SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. SUPPLERENDE HØRING.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2010/1498 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. SUPPLERENDE HØRING. Trykte vedlegg: - Plankart (PlUt), dat Reguleringsbestemmelser (PlUt), dat Beskrivelse, (PlUt), dat Ikke trykte vedlegg: - Formannskapssak 11/105, møte Uttalelse fra Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur, dat Uttalelse fra NT fylkeskommune, dat Rådmannens forslag til vedtak: Før reguleringsplanen for Sørsia bydel tas opp til sluttbehandling legger Formannskapet ut til offentlig ettersyn forslag til endringer av planforslag datert når det gjelder: 1. Omfang av bebyggelse som skal bevares. I tillegg til bebyggelse angitt til bevaring i planforslag datert foreslås Bygninger mot gate for Kongens gt 29, 31, og 33 innen område 14.B1, og for Kongens gt 30 og 32 innen område 15.B1. Bygning mot Svein Jarls gate innen område 9.B1. Mur innen område 28.B1, og klokkestøpul innen område 28.B2. 2. Boligformål utelates som underformål innen område 8.B1. 3. Tillegg til andre avsnitt i reguleringsbestemmelsenes pkt Utforming av bygninger og anlegg: "Minimum 30% av boliger som ferdigstilles i nybygg eller ved hovedombygging av eksisterende bygg skal bygges som tilgjengelig boenhet i henhold til Byggteknisk forskrift Det kan bygges inntil to boenheter for kravet gjøres gjeldende."

2 4. I bestemmelsenes pkt 2.2, for område 10.B1, endres 5. og 6. setning som omhandler takform til: "Ny bebyggelse mot Kongens gt og mot Ogndalsvegen skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Ny bebyggelse mot Svein Jarls gt og mot Skolegt. skal ha saltak med takvinkel ca. 30⁰." 5. Ny bestemmelse under pkt: " I Kongens gt, på strekningen fra kryss med Namdalsvegen til Torget skal eksisterende treallé opprettholdes og i nødvendig grad fornyes". Saken legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget 1.etg., i Dampsaga kulturhus, biblioteket, og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn sendes saken til uttalelse til: 01. NT fylkeskommune, regional utviklingsavdeling 02. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur 03. Eiendommene Kongens gt 29, 30, 31, 32, 33 og 37, Ogndalsvegen 10, 12, 14 og 16, Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

3 Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte å legge ut forslag til reguleringsplan for Sørsia bydel til offentlig ettersyn, samtidig som forslaget ble sendt en del fagmyndigheter, utvalg og berørte til uttalelse. Planen var utlagt til offentlig ettersyn i perioden På bakgrunn av innkomne uttalelser er det foretatt en gjennomgang og ny vurdering av en del forhold knytta til planen. Uttalelser fra NT fylkeskommune og fra Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur gir grunnlag for endringsforslag som krever offentlig ettersyn/ høring før de tas inn i planen som legges fram til sluttbehandling. Nedenfor er det gitt et resymé av de to nevnte uttalelsene. Under saksvurderinger er det gitt vurdering av de forhold som er tatt opp, og hvilke endringer som foreslås. NT fylkeskommune, dat Inntrykket er at planen er grundig, detaljert og av høg kvalitet. Område 8.B1 ikke er godt egna til boligformål, med lite plass til uteareal og mye trafikk. Mener derfor at området rundt stasjonen bør nyttes til forretning/ tjenesteyting/ kontor, og at boligformål derfor må tas ut. Har ellers ikke merknader til formål og underformål. Innen kvartal 15.B1 vil det bli et uheldig brudd og ubalanse i fasaderekka med muligheter for 4 etasjer og flatt tak, når hjørnebyggene mot Kongens gt skal bevares med 3 etasjer og nåværende takform. Foreslår at eksisterende høyde opprettholdes mot Kongensgt, med krav om skråtak. Foreslår tilsvarende også for kvartal 14.B1. Planen tar mange grep for å sikre god og helhetlig utforming. I sidegatene til Kongens gt er skrått tak/ saltak er karakteristisk for store deler av bebyggelsen, særlig i sidegater til Kongensgt. Mener dette er et særtrekk som bør videreføres. Muligheter for flatt tak mot Ogndalsvegen innen kvartalene 6.B1 og 10.B1 bør derfor sløyfes. En nasjonal målsetting er å øke andelen boliger som er tilgjengelig for alle. Tilrår derfor at bestemmelsene pkt om universell utforming konkretiseres slik at det stilles krav til tilgjengelighet for alle for en viss andel av nye boliger. Tilrår at det i bestemmelsenes pkt om areal til leik/ uteopphold settes begrensning på hvor stor %-andel som kan være på takterrasse, maks. 50%. Alléer og trerekker innen bydelen har stor betydning for inndeling og opplevelse av gaterommet. For å sikre disse må det tas inn krav om sikring i bestemmelsene. Hensynet til myke trafikanter er fremhevet. Spesielt viktig at det legges til rette for forbedring og gjennomføring av et overordna nett for syklende. Dette er viktig, men utfordrende å gjennomføre i en utbygd by/ gatenett. Refererer til de alternative løsningene som er redegjort for i eget notat til planen. Ingen av alternativene er helt ideelle. Vil ikke foreslå annen løsning enn den planen viser. Skolegata, mellom kryss Sannangata og Bying. Gregussons gt. er en strekning med utfordringer, særlig pga. at trafikk fra barneskolen kommer direkte ut i gata her. Anbefaler at løsning med blanda trafikk og tverrparkering vurderes nærmere. For å kunne vurdere bestemmelse om kotehøyde for gesims innen område 19.B1 må kotetall tas inn i kartgrunnlaget. Vedr. kulturminner: Finner ikke at det er konflikt med Kulturminneloven, og har således ingen innvendinger. Det kan likevel finnes ukjente, upåviste kulturminner. Minner derfor om aktsomhets- og meldeplikten

4 etter loven. Når det gjelder kulturminner fra nyere tid vises til fylkesrådet for kultur sitt brev av til kommunene, vedr. prioriteringer i kulturminneforvaltningen Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur, dat Uttalelsen tar bare opp de sidene ved planen som gjelder gjenreisingsbyen, med grunnlag i kommuneplanens målformulering: "..Spesielt skal Steinkjers karaktertrekk som gjenreisingsby ivaretas og tydeliggjøres gjennom konkrete tiltak". Planen foreslår regulering til bevaring som ett konkret tiltak. I saksutredninga er det drøfta kriterier for utvalg av bevaringsverdige bygninger, som tidsdybde, variasjon, representativitet, arkitektonisk kvalitet. Planen nytter begrep som kulturhistoriske hensyn, arkitektur eller posisjon i bybildet. I antikvarisk sammenheng er det vanlig å nytte flg. kriterier for vurdering av verneverdi: identitet, symbol, kilde, alder, autentisitet, representativitet, sjeldenhet, variasjon, homogenitet, miljøverdi, pedagogisk verdi, skjønnhet/kunstnerisk verdi. Planområdet faller i hovedsak sammen med den delen av Sørsia som er avmerka på riksantikvaren sitt kart over nasjonale kulturhistoriske bymiljø. Det tilsier at hele området er av nasjonal kulturminneinteresse. Slik sett ville det ikke vært urimelig om reguleringsplanen hadde regulert alle bygningene til bevaring, ut fra at alle bygninger eldre enn 50 år ville tilfredsstilt minst ett utvalgskriterium. Med et slikt grep ville Steinkejr markert seg som den førende og best bevarte av gjenreisingsbyene. Det er selvfølgelig mulig å ta vare på og tydeliggjøre gjenreisingsbyen i framtida sjøl om bare et fåtall bygninger er regulert til bevaring. Forutsigbarhet vil imidlertid motivere gårdeiere til å bruke ressurser på godt vedlikehold og tidsriktig restaurering. Primært standpunkt er derfor å tilrå at samtlige bygninger eldre enn 50 år reguleres til bevaring, Unntatt Skolegt.14 og Kr.Uppdals gt 2, som mangler autentisitet og historisk kildeverdi og som ikke utmerker seg ellers. Planforslaget har valgt å regulere utvalgte bygninger til bevaring. Er enig i at disse bygningene bevares. Merker seg at det ikke åpnes for tilbygg til samfunnshuset. Korrigerer at felt med steinkledning mot torget er kalkstein, ikke skifer som beskrevet. Peker nedenfor på noen detaljer/ inkonsekvenser: - Innen omr. 6.B2 er Sannanbygget angitt for bevaring på plankartet, men er ikke nevnt i bestemmelsene. - Innen omr. 9.B1, Grand hotell: Det virker inkonsekvent at det bare er fløy langs Kongens gt, log ikke langs Svein Jarls gt som er regulert til bevaring. Sjøl om fløya er påbygd har de opprinnelige etasjer like stor symbol-, alder-, kilde og autentisitetsverdi som fløy langs Kongens gt. - Innen omr. 10.B1, Kongens gt 36/38: Bronsekledd baldakin er ikke tatt med. Bør bevares. - Innen omr. 28.B1, kapellet: Kapellmuren er et vesentlig element. Denne og klokkestøpulen bør tas med som bevaring. Mener også interiøret har høg verdi og er autentisk, og bør reguleres til bevaring. Vil også foreslå noen bygninger i tillegg som bør reguleres til bevaring, i prioritert rekkefølge: - Område 13.B1, Boligbygg i Parkgata. Representerer en ny boligtype som vokser fram i gjenreisingsperioden: Frittstående lavblokk i tre. Finnes flere i byen, men denne har størst autentisitet og bevaringsverdi, med vel artikulert fasade mot Angells plass.

5 - Område 14.B1, Kongens gt 31/33: Representerer en variasjon i gatebildet, med sterkere artikulering av det vertikale og bruk av tegl. Har etter forholdene stor arkitektonisk verdi. - Område 12.B1, Strandvegen 16: Hjørnegård, hvor gavlen sett sammen med gavlene Kirkegt. 11 og 12 danner en fin helhet. Verdien av å bevare de to sistnevnte blir mindre dersom nr 16 blir borte eller ombygd. - Område 10.B1, Baptistkirka: Bør bevares ut fra sjeldenhetskriteriet. Eneste småkirke i byen, og har stor symbolverdi. - Område 15.B1, Kongens gt 30 Frelsesarmeen. Forsamlingssalen i 2.etg er tydelig artikulert i fasaden. Variasjon i gatebildet, og stor symbolverdi for kristne bevegelsers posisjon i tidlig etterkrigstid. - Bygninger i krysset Kongens gt/ Ogndalsvegen, på østre side av Kongens gt. Danner helhetlig omkransing av en liten plass som er verdt å bevare. Høg pedagogisk verdi. Ogndalsvegen 10 har dessuten interessante og sjelden arkitektoniske detaljer. Om fortetting og overbygging: - Områder 3.B1 og 4.B1 kan med fordel fortettes, slik at gjenreisingsbyen får et mer representativt anslag enn bensinstasjoner og parkeringsareal. Nybygg må utføres med omtanke for gjenreisingsbyens særpreg. - Område 5.B1: Ny bygning mot Sannangt. bør ha maks to etg og saltak med 30 graders vinkel for å ta tilstrekkelig hensyn til skolebygg fra 1956, et fint eksempel på skolebygg fra tidlig etterkrigstid. - Område 6.B1 og 10.B1: Åpning for bygninger i 4 etg. mot Kongens gt. og 3 etg. mot Ogndalsvegen vil ta bort noe av variasjonen i gatebildet, og den gradvise opptrappinga fra tvillingbygga i sør mot de modernistiske bygningene med flate tak i krysset rundt Svein Jarls gate. Noe som skiller Steinkjer fra andre gjenreisingsbyer i midt-norge er større variasjon i byggehøyde og takform i sentrale bydeler. Blir mindre synlig. - Område 8.B1: Fortetting på så sentral tomt bør reserveres til administrasjon/ offentlig formål. Ikke bolig. - Område 13.B1, Angels plass: Sjøl om dette arealet var regulert til bebyggelse i BSR-plan og 1946-plan har plassen nå vært der siden 1953, og således vært en del av gjenreisingsbyen. Bør ikke tillate overbygging av plassen, i alle fall så lenge områdene 3. B1 og 4.B1 ikke er fortetta. Dersom det likevel blir tillatt bør nybygg tilpasses eksisterende boligblokk og bebyggelse i Torggata (2 etg og saltak), ikke 3 etg som bestemmelsene åpner for. - Område 11.B1, 16.B1 og 16.B2: her åpnes for noe fortetting, men vanskelig å se hvordan dette er tenkt. Det vil være et alvorlig brudd med gjenreisingsbyens ide og karakter om disse kvartala blir sammenbygde til tette karreer. Refererer Sverre Pedersens hageby-ideer om å slippe til lys, luft og grønt. Foreslår at bestemmelse formuleres slik at eksisterende åpninger mellom bygningene skal bevares. - For område 19.B1 og 19.B1a er det viktig å ta hensyn til siktlinja mot brannstasjonstårnet, som er et hovedgrep i Sverre Pedersens plan. Saksvurderinger: Generelt. Det er i planforslaget redegjort for at planen legger føringer for å bevare de hovedtrekk som bydelen har, mht. gatenett, bebyggelsens skala og karakter, samt åpne områder. Det er i de senere år fokusert på Steinkjers kvaliteter som gjenreisingsby, og ovennevnte forhold vil bidra til å sikre dette. Viktig her er også å ta vare på bebyggelsen, og en har her etter nærmere angitte kriterier foreslått bevaring av en del bygninger som skal dokumentere det beste og de mest typiske trekk fra gjenreisingsperioden. Selv om bygninger ikke er regulert til bevaring er det i bestemmelse anført at det ved fornying av ulik art uansett

6 skal vises særlig omsyn for å ivareta gjenreisingsbebyggelsens karaktertrekk. For å dokumentere tidsdybde er også førkrigsbebyggelse foreslått bevart. En mener dessuten at den relativt nye boligbebyggelsen på Ner-Sannan har så sterke kvalitative trekk som refererer seg til gjenreisningsbebyggelsen at den fortjener å bevares. Med de virkemidler som er nevnt ovenfor mener en at en i tilstrekkelig grad kan ivareta de kvaliteter som finnes i bygningsmasse og bygningsmiljø innen bydelen. Å bevare alle bygninger vil etter rådmannens syn ikke være nødvendig for å ivareta ovennevnte kvaliteter. En slik løsning ville gi for rigide forhold med tanke på at Sørsia skal være en levende og fungerende bydel for handel, kulturelle aktiviteter og bosetting. For å kunne realisere nye ideer og endra behov skal det kunne være mulig med endringer innen bygningsmassen. For bygninger som er regulert til bevaring må dette i all hovedsak skje innvendig, mens det er noe videre rammer for annen bebyggelse. Likevel er utbyggingsinteresserte gårdeiere og næringsdrivende nødt til å holde seg til den ramme som planen gir for å ivareta bydelens karaktertrekk. Bydelens skala er her meget viktig. Til uttalelse fra NT fylkeskommune: Boligformål innen område 8.B1: Det ble under utarbeidelse av planen foretatt pro et contra avveininger på om området skulle være åpent for boligformål. Planforslaget er generelt lagt opp slik at det skal være få begrensninger for hva slags underformål sentrumsformålet kan tillate, og være åpen for ulike virksomheter dersom en del kriterier ivaretas. En er imidlertid enig i at bygninger rundt stasjonsområdet i all hovedsak bør nyttes til forretning, tjenesteyting, kontor. Arealene innen område 8.B1 er meget begrensa, og evt. ny bebyggelse er nødt til å finne "forente" løsninger med det eksisterende O2-huset. Uteoppholdsareal på bakkeplan vil være vanskelig å oppnå ved utbygging. Boligformål tas derfor ut som underformål. Bebyggelse mot Kongens gt. innen kvartal 14 og 15: Det er riktig at overveiende del av bebyggelsen mot Kongens gt. i kvartal 14 og 15 har tre etasjer, men gatebildet (også tatt i betraktning Nordstrømgården og Grand ved kryss Svein Jarls gt) er ikke mer ensarta enn at 4 etasjer med flatt tak kan forsvares. Spørsmålet om bevaring av to bygninger i tillegg til planforslaget er også reist fra Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur. (se vurdering av denne uttalelsen nedenfor). Vedr. takform mot Ogndalsvegen/ Kongens gt innen kvartal 6 og 10: Se vurdering av uttalelse fra Norsk senter for gjenreisingsarkitektur nedenfor. Vedr. krav om allmenn tilgjengelighet i boliger. Bygging av boliger med allmenn tilgjengelighet vil over tid gi en standardheving av boligmassen, og bedre valgmulighet for folk med funksjonshemminger. En finner det derfor riktig at det ved bygging av nye boliger settes krav om andel som bygges som tilgjengelig boenhet i hht. bestemmelse i Byggteknisk forskrift Det foreslås at det settes krav om en andel på minimum 30% for boliger som ferdigstilles i nybygg eller hovedombygging av eksisterende bygg, men at det kan bygges inntil to boenheter før kravet gjøres gjeldende. Vedr. uteareal på takterrasse: En ser det som ønskelig med en viss fleksibilitet i hvordan krav om uteareal skal oppfylles. Eksempelvis kan det være byleiligheter der det vil være vanskelig å finne gode areal på bakkeplan, men der takterrasser kan gi bra løsninger. Slike leiligheter vil imidlertid være dårlig egna for familier med barn. Vedr. bestemmelse om alléer/ trerekker: Aléer/ trerekker kan ha vesentlig betydning for bl.a opplevelse av gaterom. Kongens gt er byens hovedgate, og trealleen helt fra Sannan til torget er et så viktig karaktertrekk at det foreslås tatt

7 inn ny bestemmelse under hovedpkt. 3 om at treallé skal opprettholdes og i nødvendig grad kunne fornyes. Det er også andre gater som på delstrekning har alleer/trerekker, eksempelvis Strandvegen. En vil imidlertid ikke i en områderegulering gi bindende bestemmelse for flere gater. Som et mer detaljert grunnlag for beslutninger kan temaet tas opp gjennom en rullering av kommunens parkplan. Vedr. høydebestemmelse for område 19.B1a: Kartunderlaget viser meters-koter. Høyde er fastsatt for delområde 19.B1a ut fra kjent kotehøyde for eksisterende bebyggelse. Maks.høyde er entydig fastsatt med angitt kotetall. Til uttalelse fra Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur: En viser til generell kommentar ovenfor. Vedr. område 6.B2: Det er forutsatt at boligblokka skal bevares. Dette er angitt på både plankart og i beskrivelse, men dessverre falt ut i reguleringsbestemmelsene. Bestemmelsene korrigeres mht. dette. Vedr. område 9.B1, Grand hotell: Fløy langs Svein Jarls gt har ved to etasjers påbygging mistet noe av opprinnelig karakter. En har imidlertid etter ny vurdering funnet at både hovedform samt bygningsdeler, som f.eks. felt med glassbyggestein, har så sterke kvaliteter mht. særpreg at også bygningsfløy langs Svein Jarls gt bør bevares. Vedr. område 10.B1, Kongens gt. 36/38: Baldakinen er i dårlig forfatning. En finner ellers ikke spesielle særtrekk ved dette inngangspartiet som tilsier bevaring. Tas ikke inn som bevaring. Vedr. område 28.B1, kapellet: En er noe i tvil om muren i seg selv har karaktertrekk som er så sterke at den bør bevares, den kunne trolig vært erstatta av en ny uten at dette har vært noe tap for det helhetlige ved anlegget. Klokkestøpul har ingen posisjon som visuelt element, det er nærmest kamuflert både ved sin plassering og pga. det er omgitt av furutrær. Ettersom både mur og klokketårn utgjør en del av en helhetlig bygningsanlegg av interesse for allmennheten vil en likevel foreslå at mur og klokkestøpul tas med under bevaring. En har gjennom foreliggende områdeplan ikke hatt til intensjon å ta opp spørsmålet om bevaring av interiør. Dette ville krevd en systematisk gjennomgang innen hele bydelen. Vedr. område 13.B1, boligbygg i Parkgata. En finner ikke tilstrekkelige spesielle karaktertrekk ved denne bygningen som tilsier bevaring. Vedr. område 14.B1, Kongens gt 31/33 Lervikgården, og område 15.B1 Kongens gt 30 Frelsesarmeen: Begge disse bygningene har særtrekk i fasaden, Lervikgården også ved større høyde. Ved utarbeidelse av planforslaget ble ikke disse vurdert sterke nok til at bevaring ble foreslått. Dersom disse bygningene skal bevares, vil det være naturlig å bevare all bebyggelse på begge sider av Kongens gt., mellom kryss Svein Jarls gt og Torget (jfr. uttalelse fra fylkeskommunen). En har ved utarbeidelse av planforslaget lagt til grunn at hjørnebyggene er viktigst for å opprettholde gateløpets skala og karaktertrekk. Alt 1: Planforslaget opprettholdes for bebyggelse mot Kongens gt innen områdene 14.B1 og 15.B1. Alt 2: All bebyggelse mot Kongens gt innen områdene 14.B1 og 15.B1 reguleres til bevaring.

