ÅPENT MØTE Planprogram og planoppstart for Ladejarlen

Transkript

1 ÅPENT MØTE Planprogram og planoppstart for Ladejarlen

2 Planprosessen Forslag til planprogram Foreløpige tanker om utvikling av området Spørsmål og innspill ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Ladejarlen

3 OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM Varslingsannonse og brev til naboer, berørte og Offentlige myndigheter

4 PLANPROSESS ANALYSER OG UTARBEIDELSE AV PLANIDÉ HER ER VI NÅ: Infomøte om hva som planlegges utredet UTVIKLING AV PLANSKISSE UTREDNINGER OG MEDVIRKNING KOMMUNAL SAKSBEHANDLING BEARBEIDING AV PLANFORSLAG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING OPPSTARTSMØTE VARSLE OPPSTART AV PLANARBEID OG PLANPROGRAM FASTSATT PLANPROGRAM KOMPLETT PLANFORSLAG 1. GANGS- BEHANDLING OFFENTLIG ETTERSYN GJENNOMGANG AV INNSPILL OG FORBEREDELSE SLUTTBEHANDLING POLITISK SLUTTBEHANDLING

5 OVERSIKT FASER Planprogram = Hva skal utredes? Forslag til planprogram utlyses = her er vi i dag Frist for innspill: 21. desember Innspill til hva som skal utredes (utredningsprogrammet) Innstilling fra administrasjonen Vedtak planprogram i Bygningsråd Planforslag = konkret forslag til formål og utnyttelse Administrativ innstilling og politisk behandling Konsekvensutredning Utvikling av planområdet og konkret løsningsforslag fra forslagsstiller (formål, kvaliteter, tiltak etc). Samråd med naboer og myndigheter, innspill til løsninger 1. gangs behandling, administrativ innstilling, vedtak i bygningsråd Så kommer 6 uker høringsfrist for innspill Bearbeiding, innstilling fra administrasjonen Sluttbehandling: - Bygningsråd - Byutviklingskomité - Bystyret Vedtak = Godkjent reguleringsplan

6 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, selve planprosessen og hvilke forhold/tema/problemstillinger som skal utredes, for på best mulig måte belyse virkninger av planlagt utbygging. Planprogrammet sier også noe om tanker for videre utvikling, og hvilke problemstillinger og målsettinger som er viktige for det etterfølgende planarbeidet.

7 Alternativer som skal utredes REFERANSEALTERNATIVET (null-alternativet) - Null-alternativet defineres som et alternativ der det ikke gjennomføres nye tiltak på eiendommen. Bygget blir stående som i dag. Null-alternativet skal redegjøres for hva som sannsynligvis vil være videre utvikling dersom planen eller tiltaket ikke gjennomføres. ALTERNATIV 1 - Ny boligbebyggelse - Alternativ 1 er basert på mulighetsstudien. Alternativet innebærer et nytt konsept, som omfatter bl.a. riving av bygg. Høringsperioden og innkomne innspill vil avklare om det vil være andre realistiske alternativer som skal utredes.

8 OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER Overordnede problemstillinger for planarbeidet: Verneverdi. Avklare bevaringsinteresser og verneverdi. Byspredning og nullvekstmål. Utnytte by- og sentrumsnære områder med god tilgang til kollektivtrafikk. Planområdet oppleves i dag som lite tilgjengelig. Det ønskes en bedre åpenhet mot fjorden og en forbedring av forbindelser. Planområdet ligger noe værutsatt til og det skal søkes god bokvalitet med gode uteoppholdsarealer. Støy og støv fra Nyhavna. Høydeforskjell og universell utforming. Tilpasning til tilliggende bebyggelse.

9 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Følgende målsettinger foreslås lagt til grunn for arbeidet: Legge til rette for et nytt, levende og bærekraftig boligområde sentralt i Trondheim som knytter seg til de omkringliggende områdene. Ny bebyggelse skal ha høy arkitektonisk kvalitet og hensynta omkringliggende strukturer. Planforslaget skal sikre tilgjengelighet for allmennheten. Bygge opp under eksisterende og nye kollektivtilbud. Legge til rette for gode gang- og sykkelforbindelser fra de omkringliggende områdene. Planforslaget skal bidra til at målet om nullvekst for biltrafikk kan nås. Planforslaget skal legge til rette for barnefamilier.

10 FORSLAG TIL UTREDNINGS- PROGRAM OVERORNET INFRASTRUKTUR OG BYVEKST Offentlige behov og formålsvurdering Sosial infrastruktur og byvekst Nullvekstmålet Overordnet grønnstruktur KVALITET, IDENTITET, TRIVSEL Bebyggelsesstruktur, arkitektur og boligsammensetning Lokalklima og solforhold Stedsidentitet Barn og unges oppvekstvilkår, universell utforming og folkehelse Uteoppholdsarealer, grønne forbindelser, leke- og rekreasjonsarealer og møtesteder Visuelle virkninger; nær- og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø TRAFIKK OG MOBILITET Gang og sykkel Kollektivtilgjengelighet Adkomst, biltrafikk og trafikksikkerhet Parkering

11 FORSLAG TIL UTREDNINGS- PROGRAM KLIMA OG MILJØ Klimafottrykk/klimaregnskap Støy og støv Forurensning i grunnen Naturmangfold TEKNISK INFRASTRUKTUR Atkomst og internveger Vann og avløp, flomveger og overvann Renovasjon RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERINGER Flomveger og overvann Grunnforhold Brannsikkerhet/beredskap Konsekvenser i anleggsfasen

12 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET Foreløpig planavgrensning

13 Gnr/bnr Areal m 2 Hjemmelshaver 414/ ,9 Trøndelag Fylkeskommune 414/ ,7 Trøndelag Fylkeskommune 414/ ,2 Trøndelag Fylkeskommune 414/ ,8 Trøndelag Fylkeskommune Totalt: ,6

14 GJELDENDE REGULERING fra 1954 Planområdet er regulert til offentlig bebyggelse.

15 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planområdet er satt av til nåværende offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel. Deler av planområdet er avsatt til framtidig grønnstruktur.

16 HISTORIEN

17 1937

18 1947

19 1957

20 1964

21

22 Ladejarlen HISTORIE Planlagt som skolesenter på 1960-tallet, da de maritime skolene i Trondheim begynte å lufte ideen om et maritimt skolesenter i byen. - Stuertskolen - Navigasjonsskolen - Maskinistskolen - Statens kjølemaskinskole Byggeperiode Arkitekt: Asbjørn Stein

23 Ladejarlen HISTORIE I 1964 var det offisiell åpning av de maritime skoler med Kong Olav V til stede. Mot år 2000 er det to skoler som har holdt til på senteret; Trondheim kokkog stuertskole og Trondheim maritime videregående skole. Fra 2001 ble skolene slått sammen til Ladejarlen videregående skole.

24 Ladejarlen HISTORIE Ladejarlen videregående skole ble en del av Strinda videregående skole, og høsten 2013 flyttet Strinda vgs inn i nytt skolebygg på Tyholt. Fagskolen flyttet ut februar 2016 og Ship Modelling & Simulation Centre AS flyttet ut sommeren Eiendommen er per i dag ikke i bruk og holdes kun på et driftsminimum.

25 KOMMUNDELPLAN FOR NYHAVNA vedtatt 2016 Dette er første skritt i en omforming av en sentral bydel. Formålet med planen er å legge til rette for en bystruktur med bymessig bebyggelse og variert arealbruk, et finmasket sykkelog fotgjengervennlig gatenett, miljøvennlige transportløsninger og en sammenhengende grønnstruktur med gode oppholdsarealer.

26 ANNET PLANARBEID SOM PÅGÅR I OMRÅDET Stiklestadveien / Jarlheimsletta Nyhavna Øvre Lilleby Reina

27 ANNET PLANARBEID SOM PÅGÅR I OMRÅDET KOLLEKTIVTRASÉ GJENNOM NYHAVNA Metrobuss Ekspressykkelveg Dobbeltspor jernbane

28 SENTRUMS- BEBYGGELSE Planområdet ligger som en del av en sammenhengende sentrumsutvikling med stort innslag av boliger nord fra jernbanen fra Leangen til Nedre Elvehavn.

29 PRINSIPPLAN STØRRE SAMMENHENG

30 MULIGHETSSTUDIEN Foreløpig strukturering av planområdet. Bokvalitet og sikring av adgang for allmennheten.

31 MULIGHETSSTUDIEN Lamellstruktur i 4-6 etasjer (200 boliger) Siktakser for eksisterende boliger Offentlig tursti / møteplasser Solfylte uterom og sørvestvendte boliger Tverrforbindelser Forbindelser til grønnstruktur

32 Mulighetsstudien

33 MULIGHETSSTUDIEN

34

35

36 HØRINGSFRIST 21. DESEMBER 2018 Forslag til planprogram er i tidsrommet lagt ut på: Frist for innspill til planprogrammet og oppstart av planarbeid er 21. desember Innspill sendes til ingrid.saether@asplanviak.no Opplysninger om planarbeidet kan fås ved henvendelse til: Asplan Viak v/ Ingrid Sæther ingrid.saether@asplanviak.no Trondheim kommune, Byplankontoret v/ Hanne Nordgård hanne.nordgard@trondheim.kommune.no Presentasjonen vil bli lagt ut på Asplan Viak sin nettside under Kunngjøringer.