Mandatet har vært å utrede konsekvensene av økt elevtall, prisstigning siden 2010, passivhus og satt budsjettramme.

Transkript

1 0.00 INNLEDNING På bestilling fra Overhalla kommune, v/ Stig Moum er det utarbeidet revidert forstudie vedrørende nybygg eller ombygging m.m. for barneskolen ved Overhalla Barne- og Ungdomsskole. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med en byggekomité bestående av: Ragnar Prestvik Formann, politisk oppnevnt Grete Mo Politisk oppnevnt Arild Hammer Rektor Overhalla barne- og ungdomsskole Espen Opdal Overhalla barne- og ungdomsskole Stig Moum Teknisk sjef I tillegg har følgende møtt som observatører: Trond Stenvik Rådmann Anders Bjøru Fagsjef oppvekst Det har vært avholdt 4 møter i byggekomiteen. Mandatet har vært å utrede konsekvensene av økt elevtall, prisstigning siden 2010, passivhus og satt budsjettramme. Forutsetningene i mandatet er motstridende. Det er derfor utarbeidet to nye alternativer med ulik vektlegging av de ulike forutsetninger. Alternativ 4 er å bygge nybygg innenfor en budsjettramme på 75 mill. Alternativet nødvendiggjør lett oppussing av deler av eksisterende skolebygg i tillegg, samt drift av dette. Alternativ 5 er ny skole dimensjonert som forutsatt, uten hensyn til budsjettramme. Alternativene 1-3 er alternativene fra Det vises til kommunestyresak HUS arkitekter LCKH Rev 0.1; arkitekter AS 1

2 1.00 SAMMENDRAG Alternativene skillers seg vesentlig fra hverandre med hensyn på ytelse (funksjonalitet m.m.) og investeringskostnad. Alternativ 4 gir lav investeringskostnad, svært dårlig funksjonalitet og middels årskostnad. I tillegg kommer kort levetid for deler av tiltaket og dårligere funksjonalitet når et eventuelt byggetrinn 3 gjennomføres. Alternativ 5 gir høy investeringskostnad, god funksjonalitet og middels årskostnad. Passivhus gir god uttelling i kraft av lavere årskostnader for nybygg. For nybyggalternativet utgjør dette 0,5 mill/år. Samlet sett gir nybygg noe lavere årskostnad enn alternativet med delvis bruk av eksisterende. Dette skyldes primært kortere avskrivingstid for ombyggingsdelen (15 år). Nybygg gir gode løsninger, stor valgfrihet i utviklingen av et prosjekt og liten risiko. Det er vesentlig risiko knyttet til tiltak i eksisterende bygningsmasse. Dimensjoneringen er gjort med utgangspunkt i statistikk, med skoler i Trondheim tungt representert. Det er opp til Overhalla kommune å beslutte om de vil ligge høyt eller lavt sett i forhold til denne. arkitekter AS 2

3 INNHOLD: 0.00 INNLEDNING SAMMENDRAG PROSJEKTMESSIGE FORUTSETNINGER... 4 Overordnet... 4 Arealer... 4 Kostnader... 4 Situasjonen... 4 Eksisterende bygningsmasse... 5 Virksomheten SKOLENS FUNKSJONER... 6 Generelt... 6 Undervisningsarealer... 6 Spesialrom... 6 Administrasjon og personale... 7 Drift ALTERNATIVER... 8 Alternativ Alternativ KOSTNADER Vedlegg: AREALER TEGNINGER arkitekter AS 3