8 Vedr. område 12.B1, Strandvegen 16. Ut mot Svein Jarls gt er det angitt byggelinje for denne eiendommen, som indikerer at evt. gjenoppføring av bygg må legges i samme linje som dagens. En finner at dette i tilstrekkelig grad vil sikre profilering av disse gavlene mot Svein Jarls gt. Vedr. område 10.B1, Baptistkirka: Dette er en bygning som er atypisk i forhold til gjenreisningsbebyggelsens særtrekk. En finner ikke at bygningen har tilstrekkelig verdi til at den skal bevares. Vedr. bygninger mot krysset Kongens gt/ Ogndalsvegen: Den plassen mellom bebyggelsen som her er omtalt ansees å ha liten verdi utover at det gir litt romsligere plass i et vegkryss med relativt stor trafikk. Avgrensning av plassen er sikra gjennom byggelinjer. Vedr. område 5.B1: En finner ikke at eksisterende skolebygg fra 1956 skal gi så sterke føringer at nybygg mot Sannangt må begrenses til 2 etg. med saltak. Overveiende del av 1956-bygget vil være eksponert mot grøntområdet/skolegt også i en situasjon med ny fløy langs Sannangt. Vedr. område 6.B1 og 10.B1: Bebyggelsen mot Ogndalsvegen og Kongens gt innen kvartalene 6 og 10 er den kanskje mest sentralt beliggende bebyggelsen innen bydelen. En har ut fra dette resonnementet gitt muligheter for noe sterkere utnytting her, ved at evt. ny bebyggelse kan gis større høyde mot både Ogndalsvegen og Kongens gt. En har for bebyggelsen mot Ogndalsvegen sin del da lagt større vekt på dette enn å opprettholde den ramme for høyder som dagens bebyggelse har. En mener dette fortsatt vil gi en variasjon i byggehøyder og ei opptrapping av høyder nordover fra tvillingbyggene. Her er også tatt i betraktning at tilstøtende bebyggelse til dels har stor høyde og til dels anna takform enn 30 grader saltak (Grand, Kaffistova, Rådhuset, Sannanblokka boliger). Høydebestemmelsene er satt slik at dersom etasjetallet skal økes må det bygges flatt tak. I bestemmelse for område 10.B1 er det derfor en inkonsekvens at det mot Ogndalsvegen kreves skråtak. Dette endres slik at det også er mulig med flatt tak mot Ogndalsvegen. Vedr. område 8.B1: Se kommentar til uttalelse fra NT fylkeskommune. Vedr. område 13.B1: Bruk av areal bare til parkering på bakkeplan er dårlig utnytting av sentrumsareal. Området er meget sentralt beliggende. Overbygging, med tre etasjer og flatt tak tilsvarende Forumgåren og parkering i u-etg kan forsvares. Ettersom det er stilt krav om 30 offentlige p-plasser vil imidlertid tre etasjer kreve frikjøp av parkering i stor grad, men avveining av utnytting i forhold til parkeringsbehov må tas gjennom evt. konkret prosjekt. Vedr. områdene 11.B1, 16.B1 og 16.B2: I gjenreisingsplanen er det et tydelig trekk med "åpne hjørner" innen disse kvartalene. Utbygging av kvartalene er imidlertid ikke utført slik. Innen kvartal 16 strekker bebyggelsen seg ut mot alle 4 hjørnene, innen kvartal 11 er dette tilfelle mot hjørnet Skolegt/Ogndalsvegen, mens de andre 3 hjørner ikke er bebygd. Ved hjørnet Svein Jarls gt/ Skolegt er det innregulert og opparbeidet en liten offentlig plass. For begge kvartalene er det flere åpninger inn fra gatene. Situasjonen i dag er at disse åpningene vanskelig kan sies å være noe sterkt karaktertrekk for bebyggelsen innen disse kvartalene, og en ser således ikke grunn til å skulle opprettholde åpninger utover det behov som er for å ha tilgjengelighet til kvartalene. Kvaliteten mht. bomiljø innen kvartalene 11 og 16 vil i mye større grad være avhengig av ei god disponering av uterommet inne i kvartalene enn i hvilken utstrekning det er åpninger ut mot gatene. Planen gir imidlertid meget små muligheter for arealtilvekst innen disse kvartalene Etter at denne supplerende høringsrunden er gjennomført vil rådmannen ta en helhetlig gjennomgang av de uttalelser som kommer inn gjennom denne supplerende høringsrunden sammen med uttalelser som kom inn ved høringsperioden i okt.-nov. 2011, og deretter legge fram saken til sluttbehandling.

9 Endringsforslag:Bevaring av bygninger mot gate for Kongens gt 29, 31, og 33 innen område 14.B1, og for Kongens gt 30 og 32 innen område 15.B1. Endringsforslag:Bevaring av mur innen område 28.B1 og klokkestøpul innen område 28.B2.