingene og i refleksjonsskrivene Gjennomføre et prosessorientert evalueringsarbeid Trekke nettverkstankegangen og egne erfaringer fra LÆRNO inn i prosjekter som høgskolen utvikler for og sammen med skolesektoren Delta på nasjonale samlinger for nettverkslederne Besvares Øke sin i kapittel kompetanse 9 i bruk av IKT i undervisning/læringsaktiviteter, vurderingsformer m.v. 5. Nettverksarbeidet Nettverket skal i fellesskap utforske hvordan IKT kan fungere som arena for erfaringsdeling, evaluering, utprøving og læring 5.1. Nettverket i Oppland har hatt følgende felles prioriteringer: Pedagogisk bruk av IKT i fagene Digitale mapper / Vurderingsformer Bruk av digitale læringsplattformer Bruk av web 2.0 verktøy Sammensatte tekster Helhetlig skoleutvikling og IKT skolen som lærende organisasjon Digitale drops Bruk av blogg som refleksjonsarena Refleksjon over egen praksis ved skriving og felles refleksjon over hverandres tekster Hvordan bruk av ikt kan styrke utvikling av grunnleggende ferdigheter I tillegg har noen flere fokusområder blitt behandlet i skoleprosjekter og i undernettverk Skolene Forankring i planer og skolens ledelse De skolevise prosjektene har for de aller fleste skolene ført til en forankring av IKTsatsningen i skolens planverk. Vi har krevd fysisk deltakelse av skoleledere, noe som har ført til solid forankring der på de aller fleste skoler. Ledelsen ved noen skoler har allikevel klart å være lite involvert, og i noen tilfeller må vi nok innrømme at prosjektet ikke er forankret i skolens ledelse. Side 10 av 19

11 Forankring hos skoleeier Med noen unntak har prosjektet hatt en svak forankring hos skoleeier. Se Spredning i og mellom skoler Spredningen internt på skolene har sterk sammenheng med skolens ledelse og skolens endringskultur. Mange skoler har gjort et imponerende arbeid med å utnytte erfaringene til et felles løft, mens det ved andre skoler først og fremst har hatt betydning for de lærerne som har deltatt på samlinger. Det har vært stor spredningseffekt mellom skolene i nettverket. Deltakerne har blitt godt kjent, og har også hatt kontakt utenom de formelle møtepunktene for å utveksle erfaring. Vi har lagt stor vekt på erfaringsdeling underveis, og det har vært undernettverk på tvers av skoler som har jobbet med helt konkrete utprøvingsoppgaver sammen, blant annet innenfor bruk av LMS og utvikling av grunnleggende ferdigheter. Samlingene i de to siste periodene har for det meste ligget i nærheten av en av skolene, med den aktuelle skolen som medarrangør. Dette har resultert i mange skolebesøk, med vekt på hvordan skolen løser arbeidet med IKT. Disse besøkene har ført til spredning av flere ideer enn de vi har tatt for oss i fellesskap, og har blant annet ført til ombygging av datarom og klasserom flere steder. Allikevel er det et spørsmål om skolene i noen grad vil klare å fortsette å samarbeide som et nettverk uten en nettverksleder som legger til rette for gode prosesser. Erfaringene fra mellomperiodene forteller oss at ideer og utvikling fort drukner i en hektisk hverdag. 6. Utvikling over tid 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Vi startet med heldagssamlinger, men gikk raskt over til todagerssamlinger da avstandene er store og vi så det som svært avgjørende å bygge relasjoner gjennom sosiale opplevelser (se 6.2). Malen har ligget på fire todagerssamlinger i året. Til samlingene har skolene sendt mellom én og seks lærere, som regel de samme lærerne hver gang. Det siste året har vi hatt krav om minst to deltakere fra hver skole, og at skoleledelsen skulle være representert ved utvalgte samlinger. Det har vært en utvikling fra et tettpakket program med mange eksterne fagpersoner, til mer egenaktivitet. Det siste året har vi ikke hatt et eneste eksternt besøk, men en studietur til London under BeTT gav mange eksterne innspill. Tiden har altså blitt mer og mer brukt til erfaringsdeling og refleksjon, både i mindre undernettverk og i plenum. Digitale drops har vært faste innslag på samlingene Prosess med samlingene Framdriftsplan og modell for innhold og form på samlingene Side 11 av 19

12 Vi forsøkte å tufte Lærende nettverk i et sosiokulturelt perspektiv på læring og på empowerment-prinsippet. Vi bygde et stillas bestående av modell og metoder der deltakerne og høgskolen skapte prosjektet og innholdet sammen. Vi valgte å organisere arbeidet rundt utstrakt bruk av prosessorienterte metoder; felles og gruppevise diskusjoner, kombinert med framlegg og refleksjon. Gjennom både samtaler og gruppediskusjoner rundt hovedtema (se under) på samlingene, og ikke minst gjennom refleksjonsnotater, opplevde vi å trekke deltakerne gjennom en prosess. Både vi som prosessledere og lærerne fikk anledning til å tenke gjennom hva vi konkret hadde gjort og burde gjøre videre i prosjektet, på ulike nivå: HiL skolesamarbeid, aktiviteter i LÆRNO og ikke minst skoleprosjektene. På denne måten ble egne erfaringer jamført og speilet i møtet med andres erfaringer. Hver og en fikk anledning til selv å finne fram til bedre løsninger for sitt arbeid. Gjennom denne tilnærmingen til evaluering og prosessarbeid prøvde vi å legge grunnlag for at alle fikk et eierforhold til LÆRNO og skoleprosjektene, slik at dette virkelig kunne føre til læring og utvikling. Den prosessorienterte tilnærmingen har vært supplert med tradisjonelle mål- og resultatstyringsverktøy (framdriftsplan, se under), samt ulike former for mer systematisk prosessevaluering. Eksempel på framdriftsplan: 2 og 3 prosjektperiode LÆRNOTO og LÆRNOTRE Grunnmodellen ble opprettholdt gjennom alle prosjektperiodene, men endret seg selvsagt underveis på bakgrunn av de løpende evalueringen av arbeidet. Refleksjonsnotater ble i Side 12 av 19

13 andre periode byttet ut med blogging, og i 3 periode ble arbeidsrom på Wiki etablert i stedet. I tredje periode ble undernettverk dannet som samarbeidet om å utvikle og evaluere undervisningsopplegg etter aksjonslæringsprinsippet. I tredje perioden dannet skolelederne også et eget undernettverk Starten Nettverksprosjekter som dette beveger seg på så mange systemnivåer. De er i sin natur komplekse utviklingsprosjekter med mange aktører, roller og nivåer. I starten av prosjektet var det mange løse tråder å nøste i. Det var ikke enkelt å oversette prosjektet til deltakerne utifra (hva vi mente var) uklare mål, formål og intensjoner fra prosjektdokumenter og i møtene med nasjonal prosjektleder, Utdanningsdirektoratet (heretter U-dir). Det var en utfordring å klare å synliggjøre den komplekse strukturen i prosjektet og dermed få forankret en forståelse av hvilken rolle og hvilket ansvar som hvilte på den enkelte skole og lærer. Fra prosjektstart var det f.eks. uklart hvor stor aktivitet vi kunne forvente av de deltakende skolene, noe vi etter hvert oppdaget flere nettverk på nasjonalt nivå også slet med. Målet på første samling var å starte brobyggingen ved å appellere til prinsipper om likeverd og invitere til dialog og medbestemmelse. Det var med stort engasjement vi arrangerte første samling ved høgskolen i november 2004, med levende lys, hjemmebakte kaker, stående buffèt og med visning av Chaplins film Modern Times symbolsk surrende på bakveggen. Skoledeltakerne uttrykte begeistring over å være de utvalgte, men det skulle vise seg at ikke alle var like begeistret over den medskaperrollen de etterhvert ble tvunget til å ta. Vi inviterte deltakerne til å fremme egne behov og forventninger, og vi oppmuntret til felles jamming og ansvar for turtaking i prosessen, i tråd med det sosiokulturelle perspektivet