4 2.00 PROSJEKTMESSIGE FORUTSETNINGER OVERORDNET Overhalla barne- og ungdomsskole (OBUS) er en av 3 skoler i kommunen. Skolens u-trinn er felles for hele kommunen. I utredningen er elevtallet for barneskolen satt til 230 elever. Dette gir rom for en økning i elevtallet framover, samt at det tar høyde for en potensiell framtidig overføring av elever fra Øysletta barneskole til OBUS dersom skolestrukturen på et tidspunkt skulle bli vedtatt endret. Det vil være 60 ansatte ved skolen. Av disse vil 35 være tilknyttet barneskolen. Pedagogisk personell knyttet til barneskolen vil utgjøre ca 28 ansatte. Felles administrasjon utgjør 5 personer. Felles vaktmestere og renholdere utgjør 6 personer. Skolen ønsker at Overhalla kulturskole skal samlokaliseres med skolen og at rektor ved denne skal ha kontorplass ved skolen. Det er overlappende funksjoner mellom barne- og ungdomsskole. Hva som er medtatt i barneskolen fremgår av arealoppstilling. AREALER Til grunn for dimensjonering av skolen er lagt statistikk fra HUS arkitekter og sammenliknbare skoler i Trondheim (se vedlegg). Dimensjoneringsgrunnlaget er satt til 12,5m2/ elev eller 2 900m2 samlet areal for en barneskole med 230 elever. I tillegg kommer arealer som normalt ligger til ungdomsskolen, musikkskole, ADL avdeling (multihandikappede / elever med særskilte behov) m.m. Dette er arealer som ikke inngår i statistikken. Måltall for den samlede utbyggingen er i utredningen satt til 3 150m2 Et detaljert romprogram basert på ovenstående statistikk er drøftet med skolen, men ikke underlagt en beslutningsprosess, og må derfor sees på som en skisse. Romprogrammet er ikke revidert for elevøkningen ved denne revisjonen. KOSTNADER Det er satt kostnadsramme på 75mill. Investeringskostnader og årskostnader er beregnet for de ulike alternativer. Usikkerheten i beregningene er større for ombyggingsalternativene enn for nybyggsalternativene. SITUASJONEN Regulert byggeområde for skole har sin avkjørsel felles med idrettsanlegg, Gimle og boliger fra riksvei 17. Avkjøringssituasjonen omfatter også terminal for solebusser. Det er oppgitt at man står relativt fritt til å reorganisere byggeområdet. Det er foreslått å vurdere ny adkomst for ansatte og økonomi fra vei vest for skolen og inn bak skolen. Dette vil bidra til å separere elevenes adkomst fra annen trafikk. Det må dimensjoneres parkering for ca 50 biler i området. I tillegg kommer ytterligere kapasitet for idrettsanlegget ved store arrangementer. Velges et alternativ med nybygg vil man stå relativt fritt til å reorganisere deler av arealet regulert til skoleformål. Avkjøringspunkter fra riksvei må antas å være bundet. arkitekter AS 4

5 EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE Byggeår: U-skolen er totalrenovert Barneskolen er bygget i flere omganger. Byggeår er i det vesentligste; 1939, 1963,1991 Eksisterende romsystem i barneskolen: Barneskolen består av tradisjonelle klasserom, garderober, gangareal og hall. Det er personalrom og arbeidsrom for lærere og administrasjon. I tillegg er det et par gruppe-/ møterom. Kroppsøving, mat&helse og musikk foregår i 3 andre bygg. Det er svært lite grupperom i barneskolebygget. Romsystemet bærer preg av å være bygget til ulike tider og at det er ombygget og supplert en rekke ganger. Teknisk standard: Eksisterende bygning har jevnt over lav teknisk standard. Dette gjelder spesielt innvendig. Det vises til tilstandsvurdering Det er utført ytre utbedringer etter dette. VIRKSOMHETEN Målsetting Skolen representerer Overhalla kommunes satsing på barn og ungdom, deres oppdragelse og utdanning. Det må være en målsetting å gi de unge best mulige oppvekstvilkår. De fysiske rammene er en vesentlig faktor i oppveksten til barn og unge. Skolen må ha god funksjonalitet i flere tiår framover, uavhengig av reformer og skiftende metodikk. Se for øvrig skolens virksomhetsplan. Skolen Skolen skal være en framtidsrettet skole med stimulerende miljø for læring, utvikling og egenaktivitet. Trivsel er en viktig faktor for læring. Vi vil ha aktive og kunnskapssøkende elever. Skolebygget må gi rom for ulike læringsformer der både egenaktivitet og formidling er viktig. arkitekter AS 5

