Forebygging og behandling av underernæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging og behandling av underernæring"

Transkript

1 Forebygging og behandling av underernæring Potensial for kostnadsbesparelser? Hanne J. Juul, Masterstudent Oppgave i kostnad nytte analyse Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Veileder: Professor Tor Iversen UNIVERSITETET I OSLO

2 PRØVE I SOSIALØKONOMI OG PRIVAT LOGIKK Mitt regnskab ska gå med overskudd. Derfor e eg heilt imot at helsestell og medisiner ska ble billigare, eller gratis. For då må eg betala merre skatt! Viss eg går friske og raske gjønå livet, får eg jo ingenting igjen for det! Mitt regnskab skal gå med overskudd. Derfor har eg bestemt meg for å ble syge, viss sosialistane får det som de vil. Eg ska ble gysla syge, ska eg, så syge at eg får møje igjen for pengane mine. For mitt regnskab ska gå med overskudd, sjøl om eg daue av det! Gunnar M. Roalkvam 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål og problemstilling Materiale og metode Den svenske Socialstyrelsen sin økonomiske analyse Gränsfallen Økonomiske konsekvenser av underernæring i svenske helseinstitusjoner et regneeksempel Kommentar Den danske Sundhedsstyrelsen sin økonomiske analyse Formål Forutsetninger for analysen Resultater Kommentar Intervensjonsstudien ved to sykehus i Nederland Studien Resultater Kommentar Helsedirektoratets notat om kostnadsbesparelser Forutsetninger Tiltakskostnader Kostnadsbesparelse Resultater Definisjon av begreper Min beregning Kommentar Diskusjon De sykehusøkonomiske konsekvensene Alternativkostnaden Beste utnyttelsen av fagpersonell Tapte inntekter Reduserte utgifter

4 5.2 De samfunnsøkonomiske konsekvensene Bedre utfall for pasienten DRG-koding Sammenligning av beregningene i ulike land Konklusjon Litteraturliste Vedlegg:

5 5

6 1 Bakgrunn Helsedirektoratet har utarbeidet et notat om forebygging og behandling av underernæring potensial for kostnadsbesparelser (vedlegg). I forbindelse med kurs i kostnad nytte analyse ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, er jeg bedt om å kvalitetssikre notatet og vedlegget til dette. Helse- og omsorgsdepartementets Nasjonal helseplan ( ) slår fast at det er behov for å utvikle systemer som fanger opp personer som står i fare for å utvikle feil- og underernæring (1). Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 % og 60 % avhengig av hvilke grupper som er undersøkt, hvilke metoder som er brukt og hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen (2) (3) (4). I følge Europarådet (Council of Europe Publishing, 2002) er inntil 30 % av pasientene i sykehus underernærte, særlig utbredt er dette blant de eldre pasientene der hele 50 % er underernærte. Undernærte pasienter er vist å ha lengre sykehusopphold, høyere dødelighet og høyere totale liggekostnader enn ikke-underernærte (5). Studier viser også at ernæringsstatus kan forverres i løpet av institusjonsoppholdet (2). Alle individer, friske, syke, unge og gamle har rett til å få et adekvat og tilpasset kosthold i forhold til deres alder og (sykdoms) tilstand. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 g, jf. Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3a og Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene 3, sier blant annet at institusjonene skal ha rutiner for å ivareta pasientenes grunnleggende fysiologiske behov, herunder ernæring (5). Tilstrekkelig tilførsel av mat (energi og næringsstoffer) og væske for å dekke de basale behov, må antas å tilhøre menneskets primærbehov (Maslows behovspyramide). Underernæring medfører dårligere helse og livskvalitet og blir hevdet å ha store økonomiske konsekvenser for spesialisthelsetjenesten. Det argumenteres videre med at en målrettet identifisering og behandling av underernæring i primærhelsetjenesten sannsynligvis vil gi enda større helse- og økonomiske gevinster, da flere kan behandles på et lavere og billigere tjenestenivå og dermed redusere behovet for spesialisthelsetjenester (2). Det er gjort økonomiske vurderinger av konsekvensene ved forebygging og behandling av underernæring i bl.a. Sverige (6), Danmark (7) og Nederland (8) og jeg vil bruke disse som et sammenligningsgrunnlag for å vurdere Helsedirektoratets notat. 6

7 2 Formål og problemstilling Jeg har gjort en vurdering av Helsedirektoratets notat om potensial for kostnadsbesparelser ved forebygging og behandling av underernæring. Den mest kostnadseffektive metoden for å forebygge og behandle underernæring ville kanskje være å oppmuntre pasientene til å spise mer av den vanlige maten (6). Dette lykkes imidlertid ikke alltid og alternative metoder for tilførsel av næringen, som kosttilpassing, næringsdrikker, sondeernæring eller parenteral ernæring, må tas i bruk. Det finnes evidensbasert kunnskap om at behandling av underernæring gir en rekke positive effekter (3): Økt grad av pasienttilfredshet, økt funksjonsnivå, redusert infeksjonsrate, mindre bruk av antibiotika, raskere restitusjon, sjeldnere sykehusinnleggelse, færre reinnleggelser, bedre livskvalitet og bedre overlevelse. Forlenget liggetid i sykehus har økonomiske konsekvenser (2) (9). En studie utført ved to ulike sykehus i Portugal viste at pasienter som ble vurdert til å være i ernæringsmessig risiko ved innkomst, kostet sykehuset mellom euro ekstra per pasient (2). En underernært pasient har opp til tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient, avhengig av graden av underernæring (tall fra Sveits) (2) (10). Studier viser også at ernæringsstatus kan forverres i løpet av institusjonsoppholdet (2). Beregninger fra Danmark viser at en døgnpris for en underernært pasient koster i gjennomsnitt 22 % mer enn døgnprisen for en ikke-underernært pasient (vedlegg 2) (www.sst.dk). Tall fra Danmark, Nederland, Storbritannia og USA viser at man kan redusere liggetiden i sykehus med minimum 20 % for dem som blir vurdert og behandlet for underernæring (2). Det blir derfor antatt at forebygging og behandling av underernæring kan gi store økonomiske besparelser. Det står å lese i notatet om kostnadsbesparelser ved forebygging og behandling av underernæring fra Helsedirektoratet (vedlegg 1 og 2) at forlenget liggetid kan koste det norske samfunn milliarder, at underernæring har store økonomiske konsekvenser og at med målrettet ernæringsinnsats vil man kunne oppnå økonomiske gevinster. 7

8 Norske myndigheter hevder at det kan være en sum besparelse på 242 millioner kroner per år ved å forebygge og behandle underernæring blant pasienter på norske sykehus (vedlegg). Problemstillingen min er: Hvor holdbare er disse tallene? 8

9 3 Materiale og metode Tilgangen på ressurser til helsevesenet er begrenset og i fordelingen av knappe ressurser må vi vurdere nytten av et tiltak opp mot nytten av alternative tiltak. I en helseøkonomisk evaluering vil vi vurdere sammenhengen mellom kostnader (innsatsfaktorer) og effekter (gevinster) av disse tiltakene. Kostnad-nytte-analyser har interesse for prioriteringsbeslutninger når målet er mest mulig helse for pengene (11). Det finnes ulike metoder for å måle sammenhengen mellom kostnader og effekter, avhengig av hvilken enhet vi måler i. Dersom nytten eller effekten måles i penger, brukes kostnad-nytte-analyser (costbenefit analyses) og dersom nytten eller effekten måles i helseenheter, brukes kostnad-effektanalyser (cost effectiveness analyses). En bred kostnad-effekt-analyse som beregner kostnader per QALYs betegnes i litteraturen som cost-utility analyses (12) (13). Det finnes svært få cost-utility analyser på effekt av ernæringsbehandling (14). Jeg vil i denne delen presentere noen rapporter/ studier som omhandler kostnadsbesparelser ved forebygging og behandling av underernæring. 3.1 Den svenske Socialstyrelsen sin økonomiske analyse Gränsfallen I rapporten (6) som er fra år 2000, skilles det mellom direkte og indirekte kostnader ved underernæring. Med direkte kostnader menes kostnader som har direkte sammenheng med behandlingen, mens de indirekte kostnadene avspeiler produksjonsbortfall som følge av sykdom. Grunnen til at økonomi må vektlegges, er at ressursene er begrenset og må sees i sammenheng med hva man kan få ut av ressursene brukt på andre områder. Det presiseres i rapporten at dette ikke innebærer et spørsmål om det er riktig å gi ernæringsterapi ved klare indikasjoner, men at det fra et økonomisk synspunkt er relevant å studere og analysere gränsfallen, dvs. pasienter som man ikke uten videre kan vurdere nytten av forebyggingen og behandlingen til. 9

10 3.1.2 Økonomiske konsekvenser av underernæring i svenske helseinstitusjoner et regneeksempel I mangel av publiserte analyser, konstruerte Socialstyrelsen et grovt regneeksempel som bygger på opplysninger om prevalens og økt liggetid ved underernæring samt opplysninger om antall døgnopphold, gjennomsnittlige liggedøgn og liggedøgnprisen i Sverige. I regneeksempelet er det ikke inkludert kostnader for behandling av de underernærte pasientene. Det argumenteres for at siden marginalkostnaden for et ekstra liggedøgn vanligvis er vesentlig lavere enn gjennomsnittskostnaden, vil denne forskjellen motsvare behandlingskostnadene. Rapporten konkluderer med at det er et besparingspotensial på 0,5 1 milliard kroner per år. Det presiseres likevel at det ikke finnes fullgodt vitenskapelig belegg for at tilgjengelige metoder for forebygging og behandling av underernæring gjør det mulig å realisere den potensielle kostnadsbesparelsen. Det etterlyses flere studier som kan identifisere kostnader og effekt av ernæringsbehandling Kommentar Selv om rapporten virker gjennomarbeidet og konklusjonen troverdig, er det en svakhet at kostnadene for behandlingen av de underernærte ikke er tatt med. Argumentasjonen for ikke å gjøre dette virker heller ikke rasjonell for meg. 3.2 Den danske Sundhedsstyrelsen sin økonomiske analyse Formål Rapportens (7) formål er å beskrive og estimere økonomiske effekter av bedret ernæringsbehandling (her kun i form av vanlig mat og drikke levert fra kjøkkenet) til medisinske pasienter i Danmark. Analysen som er fra år 2005, baserer seg på beregninger av resultater fra vitenskapelig litteratur hvor data er overført fra tre deltagende medisinske sengeenheter og det presiseres at dette er forbundet med usikkerhet. Det ble derfor foretatt en 10

11 sensitivitetsanalyse. Resultatene fra litteraturen brukes så til å estimere potensielle kostnadsbesparelser for alle innlagte medisinske pasienter forutsatt optimalisering av ernæringsbehandlingen Forutsetninger for analysen Det tas utgangspunkt i tre forhold: 1. Det forventes at bedret ernæringsbehandling i henhold til anbefalingene vil gi seg utslag i bedre helsetilstand for pasientene 2. Det forventes eventuelle besparelser i form av reduserte kostnader (færre liggedøgn, færre komplikasjoner, redusert dødelighet) 3. Mulige økte kostnader i form av økt ressursbehov for å kunne etterkomme de ernæringsmessige anbefalingene. Det forutsettes videre i beregningene at reduksjonen i liggetid kun oppnås for pasienter over 60 år som er innlagt i minst 7 dager. Forventet reduksjon i liggedager er 3,4 dager. Kostnadene ved sykehusinnleggelsen blir betegnet som behandlingskostnader og hotellkostnader. Hotellkostnadene vurderes til å være konstant for hver innleggelsesdag, mens behandlingskostnadene ofte er høyest i starten av innleggelsen og avtar etter hvert. Ved bedret ernæringsbehandling vil det skje en reduksjon av liggetiden i slutten av forløpet og det argumenteres derfor med at kostnadsestimatet som brukes skal avspeile marginalkostnaden og at denne ikke er særlig større enn hotellkostnadene (se figur 1). Figur 1: Illustrasjon av sammenhengen mellom innleggelsestid og kostnader (7) 11

12 3.2.3 Resultater Den potensielle besparelsen på landsbasis beregnes til mellom 29,1-258,5 millioner kroner. Hvis forutsetningen om reduksjon i liggedøgn ikke er til stede, og det samtidig tilføres ressurser, vil merkostnadene overstige verdien av reduksjonen i liggetid (2,5 dager er break even -punkt). Det presiseres at besparelsene kun er reelle hvis nedgangen i liggedøgn kan omsettes til reduksjon i antall senger og personalressurser og at ressursene frigjøres til alternativ anvendelse. Overføres beregningsforutsetningene til alle medisinske pasientforløp i Danmark der pasienten er over 60 år og liggetiden er minst 7 dager, vurderes potensialet for besparelse til 143,6 millioner kroner årlig på landsplan (2003-nivå). I repporten etterlyses flere danske (prospektive) studier innen dette feltet Kommentar Avgrensingen i pasientmaterialet og type ernæringstiltak, gjør at sammenligningen med kostnadsanalyser fra andre land ikke er relevant. Sundhetsstyrelsen og Fødevaredirektoratet i Danmark har nylig gjennomført en kost-nytte analyse av ernæringsinnsats til underernærte medisinske og kirurgiske pasienter. Analysen viser at den årlige nasjonale besparelsen ved ernæringsinnsats i form av næringsdrikker, sonde- og parenteral ernæring på danske sykehus vil beløpe seg fra 0,6 til én milliard danske kroner, hovedsakelig i form færre sykehusinfeksjoner, lavere medisinforbruk, mindre matsvinn, færre reoperasjoner og kortere liggetid (www.sst.dk) (vedlegg 2). 12

13 3.3 Intervensjonsstudien ved to sykehus i Nederland Studien En intervensjonsstudie fra år 2005 på over 500 pasienter ble foretatt ved to sykehus i Nederland (8). Intervensjonsgruppen fikk individuell veiledning av klinisk ernæringsfysiolog med tilpasset kost, mellommåltider og næringsdrikker (2) og ble sammenlignet med historiske kontroller. Antall liggedager var outcome-målet i kostnad-nytte analysen (cost-effectiveness analysis). En inkrementell kostnad-effekt-ratio (ICER) ble kalkulert ved å dividere merkostnaden av tiltakene med mereffekten (i form av liggetid) i intervensjonsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Kostnad-nytte analysen ble presentert i ulike costeffectiveness-plane. Det ble også foretatt sensitivitetsanalyse Resultater Studien viste at innføringen av et verktøy for å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko førte til at 30 % flere pasienter ble fanget opp. Matinntaket økte i gjennomsnitt med 600 kcal og 12 g protein i forhold til kontrollgruppen. Gjennomsnittlig liggetid var 1 dag kortere i intervensjonsgruppen (2). Kostnadene ved innføring av målrettet ernæringsbehandling (personell, næringsdrikker, konsultasjoner) for å oppnå én dag kortere liggetid var estimert til å være rundt 76 euro. Et døgnopphold i sykehus ble til sammenligning estimert til å koste rundt 400 euro (2). Det etterlyses flere økonomiske evalueringer innen dette feltet. 13

14 3.3.3 Kommentar Cost-effectiveness-plane Studien presenterer et Cost-effectiveness-plane av kostnadene ved screening og behandling mot liggetid hos underernærte pasienter. Denne viste at 88 % av bootstrapped costeffectiveness ratios er i nordvest kvadranten, noe som indikerer høyere kostnader og redusert liggetid i intervensjonsgruppen i forhold til kontrollgruppen. Det er interessant å merke seg at kortere liggetid her blir plassert til venstre for y-aksen og derfor blir betraktet som en negativ (men ønskelig) effekt (se figur 2). Figur 2: Cost-effectiveness plane av screening og behandling av underernæring mot liggetid hos underernærte pasienter. 14

15 Sammenligningsgrunnlag Studien virker for meg å være av god kvalitet. Selv om man ikke nødvendigvis kan overføre disse dataene til norske forhold, har jeg fått opplyst at norske myndigheter mener at prinsippet her står ved lag også i forhold til det norske helsevesenet. 3.4 Helsedirektoratets notat om kostnadsbesparelser Forutsetninger Beregningene er foretatt med utgangspunkt i pasienter på sykehus. I notatet er det forutsatt: Døgnpris norske sykehus: 7800 kr (tall fra SINTEF helse, SAMDATA rapport 2006) Antall pasientdøgn pr. år: (SINTEF-helse fra 2006). Gjennomsnittlig liggetid: 5 dager Liggetiden for de som blir diagnostisert og behandlet for underernæring kan reduseres med ca 20 %. De underernærte pasientene oppnår én dag kortere liggetid på grunn av målrettet ernæringsbehandling I det følgende blir tallene i notatet fra Helsedirektoratet presentert. Slik jeg forstår beregningene av tiltakskostnadene, er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittspasient uavhengig av ernæringstilstand og beregnet en gjennomsnittskostnad som vil gjelde for alle pasienter i norske sykehus. Kostnadene er med andre ord smurt utover og gjelder derfor per pasient per dag fordelt på alle pasientene. 15

16 3.4.2 Tiltakskostnader Der er foretatt en skjønnsmessig beregning av tiltakskostnader med utgangspunkt i en sykehussetting (se vedlegget for mer informasjon): Kostnader per pasient per dag: Diagnostisering (alle pasienter hver 5.dag) Utredning (30 % av pasientene hver 5.dag) Behandling/oppfølging (30 % daglig ) Variable kostnader (produkter) Indirekte kostnader (kompetanseheving) Dokumentasjon i journal (alle pasientene hver 5.dag) Sum kostnad per pasient per dag Kostnad 5 kr 6 kr 99 kr 14 kr 60 kr 6 kr 190 kr Tabell 1:Beregning av tiltakskostnader Kostnadsbesparelse Gitt at de underernærte pasientene oppnår én dag kortere liggetid på grunn av målrettet ernæringsbehandling, vil sykehuset spare 7800 kr x 1/5 x 30 % = 468 kr per pasient per dag Kostnadsbesparelser tiltakskostnader Kostnadsbesparelse per pasient/dag 468 kr Besparelse totalt /år 410 millioner Tiltakskostnader per pasient /dag 192 kr Tiltakskostnader totalt/år 168 millioner Sum besparelse 276 kr 242 millioner Tabell 2: Kostnadsbesparelser - tiltakskostnader 16

17 4 Resultater Ved å sammenligne de ulike rapportene/ studiene ser vi at tallene for potensielle kostnadsbesparelser ved forebygging og behandling av underernæring spriker fra 242 millioner kr pr år (norske myndigheter) til opptil 1 milliard kroner (svenske og danske myndigheter). Jeg vil her presentere en beregning som viser at de norske anslagene er for lave. Selv om det opereres med ulike anslag for hvor mange dager det kan spares ved å forebygge og behandle underernæring i ulike studier (1-8 dager), velger jeg å bruke ett ekstra liggedøgn i analysen. Dette er både for å kunne sammenligne med Helsedirektoratets tall og for å være sikker på at jeg ikke overestimerer effekten av behandlingen. 4.1 Definisjon av begreper Jeg velger her å bruke følgende definisjoner: Døgnopphold: Opphold hvor overnatting finner sted på sykehus eller hvor overnatting var planlagt ved innleggelse. Liggedager: Antall hele døgn en innlagt pasient med døgnopphold disponerer en seng. 4.2 Min beregning Forutsetninger Jeg har valgt stort sett å bruke tallmateriale fra år 2008 som er siste tilgjengelige data. Helsedirektoratet har brukt tall fra år I den norske analysens forutsettes det at alle som får behandling (30 % av pasientene) har effekt i form av én dag kortere liggetid. Dette kan være en overestimering når det gjelder antall pasienter som får effekt, men på den annen side viser mye av litteraturen at effekten på liggetiden kan være mer enn én dag (2). Jeg velger derfor å anta at det at 30 % får effekt av ernæringsbehandling i form av én dag kortere liggetid er et akseptabelt estimat. Selv om gjennomsnittlig antall liggedager var 4,7 dager i 2008 (SINTEF-helse), velger jeg å bruke 5 dager siden det er dette tallet som ligger til grunn for Helsedirektoratets beregninger. 17

18 Bruttokostnad: Driftskostnad per liggedøgn 2008 (SAMDATA kr Grunnkostnaders prosentvise del av totalkostnadene (SINTEF 2004): ca 50 % Direkte pleiekostnaders prosentvise del av totalkostnadene (SINTEF): ca 10 % I min videre analyse bruker jeg derfor 60 % av driftskostnadene som et uttrykk for marginalkostnaden eller kostnaden på ett spart liggedøgn. Jeg mener dette er rimelig siden jeg da har utelatt de 40 % av driftskostnadene som er mest kostnadsdrivende de først døgnene (som operasjonskostnad, intensivkostnad, laboratoriekostnad, medisinkostnad med mer). På den annen side kan det bemerkes at siden studier har vist at ernæringsbehandling gir færre/ unngått komplikasjoner, kan dette anses som liggedager spart midt i behandlingsforløpet. Ett ekstra liggedøgn koster derfor kr x 60 % = kr Antall døgnopphold i 2008 (SAMDATA): Gjennomsnittlig døgnopphold (SINTEF-helse): 4,7 dager Gitt at 30 % av pasientene kan spare ett liggedøgn: x 30 % x kr = kr Tiltakskostnader: Vi må her skille mellom screening- (diagnostisering) kostnader som skal gjøres på alle (100 %) pasienter og behandlingskostnader (utredning, ernæringsprodukter, monitorering/ oppfølging, dokumentasjon og kompetanse/ kunnskap) som skal gjøres på de underernærte pasientene (30 %). Jeg velger i fortsettelsen å bruke de tallene Helsedirektoratet (se vedlegg for detaljert utregning av tiltakskostnadene) har regnet seg frem til at utgjør kostnad per pasient per dag, altså kostnaden fordelt på alle pasientene. Siden beregningen gjelder for en 18

19 gjennomsnittspasient, inkludert de 30 % underernærte, mener jeg det er riktig å ikke korrigere for dette i videre beregning (det vil bli dobbelt-telling ). Når det gjelder utregningen av kostnaden for screeningen som skal tas på alle pasientene, kan det kritiseres at min utregningsmåte kun teller én screening pr. pasient siden de pasientene som blir liggende inne mer enn 5 dager vil bli screenet flere ganger. Uansett er tiltakskostnadene ved screeningen såpass marginale i forhold til den totale kostnadsbesparelsen at jeg velger å gjøre det slik. I en mer omfattende kostnad - nytte analyse, enn det er mulig å gjøre innen rammen for dette 5 studiepoengs kurset, ville det vært naturlig å kvalitetssikre disse tallene og beregningene ytterligere. I den videre beregningen bruker jeg antall døgnopphold multiplisert med gjennomsnittelig liggetid og helsedirektoratets tiltakskostnader per pasient per dag. Siden det i notatet fra Helsedirektoratet er gjort beregning ut i fra et gjennomsnittelig døgnopphold på 5 dager (og ikke 4,7 dager), velger jeg å bruke dette i fortsettelsen: Screening: Alle pasienter som blir lagt inn på sykehus skal screenes for underernæring. Helsedirektoratet har regnet ut at dette koster 5 kr per pasient per dag: x 5 x 5 kr = kr Behandling: Utredning: x 5 x 6 kr = Ernæringsprodukter: x 5 x 14 kr = Monitorering/ oppfølging: x 5 x 99 kr = Dokumentasjon: x 5 x 6 kr = Kompetanse/ kunnskap: x 5 x 60 kr = Sum behandling underernærte: Sum tiltakskostnader pr år: kr kr kr kr kr kr kr 19

20 Nettobesparelse: kr kr = kr 800 millioner kr per år. 4.3 Kommentar I mine beregninger kommer jeg frem til et langt høyere tall for mulige kostnadsbesparelser (800 millioner kr per år) enn det Helsedirektoratet gjør (242 millioner kr per år). Bakgrunnen for dette er at deler av begrepsbruken og tallgrunnlaget i helsedirektoratets notat trolig er feil: Helsedirektoratet bruker begrepet døgnopphold som om det betød totalt antall liggedager. I beregningen dividerer de derfor dette tallet feilaktig med gjennomsnittlig ant. liggedager. Det opereres med gjennomsnittskostnad og ikke marginalkostnad per liggedøgn. Helsedirektoratets anslag på kostnader for kompetanse/ kunnskap (60 kr per pasient per dag) virker urimelig høyt. Denne kostnaden utgjør i Helsedirektoratets oppsett drøyt 30 % av de totale tiltakskostnadene. Dette vil forutsette at hvert døgnopphold krever én times kompetanseheving innen ernæring for en sykepleier som en fast og gjentagende kostnad. Jeg har likevel brukt 60 kr i min beregning, men i en mer fullstendig analyse ville det vært naturlig gjøre en kritisk gjennomgang av denne forutsetningen. 20

21 5 Diskusjon Alle vet hvor stort ubehag det er å gå uten mat i én til to dager. For pasienter på sykehus er det ikke uvanlig å være uten tilstrekkelig næringsinntak i flere dager. Det finnes rikelig dokumentasjon på at dette har menneskelige, funksjonelle, kliniske og økonomiske konsekvenser (Europarådet 2002). Mat har som kjent også en viktig sosial, psykologisk og kulturell betydning i tillegg til den ernæringsmessige (2). Det meste av litteraturen som omhandler underernæring fokuserer på de kliniske og helsemessige aspektene. En av årsakene til dette er at det er vanskelig å stadfeste pengeverdi for de fysiske og psykologiske følgene av underernæring (14) (4). Med det søkelyset som er på kostnader, effektivitet, rettferdig fordeling og nytte av helsekronene, mener jeg det er viktig at dette området fokuseres mer på og at det også gjøres økonomiske analyser på temaet. Liggetiden ved sykehus fortsetter å synke, både for elektive opphold og for akutte innleggelser slik at gjennomsnittlig døgnopphold nå er på 4,7 dager (SINTEF-helse). Enkelte har stilt spørsmål ved om vi nå er kommet til et metningspunkt når det gjelder mulighet for videre reduksjon i liggedager. Det som da er viktig å være klar over, er at størstedelen av de pasientene det her er snakk om er lang-liggere og at i gjennomsnitt ligger de eldste pasientene to døgn lenger enn de yngste (SINTEF-helse). Jeg mener derfor at det er gode argumenter også økonomiske - for å gjøre tiltak for å forebygge og behandle underernæring i norske sykehus. Gitt at anslagene med mulige besparelser ved å forebygge og behandle underernæring ved norske sykehus er 800 millioner kr, hvor oppsiktsvekkende er dette? De totale kostnadene til spesialisthelsetjenesten er nærmere 100 milliarder kr (93,8 milliarder kr i 2008 SAMDATA). Av de samlede driftskostnadene ble 67,8 milliarder kroner brukt på somatiske spesialisthelsetjenester (http://www.ssb.no/speshelseregn/). En slik besparelse vil derfor utgjøre i størrelsesorden 1 % av kostnadene. Hvilket annet enkelttiltak i sykehus kan vise samme effekt? I den videre diskusjonen vil jeg drøfte forskjellen på de sykehusøkonomiske og de samfunnsøkonomiske effektene av dette tiltaket. 21

22 5.1 De sykehusøkonomiske konsekvensene Alternativkostnaden I en foretaksøkonomisk analyse er vi kun opptatt av kostnader og inntekter for foretaket slik disse kommer til syne i foretakets regnskaper (12). Innsparingen i form av reduserte antall liggedøgn, sjeldnere sykehusinnleggelser og færre reinnleggelser vil, så lenge vi har sykehuskøer, kunne oppveies fordi sengene vil fylles opp av nye pasienter (11). Vi må da se på alternativkostnaden ved tiltaket, altså den nytte som går tapt i den beste alternative anvendelsen av de aktuelle ressursene (11). Det skulle ikke være vanskelig å se at de sparte ressursene her vil ha alternativ anvendelse i sykehus Beste utnyttelsen av fagpersonell Ved å screene alle pasienter for underernæring når de kommer inn i sykehus, sørger vi for at fagkompetansen i sykehuset brukes riktigere. I stedet for at det er opp til den enkelte sykepleier eller lege å vurdere om en pasient virker underernært, vil screeningen gjøre at fagressursene rettes mot de pasientene som virkelig har behov for tiltaket og at de pasientene som har størst behov blir henvist til klinisk ernæringsfysiolog. I dag er denne henvisningspraksisen svært tilfeldig og ofte avhengig av den enkelte leges oppmerksomhet og interesse for ernæringsspørsmål Tapte inntekter I Helse Bergen og Helse Fonna er det undersøkt hvor mange av pasientene som var kodet for underernæring som bidiagnose. På begge sykehusene var andelen rundt 0,3 %. Det vil med andre ord si at kun 1 % av pasientene med underernæring (som vi altså antar er rundt 30 % av det totale pasientgrunnlaget) blir kodet for dette. I Helse Stavanger fikk 1 % av pasientene i Medisinsk Divisjon en underernæringsdiagnose i Ulike diagnoser gir ulik refusjon for bidiagnoser. For noen hoveddiagnoser er denne summen marginal, mens det for andre diagnoser er en ikke ubetydelige ekstra refusjon. Her er noen eksempler på hva koding med underernæringsdiagnosen E46 (ICD-10 koden uspesifisert protein-/energiunderernæring) kan gi av ekstra inntekt for sykehuset: 22

23 1. J 15.9 Uspesifisert bakteriell pneumoni DRG refusjon = kr J E46 DRG refusjon = kr Differanse kr S72.0 Brudd i lårhals +NFJ00/NFJ70 DRG refusjon = kr S NFJ00/NFJ70 + E46 DRG refusjon = kr Differanse kr Reduserte utgifter Færre komplikasjoner og mindre bruk av medikamenter og antibiotika, vil gi økonomiske tilleggsgevinster. Det kan også være besparelser i at det gis riktigere dosering av medisiner når vekt og vektutvikling er kjent for alle pasienter. 23

24 5.2 De samfunnsøkonomiske konsekvensene I en samfunnsøkonomisk analyse av et tiltak, ser vi på summen av kostnadene for alle dem som berøres av tiltaket. Forskjellen mellom en foretaksøkonomisk og en samfunnsøkonomisk analyse er at mens den første er snevert opptatt av kostnader og inntekter for foretaket slik disse kommer til syne i foretakets regnskaper, er den andre bredere orientert mot samfunnets ressursbruk og verdsetting (12) Bedre utfall for pasienten Det skulle ikke være nødvendig å argumentere for at det er bedre å ha en god ernæringsstatus enn dårlig ernæringsstatus. Gevinstene for pasienten ved å bedre ernæringstilstanden synes likevel ikke alltid å være åpenbare for alle. Sykdomsrelatert underernæring vil for den enkelte føre til økt risiko for komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gi redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesenstiden og gir økt sykelighet og dødelighet. Underernæring gir veksthemming hos barn med de følger dette kan få for intellektuell utvikling og mulig predisponering for kroniske sykdommer senere i livet. Andre konsekvenser for den enkelte kan være økt falltendens, redusert bevegelighet, forsinket sårtilheling, slapphet, mistrivsel, nedstemthet/ depresjon og tap av autonomi. Det er godt dokumentert at riktig ernæringsbehandling gir bedret livskvalitet og overlevelse hos en rekke sykdomsgrupper (3). I tillegg er det viktig å være klar over at mat ikke bare har en ernæringsmessig betydning, men at maten også har en rekke sosiale, psykologiske og kulturelle aspekter ved seg som også har betydning for den enkelte (2) DRG-koding I et samfunnsmessig perspektiv vil økte inntekter ved DRG-koding for underernæring til sykehusene bety større utgifter for staten og altså utjevne hverandre. Det som her fremkommer som en bedriftsøkonomisk inntekt, er en overføring i et samfunnsøkonomisk perspektiv (11). Jeg vil likevel hevde at det vil være en samfunnsmessig gevinst ved å kode for underernærte pasienter på sykehus. Et kriterium for å sette denne diagnosen er nemlig at 24

25 det blir gjennomført ernæringsbehandling under sykehusoppholdet. Dette vil igjen sikre pasientene bedre behandling og oppfølging og dermed mulighet for bedre prognose. 5.3 Sammenligning av beregningene i ulike land Mine kostnadsoverslag harmonerer bedre med de analysene som er gjort i andre sammenlignbare land i Europa enn det tallene fra Helsedirektoratet gjør. De ulike undersøkelsene bærer preg av å bruke nokså ulikt grunnlagsmateriale for sine utregninger og kommer derfor fram til ulike tall. Likevel mener jeg at disse analysene viser at det er store kostnadsbesparelser ved å forebygge og behandle pasienter på norske sykehus og at norske myndigheter bør gjøre en ny kostnad - nytte analyse for å få sikrere data for dette i Norge. 25

26 6 Konklusjon I forbindelse med kurs i kostnad nytte analyse ved Avdeling for helseledelse er jeg bedt om å kvalitetssikre notatet om forebygging og behandling av underernæring som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Å skulle foreta en fullstendig økonomisk evaluering innen dette området er både for omfattende innenfor dette kursets rammer og utenfor min kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjøre beregningen ut i fra de basistallene Helsedirektoratet har regnet seg fram til, men brukt en annen fremgangsmåte. Helsedirektoratet har gjort en beregning som viser mulige kostnadsbesparelser på 242 millioner kr per år ved å forebygge og behandle underernæring i norske sykehus. Min beregning viser at den mulige besparelsen er rundt 800 millioner kr per år. En slik besparelse vil derfor utgjøre i størrelsesorden 1 % av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Med knappe ressurser må vi alltid velge enten bruker vi en ressursinnsats på ett tiltak eller på et annet (12). Det meste av litteraturen som omhandler underernæring fokuserer på de kliniske og helsemessige aspektene. Denne gjennomgangen viser at det er behov for å gjøre økonomiske evalueringer på effekten av forebygging og behandling av underernæring. Slike analyser er krevende og involverer mange ulike faktorer. Jeg mener derfor at eksperter i helseøkonomi bør foreta disse analysene, slik også Europarådet går inn for (4), og vil anbefale at norske myndigheter tar initiativ til en slik helseøkonomisk evaluering. En slik evaluering vil ha en kost-nytte verdi i dobbelt forstand ved også å være mat-nyttig bokstavelig talt. 26

27 Litteraturliste 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal Helseplan Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Stratton RJ, Elia M, Green CJ. Disease related malnutrition: An evidence base approach to treatment. Wallingford, United Kingdom : CABI publishing, Food and nutritional care in hospitals: How to prevent undernutrition. Strasbourg : Council of Europe Publishing, Når matinntaket blir for lite. Oslo : Sosial- og helsedirektoratet, _ pdf. 7. AL.PDF. 8. Kruizenga HM, van Tulder MW, Seidell JC, Thijs A, Ader HJ, Van Bokhorst-de var der Schuern MA. Effectiveness and cost-effectiveness of early screening and treatment og malnourished patients. Am J Clin Nutr. 82: , Russell, CA. The impact of healthcare costs and economic considerations for he use of oral nutritional supplements. Clin Nutr Supplement. 2007; 2: Kyle UG, Genton L, Pichard C. Hospital length of stay and nutritional status. Curr Opin Nutr Metab Care , ss Forelesningsnotater. Kurs i kostnad-nytte analyse (HØKON 4102) Olsen, Jan Abel. Helseøkonomi - effektivitet og rettferdighet. Oslo : J.W.Cappelens Forlag as, Drummond MF, Sculpher MJ, Torrance GW, O`Brien BJ, Stoddart GL. Methods for the Economic Evaluation of Health Care Programmes. Oxford : Oxford University Press, Elia, M. Nutrition and health economics. Nutrition. 22,

28 Vedlegg: 1. Sosial- og helsedirektoratet 2008: Forebygging og behandling av underernæring potensial for kostnadsbesparelser 2. Sosial- og helsedirektoratet 2008: Vedlegg til notat om forebygging og behandling av underernæring potensial for kostnadsbesparelser 28

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Underernæring i Sykehus

Underernæring i Sykehus Underernæring i Sykehus Fordypningsoppgave Høsten 2008 Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Gastrosykepleier Elisabeth B. Jensen Nordlandssykehuset, avd.vesterålen Underernæring og dens konsekvenser

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Løner det seg med ernæringsbehandling? Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21)

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21) NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Divisjonsdirektør Øyvind Graadal Dato: 22. november 2013 Sak: Innkjøp av operasjonsrobot i SI. Styrets vedtak 03.10.13 Styret i SI gjorde i styremøte

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Utviklingsprosjekt: Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Nasjonalt topplederprogram kull 11 Arild Fålun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Det er gjennomført

Detaljer

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1.

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1. Indikator nr: N-044 Versjon nr: 1.0 Indikator relatert til: Nasjonalt indikatorsett Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt Godkjent dato: 11.1.2013 1 BESKRIVELSE AV

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge. Stener Kvinnsland

Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge. Stener Kvinnsland Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus New Nordic Food Conference, 11. October 2011

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11. 1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 92 RAPPORT RAPPORT Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring Et deltagende aksjonsforskningsprosjekt

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN Underernæring blant innlagte pasienter på UNN En prevalensstudie av ernæringsmessig risiko ved tre utvalgte avdelinger ved UNN, og en gjennomgang av resultatene fra Nutrition Day 2008 og 2009. Femteårsoppgave

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene? Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene? Leena Stenkløv, regional koordinator for Samhandlingsreformen, Fylkesmennene i Midt-Norge,

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

"MUST" Spørsmål og Svar

MUST Spørsmål og Svar MAG Malnutrition Advisory Group A Standing Committee of BAPEN BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" Spørsmål og Svar 1. I hvilke omsorgssettinger ble "MUST" testet ut? Påliteligheten

Detaljer