på læring. Vi mente vi var tydelige på at vi i fellesskap skulle skape prosjektet sammen både innholdsmessig og i tilrettelegging av arbeidsform (selvsagt innenfor prosjektets rammer). At det ikke var HIL som skulle dra prosjektet framover - her gjaldt det for alle å være fokusert og jobbe systematisk over tid. Vi merket, kanskje som forventet, at deltakerne inntok en mer tradisjonell og avventende rolle og forventet at ledelsen skulle styre det hele. Det som kom til uttrykk i refleksjonsnotater og spørreskjema etterpå, var at mange kom til HiL for å få påfyll. Mange forventet å få formidlet tung teori og oppskrifter på hvordan man kan drive utviklingsarbeid. En del opplevde nok også første samling som noe famlende og søkende noe den også på sett og vis var da vi ikke presenterte en ferdig prosjektpakke. Mange deltakere oppga at de møtte en prosjektledelse som ikke helt så ut til å vite hvor prosjektet skulle bære videre både i forhold til mål og organisering. En av deltakerne uttrykte det slik (og vi mener det illustrerte hvordan oppstarten av prosjektet ble opplevd av mange): Det skulle vise seg at forståelse av arbeidsmåten som lå i å være et lærende nettverk var vanskelig å fatte for oss alle. Det gikk flere samlinger før jeg så at her hadde jeg selv et medansvar for å få ting til å fungere, og jeg tror flere av skolene og deltakerne var frustrerte (fra en av skolenes sluttrapport). Side 13 av 19

14 Dette i sum førte til en noe famlende start, der vi i stor grad måtte finne opp kruttet selv. En lettere frustrert nettverksledelse hadde fått sin første leksjon i nettverksarbeid. I ettertankens tid ser vi at vi undervurderte behovet for å diskutere og avklare innholdet i de nye rollene og det nye samarbeidslandskapet mellom høgskolen og praksisfeltet. Begge parter hadde kanskje profittert på å dvele lenger ved dette innledningsvis. Dette kombinert med at prosjektet i seg selv skulle være prosessorientert, og med utgangspunkt i deltakernes behov og ikke tradisjonelt ferdig formulert ved start, medvirket nok til at deltakerne opplevde oppstarten som noe famlende. Først etter andre samling i januar 2005, fikk vi nok oversikt til å kunne sette opp en modell for gjennomføring av prosjektet. Vårt første møte med nettverket kan kanskje karakteriseres som en lettere kulturkollisjon. Etter flere års samkvem med skolene i regionen omkring ulike prosjekter trodde vi at avstanden ikke var så stor mht. arbeidsform. HIL undervurderte nok dette forholdet i oppstartfasen og vi ser at de prosjektene vi tidligere hadde samarbeidet om nok hadde hatt tydeligere rammer og mål enn LÆRNO. Vi opplevde at mange kanskje ikke var helt mentalt forberedt på våre perspektiver og forslag til organisering og modeller. Dette kan også være et uttrykk for at vår kommunikasjon om perspektiver og lignende ikke har vært god eller tydelig nok. Det eksisterte et tydelig sprik mellom våre ambisjoner og skolenes, mellom vår opplevelse av LÆRNO og det overordna nasjonale prosjektet - og skolenes opplevelse. Vi fornemmet etter hvert at vi ikke helt hadde klart å treffe skolene og lærerne på hjemmebane. Utvikling av relasjoner underveis Relasjonene i nettverket endret seg mye underveis. Hvorfor? Det er selvsagt flere viktige forhold som vi tror har spilt inn i denne modningsprosessen. For å nevne noen: tidsdimensjonen er en. Det gjør noe med et fellesskap å samarbeide om et felles interessefelt over flere år. Relasjoner etableres og får legitimitet. Utviklingen kan også kobles til innretningen på og omdreiningspunktet i prosjektarbeidet. LÆRNO hadde et faglig fokus på skoler som lærende organisasjon og refleksjon over nettverksets praksis og skoleprosjekter ved siden av IKT-faglige temaer. Etter evalueringen av første nettverksrunde endret vi innretningen da vi gikk bort fra at skoleprosjektene var navet og driveren i nettverksarbeidet. LÆRNOTO startet opp med felles temaer og praktiske samarbeidsprosjekter som omdreiningspunkt, ved siden av skoleprosjektene som etter hvert ble litt mer perifere på samlingene. Innledningsvis ville deltakerne at alle samlingene skulle foregå på høgskolen de to siste periodene ville de helst ha samlingene hos hverandre. Prosjektets siste år har hatt en tydeligere og direkte kobling til reformens sentrale områder styrking av grunnleggende ferdigheter. Og her har fag og samarbeid i undernettverk vært omdreiningspunktet og aksjonsforskning har vært metoden. Nettverket har på denne måten erfart mange former for nettverksorganiseringer, noe som oppleves som nyttig. Deltakerne uttrykker at det siste året har vært en kvalitativ bra periode. Vi tror dette skyldes tidsdimensjonen og etablerte relasjoner og at samarbeidet har vært veldig klasseromsnært. Side 14 av 19

15 Rollene mellom aktørene har utviklet seg veldig gjennom hele prosjektperioden - fra å være nettverksdeltakere til å bli lærende i nettverk. På mange måter synliggjør vel dette på en enkel måte også modningen i nettverket for alle parter. Vi har alle vokst med oppgaven og etter hvert utviklet vår nettverkskompetanse både som nettverksledere og deltakere. Modningen gjennom prosjektperiodene har resultert i at nettverket i dag har fått en sterk, tett og god kobling til hverandre og i den siste perioden har nettverket selv organisert seg i undernettverk. Deltakerne har brukt hverandre aktivt underveis, enten via nettet eller at de har hentet inn hverandre som ressurspersoner. Refleksiv praksis "Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening", sier samfunnsforskeren Terje Tvedt. Lærende nettverk i Oppland har gjennom hele prosjektperioden vært opptatt av å ha en refleksiv praksis på og mellom samlinger. Vi har brukt skriftlig refleksjonsarbeid og gjennomført nettbaserte undersøkelser for å kunne reflektere over egen praksis, utvikle vår nettverkskompetanse og gjøre veivalg underveis mer kunnskapsbaserte. Vi har selvsagt vektlagt å dele kunnskap, men også at vi skulle skape ny kunnskap sammen. I ettertid ser vi nok at vi kanskje hadde litt for ambisiøse målsettinger med dette innledningsvis, og at vi ikke klarte å begrunne den godt nok i deltakernes praksis. Refleksjonsnotater/logger Vi har forsøkt ulike metoder i vår refleksjonsarbeid, alt fra føring av refleksjonslogger etter samling, årlige evalueringer og blogging. Alt med varierende hell og innholdsmessig varierende refleksjonsnivå. Refleksjonsnotater/logg ble særlig brukt i LÆRNO. Blogg I LÆRNOTO benyttet vi blant annet blogg (weblogg) som refleksjonsarena for nettverket. Her var det meningen at deltakerne skulle reflektere over arbeidet med IKT ved egen skole, og over erfaringene fra våre nettverkssamlinger. Tanken var at skolene skulle kunne se sitt eget og hverandres prosjekt og prosess vokse fram på bloggen gjennom året. Dette fikk vi ikke helt til å fungere etter intensjonen. Noen få av deltakere har vært svært flinke til å reflektere over tid, mens andre har levert grunne refleksjoner (mer beskrivelser enn refleksjoner), og noen få har ikke skrevet noe særlig i det hele tatt. Det kan være mange grunner til at lærerne i liten grad har reflektert. Den vanligste grunnen som anføres er tidsklemma. Når de forlater nettverkssamlingene tar hverdagen over, og da blir nettverksarbeidet nedprioritert. En annen årsak (riktignok ikke uttalt) kan være at lærerne er uvante med å reflektere skriftlig. Lærerne hadde liten kultur for dette med seg inn i nettverksarbeidet, og det var derfor vanskelig for dem å reflektere. En tredje grunn kan kanskje være at en del av den kunnskapen som lærerne besitter om egen praksis i realiteten er taus, at de i liten grad setter ord på sin egen yrkesutøvelse, og at det derfor er vanskelig å uttrykke den med. Dialogseminarmetodikk I LÆRNOTO prøvde vi ut dialogseminarmetodikk som metode for refleksjon (Göranzon Bo, Maria Hammarèn, Richard Ennals, (red.), Dialogue, Skill & Tacit Knowledge, London, 2006, og Hammarén, Maria, Skriva - en metod för reflektion, Stockholm, 2005). Vi må sette kunnskapen i bevegelse gjennom en ytre impuls i form av tekster sier Maria Hammarèn (KTH, Stockholm). Valg av tekster er kritisk; man må finne "tekster som snakker direkte til leserens erfaring" (Gøranzon, Side 15 av 19

16 2006, s. 91). Det holder med andre ord ikke for å sette det på spissen - å bare opprette en blogg og oppfordre lærerne til å reflektere. Vi prøvde noen ganger å følge dialogseminarmetodikken med lesing av ulike tekster eller å se videotriggere som ytre impuls for skriftlig refleksjon. Vi leste våre tekster høyt, hadde dialog i fellesskapet for å oppøve evnen til refleksjon over egen praksis over tid, og å etablere et felles språk som forutsetning for endring og organisasjonsutvikling. I artikkelen "Dialogseminarets metodologi" (Gøranzon, s. 62) presenteres hensikten slik: å etablere en praksis for refleksjon formulere problemer ut fra dilemmaer opparbeide et felles språk øve opp evnen til å lytte Vi tror fortsatt at blogging kan være et nyttig redskap for refleksjon, men på en annen måte enn det vi tenkte innledningsvis. Vi manglet en ytre impuls som kunne sette i gang arbeidet med å "fremkalle bilder" (Maria Hammarèn, 2005), assosiasjonene til egen praksis og egen forståelse. Det fikk vi ved å ta i bruk dialogseminarmetodikken. Da opplevde vi at alle bidro både med tekster og tilbakemeldinger da tekstene ble løftet fram i det felles rommet. Det i motsetning til bloggingen på fritt grunnlag hvor bare noen få var aktive. Dialogseminarmetodikken førte til stort engasjement med utgangspunkt i egen erfaring og egen praksis. Avslutningsvis tenker vi heller at dialogseminarmetodikken og bloggingen kan kombineres slik at bloggene kan brukes som sluttsted for tekstene, og til å ta vare på "historien" i nettverket (plattform for deling og kommentarer i etterkant) Innføringen av Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet kom midt i perioden med lærende nettverk, og har på ulike måter gitt både begrunnelser for arbeidet og retning for valg av satsningsområder. Året 2006/2007 satset vi mye på sammensatte tekster delvis initiert via føringer i Kunnskapsløftet. Andre satsningsområder har i mindre grad hatt sammenheng med innføring av ny reform. Et eksempel på dette er utforskningen av digitale læringsplattformer, som vi la hovedvekt på i 2007/2008. Det siste året har vi tatt et klart utgangspunkt i Kunnskapsløftets fokus på grunnleggende ferdigheter, og arbeidet har sentrert rundt hvordan bruk av IKT kan styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. Forankring av prosjektet internt Side 16 av 19

17 HiL har vært den eneste nettverkslederen uten lærerutdanning. HiL fikk i sin tid nettverksledelsen på grunn av et langvarig og tett samarbeid med skolesektoren. Nettverkslederen har hele tiden vært prosjektleder ved Senter for Livslang læring. Høgskolens ledelse og avdelig for samfunnsvitenskap ble tidlig informert om prosjektet. Prosjektet nedsatte en faglig ressursgruppe sammen med representanter fra avdelig for samfunnsvitenskap. Denne ble aldri igangsatt da prosjektet heller brukte tidsressursen sin på prosjektgruppa bestående av prosjektledelsen og 2 rektorer fra nettverket. Selv om prosjektet aldri fikk en sterk forankring i disse miljøene, så har prosjektet likevel gitt betydelige synergieffekter for nettverksledelsen/høgskolen. Kunnskap og