«Si meg hva du IKKE spiser, og jeg skal si deg hvem du er» av

Transkript

1 «Si meg hva du IKKE spiser, og jeg skal si deg hvem du er» av

2 Spis deg sunn, slank, sterk, skjønn, smart, sexy - finnes en diett for alt? Forskningsrapport nr

3 Terapeutisk mattilbud Hvordan man kan oppnå en kropp, livsstil og helse i samsvar med idealene for eksempel gjennom mat har blitt et stadig mer krevende og intrikat prosjekt. Dette har også resultert i en hærskare av produkter og tjenester som skal veilede den enkelte (produkter, dietter, blogger, tv-shows, bøker osv.)

4 Meningspluralisme Gjennom medieoppslag, kostholdsbøker, produktomtale osv., eksponeres forbrukerne hele tiden for en rekke ulike teorier og oppfatninger om hva som er sunt og hva som usunt. De seneste par årene har det vært lansert en rekke «mirakeldietter»: LCHF, Raw food, Super food, Kjernesunn familie, blodtypedietten, 5:2, juicing, lavfoodmap osv.

5 Hensikt og problemstillinger Hensikten var ikke å bestride verdien av å spise sunt, men å få bedre kunnskaper om hvordan folk tenker omkring temaet. Hensikten var heller ikke å avdekke hvorvidt de ulike teoriene stemmer eller ikke, men snarere å se nærmere på budskapet i dem. Og til slutt hva er det som gjør at dette temaet vekker så stort engasjement?

6 Metode og materialer Forbruksstatistikker Survey-undersøkelser SIFO-surveyen Norske Spisefakta Kostholdsbøker Kostholdsblogger

7 Andel som mener de nevnte utsagnene stemmer helt eller delvis med egne prioriteringer og praksiser (2006 og 2012) Jeg unngår mat Jeg prøver å få en med mye sukker og mer muskuløs fett kropp Jeg prøver å få en slankere kropp 16 Jeg bruker penger på slankeprodukter Jeg går på betalt trening Jeg trener på egen hånd 9 16 Det kan godt tenkes at jeg vil benytte kosmetisk kirurgi Sifo-survey 2006 og 2012

8 Andel som mener de nevnte utsagnene passer helt med egne prioriteringer og praksiser (2006 og 2012) Jeg tenker lite over hva jeg spiser Jeg er ikke så opptatt av kroppen min Sifo-survey 2006 og 2012

9 Andel helt/delvis enig: «Jeg er meget interessert i å spise sunt» Delvis enig Helt enig HealthMeal survey 2012 & 2014

10 Delvis enig Helt enig Alle Mann Kvinne år 60 år Lav utdanning Høy utdanning Prosentandel som helt/delvis er enig i utsagnet "Jeg er veldig interessert i å spise sunt" HealthMeal survey 2012

11 Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente 8-11 år år år Hvor enig eller uenig er du i utsagnet: "Jeg er veldig opptatt av å ha en sunn og slank kropp 54 Delvis enig Helt enig Mediebarn 2014

12 Økt andel som bekymrer seg Seks av ti var helt eller delvis uenig i utsagnet: «Jeg spiser det jeg har lyst på, og bekymrer meg ikke så mye for hvor sunt jeg spiser».

13 Andel som ønsker å redusere inntaket av nevnte ingredienser/produkter Gluten Melk Karbohydrater 45 Salt Fett Tilsetningsstoffer Sukker 79 SIFO-survey

14 Kvinner mer opptatt av reduksjon enn menn Andel som ønsker å redusere følgende: Sukker 85% kvinner - 74% menn Tilsetningsstoffer 76% kvinner - 59% menn Fett 68% kvinner - 62% menn Karbohydrater 52% kvinner - 38% menn Melk 19% kvinner - 13% menn SIFO-survey 2015

15 Andel som har spist nevnte produkter/dietter i løpet av siste 12 måneder Gluten/laktoseredusert/fritt 23 Lavkarbo 24 Slankemat/diett 34 Light/sukkerfritt 60 Lettprodukter (kjøtt/meieri) 71 SIFO-survey

16 Andel som gjør følgende tilpasninger i kostholdet sitt Andel som regelmessig erstatter vanlig mat med lavkarbo 47% kvinner 35% menn Unngår melk pga allergi/ intoleranse 22% kvinner 14% menn Tilpasser kostholdet pga allergi 21% kvinner 11% menn

17 LCHF en særlig utfordrer til de nasjonale retningslinjene «Lever du i tråd med offentlige myndigheters råd eller dårligere, er det av helsemessige grunner gunstig at du reduserer inntaket av karbohydrater. ( ). Noen er veldig glad i en kost hvor fett utgjør ca. 80 prosent av energien i maten. Erfaringer har vist at dette er helsemessig fullt ut forsvarlig.» (s. 12) «I dag ser vi resultatet av det fettfrie eksperimentet på Vestens stadige tyngre befolkning.» (s. 208) «I Matrevolusjonen avslører Eenfeldt de forskningsfeilene og mytene som ligger til grunn for vår nøkkelhullsmerkede fettskrekk» (omslaget) Hexeberg (2010:12) Frisk med lavkarbo. Nytt liv med riktig mat. Eenfeldt (2011: Matrevolusjonen.

18 Andel som helst vil begrense inntaket av hhv fett og karbohydrater Fett Karbohydrater Norske Spisefakta 2009/HealthMeal-survey 2014

19 Hvilke produkter spiser du mer eller mindre av sammenlignet med 2-3 år siden? Grønnsaker Magre kjøttprodukter Fisk/sjømat Frukt Fullkorns brød/kornprodukter Egg Fullkorns pasta/ris Fete meieriprodukter Magre meieriprodukter Kjøtt Melk Fete kjøttprodukter Brød Vanlig pasta/ris Hvetemelsprodukter Poteter Lavkarbo-WEB Mer Mindre

20 Spiser du mer, mindre eller omtrent samme mengde brød som før? Mer 5 % Mindre 32 % Som før 63 %

21 100 Hva er grunnen til at du spiser mindre? Helse Slanking Smak Utvalg Pris

22 Nytt liv med riktig mat! Overvekt, fedme, høyt blodtrykk, svingende blodsukker, sukkeravhengighet, hypotyreose, kroniske betennelser, ME, polycystisk ovariesyndrom, ufrivillig barnløshet, migrene, for tidlig overgangsalder, atrieflimmer, psoriasis, Bekhterevs, fibromyalgi, tannkjøttbetennelse, sarkoidose, uregelmessig menstruasjon (Hexeberg 2010:5-9).

23 Hvordan få en «kjernesunn familie»? Det er dokumentert at den (kumelk) forårsaker diaré, kramper, oppblåsthet, hudutslett, akne. Kumelk er hovedårsaken til de fleste øreinfeksjoner hos barn og er blitt satt i forbindelse med blant annet insulinkrevende diabetes, leukemi og infertilitet (Mauritson 2010:23).

24

25 100 Andel som drakk de nevnte melketypene daglig i hhv 1996 og Lettmelk Skummet melk Helmelk Norske Spisefakta 1996 og 2012

26 Melk og meieriprodukter - har fått lavere ernæringsmessig og matkulturell status Tre av ti tar hensyn til noe i maten de spiser. To av ti kvinner (under 40 år) mener de trenger spesiell mat pga. allergier/intoleranser Over halvparten av de som mener de har allergi/intoleranse relaterte det til melk og meieriprodukter. 22 prosent av kvinnene, mot 13 prosent av mennene unngår melk fordi de «tåler det dårlig» Flere kvinner (21 prosent) enn menn (14 prosent) har forsøkt laktoseredusert/-frie diett i løpet av 2012/13. Kilde: SIFO 2013/2014

27 Jeg bestemte meg på et tidspunkt for at jeg skulle slutte å spise hvitt. Det er veldig usunt. For åtte år siden kuttet hun ut kjøtt. Året etter røk hvetemel. Deretter droppet hun alt det hvite, som sukker og melk. I dag koker hun drikkevannet, planlegger middagsrettene en måned i slengen, tar en detoxdiett etter ferier, og er en lukrativ stamgjest på den lokale helsekosten. Sundal fyller helst middagstallerkene med «supermat» eller «raw food» - mat som ikke kokes eller stekes, for å bevare næringsinnholdet så høyt som mulig. Kvinne, intervjuet av DN vinteren 2012.

28 Helse, kropp og slanking. Ny mattrend får stjernene til å gløde. Nå ser kjendisene grønt. Helsebølgen har for lengst slått innover Kjendis-Norge, og nå er det den grønne supermaten alle vil ha en bit av. ( ). Trenden som på kort tid er blitt kjent som en av de mest forskjønnede diettene, sprer seg nemlig som ild i tørt gress i Kjendis-Norge. Hvem? Demi More, Madonna, Robin Williams, Uma Thurman, Sting, Beyoncé og Donna Karan Tone Damli, Bertine Zetlitz, Krister Falck, Inger Lise Rypdal, Mia Gundersen, Vibeke Klemetsen

29 I dagens VG går kjendiskokken Hellstrøm til angrep mot den såkalte supermat-trenden som baserer seg mye på pulver av planter, alger og hvetegress. - Supermat er bløff og lureri og hinsides enhver fornuft. Salget av supermatpulver og andre kosttilskudd går så det suser - og alt tyder på at mange erstatter vanlig, sunn mat med slike produkter, sier Hellstrøm. VG

30 Detoxing and juicing Ullevål stadion, sommeren 2012 Bogstadveien, høsten 2013 Stabekk, vinteren 2014

31 Den grønne veien til frelse Brian Clement, raw food-pionér i mer enn tre tiår, nøyer seg ikke med menyen når han vil omvende folk til en alternativ livsstil. Sist på Ballroom i Oslo, der norske raw food-entusiaster i sommer sørget for en sjelden opptreden fra den omdiskuterte helseguruen. Det sedvanlige norske kostholdet skjelver i faresonen når Clement tar bladet fra munnen. Da er det i grunnen bare spirer, brokkoli, men aller mest hvetegress, som holder skikkelig mål Aftenposten,

32 Stadig lengre lister med «nei-mat»

33 Du er hva du ikke spiser! Kaffe latte UTEN kaffe og kumelk. Glutenfrie rundstykker UTEN egg. Gulrotbrød Og til dere som er i tvil, så er brødet vegansk, glutenfritt, melkefritt + gulrotsøtt. Nydelig 17. mai-kake! Nam, nam, nam. Dessuten er kaken økologisk, vegansk, lavkarbo, glutenfri, laktosefri, sukkerfri, soyafri og raw (bortsett fra steviaen!). Her er det med andre ord bare å fyre løs, så la tennene løpe i vann! Squashetti «carbonara» helt UTEN kunstige tilsetningsstoffer, gluten, melk og animalske ingredienser. «Carbonarasaus» 1,5 dl cashewnøtter, næringsgjær ( ). Det gir litt «ostete» smak. Vet noen om enkle lavkarbo-oppskriftsbøker. Eventuelt sammen med glutenfritt. Jeg ønsker meg en lavkarbo-bok UTEN meieriprodukter også. Tid for brownies! Foruten å være veganske er de UTEN sukker, soya, egg og gluten. Kilde: Bloggmaterialet

34 Ikke spise, faste, leve lenger! «Vi er designet for å være sultne» Elisabeth Lingjærde, Side 2, Grunnen til at jeg har valgt å følge en diett (5:2 dietten) er mer for å teste min egen viljestyrke, og bevise for meg selv at jeg klarer å mestre ulike mål som jeg setter meg her i livet, noe jeg har vært nokså "slapp" på i det siste, fordi jeg ikke har villet. Jeanette Egelands blogg,

35 Det nyeste fra kostholdsfronten

36 Så hvordan skal vi forstå den store appetitten på alternative og opprørske dietter?

37 Økende individualisering En betydelig vektlegging av den enkeltes ansvar for egen kropp og helse. Også en utbredt oppfatning om at hva som er å betrakte som riktig mat er svært individuelt. «Vær din egen helseminister!»

38 Stadig flere helsefremmende og sykdomsforebyggende mat- og drikkeprodukter på markedet. Medikalisering Brukes mange reklamekroner på kosttilskudd, vitaminer og lignende. Blomstrende selvhjelpsindustri (tvprogrammer, bøker, kurs osv.) Et trekk ved selvhjelpsindustrien er at skillene mellom den profesjonelle og selvlærte eksperten blir uklar.

39 Selvkontroll Dagens matkultur stiller store krav til den enkeltes evne til selvkontroll. Kroppen er i økende grad blitt et symbol på hvorvidt man innehar dyden eller ikke. Når det å være på diett er så appellerende, må dette ses i lys av at det å følge strenge spiseregler er en effektiv måte å vise at man har vilje over kroppen, tankene og følelsene»

40 Risiko Risikokalkuleringer/forebygging blitt en mer sentral del av hvordan vi organiserer livene våre. Frykter uheldige fremtidige konsekvenser av det vi spiser i dag. Matvalg i økende grad styrt av frykt. Diettene tilbyr konkretisering, forenkling og risikoreduksjon.

41 Matkulturell kritikk Populære dietter = kritikk av moderne matproduksjon og vaner. Vi skal tilbake til steinalderen, spise naturlig ikke bearbeidet mat, ikke oppvarmet mat osv. Myndighetene mer opptatt av økonomiske interesser for bønder og matprodusenter enn folkehelse (f.eks. melk).

42 Food is my religion Når vi får problemer går vi ikke i kirken, men til terapeuten. Vi ønsker personlig velvære, god helse og lykke ikke frelse. Mat er blitt en del av den nyreligiøse orienteringen

43 En bivirkning En økende andel som er besatt av å spise sunt (Bratman 2000). Ortoreksi - en bivirkning av moderne ernæringsvitenskap Stadig lengre lister over «neimat» Sosiale former for spising blir en umulighet

44 Konklusjon Økende opptatthet av kosthold, kropp, helse. Mat har fått en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, skjønnhet, slankhet. Et ekspanderende forbruksfelt av produkter og tjenester. Våre matvalg er i økende grad styrt av kropps-/helseangst. Dietter kan ses på som et angstreduserende rituale.