6 3.00 SKOLENS FUNKSJONER FUNKSJONSKRAV TIL SKOLEN GENERELT Skolen skal inngå i en helhet der barnas opplærings-, kultur- og idrettsaktiviteter ivaretas. UTEAREALER Skolen har et relativt stort og godt utstyrt uteareal med beliggenhet opp mot Svenningmoen idrettsanlegg og Gimle idrettshall. Skolens uteareal bør gjennomgås og prosjekteres i samarbeid med for eksempel landskapsarkitekt eller annen fagkompetanse. I en videre planlegging vil trafikkseparering og avgrensing av de ulike virksomheters arealer være viktig. UNDERVISNINGSAREALER Skolen ønsker romløsninger som ivaretar varierte arbeidsmåter som for eksempel forelesning, gruppearbeid, pararbeid og individuelt arbeid. Alle klasser har sin egen base med garderobe, klasserom og grupperom. Det bør være digitale tavler på alle trinn. SPESIALROM Naturfag Skolen har eget naturfaghus som betraktes som en del av ungdomsskolen og dette inngår ikke i prosjektet Kunst& håndverk Skolens rom for kunst&håndverk ligger i nåværende barneskole. Byggetrinn 2 må ivareta krav til rom og bruk av utstyr og ha følgende avdelinger: tre og metall, tekstil, tegning, verksted, film og foto og lager. Forberedelsesrom for lærere bør sikres i byggetrinn 2. Musikk Skolens musikkrom ligger i dag i samme bygg som kulturskolen. Dette bør samlokaliseres med skolen i byggetrinn 2. Avdelingen bør ha et stort rom for dans, kor og aktiviteter i store grupper, grupperom for instrumentopplæring, øvingsrom for band og et lite konsertlokale med scene ( kan ses i sammenheng med behovet for et auditorium eller være en del av avdelingens store rom ). Avdelingen bør ha arbeidsrom for musikkskolens lærere. Kroppsøving gjennomføres som før på Gimle. Mat&helse Skolen har nytt rom for mat&helse i ungdomsskolebygget. Bibliotek Skolen har ikke noe bibliotek. Bøker er fordelt på avdelingene. Det er ønskelig med et felles skolebibliotek som har både skjønn- og faglitteratur. Biblioteket bør være bemannet i skoletiden, og kan være en del av skolens sekretærtjeneste. Det må ligge sentralt i skolebygget slik at det er lett tilgjengelig for alle trinn. Biblioteket utstyres med lesekroker, arbeidsplasser og datamaskiner. Folkebiblioteket kan vurderes flyttet til det nye skoleanlegget. Kantine U-skolen har egen elevkantine. arkitekter AS 6

7 Leksehjelpordningen og økt timetall også på barneskolen medfører lange skoledager også for de minste. Byggetrinn 2 må sikre mulighetene for skikkelige fasiliteter til en framtidig skolematordning. Dette arealet kan delvis fungere som SFO-areal. Elevråd God plass for inntil 15 personer og arbeidsplass for elevrådsleder. Kan ha sambruk med andre funksjoner. ADMINISTRASJON OG PERSONALE Administrasjon: Samles i en enhet med alle nødvendige fasiliteter Må ha kort avstand til både både barne- og ungdomsskole Lærerarbeidsplasser: Disse lokaliseres til læringsarealene, men med kort vei til administrasjon og personalrom / Personalrom: Personalrom for alle ansatte ved skolen. Bør ligge skjermet slik at det er et reelt pauserom. Møterom: Det må være møterom i tilknytning til arbeidsrom for lærere som ivaretar behovet for bl.a. teammøter, elevsamtaler og foreldrekonferanser. Administrasjonsavdelingen må også ha minst 2 møterom. Lager /undervisningsmateriell: Forbrukslager oppbevares i trinnarealene. AV-utstyr o.l oppbevares på eget låsbart lager. Garderober Garderober og toaletter lokaliseres i tilknytning til arbeidsplassene. Alle disponerer låsbare skap. DRIFT Vaktmester bør ha kontor i adm.avdelingen. I tillegg må det være arbeidsrom/verksted. Driftspersonell benytter samme garderobe og spiserom som annet personell. Det vises til arealoppstilling som ikke er endret ved denne revisjonen. Overstående bør gjennomgås og suppleres ved en fremtidig programmeringsprosess. arkitekter AS 7

