Mekanisme for lån av NMBUs likviditetsreserve til større strategiske investeringer

Transkript

1 US 82/2016 Mekanisme for lån av NMBUs likviditetsreserve til større strategiske investeringer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Siri Margrethe Løksa, Jan Aldal Arkiv nr: 15/03679 Vedlegg: 1. Retningslinjer for bruken av NMBUs likviditetsreserve Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret etablerer en mekanisme for lån av NMBUs likviditetsreserve til større strategiske investeringer. 2. Universitetsstyret godkjenner retningslinjene for lån av likviditetsreserven. Retningslinjene vedlegges protokollen Mari Sundli Tveit Rektor

2 2 Innledning De selvforvaltende universitetene har behov for mekanismer som muliggjør store strategiske investeringer og andre lønnsomme investeringer som vanskelig kan gjøres innenfor ordinær ramme. Universitetene i Norge har ikke mulighet til å lånefinansiere dette gjennom ordinære banklån. Flere av universitetene har derfor etablert en mekanisme for å låne fra beholdningen av forskuddsinnbetalte budsjettmidler. Universitetene har store likvide reserver. Dette er budsjettmidler tildelt ulike formål ved universitetene, men der igangsettelsen av aktiviteten er forsinket. Ved siden av å fungere som en langsiktig finansieringskilde, er lånevirksomheten også et svar på KD sin forventning og kritikk mot universitetene. KD har ved flere anledninger påpekt at universitetene har for mye ubrukte midler som burde vært satt i aktivitet. Universitetene har alltid en reserve som vi som institusjon skal tilstrebe å ha på et laveste mulig forsvarlig nivå. KD har akseptert universitetenes lånepraksis. Departementet ser at dette over tid bidrar til bedre realisering av universitetenes mål og strategier. Universitetsstyret blir i denne saken bedt om å vurdere om disponering av NMBUs likviditetsreserve er et mulig verktøy for strategiske finansieringstiltak. Rektor legger i saken frem anbefalinger til hvordan en slik forhåndsdisponering av NMBUs likviditetsreserve kan utformes og retningslinjer for dette. Tidligere saksbehandling Universitetsstyret ble i US-sak 97/2015, 22. oktober 2015, orientert om NMBUs økonomiske reserver og hvilke frihetsgrader institusjonen har til å benytte disse i finansiering av NMBUs aktiviteter. US la følgende føringer til grunn for den videre saksbehandlingen: «Styret legger til grunn at beslutning om eventuelle lån av NMBUs kapitalreserver kun kan fattes av Universitetsstyret. Tilbakebetalinger på lån fra NMBUs kapitalreserver må innarbeides i langtidsbudsjettet». US fattet følgende vedtak i saken: «Universitetsstyret tar det framlagte forslag til orientering og ber rektor legge frem forslag til retningslinjer for lån fra NMBUs kapitalreserver som legger vekt på ansvarlighet, risiko, formål og tilbakebetalingsordninger. Retningslinjene skal legge til grunn at lån fra NMBUs kapitalreserver avgrenses til unntakssituasjoner, andre ekstraordinære tiltak samt tiltak som med stor grad av sannsynlighet vil kunne redusere kostnader/øke inntekter i et flerårig perspektiv».

3 3 Universitetsstyret vedtok 16. juni 2016 under den innledende behandling av rammer for budsjett 2017 (US-sak 59/2016) følgende: «Universitetsstyret ber rektor utrede og vurdere å etablere en NMBU-bank for håndtering av langsiktige finansieringstiltak gjennom disponering av NMBUs likviditetsreserve». Vurdering i bruk av NMBUs likviditetsreserve. Kunnskapsdepartementet (KD) sitt regelverk, andre universiteters praksis, sunne økonomiske prinsipper og risikovurderinger er lagt til grunn når rektor legger frem anbefalinger på hvordan NMBUs likvide reserver kan benyttes. Definisjon og omfang NMBUs likviditetsreserve består primært av forskuddsinnbetalte midler fra statlig og bidragsfinansiert aktivitet. Per. 1 tertial 2016 hadde NMBU totalt 345,4 mill. kr i ubrukte bevilgningsmidler (note 15 i tertialregnskapet). Av disse var 194 mill. kr midler bevilget fra KD, 83,7 mill. kr forskningsrådsmidler og 67,7 mill. kr midler fra diverse andre bevilgninger (EU, fylkeskommuner, stiftelser og gaver). Midlene er fordelt på ulike budsjettenheter ved NMBU og med varierende tidshorisont for når de vil bli anvendt. NMBU tilstreber å sette pengene i arbeid. Etter hvert som noen midler blir brukt, kommer det inn nye som ikke blir anvendt i perioden de blir tildelt. Det skyldes ofte unngåelige forsinkelse som for eksempel tilsettinger og anskaffelser. NMBU vil derfor alltid ha likvide midler som venter på å bli anvendt. Siden 2012 har likviditetsreserven utgjort mellom mill. kr, inkludert særbevilgningene til renovering av Urbygningen og Senter for husdyrforsøk. Tabell 1 viser utviklingen i likviditetsreserven. Ubrukte bevilgninger til bygg og BOA er markert med egne kategorier i tabellen.

4 4 Ubrukte midler ,2 59, , ,6 151, ,1 91,1 92, ,4 92,9 122,4 149,3 134, tertial 2016 BFV BOA UR, Sem ol. Tabell 1. Ubrukte midler fra statlig og bidragsfinansiert aktivitet. NMBU har også virksomhetskapital (VK) som består av henholdsvis opptjent og innbetalt virksomhetskapital. Virksomhetskapitalen er NMBUs egenkapital og disponeres av universitetsstyret. Midlene kan blant annet disponeres til investeringer i aksjeselskaper i NMBU regi. Per 1. tertial 2016 utgjorde virksomhetskapitalen 27,4 mill. 4,5 mill. kr er bundet i aksjeinvesteringer, mens 8,4 mill. kr disponeres av Vetinstituttene (opptjent før 2014). Universitetsstyret disponerer dermed 14,5 mill. kr av virksomhetskapitalen. NMBUs virksomhetskapital innregnes ikke som en del av likviditetsreserven. Virksomhetskapitalen er de eneste midlene NMBU kan bruke som innskudd i aksjeselskaper. NMBU har vedtatt en offensiv strategi for innovasjon, nyskaping og kommersialisering. Disponibel virksomhetskapital er en forutsetning for å kunne realisere denne strategien. De andre universitetene betrakter heller ikke virksomhetskapitalen som en del av likviditetsreserven. UMB forhåndsdisponerte i perioden deler av sin likviditetsreserve etter påtrykk fra KD om å redusere mengden ubrukte midler ved institusjonen. Per i dag står 15 mill. kr som forhåndsdisponert i NMBUs regnskaper. KD har i lang tid påpekt ovenfor universitetene at de har for mye ubrukte midler som ikke er satt i aktivitet. Flere universiteter har fått beskjed om å vurdere å bruke

5 5 likviditetsmidlene primært til delfinansiering av nybygg, rehabiliteringer og tung infrastruktur. KD har foreløpig ikke valgt å trekke inn ubrukte midler fra institusjonene. Det de selvforvaltende universitetene imidlertid må gjøre er å stille med en betydelig egenkapital for å få tilsvarende byggebevilgning fra KD. Bruk av likviditetsreserven ved de 3 største universitetene. De store universitetene bruker likviditetsreserven aktivt til langsiktige formål. Dette gjør de i forståelse med KD. Lån fra likviditetsreserven gjøres uten å bryte økonomireglementet i Staten. Universitet i Oslo (UIO). Lånene benyttes til investeringer i bygg og tung infrastruktur. Investeringene skal primært føre til lavere driftskostnader eller bidra til å realisere større satsninger. UiO har etablert det de kaller for UiO Bank til å håndtere lånevirksomheten. Fra 2015 vedtok styret å øke lånevirksomheten betydelig, først og fremst gjennom at universitetet kjøpte et større bygg i Gaustadbekkdalen. UiO hadde per over 669 mill. kr. i ubrukte midler mot statlig og bidragsfinansiert aktivitet. Uten lån fra likviditetsreserven ville avsetningen utgjort nærmere 1,5 mrd. kr. Den samlede forhåndsdisponeringen er nå på over 850 mill. kr. (tilsvarer ca. 17 % av UiO sin årlige KD-ramme) UiO innfrir forhåndsdisponeringen gjennom en fast årlig sum som per i dag er på 50 mill. kr. Fra 2017 økes den til 100 mill. kr, hovedsakelig på grunn av større økonomisk risiko (da er kortere nedbetalingstid ønsket), men også på grunn av investeringer i flere bygg. UiO orienterer KD gjennom den årlige styringsdialogen om nedbetalingsplanen for lån av likviditetsreserven. UiO sitt styret informeres årlig om lånevirksomheten. Rapporteringen er koblet sammen med orientering om realisering av UiOs masterplan for Campus og bygg. Universitet i Bergen (UiB) UiB ser på likviditetsreserven som et handlingsrom til å realisere universitetets strategi Universitetsstyret har i en årrekke benyttet reserven til å gjøre investeringer i bygg og tyngre infrastruktur. UiB har en mindre formalisert og strukturert praksis til dette enn hva UiO har. Per 2014 hadde UiB forhåndsdisponert 100 mill. kr til ulike byggeprosjekter. Dette utgjør 4 % av UiB sin årlige KD-ramme.

6 6 Nedbetaling av likviditetslånet skjer delvis ved å øke internhusleien hos enhetene, delvis gjennom en fast årlig avsatt sum. KD orienteres årlig. UiB sitt styre orienteres gjennom årlig budsjettbehandling. Norges teknisk-naturvitenskapelig Universitet (NTNU) NTNU følger samme praksis som de to andre universitetene, der ubrukte bevilgninger inngår som en del av den langsiktige planleggingen ved institusjonen. Praksisen ved NTNU er mindre formell enn ved UiO. Lik de to øvrige universitetene forhåndsdisponeres ubrukte midler til nybygg, påbygg, tyngre vedlikehold og infrastruktur. Dette skjer delvis ved at igangsettingen av større vedlikeholdsprosjekter fremskyndes. Nedbetaling av lånene skjer ved at det ordinære vedlikeholdsbudsjettet reduseres tilsvarende i senere budsjettår. I langtidsplanen frem mot 2018 planlegges en økt forhåndsdisponering til ca. 154 mill. kr. Følges denne planen vil det utgjøre ca. 5 % av den årlige KD-rammen. NTNU planlegger dermed en lavere belåningsgrad enn det UiO praktiserer. Også ved NTNU orienteres KD og universitetsstyret årlig om forhåndsdisponeringen. Styret får særlig orientering når nye disponeringer gjøres. Rektor er gitt fullmakt til å avgjøre hvor mye og når forhåndsdisponering skal benyttes. Fakultetene ved NTNU har et maksimal tak på ubrukte midler i forhold til årlig bevilgningsramme. Enheter med ubrukte midler på over 12 % av årlig bevilgningsramme har mulighet til å vedta interne forskutteringer i henhold til egne prioriteringer. Rektor mener NMBU kan ta med seg noen viktige erfaringer fra de tre store universitetene: 1. Ved UiB og UiO gjør universitetsstyrene vedtak om lån fra likviditetsreserven, NTNU har delegert dette til Rektor. 2. KD informeres gjennom de faste rapporteringslinjene Universitetsstyrene informeres årlig gjennom budsjettprosessene eller via årsregnskapet. 3. Lånene går utelukkende til finansiering av nybygg, påbygg, oppgradering bygg eller tung infrastruktur. 4. Lånene betales ned årlig. Dermed får også fremtidige styrer muligheter til å ha likviditetsreserven som et finansieringsalternativ. UiO lar risikovurderingene rundt fremtidig økonomi påvirke størrelsen på den årlige nedbetalingsavsetningen. 5. Hvor raskt et lån skal tilbakebetales varierer mellom universitetene. Alle avsetter et årlig nedbetalingsbeløp men beløpet justeres opp ved større

7 7 lånevedtak. 6. Lånevirksomheten utgjør mellom 4-17 % av den årlige bevilgningsrammen fra KD (belåningsgrad). For NMBU vil dette svare til en samlet lånegrense på mellom mill. kr. Risikovurderinger ved å låne fra likviditetsreserven. 1. NMBU får et noe begrenset økonomisk handlingsrom i kommende år når noen av de likvide midlene forhåndsdisponeres. Jo høyere belåningsgrad, jo høyere risiko. Universitetsstyret begrenser risikoen ved å sette et tak på hvor høy belåningsgrad NMBU kan ha i forhold til tilgjengelig likvide midler. 2. En annen risiko er at et universitetsstyret begrenser fremtidige universitetsstyrer sin strategisk handlefrihet ved å binde opp for mye av det langsiktige økonomiske handlingsrommet. Risikoen håndteres ved at universitetsstyret unngår å utnytte likviditetsreserven maksimalt, krever tilbakebetalingsplan bak alle lånevedtak og setter av midler fra ordinært driftsbudsjett i langtidsbudsjettet. 3 Det er også risikabelt å ikke bruke noe av likviditetsreserven til denne typen strategiske satsinger. Dersom dette skal dekkes over ordinært budsjett, vil det kunne i for stor grad gå ut over kjernevirksomheten. Rektors anbefalinger til universitetsstyret ved forhåndsdisponering av NMBUs kapitalreserver. NMBU skal finansiere egenandelen i samlokaliseringsprosjektet (SLP) og fremskaffe kapital til å realisere eventuelle store strategiske investeringer til tung infrastruktur relatert til forskning, utdanning og innovasjon. Det er ønskelig at dette finansieres uten at det medfører større negative konsekvenser for den øvrige faglige virksomheten ved NMBU. Med bakgrunn i KD sitt regelverk, andre universiteters praksis, sunne økonomiske prinsipper og en risikovurdering anbefaler rektor deler av NMBUs likviditetsreserve kan benyttes til bygg og tung infrastruktur deriblant egenandelen i Samlokaliseringsprosjektet (SLP).

8 8 Rektor foreslår følgende retningslinjer for bruken av likviditetsreserven: 1. Fullmakt til forhåndsdisponering av likviditetsreserven: Beslutning om forhåndsdisponering av NMBUs ubrukte likvide midler fattes av Universitetsstyret. 2. Definisjon på tilgjengelige midler: Likviditetsreserven består av ubrukte midler fra statlig og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. 3. Begrensning av formål med lånevirksomheten: Forhåndsdisponering av midler fra NMBUs likviditetsreserve skal fortrinnsvis brukes til nybygg, påbygg, renovering av bygg eller tung infrastruktur relatert til forskning, utdanning og innovasjon. 4. Maksimal låneramme: NMBU skal ha en maksimal belåningsgrad på 8 % av rammen fra KD. For 2017 utgjør dette 92 mill. kr i låneramme. 5. Vedtak om lån fra likviditetsreserve skal inneholde vurderinger rundt: a. Størrelse på lånebeløpet, nedbetalingstid og størrelsen på det årlige nedbetalingsbeløpet. Maksimal nedbetalingstid er 8 år. b. Nedbetaling som helt eller delvis følger av reduserte kostnader eller økte inntekter skal spesifiseres. c. Risikovurderinger skal følge investeringssaken. 6. Rapportering om forhåndsdisponering av NMBUs likviditetsreserve skal skje samtidig med den ordinære årsoppgjørsrapporteringen. Før nye lånevedtak skal universitetsstyret få innsikt i samlet låneomfang og nedbetalingshorisont. 7. Kunnskapsdepartementet informeres årlig om låneaktiviteten gjennom ordinær rapportering. 8. Alle disponeringer knyttet til forhåndsdisponering av NMBUs likviditetsreserve innarbeides i langtidsbudsjettet. Rektors vurdering. Rektor ber universitetsstyret bruke likviditetsreserven som et verktøy til å finansiere nødvendige strategiske investeringer og andre større lønnsomme finansieringstiltak. Rektor anbefaler at NMBU legger seg på samme praksis som de store universitetene, der forhåndsdisponering av midler benyttes som et strategisk verktøy til å realisere strategi

9 9 og satsninger. Rektor vil sørge for at det etableres gode administrative rutiner rundt vedtak og disponering av likviditetsreserven for å sikre universitetsstyret nødvendig informasjon og kontroll. Rektor vurderer det som forsvarlig å sette en maksimal låneramme på 8% av rammetildelingen fra KD. Maksimal tilbakebetalingstid settes til 8 år. Til å eksemplifisere en slik praksis viser Rektor til hvordan egenandelen i Samlokaliseringsprosjektet (SLP) kan tilbakebetales. Tallene er hentet fra budsjettforslaget for 2017 som ble behandlet i universitetsstyret 16. juni i år. Aktivitet (mill. kroner) Tot Prosjektadministrasjon / SLP / BUT Flytte- og ibruktakelsesprosjektet SLP/BUT IKT prosjekt Nødstrøm & kjøling Totalt Prosjekt Campus Tabell 2. Estimerte kostnader/egenandel tilknyttet samlokaliseringsprosjektet. Den estimerte egenandelen på 158 mill. kr kan for eksempel finansieres slik tabell 3 under viser, med en foreslått forhåndsdisponering av likviditetsreserven på totalt 108 mill. kr i perioden Finansiering Tot Ordinære midler Avsatte ordinære budsjettmidler Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Tabell 3. Eksempel på finansiering av egenandel i samlokaliseringsprosjektet. I eksempelet er dagens avsetning til SLP/BUT med 16 mill. kombinert med et samlet lån fra likviditetsreserven på 92 mill. kr. I 2019 avsettes en økt egenandel på 16 mill. kr fra ordinære budsjettmidler. Tilbakebetaling kan finansieres med de avsatte SLP-midlene (16 mill. kr) over 7 år.

10 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Retningslinjer for bruken av NMBUs likviditetsreserve. 1. Fullmakt til forhåndsdisponering av likviditetsreserven: Beslutning om forhåndsdisponering av NMBUs ubrukte likvide midler fattes av Universitetsstyret. 2. Definisjon på tilgjengelige midler: Likviditetsreserven består av ubrukte midler fra statlig og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. 3. Begrensning av formål med lånevirksomheten: Forhåndsdisponering av midler fra NMBUs likviditetsreserve skal fortrinnsvis brukes til nybygg, påbygg, renovering av bygg eller tung infrastruktur relatert til forskning, utdanning og innovasjon. 4. Maksimal låneramme: NMBU skal ha en maksimal belåningsgrad på 8 % av rammen fra KD. 5. Vedtak om lån fra likviditetsreserve skal inneholde vurderinger rundt: a. Størrelse på lånebeløpet, nedbetalingstid og størrelsen på det årlige nedbetalingsbeløpet. Maksimal nedbetalingstid er 8 år. b. Nedbetaling som helt eller delvis følger av reduserte kostnader eller økte inntekter skal spesifiseres. c. Risikovurderinger skal følge investeringssaken. 6. Rapportering om forhåndsdisponering av NMBUs likviditetsreserve skal skje samtidig med den ordinære årsoppgjørsrapporteringen. Før nye lånevedtak skal universitetsstyret få innsikt i samlet låneomfang og nedbetalingshorisont. 7. Kunnskapsdepartementet informeres årlig om låneaktiviteten gjennom ordinær rapportering. 8. Alle disponeringer knyttet til forhåndsdisponering av NMBUs likviditetsreserve innarbeides i langtidsprognosene.