Regulering Sørsiabydel

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Regulering Sørsiabydel"

Pia Martinsen
6 år siden
Visninger:

1 Regulering Sørsiabydel

2 Hva er en reguleringsplan? Plan og bygningslovens 12-1: Reguleringsplan: Et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Områderegulering, utarbeides av kommunen for større områder. Planprosess medvirkning og høring. Reguleringsplanen vedtas av kommunestyret. Ikke plikt til å gjennomføre planen, men tiltak som gjennomføres må ikke være i strid med planen. Regulering Sørsia bydel 2

3 Hvorfor? Ny reguleringsplan for Sørsia bydel - Opprinnelig plan fra 1990, men med en del senere endringer - Gjeldende plan utarbeidet etter loven fra 1985, nå gjelder lov fra Styrka interesse for bevaring av gjenreisningsbebyggelsen - Behov for gjennomgang av bestemmelser om bruk og utforming av bebyggelse, trafikkareal o.a. arealer. Regulering Sørsia bydel 3

av1800-tallet. Bybrann i 1900. Rask gjenoppbygging.

4 Historikk Steinkjer bystatus fra Kirkegaden (Ogndalsvegen) søndre avgrensning på slutten av1800-tallet. Bybrann i Rask gjenoppbygging. 1 kvartalsrekke videre sørover. Jernbanen Ikke store endringer fram til Regulering Sørsia bydel 4

Historikk Bombinga i 1940. Gjenreising etter krigen.

Sannangata avgrensning mot militært område.

5 Historikk Bombinga i Gjenreising etter krigen. Noe endring i gatenettet. Utvidelse sørover med 1 kvartalsrekke. Sannangata avgrensning mot militært område. Frigivelse av forsvarets areal mellom Kongensgt og jernbanen ca Frigivelse av barneskoletomt ca Regulering Sørsia bydel 5

6 Viktige trekk i bybildet på Sørsia. - Kvartalsstruktur - Skala - Akser - Fondmotiv - Bygningstyper - Materialer Ref.litteratur: - Viktige trekk i Steinkjers bybilde Stedsanalyse Estetisk veileder 2006 Regulering Sørsia bydel 6

7 Sørsia. Funksjon og innhold. Hva er forsvunnet? - E6 gjennom Kongensgt - Bibliotek - Kino - Bad/svømmehall - Fylkesadministrasjonen - Meieriet - Mengdehandel - Spesialhandel Hva er kommet? - Høyskolen i NT - Videreutvikling barneskolen - Nisjebutikker - Aktivitetssenter eldre - Studenthus - Eksist. virksomhet, utvidelse Regulering Sørsia bydel 7

8 Sørsia bydel. Planprogram. Planarbeidet igangsatt våren Planprogram har vært på høring, og er fastsatt av formannskapet. Planområdet. Kommunedelplanen som overordna grunnlag. Målformuleringer (fra kommuneplanen) Medvirkning underveis (myndigheter, befolkning, foreninger). Referansegruppe Formannskapet er planutvalg og styringsgruppe. Framdrift. Regulering Sørsia bydel 8

9 Planområdet. Sørsiabydel gjeldende plan, + barneskolen, HiNT, kirkegården m. kapellet, Ogndalsv. Avgrensninger: -Elva i nord -Jernbanen i vest (men egen plan for stasjonsområdet) -Sannanbrua/ Sannan i sør -Mot Furuskogen/ Ogndalsvegen i øst. Regulering Sørsia bydel 9

10 Målformuleringer Reguleringsplanen for Sørsia bydel skal gi grunnlag for å realisere mål som er gitt i kommuneplanens arealdel. - opprettholde/ styrke kvartalsstrukturen - å ta vare på/ tydeliggjøre gjenreisningsbebyggelsens særtrekk og kvaliteter - gi muligheter for fortetting/ nybygging innen disse rammene - vurdere bruken av bygningsmassen. - ta vare på friområder, plasser og annet grøntanlegg. - tilrettelegge for redusert bilbruk til fordel for at mer av ferdsel kan skje til fots, sykkel eller kollektivt, herunder vurdering av egne traseer for sykkel - tilrettelegge for at større del av parkering kan skje under terreng - gjennomgang av løsninger for parkering på bakkeplan, herunder løsning i Kongens gt. Regulering Sørsia bydel 10