8 4.00 ALTERNATIVER Kort beskrivelse av løsninger og vurdering av kvaliteter m.m. ALTERNATIV 4 Alternativ 4 innebærer nybygg som passivhus og lett ombygging innenfor en ramme på 75 mill. Til grunn for vurdering av omfang av medtatte deltiltak i eksisterende bygning er tilstandsrapport 2005 samt innarbeiding av heiser for å tilfredsstille universell utforming. Det er forutsatt at ca halvparten av eksisterende bygningsmasse pusses opp. For nybyggdelen gjelder: Teknisk standard; vil være god, og i henhold til TEK 10 + passivhus. Drift; vil være god. Energikostnader vil være svært lave. Arealeffektivitet; vil være normal. Funksjonalitet; Moderne pedagogikk; skolen vil i stor grad kunne tilpasses fleksibel undervisning. Generalitet; skolen vil kunne gis en form og struktur som er fleksibel og har stor mulighet for endring ved endringer i virksomheten. Nybygg vil mangle vesentlig funksjonalitet. Dette vil vanskeliggjøre virksomheten. For eksisterende bygningsmasse gjelder: Teknisk standard; vil være lav Drift; vil være dyr på de fleste felt, energikostnadene vil være svært høye sammenliknet med alternativ 5. Arealeffektivitet; lav Funksjonalitet; Moderne pedagogikk; skolen vil i svært liten grad være tilpasset fleksibel undervisning. Generalitet; skolen vil ha et romsystem som er lite fleksibelt og har liten mulighet for endring ved endringer i virksomheten. Det vil være vesentlige avvik mellom program og løsning. Alternativet vil trolig ikke tilfredsstille miljø og helsemessige krav.. Usikkerhet ved gjennomføring av tiltaket; det vil være normal risiko ved gjennomføring av nybygg, det vil være høy risiko knyttet til eksisterende bygningsmasse. Avstanden mellom bygningene vil være en ulempe. Kostnadsmessig vil alternativets årskostnader bli høyere enn alternativ 5. Dette skyldes for en stor del høye energikostnader. Skolens prioritet er at nybyggsdelen rommer basearealer 1-7 og fellesfunksjoner (samlet inntil 1400m2 netto). Alle andre funksjoner vil måtte legges til eksisterende bygning. Dette gjelder SFO, spesialrom (kunst/håndtverk og musikk), administrasjon/personal, drift, kulturskole og ADL avdeling. Dette vil gi svært uhensiktsmessig drift i en fase hvor eksisterende skole benyttes, og det vil gi uhensiktsmessig drift etter gjennomføring av et eventuelt byggetrinn 3. Det er også risiko for at det må utføres ombyggingsarbeider ved gjennomføring av et eventuelt byggetrinn 3 for å bøte på dette. arkitekter AS 8

9 ALTERNATIV 5 Alternativ 5 innebærer nybygg som passivhus uten hensyn til kostnadsramme. Teknisk standard; vil være god, og i henhold til TEK 10 + passivhus. Drift; vil være god. Energikostnader vil være svært lave. Arealeffektivitet; vil være normal. Funksjonalitet; Moderne pedagogikk; skolen vil i stor grad kunne tilpasses fleksibel undervisning. Generalitet; skolen vil kunne gis en form og struktur som er fleksibel og har stor mulighet for endring ved endringer i virksomheten. Usikkerhet ved gjennomføring av tiltaket; det vil være lav risiko ved gjennomføring av en byggesak. Viste plassering er blant annet grunngitt i muligheten for å benytte eksisterende skole i byggeperioden. Andre plasseringer og en reorganisering av hele gimleområdet er mulig. Viste plassering kan gi anledning til klimatisert forbindelse til ungdomsskolen. Dette er ikke medtatt. arkitekter AS 9

10 5.00 KOSTNADER Analysen er utført med Statsbyggs beregningsprogram for livssykluskostnader (versjon 5.01). Beregningen baserer seg på nøkkeltall som kan korrigeres for det spesifikke prosjektet. Investeringskostnader er hentet fra Holthe Prosjekt. Nivå er veid mot eksempel på lokalt kostnadsnivå. Kostnadstall er også hentet fra erfaringstall fra arkitektkontoret. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk for investeringskostnader for passivhus. Tillegg for passivhus baserer seg på vurderinger fra blant annet Sintef, Enova m.fl.. For energikostnader er lagt til grunn HUS vurdering av hva som er tillatt energibruk i passivhus. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk for energibruk i passivhus. Kostnader ved ombygginger i alternativ 4 er vurdert på bakgrunn av tiltak anvist i tilstandsrapport Levetid/brukstid er satt til 60 år for nybygg (Statsbyggs modell), 30 år for tungt rehabilitert og 15 år for lett rehabilitering. Passivhus gir god uttelling i kraft av lavere årskostnader for nybygg. For nybyggalternativet utgjør dette 0,5 mill/år. For ombyggingsdelen i alternativ 4 er det brukt tall fra 2010 rapporten delt på to. Det er betydelig risiko knyttet til om det er mulig å drifte halve eksisterende bygning for halve årskostnad av drifting av hele. Kostnadsberegningene er gjort med utgangspunkt i 2012 tall. Det er lagt til ev. riving, inventar og prisstiging til 2013 tall, i sammendraget. VEDLEGG: Sammendrag Kostnadsark nybygg begge alternativer Forutsetninger for kostnadsvurderinger arkitekter AS 10

11 6.00 AREALER Det er ikke utarbeidet arealoppstillinger ved denne revisjonen TEGNINGER Det er ikke utarbeidet tegninger ved denne revisjonen. arkitekter AS 11