US 60/2015 Langtidsprognose NMBU

Transkript

1 US 60/2015 Langtidsprognose NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Torgeir Pedersen, Jan E. Aldal Arkiv nr: 15/02317 Vedlegg: (legges kun på nett) 1. Prosess og budsjetteknisk beskrivelse langtidsprognose 2. Vurdering handlingsrom, bemanning, lønnskostnad og BOA per fakultet Forslag til vedtak: Styret tar den fremlagte langtidsprognose til etterretning Mari Sundli Tveit Rektor

2 2 Innledning I denne saken legges langtidsprognosen for NMBU frem. Prognosen legger delvis til grunn en beregning av den overordnede budsjettbalansen basert på NMBU sin finansieringsmodell. Delvis bygger tallene på de langtidsbudsjetter som alle enheter har satt opp i vår. Langtidsprognosen skal gi styret og enhetene strategisk styringsinformasjon og må sees i sammenheng med enhetenes øvrige planverk (årsplaner, strategiske planer og bemanningsplaner) og de årlige risikovurderingene. Prognosen indikerer at NMBU sitt handlingsrom reduseres frem mot Budsjettbalansen er utfordrende med nåværende aktivitetsnivå. Skal viktige satsninger innen fremragende utdanning og undervisning realiseres, må arbeidet med å omstille og effektivisere for å frigjøre midler til satsingen videreføres. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet er langsiktig økonomisk planlegging et av de nasjonale styringsparameterne. For budsjettåret 2015 inngår kravet i sektormål 4 for en «effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem». Vedtak i US 134/14 Sak 134/14 (Budsjettrammer NMBU 2015 førstegangsbehandling) legger føringer for langtidsprognosen. Styret vedtok: «Universitetsstyret mener det er for lite handlingsrom i budsjettet og ber rektor til sluttbehandlingen av budsjettet, og til langtidsbudsjettet, komme opp med forslag til hvordan man i større grad kan omstille virksomheten og frigjøre midler til større strategiske satsinger» US har videre gitt styringssignal ved behandling av US-sak 153/14 den 12. desember, i vedtaket står: «Styret understreker at det i 2015 må legges vekt på å sikre bærekraftig drift i hele organisasjonen gitt myndighetenes signaler om årlige avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt.» Rektor legger til grunn at dette vedtaket gjelder også ut over Redegjørelse for saken 1. Risikovurderinger til prognosene Risikovurderingene rundt den fremlagte langtidsprognosen er i hovedsak den samme som for budsjett for 2016, men gjelder på mellomlang (denne styreperiode) og lang sikt.

3 3 Risikovurderingene er: a) Ny finansieringsmodell fra KD: KD har gjennomført en høring på ny finansieringsmodell. Status per i dag er at departementet jobber med evaluering av høringssvarene. Det er ikke kommet signaler om hvordan den nye modellen endelig vil se ut. Det er heller ikke fastlagt når den vil virke fra. Eventuelt nye parametre vil i utgangspunktet måtte virke ett år før de kan måles. Tidligst budsjettmessig effekt av ny finansieringsmodell blir da fra Risikoen for eventuell negativ effekt av endret modell er tilstede, men den relativt lange tidshorisonten gjør det mer forutsigbart å tilpasse seg de budsjettmessige konsekvenser. b) Budsjettramme NMBU: Det hefter usikkerhet rundt den årlige budsjettildelingen fra KD og potensielle nye omstillingstiltak eller kutt. Fra budsjett 2015 la den nye regjeringen inn et nytt krav om effektivisering av all tjenesteproduksjon. Dette gir et forventet årlig kutt på 0,5 % ut regjeringsperioden (til og med 2018). c) Budsjettrammer til enhetene: Inntektsrammene til budsjettenhetene er forutsatt å holde seg på noenlunde likt nivå i hele planperioden. Flere kostnadsfaktorer kan endre bildet. Det er for eksempel usikkerhet om ressurser avsatt byggeprosjektene er tilstrekkelig fremover. d) Produksjon innen forskningsincentivparameterne (RBO): Innen forskningsincentivene konkurrerer utdanningsinstitusjonene ikke bare med seg selv, men også med de øvrige institusjonene innen sektoren (RBO= resultatbasert omfordeling). NMBU må ikke bare produsere mer enn året før, Økningen må være større enn hos de øvrige institusjonene. Så langt vurderes sannsynligheten lav på dette punkt. e) Redusert studenttilgang: Per i dag er tilstrømmingen av kvalifiserte studenter til NMBU god. Et svakt nedadgående arbeidsmarked tilsier at tilstrømningen vil fortsette slik i de kommende år. Det samme gjør størrelsen på årskullene. I tillegg viser de to siste års studieopptak at NMBU er et attraktiv studiested for mange studenter innen mange studieområder. Risikoen vurderes lav. f) Redusert gjennomstrømning i studiene: En annen faktor som vedrører incentivmidler fra studiepoengproduksjonen er gjennomstrømningen til studentene ved de ulike studietilbudene. Lav strykprosent og færre avbrudd på studiene er hovedfaktorene bak studiegjennomstrømning. Den historiske trenden for NMBU er relativt stabil og

4 4 ingen faktorer tilsier at den kommer til å reduseres merkbart. Det er mer sannsynlig at gjennomstrømmingen øker. g) Budsjettforutsetninger hos enhetene: Det er noe usikkerhet rundt de forutsetninger som enhetene har satt i budsjettene. Men de mest sentrale forutsetninger er blitt kontrollert. Videre viser regnskapet per 1. tertial 2015 at noen enheter har en utfordrende budsjettsituasjon ved nåværende aktivitetsnivå. h) Det er noe usikkerhet rundt utvikling i lønnskostnader (lønnsglidning) i forhold til den lønnskompensasjon KD vil gi i perioden. Det er satt som forutsetning om at lønnsglidning internt ved NMBU er tilnærmet lik den årlige lønnskompensasjon fra KD. 2. Omtale av langtidsprognose og handlingsrom for NMBU A. Inntektssiden i budsjettet: Inntektene påvirkes hovedsakelig av den produksjonen instituttene estimerer innen utdanning og forskning. De fleste institutter har forutsatt stabil produksjon og det samme studenttallet som i dag. Tilgang på nye fullfinansierte studieplasser er avhengig av tildeling fra Kunnskapsdepartementet. Det er derfor meget usikkert å forutse. Det er lagt inn effekten av resultatbasert tildeling av et forventet vedtak om økt opptaksrammer på marginalen høsten Dette slår positivt ut med 0,5 mill. kr i økte incentivinntekter fra KD i Effekten av øvrige inntekter, eksempelvis salg av tjenester eller dekningsbidrag fra BOA-prosjekter er innarbeidet i instituttenes budsjetter. Estimatene er moderat konservative. Trolig vil flere institutter ende med høyere inntekter på disse postene. B. Kostnadsutviklingen. KD sitt avbyråkratiseringskutt i 2016 og 2017er ikke innarbeidet ved enhetene. Det er i skrivende stund ikke klart hvordan dette kuttet fra KD håndteres. Det vil rektor komme tilbake til i forbindelse med endelig budsjettbehandling for 2016 og ved revisjon av langtidsprognosen. Kuttet utgjør ca. 5,6 mill. kr per år. Inntil videre ligger kuttet uten dekning i budsjettet og bidrar til å vise et budsjettunderskudd. Følgende poster er hensyntatt: Opptrapping av vedlikeholdsmidler til teknisk avdeling, 5,0 mill. kr årlig Fullfinansiering av NMBU sin deltakelse i SFF-CERAD Tiltak på Campus Ås- gjennom bruk av Sem-midler

5 5 Frikjøp av dekan på VetBio til byggeprosjektene Byggeprosjektene Den aggregerte Langtidsprognose for NMBU fremgår av tabell 2.1 under. Langtidsprognose NMBU Budsjettramme 2015 Foreløpig ramme 2016 Prognose ramme 2017 Post Samlet prognose alle enheter, satsninger og tiltak Tildeling fra KD (inkl 0,5 % årlig kutt) Engangsmidler overført fra foregående budsjettår Bruk av virksomhetskapital (-) Over- /(+)underdisponert Herav frigjorte satsningsmidler Handlingsrom styret ) Langtidsbudsjett fakulteter Resultat bevilgningsfinansiert drift (KD finansiering) Overskudd oppdragsaktivitet Ubrukte fakultetsmidler overført fra foregående budsjettår Handlingsrom fakultetene Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler fakultetene ) Langtidsbudsjett UA og sentre Resultat bevilgningsfinansiert drift (KD finansiering) Ubrukte midler UA overført fra foregående år Handlingsrom UA og sentre ) Sum handlingsrom alle nivåer Tabell. 2.1 Tabellen viser at gitt denne prognosen så disponerer NMBU samlet ca. 32,2 mill. kr. i ubrukte midler ved utgangen av Uten videre tiltak vil handlingsrommet reduseres mot 2018 både ved fakultetene og instituttene, de øvrige enhetene og for styret. De viktigste merknadene til budsjettallene er: Handlingsrommet på sentralt nivå (post 1), det som ligger disponibelt for styret, er begrenset. Ved utgangen av styreperioden ligger det på ca. -21,1mill. kr, altså et budsjettunderskudd. Det største handlingsrommet disponeres av instituttene. Brutto ligger det i 2017 ubrukte midler til 69,2 mill. kr hos instituttene. Tar en hensyn til den andel midler som det hviler forpliktelser på (lønnsmidler knyttet til rekrutteringsstillinger, forskningsgruppemidler osv.) så er det igjen 48,2 mill. kr (post 2) ved utgangen av planperioden. Foruten dette estimeres det ubrukte midler på ca. 5,2 mill. kr (post 3) ved universitetsadministrasjonen og sentrene. Storparten av disse midlene er bundet til tiltak innen forskning og undervisning. Budsjettbalansen for NMBU, i det foreløpige budsjett for 2016 som fremmes for US 18. juni, er utfordrende. Det skyldes delvis kostnader tilknyttet byggeprosjektene, delvis avbyråkratiseringskuttet fra KD. Videre disponeres betydelige midler til satsningene på fremragende forskning og utdanning.

6 6 Langtidsprognosen viser at inntil effektivisering og omstilling er på plass, er det ikke et økonomiske handlingsrom for styret. 3. Rektors vurdering. Rektor vurderer at de fleste av NMBU sine budsjettenheter har en forsvarlig økonomisk utvikling i planperioden Instituttene har et økonomisk handlingsrom til å gi sitt lokale bidrag å realisere NMBUs strategier og mål. Likevel viser regnskapene per 1. tertial at handlingsrommet varierer betydelig mellom instituttene på de 3 fakultetene. Det er derfor påkrevet med god kvalitet på den langsiktig aktivitetsstyringen og den økonomiske planleggingen for å motvirke at enheter med svak budsjettbalanse ytterligere svekker sitt økonomiske handlingsrom. Det sentrale handlingsrommet må styrkes. Rektor viser til arbeidet som er iverksatt for å omstille og effektivisere for å frigjøre midler til styret som kan disponeres til fremragende forskning og utdanning og andre strategiske satsinger. Det lokale handlingsrom på instituttene gir dem muligheter til å bidra med egne midler til satsninger på mer fremragende utdanning og forskning. Dette er en forutsetning for å lykkes med den faglig strategiske utviklingen av universitetet.