SKOLER I MELDAL SKOLEBYGG FOR FRAMTIDA

Transkript

1 SKOLER I MELDAL SKOLEBYGG FOR FRAMTIDA Meldal kommune har målsetting om å utvikle en skolestruktur med skolebygg for framtida. Kommunen har vedtatt at det skal være en barne- og ungdomsskole på Løkken (Meldal Ungdomsskole/Løkken Barneskole - MULB), og en barneskole på Storås, Meldal eller Å (Meldal Barneskole, MB). Det er nedsatt en kommunal styringsgruppe som har oppgaven med å utvikle en strategi for framtidas skolestruktur, bl.a. i forhold til lokalisering. Styringsgruppen bistås av Eggen Arkitekter AS. Underveis har styringsgruppen bedt om vurdering av alternative løsninger ut over vedtakets mandat. Dette for å gi kommunestyret et komplett vurderingsgrunnlag for saken. Dagens skolestruktur består av fire bygningskomplekser med følgende arealer: Skolebygg MULB Storås skole Grefstad skole Å skole EKSISTERENDE BRUTTOAREAL Bruttoareal m m m m m2 Etter drøftinger har styringsgruppen kommet fram til at dimensjonering av skolebyggene bør baseres på det kjente elevtallet for kommunen i 2013/2014: Skole Elever pr. årstrinn Sum elever skole LB 15 stk 105 stk skole MU 37 stk 111 stk skole MB 22 stk 154 stk SUM 370 stk På bakgrunn av elevtall er det utarbeidet romprogram for to skoler, basert på kommunens funksjonskrav og arealnormer for skoleanlegg, bl.a. Trondheimsnormen.

2 Side 2 av 15 Romprogram viser behov for følgende arealer: Skolebygg Netto romprogram Brutto arealbehov skole (MU+LB) m m skole (MB) m m2 SUM BRUTTOAREAL m m2 I tillegg er det utarbeidet romprogram for en felles grunnskole for hele kommunen: Skolebygg Netto romprogram Brutto arealbehov Felles skole (MBU) m m2 SUM BRUTTOAREAL m m2 Bruttoareal er beregnet fra netto romprogramareal ganget med faktor 1,35 som erfaringsmessig dekker nødvendig tilleggsareal for sirkulasjon, tekniske rom og veggtykkelser. B/N faktor 1,35 kan oppnås kun ved nybygg, rehabilitering gir høyere arealbruk. I romprogrammet for MULB er det forutsatt at Idrettsbygget kan disponeres til skolens kroppsøvingsaktiviteter, dvs. gymsal/garderober er ikke medtatt i programmet. Idrettsbygget har ikke universell tilgjengelighet og krever installasjon av heis for å tilfredstille skolens krav til bruk. Gymsals- og garderobearealene vil bli fullt belagt av skolen i skoletida, derfor er kostnader for oppgradering og FDV av skolens andel av Idrettsbygget er medtatt i kostnadsvurderingen. I romprogrammet for en felles skole for hele kommunen er kroppsøvingsarealer medtatt i romprogrammet. Det er medtatt én gymsal på 200 m2 og ett sett garderober. For en toparallell skole vil det bety at deler av kroppsøvingstimene vil måtte foregå ute. Fagplanen for kroppsøving inneholder så mange forskjellige elementer at det ikke er nødvendig å være i gymsal hele tida. I tillegg kan et stort musikkrom gjøre samme nytten i forhold til rytme og bevegelse for småskoletrinnet. Dersom skolen oppføres på Løkken og Idrettsbygget fortsatt benyttes kan arealet reduseres noe. For alle skolene er det forutsatt at svømmeundervisning vil foregå på Løkken. Arealer for svømmeundervisning ligger ikke inne i romprogram og dekkes opp av kommunens badetilbud. Uansett skoleundervisning i svømmehallen eller ikke, burde kommunen oppgradere svømmehallen i forhold til universell utforming på lik linje med andre kommunale bygg. Skolenes bruk av svømmehallen dekker bare opp en liten del av den totale bruken av svømmehallen. Oppgradering til universell utforming og andel av FDVkostnader for svømmehallen er derfor ikke medtatt i kostnadsvurderingen. Arealer til evt. folkebibliotek eller barnehage i skoleanleggene er ikke medregnet i romprogram.

3 Side 3 av 15 UTOMHUSAREALER Styringsgruppen har også utarbeidet program for utomhusarealer. Vurdering av skoletomtene og tilgjengelige tilleggsarealer viser at behovet for utearealer kan tilfredstilles ved alle de fire eksisterende skoleanlegg. Dersom det skal bygges en felles skole for hele kommunen vil de eksisterende skoletomtene på Storås, Grefstad og Å bli for små. Det vil derfor være aktuelt med utvidelse av eksisterende tomt eller en ny tomt. På Løkken er tomten stor nok for en felles skole. TO SKOLER UTEAREAL MELDAL BARNESKOLE Antall elever Minste lekeareal ihht Sosial- og helsedirektoratets forslag til arealkrav Dagens skoletomt Utendørs leke- og oppholdsareal etter rehabilitering Avvik fra minste arealanbefaling 50 m 2 /elev m 2 m 2 m 2 m 2 1 MULB Mulig tilleggsareal Friområde ovenfor skolen Idrettsbanen GREFSTAD Lille Skaugum Å LNF-område STORÅS Nærmiljøanlegg Heggøya EN SKOLE 7 MELDAL FELLESSKOLE OMBYGGINGSLØSNINGER Som grunnlag for strategivalg har styringsgruppen undersøkt hvilke muligheter de fire skolekompleksene (bygninger og utomhusanlegg) har for å kunne tilfredstille funksjonsprogram og romprogram for MULB og MB. Vurderingen baseres på vedlagte skisseplaner som viser mulig disponering av eksisterende arealer, evt. riving og evt. tilbygg. Skisseplanene har som målsetting å tilpasse skoleanleggene til dagens krav til undervisnings- og arbeidsmiljø på best mulig måte. Målsettinger for skolenes utforming- rehabilitering/ombygging eller nybygg er: - Universell utforming

4 Side 4 av trinnareal samlokalisert med SFO og trinnareal med sentralt fellesareal - Ren skole elevgarderober for hvert trinn slik at innesko kan benyttes i hele skolen. - Gode dagslysforhold. - Gode utearealer, sol- og klimaforhold. Atskilte utearealer for hovedtrinn med uteaktiviteter tilpasset aldersgruppen. - Variert tilbud av uteaktiviteter, tilgang til idrettsanlegg. - Trafikksikkerhet, tilstrekkelig hente-/bringeareal for busser og privatbiler, separasjon av gang- og kjøreareal. - Fleksible undervisningsarealer med tilgang til grupperom av variert størrelse. - Mulighet for å samle elever fra hvert hovedtrinn i amfi eller lignende. - Mulighet for elevkantine/ skolemåltid. - Enkel atkomst for besøkende til administrasjon og fellesfunksjoner. - Tilrettelegging for nærmiljøets kveldsbruk. NYBYGGSLØSNINGER Det har vært viktig for styringsgruppen å avklare hvorvidt videreutvikling av de eksisterende bygningene er en kostnadseffektiv strategi i forhold til å rive og bygge nytt. Nybygg vil være å foretrekke framfor ombygging/rehabilitering av eldre bygningsmasse av følgende grunner: - det kan oppnås større arealeffektivitet i nybygg - det kan oppnås mer hensiktsmessig utforming og organisering av arealer i nybygg - nybygg kan gi større fleksibilitet i bruk av arealene slik at framtidige tilpasninger til ny pedagogikk vil være lettere å gjennomføre - nybygg kan gi bedre flerbruksløsninger bl.a. for kveldsbruk av skolebyggene - det kan oppnås planløsninger som reduserer personalressursen i drift av skolen - nybygg vil ha lengre levetid enn et rehabilitert bygg - det er større risiko for uforutsette kostnader ved ombygging/rehabilitering f.eks. pga. fuktskader, setningsskader m.m. For å muliggjøre sammenligning mellom løsninger for eksisterende bygningsmasse og nybygg er det utført årskostnadsberegninger for samtlige alternativer. Årskostnader omfatter investeringskostnader og driftskostnader knyttet til anleggene.

5 Side 5 av 15 INVESTERINGSKOSTNADER Skisseplanene for rehabiliteringsløsningene er lagt til grunn for en vurdering av kostnader ved ombygging og rehabilitering. Det legges til grunn at rehabilitering av skolebyggene - pga. bygningenes alder og tilstand vil defineres som hovedombygging i forhold til gjeldende tekniske forskrifter. Dvs. at bygningene må oppgraderes til å tilfredstille dagens gjeldende krav til brukbarhet, tilgjengelighet, brann- og personsikkerhet, innemiljø og energibruk. Plan- og Bygningsloven 87: 2. Bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven gjelder, jfr. dog annet ledd, også for: a) endring eller reparasjon av byggverk når arbeidet etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet (hovedombygging). En hovedombygging vil gi forventet levetid på rehabilitert bygg som for nybygg. I Norge er gjennomsnittskostnaden for rehabilitering av bygg 70-75% av nybyggkostnad jfr. SSB v/olav Rønningen, Bygg- og anleggsavfall, Vurdering av alternative løsninger for Meldals skolebygg baseres på følgende forutsetninger: 1. Nybygg og tilbygg er satt til 100%. 2. Rivingskostnad inklusiv avfallssortering iht. forskrift er satt til 2,5% av nybyggkostnad. 3. Sikring av eksisterende bygg (kjeller) som ikke skal benyttes er satt til 20% av nybyggkostnad. Dette omfatter evt. asbest-, PCB- og muggsoppsanering, fuktsikring, basisventilasjon, brannteknisk oppgradering, branndeteksjon, grunnbelysning og avlåsing. 4. Rehabilitering av bygningsmasse som er i god stand og egnet for skoleformål er satt til 60% av nybyggkostnad. 5. Rehabilitering av bygningsmasse som er i god stand men krever endring av romstruktur for å egnes for formålet er satt til 80% av nybyggkostnad. 6. Bygningsmasse som er i dårlig stand, hvor det er mistanke om fuktskader eller setninger, hvor det er lav takhøyde, eller hvor endring av eksisterende romstruktur krever sanering av interiøret er satt til 100% av nybyggkostnad. For nybygg er det benyttet erfaringstall fra nyere skolebygg samt nøkkeltall fra Holte Prosjekt kalkulasjonsnøkkelen Fosen videregående skole/bjugn kulturhus (2007): Prosjektkostnad kr. 248 mill., m2 bruttoareal, kr ,-/m2 ekskl. tomt. Kilde: Kommunekreditt Vallersund oppvekstsenter (2008): Prosjektkostnad kr 65 mill., m2, kr ,-/m2 ekskl. tomt. Kilde: Bjugn kommune. Holthe Prosjekt Kalkulasjonsnøkkel 2008: Byggekostnad for grunnskolebygg med normal standard kr ,-/m2.

6 Side 6 av 15 Byggekostnad utgjør erfaringsmessig 65% av prosjektkostnad inkl. merverdiavgift, finanskostnader, inventar og utstyr, ekskl. tomt.. Prosjektkostnad kr ,-/m2. Prosjektkostnad er satt til kr ,-/m2 og omfatter bygning, utomhusanlegg og infrastruktur innenfor skoletomta, prosjektering, byggeledelse, inventar og utstyr, byggelånsrenter, avgifter og merverdiavgift. Verdien av eksisterende skolebygg som evt. kan selges eller benyttes til andre formål er ikke medregnet i oppstillingene. PROVISORIER Ved rehabilitering/nybygg på eksisterende tomt på Å, Storås eller Grefstad kan elevene fra en skole ha midlertidig tilhold på de to andre skolene. Det vil da være fornuftig å samle klasseelevene på den ene skolen og mellomtrinnene på den andre skolen. Ved rehabilitering/nybygg på eksisterende tomt på Løkken kan klassepaviljongen holdes i drift og rives når utbyggingen er ferdig. Mellomtrinnet kan fordeles på Å, Storås og Grefstad. For ungdomstrinnet må det finnes midlertidige lokaler. I kostnadsoverslaget er det medtatt kr. 6 mill. som vil være tilstrekkelig for leie av skolebrakker til ungdomstrinnet i to år. FINANSKOSTNADER Finanskostnader består av renter og avdrag på lån samt evt. avkall på renter for andelen som dekkes med egenkapital. Finanskostnader er beregnet fra investeringskostnad med effektiv rente 5% med nedbetaling over 30 år etter annuitetsprinsippet med årlige avdrag. Eventuell momskompensasjon er ikke medregnet, kan eventuelt inngå som del av finansieringsplan. FORVALTNING, DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSKOSTNADER Det benyttes nøkkeltall fra Holte Prosjekt FDV-nøkkelen FDV-kostnad er satt til kr. 1090,-/m2 ekskl. mva. og omfatter: Forvaltning: Drift: Vedlikehold: Skatter og avgifter, forsikringer, administrasjon. Løpende drift (snømåking o.l.), renhold og energi. Løpende vedlikehold og utskiftning av delkomponenter. For MULB er det medregnet FDV-kostnader for gymsaldelen av Idrettsbygget som vil bli belagt med skoleaktiviteter på dagtid. ÅRSKOSTNADER FOR BYGNINGEN Årskostnaden er summen av finanskostnader og FDV-kostnader og tilsvarer årlig husleie. Årskostnaden er også oppgitt pr. m2 og pr. elev.

7 Side 7 av 15 REHABILITERING OG OMBYGGING AV EKSISTERENDE SKOLEBYGNINGER Meldal Ungdomsskole Løkken Barneskole- Situasjonsplan Meldal ungdomsskole Løkken barneskole etter ombygging Utomhus: Busslomme for av- og påstiging for elevene legges langs Skolegata. Parkering langs Skolegata og ved trafo vest for Raudbekken. Lekearealer tilpasset de ulike trinn nær deres innganger. Planløsning: Småskolen foreslås i paviljong mot nord, med egne garderober for og trinn. SFO og fellesarealer ligger sentralt mellom trinnarealene. Mellomtrinnet ligger i nordre fløy av hovedbygget med ny garderobe mot øst. Hovedatkomst til administrasjonen er fra midtre skolegård, med vestibyle med skolebibliotek og kantine ved hovedinngang. Midterste fløy foreslås til lærerarbeidsplasser, med personalrom nærmest vestibyle og kantine. Administrasjonens kontor og møterom ligger mot søndre skolegård. Ungdomstrinnet har atkomst fra søndre skolegård, med egne garderober for hvert trinn. 8. og 9. trinn har trinnarealer i sørfløya, 10. trinn i murbygget. Spesialrommene ligger noe spredt i bygget, med kunst og håndverk i sokkel under mellomtrinnet, musikkrom i kjeller i murbygget og natur og miljø og heimkunnskap i 2. etasje i murbygget.

8 Side 8 av 15 Grefstad barneskole Situasjonsplan Meldal barneskole etter ombygging av Grefstad skole Utomhus: Skoletomta på Grefstad er trang, og det forutsettes å rive lærerboligen samt innlemme Lille Skaugum som skoletomt. Dette krever omregulering. Busslomme langs Gammelveien mot vest. Parkering for ansatte og gjester øst på tomta, med avkjørsel fra Tøftveien. Planløsning: Eksisterende gymsal forutsettes revet, da den blokkerer for internkommunikasjon mellom de ulike byggene. Ny gymsal snus 90 o og legges på samme sted som før, med hovedinngang fra skolegården og med vestibyle med kantine og bibliotek nær inngangen. Småskolen får nytt tilbygg mot nord, med eget utendørs lekeareal og egne garderober. Mellomtrinnet har trinnarealer i første etasje på eksisterende skolebygg, med nye garderober og inngang fra skolegård mot øst. Lærerarbeidsplasser og administrasjon ligger i andre etasje av eksisterende bygg, mens spesialrom ligger i den eldste skolebygningen. Ny heis må installeres.

9 Side 9 av 15 Å barneskole Situasjonsplan Meldal barneskole etter ombygging av Å skole Utomhus: Skoletomta på Å er trang, og det forutsettes å innlemme deler av LNF-område mot elva i skoletomta. Dette krever omregulering. Busslomme langs Stensveien for av- og påstiging av elever. Innkjøring til parkeringsplass nordvest for eksisterende skolebygg. Lekearealer sør og øst for skolen, med desentraliserte innganger til hvert trinn. Planløsning: Eksisterende gymsal er for liten, og må utvides. Hovedinngang legges fra vest, med inngang til vestibyle med kantine og skolebibliotek. Administrasjon og lærerarbeidsplasser sørvest for hovedinngang. Kunst og håndverk 1 (sløyd) og heimkunnskap ligger nært vestibylen med tanke på kveldsbruk. Kunst og håndverk 2 ligger i andre etasje av det eldste bygget, med ny heis. Småskolen legges som nybygg mot sørvest, nærmest skolegården. Mellomtrinnet får nye garderober, og tar ellers i bruk første etasje av den eldste delen av skolen.

10 Side 10 av 15 Storås barneskole Situasjonsplan Meldal barneskole etter ombygging av Storås skole Utomhus: Skoletomta på Storås er stor nok, og busslomme og parkeringsplass opprettholdes som dagens løsning. Planløsning: Hovedinngang til administrasjonen er i sokkel fra øst, og administrasjonen ligger med atkomst fra gymsalens vestibyle. Dagens gymsal er for liten og må utvides. Lærerarbeidsplasser og personalrom ligger langs sokkelens østfasade. På plan 1 er alle spesialrom lagt i eksisterende bygg med egen kveldsinngang med mulighet for avstenging fra trinnarealene. Kunst og håndverk 1 (sløyd) ligger ved siden av gymsalen, mens heimkunnskap, musikkrom og bibliotek ligger rundt elevkantina. Trinnarealene legges i nytt tilbygg mot sør, med egne garderober for 1.-2., og trinn.

11 Side 11 av 15 NYE SKOLEBYGG Meldal Ungdomsskole Løkken Barneskole Situasjonsplan nybygg Meldal ungdomsskole Løkken barneskole Utomhus: Busslomme for av- og påstiging for elevene legges langs Skolegata. Parkering langs Skolegata og ved trafo vest for Raudbekken. Hovedinngang til administrasjonen fra sokkelen mot vest. Elevene har sine lekeområder ovenfor skolen, mot øst og sør. Slik vil elevene oppholde seg i bilfritt område hele dagen, med lune og solrike uteområder. Lekeområdet deles i tre mindre skolegårder for hvert hovedtrinn, der møbleringen og aktivitetene er tilpasset elevenes alder. Planløsning: Nye MULB er foreslått med sokkel og en etasje mot vest, med enetasjes fløyer for de forskjellige hovedtrinn; småskolen mot nord over spesialrommene, mellomtrinnet og ungdomsskolen mot øst. Lærerarbeidsplasser er samlet på plan 1 midt i bygget, med god kontakt til alle hovedtrinn. Ved siden av lærerarbeidsplassene ligger øvre vestibyle med bibliotek og heimkunnskapsrom. Øvre vestibyle knyttes sammen med nedre vestibyle og hovedinngang i sokkelen med et amfi der store grupper kan samles. Elevkantine, personalrom og musikkrom ligger i tilknytning til vestibylen, og administrasjonen ligger like sør for hovedinngangen. Nord for hovedinngangen ligger alle spesialrommene. Disse kan enkelt benyttes på kveldstid uten at trinnarealene berøres.

12 Side 12 av 15 Meldal barneskole Situasjonsplan nybygg Meldal barneskole Utomhus: Skisse over Meldal Barneskole er tegnet uten å ta stilling til tomtevalg, og viser derfor kun et organiseringsprinsipp. Skolebygget er lagt vest på skoletomta, med elevenes uteareal mot sør og øst. Fra avstigningslomme for busser kommer elevene direkte til skolegården. Bilatkomst og parkering er atskilt fra elevenes lekeareal på nordsida av skolen. Elevenes uteområde er inndelt etter elevenes alder og ferdigheter, med sandkasse for de minste barna og stor ballbane for de største. Ellers legges det opp til uteundervisning med bålplass, utendørs amfi og dyrkingsfelt. Planløsning: Elevene har desentraliserte innganger. Trinnarealer med tilgang på gruppe- og formidlingsrom av variert størrelse. Administrasjon og lærerarbeidsplasser ligger nært elevenes trinnarealer. Spesialrom, bibliotek og elevkantine er samlet nært hovedinngangen, for å kunne brukes på kveldstid. Meldal barne- og ungdomsskole, Løkken barneskole og Meldal barneskole Meldal ungdomsskole Disse alternativene er kun belyst kostnadsmessig ut fra romprogram.

