Åpningstider: Barnehagen har åpent alle hverdager, unntatt jul- og nyttårsaften fra kl

Transkript

1 Informasjon om barnehagen Beliggenhet og eierforhold: Jakobsgrenda Barnehage er en foreldreeid barnehage som ble åpnet i Barnehagen ligger på Jakobsli i Trondheim kommune. Åpningstider: Barnehagen har åpent alle hverdager, unntatt jul- og nyttårsaften fra kl Avdelingene: Jakobsgrenda barnehage har 3 avdelinger. Fredrikkefryd og Marihaugen har 24 plasser hver fra 3 6 år og Siristuen tar i mot 16 fra 1 2 år. I administrasjonen er det en styrer/daglig leder i hel stilling og en fagleder i 50 % stilling. Hver avdeling har 4 faste ansatte. En pedagogisk leder, en førskolelærer og 2 assistenter, ev. barnepleier og barne- og ungdomsarbeider. Personalet har ulik erfaring og allsidig kompetanse. I perioder vil vi ha studenter fra Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og elever fra Brundalen videregående skole. Planleggingsdager i 2013: Barnehagen har fem dager i løpet av året til planlegging av den pedagogiske virksomheten. På planleggingsdager er barnehagen stengt. Planleggingsdager som er bestemt for 2013 er: 10 mai 21. juni. 16. august. 11. og 12.oktober. Vi følger Trondheim kommunes planleggingsdager. Lov om barnehager Det er Barnehageloven som regulerer driften av barnehager i Norge. Barnehageloven paragraf 1 Formål sier at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst sier dette om danning, omsorg, lek og læring: 2.2 Danning, omsorg, lek og læring. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek og læring står sentralt. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder.

2 Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring. Rammeplan for barnehager. Med hjemmel i Lov om barnehager 2fastsatte Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 forskrift om rammeplan forbarnehagens innhold og oppgaver. Forskriften (Rammeplanen) trådte i kraft 1. august Revidert utgave i Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Vedtekter for Jakobsgrenda barnehage Jakobsgrenda Barnehage er en privateid barnehage som eies og drives av andelslaget Jakobsgrenda Barnehage SA. Andelslaget har ansvar for driften av barnehagen, representert ved andelslagets styre. Andelslaget skal etablere, drive og eie en privat barnehage (i Trondheim) for andelshavernes barn. Andelslaget skal sørge for at barnehagevirksomheten drives i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter og kommunale vilkår for barnehagedrift. (for vedtekter se hjemmeside jakobsgrenda.barnehage.no) I vår barnehage skal barna oppdras i samsvar med samfunnets grunnverdier, og ikke etter et bestemt livssyn. Foreldresamarbeidet er lovfestet i lov om barnehager. Barnehagen har samarbeidsutvalg(su). Dette består av valgte representanter fra foreldrene, personalet og styret. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Det arrangeres 3 foreldremøter pr. år, to om høsten og et om våren. Primærkontakt Primærkontakten skal være der for å støtte, oppmuntre, gi ros, rettlede og veilede barnet. Primærkontakten skal sørge for at barnet har det bra i barnehagen. Primærkontakten skal vite barnets behov og støtte barnet der det er. På Fredrikkefryd har hvert barn en fast voksen. Det er denne voksne barnet kjenner best og er mest trygg på. Primærkontakten er familiens kontaktperson i barnehagen. Primærkontakten kjenner barnets og familiens behov og interesser. Det viktig for barnet å ha sin voksen i barnehagen. Denne har gode forutsetninger for å gi barnet den omsorg og de utfordringer som den enkelte har behov for, og den enkeltes personlighet blir på denne måten godt ivaretatt. I relasjonen mellom den voksne, og barnet skapes en trygghet som gir barnet de beste utviklingsmuligheter. Barnet må oppleve anerkjennelse og føle seg bekreftet og sett. Barnet utvikler empati og sosiale ferdigheter i samspill med den voksne og de andre barna. Når primærkontakten er fraværende er det sekundærkontakten som tar ansvaret for barnet. Fagområdene. Fagområdene kommer inn på ulike måter i alt vi gjør. Vi arbeider aldri med bare ett fagområde. Som det står i rammeplanen:

3 Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldenopptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i ett temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Når vi for eksempel har en formingsaktivitet der vi malerkommer både kunst kultur og kreativitet, kropp, bevegelse og helse, og kommunikasjon språk og tekst inn. Dette skjer gjennom at barna bruker sine motoriske ferdigheter når de er kreative og både barn og voksne bruker språket gjennom å sette ord på det man ser og gjør. Avhengig av barnets alder vil barnet skrive navnet sitt på det ferdige produktet. Ofte vektlegges blant annet høytlesning, dikt, rim, regler, sanger, fortellinger og samtaler. De sju fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst: Dette omhandler tidlig og god språkutvikling, bruk av det verbale språket, lyder, mimikk, blikk og kommunikasjon. Her Alle på avdelingen skal kjenne alle barns behov og vi jobber med at alle barn skal være trygge på alle voksne. Vi har omsorg for alle barna. Observasjon er en viktig del av primærkontaktens arbeid. Barnet observeres og videre utvikling støttes opp om. Vi kartlegger språk og sosial kompetanse gjennom TRAS-skjema (tidlig registrering av språk), og for enkelte barn ALLE MED-skjema. Kropp, bevegelse og helse: Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Vedsanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdighet og kunnskaper på mange områder. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er avbetydning for å utvikle en sunn kropp. Barna tilegner seg grunnleggende motoriske erfaringer, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Etikk, religion og filosofi: Dette fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden på og pregerverdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa. Dette området handler om barns utvikling avidentitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med mennesker og miljørundt dem Antall, rom og form: Gjennom lek og eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egenutforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk, vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Dette fagområdet omhandler musikk, dans, drama, språk litteratur, film, arkitektur, design, billedkunst og kunsthåndverk.

4 Barna skal gis et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Natur, miljø og teknikk: Dette fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse forplanter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Nærmiljø og samfunn. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Grønn barneby og Grønt flagg. I 2010 fikk vi Grønt Flagg på bakgrunn av prosjekt med kildesortering. Temaet vi jobbet med i 2011/2012 var kildesortering og kompost. For å videreføre temaet skulle vi bruke kompostjorda til å lage kjøkkenhage. Men på grunn av endringene i uteområdet og leikeplassen til barnehagen fikk vi ikke laget noen kjøkkenhage. Vi fortsetter derfor med samme hovedtematema for barnehageåret 2012/2013: Å bruke kompostjord til å lage kjøkkenhage. Vi ønsker at barna skal få være med på å så og høste egenprodusert mat. For å gjennomføre dette skal vi: Bruke den ferdig komposterte jorda til å så blant annet gulrøtter, urter, reddiker, poteter og salat. Verne om det vi har sådd og plantet, luke ugress, vanne og gjødsle. Høste grønnsaker og bær og undre oss på hvordan matavfallet vårt har fostret fram ny mat. Lage mat som for eksempel salat og grønnsakssuppe av de ferdige grønnsakene. Ha samlingsstunder der vi leser bøker og har samtaler som omhandler temaet. Barna har blitt veldig beviste på hva som kan og ikke kan komposteres, og vi ser fram til å komme i gang med arbeidet med kjøkkenhagen. Avdeling Fredrikkefryd Barnegruppa Fredrikkefryd er en avdeling med 24 barn fra 3-6 år. Det er en god blanding av både jenter, gutter og alder. Personalet Pedagogisk leder: Førskolelærer: Barne/ungdomsarb: Assistent: Heidi Årbogen Bjørg Iversen Einar Aarnes Alessandro Elide

5 Ekstraressurs: Helle Rognes I perioder vil vi ha studenter fra Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og elever fra Strinda videregående skole. Visjon for barnehageåret 2013 I Jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsglede SELVSTENDIGHET I GARDEROBEN I situasjoner som påkledning i garderoben er det fort gjort at voksne inntar en hjelpe rolle ovenfor barna. Dette medfører at barna blir påkledd i stedet for at de lærer å kle på seg selv. Dette medfører at barna ikke blir selvstendige nok til å kunne kle på seg selv og de voksne feil belaster kroppen ved bruk av uhensiktsmessige arbeidsstillinger. Fredrikkefryd har valgt å jobbe med garderobe og påkledning. Mål: -barna skal utvikle teknikker for å klare å kle på seg selv. -barna skal velge riktig klær etter været ute. -barna skal oppleve mestringsfølelse ved å klare selv. Vi har dette året opplevd at barna er blitt god på å utvikle teknikker for å klare å kle på seg selv, og de opplever mestringsfølelse ved å klare selv. Vi vil videre fører dette, med mer fokus på velge riktig klær. Vi vil videreutvikle selvhjulpenheten og også ha fokus på måltidet. Måltid: hent ting, ordne selv, forsyne seg selv vi har jobbet mye med det og har lyst til å ha fokus på dette også. Mål: barna skal hent, rydd og forsyn seg selv. Vi arbeider med det å mestre gjennom hele dagen, det å oppleve mestringsfølelsen. For eksempel ved frokost hvor barna smører maten sin selv, eller når barna klarer å mestre det å klippe med saks. Vi ønsker at alle barn skal få oppleve det å mestre. Vi ser spesielt at dette opptar 3 åringen, og de blir veldig fornøyd når de får det til. Tema oversikt over barnehageåret Januar/februar: ski, skøyter, aking, snøforming, is. Mål: barna skal få oppleve, kreativitet, glede og mestring med aktiviteter på vinteren. Uteuke: 4-8 mars. Felles med Marihaugen Mars/april: uke 13 påske siste uke mars Påske og vår, arbeid med «grønt flagg» Mål: barna skal få kjennskap til påske tradisjoner.

6 Mai: nytt liv, blomster og blader Mål: gi barna kjennskap til hvorfor vi feirer 17. mai Mål: barna skal få ta del i hagearbeid. Juni: livet i fjæra Uteuke i uke juni Væreholmen Mål: få kjennskap til livet i fjæra Sommer: JULI, egen sommerplan Mål: nyte en lang herlig sommer. August: oppstart, bli kjent og vennskap Mål: Bli kjent med hverdagen og rutiner. Mål: Barn og voksen skal bli kjent med hverandre. Mål: bli kjent med hverandre å skape nære relasjoner med andre barn. September: fortsetter med å bli kjent, vennskap og eventyr. Mål: formidle eventyr og knytte dette opp mot vennskap. Mål: forberede oss til uteuke Uteuke: bekken parkering uke september tirsdag til fredag. Bekken parkering ligger akkurat i oppfarten til Estenstadhytta, med innkjøring fra rett over parkeringen til skolen på Dragvoll Oktober: Barn i Latvia, FN-dag. Mål: barna skal få kjennskap til hvordan barna i barnebyen i Valmiera i Latvia lever. Mål: la barna få kjennskap til barnekonvensjonene. Mål: alle barn skal lage noe som de kan selge på FN dagen. November/desember: jul, og mat tradisjoner Mål: gi barna kjennskap til tradisjoner Mål: gi barna en rolig førjulstid Hverdagen Vi har en fleksibel dagsrytme, men med faste holdepunkter. Nedenfor er en beskrivelse av hva en dag kan inneholde på Fredrikkefryd.

7 Vi begynner dagen med en rolig frokost, den starter når personalet har fått gjort den i stand med hjelp fra de barna som kommer. Det serveres brød, knekkebrød, havre grøt el. kornblanding til frokost. Barna skal følges inn til frokost bordet slik at personalet kan være tilstede for de barna som allerede sitter og spiser. Da kan også viktig informasjon mellom foreldrene og personalet utveksles. Har mor eller far tid kan de også sette seg ned og få en kopp kaffe. Etter frokosten som varer til 8.15 er barna i lek rundt omkring på avdelingen, og vi legger opp til mye lek på Fredrikkefryd, men også her kan vi ha styrte aktiviteter av oss voksne. Vi kan for eksempel bake, male, ha lille yoga eller mini røris, mens noen kanskje vil ta seg en tur ut. Vi bruker også tiden mellom frokost og lunsj til arbeid med aktivitet i forhold til årsplanen vår. Like før lunsj har vi en liten samling hvor vi synger, snakker, lytter, lærer å vente på tur og snakker om ting som opptar barna eller det som er tema for måneden. Kl. ca spiser vi lunsj, her dekker barna på til seg selv, de henter tallerken, glass og bestikk fra tralla og finner plassen sin. Vi lærer bordskikk, lytter til hverandre, sender mat til hverandre og diskuterer ulike temaer. På denne måten er måltidet også en språkstimulering og en pedagogisk aktivitet. Vi har varm mat fire dager i uka, og fredag har vi smøremåltid slik at barna skal få øve på dette også. Etter lunsj går vi ut og leker med sykler, leker, sangleker, klatrer og det som barna måtte ønske. Alle barna er ute i løpet av dagen i all slags vær. Ca kl. 14 går vi inn igjen og spiser brød som Rigmor har bakt og frukt. Er det kjempe vær ute spiser vi ofte maten ute og fortsetter leken etterpå. Er vi inne er det tid for forskjellige aktiviteter, som for eksempel lego, bilkjøring, dukkekrok lek, puslespill, brettspill, Ipad hvor vi kan tegne på den, se på bilder og spille spill med pedagogisk innhold, tegning eller klipp og lim. Når klokken blir rundt 16-tiden begynner vi å omstille oss på at vi skal gå hjem igjen og kl. 17 stenger barnehagen. Ved henting av barnet får dere foreldrene tilbakemelding om hvordan dagen til barnet har vært og om det er noe spesielt det har gjort eller vært opptatt av i løpet av dagen. Vi oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med oss og spørre om hvordan dagen har vært, da det kan være mange som hentes samtidig. Hvis foreldrene møter primærkontakten vil man få mer utfyllende informasjon om barnet. Oppstart/første tiden i barnehagen Primærkontakten vil i oppstarten være ekstra tett på barnet. Dette for å gi en trygg og god start på barnets tid i barnehagen. Noen trenger lengre tid til å venne seg på forandringer. Den første tiden av oppstarten er barnet til stede sammen med en av sine foreldre i barnehagen. Det er viktig at dette ikke blir for lenge, da det er mange inntrykk som skal fordøyes. Når foreldrene kan gå, må vurderes fra barn til barn. En av de første dagene settes det av tid til den første foreldresamtalen hvor foreldrene forteller om barnets behov, vaner etc. Her kan foreldrene fortelle hvilke forventninger de har til barnehagen, og barnehagen kan si hvilke forventninger de har til dem. Hvor lang tilvenningstid barnet trenger vil variere fra barn til barn. Overgangen fra småbarn Vi ønsker å gjøre overgangen til storbarnsavdeling så trygg og god som mulig for barna. Så fort det blir klart hvilken av barna som skal begynne på storbarn til høsten vil det lages en plan for overgangen. Denne vil inneholde en oversikt over besøk på Fredrikkefryd med turer og aktiviteter barna kan få delta på. Den nåværende og den nye primærkontakten vil ha et tett samarbeid i overgangsperioden. De barna som skal begynne hos oss får også invitasjon om å bli med noen dager i uteuka i mai/juni.

8 Skolestarterklubben/overgangen til skolen De eldste barna på barnehagen er med i skolestarterklubben. Denne klubben samles en gang i uka og har et felles opplegg med de eldste barna på Marihaugen. En gang hver 3. uke drar alle på felles tur. Vi vil ha ulike temaer vi fordyper oss i. De aktuelle foreldrene vil få nærmere informasjon. I løpet av våren vil skolen ta kontakt med barnehagen. Ved behov avtales det kontaktmøte. Dette skjer i samråd med foreldrene. Det vil også bli avtalt dato for besøk på skolen, som vi gjør i skolestarterklubben. Innskrivning til skolen vil foregå i februar/mars. Skolen inviterer i tillegg alle barn til besøk på skolen i løpet av våren. Se plan for dette på Trondheim kommune sine hjemmesider. Foreldresamarbeid Vi ønsker en åpen dialog med foreldrene gjennom møter ved henting og bringing. Kommunikasjonen mellom foreldre og primærkontakt er viktig og nødvendig for at barna skal bli ivaretatt på best mulig måte. Vi er takknemlige for tilbakemeldinger slik at vi kan tilrettelegge hverdagen for hvert enkelt barn. Egen opplæringsplan Som en del av foreldresamarbeidet skal primærkontakt i samråd med foreldre utarbeide en opplæringsplan tilpasset barnet. Denne planen skal ta utgangspunkt i de ressurser barnet innehar og hjelpe oss med å ivareta og tilrettelegge for hvert enkelt barns individuelle behov. Planen skal motivere oss, bevisstgjøre oss og synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Opplæringsplanen skal inneholde både kortsiktige og langsiktige mål og skal etter en periode evalueres og videreutvikles sammen med foreldrene. Det er viktig at vi setter opp en plan hvor det er en balanse mellom å gi barnet utfordringer og at barnet føler at de mestrer. Får vi til denne balansen, hjelper vi barnet i en flyt sone, og hjelper barnet med å utvikle seg der det er. Alle foreldrene vil få tilbud om to foreldresamtaler i løpet av året, en på våren og en på høsten/vinteren. Ved behov kan det settes opp flere samtaler. Lek På Fredrikkefryd vil barnets lek være det som er dominerende i barnets hverdag. Leken har for barn en verdi i seg selv og er meningsfylt. Vi legger opp til lek gjennom hele dagen der barna selv får velge hva de ønsker å leke med og hvordan. Det er viktig for oss at barn lærer og utvikler seg gjennom lek og de bearbeider sine opplevelser gjennom lek. Vi viser barna at vi er tilgjengelige og er med på barnas lek på deres premisser. Vi legger opptil voksenstyrte aktiviteter i løpet av dagen i forhold til det vi arbeider med eller etter barnas behov. Vi er opptatte av å skjerme barns lek, for å ivareta barna i leken. Vi legger til rette for variert lek ved å ha materialer og ulike typer leker lett tilgjengelige og i riktig høyde for barna. Utedager/uker Alle barna har en fast utedag i løpet av en uke. Vi vil også minne om at turen er målet, målet er ikke turen. Minst en gang i måneden drar vi sammen på tur hele avdelinga. Vi bruker først og fremst nærmiljøet som Idrettsplassen, Chamonix, Lilleskogen, Brundalen osv. I tillegg vil vi ta bussturer til fjæra, Voll 4H-gård, Vitenskapsmuseet, biblioteket, teater og lignende. Vi vil også leie gymsal til ulike aktiviteter, samt dra på skøytetur og skitur når anledningen byr seg.

9 På utedager må barna ha med seg tursekk med matpakke, drikkeflaske, sitteunderlag og evt. ekstra votter og skifte tøy. Vi oppfordrer dere til å ha vann som tørstedrikk til barna og mat som er sunn i matpakken. Vi har valgt å ha tre uteuker dette året, en på vinter, en på vår/sommer og en på høst. Barna blir levert og hentet de bestemte plassene. Åpningstida er da fra 7.30 til Vår/sommer inviterer vi også barna fra Siristuen som skal begynne hos oss til høsten med på turen vår. Uteuke på vinter og vår/sommer blir i samarbeid med Marihaugen. Tradisjoner og faste aktiviteter Uteuke Fastelavnsmarkering med foreldre: Påskefrokost med foreldre: Vårfest Uteuke Uteuke FN-dag med foreldrekafé: Lucia kafe med foreldre: Nissefest for barna: februar 7. februar 21. mars 14. mai juni september/okt 24.oktober 13.desember 18.desember Vi markerer også andre religiøse høytider som er representert i barnehagen. Med forbehold om endringer. Fellessamling En gang i uka vil hele barnehagen samles til fellessamling. Dette gjøres for å styrke barnas kjennskap til de andre avdelingene, samt at de blir bedre kjent med barn og personale på Marihaugen og på Siristuen. Dette gjør vi gjennom sang, musikk, dramatisering og for at det er hyggelig å møtes. Det rullerer hvilken avdeling samlingen er på. Bursdager Vi markerer barnas bursdag. Barnet har selv valgt farge på krona si og dekorert denne. Vi markerer bursdagen med flagg, og vi serverer frukt fint dandert på fat eller som fruktspyd. 4. års kontroll inn i barnehagen I dag har vi samarbeid med Charlottenlund helsestasjon om at 4-årskontroll av barna kan skje i barnehagen. Foreldrene vil få henvendelse i brevs form fra helsesøster om dette. Det gjøres oppmerksom på at for de foreldre det ikke passer for, holdes kontrollen på helsestasjonen som tidligere. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning.) Dette innebærer at barn har behov for å bli hørt, selv bestemme og ha ansvar i forhold til sitt eget utviklingsnivå. Dette krever voksne som er observante og lyttende til barnas meninger og ytringer.

10 Den voksne skal kjenne barnet så godt at den vet hva barnet trenger, men samtidig lytte til det barnet ønsker. Barna vet bedre enn de voksne, hvem de vil leke med og hvilke aktiviteter de har lyst til at holde på med. Det er viktig for dem at oppleve at ønskene deres blir hørt og til en viss grad etterkommet. Det er viktig at de kan ønske å ytre seg om det de ikke vil. På den måten føler de seg sett, forstått og respektert. Men det er viktig at de voksne bestemmer og tar ansvar i de situasjoner hvor barna ikke er modne til å se helheten og der de ikke er modne til å ta ansvaret for valgene sine. Vi vil imøtekomme barnas ønsker og interesser for eksempel i samlingsstund, ved formingsbordet og i leiken. Vi ønsker at barna skal få velge mye av det de har lyst til å gjøre gjennom dagen. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging foregår på barnehagens planleggingsdager, samt avdelingsmøter og på møter gjennom barnehage dagen. Dokumentasjon: Det blir lagt ut ukeplan på hjemmesiden. Og det blir lagt ut bilder fra turer, og fra hverdagen og viktig informasjon samt månedsnytt hver måned. I månedsnytt vil vi legge inn noen bilder og fortelle mer synlig hvilke fagområder som blir brukt. Dette skal vurderes på Fredrikkefryd: - Årsplanen; dens innhold og mål. Dette vurderes i mai og januar, vurderingene legges på barnehagens hjemmeside. Personalet på Fredrikkefryd vil alle delta i vurderingsprosessen av de overnevnte punktene. Dette vil foregå på avdelingsmøter, og deretter legges halvårsvurderingen frem for samarbeidsutvalget (SU). Med denne vurderingen ønsker vi å reflektere over hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. På denne måten kan vi få det til å fungere enda bedre det neste året. De vurderinger som blir gjort blir lagt til grunn for den neste årsplanen. Vurderingen vil foregå blant annet på avdelingsmøter, planleggingsdager, men også gjennom hverdagen og på grunnlag av observasjon. Årsplanen presenteres for og kommenteres av samarbeidsutvalget i barnehagen. For Fredrikkefryd, Heidi Årbogen