erfaringer fra nettverksarbeidet er blitt overført til andre nettverk og kompetanseutviklingsprosjekter som høgskolen har med skolesektoren. Evalueringsrapporten er brukt og spredd på ulikt vis ved andre avdelinger på HIL. Prosjektet har vektlagt å dokumentere samarbeidsprosessene i nettverket og fikk forskningsmidler fra HiL til å skrive en evalueringsrapport etter første prosjektperiode. Prosjektet fikk også en liten sum til styrking av nettverkets arbeid. Prosjektledelsen har i samarbeid med doktorgradsstipendiat Anne-Mette Bjørgen gjennomført en avsluttende spørreundersøkelse i LÆRNOTO, spesielt om refleksjon og bruk av blogg som refleksjonsplattform Tiltak rettet mot organisasjonen Det har ikke vært gjennomført spesifikke tiltak mot organisasjonen utover det som er beskrevet i 7.1. Allikevel mener vi at Høgskolen i Lillehammer som institusjonen sitter igjen med stor erfaringsverdi fra prosjektet. Dette henger sammen med høgskolens organisering innenfor utdanning for voksne. Siden Senter for livslang læring arbeider genuint med dette feltet, får ikke etter- og videreutdanning en birolle ved siden av grunnutdanningen. SeLL har etter hvert opparbeidet gode rutiner for erfaringsdeling, og prosjektlederne bidrar med sine erfaringer på avdelingen. Nettverkslederen, som er prosjektleder på SeLL, deler med jevne mellomrom sine erfaringer fra lærende nettverk med kolleger, og disse tar med seg erfaringene videre i samarbeidet med fagpersoner fra de ulike avdelingene. På den måten oppnår vi en slags dominoeffekt, der erfaringer gjort av én eller noen få personer sprer seg i organisasjonen. Vi er altså mer opptatt av gode rutiner enn av enkelttiltak, og arbeider stadig for at erfaringsspredningen skal økes. 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene Side 17 av 19

18 Vi har deltatt på nesten alle de nasjonale samlingene. Samlingenes innhold og form utviklet seg i takt med modningen ute i de regionale nettverkene. Behovet for mer systematisk kompetanseutvikling knyttet til nettverk og nettverksledelse økte gjennom prosjektperioden og nettverket ble koblet tettere sammen når dette ble tatt tak i. Det siste året, som nåværende nettverksleder kjenner best, har det vært sterkt fokus på dokumentasjon. Det har vært en del diskusjon rundt enkelte av dokumentasjonsformene som har tatt for mye tid, og det hadde vært enklere å komme inn i prosjektet om dokumentasjonskravene hadde vært tydeligere avklart i oppstartsfasen Målsetting og gjennomføring Nettverksledelsen har hatt som oppdrag å sørge for arenaer for samarbeid og erfaringsdeling mellom regionale nettverk. Dette har de gjennomført ved å arrangere samlinger. I tillegg skulle den etablere en faggruppe for prosjektet, som skulle støtte og utfordre nettverkene spesielt i oppstarten. Det blir fortalt at denne faggruppen kom for sent i gang, og at det derfor ble lite støtte for de regionale nettverkslederne ingen hadde lært dem å drive nettverk. Det siste året har faggruppen bidratt i forhold til dokumentasjonen, ikke i forhold til å drive nettverksarbeid annet enn der dokumentasjon og drift kan sees i sammenheng Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Denne er det vanskelig å uttale seg om med svært kort fartstid på nasjonalt nivå. Hovedinntrykket fra hele prosjektperioden er at det har vært satt av for lite ressurser til nasjonal koordinator, og det har påvirket muligheten til å utvikle den nasjonale møteplassen. Kunnskapsutviklingen på nasjonalt nivå hadde blitt styrket og nettverkene koblet tettere hvis dette leddet hadde blitt styrket. Likeså hvis prosjektet hadde hatt følgeforskning. 9. Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Vi mener vi egentlig har oppnådd mye gjennom disse årene, sett i lys av ressurstilgang og prosjektets nasjonale innretning. Det er enorme forventninger som stilles til nettverksarbeidet gjennom lærende nettverks prosjektbeskrivelse, og det har vært helt nødvendig å prioritere enkelte elementer framfor andre. Om vi har prioritert riktig, kan selvsagt diskuteres. Den mest forhåpningsfulle målsetningen har vært at arbeidet med lærende nettverk skal løfte arbeidet med pedagogisk bruk av IKT i en samlet skolesektor i regionen, i vårt tilfelle i Oppland. Selv om vi har arrangert åpne fagdager, workshops og konferanser i forbindelse med lærerne nettverk, må vi nok innse at denne målsetningen ikke er innfridd. Side 18 av 19

19 Neste nivå er at alle kommuner som er involvert gjennom deltakerskoler skal oppnå utvikling gjennom prosjektet. Skoleeiernivået har vært fulgt opp, men vi har som tidligere nevnt ikke hatt ressurser til å følge opp en helhetlig satsning i hver av kommunene. Enkelte skoleeiere har nok utnyttet det å ha med deltakerskoler til utvikling på tvers av skoler i kommunen, men i de fleste kommuner har nok erfaringer fra nettverket ikke kommet lenger enn til rektormøtet. Dermed kan vi nok oppsummere at dette målet ikke er nådd. De to neste nivåene går ut på at nettverket skal generere skoleutvikling hos alle deltakerskoler og kompetanseutvikling hos alle deltakere. Vårt nettverksarbeid har sentrert seg først og fremst om disse to målene. Det har ligget mer enn nok utfordringer i å legge til rette for at enkeltdeltakerne utvikler seg selv og sine egne skoler. Det eneste vi er sikre på er at alle deltakere har hatt et utbytte av å være med de har oppnådd kompetanseutvikling. I dag møter vi et nettverk som er et godt sammensveiset team (med flere miniteam), de er faglig engasjert i hverandres arbeid og har begynt å ha tydelige tendenser til å være selvgående. Skolelederne har funnet hverandre som gruppe og nettverket bruker hverandre innad til smått og stort. Skoleforsker Knut Roald sa engang at skoleutvikling skjer når det samarbeides på tvers av skoler og kommunegrenser. Deltakerne i LÆRNOTRE presiserer hvor verdifull denne dimensjonen har vært opp gjennom årene. Senest så beskrev en av skolelederne hvordan det var å sitte sammen med andre skoleledere og oppleve en total tilslutning uttrykke hvor viktig det er å vektlegge vår digitale samtid og se rundt bordet at alle nikket ikke bare en eller to slik det ofte kan være på lokale rektormøter.. Mange skoler har klart å utnytte nettverket til å oppnå god utvikling, men det fins også eksempler på skoler som ikke har oppnådd betydelig skoleutvikling gjennom deltakelse i nettverket. Som nettverksleder kunne vi muligens ha lagt et tydeligere løp overfor skolelederne, med krav om hyppigere deltakelse og utviklingsarbeid i mellomperiodene. Vi tror at dialogen mellom kompetansemiljø og skoler har gode forutsetninger for å utløser og stimulere endring, fordi det skapes et refleksjonsrom rundt utprøving av nye verktøy og ny metodikk. Teori og ideer til metodikk kan leveres utenfra, men lærerne må diskutere egne handlinger og felles erfaringer i sammenheng med teorien og metodikken. Nettverkslederens viktigste oppgave er ikke å levere utenfra, men å legge til rette for og lede prosesser som åpner lærernes og skoleledernes refleksjonsrom. Å finne refleksjonsrom handler helt sikkert om tid, men også om avstand til hverdagen, om å diskutere de gode spørsmålene, om å dele refleksjoner og om forpliktelser til å bidra i utprøving og erfaringsdeling. Les mer se vedlegg: LÆRNO evalueringsrapport 2005, samt søknad om evalueringsmidler Eksempel på prosjektbeskrivelse LÆRNO og Lærende nettverk nasjonalt Eksempel på evalueringsrapport Biri ungdomsskole. Unntatt offentlighet Eksempel på refleksjonsnotat Side 19 av 19

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer