SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /74 Kommunestyre /74

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /74 Kommunestyre /74 Arkivsaksnr: 2010/1498 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. Trykte vedlegg: - Plankart (PlUt), dat Reguleringsbestemmelser (PlUt), dat Beskrivelse (PlUt), dat Notat (PlUt), dat Sykkeltrafikk Kongens gt; X Namdalsv-Sannangt. Alternative løsn. - Notat (PlUt), dat Sykkeltrafikk Kongens gt; X Namdalsv-Sannangt. Alternative løsn. - Notat (PlUt), dat Sykkelfelt, alternative løysingar. - Illustrasjon til planforslag dat (PlUt). Publikumsretta virksomhet/ forbud bolig mot gate Ikke trykte vedlegg: - Formannskapssak 10/150, dato (vedtak av planprogram). - Planprogram, vedtatt Notat fra møter i referansegruppe og Pp-presentasjon (PlNa) okt 2010 og vår Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser. - Skisser for omr.5, omr. 13, og omr. 17.T1 (PlNa). - Skisser for kv. 19 Weidemannkvartalet (Praksis siv.ark.). - Div. innspill og notater fra planperioden. - Formannskapssak 11/105, møte (utleggingsvedtak). - Brev dat (vedr. uttalelse til alternative sykkeltraseer). - Formannskapssak 12/37, møte

2 Rådmannens forslag til vedtak: Det vedtas følgende endringer av planforslag datert : 1. I tillegg til bebyggelse regulert til bevaring i planforslag datert reguleres følgende bygninger til bevaring: - Bygninger mot gate for Kongens gt 29, 31, og 33 innen område 14.B1, og for Kongens gt 30 og 32 innen område 15.B1. -Bygning mot Svein Jarls gate innen område 9.B1. -Mur innen område 28.B1, og klokkestøpul innen område 28.B2. Plankart og reguleringsbestemmelser rettes i samsvar med dette. 2. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, område område 8.B1: Boligformål utelates som underformål. 3. Reguleringsbestemmelse pkt 2.1.2, Utforming av bygninger og anlegg, andre avsnitt gis følgende tillegg: "Minimum 30% av boliger som ferdigstilles i nybygg eller ved hovedombygging av eksisterende bygg skal bygges som tilgjengelig boenhet i henhold til Byggteknisk forskrift Det kan bygges inntil to boenheter for kravet gjøres gjeldende." 4. I reguleringsbestemmelse pkt 2.2, for område 10.B1, endres 5. og 6. setning som omhandler takform til: "Ny bebyggelse mot Kongens gt og mot Ogndalsvegen skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Ny bebyggelse mot Svein Jarls gt og mot Skolegt. skal ha saltak med takvinkel ca. 30⁰." 5. Plankartet endres for område 13, slik at 13.B1 bare omfatter søndre del, bestående av gnr 192/427. Nordre del gis betegnelse 13.T1. 6. Ny reguleringsbestemmelse under pkt 3.3, for område 13.T1: "Området forutsettes nytta til offentlig parkering". 7. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 13.B1, endres til: "Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA= 120%. Ny bebyggelse skal ha skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Maksimum gesimshøyde er 6,5m, maksimum mønehøyde er 10,0m. For bygning mot gate er minimum gesimshøyde 6,0m". 8. Ny reguleringsbestemmelse under pkt 3: " I Kongens gt, på strekningen fra kryss med Namdalsvegen til Torget skal eksisterende treallé opprettholdes og i nødvendig grad fornyes". 9. Reguleringsbestemmelse pkt 2.2, for område 17.B1 endres til: "Området tillates nytta til boligformål, med parkering i kjeller. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Maksimum gesimshøyde 10,5m. Maksimum mønehøyde er 10,5m". 10. Reguleringsbestemmelse pkt , tillegg: "Skilt/reklame ikke må plasseres slit at det hindrer framkommeligheten på fortau eller veg". 11. Plankartet endres for område 17.B1, slik at byggegrense legges i minimum 20m avstand fra senter spor 1 på jernbanen. 12. I reguleringsbestemmelse pkt. 4.2 tas inn følgende tillegg for område 1.G1, 17.G1 og 17.G2: "Området skal sikres mot jernbanen med sikkerhetsgjerde med høyde minimum 1,8m". 13. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 6.B2, tillegg: "Bygning Bying. Gregussonsgt 2 (gnr192/ 162) skal bevares (se bestemmelse 2.1.5)".

3 14. Reguleringsbestemmelse pkt 3.3, for område 19.T1, tillegg: "Atkomsttrafikk tillates dessuten til gnr192 bnr 527 så lenge denne består som egen enhet. 15. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 19.B1, endring vedr. gesimshøyder: "Mot Jakob Weidemanns gt, Strandvegen og mot elvepromenaden: Maksimum gesimshøyde kote +18, 5m ". Tillegg: "Overlyskonstruksjon for mindre del av tak tillates oppbygd maksimum 1,0m over gesimsnivå". 16. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, foreslås endra slik: - For område 10.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Ogndalsvegen tas inn. - For område 11.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Ogndalsvegen tas ut. - For område 14.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Torggata tas inn I reguleringsbestemmelse pkt tilføyes i første avsnitt at høyde skal måles i forhold til gjennomsnittlig fortausnivå ved bygning. 18. I plankartet reguleres skille mellom kjørebane Kongens gt og gangbane langs boliger innen omr. 1.B1 som annen veggrunn-grøntareal i stedet for annen veggrunn- tekniske anlegg. 19. Det tas inn ny retningslinje til planen, vedr. publikumsretta formål i 1.etg. mot gate/ forbud mot boliger i 1.etg.mot gate: "Det er for endel kvartaler angitt krav om publikumsretta virksomhet, uten at det samtidig er angitt forbud mot bolig. Det skal bemerkes at formuleringen i reguleringsbestemmelsene er "1.etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet". Dette betyr at det vil være rom for konkret vurdering av saker, hvor da argumenter for bolig må veies mot krav om publikumsretta virksomhet i bestemmelsen. Herunder må også vurderes egnethet for bolig, relatert til f.eks miljømessige ulemper". Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (områderegulering) for Sørsia bydel. Plankart og bestemmelser er datert , og sist revidert i hht formannskapsvedtak Behandling i Formannskapet : Elin Agdestein foreslo følgende endringsforslag: Med bakgrunn i trafikksikkerhetshensyn og ønske om færrest mulig krysninger av Kongens gt., legges den gjennomgående sykkeltrase iht. alternativ 3 uten rabatt på østre side av Kongensgt i tilslutning til eksisterende gang- og sykkelveg. Traseen videreføres opp Sannangata og kobles på eksisterende sykkeltrase i Skolegata. Plankart m.m. rettes i samsvar med dette. Votering: Rådmannens forslag til vedtak pkt. 1 til og med 19 ble enstemmig vedtatt. Elin Agdesteins endringsforslag falt. Forslaget fikk 2 av 11 stemmer. De to som stemte for Elin Agdesteins forslag var 1 representant fra H og 1 representant fra FrP. Rådmenns forslag til innstilling ble enstemmig innstilt. Vedtak Formannskapet : Det vedtas følgende endringer av planforslag datert :

4 1. I tillegg til bebyggelse regulert til bevaring i planforslag datert reguleres følgende bygninger til bevaring: - Bygninger mot gate for Kongens gt 29, 31, og 33 innen område 14.B1, og for Kongens gt 30 og 32 innen område 15.B1. -Bygning mot Svein Jarls gate innen område 9.B1. -Mur innen område 28.B1, og klokkestøpul innen område 28.B2. Plankart og reguleringsbestemmelser rettes i samsvar med dette. 2. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, område område 8.B1: Boligformål utelates som underformål. 3. Reguleringsbestemmelse pkt 2.1.2, Utforming av bygninger og anlegg, andre avsnitt gis følgende tillegg: "Minimum 30% av boliger som ferdigstilles i nybygg eller ved hovedombygging av eksisterende bygg skal bygges som tilgjengelig boenhet i henhold til Byggteknisk forskrift Det kan bygges inntil to boenheter for kravet gjøres gjeldende." 4. I reguleringsbestemmelse pkt 2.2, for område 10.B1, endres 5. og 6. setning som omhandler takform til: "Ny bebyggelse mot Kongens gt og mot Ogndalsvegen skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Ny bebyggelse mot Svein Jarls gt og mot Skolegt. skal ha saltak med takvinkel ca. 30⁰." 5. Plankartet endres for område 13, slik at 13.B1 bare omfatter søndre del, bestående av gnr 192/427. Nordre del gis betegnelse 13.T1. 6. Ny reguleringsbestemmelse under pkt 3.3, for område 13.T1: "Området forutsettes nytta til offentlig parkering". 7. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 13.B1, endres til: "Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA= 120%. Ny bebyggelse skal ha skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Maksimum gesimshøyde er 6,5m, maksimum mønehøyde er 10,0m. For bygning mot gate er minimum gesimshøyde 6,0m". 8. Ny reguleringsbestemmelse under pkt 3: " I Kongens gt, på strekningen fra kryss med Namdalsvegen til Torget skal eksisterende treallé opprettholdes og i nødvendig grad fornyes". 9. Reguleringsbestemmelse pkt 2.2, for område 17.B1 endres til: "Området tillates nytta til boligformål, med parkering i kjeller. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Maksimum gesimshøyde 10,5m. Maksimum mønehøyde er 10,5m". 10. Reguleringsbestemmelse pkt , tillegg: "Skilt/reklame ikke må plasseres slit at det hindrer framkommeligheten på fortau eller veg". 11. Plankartet endres for område 17.B1, slik at byggegrense legges i minimum 20m avstand fra senter spor 1 på jernbanen. 12. I reguleringsbestemmelse pkt. 4.2 tas inn følgende tillegg for område 1.G1, 17.G1 og 17.G2: "Området skal sikres mot jernbanen med sikkerhetsgjerde med høyde minimum 1,8m". 13. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 6.B2, tillegg: "Bygning Bying. Gregussonsgt 2 (gnr192/ 162) skal bevares (se bestemmelse 2.1.5)".

5 14. Reguleringsbestemmelse pkt 3.3, for område 19.T1, tillegg: "Atkomsttrafikk tillates dessuten til gnr192 bnr 527 så lenge denne består som egen enhet. 15. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, for område 19.B1, endring vedr. gesimshøyder: "Mot Jakob Weidemanns gt, Strandvegen og mot elvepromenaden: Maksimum gesimshøyde kote +18, 5m ". Tillegg: "Overlyskonstruksjon for mindre del av tak tillates oppbygd maksimum 1,0m over gesimsnivå". 16. Reguleringsbestemmelse pkt. 2.2, foreslås endra slik: - For område 10.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Ogndalsvegen tas inn. - For område 11.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Ogndalsvegen tas ut. - For område 14.B1: Forbud mot boliger i 1.etg mot Torggata tas inn I reguleringsbestemmelse pkt tilføyes i første avsnitt at høyde skal måles i forhold til gjennomsnittlig fortausnivå ved bygning. 18. I plankartet reguleres skille mellom kjørebane Kongens gt og gangbane langs boliger innen omr. 1.B1 som annen veggrunn-grøntareal i stedet for annen veggrunn- tekniske anlegg. 19. Det tas inn ny retningslinje til planen, vedr. publikumsretta formål i 1.etg. mot gate/ forbud mot boliger i 1.etg.mot gate: "Det er for endel kvartaler angitt krav om publikumsretta virksomhet, uten at det samtidig er angitt forbud mot bolig. Det skal bemerkes at formuleringen i reguleringsbestemmelsene er "1.etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet". Dette betyr at det vil være rom for konkret vurdering av saker, hvor da argumenter for bolig må veies mot krav om publikumsretta virksomhet i bestemmelsen. Herunder må også vurderes egnethet for bolig, relatert til f.eks miljømessige ulemper". Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (områderegulering) for Sørsia bydel. Plankart og bestemmelser er datert , og sist revidert i hht formannskapsvedtak Behandling i Kommunestyre : Elin Rodum Agdestein (H) foreslo: Med bakgrunn i trafikksikkerhetshensyn og ønske om færrest mulig krysninger av Kongens gt., legges den gjennomgående sykkeltrase på strekningen Kongens gate x Namdalsvegen Sannangata iht. alternativ 3 uten rabatt på østre side av Kongensgt i tilslutning til eksisterende gang- og sykkelveg. Traseen videreføres opp på søndre side av Sannangata, videre langs østre side av Skolegata der den kobles på eksisterende sykkeltrase. Plankart m.m. rettes i samsvar med dette. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Agdestein falt. Forslaget fikk 8 stemmer. 4 repr. fra H og 4 repr. fra FrP stemte for Agdesteins forslag. Vedtak Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (områderegulering) for Sørsia bydel. Plankart og bestemmelser er datert , og sist revidert i hht formannskapsvedtak

6 Saksutredning: (Saksutredning fra utlegging til offentlig ettersyn er skrevet i kursiv). Generelt. Gjeldende reguleringsplan for Sørsia bydel ble første gang vedtatt i Det er senere gjort en del endringer av denne planen, hvorav de største er: - boligområde Ner-Sunnan (1993) - skoleområde HiNT utskilt som egen plan (1994) - boliger/ næringsformål Meieritomta (1997). Flere forhold tilsier at det er grunn til å ta opp planen for Sørsia bydel opp til revisjon: - opprinnelig plan er fra 1990, og selv de større endringene er år gamle - planen ble utarbeidet etter plan- og bygningsloven av 1985, nå gjelder lov av 2008, med en del endringer mht. innhold og framstilling - en styrka interesse for bevaring av gjenreisningsbebyggelsen har kommet de senere år - generelt behov for helhetlig gjennomgang av bestemmelser om bruk og utforming av bebyggelse, trafikkarealer og andre arealer. I kommuneplanens arealdel fra 2009 er det gitt en del målformuleringer for Steinkjer by som er sentrale. Gjenom ny reguleringsplan må målene konkretiseres for å gi grunnlag for realisering. Det er foretatt ei vurdering av om det vil være krav til konsekvensutredning etter kriterier i gjeldende forskrifter, men har ikke funnet grunnlag for dette. En fant det likevel fornuftig med utarbeidelse av et planprogram for arbeidet, med avgrensing og beskrivelse av aktuelt område, aktuelle målformuleringer og skissering av planprosess. Planarbeidet ble formelt igangsatt ved at formannskapet la ut planprogrammet til offentlig høring, samt at kunngjøring av igangsetting. Formannskapet fastsatte planprogrammet i møte Ei referansegruppe for planarbeidet ble samtidig oppnevnt. Planprosess for reguleringsplanen, fram til offentlig ettersyn. Det ble i første fase av planarbeidet foretatt en del registrering og utarbeidet tematiske grunnlag for reguleringsplanen. Dette ble drøfta bl.a. i referansegruppe (okt. 2010) og i Formannskapet (des. 2010). Materialet ble også lagt ut på kommunens heimeside. I nov ble det foretatt ei kartlegging av skolevegen for elever ved 3. og 6. årstrinn ved Steinkjer skole. Det ble arbeidet videre med planen vinteren 2011, og holdt nytt møte i referansegruppa i april Det ble da også holdt et åpent møte om reguleringsarbeidet i rådhuset. Materialet som var grunnlaget på dette tidspunktet ble lagt ut på kommunens heimeside. Det er ut over dette vært møter/ kontakter med eksterne og interne fagmyndigheter, organisasjoner, grupper, som eksempelvis gårdeierforening, sykkelprosjektet mv. Det har gjennom ovennevnte møter og kontakter kommet en god del innspill og kommentarer til planarbeidet. Planområdet. Endelig avgrensning av planområdet ble fastsatt gjennom planprogrammet. Planen avgrenses mot Sannanbrua i sør, mot jernbanen/ Strandvegen i vest, mot Steinkjerelva i nord, og mot Ogndalsvegen/ Furuskogen/ del av barneskolens område/ Kongens gt i øst. I tillegg til arealer i någjeldende plan for Sørsia omfatter planen områdene for høgskolen og barneskolen, samt området for kapell og gravlund. Stasjonsområdet er ikke med i planen, da det omfattes av en egen plan vedtatt høsten Hele planområdet omfatter ca 270 daa.

7 Planforslaget. Foreliggende planforslag vil ikke endre de hovedtrekk som bydelen har i dag. Sørsia er største bydelen i gjenreisingsbyen, og selv om en del endringer har skjedd i senere år er det fortsatt gjenreisningsbyens karaktertrekk som er dominerende. Planforslaget legger opp til å bevare dette mht. gatenett, bebyggelsens skala og karakter, samt åpne områder. Men det gis også muligheter for endring og videre utvikling, uten at dette skal gå på bekostning av de nevnte hovedtrekkene. Planområdets arealer har en tre-delt bruk: Byggeområder (bebyggelse og anlegg), trafikkområder (samferdsel og infrastruktur) og parker/ grøntareal (grønnområder). Formålene etter plan- og bygningsloven er anført i parentes. I all hovedsak er planens arealinndeling i samsvar med dagens situasjon mht. denne tredelingen, men med noen endringer som er anført nedenfor. Plankart og reguleringsbestemmelser angir den juridiske del av planen. Arealbruken er vist med ulike fargekoder på plankartet, samt nærmere spesifisering i bestemmelsene. Underinndeling i bruksformål, byggegrenser, måltall for høyder og utnytting setter rammer for hvilke begrensninger og muligheter planen gir. Nedenfor gås nærmere inn på dette for de tre hovedformålene i planen. Trafikkområdene. Kongens gt og Ogndalsvegen har tradisjonelt vært gater som bydelen er bygd opp rundt. Strandvegen har etter hvert framstått som ei viktig parallellgate til Kongens gt. En ser fortsatt for seg at disse gatene vil være de viktigste årene for kjøretrafikk, men de har også viktige roller for annen trafikk. Steinkjer er en sykkelby, og planen angir konkrete løsninger for sykkeltrase innen bydelen: Sørfra reguleres tosidig sykkelfelt, fra kryss Namdalsvegen til kryss Sannangt. Herfra tosidig sykkelfelt i Sannangt, fram til kryss Skolegata. Videre nordover Skolegata er det forutsatt blanda trafikk fram til Rismelen. Gjennom parken og langs elva føres sykkeltrafikk sammen med gangtrafikk videre mot Guldbergaunet. Sykkelruta videre nordover Kongens gt, fra kryss med Sannangt forutsettes å skje som blanda trafikk i kjørebanen. Svein Jarls gt vil også være en viktig sykkeltrase, med tilslutning til Kongens gt. Egne sykkelfelt har vært vurdert opp mot andre trafikkfunksjoner, og etter ei helhetlig vurdering er en kommet fram til planforslaget. Særlig har det vært vurdert å føre egne sykkelfelt i Kongens gt fram til kryss Ogndalsvegen, men ikke funnet plass pga. opprettholdelse av 3 kjørefelt samt trerekke. I de aller fleste gatene forutsettes blanda sykkel- og kjøretrafikk. Nord for Kongens gt.s kryss med Sannangt forutsettes det at det innen hele bydelen settes fartsgrense på 30 km/t. Dette er et fartsnivå som er riktig i forhold til trafikksikkerhet ved blanda trafikk i gatene, og ikke vesentlig lavere enn det som er fartsnivået i dag. Fartsgrense må fastsettes gjennom eget vedtak med hjemmel i vegtrafikkloven. De viktigste årer for gangtrafikk vil være Kongens gt., Svein Jarls gt (delvis gågate), samt Skolegt for skoletrafikk. Generelt opprettholdes det klassiske gateprofilet med tosidig fortau mellom bebyggelsen og kjørebanen. Elvepromenaden vil få økt betydning for gangtrafikk til skolene på Guldbergaunet. Ogndalsvegen forventes å få økt trafikk pga. utbygging av skoler og idrettsanlegg ved Guldbergaunet, og det vil være gunstig å avlaste Ogndalsvegen ved at endel gangtrafikk føres langs elva. I en by av Steinkjers størrelse bør det være rimelig bra tilgjengelighet og parkeringsmuligheter for bil. Likevel må bilbruken tilpasse seg premisser fra andre trafikkgrupper, bl.a. ved hastighetsbegrensning. Parkeringsmuligheter innen bydelen forutsettes i stor grad opprettholdt, men planen legger til rette for at parkering i større grad skjer ved innfarten til bydelen sørfra og nordfra. Regulering av to parkeringsplan på "Teleplassen" mellom Strandvegen og jernbanen i nord er et ledd i dette. I sør er det et betydelig antall eksisterende offentlige plasser på Sannan. I reguleringsplanen for stasjonsområdet er det regulert tre parkeringsplan mellom jernbanen og Strandvegen. I samsvar med retningslinjer i kommuneplanens arealdel åpner planen for fortetting og overbygging over sentrale plasser som bare nyttes til parkering. Dette gjelder Lønseths plass, Angells plass, Meierikvartalet og foran O2-huset. Offentlige p-plasser kreves opprettholdt, men i noe redusert omfang i forhold til dagens situasjon. Parkering foran O2-huset vil utgå ved utbygging her.

8 Langsgående parkering forutsettes i det alt vesentlige opprettholdt. Dette gjelder også parkering i Kongens gt mellom kryss Ogndalsvegen og torget. Skråparkering er vurdert, men tilrås ikke ut fra at det vil medføre sterk nedgradering av estetiske kvaliteter og fotgjengerareal, dårligere trafikksikkerhet og betydelige anleggskostnader. Tilveksten i antall plasser ville dessuten bli begrensa. Steinkjer stasjon er terminal for både regionale og lokale bussruter i Steinkjer. Egen reguleringsplan for området ble godkjent høsten En vesentlig traseendring er at alle busser må komme inn til terminalområdet nordfra, dvs. at busser sørfra må kjøre Kongens gt og ned Ogndalsvegen til stasjonen. Eksisterende holdeplasser innen bydelen ansees å ha en god plassering i forhold til stasjonen, rutetraseer og lokale mål (Ogndalsvegen, Jakob Weidemanns gt, Kongens gt sør, foruten Steinkjersannan og Strandvegen like utenfor planområdet) Det er innregulert ny busslomme nederst i Ogndalsvegen, med tanke på turistbusser til/ fra Grand hotell. Byggeområdene. Byggeområdene i planen er med få unntak avgrensa mot tilliggende gater. Byggeområdene har alle i større eller mindre grad eksisterende bebyggelse. Planen gir åpning for tilvekst i bebyggelsen innen de fleste av byggeområdene, i hvilken grad avhenger av beliggenhet, arealbruk og eksisterende situasjon. Volumbegrensninger for bygningsmassen innen de ulike delområdene er gitt gjennom maksimum bruksareal og høydebestemmelser. Gjenreisingsbebyggelsen er en viktig premiss for framtidig utvikling innen bydelen. Framtidig utbygging og fornying skal skje på en slik måte at gjenreisingsbyens karaktertrekk ikke forringes. Egne bestemmelser gir føringer vedr. dette, og forutsetter at vesentlige deler av bygningsmassen skal bevares. Mange av kvartalene er regulert til sentrumsformål, med nærmere angivelse av flere underformål som forretning, tjenesteyting, kontor, bolig. En slik kombinert bruk er situasjonen i dag for mange kvartaler, og en funksjonsblanding er ønskelig ut fra å opprettholde en trivelig og levedyktig bydel. Andre kvartaler har bare en arealbruksfunksjon, f.eks boligformål. De såkalte "økonomigatene" er ikke regulert som trafikkområder, men er inkludert i arealene som er regulert som byggeområder. Det er i bestemmelse angitt at det må avsettes nødvendig plass til interne trafikale forbindelser til eiendommene, med tanke på atkomst, varetilbringing mv. Det er for hvert kvartal gjort en gjennomgang av eksisterende situasjon, og sett på muligheter for tilvekst av bygningsmasse innen et omfang som er avveid mot andre kriterier som høyder, karaktertrekk ved eksist. bebyggelse, trafikale forhold mv. Det er videre i beskrivelsen vist illustrasjoner som eksempler på mulige utvidelser. Nedenfor er nevnt potensialer innen endel kvartaler (kv). Det må understrekes at både arealbruksformål og måten evt. utbygging skjer på vil være bestemmende for i hvilken grad potensialet lar seg realisere. Eksempelvis vil boligutbygging kreve kvaliteter på uteareal. - Kv. 2, Kongens gt Sannangt gangveger mot barneskolen): Nybygg i 2-3 etasjer mot Kongens gt og Sannangt erstatter nåv. bebyggelse. Mulighet for tilvekst på ca 3200m2 bruksareal. - Kv. 3, Kongens gt Sannangt vest Strandvegen HiNT-aksen (Meierikvartalet): Nybygg langs gatene i 3-4 etg, og muligheter for stort uterom inne i kvartalet. Parkering i u-etg. Aktuell arealbruk: Sentrumsformål, inkl. bolig. Mulighet for tilvekst på ca 7500 m2 bruksareal. Det stilles krav om detaljregulering før tiltak iverksettes. - Kv. 5, Sannangt - Skolegt Ogndalsv. Kr Uppdals gt. øst (HiNT-tomta): Store parkeringsarealer mot øst kan overbygges, dessuten muligheter for fløy langs Sannangt og nytt bygg mot nord med sterkere utnytting enn dagens. Aktuell arealbruk: Undervisningsformål. Mulighet for tilvekst på ca 7000 m2 bruksareal. Parkmessig areal forutsettes bevart.

9 - Kv. 7, Strandvegen Ogndalsvegen Kongensgt HiNT-aksen (Rådhuset): Eksist. bygningsdeler i 2-3 etg mot Ogndalsvegen Kongensgt parkering kan påbygges 1-2 etg. Aktuell arealbruk: Tjenesteyting. Mulighet for tilvekst på ca 2000 m2 bruksareal. Parkering må utgå, - Kv. 8, Kongens gt Strandv. Svein Jarls gt Kirkegt. (plass foran O2-huset): Begrensa areal, men forslag om at areal som i dag nyttes til parkering kan bebygges i 4 etg. Aktuell arealbruk: Sentrumsformål. Off. parkering må da utgå, relativt store kostnader til erstatning/ frikjøp parkering. Mulighet for tilvekst på ca 2000 m2 bruksareal. - Kv. 10, Kongens gt Svein Jarls gt Skolegt Ogndalsvegen: Det åpnes for 3 etg mot Ogndalsvegen og 4 etg i hjørnebygning mot Kongens gt ved evt fornying. Aktuell arealbruk: Sentrumsformål, inkl. boliger. Mulig tilvekst: ca 1800 m2 bruksareal. - Kv. 13, Strandvegen Torggt Kirkegt Parkgt (Angells plass mm): Off. parkering legges i u-etg. Ny bygningsfløy langs Torggt inntil 3 etg. Aktuell arealbruk: Boligformål, evt. andre sentrumsformål i 1.etg mot torget. Mulighet for tilvekst på ca 1600 m2 bruksareal. Full utbygging vil kreve frikjøp av parkering i betydelig omfang. - Kv.15, Kongens gt Elvegt Skolegt Svein Jarls gt: Med sin relativt store dybde har kvartalet betydelig potensiale for tilvekst. Aktuell arealbruk: Sentrumsformål inkl. boliger. Mulighet for tilvekst på ca 3500 m2 bruksareal. - Kv. 19, Jakob Weidemanns gt Strandvegen Elvepromenaden Torget (Weidemannskvartalet, Lønseths plass). Muligheter for overbygging av parkeringsareal med inntil 3 etg. Dette åpner for tilvekst i bruksareal på ca 4300 m2. Aktuell arealbruk: Sentrumsformål inkl. kunstgalleri og boliger. Innen kvartaler som ikke er nevnt er det bare i mindre grad muligheter for utvidelser av bygningsmassen. Bevaringsverdig bebyggelse. En god del av bebyggelsen innen bydelen foreslås bevart, ut fra kulturhistoriske hensyn, arkitektur og/eller viktig posisjon i bybildet. En bygning som er regulert for bevaring tillates ikke revet, og inngår i planen med eksisterende utforming og detaljering. Ved vedlikehold forutsettes bygningens uttrykk opprettholdt, eller tilbakeført til opprinnelig utførelse. Bevaring av fasader og tak mot offentlig gate/ plass skal vektlegges sterkest. Steinkjer har lite førkrigsbebyggelse, og for å dokumentere tidsdybde i byens utvikling er det er viktig å bevare bebyggelse fra denne perioden. I planen foreslås bevaring av hovedbygning HiNT, Bjerkangården, Grøtangården, Wimpelmannsgården, boligblokk Sannan. Stasjonsbygningen er gitt tilsvarende status i reguleringsplan for stasjonsområdet. De fleste av bygningene som foreslås bevart er gjenreisingsbebyggelse. Denne bebyggelsen danner det dominerende karaktertrekk innen bydelen, og det er viktig å dokumentere ulike kvaliteter ved denne bebyggelsen gjennom et representativt utvalg. I planen foreslås bevaring av bygninger for offentlighet/allmennhet, som samfunnshuset, kirka og kapellet, samt representanter for murgårder og tregårder for forretningsvirksomhet/ bolig. Boligbebyggelsen på Ner-Sannan, mellom Kongens gt og Strandvegen foreslås også til bevaring. Bebyggelsen representerer gode løsninger gjennomført med 1990-tallets byggemåte, men med klare referanser til plan og bebyggelse i gjenreisingsbyen. Dette er en god dokumentasjon på tolkning av gjenreisingsbebyggelsens stil og formspråk, utført 40 år senere.

10 Grønnstruktur/ plasser. Planen forutsetter å opprettholde og videreutvikle grønne areal og plasser som finnes innen bydelen i dag. Dette er arealer av noe ulik karakter, og har i ulik grad betydning som bruksareal for rekreasjon, som visuelle opplevelsesmessige element og som areal for dyre-/ fugleliv. Furuskogen ligger utenfor planområdet, men utgjør et landskapselement som topografisk er med og definerer Sørsia bydel, og som har meget stor opplevelses- og rekreasjonsverdi. Ei nærmere inndeling av de grønne arealene innen bydelen vil være: Offentlige parker, ikke-offentlige grøntanlegg, offentlige plasser, trealleer, skjermvegetasjon, kirkegård. Offentlige parkarealer innen bydelen er Rismelen/ Martenshagen, Jernbaneparken, Aldersheimsparken og parkareal rundt kirka. Parkmessig opparbeidete arealer ved HiNT ligger innen høgskolens areal, men ansees av så stor betydning at de sikres mot bygging gjennom byggegrenser. Den parkmessige karakteren for disse områdene foreslås opprettholdt. Rådhusparken er et offentlig areal som i dag er litt gjenvokst sett i forhold til å være golvet innen det store byrommet. Det foreslås at arealet opparbeides med sterkere plassmessig karakter. Risiko- og sikkerhetsvurdering Det er med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder foretatt en gjennomgang av ulike farekategorier. Kommunen har dessuten risiko- og sårbarhetsanalyse fra Generelt omfattes planen av areal som i lang tid har vært nytta til utbyggings- /trafikkformål, og det foreligger således god historisk kunnskap om området. Deler av planområdet kan være utsatt for flom ved ekstrem vannføring/ isgang i elva, men forsterkninger er gjennomført etter storflommen vinteren Det er iflg. NVE sine flomsonekart ikke arealer innen bydelen som vil bli oversvømt ved 200- årsflom, men deler av planområdet vil få vann i kjellere ved en slik situasjon. Mht. menneske- og virksomhetsbaserte farer må nevnes at det kan skje uhell ved transport av farlige stoffer gjennom bydelen, enten via jernbanen eller hovedårene for vegtrafikk. Ammoniakklekkasje ved slakterianlegget ansees lite sannsynlig, men vil medføre høy fare. En kan ikke se at det vil oppstå ny fare/ risiko pga. gjennomføring av nye tiltak som planen gir hjemler. Samråding med andre kommunale avdelinger/ enheter. Planforslaget er drøfta med avd. for helse/ kommunelegen, avd. for oppvekst/ repr. for barns interesser, avd. for samfunnsutvikling/ enhet veg, trafikk, park, samt repr. rådet for funksjonshemmete. Repr. for barns interesser understreker at der det skal utvikles nye boliger må det innen eget område være leikemuligheter for de minste barna. Det er ellers ikke innvendinger mot planforslaget slik det nå framlegges. Mer detaljert beskrivelse med vurderinger finnes i egen beskrivelse for planen

11 Utlegging av planforslag dat til offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser. Formannskapet vedtok i møte å legge ut reguleringsforslaget til offentlig ettersyn. Saken ble utlagt i perioden , og samtidig sendt til uttalelse til en del fagmyndigheter, råd, organisasjoner og eiendommer til uttalelse. Det er innkommet følgende uttalelser til planforslaget (resymert): NT fylkeskommune, dat Inntrykket er at planen er grundig, detaljert og av høg kvalitet. Område 8.B1 ikke er godt egna til boligformål, med lite plass til uteareal og mye trafikk. Mener derfor at området rundt stasjonen bør nyttes til forretning/ tjenesteyting/ kontor, og at boligformål derfor må tas ut. Har ellers ikke merknader til formål og underformål. Innen kvartal 15.B1 vil det bli et uheldig brudd og ubalanse i fasaderekka med muligheter for 4 etasjer og flatt tak, når hjørnebyggene mot Kongens gt skal bevares med 3 etasjer og nåværende takform. Foreslår at eksisterende høyde opprettholdes mot Kongensgt, med krav om skråtak. Foreslår tilsvarende også for kvartal 14.B1. Planen tar mange grep for å sikre god og helhetlig utforming. I sidegatene til Kongens gt er skrått tak/ saltak er karakteristisk for store deler av bebyggelsen. Mener dette er et særtrekk som bør videreføres. Muligheter for flatt tak mot Ogndalsvegen innen kvartalene 6.B1 og 10.B1 bør derfor sløyfes. En nasjonal målsetting er å øke andelen boliger som er tilgjengelig for alle. Tilrår derfor at bestemmelsene pkt om universell utforming konkretiseres slik at det stilles krav til tilgjengelighet for alle for en viss andel av nye boliger. Tilrår at det i bestemmelsenes pkt om areal til leik/ uteopphold settes begrensning på hvor stor %-andel som kan være på takterrasse, maks. 50%. Alléer og trerekker innen bydelen har stor betydning for inndeling og opplevelse av gaterommet. For å sikre disse må det tas inn krav om sikring i bestemmelsene. Hensynet til myke trafikanter er fremhevet. Spesielt viktig at det legges til rette for forbedring og gjennomføring av et overordna nett for syklende. Dette er viktig, men utfordrende å gjennomføre i en utbygd by/ gatenett. Refererer til de alternative løsningene som er redegjort for i eget notat til planen. Ingen av alternativene er helt ideelle. Vil ikke foreslå annen løsning enn den planen viser. Skolegata, mellom kryss Sannangata og Bying. Gregussons gt. er en strekning med utfordringer, særlig pga. at trafikk fra barneskolen kommer direkte ut i gata her. Anbefaler at løsning med blanda trafikk og tverrparkering vurderes nærmere. For å kunne vurdere bestemmelse om kotehøyde for gesims innen område 19.B1 må kotetall tas inn i kartgrunnlaget. Vedr. kulturminner: Finner ikke at det er konflikt med Kulturminneloven, og har således ingen innvendinger. Det kan likevel finnes ukjente, upåviste kulturminner. Minner derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter loven. Når det gjelder kulturminner fra nyere tid vises til fylkesrådet for kultur sitt brev av til kommunene, vedr. prioriteringer i kulturminneforvaltningen 2011.

12 Fylkesmannen i NT, dat Landbruksavdelingen: Ingen merknader. Miljøvernavdelingen: En god gjennomgang av byen og de utfordringer og muligheter som ligger i å ta vare på og utvikle gjenreisningsbyen. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser; ingen merknader til planen. Kommunalavdelingen: Risiko- og sårbarhetsanalysen har utredet relevante forhold knytta til samfunnssikkerhet. Har ingen innvendinger, men forutsetter at NVE er orientert/ kan uttale seg i forhold til flom og skred. Statens vegvesen, dat Av vegvesenets ansvarsområder omfatter planen Ogndalsvegen, fv Deler av kommunalt vegnett kan være omkjøringsmulighet ved hendelser på nærliggende E6. Viser til dialog med kommunen vedr. sykkelby-prosjektet. Er fornøyd med de prinsipper for sykkelfelt som følger av vedlagte forslag til plankart. Er videre fornøyd med bestemmelser om at bygninger og anlegg i størst mulig grad skal gis universell utforming, samt støykrav tilknytta Miljøverndepartementets retningslinjer. I bestemmelse kunne gjerne vært tilføyd: "Trafikkskilt/ reklame skal ikke settes slik at den er sikthindrende eller begrenser framkommeligheten for trafikantene på fortau eller veg". Norges vassdrags- og energidirektorat, dat Kommunen har framlagt et svært grundig og gjennomarbeidet produkt som bør kunne danne godt grunnlag for videre arealutvikling i området. Positivt at grøntbeltet langs elva hjemles juridisk gjennom planarbeidet. Ny gangbru fra Rismelen tii holmen er eneste planlagte nye tiltak som vil berøre elva. Viktig at brua ikke vil medføre økt oppstuving av is og flomvann ved en større flom, og at allmenne interesser langs vassdraget ikke blir skadelidende. Gledelig at det i bestemmelsene er satt krav om enten detaljregulering eller konkrete vurdering av detaljer rundt konstruksjonen, og at løsningen forelegges NVE. Nedbøren, særlig høst og vinter, forventes å øke betydelig/ endre karakter de nærmeste åra. Kort, svært kraftig regnvær vil forekomme oftere. Utfordring for underdimensjonerte og dårlig vedlikeholdte vann- og avløpssystemer, med fare for urban flom. Ref. NOU 2010:10. Økning av harde flater vil øke disse problemene. I ROS-analysen savnes en noe bedre utdyping av hvilke konsekvenser og innvirkning de stipulerte klimaendringene vil bety innen planområdet. Jernbaneverket, dat Viser til at Jernbanelovens generelle avstandskrav fra senter spor til bebyggelse er 30m, men at det kan tillates mindre avstand, basert på skjønn. Vil likevel ikke tillate ny bebyggelse nærmere enn 20m. Innen område 17.B1 må derfor byggegrense fra senter jernbanespor settes til minimum 20m. Dette er en innsigelse. Grøntanlegg som grenser mot jernbanen må sikres med sikkerhetsgjerde, minimumshøyde 1,8m. Gjelder områdene 1.G1, 17.G1 og 17.G2. Må tas inn i reguleringsbestemmelsene uavhengig av om det eksisterer gjerde i dag. Dette er en innsigelse.

13 Ellers ingen merknader. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur, dat Uttalelsen tar bare opp de sidene ved planen som gjelder gjenreisingsbyen, med grunnlag i kommuneplanens målformulering: "..Spesielt skal Steinkjers karaktertrekk som gjenreisingsby ivaretas og tydeliggjøres gjennom konkrete tiltak". Planen foreslår regulering til bevaring som ett konkret tiltak. I saksutredninga er det drøfta kriterier for utvalg av bevaringsverdige bygninger, som tidsdybde, variasjon, representativitet, arkitektonisk kvalitet. Planen nytter begrep som kulturhistoriske hensyn, arkitektur eller posisjon i bybildet. I antikvarisk sammenheng er det vanlig å nytte flg. kriterier for vurdering av verneverdi: identitet, symbol, kilde, alder, autentisitet, representativitet, sjeldenhet, variasjon, homogenitet, miljøverdi, pedagogisk verdi, skjønnhet/kunstnerisk verdi. Planområdet faller i hovedsak sammen med den delen av Sørsia som er avmerka på riksantikvaren sitt kart over nasjonale kulturhistoriske bymiljø. Det tilsier at hele området er av nasjonal kulturminneinteresse. Slik sett ville det ikke vært urimelig om reguleringsplanen hadde regulert alle bygningene til bevaring, ut fra at alle bygninger eldre enn 50 år ville tilfredsstilt minst ett utvalgskriterium. Med et slikt grep ville Steinkejr markert seg som den førende og best bevarte av gjenreisingsbyene. Det er selvfølgelig mulig å ta vare på og tydeliggjøre gjenreisingsbyen i framtida sjøl om bare et fåtall bygninger er regulert til bevaring. Forutsigbarhet vil imidlertid motivere gårdeiere til å bruke ressurser på godt vedlikehold og tidsriktig restaurering. Primært standpunkt er derfor å tilrå at samtlige bygninger eldre enn 50 år reguleres til bevaring, Unntatt Skolegt.14 og Kr.Uppdals gt 2, som mangler autentisitet og historisk kildeverdi og som ikke utmerker seg ellers. Planforslaget har valgt å regulere utvalgte bygninger til bevaring. Er enig i at disse bygningene bevares. Merker seg at det ikke åpnes for tilbygg til samfunnshuset. Korrigerer at felt med steinkledning mot torget er kalkstein, ikke skifer som beskrevet. Peker nedenfor på noen detaljer/ inkonsekvenser: - Innen omr. 6.B2 er Sannanbygget angitt for bevaring på plankartet, men er ikke nevnt i bestemmelsene. - Innen omr. 9.B1, Grand hotell: Det virker inkonsekvent at det bare er fløy langs Kongens gt, log ikke langs Svein Jarls gt som er regulert til bevaring. Sjøl om fløya er påbygd har de opprinnelige etasjer like stor symbol-, alder-, kilde og autentisitetsverdi som fløy langs Kongens gt. - Innen omr. 10.B1, Kongens gt 36/38: Bronsekledd baldakin er ikke tatt med. Bør bevares. - Innen omr. 28.B1, kapellet: Kapellmuren er et vesentlig element. Denne og klokkestøpulen bør tas med som bevaring. Mener også interiøret har høg verdi og er autentisk, og bør reguleres til bevaring. Vil også foreslå noen bygninger i tillegg som bør reguleres til bevaring, i prioritert rekkefølge: - Område 13.B1, Boligbygg i Parkgata. Representerer en ny boligtype som vokser fram i gjenreisingsperioden: Frittstående lavblokk i tre. Finnes flere i byen, men denne har størst autentisitet og bevaringsverdi, med vel artikulert fasade mot Angells plass. - Område 14.B1, Kongens gt 31/33: Representerer en variasjon i gatebildet, med sterkere artikulering av det vertikale og bruk av tegl. Har etter forholdene stor arkitektonisk verdi.

14 - Område 12.B1, Strandvegen 16: Hjørnegård, hvor gavlen sett sammen med gavlene Kirkegt. 11 og 12 danner en fin helhet. Verdien av å bevare de to sistnevnte blir mindre dersom nr 16 blir borte eller ombygd. - Område 10.B1, Baptistkirka: Bør bevares ut fra sjeldenhetskriteriet. Eneste småkirke i byen, og har stor symbolverdi. - Område 15.B1, Kongens gt 30 Frelsesarmeen. Forsamlingssalen i 2.etg er tydelig artikulert i fasaden. Variasjon i gatebildet, og stor symbolverdi for kristne bevegelsers posisjon i tidlig etterkrigstid. - Bygninger i krysset Kongens gt/ Ogndalsvegen, på østre side av Kongens gt. Danner helhetlig omkransing av en liten plass som er verdt å bevare. Høg pedagogisk verdi. Ogndalsvegen 10 har dessuten interessante og sjelden arkitektoniske detaljer. Om fortetting og overbygging: - Områder 3.B1 og 4.B1 kan med fordel fortettes, slik at gjenreisingsbyen får et mer representativt anslag enn bensinstasjoner og parkeringsareal. Nybygg må utføres med omtanke for gjenreisingsbyens særpreg. - Område 5.B1: Ny bygning mot Sannangt. bør ha maks to etg og saltak med 30 graders vinkel for å ta tilstrekkelig hensyn til skolebygg fra 1956, et fint eksempel på skolebygg fra tidlig etterkrigstid. - Område 6.B1 og 10.B1: Åpning for bygninger i 4 etg. mot Kongens gt. og 3 etg. mot Ogndalsvegen vil ta bort noe av variasjonen i gatebildet, og den gradvise opptrappinga fra tvillingbyggene i sør mot de modernistiske bygningene med flate tak i krysset rundt Svein Jarls gate. Noe som skiller Steinkjer fra andre gjenreisingsbyer i midt-norge er større variasjon i byggehøyde og takform i sentrale bydeler. Blir mindre synlig. - Område 8.B1: Fortetting på så sentral tomt bør reserveres til administrasjon/ offentlig formål. Ikke bolig. - Område 13.B1, Angels plass: Sjøl om dette arealet var regulert til bebyggelse i BSR-plan og 1946-plan har plassen nå vært der siden 1953, og således vært en del av gjenreisingsbyen. Bør ikke tillate overbygging av plassen, i alle fall så lenge områdene 3. B1 og 4.B1 ikke er fortetta. Dersom det likevel blir tillatt bør nybygg tilpasses eksisterende boligblokk og bebyggelse i Torggata (2 etg og saltak), ikke 3 etg som bestemmelsene åpner for. - Område 11.B1, 16.B1 og 16.B2: her åpnes for noe fortetting, men vanskelig å se hvordan dette er tenkt. Det vil være et alvorlig brudd med gjenreisingsbyens ide og karakter om disse kvartala blir sammenbygde til tette karreer. Refererer Sverre Pedersens hageby-ideer om å slippe til lys, luft og grønt. Foreslår at bestemmelse formuleres slik at eksisterende åpninger mellom bygningene skal bevares. - For område 19.B1 og 19.B1a er det viktig å ta hensyn til siktlinja mot brannstasjonstårnet, som er et hovedgrep i Sverre Pedersens plan. Steinkjer næringsforum, Steinkjer gårdeierforening og Steinkjer sentrum markedsforening. Felles uttalelse dat Den generelle betraktning er at utkastet i liten grad tar hensyn til næringslivets innspill. Oppfatter planen som konserverende i stedet for utviklende. Begrensninger innen utbyggingsområder vi ikke gi investeringsinteresse, og følgelig ikke økt utbyggingsaktivitet. Forutsetning for utbygger-interesse er at prosjekter gir akseptabel avkastning. Parkering: Foruroligende at parkeringsområder tillates utbygd uten krav om tilsvarende areal i sentrum. Er forbauset over at parkeringsmulighetene vurderes som gode innen bydelen. Stiller spørsmål om det er politisk forankret at mer av parkeringa kan skje ved innkjøringa til bydelen, som ved stasjonsområdet og Tele-plassen. Har gjentatte ganger pekt på behovet for økt p-areal i sentrum, med tanke på større aktivitet for næringsdrivende og publikum, og har oppfattet politikerne til å ha sammenfallende interesser. Revidering av parkeringsplanen med gratis 1-

15 timeparkering har vært positiv, men har klar oppfatning av behov for økt kapasitet/ tilgjengelighet på p-plasser i sentrum for å videreføre utviklinga. Går sterkt imot nedbygging av offentlige p-plasser i sentrum uten at de erstattes. P-plassbehov som følge av utbygging må komme i tillegg. Konkrete forslag er: - skråparkering i Kongens gt fra Torget til rådhuskrysset, inkl. p-plasser langs Kongens gt 36/38. Ikke behov for tre kjørefelt. Bedre utnytting fordi langsgående plasser ikke har optimal fyllingsgrad. - langsgående parkering langs rådhuskvartalet og på motsatt side. - langs innkjørsel til gml. sykeheimen. Stort behov for parkering ved kirkegården ved begravelser - universell utforming bør vektlegges sterkere. Unngå høy kantstein som er utfordrende for bevegelseshemmete og vedlikehold. Fortetting: Høydebegrensningene innen utbyggingsområdene vil ikke gi utbyggere nødvendig areal til forsvare investeringer. Utleie i 2 eller 3 etasjer gir ikke inntekter som forsvarer investeringene. Kan ikke se gode grunner for at det ikke kan bygges høyere i deler i sentrum, med mål om fortetting og økt sentrumsaktivitet. Sykkeltrase: Virker som hensynet til syklende i noen grad blir bedre ivaretatt enn næringsinteresser. Mener planen i for stor grad flytter problemet over på biltrafikkområder, der en kunne hatt mer fleksible løsninger. Nevner konkret Skolegata. Sterkt bekymret for planlagt sykkeltrase i kjørebanen langs gml. E6 sør for byen. Vil gi redusert trafikksikkerhet / økt fare for ulykker. Ny busstrase på strekningen vil øke presset. Eksisterende gang-/sykkeltraseer på hver side bør med mindre utvidelser dekke behovet for sykkeltrase. Dagens løsning i Skolegt, med sykling i begge retninger i enveiskjørt gate er uheldig. Nesten-ulykker observeres daglig, spesielt i krysset Elvegt./ Skolegt. Busstopp foran Forumbygget ønskes tilbake. Næringslivet ønsker en god og konstruktiv dialog med kommunen mht. arbeidet med sentrumsutvikling. Innspill og kommentarer er utarbeidet utfra å gjøre sentrum attraktiv for næringsliv, innbyggere og besøkende. Imøteser derfor avveining av forskjellige interesser på en balansert måte som gir næringslivets aktører inspirasjon til å fortsatt ha sentrum som satsingsområde. Rådet for funksjonshemmete, møte Fint at det bygges separate sykkelbaner, men det må da forutsettes at syklende bruker disse. Sykkelbanene må merkes godt, med skilt og malte sykler i sykkelbanen. Viktig å skille syklende fra gående funksjonshemmete sliter med stor fart på syklende der det er felles gang-/ sykkelveger. Viktig at antall hc-parkeringsplasser opprettholdes og bygges i hht vedtekt til 69 nr 3. Steinkjer eldreråd, møte Generelt viktig at bydelen i hovedtrekk ikke endres i forhold til gjenreisingsplanene. Bra med foreslåtte sykkeltraseer. Skole- og idrettssenter på Guldbergaunet vil medføre stort behov for gode sykkeltraseer, særlig for ungdommer. Synes å bli ivaretatt i planforslaget. Forslaget til sykkeltrafikk synes positivt. Langsgående parkering i hovedgatene, f.eks Kongens gt er viktig. Skråparkering svært vanskelig ved av-/påstigning fra bil for de som er avhengig av handicapstol.

16 Fornuftige og realistiske vurderinger mht. bygninger omkring Kongensgt, Sannangt, Strandvegen, HiNT. Mulig å finne mange hundre kvadratmeter til ny boligbygging i sentrum for å gjøre byen tettere. De bevaringsverdige bygninger som er nevnt bør ivaretas. Eldrerådet er spesielt opptatt av å ivareta alle "grønne lunger" i sentrum. Om gjenreisingsbebyggelsen: Bør vises stor varsomhet mht. fasadeendringer. Eksisterende baldakiner over fortau er lite ønskelig og skjemmende. Skjemmende skilting bør unngås, og eksist. skilt beordres nedtatt. Takvinkel for tilbygg må godkjennes i hht. planen (er tatt med). Vakkert utforma og flomsikker gangbru fra Rismelen og over til Nordsia via holmen kan være et fint tiltak. Sikrer trafikkforhold for fotgjengere og syklister. Parkeringsforhold vil bli bra hvis forslagene følges. Viktig for eldre bilførere og uføre personer å ha gode parkeringsforhold. Kort avstand mellom parkering og besøkelsessted. Jernbaneparken er et flott friomåde som må ivaretas. Er spent på hvordan endringene i jernbaneområdet vil oppleves med nytt bankbygg, trafikk, parkering etc. Området mellom jernbaneparken og jernbanen er ofte skjemmende pga. søppel. Danner dårlig førsteinntrykk, noe bør gjøres. Eldrerådet vurderer planforslaget som positivt noe å arbeide etter. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg, møte Slutter seg til planforslaget slik det foreligger. Ønsker at det arbeides videre med realisering av planens forslag for omr. 20.T1 (gangbru Rismelen holmen). Dette knytter sammen gang-/ sykkelvegtraseer på Sørsia og Nordsia, og leder trafikken til denne overgangen. Avlaster dermed Steinkjerbrua og torget. Meierigården boligsameie, dat Meierigården er i ferd med å bli innbygd; nybygget til Sparebanken er nært og høyt, og nå kommer planer om bygging av høge blokker mot sør for Meierigården. Dette vil forringe bokvaliteten hos mange. Krever lavere byggehøyde enn beskrevet dersom dette skal realiseres. Uakseptabelt med 4 etasjer, som med takoppbygg for tekniske installasjoner blir 5 etg. Krever at maks byggehøyde blir 3 etasjer både langs Kongens gt og Strandvegen. Krever videre at blokk langs Kongens gt starter sør for Sannangt., for å ikke blokkere sikten mot byporten fra sør. Steinkjer bedehus as, dat Viser til innlevert skisse med inntegnet 2 nye p-plasser på skrå ved nordenden av bedehuset, mot Ogndalsvegen. Tidligere mulig å parkere 2-3 plasser mot jordhaugen, da gangfeltet fra Ogndalsvegen gikk på bedehusets grunn. P-plasser sør og vest for bedehuset er opptatt på dagtid. Ofte møter både på dag- og kveldstid i bedehuset. Eldre og uføre har store nok problemer med å komme på møtene, det må ikke bli verre. Bård Hammer, dat Reagerer på at det i planbeskrivelsen angis at parkeringsmulighetene innen Sørsia bydel generelt vurderes som gode, ikke minst med muligheter som planen for stasjonsområdet legger til rette for. Er spørrende til på hvilket grunnlag og hvem som påstår dette. Er bekymra over at det ikke i planforslaget blir gjort noe for å avhjelpe parkeringssituasjonen for beboere og drivere innen Sørsia, tvert i mot. Stiller spørsmål om hvem sine p-plasser, og hvordan de brukes (aktiv bruk -

17 kontra 8 timer uten utskifting på dagtid, og ingen på kveld/ natt). Både ulogisk og upraktisk å bygge igjen Lønseths plass og Grønnsaktorget, de travleste plassene i området, som er viktigst for aktivitet rundt torg og kirke. Plassene er i bruk hele døgnet, av de som arbeider kveld/natt, hjemmesykepleiere, ukependlere, forretningskunder, brukere av kontor i samf.huset, hybelboere m.fl. Dessuten når det er vanskelig å lukeparkere i Kongens gt. Ingen god løsning å grave ned 60 p-plasser i to etasjer i en kjeller hvor folk skal bo. Parkeringsplasser som er nødvendig må nå defineres. Viser til behovet som alle forretningsdrivende og beboere har for egen bruk og besøk ved ulike situasjoner. Den gradvise nedbygging av p-muligheter i sentrum fortsetter. Antydete løsninger med mulig nedgraving av parkering er et frekt forslag, når erfaringene er dårlig, og driftige forretningsfolk innen bydelen i over 20 år har påpekt overfor kommunen betydningen av å ha nok plass for parkering og tilbringing. Ser dessuten økt behov for parkering for kulturaktiviteter ved torg, samfunnshus og kirke. Reguleringsplanen må beskytte eksisterende antall p-plasser, ser helst at alle dagens p-plasser "fredes". Det ser ut som noen mener alle p-plasser er unødvendige. Dagens agenda er parkering i u-etg. og på flere plan. Må belyses mer, er ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Etterspør kunnskap om at forskjellige p-plasser har forskjellige funksjoner i sentrum. P-behov har vært overskygget av politisk synsing og arkitektoniske teorier. Viser til eksempel vedr. bussholdeplass/ fortausbredde i Torggt. ved ombygging av torget.. Forverra parkering for buss og varelevering har i stedet ført til fortausparkering. De fire siste formannskap har vært "velvillig til sentrum", men det ble aldri noe greie på parkeringa. Nye politikere kan nå vise ansikt. Viktigste ønske er varige parkeringsmuligheter. Ikke en gjenreisingsby verdig å bygge igjen en del av gjenreisingsplassene. Nedbygging av de viktigste p-plassene kan ikke reverseres. Viser til Lønseths plass og grønnsakstorget, som er blitt tatt vare på helt siden krigen. Kan ikke bygge igjen disse med hus hvor som helst uten at de lager parkeringstrøbbel for noen. Det er feil å bruke fortettingsargument på grønnsakstorget. Bak samfunnshuset kan det bygges boliger og parkering til flere virksomheter uten at det virker negativt på noe. Ser nå tendenser til parkeringsproblemer både på Dampsaga, Sørsileiret og Sannan. Skal parkering styres av brukerne, det faglige eller politikk? Strandvegen 4 as, dat Planforslaget berører eiendommen gnr 192/527 "Atleten". Er åpen for utnytting til kunstgalleri, men da ingen av planene er konkretisert må planforslaget være åpen for flere alternative utnyttelser. Pr i dag er nesten hele u-etg. ledig, noe som gir lite overskudd til drift og vedlikehold av bygningsmassen. På sikt ønskelig å erstatte eksist.bygning med ny. Er da nødvendig med en plan med romslige reguleringsbestemmelser. Er uenig i at muligheten for utbygging betinges av at den brukes til galleri. Frisiktsonen er allerede begrensa av bebyggelse i Brugata2, og det er ulogisk å ikke kunne nytte omr. 19.B1a uavhengig av gallerifunksjon. Foreslår derfor at denne begrensningen i bestemmelsene tas ut. Går imot at bebyggelse vendt mot Strandvegen innen omr. 19.B1 skal nyttes til publikumsretta næringsvirksomhet. Er utilgjengelig og skjerma fra publikum, må kunne åpnes for sentrumsformål inklusive bolig. Underetasje må kunne nyttes til parkering/ sentrumsformål med atkomst via 19.T1. Virksomhet innen gnr 192/527 slik den er i dag er avhengig av atkomst via 19.T1. Adkomstmulighet for gnr 192/527 må derfor tas inn i bestemmelsene.