13 Side 13 av 15 SAMMENLIGNING MÅLSETTINGER- SKOLEBYGG FOR FRAMTIDA MULB OMBYGGING GREFSTAD OMBYGGING Å OMBYGGING STORÅS OMBYGGING NY SKOLE MULB NY SKOLE MB Universell utforming trinn samlokalisert med SFO trinn med sentralt fellesareal Dårlig; lange strekninger til heis, mange nivå, flere bygninger Bra, men lærerarbeidsplasser og trinnareal i forskjellige etasjer Bra, men mange nivå Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja trinn med sentralt fellesareal Nei, trinnene ligger spredt Ja Ren skole Nei, flere bygninger Ja Ja Ja Ja Ja Gode dagslysforhold Spesialrom i kjeller med høytsittende vinduer Noen spesialrom i kjeller med høytsittende vinduer Ja Ja Ja Ja Gode utearealer Lang avstand fra elevgarderober til de fleste aktivitetene Ja. Litt lite areal Ja Ja Ja Ja Variert tilbud av uteaktiviteter Ja Ja Ja Ja Ja Ja Tilgang til Idrettsanlegg Ja Nei Nei Ja Ja Ja Trafikksikkerhet Ja Ja Ja Ja Ja Ja Fleksible undervisningslokaler, tilgang til grupperom Ja Ja Ja Ja Ja Ja Mulighet for å samle hovedtrinn i f.eks. amfi Ja, i amfi Ja, i amfi I elevkantine I elevkantine Ja, i amfi Ja, i amfi eller elevkantine (avhengig av tomteforhold) Elevkantine Ja Ja Ja Ja Ja Ja Enkel atkomst til administrasjon for besøkende Ja Administrasjon i andre etasje Ja Ja Ja Ja Tilrettelagt for kveldsbruk Nei, spesialrommene ligger spredt Ja Ja, men noen spesialrom ligger utilgjengelig for kveldsbruk Ja Ja Ja

14 Side 14 av 15 ÅRSKOSTNADSVURDERING KONKLUSJON 1. Meldal ungdomsskole Løkken Barneskole bør rives og evt. erstattes av nybygg. 2. For Meldal barneskole er det små kostnadsforskjeller mellom rehabilitering og nybygg. Nybygg er å anbefale, grunnet at bedre funksjonalitet i bygget oppnås og at avviksrisikoen ved nybygg er mindre enn ved rehabilitering. 3. I forhold til framtidige driftsutgifter er det vesentlig rimeligere å drifte en felles skole. KOMMENTAR Resultatet av vurderingene og kostnadsberegningen viser at nybygg vil være å foretrekke framfor rehabilitering. Det betyr at man ikke er bundet til å bygge på eksisterende anlegg og at kostnader knyttet til skolebyggene ikke er avgjørende for valg av lokalisering. Valg av plassering av en eller to skoler må foretas på grunnlag av andre vurderinger enn kostnader. Endelig valg av skoleløsning må ta hensyn til både økonomi, pedagogikk og bygdeutvikling. Vår erfaring tilsier at det foregår en sentraliseringsprosess i distriktskommunene med intern og ny tilflytting til kommunesentret. Det gjelder særlig eldre innbyggere og barnefamilier. Nær tilgang til skole og barnehage i tillegg til arbeidsplasser har betydning for hvor barnefamilier ønsker å bosette seg. VIDERE ARBEID De utarbeidete skisseplanene er kun ment som et vurderingsgrunnlag i forbindelse med kostnader knyttet til de ulike forslagene. Planene er utarbeidet uten

15 Side 15 av 15 brukermedvirkningsprosess. Videre arbeid etter kommunestyrets vedtak bør være å utarbeide skisseprosjekt(-er) i samråd med kommunen og de tilsatte ved skolene. MULIG FRAMDRIFT Forutsatt vedtak i kommunestyret og godkjent finansieringsplan kan skisseprosjekt utarbeides høsten Forprosjekt og anbudsprosjekt våren 2010 med byggestart høsten Ferdig skolebygg våren Om det skal bygges to skoler på eksisterende skoletomter, bør de ha forskjøvet byggetid for at elevene skal kunne samlokaliseres i byggetida. Byggestart andre skole blir da høsten 2012 med ferdigstillelse våren Eggen Arkitekter AS Iver Corneil Vebjørg Ekseth Vedlegg: - Romprogram (3 stk) - Skisseplaner for rehabiliteringsløsninger (4 stk) - Skisseplaner for nybygg (2 stk) - Arealberegninger for rehabiliteringsløsninger (4 stk) - Oppstilling av investeringskostnader for rehabiliteringsløsninger og nybygg - Oppstilling av årskostnader (husleie) for rehabiliteringsløsninger og nybygg - Byggekostnader for barneskolebygg (HolteProsjekt) - Gjennomsnittlige FDV-kostnader for barneskole (HolteProsjekt)