Forslag til vedtak: 1. Forventet økt tildeling fra Kunnskapsdepartementet i 2013 disponeres slik:

Transkript

1 US-SAK NR: 66/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ HANS CHRISTIAN SUNDBY ARKIVSAK NR: 2012/996 Budsjett og årsplan 2013 prosess og foreløpige rammer Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra IT- og Serviceavdelingen om Budsjett 2013 midler til IKT-infrastruktur for å kunne gjennomføre samorganiseringen Forslag til vedtak: 1. Forventet økt tildeling fra Kunnskapsdepartementet i 2013 disponeres slik: Tiltak Budsjett (mill kroner) Til instituttenes budsjettmodell 7,0 Økte Grunnbevilgninger i instituttenes budsjettmodell som følge av nye 3,6 studieplasser (70% en) Andel av økt basis som følge av nye studieplasser til gjennomføring av 1,6 fellestiltak (30% en) Økt vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 12,4 Restfinansiering av Matsatsingen 1,1 Etableringskostnader DnU (IKT-infrastruktur) 2,5 Satsing på lærlinger 1,0 Etablering av formidlingssenter 1,0 UMBs historiske samlinger 1,0 SUM 31,2 2. Det legges til grunn en nedbetaling av lån av likviditet med 4,7 mill kroner i Denne finansieres over virksomhetskapitalen.

2 2 3. Følgende økonomiske rammer legges til grunn for budsjettenhetene for 2013: (1000 kroner) Nettoramme 2012 Netto-ramme 2013 Budsjettenhet/budsjettformål Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT - Senter for fiskeforsøk IMT - Biogasslabben - 93 Institutt for økonomi og ressursforvaltning Noragric Sentrale poster til faglig virksomhet Sum instituttene og faglige virksomhet Senter for etter- og videreutdanning Senter for husdyrforsøk Senter for husdyrforsøk-fortek Senter for klimaregulert planteforskning Sum sentre Drifts- og serviceavdelingen IT- og serviceavdelingen Universitetsbiblioteket Hovedadministrasjonen Sum sentraladministrasjonen Sum stedvis Ås, 5. juni 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

3 3 a) Saksfremlegg Universitetsdirektøren orienterer i denne sak om prosessen med utarbeiding av budsjett og årsplan for Videre legges fram beregning av de foreløpige budsjettrammene som vil være styrende for budsjettenhetenes budsjettarbeid. Prosess og prinsipper for fastsetting av rammer følger de godt innarbeidede retningslinjene som har vært fulgt tidligere år. Hoveddiskusjonen for 2013 er disponeringen av de økte tildelingene fra Kunnskapsdepartementet (nye studieplasser og resultatuttelling, i alt 31,2 mill kroner). Universitetsdirektøren foreslår i denne saken at ca 13 mill kroner skal gå til vedlikehold og utvikling av UMBs bygningsmasse, ca 12 mill kroner legges til budsjettmodellen til instituttene (grunnbevilgning og resultatuttelling), mens de øvrige midlene går til ulike typer tiltak (eksempelvis oppfølging av matsatsingen, fusjonskostnader, oppfølging av andre styrevedtak etc). Prosess Som tidligere legges det opp til en bottom-up prosess etter at universitetsstyret i juni har fastsatt de foreløpige budsjettrammene. Dette gjøres ved at enhetene til medio oktober utarbeider foreløpige årsplaner som foreligger til US første drøfting av budsjettet etter at statsbudsjettet er lagt fram. På denne måten sikrer vi at enhetenes situasjon og eventuelle innspill er kjent når budsjettet endelig legges. Det legges opp til følgende behandlinger i US: 14. juni o Prosess for den videre behandlingen av budsjett og årsplan, og planrammer for enhetene 1. november o Orientering om statsbudsjettet og skisse til saldering av budsjettet 6. desember o Endelig vedtak av årsplan og budsjett for 2013 I år må vi også ta høyde for om det under veis skal foretas noen form for samordning med NVH da det er siste budsjett institusjonsstyrene vedtar. Universitetsdirektøren har ikke konkludert på hvorvidt dette er nødvendig. Overfor budsjettenhetene legges det opp til følgende prosess: Mai/juni o Drøfting av prosess, økonomisk profil og rammer i ledergruppene o Universitetsdirektørens budsjettskriv sendes ut etter US-behandlingen Medio oktober

4 4 o Budsjettenhetene har frist til å utarbeide foreløpige årsplaner. Disse legges fram for US 1. november. 15. desember o Ferdigstillelse av budsjettenhetenes årsplaner og langtidsbudsjetter. Plan for bruken av midler til vedlikehold og utvikling av bygg legges også fram for US parallelt med budsjettet. Det legges til grunn at det også i år er et langtidsbudsjett. Økonomi Ved denne gjennomgangen er det i første rekke to forhold som drøftes; (1) mulige engangsbevilgninger som frigjøres i 2013 som kan inngå i disponible midler, og (2) forventet økt tildeling fra KD og bruken av disse midlene. Engangsbevilgninger som frigjøres i 2013 I motsetning til 2012 frigjøres i liten grad engangsbevilgninger i Innenfor Strategimidlene frigjøres/nedtrappes midler med 2,9 mill kroner. Disse er imidlertid disponert til Matsatsingen gjennom eget US-vedtak (sak 24/2012) (det kan legges til at budsjettet som ble vedtatt for Matsatsingen forutsetter at det må tilføres noe i overkant av 1 mill kroner utover de frigjorte S-midlene for å reise budsjettet). Universitetsdirektøren legger til grunn for budsjettopplegget for 2013 at det i liten/ubetydelig grad frigjøres engangsmidler som kan inngå i budsjettopplegget. På vanlig måte vil det bli tatt en nøye gjennomgang av enkeltposter for å undersøke muligheten til å frigjøre midler. Resultatet av denne gjennomgangen vil bakes inn i budsjettsaken som forelegges US 1. november. Økt tildeling fra KD Ut fra foreløpige beregninger vil dette utgjøre: Uttelling på 24 mill kroner undervisningskomponenten Uttelling på forskningskomponenten 2 mill kroner SUM Resultatuttelling fra KD 26 mill kroner Økt basis eksisterende nye studieplasser 3,1 mill kroner Skal etter tidligere vedtak fordeles 70/30 institutt/felles tiltak Økt basis nye studieplasser ,1 mill kroner Skal etter tidligere vedtak fordeles 70/30 institutt/felles tiltak SUM forventet økt tildeling fra KD 31,2 mill kroner

5 5 Forventet økt resultatuttelling fra KD er 26 mill kroner i Denne baserer seg på UMBs produksjon i Universitetsdirektøren vil gå gjennom beregningene av dette i styremøtet. Resultatuttellingen i 2013 er den høyeste UMB noen gang har hatt siden KD innførte resultatbasert finansiering. Til sammenlikning har resultatuttellingen fra KD de seinere år vært: 2010 (6,1 mill kroner), 2011 (12,1 mill kroner) og 2012 (7,2 mill kroner). De økte basismidlene (3,1 mill)knyttet til eksisterende nye studieplasser skal fordeles slik: Plasser tildelt Budsjettenhet (1000 kroner) 2011 Institutt for landskapsplanlegging 596 Institutt for naturforvaltning 362 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 104 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 20 Institutt for plante- og miljøvitenskap 259 Institutt for matematiske realfag og teknologi 472 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 377 Noragric - Sum instituttene Sentralt 938 Totalt Økte basismidler fra KD som følge av 30 nye studieplasser i 2012 skal også fordeles på instituttene. Fordelingen på instituttene er ikke klar ennå, men totalrammen for 2013 forventes å ligge på 2,1 mill kroner gitt at studieplassene plasseres i kategori D. Profil på budsjettet i 2013 US tre utvalgte områder studiekvalitet, publisering og vedlikehold/byggutvikling legges til grunn for prioriteringene budsjettet bør videre bygges opp slik at det muliggjør å reise UMBs andel av midlene som skal til for å etablere DnU fra Dette er både en usikker og ukjent størrelse. Universitetsdirektøren mener det er viktig å sikre et mulig handlingsrom for 2014 gjennom disponeringene som foretas i Konkret betyr det at det bør settes av noe midler til å dekke DnUrelaterte utgifter i 2013, samt at en del av UMBs bruk av midler i 2013 bør gå til engangstiltak (utstyr, spesielle vedlikeholdsprosjekter, tidsavgrensede prosjekter) og ikke legges ut i budsjettenhetenes rammer slik at vi har mulighet til å resirkulere midler inn i finansiering av DnU fra Samtidig er det viktig å tilføre instituttene økte midler for å bygge opp om studentveksten.

6 6 Etter universitetsdirektørens vurdering må bruken av økte midler fra KD finne sin balanse mellom i første rekke følgende hensyn: Hvor mye av midlene skal legges til budsjettmodellen til instituttene? De siste åra har det vært lagt inn ca 6 mill kroner årlig til resultatkomponenten i budsjettmodellen slik: År 1000 kroner Snitt Universitetsdirektøren vil legge til grunn at økte midler til budsjettmodellen bør ligge på om lag det samme nivå i 2013 for på den måten sikre en dynamisk og stabil vekst i instituttenes finansiering. Universitetsdirektøren foreslår at økningen legges på 7 mill kroner. Hvor mye av midlene skal tilføres vedlikehold og utvikling av bygg? Dette er ett av US spesielle områder. I 2012 er budsjettet på 38,6 mill kroner, hvorav 5 mill kroner er engangsfinansiering. Skal vi opprettholde bevilgningsnivået må det tilføres 5 mill kroner. I US-sak 9/2012 vedtok US et langtidsbudsjett for vedlikehold og utvikling på 46 mill kroner. Dette krever at det settes av 12,4 mill kroner i Universitetsdirektøren vil peke på at behovet er langt større enn dette, men har ikke funnet det mulig å styrke budsjettet ytterligere i Det foreslås derfor at bevilgningen til vedlikehold og utvikling av bygg i 2013 settes til 46 mill kroner. Hvor mye av midlene skal gå til å dekke poster som følger av studentøkningen (eksamen, opptak, studieveiledning, bibliotek, studentfasiliteter osv)? Av basisøkning fra KD vil ca 1,6 mill kroner (30 % en) gå til dette. Midler utover dette bør finansieres over posten for vedlikehold og utvikling. Matsatsingen er underfinansiert i 2013 med ca 1,1 mill kroner i forhold til budsjettet US har vedtatt da ledige strategimidler ikke dekker opp hele budsjettet. Denne må dekkes. Oppfølging av styresakene om etablering av formidlingssenter på Campus og UMBs historiske samlinger. I saken om etablering av formidlingssenter legges det til grunn at UMB skal inngå avtale om kjøp av formidlingstjenester, og det er indikert et nivå på 1 mill kroner årlig i oppstartfasen. Videre er det redegjort for at universitetsdirektøren har ansatt en ressurs på 50% for å lede UMBs arbeid med utviklingsarbeidet. Universitetsdirektøren foreslår å innarbeide 1 mill kroner i 2013 til denne etableringen. Når det gjelder oppfølging av styresaken om UMBs historiske samlinger, er det forutsatt en årlig ramme på 1 mill kroner. Dette innarbeides fra 2013.

7 7 Etableringen av DnU og samorganiseringen fra 2014 Det legges til grunn at vi også i 2013 får SAK-midler fra KD på ca 2,5 mill kroner til fusjonsarbeidet for å dekke UMBs utgifter til sekretariatsbistand, utredning, samarbeidsprosjekter med NVH etc. Det er usikkert hvilke kostnader som i 2013 vil påløpe knyttet til gjennomføring av fusjonen med NVH slik at DnU skal være operativ som én organisasjon fra Videre er kostnadsfordelingen mellom UMB og NVH ikke klarlagt ennå for denne type kostnader. IT-leder har meldt inn behovet for tilrettelegging av IKT-infrastruktur for å kunne gjennomføre samorganiseringen. Denne beløper seg til 3,36 mill kroner og må gjennomføres i Notat legges ved. Inntil videre innarbeider universitetsdirektøren 2,5 mill kroner som UMBs andel i budsjettet for Det er viktig å signalisere at dette arbeidet kan startes opp slik at vi ikke mister tid. Når det gjelder kostnadsfordelingen mellom UMB og NVH for denne, og andre typer tiltak som måtte komme opp som forberedelse til fusjon, kommer universitetsdirektøren tilbake til dette. Det legges til grunn at arbeidet kan starte opp slik ITleder skriver, men at den endelige finansiering først foreligger etter nærmere avklaringer med NVH. Utgifter i forbindelse med lærlinger Det vises til US-sak om revidert budsjett hvor det er redegjort for at UMBs satsing på lærlinger har en årskostnad på ca 1 mill kroner (for nærmere detaljer vises til omtale i revidert budsjett). Denne må innarbeides i Midler til vitenskapelig utstyr Vi har klart å øke midlene fra 3,5 mill kroner i 2010, via 5,3 til 6 mill kroner i Midlene burde vært økt ytterligere. Universitetsdirektøren foreslår ingen konkret økning i denne forbindelse, men vil under den detaljerte budsjetteringen arbeide for å få til en ytterligere økning. Etablering av ordning for dekning av utgifter i forbindelse med OpenAcess-publiseing I UMB-strategien står det at UMB skal «Synliggjøre forskningsresultatene gjennom blant annet «Open access» og økt publisering av forskningsresultater i media.» og i Klima for forskning står det Prinsipielt mener regjeringen at all offentlig forskning bør være åpent tilgjengelig, så sant ikke andre hensyn hindrer det. De siste åra har OpenAccess-publisering blitt mer aktuelt og relevant for forskere ved UMB. En del OpenAccess-journalar er faktisk svært attraktive å publisere i, og UMB-forskere har publisert oppsiktsvekkende forskingsresultater i OA-tidsskrift som PLoS One. Likevel, er noen forskere tilbakeholdne med å publisere i OpenAccess-journaler, mye fordi OA-publisering kan medføre store kostnader (PLoS One: US$1350 per artikkel). Dette er kostnader som forskerne må dekke over egne budsjetter. For å fjerne denne barrieren for OA-publisering, foreslår universitetsdirektøren at UMB setter av kr som skal gå til å dekke utgifter til OA-publisering frå Det er ein forutsetning at publiseringene blir gjort i seriøse publiseringskanaler. Bare publikasjoner der «corresponding author» har UMB som eneste forfatteradresse, kan få dekket publiseringsutgifter. Universitetsdirektøren anser dette som et mindre beløp som kan innpasses i budsjettet for 2013 dersom US gjennom behandlingen av denne sak ikke har innvendinger til denne ordningen.

8 8 Spørsmålet om inndragning av midler til omfordeling Universitetsdirektøren foreslår at det ikke inndras midler til omfordeling. Nå er det viktig at det er stabilitet om rammene ved inngangen til et krevende år som 2013 er med etableringen av NMBU. Skisse til bruk av økte inntekter i budsjettopplegget for 2013 Universitetsdirektøren vil på bakgrunn av ovennevnte anbefale at det legges til grunn for 2013 en fordeling av forventet økt tildeling fra KD slik: Tiltak Budsjett (mill kroner) Til instituttenes budsjettmodell 7,0 Økte Grunnbevilgninger i instituttenes budsjettmodell som følge av nye 3,6 studieplasser (70% en) Andel av økt basis som følge av nye studieplasser til gjennomføring av 1,6 fellestiltak (30% en) Økt vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 12,4 Restfinansiering av Matsatsingen 1,1 Etableringskostnader DnU (IKT-infrastruktur) 2,5 Kostnader i forbindelse med satsing på lærlinger 1,0 Etablering av formidlingssenter 1,0 UMBs historiske samlinger 1,0 SUM 31,2 Universitetsdirektøren mener dette gir en tilfredsstillende balanse mellom ulike hensyn, spesielt i forhold til US tre utvalgte områder studiekvalitet, publisering og vedlikehold/byggutvikling. De to første forholdene ivaretas gjennom styrking av instituttene både gjennom direkte økning av budsjettmodellen, økte grunnbevilgninger knyttet til nye studieplasser og Matsatsingen. Midlene til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen burde vært langt høyere. Økningen over er imidlertid i tråd med langtidsbudsjettet US har vedtatt. Fordelt på budsjettenhetene vil rammene utvikle seg slik:

9 9 (1000 kroner) A B C D E F G Nettoramme 2012 Endringer pga. fin.systemet Rammekorreksjoner Nettoramme 2013 %-vis endring Kommentar til rammekorreksjoner Budsjettenhet/budsjettformål Internhusleie Institutt for landskapsplanlegging ,4 % Institutt for naturforvaltning ,6 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,2 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,8 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,1 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,1 % IMT - Senter for fiskeforsøk ,1 % Ihh til US-sak 79/2010 IMT - Biogasslabben ,0 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning ,1 % Noragric ,5 % Sentrale poster til faglig virksomhet er ufordelte midler knyttet til fellestiltak ved økt baisi fra KD (30%'en). I 5300 ligger ufordelte G-midler som skal fordeles 7,1 % på instituttene + Matsatsingen. Sum instituttene og faglige virksomhet ,7 % Senter for etter- og videreutdanning ,8 % Senter for husdyrforsøk ,4 % Senter for husdyrforsøk-fortek ,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,0 % Sum sentre ,6 % Drifts- og serviceavdelingen ,3 % IT- og serviceavdelingen ,9 % Universitetsbiblioteket ,1 % Hovedadministrasjonen ,4 % Stilling i forbindelse med formidlingssenter Sum sentraladministrasjonen ,8 % Sum stedvis ,7 % Nedbetaling av likviditetslån bruk av virksomhetskapital For å senke ubrukte midler overfor KD har US tidligere overdisponert budsjettet gjennom å låne av egen likviditet. Det er vedtatt at lånet skal tilbakebetales med 5 mill kroner årlig. Pr 2011 var lånesaldo på likviditetslånet 9,7 mill kroner. Det er vedtatt nedbetaling med 5 mill kroner i 2012 slik at gjenstående lånesaldo for 2013 er 4,7 mill kroner. Nedbetalingen av likviditetslånet er til nå finansiert av virksomhetskapitalen. Disponibel virksomhetskapital pr 2011 var 10,4 mill kroner. Utviklingen av ubrukte midler i 2011 var stigende. Ved utgangen av 2011 lå ubrukte midler overfor KD på 52 mill kroner. Dersom regnskapsavslutningen for 2012 viser at ubrukte midler ligger om lag på samme nivå, bør det vurderes om man skal utsette nedbetalingen av likviditetslånet. I den forbindelse bør man også vurdere hvorvidt det er nødvendig å innarbeide nedbetaling av lån også i Universitetsdirektøren vil forutsette at det skal nedbetales lån av likviditet i 2013 etter tidligere vedtatte planer, men vil altså samtidig åpne opp for en revurdering av dette etter en konkret vurdering av nivået på de ubrukte midlene.

10 NOTAT TIL JAN OLAV AASBØ KOPI SIRI MARGRETHE LØKSA MALENA BAKKEVOLD UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP IT- & SERVICEAVDELINGEN FRA GEIR TUTTUREN VÅR REF DATO Budsjett 2013 midler til IKT-infrastruktur for å kunne gjennomføre samorganiseringen Som meddelt i OPAD2014-møte med IT og arkiv på NVH, er IT-avdelingene på UMB og NVH avhengig av tilleggsbevilgning til anskaffelse av IKT-infrastruktur for å kunne etablere DnUs / NMBUs IKT-systemer slik at disse er operative til Eksisterende infrastruktur benyttes til å holde UMBs og NVHs eksisterende IT-systemer i drift fram til , og har ikke kapasitet til å kjøre DnUs/NMBUs systemer parallelt. Det er helt nødvendig å ha parallell drift av gamle og nye systemer i en periode for å kunne ha sikker IKT-drift både før og etter samorganiseringstidspunktet. Av praktiske årsaker vil ny serverinfrastruktur i alt vesentlig bli bygget opp hos UMB det er det enighet om mellom UMBs og NVHs IT-avdelinger, men det er veldig aktuelt å vurdere løsninger for redundans spesielt for datalagring hvor dette settes opp hos NVH i dagens maskinrom. I dette notatet fokuseres det bare på den delen av infrastrukturen som må til på UMB. Oppsummering av behovene (forklaring følger nedenfor i statusoversikten): Behov: - Server maskinvare. Bladkabinett med 16 serverblader. * Kr ,- - Lagringskabinett brukerdata. SAN-løsning, fullkopi av data kr ,- - Lagringskabinett systemdata. SAN-løsning. Kr ,- - Rack med integrerte kjøleelementer, i nytt serverrom kr ,- - Kjølemaskin, nytt serverrom kr ,- - Montering, el-arbeider, kabling, mm (nytt maskinrom) kr ,- Sum ** kr ,- *) man kan redusere noe på innkjøpssummen ved å redusere til 8 blader i første omgang selv om det ikke er så ønskelig. Lagringskabinettene har høyere prioritet enn server-maskinvaren. **) Summene er basert på «listepriser». I praksis vil konkurransen i innkjøpsprosessen medføre noe lavere priser. Status for IKT-infrastruktur på UMB i forhold til dagens behov og framtidige utfordringer UMB har gjennom mange år hatt en kvalitetsmessig sterk utvikling på IKT-infrastruktur og fasiliteter. Ikke desto mindre har behovene for og forventningene til IKT-hjelpemidler og systemer økt tilsvarende. I tillegg kommer myndigheters overordnede krav til sikkerhet og UMBs egne krav til sikkerhet og leveringsevne. Totalt sett innebærer dette at til tross for at det brukes betydelige midler til IKT ved UMB, er ikke situasjonen mer enn så vidt tilfredsstillende på de fleste punkter, og på noen punkter mangler den noe på å være tilfredsstillende. Nytt serverrom på UMB (maskinrom II) I henhold til UMBs informasjonssikkerhetspolicy og ROS-vurderinger er UMB avhengig av å ha to maskinrom med brannsikkert skille. UMB har pr i dag ikke to maskinrom i operativ drift. Det å etablere et

11 11 nytt maskinrom innebærer betydelige investeringer. IT-seksjonen har ikke fått ekstraordinær bevilgning til formålet, men dekker oppbyggingen av nytt maskinrom (maskinrom II) i TF-bygget innenfor normal ramme, hvilket betyr at det er noe som har skjedd og må skje over flere år (oppstart 2009). Status pr mai 2012 er at nytt rom er fysisk etablert med vegger, dør og adgangskontroll, men er foreløpig helt tomt. Serverrack, kjølesystem, kabling og maskinvare mangler, og må med dagens bevilgningstakt fortsatt fordeles over flere år framover. Eksisterende maskinrom (maskinrom I) er i praksis fullt, både med hensyn til effektuttak og kjølekapasitet. Selv det rent fysisk kan være plass til å sette inn noe mer utstyr er ikke dette forsvarlig. Videre er det heller ikke ønskelig ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt Status serverrom UMBs nåværende drift: Status serverrom både UMBs og NMBUs drift Sikker strømforsyning til UMBs serverrom På samme måte som nytt serverrom (maskinrom II) har IT-seksjonen dekket oppgradering av sikker strømforsyning til UMBs maskinrom for IKT innenfor egne ordinære rammer. DSA har bidratt med investeringer i generell el-infrastruktur i TF-bygget som var nødvendig for gjennomføringen. Med de tiltak som er utført i perioden , er el-forsyningssituasjonen tilfredsstillende med stabilt inntak basert på 400V anlegg, avbruddsfri strømforsyning (UPS) til maskinrom og reservestrømsaggregat med automatisk start. Status strømforsyning UMBs nåværende drift: Status strømforsyning både UMBs og NMBUs drift Serverkapasitet UMB har over noen år gjennomført en omlegging fra i hovedsak å satse på frittstående servere til alle formål, til å satse på homogene serverfarmer som huser virtuelle servere. Dette er en generell trend innenfor serverdrift, og innebærer noe økt kompleksitet og økt kompetansebehov, men er en langt mer fleksibel løsning som på sikt er kostnadsbesparende både driftsmessig og programvarelisensmessig. Ikke desto mindre er slike løsninger relativt kostbare og UMBs IT-seksjon har naturlig nok kun investert i det som tilfredsstiller det faktiske behovet inklusive behovet for redundans (feilsikring). UMB har ikke tilstrekkelig kapasitet i serverparken til å bygge opp full parallellstruktur for NMBU noe som er nødvendig for en forsvarlig overgang til ny organisasjon. Status serverkapasitet UMBs nåværende drift: Status serverkapasitet både UMBs og NMBUs drift Datalagringskapasitet Datalagringsbehovet er i sterk utvikling, og har økt noe mer enn en lineær økning. På samme måte som for servere generaliseres datalagringen i form av at man benytter såkalte SAN (Storage Area Network) hvor en kan fordele datalagringsbehov til ulike systemer fleksibelt. SAN er en vesentlig dyrere teknologi enn lokale disker, men kravene til både omfang og fleksibilitet gjør at det i praksis ikke eksisterer noe alternativ. For lagring av brukerdata har UMB fram til 2012 benyttet datalagring med både speil og full backup (10 generasjoner inntil 150 dager). For å møte behovene i 2012 har vi måttet revurdere bruken av speil, og vil differensiere slik at bare enkelte tjenester som har behov for svært høy tilgjengelighet får speiling av data. (Speiling vil kreve ytterligere 750 i investering).

12 12 For systemdata (serverdisker) kjøres det i dag uten redundans. Dette har liten betydning for tap av data, men har mest å si for gjenoppbyggingstiden ved eventuelt havari. Det likevel ikke en ønskelig situasjon, men med nåværende finansiering kan vi ikke gjøre noe med dette før i Situasjonen for UMB er i 2012 at vi klarer å håndtere egne datalagringsbehov på en forsvarlig måte, men har ikke mulighet til å håndtere håndteringen av NMBU-strukturen uten investeringer. Ekstra datalagringskapasitet som eventuelt kjøpes inn i forbindelse med overgangen til NMBU, vil etter avsluttet omlegging / parallellkjøring settes inn i NMBUs ordinære driftsstruktur, og dermed oppnås full redundans. Status datalagring UMBs nåværende drift: Status datalagring både UMBs og NMBUs drift Med hilsen Geir Tutturen Avdelingsleder ITS

13 2