Statens vegvesen. Fv. 243 Skredsikring Sifjordbotn/Røyrnesbukta, reguleringsplan i Torsken kommune, vurdering skredfare og sikring

Transkript

1 Statens vegvesen Skredfaglig notat Til: Fra: Kopi: Tone Hugstmyr Woie Ole-André Helgaas Saksbehandler/innvalgsnr: Ole- André Helgaas Kvalitetskontroll: Andreas Persson Vår dato: Vår referanse: 2013/ Fv. 243 Skredsikring Sifjordbotn/Røyrnesbukta, reguleringsplan i Torsken kommune, vurdering skredfare og sikring Viser til oppdrag for Vegavd. Troms, plan-/forvaltningsseksjonen ved planleggingsleder Tone Hugstmyr Woie. Prosjektnr , ansvar Reguleringsplanen gjelder skredsikring av den skredutsatte strekningen på fv. 243 i Røyrnesbukta ved Sifjordbotn, «Vegen til Flakstadvåg» på Ytre Senja. Prosjektet er planlagt som en del av Torskenpakken. Dette notatet er en revidert utgave av notat datert SAMMENDRAG ANBEFALING SKREDSIKRINGSTILTAK. I Skredsikringsplanen for riks- og fylkesveger i Region nord (november 2011) er Sifjordbotn/Røyrnesbukta oppført med prioriteringstallet 4,36, i gruppe «HØY PRIORITET». Prioriteringstallet framkommer av seks faktorer som er ÅDT, skredfaktor, omkjøring, stengningsfrekvens, stengt pga. skredfare og naboskred. Vegen er i ca. 600 m lengde forbi Røyrnesbukta er pr den 5. mest skredutsatte vegstrekninga i Troms - av totalt 40 som er nevnt i planen. Det billigste alternativet for skredsikring er sideforflytning av vegen på fylling ut i den relativt dype fjorden. Dette alternativet gir imidlertid ikke fullgod skredsikring, og vil ut fra kostnad/sikringsgrad ikke anbefales. Ved ei tunnelløsning vil det hefte skredfare ved tunnelportalene, og teknisk er det på grunn av store urer og løsmassedybder ikke mulig å finne gode tunnelpåhugg - særlig for indre ende i Sifjordbotn. Et skredoverbygg langs dagens fv. 243 i Røyrnesbukta blir svært kostbart på grunn av lang skredutsatt strekning, og teknisk usikkerhet i svært sidebratt og smal strandsone. Stabilitet og Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Killengreens gate 6 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9008 TROMSØ Landsdekkende regnskap Postboks Bodø Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 2 fundamentering vil bli krevende, med store usikkerhet i kostnader. Usikker HMS i anleggsfasen er også negativt. Aktiv snøskredkontroll med en type fast monterte skredtårn oppe i løsneområder er en nyere metode, men den vil ikke anbefales her bl.a. fordi vi også har en del steinskred/steinsprang vi da ikke sikrer mot (som sist ). Det er også en utfordring å finne god plassering av skredtårn i de nedre bratte løsneområder under høge «stup» på Finnes-siden av skredstrekningen. KONKLUSJON: Fjordkryssing på bro/fylling på tvers av Sifjorden vil være det beste alternativet for skredsikring av fv. 243 i Røyrnesbukta. Begrunnelsen er at denne løsning gir 100 % skredsikring, og kostnader lavere enn skredoverbygg eller tunnel. I tillegg unngår vi store tekniske utfordringer. Figur 1. Oversiktskart Røyrnesbukta, Sifjordbotn/Ytre Senja (norgeskart.no)

3 3 2. SKREDSIKRINGSNIVÅ - AKSEPTKRITERIER Fra NA-rundskriv 2014/08 datert (ref. 2013/ ) fra Vegdirektoratet: RISIKOAKSEPTKRITERIER FOR SKREDHENDELSER PÅ VEG: Trafikkmengde ÅDT for rv. 243 er i 2014 = 50, og framskrevet 20-års ÅDT er ikke mye høgere i år Fv. 243 er en lavtrafikkert fylkesveg men uten omkjøringsmulighet, og en del skolebuss- og fisketransport til/fra bygdene Finnes og Flakstadvåg. Fra tabell i figur under: ÅDT-gruppe A: <200 gir grønt akseptabelt nivå års skred. Gult angir grunnlag for eventuelt å godta 2- til 10- årsskred, men anbefales normalt ikke. Vi viser ellers til detaljer i rundskrivet. Figur 2: Konklusjon: Etter de nye akseptkriteriene bør fv. 57 sikres mot 10 til 20-årsskred. En fjordkryssing vil oppfylle dette kravet. Figur 3: Gryllefjordbrua + Ballesvikskartunnelen, åpnet juli 2014, er et annet relevant eksempel på vellykket skredsikring på ytre Senja. Med fjordkryssingen unngår vi de «hissige» skredområdene i Gryllefjordbotn.

4 4 3. SKREDFARE 3.1 TERRENG Fv. 243 mot Flakstadvåg fra kryss med fv. 232 i Sifjordbotn passerer under bratte skredutsatte fjellsider i Røyrnesbukta. Fjellsiden slaker ut på toppen mot Stortind på ca moh. Kartet under viser topografi. Figur 4: Detaljkart aktuelt område for prosjektet (norgeskart.no) Figur 5: Foto mot SØ innover mot skredutsatte fjellsider under Stortind, tatt fra Sifjord (Ole-André Helgaas)

5 5 3.2 SKREDOMRÅDE RØYRNESBUKT/STORTIND Fv. 243 fra Sifjordbotn langs Røyrnesbukta er utsatt for snøskred fra to områder. Normalt er årvisse snøskred. Innerst fra kløft/skålformasjon oppe i fjellet som samler snø fra vind fra V-S-Ø. Utløp ned skredur/vifte der snøskredene kan spre seg i hele viftas bredde. Typisk utløp for skred ned i fjorden tegnet med blått på kartet under. I selve Røyrnesbukta kan snøskred løsne i den bratte fjellsiden der helning er over 30 grader. Typisk løsneområde oppunder den stupbratte framtoppen av Stortind ca 428 moh, tegnet med blått i kartet under. Figur 6: Skredkart Røyrnesbukta/Stortind, med skredregistringer og skredløp (blå), mulig skredområde (stiplet). Helningskart, oransje = gr, mørk brun = grader helning (tegning Ø.S.Hellum/O.A.Helgaas)

6 6 Figur 7: Oversiktsfoto skredområdet i Røyrnesbukta, under Stortind (Foto: Ole-André Helgaas) Figur 8: Skredområdet i Røyrnesbukta, under Stortind. Et lite vår-snøskred gått på vegen ca 40m unna fotografen. (Foto: Ole-André Helgaas )

7 Vegen i Røyrnesbukta er også utsatt for steinskred og steinsprang, det bratte terrenget med mye ur viser dette. Sist det skjedde var 14. mai 2015, da relativt store mengder stein og blokk traff vegen ca midt i Røyrnesbukta, se web-artikkel og foto under. 7 Figur 9: Utklipp fra nordlys.no

8 8 Figur 10: Fra steinskred på fv. 243 midt i Røyrnesbukta, helifoto Peder Helgasson, Multiconsult 3.3 MASSETAK BOTNBERGNESET Et massetak er planlagt ovenfor vegen på Botnbergneset på nordsiden av Sifjorden, se kart i figur 4. Nedre del av fjellsiden preget av relativt tett skog og en del ur/blokker. Øvre del er bratt fjellside opp til en kolleformasjon på ca 250 moh. Ifølge lokalkjente i Sifjord-bygda har vi ingen observasjoner om tidligere skred i den bratte fjellsiden ovenfor det planlagte massetaket. Terreng og relativt tett vegetasjon gir heller ingen indikasjon på skredaktivitet.

9 9 Likevel er massetaket planlagt slik at vi i anleggsfasen må regne med at det kan komme mindre løssnøskred/skråningssig i den bratte fjellsiden. Ved spesielt ugunstige værforhold med for eksempel mye regn på snø, eller intens nedbør sommerstid, bør en vurdere tiltak som for eksempel restriksjoner ved anleggsaktivitet i massetaket. Sikker jobb-analyse må gjennomføres. Eventuell fare for steinsprang er beskrevet i eget ingeniørgeologisk notat, referanse Sveis: Figur 11: Foto av massetak-området på Botnbergneset (Foto: Ole-André Helgaas) Figur 12: Planlagt massetak Botnbergneset, skissert med ca. antatt maksimalt uttak.

10 4. KONKLUSJON: En omlegging av vegen på tvers av Sifjorden på bru og fylling vil gi den beste skredsikringen av fv. 243 i Røyrnesbukta i Sifjordbotn. 10 Figur 13: Planlagt kryssing av Sifjorden som skredsikring av fv. 243 i Røyrnesbukta, skissert med antatt fylling også undervanns (forbehold om endringer i vegmodellen). Geo-/lab.seksjonen Med hilsen Ole- André Helgaas Sjefingeniør/skredfaglig rådgiver