11 Arealbruk i planen. Arealbruken kan forenkla deles inn i tre kategorier: Byggeområder og bebyggelse: - bebygde/ planlagt bebygde areal og tilhørende tomteareal Grønne arealer: - parker, stier Trafikkområder: - kjøreareal, gang-/ sykkelareal, p-plasser, oppholdsplasser Regulering Sørsia bydel 11

12 Førkrigsbebyggelse Bebyggelsen. HiNT-bygningen, Stasjonsbygningen, Bjerkangården, Grøtangården, Wimpelmannsgården, Sannanblokka Gjenreisingsbebyggelsen Overveiende del av bygningsmassen på Sørsia er gjenreisningsbebyggelse. - Tidlig gjenreising høsten 1940 (Tvillingbyggene, Meieriet) - Hovedperioden (slutten av -40-tallet til midten av -50-tallet). Murgårder og tregårder. - Sluttfasen rundt 1960? (O2-huset, Forumbygget, Trykkeriet, Kirka- 65) Nyere bebyggelse - Telebygget, Rådhuset, Atleten, HiNT, Eldresentret, Ner-Sannan, Gjensidige - Tilbygg/ ombygginger Regulering Sørsia bydel 12

13 Bebyggelsen gjenreisningsbebyggelsens karaktertrekk. Bygninger plassert i byggelinje mot gate uten forhager Murgården i 3 (2) etg mot Kongensgt. Pussa flater Tregården i 2 etg med stående panel i øvrige gater Store, åpne glassfelt i 1.etg. (unntak: rene boligbygg), enkeltåpninger i vegg i øvrige etg. Enkel detaljering, rene veggflater Takvinkel rundt 30⁰ i bygninger med skråtak, uten takoppbygg eller innskjæringer. Knappe takutstikk Taktekking av skifer eller betongstein Fasader i pastellfarger/ lyse farger Regulering Sørsia bydel 13

Gule bygninger, streng holdning mot riving og endringer.

14 Bebyggelsen -bevaring Røde bygninger skal bevares. Viktige bygg pga. landemerke, allmenn funksjon, arkitektur, historie. Gule bygninger, streng holdning mot riving og endringer. Dokumenterer typologi og helhet. Brune bygninger (ner-sannan). Ny-tolkning av modernisme/ gjenreisingsarkitektur år senere. Regulering Sørsia bydel 14

Grøntanlegg tilknytta byggeområde (privat). HiNT-området, Aldersheimen Trealleer.

15 Grønne arealer. Parker.Offentlig areal. Rismelen, Martenshagen, Aldersheimsparken, Jernbaneparken, Kirkeområdet. Kirkegården. Plasser. Offentlig areal. Torget, Skolegården, Rådhusplassen. Grøntanlegg tilknytta byggeområde (privat). HiNT-området, Aldersheimen Trealleer.Langs Kongensgt, Strand-vegen, Sv.Jarlsgt., Sannangt. Skjermvegetasjon/ Landskapsskille. Mellom Strandvegen og jernbanen. Mellom Steinkjerelvaog Påssabyen. Regulering Sørsia bydel 15

kan (stort sett) opprettholdes, men nye løsninger for uteareal, intern trafikk,

16 Bystruktur- Fortetting Fortettingspotensiale vurdert i forhold til: - Gate-/ bebyggelsesstruktur - Bevaring av bebyggelse - Plasser/ parker Arealbruksfunksjoner kan (stort sett) opprettholdes, men nye løsninger for uteareal, intern trafikk, parkering. Konkret vurdering i forhold til gjenreisingsbebyggelsen. Regulering Sørsia bydel 16

Tilknytning til Kongens gt. Strandvegen. Samlegate nord-sør, fra Sannantil Sørsileireti nord.

17 Trafikkarealer. Kjøretraseer Kongens gt. Hovedtrase nord-søri byen, mellom Sannan/ Sørsia og Nordsia. Tilknytning til Ogndalsvegen. Ogndalsvegen. Hovedtrase østvest, fra Ogndal/ Guldbergaunettil stasjonsområdet. Tilknytning til Kongens gt. Strandvegen. Samlegate nord-sør, fra Sannantil Sørsileireti nord. Atkomst til stasjonsområdet, terminal for tog, buss, taxi og parkering. Regulering Sørsia bydel 17

Trafikkarealer - sykkeltraseer Nord-sør: Kongensgtsom hovedåre. Sammenheng med trase fra Figgaog Lerkehaug fra sør, fra Nordsia i nord. Skolegt.

18 Trafikkarealer - sykkeltraseer Nord-sør: Kongensgtsom hovedåre. Sammenheng med trase fra Figgaog Lerkehaug fra sør, fra Nordsia i nord. Skolegt. Som parallell, særlig med tanke på trafikk sørfra til Guldbergaunet. Øst-vest: Svein Jarls gt. Tilknytning til Sørsileiret, mot Ogndalsvegen- Guldbergauneti øst. Kopling med Kongens gt. Torget-Elvepromenaden. Guldbergaunet Sørsileiretvia torget. Kopling med Kongens gt Regulering Sørsia bydel 18

Gjennomgående fra Ogndalsvegen Sørsileiret, via tyngdepunktet av Sørsia bydel Elvepromenaden. Gjennomgående fra Ss.

19 Trafikkarealer gangtraseer. Kongens gt.gjennomgående fra Sannan-Nordsia, via tyngdepunktet av Sørsia bydel. Strandvegen. Parallell til Kongens gt, fra Sannan nordendenav Sørsia, tyngdepunkt stasjonsområdet. Svein Jarlsgt. Gjennomgående fra Ogndalsvegen Sørsileiret, via tyngdepunktet av Sørsia bydel Elvepromenaden. Gjennomgående fra Ss.leiret- Guldbergaunet, evt via torget. HiNT-aksen. Fra HiNT til stasjonsområdet, videre via bru til Ss.leiret. Regulering Sørsia bydel 19

Sør for terminalen er Strandvegen mest sentrale rute.

20 Trafikkarealer - busstraseer Terminalen som knutepunkt. Innkjøring fra nord via Ogndalsvegen eller Strandvegen. Sør for terminalen er Strandvegen mest sentrale rute. Nord for terminalen er Strandvegen - Jakob Wm gt mest sentrale rute. Øst for terminalen: Til terminalen via Ogndalsvegen. Fra terminalen via Kongensgt Ogndalsv Holdeplasser i Ogndalsv., Jakob Wmgt, Kongens gt. (Steinkjer-sannan) Regulering Sørsia bydel 20

21 Sone 30 km/t Fartsgrense 30 km/t innen de mest sentrale deler. Syklister i kjørebanen Regulering Sørsia bydel 21

Mellom Strandvegen og Kongensgt: 40+90 pl I nord: Teleplassen 60 pl, evt2 plan 110 pl.

22 Trafikkarealer - parkering Vektlegge parkeringsmuligheter ved innkjøring sørfra, nordfra og ved terminalområdet. I sør: Mellom jernbanen og Strandvegen. 2-3 plan plasser. Mellom Strandvegen og Kongensgt: pl I nord: Teleplassen 60 pl, evt2 plan 110 pl. Lønsets plass og Angells plass, evt. byggeprosjekter, pl. Terminalområdet: 40 korttidspl pl langs Strandv pl ved rådhuset. Regulering Sørsia bydel 22

23 Framdriftsplan - Planprogram er fastsatt (formannskapet ). - Utarbeidelse av planforslag høst 2010 vår Planforslag til høring/ offentlig ettersyn våren-forsommeren Behandling av innkomne uttalelser ettersommeren Evt. endringer/ ny høring. - Planvedtak høsten 2011 Regulering Sørsia bydel 23

Like dokumenter

Regulering Sørsiabydel sept2011

Regulering Sørsiabydel sept2011 Hva er en reguleringsplan? Plan og bygningslovens 12-1: Reguleringsplan: Et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske