Fv. 243 Skredsikring Sifjordbotn Røyrnesbukta

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Mars 2015 Fv. 243 Skredsikring Sifjordbotn Røyrnesbukta Konsekvensvurdering for landskapsbilde Detaljregulering Mari Hagen

2 Forord Denne temarapporten, for ikke-prissatte konsekvenser landskapsbilde, er en del av konsekvensutredningen som skal utarbeides i forbindelse med detaljreguleringen for fjordkryssing fra Sifjordsiden av fjorden til Røyrneset, Torsken kommune. I planprogrammet står det beskrevet at utredningen skal omhandle vegen i tunnel gjennom det mest skredutsatte området, eller en fjordkryssing. Tunnelalternativet er tatt ut på grunn av for høye kostnader. Fjordkryssingen vil innebære en lang fylling med en brustrekning fra Sifjordsiden til Røyrneset. Torsken er en av fire kommuner på Senja, og er en viktig kommune for fiskerinæringen i Troms. Fylkesveg 243 ut til Flakstadvåg er en viktig ferdselsåre for både næringsvirksomheten og innbyggerne i sørdelen av Torsken kommune. Fiskeindustrien er avhengig av vegen i forhold til regularitet og forutsigbarhet for å få sjømat ut på markedet. Beboerne i området fra Flakstadvåg og nordover til skredområdet er avhengige av en sikker og forutsigbar veg, både til kommunesentret Gryllefjord, men også til skole og fritidsordninger i Sifjord, Medby og på Grunnfarnes. Formål Formålet med reguleringsplanen er å utarbeide en løsning som sikrer vegen mot skred og som gir hjemmel for nødvendig grunnerverv. Reguleringsplanarbeidet skal munne ut i en vedtatt plan for en omlegging av fv.243 for å unngå samme skredfarestrekning. Gjennomføring av planens tiltak skal: - Forbedre skredsikkerheten for fylkesveg Øke trafikksikkerheten på strekningen. - Forbedre regulariteten for næringsvirksomhet noe som vil kunne effektivisere transportarbeidet gjennom kommunen. - Forenkle forhold vedrørende drift og vedlikehold. Beskrivelse av strekningen Dagens vegstrekning er svært skredutsatt og vinterstid kan vegen være vanskelig å holde åpen for sikker ferdsel. Etter planlagt utbygging vil vegstrekningen få et høyere sikkerhetsnivå og nok en flaskehals vil bli eliminert. Longyearbyen, mars

3 Innhold Forord... 1 Formål... 1 Beskrivelse av strekningen... 1 PROSJEKTINFORMASJON SAMMENDRAG INTRODUKSJON... 7 Definisjoner... 7 Retningslinjer... 7 Metode... 7 Fra planprogrammet... 7 Prosjektet BESKRIVELSE AV LANDSKAPET... 9 Landskapsregion nasjonalt referansesystem overordnet karakteristiske trekk... 9 Beskrivelse av landskapstrekk innenfor influensområdet Det overordnede fjordlandskapet: Sifjorden landskapsrom Vegetasjon Infrastruktur og arealbruk DAGENS REISEOPPLEVELSE DELOMRÅDER OG VERDIVURDERING Delområder Influensområde og prosjektområde Verdivurdering av delområdene Delområde 0: Overordnede fjordbotnlandskapet Delområde 1: Dalførende landskap Delområde 2: Indre fjordbotnlandskap Delområde 3: Ytre fjordbotnlandskap OMFANG OG KONSEKVENS Delområde 2 Indre fjordbotnlandskap Delområde 0 Overordnede fjordlandskapet FREMTIDIG REISEOPPLEVELSE KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN AVBØTENDE TILTAK Kilder

4 PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 243 Sifjordbotn Røyrnesbukta, skredsikring Plantype: Detaljregulering med konsekvensutredning Prosjektnummer: Prof nummer: P:\19FV00243R_00001 Planprosessleder: Tone Hugstmyr Woie, Utarbeidet av: Sigrun Marie Lie, landskapsarkitekt plan og prosjektering Forside og bilder: Mari Hagen/ Statens vegvesen Illustrasjoner: Sigrun Marie Lie 3

5 0. SAMMENDRAG Utredningsområdet er influensområdet og er inndelt i 4 delområder (se verdikart nedenfor) på strekningen Sifjordbotn - Røyrnesbotn. Delområde 1 og 2 er vurdert til å ha liten til middels verdi for landskapsbildet, mens delområde 3 og 4 er vurdert til å ha middels verdi. Verdikart: Kartet viser delområdene og verdi på områdene. Illustrasjon: Sigrun M. Lie Tiltakene vurderes samlet til middels negativ ( ) konsekvens for landskapsbildet. Valgt tiltak innebærer fjordkrysning på fylling og kort bru på 50 meter fra Røyrneset og over fjorden til innkjørselen til Sifjord bygd. Tiltaket innebærer også masseuttaket i siden av Botnkollen og nedsenkning av vegen i dette området. Massetaket ligger innenfor delområde 2 Indre fjordbotnlandskap. Tiltakene vil imidlertid være svært godt synlig gjennom hele delområde 0 Overordnede fjordlandskapet. Innenfor delområde 2 vil fjordkrysningen med en lang og høy fylling og med en kort bru,være en stor visuell og fysisk barriere i dette indre fjordbotnlandskapet. Tiltaket bryter med landskapets naturlige linjer og fremstå som en vegg i utsynet inn mot fjordbotn og hindrer også vakkert utsyn fra fjordbotn og ut fjorden når man kommer fra dalen. Røyrneset vil ikke lengre vil være synlig som et nes og fjordbotn vil bli lukket og danne et eget lite vannspeil. En kort bro krever mer masser og gir dermed et større masseuttak i fjellsiden. Massetaket danner et unaturlig landskapsinngrep i den bratte og vegetasjonsdekte fjellsiden. Massetaket vil skjære inn i det bratte terrenget og danne et flatt parti før den mellom meter høye veggen i bakkant. Botnbergneset vil bli kuttet 5-6 meter i høyden og området vil bli forringet. Tiltakene vil samlet sett ha en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet og vil forringe området lokalt. En voll mot den nedsenkende vegen vil være med på å skjule massetaket 4

6 fra vegen noe. Naturlig revegetering av flatene i massetaket vil være med på å mykne opp det store såret noe. Figur 1Illustrasjon av fjordkryssingen fra Røyrneset og med massetaket i bakgrunnen. Den lysegrønne linjen på nedsiden av fjellhyllene er vollen som skal skjerme for massetaket fra vegen. Illustrasjon: Sigrun M. Lie Innenfor delområde 0 vil fjordkrysningen og masseuttaket være eksponert i hele det overordnede landskapsrommet. Fjordkrysningen vil danne en grå vegg i fjordbotn som går på tvers av landskapets naturlige linjer. Fjordbotn vil dermed danne et eget vannspeil innenfor fjordkrysningen siden brua er så kort og fyllingen lang og høy. Massetaket vil bli godt synlig på lang avstand fordi det skjærer inn i fjellsiden og danner et unaturlig kutt i landskapet linjer. Naturlig revegetering av flatene i massetaket vil være med på å integrere massetaket i det store landskapsrommet men det vil allikevel være synlig fra bebyggelse og fjordspeilet. Vegetasjonsetableringen vil imidlertid ta tid og massetaket vil ikke bli like frodig som omkringliggende områder før etter flere år. Fjernvirkningen av tiltakene er vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapsbildet. Inngrepene er store sår i landskapet men vil bli noe absorbert av de dominerende fjellene omkring og massetaket vil med tiden harmonere noe ved naturlig revegetering av flatene i massetaket. Reiseopplevelsen vil bli endret siden traseen blir en annen. Reisen vil ved en fjordkrysning oppleves mer trygg og den reisende vil fortsatt få et vakkert skue utover fjorden. Massetaket vil imidlertid forringe opplevelsen siden det er et stort og varig sår i landskapet. Med naturlig revegeteringen av flatene og med tiden vil massetaket derimot integreres mer i landskapet. AVBØTENDE TILTAK: Naturlig revegetering Naturlig revegetering skal være gjennomgående langs vegen og i massetaket. Avtaking og tilbakeføring av toppdekke gir en raskere reetablering av stedegen vegetasjon i massetaket og langs vegen på land. Det skal vurderes om muligheten/ behovet for 5

7 innsamling av lokale frø før anlegget starter. Strategi for naturlig revegetering vil komme frem av rigg- og marksikringsplanen som skal utarbeides som en del av konkurransegrunnlaget. Utforming av sjøfyllinger - Fyllingene skal i erosjonssonen/vannlinjen mellom flo- og fjæremålet være plastret. Over vannstand skal det legges opp en ordnet steinfylling med stein i tilnærmet lik fraksjon. Sidearealene på land skal avrundes til eksisterende terreng og elvekantvegetasjon bør beholdes. Hogst - Begrense hogst i fjellsiden mest mulig. Snarlig revegetering etter avsluttet anleggsperiode. Strandsone - Unngå midlertidig deponi/riggområde som vil medføre fylling i fjorden og inngrep i strandlinjen. Formgiving av massetaket Skjæringen i bakkant bør utformes stilistisk og presist formet som store skulpturelle landskapselementer langs vegen som inngår som en naturlig del av landskapsbildet. Massetakets sidevegger skal avrundes til eksisterende terreng så langt det er mulig slik at behovet for sikringsgjerder reduseres og slik at massetaket får en jevn overgang til eksisterende terreng. Formgivning av voll Vollen som skal skjerme mot vegen skal ha en skulpturell og rett form som skal være med på å ta oppmerksomheten fra masseuttakets bakvegg. Denne skal tilsås med en lokal frøblanding og skal skille seg noe ut. Formgiving av fylling Fyllinger fra vegen må avrundes til eksisterende terreng og naturlig revegeteres. Midlertidig deponi og masseuttak Det skal utarbeides istandsettingsplaner for midlertidige deponi og masseuttak som en del av konkurransegrunnlaget. Det er utarbeidet en istandsettingsplan i forbindelse med driftsplan for massetaket på reguleringsplan. Utforming av rekkverk Det skal benyttes et transparent rekkverk, som rør-rekkverk. Det skal tilstrebes gjennomgående likt rekkverk på strekningen. Utforming/ plassering av belysning Det skal velges en type armatur og mast som er tilpasset omgivelsene. Det skal vurderes en iøynefallende/ spesiell mast ved innkjørselen til Sifjord bygd. Utforming og detaljering av Botnbergneset Det skal vurderes om dette området skal opparbeides til et rasteplassområde eller lignende som harmonerer med omgivelsene og gir tilgang til fjorden. Utforming og detaljering av Røyrneset - Utforming av murer Murer skal ha en bevisst utforming med naturstein. Utforming av bru - Brua skal ha en enkel og lett utforming. Rekkverket skal harmonere med øvrige rekkverk. 6

8 1. INTRODUKSJON Definisjoner Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. I tillegg skal reiseopplevelse vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. (Statens vegvesen, Håndbok V712, 2014: side 135). Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer (Direktoratet for naturforvaltning 2011: side 12). Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap. Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes, jf. Den europeiske landskapskonvensjonen (Direktoratet for naturforvaltning 2011: side 12). Retningslinjer I miljø- og arealpolitikken er det gitt nasjonale mål og retningslinjer for forvaltning av landskapet. Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen (2004). Stortingsmelding nr Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmeldinger nr Bedre miljø i byer og tettsteder. Stortingsmeldinger nr Regional planlegging og arealpolitikk. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Plan og bygningsloven av 27. juni 2008 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057). Regjeringens arkitekturpolitikk, arkitektur.nå (2009) Statens vegvesens arkitekturstrategi ( ). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Metode Håndbok V712 (2014) er fulgt ved gjennomføring av denne rapporten. Landskapet i utredningsområdet er beskrevet og delt inn i delområder. Kunnskap om områdene er basert på befaringer og kartstudier i nasjonale databaser. Deretter er det fastsatt landskapskarakter for de ulike delområdene, og videre er det gjort en vurdering av landskapenes verdi for å finne ut dets tåleevne for nye inngrep. Videre er det foretatt en vurdering av planlagte tiltaks omfang og konsekvens for landskapsbildet. Fra planprogrammet I følge planprogrammet skal virkningen av inngrepet i landskapet, som er avhengig av tiltakets lokalisering, linjeføring, utforming og utslag av fylling og skjæring, vurderes. 7

9 Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: - Om vegen bryter med strukturen i landskapet. - Om vegens skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet. - Om vegen ligger godt tilpasset landskapet - Om andre tiltak som støyskjermer, gjerder, murer etc. kan være skjemmende for landskapet - Om vegens nær- eller fjernvirkning endrer landskapets kvaliteter - Om vegen gir endret reiseopplevelse for trafikantene Yttersiden av Senja er kjent for sine store landskapsverdier (Jf. Nasjonalt referansesystem for landskap). Dette temaet gis derfor stor betydning i dette plan og utredningsarbeidet. Supplering: Tiltaket innebærer også et massetak som må etableres for å få tilgang til fyllingsmasser. Prosjektet Fylkesveg 243 ligger i Torsken kommune, og er hovedferdselsåren til Flakstadvåg (med ca. 40 innbyggere). Strekningen innerst i Sifjordbotn forbi Røyrnesbukta er svært rasutsatt den fjerde mest rasutsatte i hele Troms. Det som finnes av bebyggelse innenfor planområdet er ei hytte på selve Røyrneset. Planområdet grenser til tettstedet Sifjord i vest. Det foreslås utredet to alternativer: Fjordkryssing eller tunnel. Et tredje alternativ som har vært vurdert er sideforflytning av vegen med fylling i sjøen. Dette alternativet er foreløpig valgt bort da det ikke gir tilfredsstillende skredsikring. Det er gjort en foreløpig vurdering som tilsier at fjordkryssing vil være den beste løsningen da denne gir tilnærmet 100 % skredsikring, og er langt rimeligere å gjennomføre enn utbygging av tunnel. Uttaksområdet er i fjellsiden ovenfor fylkesveg 232 mellom Sifjord og Sifjordbotn og i forbindelse med en kurveutbedring like øst for dette, ved Botnbergneset. Store deler av områdene preges av bratt fjellterreng. Oversiktskart. Sifjord er markert med oransje ring. Kart hentet fra Norgeskart.no 8

10 Oversiktskart over prosjektområdet. Pilen viser fjordkrysningen og rundingen viser plassering av massetaket. Kartet er hentet fra Norgeskart.no. 2. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Landskapsregion nasjonalt referansesystem overordnet karakteristiske trekk NIJOS (Norsk institutt for skog og landskap) har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap. Referansesystemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Hver region har sin særegne karakter (skogoglandskap.no). Her gis det en kortfattet orientering om landskapsregionen utredningsområdet tilhører. Det styrker den mer detaljerte beskrivelsen av landskapskarakteren som utredes i denne landskapsanalysen. Fylkesveg 243 i Sifjord ligger i landskapsregion 37 Kystbygdene i Troms, og underregion 37.2 Ytre Senja. Kjennetegn for denne underregionen er det kraftige relieffet, med mange dype botner og bratte fjordarmer (Puschmann, NIJOS: 2005). Typisk er også de mange fjordene som gir en svært grovtagget kystlinje Ytre Senja er i særstilling med sin utforming når det gjelder fjordene. Vassdragene for øvrig er ofte korte, og har høyt fall. Klimaet i området er kjølig oseanisk, med relativt høy årsnedbør. Milde vintre og svale somre gir vekstsesong på ca. 120 dager. Dette har betydning for vegetasjonen, som i hovedsak i sterkt kystpreget ved å være skrinn og fattig. Dette er imidlertid ikke et typisk trekk i utredningsområdet, som ligger forholdsvis lunt til, og har delvis frodig bjørkeskog/lauvskog. Videre viser bebyggelse knyttet til fiske og jordbruk sterke bånd til havet. Det tilsynelatende utilgjengelige terrenget, som likevel er bebodd og et landskap i bruk, gir regionen sitt unike preg. Prosjekt- og influensområdet har mange av kjennetegnene som nevnes i referansesystemet til NIJOS. Videre følger en mer detaljert beskrivelse av landskapet. 9

11 Beskrivelse av landskapstrekk innenfor influensområdet Influensområdet er området som vil bli visuelt påvirket av tiltaket, både av selve fjordkrysningen og massetaket i fjellsiden. Det overordnede fjordlandskapet: Sifjorden landskapsrom Influensområdet danner et stort overordnet landskapsrom der de spisse og bratte fjellsidene primært er romavgrensende. Landskapsrommet fremstår frodig men også delvis monotont. Fjellene stuper ned i fjorden og det er lite flat overgangssone. Ved bygda Sifjord er fjorden ca meter bred. Mot sør er fjorden bredere og Veidemann danner en fondvegg mens mot øst danner fjorden en smalere fjordarm som skjærer inn i øya. Moloen som strekker seg ut i fjorden på tvers og neset på østsiden av Sifjorden danner et skille mellom et mer åpent landskap som henvender seg mot storhavet og indre Sifjorden der fjellsidene oppleves mer påtrengende og landskapet er mer lukket. I fjordbotn forlenges fjordlandskapet et stykke i en skarp V-dal der fv. 232 og Botnelva går. I møtet mellom V-dalen og fjorden munner Botnelva ut i fjorden og danner et flatt elvelandskap med elveavsetning. Nedover fjellsidene renner det stedvis bekker som ender opp i fjorden. Høgstakktinden bak bygda Sifjord skiller seg ut og er et landemerke innenfor influensområdet. Utsyn mot fjordbotn og V-dalen i nordøst. Bygda Sifjord ses på venstre side. Frodige fjellsider med stedvis rasurer er karakteristisk. Vegetasjon Fjellsidene som omringer Sifjorden er frodige og skiller seg fra det ellers karrige preget som er karakteristisk på yttersiden av Senja. Fjellene fremstår allikevel som monotone fordi det grønnkledde ikke blir brutt opp. Det er mye løsmasser fra store steinras langs fjellsidene og i disse rasurene er bjørkeskog veletablert. Der det er bratt vises også bart fjell. Einerkjerr vokser på den sørvendte siden av fjorden og langs elver og bekker vokser det vier og selje. Kulturbetinget vegetasjonsdekke er tilknyttet bebyggelsen og i Sifjord er det spor etter beite-/ slåttemark som er åpne samt vedlikeholdte og frodige hager i boligbebyggelsen. Fjordlinjen er stedvis naturlig men ofte er den steinsatt. 10

12 Utsyn mot fjordbotn, Botnbergneset og Botnkollen og V-dalen rett frem i bildet (nordøst på kartet). Bygda Sifjord med molo, brygger og naust er positivt for landskapsbildet. Infrastruktur og arealbruk I fjordbotn er bebyggelsen beskjeden og med ei enkel hytte, kraftlinje og fv. 243 med bru over Botnelva. Disse er godt integrert i landskapet og fv. 243 følger landskapets linjer godt men er med på å bryte kontakten mellom fjellfot og fjorden. På linje med Høgstakktinden ligger bygda Sifjord med bolighus og primærnæring på nordsiden av fjorden og noe bebyggelse på Finneset på sørsiden. I bygda Sifjord er bebyggelsen strukturert langs den gamle vegen gjennom bygda men det har også ekspandert noe i en klyngestruktur. På Finneset er husene strukturert langs vegen. De fleste husene er helårsboliger men flere av husene brukes også til feriehus. Arkitekturen antas å ha en jevn utvikling fra 1800-tallet og frem til 90-tallet, med hovedvekt på tallet. Fiskenæringen er karakteristisk for influensområdet og merder knyttet til oppdrettsanlegg ses. Brygger, molo, naust og fiskebåter vitner om et nært forhold til havet og dets ressurser. Sifjord har også butikk, idrettsanlegg, sykehjem og andre viktige funksjoner. Elvelandskapet som dannes av Botnelvas utløp. Høgstakktiden er godt synlig. 11

13 3. DAGENS REISEOPPLEVELSE Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. En veg med god reiseopplevelse skal by på variasjon, og stimulansen dette gir skaper spenning og holder oppe konsentrasjonen hos bilføreren. Trafikantens kjøreopplevelse nedover V-dalen i nordøst og mot fjordbotn, gir trafikanten godt utsyn over fjordbotnlandskapet. Trafikanten kjører mellom grønne/ hvitkledde fjellsider og i et bratt terreng, til møte med det åpne vannspeilet. Veidemannen ses i enden av fjordspeilet og fjellsidene er mer påtrengende innerst i fjordbotn enn lengre utover. Trafikanten kjører over Botnelva på bru og opplever elvelandskapet i enden av fjordbotn, fjordspeilet og bygda Sifjord som krydrer det ellers grønne landskapet. Ellers er reiseopplevelsen noe monoton og uten store variasjoner. Trafikanten opplever rasurer svært nærme vegen og den steile fjellsiden er svært påtrengende på den ene siden og fjorden åpner opp landskapet på den andre siden. Denne vegstrekningen er hovedferdselsåren til Flakstadvåg og er svært rasutsatt. Trafikantens opplevelse på dagens rasutsatte vegstrekningen er karakteristisk for veger på Senja, der vegen ligger i fjellfoten og svært nær rasurer og fjordlinjen. Plasseringen av vegen gir trafikanten et stedvis spektakulært utsyn med kombinasjonen av de steile fjellene og det flate fjordspeilet. Utryggheten av å vite at det er en reell rasfare er imidlertid med på å redusere den positive opplevelsen av reisen. Reiseopplevelsen endres etter været og årstidene. Det nordlige kystklimaet i kombinasjon med den røffe topografien bidrar til raske værskifter og dermed skiftende lysforhold. Det er store kontraster mellom sommer og vinter noe som har stor innvirkning på opplevelsen av landskapet: fra det klare fjordspeilet og den frodige veksten til den kraftige vinteren med store snømengder. På solfylte sommerdager kan man oppleve lav havskodde strømme innover fjordbotn og over fjellene. Midnattssol og nordlys er også med på å forsterke synsinntrykkene i landskapet. Reiseopplevelsen vurderes som god men er noe redusert fordi trafikanten opplever utrygghet på den rasutsatte strekningen. Utsyn ned V-dalen og mot Sifjorden Elvemunningen i fjordbotn og møtet med det åpne fjordspeilet. Den rasutsatte strekningen ses på venstre side. 12

14 4. DELOMRÅDER OG VERDIVURDERING For å oppnå en helhetlig vurdering av landskapet og konsekvensene som følger av nye tiltak, vil denne rapporten belyse tiltakenes visuelle virkninger i både planområdet og i de omkringliggende områdene. Utredningsområdet er derfor større enn selve planområdet, slik at det kan redegjøres for hva som er karakteristisk for landskapet i en regional kontekst. Dette blir definert som influensområde. Området som vegen beveger seg gjennom er delt inn i delområder. Inndelingen blir gjort på grunnlag av iøynefallende kjennetegn, og man trekker grensen mellom to områder der skillet i kjennetegnene er størst. Dette muliggjør en mer riktig vurdering av delområdets verdi gjennom å se på karakter, skala og ulike elementer samt tiltakets konsekvenser og avbøtende tiltak for de ulike områdene. I tillegg til delområdene er det nødvendig å omtale det landskapet som ligger omkring selve planområdet, da delområdene er uløselig knyttet til en større helhetlig landskapssammenheng. Beskrivelsen av områder med ulik visuell karakter eller som avgrenses romlig baseres på følgende tema: Landform/terrengform/romdannelse (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger mm.) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekket, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alléer mm.) Vann (vann, vassdrag, fjorder mm.) Bebyggelse (bebyggelsestype, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene) Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg) Oversiktskart over antatt influensområdet for planlagt tiltaket, både fjordkrysning og massetak i fjellsiden. I tillegg viser kartet siktlinjer/ daldrag, landformer, romdannelse, andre landskapselementer samt delområdene. Veidemannsfjellet ses i sørvest og Høgstakktinden ses nord på kartet. 13

15 Delområder Delområdene er inndelt ut fra romlig avgrensning. Selve influensområdet danner et stort, overordnet landskapsrom. Innenfor influensområdet er det en romdannelse av tre landskapsrom i ulike størrelse, med variasjon i åpenhet og med ulik landskapsskala. De overlapper hverandre og overgangssonene er ikke nøyaktige. Felles for landskapsrommene er fjordspeilet og de spisse og bratte fjellsidene som er romavgrensende. 0. Overordnede fjordbotnlandskapet - antatt influensområde (detaljert beskrevet på side 7-8) 1. Dalførende landskap 2. Indre fjordbotnlandskap 3. Ytre fjordbotnlandskap Influensområde og prosjektområde Influensområdet innebærer det samlede området der visuelle virkninger forventes å kunne opptre. Influensområdet varierer fra fagtema til fagtema. Prosjektområde skal være likt mellom fagtemaene. I dette prosjektet er det ikke satt en konkret linje for selve prosjektområdet. Selve tiltaket er lokalisert i det midtre rommet (2). Verdivurdering av delområdene Verdikart med inndeling av delområdene og verdivurderingen. Verdivurderingen kommer nedenfor 14

16 Delområde 0: Overordnede fjordbotnlandskapet Delområdet 0 favner alle delområdene, og strekker seg litt lengre ut i fjorden og opp fjellsidene. Området er definert som antatt influensområdet. Overordnet beskrivelse står på side 7-8. Verdi Overordnet sett fremstår det store fjordbotnlandskapet som harmonisk og frodig med bebyggelse og rasurer som enkelte steder bryter opp de grønne fjellsidene. Brygger, molo, naust og fiskebåter er karakteristisk. Det store fjordbotnlandskapet har visuelle kvaliteter som er representative for landskapsregionen og med vanlig gode visuelle kvaliteter. Området er vurdert til middels verdi for landskapsbilde. Liten Middels Stor Utsyn utover Sifjorden og sørvest Fjellet Veidemann ligger som en fondvegg. Delområde 1: Dalførende landskap Delområdet beveger seg gjennom den skarpe V-dalen og er en forlengelse av fjordbotn. Delområdet ender i et elvelandskap i møtet med fjorden og henvender seg til fjorden. Naturlandskapet er dominerende. Landformen er en karakteristisk V-dal med bratte og grønnkledde dalsider og karakteristiske spisse fjelltopper på begge sider. Dalen heller nedover mot fjorden og ender i et flatere parti der elven renner ut i fjorden. V-dalen danner et landskapsrom med småskala karakter i bunnen. På det laveste partiet i V-dalen renner Botnelva. Botnelva er omkranset av frodig vegetasjon men mot fjorden flater elva ut og elveavsetninger i ulik størrelse er dominerende. Dette området skiller seg ut og er et positivt visuelt element i det dalførende landskapet. Dalen er frodig og fremstår monoton. Vegetasjonen preges av høyere lauvtrær der vier og selje finnes langs elva mens bjørk klamrer seg fast i fjellsiden og i rasurene. Løsmasser fra steinras langs fjellsidene bryter opp den ellers frodige dalen. 15

17 Frodig men monoton V-dal med lauvskog og innslag av rasurer Elvemunningen mot fjorden har større og mindre elveavsetning. Det finnes ingen bebyggelse innenfor området. Vegen ligger i dalen og følger V-dalens landformen. Vegen er allikevel godt synlig i det småskala, dalførende landskapet. Ved elvemunningen krysser vegen landskapets linjer ved å gå på bru over elva noe som reduserer de visuelle kvalitetene noe. Verdi V-dalen er definert av fjellene, som resten av influensområdet. V-dalen mangler imidlertid et gulv slik som fjordspeilet er et gulv i de øvrige landskapsrommene. Dette gjør at de monotone og frodige fjellsidene med rasurer er mer dominerende. Vegen gjennom dalen og vegen som krysser landskapets linjer på bru reduserer de visuelle kvalitetene. V-dalen berikes imidlertid av at den er vendt og åpner seg mot fjorden og et større landskapsrom. Dalen har visuelle kvaliteter som er representative for landskapsregionen og med vanlig gode visuelle kvaliteter. Disse trekkes noe ned på grunn av det monotone inntrykket og at vegen går gjennom dalen. Delområdet er vurdert til å ha liten til middels verdi for landskapsbilde. Liten Middels Stor Delområde 2: Indre fjordbotnlandskap Delområdet favner det indre fjordbotnlandskapet med fjellsidene som vegger. Dette landskapsrommet avgrenses av neset på østsiden av fjorden og elvelandskapet med starten på V- dalen i nordøst. Delområdet avgrenses av delvis bratte og delvis slakere fjellsider som stuper i fjorden. Det er ingen flat overgangssone mellom fjord og fjellfot. Fjæresonen er fliket og nes stikker ut i fjorden og danner variasjon i romdannelsen avhengig av utsiktpunkt. Neset som stikker ut på østsiden av fjorden og moloen, samt et smalere fjordspeil med fjellsidene nære hverandre gjør at fjellene visuelt sett er dominerende. Det indre fjordbotnlandskapet kan karakteriseres som et småskala til mellomskala landskap. Fjordspeilet i fjordbotn danner gulvet i dette delområdet. Vannspeilet er smalt innerst i botn og øker gradvis i bredde og gir vakkert vidt utsyn. Moloen danner en visuell barriere på bakkenivå men er såpass lav at det er mulig å se over. Vannspeilet gir vakre fargevariasjoner i landskapet gjennom årstidene. 16

18 Vegetasjonen klamrer seg fast i fjellsiden og i rasurene. Vegetasjonen fremstår, som i V-dalen, frodig men gir også et monoton visuelt inntrykk. Med unntak av en liten hytte på neset på østsiden, finnes det ikke bebyggelse innenfor delområdet. Vegen ligger i og ved fjæresonen og følger derfor landformen. Allikevel er vegen med på å forringe naturlandskapet og kontakten mellom fjell og fjord noe fordi den ligger svært tett på og i fjordlinjen. Røyrneset som stikker ut i fjorden er romdannende. Den indre fjordbotn gir et monotont visuelt inntrykk med lite variasjon. Verdi Delområdet er tydelig definert av fjellene, som resten av influensområdet. Delområdet er dominert av frodige men monotone fjellsider og et vannspeil. Vegen går i og ved fjæresonen og er med på å redusere kontakten mellom fjell og fjord. Landskapet fremstår som representative for landskapsregionen men med noe reduserte visuelle kvaliteter. Samlet sett er delområdet vurdert til liten til middels verdi for landskapsbilde. Liten Middels Stor Delområde 3: Ytre fjordbotnlandskap Delområdet strekker seg fra ytterkanten av bebyggelsen i Sifjord i nordøst til ytterkanten av bebyggelsen på Finneset i sørvest. Delområdet inneholder en bredere fjordflate og derfor et større landskapsrom enn det foregående. Innholdet er variert og fremstår harmonisk. Som foregående delområde er dette området definert av høye og bratte fjell med kort fjellfot. I dette delområdet er fjellfoten imidlertid mer avrundet og fremstår ikke så dramatisk i møtet med fjorden. Fjæresonen er mindre fliket. Høgstakktiden stikker opp som et landemerke bakenfor bygda Sifjord. Det ytre fjordbotnlandskapet kan karakteriseres som et mellomskala til storskala landskap. 17

19 Sifjord med bebyggelse og private hager. Utsyn fra Finneset. Fjellet sklir ut i fjorden. Et bredt fjordspeil danner gulvet i dette delområdet og de slakere fjellsidene er mindre dominerende enn i foregående delområde. Fjæresonen er først og fremst naturlig og mærer kan ses på vannflaten. Fiskenæringen er tydelig. Vannspeilet gir vakre fargevariasjoner i landskapet gjennom årstidene. Som i resten av influensområdet er fjellsidene frodige og lauvtrær klamrer seg til fjellsidene og i rasurene. Fordi landskapsrommet er bredere fremstår ikke fjellsidene så dominerende. Kulturbetinget vegetasjonsdekke er tilknyttet bebyggelsen og i Sifjord er det spor etter beite-/ slåttemark som er åpne samt velholdte og frodige hager i boligbebyggelsen. Dette gir variasjon i landskapet. Naust og utsyn til Finneset på andre siden av Sifjorden. Naturlig fjæresone. Bebyggelsen er konsentrert i Sifjord og på Finneset. I bygda Sifjord er bebyggelsen strukturert langs den gamle vegen gjennom bygda men det har også ekspandert noe i en klyngestruktur. På Finneset er husene strukturert langs vegen. Fiskenæringen er karakteristisk og brygger, molo, naust og fiskebåter vitner om et nært forhold til havet. Sifjord har også butikk, idrettsanlegg, sykehjem og andre viktige funksjoner. Bebyggelsesstrukturen fremstår harmonisk og variasjonen beriker landskapet. Vegen er trukket lengre inn på land og følger landformen godt. Noen luftspenn er å se men reduserer ikke landskapets kvaliteter. 18

20 Verdi Delområdet fremstår harmonisk med variasjon av landskapselementer. Klynger av bebyggelse, fiskenæringen og fjordlandskapet er har visuelle kvaliteter som er representative for landskapsregionen og med vanlig gode visuelle kvaliteter. Området er vurdert til middels verdi for landskapsbilde. Liten Middels Stor OMFANG OG KONSEKVENS Valgt tiltak innebærer fjordkrysning på fylling og kort bru på 50 meter fra Røyrneset og over fjorden til innkjørselen til Sifjord bygd. Tiltaket innebærer også masseuttaket i siden av Botnkollen og nedsenkning av vegen i dette området. Massetaket ligger innenfor delområde 2 Indre fjordbotnlandskap. Tiltakene vil imidlertid være svært godt synlig gjennom hele delområde 0 Overordnede fjordlandskapet. Illustrasjon av fjordkryssingen fra Røyrneset og med massetaket i bakgrunnen. Den lysegrønne linjen på nedsiden av fjellhyllene er vollen som skal skjerme for massetaket fra vegen. Illustrasjon: Sigrun M. Lie Delområde 2 Indre fjordbotnlandskap Omfang: Det fysiske omfanget av fjordkrysningen og massetaket ligger i dette delområdet. Fjordkryssingen vil gå ut fra Røyrneset og krysse fjorden med en lang og høy fylling og en kort 19

21 bru på 50 meter der fjorden er dypest. Fyllingen vil ha en helling 1:1,5 og brua vil ha en seilingshøyde på 6 meter. En bru med seilingshøyde 6 meter gir en høyde på fyllingen på 7,7 meter over vannflaten. Ved innkjørselen til Sifjord bygd vil det bli en påkobling til eksisterende veg. Masseuttaket er et sidetak i Botnkollen. Massetaket har en lengde på ca 500 meter fra avkjørselen til fv. 243 og strekker seg i en dybde på ca 100 meter inn i terrenget fra eksisterende nedenforliggende veg. Eksisterende veg i dette området er senket ned til kote 8 for å ta ut ekstra masser fra Botnbergneset. Kurvaturen på vegen er også jevnet ut. En fjordkrysning med en lang og høy fylling og med en kort bru, vil være en stor visuell og fysisk barriere i dette indre fjordbotnlandskapet. Tiltaket bryter med landskapets naturlige linjer og fremstå som en vegg i utsynet inn mot fjordbotn og hindrer også vakkert utsyn fra fjordbotn og ut fjorden når man kommer fra dalen. Røyrneset vil ikke lengre vil være synlig som et nes og fjordbotn vil bli lukket og danne et eget lite vannspeil. En kort bro krever mer masser og gir dermed et større masseuttak i fjellsiden. Massetaket danner et unaturlig landskapsinngrep i den bratte og vegetasjonsdekte fjellsiden. Massetaket vil skjære inn i det bratte terrenget og danne et flatt parti før den mellom meter høye veggen i bakkant. Botnbergneset vil bli kuttet 5-6 meter i høyden og området vil bli forringet. Tiltakene vil samlet sett ha en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet og vil forringe området lokalt. En voll mot den nedsenkende vegen vil være med på å skjule massetaket fra vegen noe. Naturlig revegetering av flatene i massetaket vil være med på å mykne opp det store såret noe. Tiltakene innenfor delområde 2 er vurdert til å ha stor negativt omfang for landskapsbilde fordi inngrepene er store sår i landskapet som vanskelig kan absorberes i landskapet samt at fjordforbindelsen vil dele opp fjorden. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I I I I I I I Konsekvens: Området er vurdert til å ha liten til middels verdi for landskapsbilde. Dette utgjør middels negativ konsekvens (- -) for landskapsbildet. Delområde 0 Overordnede fjordlandskapet Omfang: Fjordkrysningen og masseuttaket vil være eksponert i hele det overordnede landskapsrommet. Fjordkrysningen vil danne en grå vegg i fjordbotn som går på tvers av landskapets naturlige linjer. Fjordbotn vil dermed danne et eget vannspeil innenfor fjordkrysningen siden brua er så kort og fyllingen lang og høy. Massetaket vil bli godt synlig på lang avstand fordi det skjærer inn i fjellsiden og danner et unaturlig kutt i landskapet linjer. Naturlig revegetering av flatene i massetaket vil være med på å integrere massetaket i det store landskapsrommet men det vil allikevel være synlig fra bebyggelse og fjordspeilet. Vegetasjonsetableringen vil imidlertid ta tid og massetaket vil ikke bli like frodig som omkringliggende områder før etter flere år. 20

22 Fjernvirkningen av tiltakene er vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapsbildet. Inngrepene er store sår i landskapet men vil bli noe absorbert av de dominerende fjellene omkring og massetaket vil med tiden harmonere noe ved naturlig revegetering av flatene i massetaket. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I I I I I I I Konsekvens: Området er vurdert til å ha middels verdi for landskapsbilde. Dette utgjør middels negativ konsekvens (- -) for landskapsbildet i det store landskapsrommet. Samlet konsekvens: Samlet sett vurderes tiltakene til å ha en middels negativ konsekvens (- -) for landskapsbildet. 6. FREMTIDIG REISEOPPLEVELSE Trafikantens kjøreopplevelse nedover V-dalen i nordøst og mot fjordbotn, gir fortsatt trafikanten godt utsyn over fjordbotnlandskapet når den kjørende er i den øvre delen av dalen. Trafikanten kjører mellom grønne/ hvitkledde fjellsider og i et bratt terreng, til fjorden. Her er utsikten forringet av fjordkrysningen og veggen som fyllingen skaper. Veidemannen kan fortsatt ses i enden av fjordspeilet og fjellsidene er mer påtrengende innerst i fjordbotn enn lengre utover. Reisen er flyttet fra sørsiden av fjorden til nordsiden og den reisende vil oppleve å kjøre over fjorden, noe som gir en flott utsikt. Reiseopplevelsen er endret ved at det ikke er en utrygghet rundt ras og reisen vil oppleves som trygg. Utsynet til massetaket vil være med på å forringe opplevelsen fra fjordkryssingen. Lokalt forbi massetaket vil det ligge en voll parallelt med vegen som skal ligge som et skulpturelt element i landskapet og skal ta oppmerksomheten fra massetaket. Bygda Sifjord vil fortsatt krydre det ellers grønne landskapet. Reiseopplevelsen har mer variasjon med fjordkrysning og voll/ massetak enn før og kan oppleves mer spennende. Plasseringen av vegen gir trafikanten fortsatt et stedvis spektakulært utsyn med kombinasjonen av de steile fjellene og det flate fjordspeilet. Reiseopplevelsen vurderes som god og mer trygg. 7. KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan før anleggsfasen starter. Denne skal sikre riktig håndtering av vekstmasser/ vegetasjon, øvrige masser og riktig terrengbehandling. 21

23 8. AVBØTENDE TILTAK Naturlig revegetering Naturlig revegetering skal være gjennomgående langs vegen og i massetaket. Avtaking og tilbakeføring av toppdekke gir en raskere reetablering av stedegen vegetasjon i massetaket og langs vegen på land. Det skal vurderes om muligheten/ behovet for innsamling av lokale frø før anlegget starter. Strategi for naturlig revegetering vil komme frem av rigg- og marksikringsplanen som skal utarbeides som en del av konkurransegrunnlaget. Utforming av sjøfyllinger - Fyllingene skal i erosjonssonen/vannlinjen mellom flo- og fjæremålet være plastret. Over vannstand skal det legges opp en ordnet steinfylling med stein i tilnærmet lik fraksjon. Sidearealene på land skal avrundes til eksisterende terreng og elvekantvegetasjon bør beholdes. Hogst - Begrense hogst i fjellsiden mest mulig. Snarlig revegetering etter avsluttet anleggsperiode. Strandsone - Unngå midlertidig deponi/riggområde som vil medføre fylling i fjorden og inngrep i strandlinjen. Formgiving av massetaket Skjæringen i bakkant bør utformes stilistisk og presist formet som store skulpturelle landskapselementer langs vegen som inngår som en naturlig del av landskapsbildet. Massetakets sidevegger skal avrundes til eksisterende terreng så langt det er mulig slik at behovet for sikringsgjerder reduseres og slik at massetaket får en jevn overgang til eksisterende terreng. Formgivning av voll Vollen som skal skjerme mot vegen skal ha en skulpturell og rett form som skal være med på å ta oppmerksomheten fra masseuttakets bakvegg. Denne skal tilsås med en lokal frøblanding og skal skille seg noe ut. Formgiving av fylling Fyllinger fra vegen må avrundes til eksisterende terreng og naturlig revegeteres. Midlertidig deponi og masseuttak Det skal utarbeides istandsettingsplaner for midlertidige deponi og masseuttak som en del av konkurransegrunnlaget. Det er utarbeidet en istandsettingsplan i forbindelse med driftsplan for massetaket på reguleringsplan. Utforming av rekkverk Det skal benyttes et transparent rekkverk, som rør-rekkverk. Det skal tilstrebes gjennomgående likt rekkverk på strekningen. Utforming/ plassering av belysning Det skal velges en type armatur og mast som er tilpasset omgivelsene. Det skal vurderes en iøynefallende/ spesiell mast ved innkjørselen til Sifjord bygd. Utforming og detaljering av Botnbergneset Det skal vurderes om dette området skal opparbeides til et rasteplassområde eller lignende som harmonerer med omgivelsene og gir tilgang til fjorden. Utforming av murer Murer skal ha en bevisst utforming med naturstein. Utforming av bru - Brua skal ha en enkel og lett utforming. Rekkverket skal harmonere med øvrige rekkverk. 22

24 Kilder Statens kartverk: Norkart Virtual Globe: Statens vegvesen: Håndbok V712, Konsekvensanalyser Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren: Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan Miljødirektoratet, Naturbase innsyn: Skog og landskap: 23

25 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen