Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen"

Transkript

1 Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

2

3 Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel (51 prosent), mens andelene ligger rundt prosent i Haugesund, Førde og Stavanger. Flere menn enn kvinner og yngre enn eldre hadde syklet i løpet av siste år. Andelen som hadde syklet er også høyere blant de med lengst utdanning og de som har førerkort og/eller to eller flere biler. Blant de syklende har nesten alle (96 prosent) syklet om sommeren, mens 72 prosent har syklet om våren. Det var noe mindre vanlig å sykle om høsten (53 prosent) og vinteren (23 prosent). 19 prosent av de som har syklet i løpet av siste år benytter sykkelen 5 eller flere dager i uka denne årstiden (mai/juni). 44 prosent sykler 1-4 ganger i uka, mens 34 prosent sykler månedlig eller sjeldnere. Sykkelbruken på denne tiden av året er i stor grad knyttet til fritid, enten som tur (48 prosent), ærend (32 prosent) eller trening (27 prosent). Samtidig svarer 34 prosent at de sykler til og fra jobb. Den klart viktigste årsaken til at man velger å sykle er mosjon/trening/helse (54 prosent). Dernest svarer 22 prosent at tidsbesparelse er en viktig årsak. 21 prosent hadde syklet på registreringsdagen. Syklistene hadde i snitt vært på 2 sykkelturer denne dagen. Den gjennomsnittlige sykkelturen var 6,1 km lang og varte i 22 minutter. Sykkelturer med trening som formål skiller seg ut ved å ha lengre gjennomsnittlig varighet (49 minutter) og lengde (16 km). Sykkelaktiviteten (målt i personkm per innbygger) ligger på 1,44, og er høyest i Stavanger der det totalt sett er syklet 2,31 km per person. Bergen ligger lavest med kun 1,03 km per person. Sykkelaktiviteten er høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant menn i alderen år (2,52). Videre ble de spurt om en alternativ reisemåte ville vært aktuell for sykkelturen. På 32 prosent av turene var det ikke aktuelt med en annen reisemåte. Dernest kunne bil vært brukt på 30 prosent av turene, 21 prosent av turene kunne vært gjennomført til fots (gange), og 11 prosent med buss. De som hadde syklet på registreringsdagen ble spurt om hvor trygge eller utrygge de følte seg på sykkelturen. På 78 prosent av turene oppga respondentene at de følte seg trygge, mens på 11 prosent av turne følte respondentene seg utrygge. 65 prosent av turene ble gjennomført på en strekning som opplevdes godt tilrettelagt for sykling, mens 18 prosent var dårlig tilrettelagt. I Bergen og Førde ble det registrert en større andel sykkelturer der syklistene følte seg utrygge og mente strekningen var dårlig tilrettelagt sammenlignet med øvrige kommuner. 3,4 prosent har vært utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De vanligste ulykkene skjedde på vei (46 prosent) eller gang- og sykkelveg (36 prosent). i

4 De som ikke hadde syklet siste år eller syklet mindre enn 3-4 dager i uken ble spurt om hva som skal til for at de skal sykle mer. 19 prosent svarte at det uansett ikke var aktuelt å sykle mer. Blant øvrige ble egne sykkelfelt/sykkelstier oftest nevnt. Det er undersøkt om hvorvidt det er sammenheng mellom værforhold og da spesielt nedbør og sykkelaktiviteten. I Bergen ser det en tendens til at andelen fritidsturer er noe lavere enn ellers på dager med mye nedbør. Utover dette er det ingen klare sammenhenger mellom nedbør og sykkelaktivitet i dette datamaterialet. Noe av grunnen kan være at det mangler nedbørsdata for flere av kommunene. Videre er antall nedbørsdager er relativt få, noe som gjør at tilfeldige variasjoner og andre faktorer med påvirkning på sykkelaktiviteten overskygger en eventuell betydning av været. ii

5 Innhold 1 Innledning Om undersøkelsen Utvalget i undersøkelsen Bruk av sykkel i løpet av året Sykling på registreringsdagen Andel som syklet Antall sykkelturer Avstander Tidsbruk Formål med sykkelturene Sykkelhastigheter Sykkelaktivitet Alternative reisemåter Trygghetsfølelse, tilfredshet med sykkeltilbudet og ulykkes-erfaring Trygghetsfølelse og tilrettelegging for sykling Ulykkeserfaring Hva skal til for å sykle mer? Sykkelbruk brutt ned på bakgrunnsvariabler Sykling og værforhold Tabellvedlegg

6 2

7 1 Innledning 1.1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Statens Vegvesen. Formålet har vært å kartlegge sykkelbruken i utvalgte kommuner i Region Vest, gi en enkel oversikt over reisemiddelvalg, samt fungere som et grunnlag for vurdering av tiltak i de aktuelle byene. Videre vil undersøkelsen inngå i arbeidet med å vurdere effekten av sykkelsatsingen i Region Vest. Undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse der datainnsamlingen er gjort ved telefonintervju. Datamaterialet: Datainnsamlingen ble gjennomført på telefon i perioden 19.mai til 27.juni i utvalgte kommuner på Vestlandet. Totalt ble det gjennomført 7935 intervjuer fordelt på følgende kommuner: Bergen, Stavanger, Haugesund (inkludert fastlandsdelen av Karmøy), Stord, Eigersund og Førde. Respondentene ble blant annet spurt om eventuelle sykkelturer de hadde gjennomført dagen i forveien. Det ble totalt registrert 2099 sykkelturer, og med en feilmargin på 6,3 prosent vil antall sykkelturer med 95 prosent sikkerhet ligge mellom 1967 og Intervjuene er fordelt på følgende måte: Kommune Antall intervjuer Antall sykkelturer Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy Stord Eigersund Førde Totalt Intervjufordelingen innad i Bergen og Stavanger etter bydel: Bergen Antall Arna 124 Bergenhus og Årstad 711 Fana og Ytrebygda 626 Laksevåg og Fyllingsdalen 573 Åsane 366 Stavanger Antall Tasta 287 Hundvåg 218 Storhaug 234 Hillevåg 419 Eiganes og Våland 403 Madla 417 Hinna 422 Vekting: 1 Fastlandsdelen av Karmøy 3

8 I analysene er det i hovedsak benyttet data som er vektet hvis annet ikke er spesifisert. Data fra den enkelte kommune er vektet mot kjønn- og aldersfordelingen i kommunen, og der resultatene er presentert samlet (ikke brutt ned på kommune) er data fra hver kommune i tillegg vektet proporsjonalt med kommunestørrelse slik at datamaterialet gir et best mulig bilde av den populasjonen utvalget er hentet fra. Populasjonstall som ligger til grunn for vektingen er hentet fra SSB. 1.2 Utvalget i undersøkelsen Figur 1 viser utvalgets sammensetning med tanke på de ulike bakgrunnsvariablene som kjønn, alder, utdanning, etc. Figur 1: Bakgrunnsvariabler. Prosentfordeling. Antall Prosent Kjønn Mann Kvinne Alder Under 30 år år år år og eldre Hovedbeskjeftigelse Yrkesaktiv Skoleelev/student Alderspensjonist Annet Utdanning Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole (lavere grad) Universitet/høyskole (høyere grad) Bilhold Ingen biler En bil To eller flere biler Førerkort Har førerkort Har ikke førerkort Bilbruk 5 eller flere dager i uken dager i uken dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Totalt

9 2 Bruk av sykkel i løpet av året Totalt 58 prosent har syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Det er til dels store regionale forskjeller. I Haugesund, Førde og Stavanger har henholdsvis 68, 67 og 66 prosent syklet, mens andelen kun er 51 prosent i Bergen. Det er også enkelte forskjeller mellom bydelene i Bergen når det gjelder andelen som har syklet. Høyest sykkelandel finner vi i Fana og Ytrebygda (57 prosent). Laksevåg og Fyllingsdalen, samt Åsane, har lavest sykkelandel, henholdsvis 46 og 45 prosent. I Stavanger er det ingen signifikante forskjeller mellom bydeler. Personer med følgende kjennetegn har høy sykkelandel: Menn (62 %) Aldersgruppe år (68 %) Skoleelever/studenter (68 %) Universitet/høyskoleutdanning på høyere grad (67 %) Grupper med lav andel som har syklet er: Kvinner (53 %) 60 år og eldre (37 %) Alderspensjonister (31 %) Utdanningsnivå videregående skole (51 %) Andelen som har syklet ser også ut til å være større blant de som har tilgang til bil, og andelen som har syklet er størst blant de som har to eller flere biler. Dette fenomenet har vist seg i flere andre tilsvarende undersøkelser 2. Figur 2: Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? Prosent (n=7935). 2 Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet 5

10 Tabell 1: Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? Prosent. Ja Nei Vet ikke Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Andelen syklende varierer med årstidene. Blant de som har syklet det siste året har 72 prosent syklet om våren og hele 96 prosent har syklet om sommeren. Andelen som har syklet avtar om høsten (53 prosent) og er lavest vinteren (23 prosent). Haugesund og Stavanger skiller seg ut med større andeler som har syklet om høsten og vinteren, mens denne andelen er lavest i Bergen. Det er en større andel av kvinnene enn blant mennene som sykler om våren, mens det om vinteren er menn som er mest ivrig. Videre er det i aldersgruppen år at vi finner størst andel som sykler utover høsten (57 prosent) og vinteren (28 prosent), mens andelen vintersyklister er lavest blant de under 30 år (20 prosent) og de over 60 år (19 prosent). Andelen vintersyklister ser også ut til å avta med økende bilhold, og når det gjelder bilbruk er det er blant de som bruker bilen mest (5 eller flere dager i uken) vi finner de laveste andelene som sykler både om våren, høsten og vinteren. 6

11 Figur 3: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Flere svar mulig. Prosent (n=4588). Tabell 2: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Flere svar mulig. Prosent Vår Sommer Høst Vinter Ikke sikker/ ubesvart Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 7

12 De fleste (63 prosent) sykler ukentlig eller oftere på denne tiden av året (mai/juni). En av fem sykler 5 eller flere dager i uken, mens 65 prosent sykler 1-2 ganger i uken eller sjeldnere. Kun 2 prosent svarer at de aldri sykler på denne tiden av året. Det er i Stavanger og Haugesund vi finner størst andel som sykler 5 eller flere dager i uken på denne tiden av året (25 og 24 prosent). I Bergen sykler folk sjeldnere, men her finner vi bydelsforskjeller. Folk som bor i bydelene Bergenhus og Ytrebygda bruker sykkelen hyppigere enn folk i de andre bydelene. Skoleelever/studenter er de som hyppigst bruker sykkelen. En av fire sykler 5 eller flere dager i uken på denne tiden av året. Figur 4: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året (vi er i nå)? Er det? Prosent (n=4587). 8

13 Tabell 3: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året (vi er i nå)? Er det? Prosent. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Ikke sikker/ ubesvart Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy På spørsmål om i hvilke sammenhenger man sykler på denne tiden av året var det mulig å svare flere alternativer, og prosenttotalen overstiger derfor 100. Figur 4 viser at sykkelbruken i stor grad er knyttet til fritiden, både til tur (48 prosent), ærend (32 prosent) og som trening (27 prosent). Videre ser vi at 34 prosent bruker sykkel til og fra jobb på denne tiden av året. Det er en tendens til at sykkelbruken blant de som ikke sykler på daglig basis i større grad er knyttet til turer fritiden, mens blant de som sykler oftest er det sykling til og fra jobb, som er mest utbredt. Blant de som sykler daglig er det også en større andel som bruker sykkelen når de skal steder/ærend i fritiden. En større andel menn enn kvinner bruker sykkel som trening, mens kvinner i større grad enn menn bruker sykkelen på tur i fritiden og når de skal steder/ærend i fritiden. Jobbsykling er mest vanlig blant de i alderen år og andelen øker med utdanningsnivået. Undersøkelsen viser videre at det er betydelig mer jobbsykling i Stavanger enn i de andre kommunene. 42 prosent av utvalget bruker sykkel til jobb i Stavanger, mot bare 29 prosent i Eigersund og 30 prosent i Bergen og Stord. 9

14 Figur 5: I hvilke sammenhenger sykler du på denne tiden av året? Flere svar mulig. Prosent (n=4588). Tabell 4: I hvilke sammenhenger sykler du på denne tiden av året? Flere svar mulig. Prosent. Til og fra jobb Til og fra skole På tur i fritiden Steder/ærend i fritiden Som trening Ikke sikker/ ubesvart Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 10

15 På spørsmål om årsak til at man velger sykkel var det også mulig å oppgi flere svar (maks tre), noe som gjør at prosenttotalen også her vil overstige 100 prosent. Over halvparten (54 prosent) velger å sykle pga. mosjon/trening/helse. Dette er helt klar den viktigste årsaken til at folk sykler. Videre velger 22 prosent å sykle for å spare tid. 17 prosent mener det er lettvint å velge sykkel og 17 prosent sykler fordi det er gøy. Det er forholdsvis lave andeler som sykler av miljøhensyn (10 prosent), fordi det er billig (7 prosent), for å unngå kø (6 prosent) og vanskeligheter med bilparkering (3 prosent). I alle kommunene er mosjon den viktigste årsaken til at man velger sykkel, og andelen øker med alder og utdanningsnivå. En større andel i byene Stavanger og Bergen enn i de andre kommunene oppgir at tidsbesparelse er en viktig årsak til sykkelvalg. Tidsbesparelse er videre viktig for en større andel en de yngste, studenter/skoleelever og de med grunnskoleutdanning. Miljøhensyn er viktig for en større andel kvinner enn menn (12 mot 8 prosent). Figur 6: Hva er de viktigste årsakene til at du velger å sykle? Flere svar mulig. Flere svar mulig. Prosent (n=4588). 11

16 Tabell 5: Hva er de viktigste årsakene til at du velger å sykle? Flere svar mulig. Prsoent. Tidsbesparende For å unngå kø Mosjon/trening/helse Billig Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Gøy Lettvint Trendy Miljøvennlig Vanskelig å parkere Annet Ingen spesiell årsak 12

17 3 Sykling på registreringsdagen 3.1 Andel som syklet Figuren viser at 12 prosent av det totale utvalget syklet på registreringsdagen. Intervjuingen ble gjennomført spredt på ulike dager, slik at hvilken ukedag som var registreringsdag naturlig nok vil variere. Størst andel som syklet på registreringsdagen finner vi i Stavanger og Haugesund, henholdsvis 19 og 17 prosent. Kun 8 prosent syklet på registreringsdagen i Bergen og i Stord syklet 10 prosent. Det er ingen forskjeller av betydning med tanke på kjønn. Det er i aldersgruppen år vi finner den største andelen som syklet på registreringsdagen (14 prosent), mens andelen er lavest i aldersgruppen 60 år og eldre (7 prosent). Det er enkelte forskjeller mellom bydelene i både Bergen og Stavanger. I Bergen skiller Laksevåg og Fyllingsdalen seg ut med en liten andel (5 prosent) som hadde syklet på registreringsdagen. I Stavanger skiller Eiganes og Våland seg ut med en høy andel syklister; her hadde hele 26 prosent syklet. Figur 7: Syklet du i går? Prosent (n=7935). 13

18 Tabell 6: Syklet du i går? Prosent. Ja Nei Ikke sikker/ ubesvart Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Figur 8 viser andelen som hadde syklet for hver enkelt ukedag. Tirsdag er den ukedagen med høyest andel syklende (16 prosent). Det er noe laver andel syklende i helgen, med lørdag som den dagen i uka med lavest andel syklende (6 prosent). Figur 8: Andel som syklet på registreringsdagen fordelt på ukedag. Prosent. 14

19 3.2 Antall sykkelturer I reisevaneundersøkelser er det formålet med turens endepunkt som definerer reiseformålet og hvert nytt formål definerer en ny tur. Når det gjelder rundturer, turer som starter og ender på samme sted, f.eks. hjemme, må disse gis et fiktivt endepunkt og deles i to; utreise med angitt formål og en hjemreise. Det fiktive endepunktet blir angitt som det stedet som ligger lengst bort fra startstedet. Nedenfor viser vi gjennomsnittlig antall sykkelturer på registreringsdagen 3. Figurene viser hvordan gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist varierte i forhold til kommune og ukedag. I tillegg til gjennomsnittet er også konfidensintervallet (feilmarginer) markert. Hvis konfidensintervallene på figuren ikke overlapper, betyr det at vi kan være 95 prosent sikker på at gjennomsnittsverdiene er forskjellige. Gjennomsnittlig antall sykkelturer pr syklist var 2,0, med en variasjon mellom 1,9 i Bergen og Eigersund og 2,2 i Stord og Førde. I Bergen er det også noe variasjon mellom bydelene; Bergenhus og Årstad har et snitt på 2,1 sykkelturer per syklist, mens snittet i Fana og Ytrebygda er nede på 1,6. Ser vi på dagene som det ble intervjuet finner vi at søndag er dagen med færrest sykkelturer i snitt (1,8), mens det i snitt ble syklet flest ganger på onsdager (2,2). Figur 9: Gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist fordelt på kommune. Figur 10: Gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist fordelt på ukedag. 3 Kun de 12 prosentene som hadde syklet på registreringsdagen er inkludert i snittberegningen. Hvilken dag som er registreringsdag vil variere da datainnsamling er gjennomført spredt på ulike dager. 15

20 3.3 Avstander Gjennomsnittlig avstand for alle sykkelturer var 6,1 km 4, og den varierte mellom 3,6 km i Førde og 6,9 km i Bergen. Dette er en signifikant forskjell, og gjennomsnittlig avstand i Bergen var også signifikant lengre enn i Haugesund. Både i Bergen og i Stavanger er det enkelte forskjeller mellom de ulike bydelene. I Bergen skiller bydelen Bergenhus og Årstad seg ut med et snitt på 5,2 km. Til sammenligning ligger snittet i Laksevåg og Fyllingsdalen på 10,1 km. I Stavanger er det Hillevåg som har den laveste gjennomsnittsavstanden med 4,5 km, mens syklistene i Tasta har syklet 9 km i snitt. Videre er det forskjeller i tilbakelagt avstand på sykkelen både med tanke på kjønn og alder. Menn syklet i snitt lengre enn kvinner (7,2 km mot 4,2 km). Når det gjelder alder er det de under 30 som i snitt har de korteste sykkelturene (5,1 km), mens aldersgruppen år har de lengste sykkelturene (7,2), og aller lengst syklet menn i denne aldersgruppen (9,7 km i snitt per tur). Figur 10 viser at på søndager er gjennomsnittlige avstander på sykkelturene signifikant lengre enn på mange andre dager i uka. I gjennomsnitt syklet hver syklist 12 km per dag. Figur 11: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på kommune. Figur 12: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på ukedag. 4 I beregningene av gjennomsnittsavstander er ekstremverdier (sykkelturer på over 100 km) holdt utenfor. Selv om slike sykkelturer godt kan forekomme, avviker så mye fra de andre sykkelturene at bruk av gjennomsnitt som mål er metodisk problematisk dersom disse inkluderes. 16

21 3.4 Tidsbruk Gjennomsnittlig varighet per sykkeltur var 22 minutter 5, og den varierte mellom 14 minutter i Førde og 25 minutter i Bergen. Denne forskjellen er signifikant, og bergensyklistene syklet også signifikant lengre enn de i Stavanger og Haugesund. Menn brukte i snitt 23 minutter per sykkeltur, mens kvinner brukte noe kortere tid (20 minutter i snitt). Videre er det en tendens til at varigheten på sykkelturene øker med alder. De under 30 år brukte i snitt 19 minutter, mens de eldste (60 år og eldre) brukte hele 26 minutter i snitt per sykkeltur. Menn i alderen 45 år og eldre år sitter lengst på sykkelen (27-28 minutter), noe som også er i tråd med at de sykler flest km. Sykkelturene i helgene, spesielt på søndager, er i snitt lengre enn turene i hverdagene. Figur 13: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på kommune. Figur 14: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på ukedag. 3.5 Formål med sykkelturene Figur 15 og Figur 16 viser fordeling på hovedformål med sykkelturene på registreringsdagen. Det er vanlig å definere hovedformålet med sykkelturen ut ifra destinasjonen. Fordi de fleste returnerer hjem minst en gang kan vi forvente en høy andel hjemreiser, og i denne undersøkelsen utgjør hjemreisene 38 prosent av alle sykkelturene. I Figur 16 er hjemreisene tatt ut. Etter hjemreiser er det sykling til jobben som forekommer oftest. 24 prosent av de registrerte sykkelturene er til jobb. 16 prosent av turene er ærender i fritiden og 12 prosent er på tur i fritiden. Mosjon/trening/helse oppgis av over halvparten (54 prosent) å være den viktigste årsaken til å sykle og 27 prosent sier de sykler i forbindelse med trening. Likevel utgjør turer til trening (treningsturer) kun 8 prosent av sykkelturene. Videre er kun 3 prosent av sykkelturene til skole, samtidig som skoleelever/studenter er den gruppen med størst andel syklende, og den gruppen som bruker sykkelen oftest. 5 I beregningene av gjennomsnittlig varighet på sykkelturene er ekstremverdier (turer som varer mer enn 200 minutter) holdt utenfor. Selv om slike sykkelturer godt kan forekomme, avviker så mye fra de andre sykkelturene at bruk av gjennomsnitt som mål er metodisk problematisk dersom disse inkluderes. 17

22 Det er relativt små forskjeller mellom de ulike kommunene når det gjelder hovedformål med sykkelturene, men Bergen skiller seg ut med en noe høyere andel hvor trening er hovedformålet med turen (12 prosent). Figur 15: Hva var hovedformålet med denne turen? Prosent (n=1884). Figur 16: Hva var hovedformålet med denne turen? (Utenom hjemreiser) Prosent (n=1177). Tabell 7: Hva var hovedformålet med denne turen? Prosent. Til jobb Til skole Tur i fritiden Ærende i fritiden Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Trening Hjemreise 18

23 Figur 17 og Figur 18 viser at sykkelturer med trening som formål har betydelig og signifikant lengre varighet og lengde enn turer med andre formål. Figur 17: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på formålet med turen. Figur 18: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på formålet med turen. 3.6 Sykkelhastigheter Sykkelhastighet er beregnet ut fra respondentenes egne anslag på hvor mange kilometer de syklet og hvor lang tid de brukte på hver sykkeltur. Etter at ekstreme verdier ble utelukket 6, ble gjennomsnittsverdien 18 km/t. Figur 20 viser at gjennomsnittshastigheten varierte relativt lite mellom de ulike kommunene, med lavest hastighet i Eigersund (16 km/t) og høyest hastighet i Haugesund (19 km/t). Den gjennomsnittlige sykkelhastigheten synker med alder, og menn sykler i snitt raskere enn kvinner (20 mot 16 km/t). Figur 19 viser gjennomsnittlig hastighet fordelt på formålet med turen, og vi ser at den gjennomsnittlige hastigheten faktisk er omtrent lik på sykkeltur til jobb som på treningsturen. Lavest hastighet har fritidsturene. 6 I beregningen av gjennomsnittshastigheter er hastigheter over 72 km/t holdt utenfor. Dette gjelder i hovedsak tilfeller der avstand og tidsbruk ikke står i forhold til hverandre. Dette kan eksempelvis skyldes registreringsfeil/tastefeil på en eller begge variablene. 19

24 Figur 19: Gjennomsnittlig hastighet på sykkelturene fordelt på formålet med turen. Figur 20: Gjennomsnittlig hastighet på sykkelturene fordelt på kommune. 3.7 Sykkelaktivitet I Tabell 8: Sykkelaktivitet. oppsummeres sykkelaktiviteten med sykkel for hver kommune og for hele utvalget samlet. Siste kolonne viser personkilometer per innbygger per dag, en indikator som beregnes ved å ta produktet av de tre faktorene andel som har syklet, antall sykkelturer per syklist og lengde per sykkeltur. I følge denne indikatoren ligger gjennomsnittet totalt på 1,44 personkilometer per innbygger per dag. Stavanger ligger høyest med 2,31, mens Bergen ligger lavest med 1,03. I Bergen varierer denne indikatoren fra 0,79 i Laksevåg og Fyllingsdalen til 1,22 i Fana og Ytrebygda. I Stavanger er Madla lavest med 1,61, mens Hundvåg ligger høyest med 3,05. I Tabell 9 ser vi at menn (1,81) har høyere sykkelaktivitet enn kvinner (1,06), og at sykkelaktiviteten er høyest i aldersgruppen år. De mest aktive er menn i alderen år med 2,52 personkilometer per innbygger per dag. Den laveste aktiviteten finner vi blant kvinner over 60 med 0,45 personkilometer per innbygger per dag. 20

25 Tabell 8: Sykkelaktivitet. Andel som har syklet (1) Antall sykkelturer i snitt per syklist (2) Reiselengde i snitt per sykkeltur (3) Personkm med sykkel per innbygger per dag (1*2*3) Bergen 0,08 1,88 6,89 1,03 Arna 0,08 1,80 6,96 1,02 Bergenhus og Årstad 0,10 2,13 5,22 1,11 Fana og Ytrebygda 0,10 1,63 7,71 1,22 Laksevåg og Fyllingsdalen 0,05 1,68 10,14 0,79 Åsane 0,06 1,95 8,24 0,92 Stavanger 0,19 2,00 6,10 2,31 Tasta 0,16 1,92 8,99 2,71 Hundvåg 0,18 1,98 8,59 3,05 Storhaug 0,17 1,96 6,56 2,25 Hillevåg 0,21 2,09 4,45 1,96 Eiganes og Våland 0,26 2,07 5,68 3,01 Madla 0,16 1,87 5,28 1,61 Hinna 0,17 2,01 6,02 2,05 Haugesund/Karmøy* 0,17 2,10 4,46 1,63 Stord 0,10 2,19 5,47 1,14 Eigersund 0,15 1,93 6,12 1,74 Førde 0,15 2,17 3,55 1,14 Totalt 0,12 1,97 6,08 1,44 Tabell 9: Sykkelaktivitet etter kjønn og alder. Antall sykkelturer i snitt per syklist (2) Reiselengde i snitt per sykkeltur (3) Personkm med sykkel per innbygger per dag (1*2*3) Andel som har syklet (1) Mann under 30 år 0,13 2,12 5,62 1,50 Mann år 0,16 1,93 7,10 2,16 Mann år 0,13 2,03 9,69 2,52 Mann 60 år og eldre 0,09 1,99 7,31 1,37 Kvinne under 30 år 0,13 2,01 4,45 1,17 Kvinne år 0,13 2,01 4,78 1,21 Kvinne år 0,14 2,05 5,21 1,49 Kvinne 60 år og eldre 0,06 1,93 4,07 0,45 Mann 0,13 1,96 7,21 1,81 Kvinne 0,11 1,99 4,73 1,06 Totalt 0,12 1,97 6,08 1,44 21

26 4 Alternative reisemåter For hver sykkeltur ble det stilt spørsmål om en annen reisemåte ville vært aktuell, og i tilfelle hvilken ville vært mest aktuell. Figur 21 viser svarfordelingen med basis i det totale antall sykkelturer som ble registrert. Bil var den mest aktuelle alternative reisemåten på 30 prosent av sykkelturene. På 21 prosent av turene sier respondentene at de kunne gått hele veien, mens på 11 prosent av turene er buss oppgitt som den mest aktuelle alternative reisemåten. På 32 prosent av turene kunne det ikke vært brukt en annen reisemåte en sykkel. Det er i Førde, Stord og Haugesund vi finner den største andelen turer der bil var den mest aktuelle alternative reisemåten, mens det er i Eigersund vi finner størst andel turer hvor det ikke kunne vært brukt en annen reisemåte (41 prosent). Buss var noe mer aktuelt i Bergen og Stavanger enn i de andre kommunene, men også her er det bare prosent av turene hvor buss er oppgitt som den mest aktuelle alternative reisemåten. Det er de som kjører 3 dager eller mer i uka som oftest oppga bil som den mest aktuelle alternative reisemåten, mens de som kjører sjeldnere i større grad oppga buss som mulig alternativ til sykkelen. Figur 21: Ville en annen reisemåte vært aktuell på denne turen? I tilfelle, hvilken ville vært MEST aktuell? Prosent (n=1887) 22

27 Tabell 10: Ville en annen reisemåte vært aktuell på denne turen? I tilfelle, hvilken ville vært MEST aktuell? Prosent. Kunne gått hele veien Motorsykkel/moped Bil (sjåfør) Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Passasjer i bil Kunne reist med buss Kunne brukt drosje Annet Nei, ingen annen reisemåte Ikke sikker I tillegg til sykkel ble det også registrert hvilke andre transportmidler som hadde blitt benyttet. Her ble kun transportmiddel som hadde vært brukt registrert, og ikke hvor mange turer med hvert transportmiddel. I Figur 22 ser vi at bil (som fører) er det som ble nevnt oftest, og 49 prosent av respondentene hadde benyttet seg av bilen. Videre hadde 26 prosent gått, og 12 prosent hadde syklet. 11 prosent hadde vært passasjer i bil og 10 prosent hadde tatt buss. Når det gjelder bilbruk finner vi den høyeste andelen bilbrukere på Stord, der 60 prosent hadde kjørt bil. Bilbruken er lavest i de to store byene. I Stavanger hadde 50 prosent brukt bilen, mens Bergen hadde den laveste andelen bilbrukere (47 prosent). Samtidig er det i Bergen vi finner den høyeste andelen som hadde gått (28 prosent) og tatt buss (12 prosent). Grupper som utmerker seg med høy andel bilførere er: Menn (55 prosent) Aldersgruppene og år (60 og 58 prosent) Yrkesaktive (58 prosent). 23

28 Grupper med høy andel gående: Kvinner (29 prosent) Aldersgruppene Under 30 år og 60 år og eldre (28 og 29 prosent) Utdanning høyere grad (30 prosent) Grupper med høyere andel som hadde reist med buss: Kvinner (11 prosent) Aldersgruppen under 30 år (16 prosent) Skoleelever/studenter (17 prosent) Figur 22: Hvilke transportmidler brukte du alt i alt i løpet av gårsdagen? Flere svar mulig. Prosent (n=7935). 24

29 Tabell 11: Hvilke transportmidler brukte du alt i alt i løpet av gårsdagen? Flere svar mulig. Prosent Gikk hele veien Syklet Motorsykkel/moped Bil (som fører) Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Bil (som passasjer) Buss Tog, bane Båt, ferge Taxi Annet Nei, ingen turer eller ærend 25

30 5 Trygghetsfølelse, tilfredshet med sykkeltilbudet og ulykkeserfaring 5.1 Trygghetsfølelse og tilrettelegging for sykling De som hadde syklet på registreringsdagen ble spurt om hvor trygge eller utrygge de følte seg som syklist på hver av strekningene de hadde syklet. Fra Figur 23 ser vi at på de fleste turene (78 prosent) følte syklistene seg "ganske" eller "svært trygg" på den aktuelle strekningen. På 3 prosent av turene følte syklistene seg" svært utrygg" og på 8 prosent følte de seg "ganske utrygg". Det er i Stavanger og Eigersund vi finner størst andel som følte seg trygge. Her finner vi at syklistene ved henholdsvis 84 og 80 prosent av turene følte seg "svært" eller "ganske trygge". Videre er det størst andel som følte seg utrygge i Bergen og Førde. Her finner vi at syklistene ved henholdsvis 17 og 16 prosent av turene følte seg "ganske" eller" svært utrygg" på den strekningen de syklet. Figur 23: Hvor trygg eller utrygg føler du deg som syklist når du sykler denne strekningen? Prosent (n=1887). 26

31 Tabell 12: Hvor trygg eller utrygg føler du deg som syklist når du sykler denne strekningen? Prosent. Svært trygg Ganske trygg Verken trygg eller utrygg Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Ganske utrygg Svært utrygg Ikke sikker Respondentene ble også spurt om hvor godt tilrettelagt de mente de strekningene de hadde syklet på registreringsdagen var. Fra Figur 24 under ser vi at de fleste mener strekningen de syklet var godt tilrettelagt (65 prosent). Ved 18 prosent av turene mente syklistene at strekningen de hadde syklet var "ganske" eller "svært dårlig" tilrettelagt, mens ved 16 prosent av turene mente de strekningen verken var godt eller dårlig tilrettelagt. Det er i Stavanger og Eigersund vi finner størst andel fornøyde med tilretteleggingen for sykkel. Undersøkelsen viser at ved 77 prosent av turene i Stavanger og 72 prosent av turene i Eigersund oppgir syklistene at de er fornøyde med tilretteleggingen. I Bergen og Førde er det størst andel som mener det er dårlig tilrettelagt for sykling. Ved 29 prosent av turene i Bergen og 21 prosent av turene i Førde oppgir syklistene at strekningen de syklet er dårlig tilrettelagt. 27

32 Figur 24: Hvor godt eller dårlig tilrettelagt for sykling mener du denne strekningen er? Prosent (n=1888). Tabell 13: Hvor godt eller dårlig tilrettelagt for sykling mener du denne strekningen er? Prosent. Svært godt tilrettelagt Ganske godt tilrettelagt Verken godt eller dårlig tilrettelagt Ganske dårlig tilrettelagt Svært dårlig tilrettelagt Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Ikke sikker 28

33 De som mente at tilretteleggingen for sykling var svært dårlig eller ganske dårlig ble spurt om hva de mente burde gjøres for at strekningen skal bli bedre tilrettelagt. Fra Figur 25 ser vi at syklistene først og fremst mener det bør bli mer sammenhengende sykkelfelt/sykkelveger (56 prosent), samt at sykkelvegen må være adskilt fra biltrafikken (36 prosent). Dette er de grepene for tilrettelegging som blir nevnt oftest i samtlige kommuner. I Stord er det, i motsetning til i de andre kommunene, en større andel som mener det er viktig med adskilt sykkelveg fra trafikken enn med sammenhengende sykkelfelt/sykkelveger. Figur 25: Hva mener du bør gjøres for at denne strekningen skal bli bedre tilrettelagt for sykling? Flere svar mulig. Prosent (n=340). 29

34 Tabell 14: Hva mener du bør gjøres for at denne strekningen skal bli bedre tilrettelagt for sykling? Flere svar mulig. Prosent. Må bli mer sammenhengende sykkelfelt/sykkelveg Må være sykkelveg adskilt fra biltrafikken Begrense biltrafikken Lavere fartsgrense for biltrafikken Bedre brøyting, strøing eller salting om vinteren Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund/Karmøy* Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Andre tiltak Ikke sikker 5.2 Ulykkeserfaring 3,4 prosent har vært utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. Av de som har vært utsatt for en ulykke oppgir 46 prosent at de har vært utsatt for ulykke på veg, 36 prosent har vært utsatt for ulykke på gang- og sykkelveg og 23 prosent på fortau. Det er en noe mindre andel blant de som bor i Bergen enn i de andre kommunene som oppgir at de har vært utsatt for en ulykke som syklist. Størst andel ulykker finner vi i Eigersund, Stavanger og Haugesund. Ulykkesrisikoen ser også ut til å variere noe med tanke på kjønn og alder; andelen som har vært utsatt for en ulykke er størst blant menn under 30 år (6 prosent), og lavest blant kvinner over 60 (1 prosent). Samtidig er det først og fremst blant de under 30 år at kjønnsforskjellen gjør seg gjeldende. Ser vi trygghestfølelse i sammenheng med ulykkeserfaring ser vi at de som har vært utsatt for ulykke i snitt føler seg noe mindre trygge når de er ute og sykler enn de som ikke har vært innblandet i ulykke. I Stavanger er det størst andel ulykker på gang- og sykkelveg (42) og veg (40), mens det i de andre kommunene er det størst andel ulykker på veg. I Førde er det like stor andel på veg og fortau (43 prosent). Ulykker på fortau ser ut til i særlig grad å gjelde de yngste; blant de under 30 år som har vært innblandet i en ulykke sier hele 34 prosent at dette skjedde på fortau, mens tilsvarende andel blant de over 60 år er på kun 7 prosent. Den soleklart vanligste formen for ulykke er velt, og nesten halvparten (49 prosent) av de som har vært i ulykke oppgir å ha veltet. Videre har 21 prosent vært i kollisjon med bil, 13 prosent har opplevd utforkjøring og like mange har opplevd kollisjon med annen syklist. 30

35 Figur 26: Andel som har vært utsatt for ulykke som syklist siste to år. Prosent (n=7924) Figur 27: Har du i løpet av de siste to årene vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? Kun de som har vært utsatt for ulykke. Flere svar mulig. Prosent (n=268). Tabell 15: Har du i løpet av de siste to årene vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? Kun de som har vært utsatt for ulykke. Flere svar mulig. Prosent. Gang- og sykkelveg Fortau Veg Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 31

36 Figur 28: Hva skags ulykke var dette? Flere svar mulig. Prosent (n=268). Tabell 16: Hva slags ulykke var dette? Flere svar mulig. Prosent. Velt Utforkjøring Kollisjon med fotgjenger Kollisjon med annen syklist Kollisjon med moped/motorsykk el Kollisjon med bil Annen ulykke, NOTER Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy» 32

37 6 Hva skal til for å sykle mer? De som ikke hadde syklet siste år eller syklet mindre enn 3-4 dager i uken ble spurt om hva som skal til for at de skal sykle mer. Fra figuren nedenfor ser vi at det er flere egne sykkelfelt/sykkelstier som flest mener skal til. 21 prosent oppgir dette, mens 17 prosent svarer at de må skaffe seg ny sykkel. 11 prosent trenger bedre motivasjon, 8 prosent trenger mer tid/fritid til å sykle, 7 prosent mener vegene må utbedres først og 6 prosent svarer at de først må få bedre helse. 19 prosent svarer at det ikke er aktuelt å sykle mer. I Bergen (24 prosent) og Haugesund (23 prosent) finner vi de høyeste andelene som nevner at egne sykkelfelt/sykkelstier må til for at de skal sykle mer. Kun 14 prosent i Stavanger svarer det samme. Litt flere kvinner (23 prosent) enn menn (19 prosent) legger vekt på at det må bli flere egne sykkelfelt/sykkelstier. Dette blir også oftere nevnt av de yrkesaktive (24 prosent) og de med høyest utdanning (25 prosent). De yngste skiller seg ut ved at en høyere andel enn øvrige svarer at de må skaffe seg ny sykkel først. Videre er det blant de eldste og de med lavest utdanning vi finner de høyeste andelene som svarer at det ikke er aktuelt å sykle mer. Figur 29: Hva skal til for at du skal sykle mer enn du gjør i dag? Flere svar mulig. Prosent (n=6261) 33

38 Tabell 17: Hva skal til for at du skal sykle mer enn du gjør i dag? Flere svar mulig. Prosent. Må bli flere egne sykkelfelt/sykkelstier Må få mer tid/fritid til å sykle Må utbedre vegene Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Må skaffe ny sykkel Må få bedre helse Bedre motivasjon Annet Ikke aktuelt å sykle mer Ikke sikker 34

39 7 Sykkelbruk brutt ned på bakgrunnsvariabler Figur 30: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Prosent (n=7935)figur 30 viser en oppsummering av hvor ofte respondentene sykler på den tiden av året da undersøkelsen ble gjennomført (mai-juni 2014). Enkelte av kategoriene fra de opprinnelige svaralternativene er slått sammen, og alternativet "5 dager i uken eller oftere" er her kalt "daglig" for enkelhets skyld. Det er her prosentuert med basis i hele utvalget, og ikke kun de som oppga å ha syklet i løpet av siste året. Kort oppsummert viser figuren følgende: Totalt 11 prosent sykler daglig, 26 prosent sykler ukentlig, og 19 prosent sykler sjeldnere enn ukentlig. Det er 44 prosent som sier at de aldri sykler på denne tiden av året. En noe større andel menn enn kvinner sykler ukentlig, mens det er større andel kvinner som aldri sykler. De over 60 år sykler sjeldnere enn de yngre, og det er nær 2 av 3 i alderen 60 år og eldre som aldri sykler. Det er en liten tendens til at sykkelbruken øker med høyere utdanning, og blant de med høyest utdanning er det en større andel som sykler ukentlig eller oftere. Det er en større andel blant de uten bil som sykler daglig, men ellers er det er det en tendens til at sykkelbruken øker med antall biler i husholdningen. 35

40 Figur 30: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Prosent (n=7935) 36

41 8 Sykling og værforhold Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 19. mai 27. juni. Respondentene ble spurt om sykkelturer de hadde gjennomført dagen i forveien, så reisedato er altså en dag før intervjudato. Figur 31 viser hvor stor andel av respondentene som hadde syklet fordelt på de ulike reisedatoene, og den røde streken viser andelen syklende totalt i løpet av hele perioden. Det er noe variasjon fra dag til dag, tendensen er likevel at andelen er relativt stabil. Noe av variasjonen kan knyttes til at det enkelte dager ble gjennomført få intervjuer og at tilfeldigheter gir større utslag. Ellers har ukedag noe betydning med færre som sykler i helgene (Figur 32). Vi forventer ikke noen spesiell sesongvariasjon da datainnsamlingen er konsentrert rundt sen vår/tidlig sommer, i en periode der temperatur og føre i hovedsak er sykkelvennlig. Værforhold (næremere bestemt nedbør) vil derimot kunne ha innvirkning på sykkelaktiviteten, noe som blir undersøkt i den følgende delen av rapporten. Figur 31: Andel syklende fordelt på reisedato. 37

42 Figur 32: Andel syklende fordelt reisedato, sortert etter ukedag. I perioden intervjuene foregikk var det naturlig nok noe varierende værforhold. Meteorologisk institutt tilbyr nedlastbare værdata fra ulike målestasjoner via hjemmesiden yr.no. I disse værdataene finnes det ikke nedbørsdata for Haugesund, Stord og Eigersund. I Førde er det enkelte dager med manglende data. I Bergen og Stavanger foreligger det nedbørsdata i hele registreringsperioden. I følge meteorologisk institutt er nedbøren målt kl 7 for siste 24 timer. Dermed kan nedbøren enkelte nedbørsdøgn ha falt om natten uten å påvirke sykkelaktiviteten på dagtid. I Tabell 18 ser vi at det er flest dager uten nedbør. I Bergen er nedbørstoppen 12. juni (14,5 mm), i Stavanger den 3.juni (25 mm) og i den Førde 11. juni (26,5 mm). I den grad nedbør og sykkelaktiviteten påvirkes av nedbør, kan vi anta at økt nedbør fører til færre (og kortere) sykkelturer. En enkel korrelasjonstest mellom nedbørsmengde og det å sykle på registreringsdagen gir derimot ingen støtte til denne hypotesen (korrelasjonskoeffisienten r=-0,006). Vi finner heller ingen sammenheng mellom nedbørsmengde og antall turer per syklist (r=0,011) eller nedbør og tilbakelagt sykkelavstand per syklist (r=-0,062). Ser vi på sykkelandelen ved dager med opphold i forhold til dager med nedbør, eventuelt i forhold til dager med litt nedbør (0-5mm) og mye nedbør (mer enn 5mm), finner vi heller ingen klar sammenheng (r=-0,012 i begge tilfellene). 38

43 Tabell 18: Nedbørsdata for Bergen, Stavanger og Førde i registreringsperioden. Hentet fra yr.no. Nedbør (mm) Nedbør (mm) Reisedato Bergen Stavanger Førde Reisedato Bergen Stavanger Førde 18.mai 0,0 0,0 0,0 07.jun 0,0 0,0 0,0 19.mai 0,0 0,0 0,0 08.jun 0,1 0,0 2,8 20.mai 0,4 0,5 0,0 09.jun 0,0 0,0 0,0 21.mai 3,0 0,9 1,3 10.jun 13,7 5,0 2,5 22.mai 4,4 1,2 3,6 11.jun 8,7 0,0 26,5 23.mai 8,8 2,7 7,6 12.jun 14,5 9,2 26,1 24.mai 0,0 0,0 0,0 13.jun 0,0 0,2 0,0 25.mai 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 26.mai 0,0 0,0 0,0 15.jun 0,0 0,0 0,0 27.mai 0,0 0,0 0,0 16.jun 0,0 0,0 0,0 28.mai 0,1 0,1 0,0 17.jun 0,3 0,0 0,0 29.mai 0,0 0,0 0,0 18.jun 13,9 2,0 13,8 30.mai 0,0 0, jun 0,3 0,1 0,4 31.mai 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,1 01.jun 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 02.jun 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 03.jun 0,0 25, jun 0,0 0,0 0,0 04.jun 0,2 0,0 1,0 24.jun 0,0 0,9 0,0 05.jun 0,8 4,6 1,2 25.jun 0,0 0,0 0,0 06.jun 6,0 0,0 10,1 26.jun 0,0 0,0 0,0 Når det gjelder Førde er det på flere av nedbørsdagene gjennomført så få intervju slik at det statistiske grunnlaget for å vurdere sykkelandel mot nedbørsmengde er svært tynt (eksempelvis for reisedatoene 11. og 12. juni er det kun gjennomført henholdsvis 7 og 4 intervjuer i Førde). Derfor er det valgt i hovedsak å fokusere på Bergen og Stavanger i de videre analysene knyttet til værforhold og sykling. Figur 33 og Figur 34 viser andelen som har syklet og nedbørsmengde (mm) gjennom registreringsperioden for henholdsvis Bergen og Stavanger, og vi ser at det ikke er noe tydelig mønster med tanke på sammenheng mellom nedbør og sykkelaktivitet for noen av byene. 39

44 Figur 33: Andel syklende og nedbør i Bergen. Figur 34: Andel syklende og nedbør i Stavanger. En mer nyansert hypotese er at det først og fremst er fritidsturer (definert som summen av reiseformålene På tur i fritiden, Ærend i fritiden og Trening) som påvirkes av nedbørsmengden. Vi ser av Figur 35 at dette kan stemme i hvert fall for Bergen. Her ser vi tydelig at andelen syklende på dagene med nedbør ( mai, og juni) er klart lavere en i dagene før og etter nedbøren. For Stavanger (Figur 36) er det vanskeligere å se noen klart mønster. En korrelasjonstest mellom nedbørsmengde og om man har syklet fritidsturer viser at det samlet sett er en sammenheng, selv om den er meget svak (r=-0,032 7 ). 7 Korrelasjonskoeffisienten r er signifikant på 5%-nivå. 40

45 Figur 35: Andel syklende (fritidsturer) og nedbør i Bergen Figur 36: Andel syklende (fritidsturer) og nedbør i Stavanger. 41

46 42

47 Tabellvedlegg 43

48 Spørsmål Spørsmål 5: Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? 45 Spørsmål 6: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? 46 Spørsmål 7: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året (vi er i nå)? 47 Spørsmål 8: I hvilke sammenhenger sykler du på denne tiden av året? 48 Spørsmål 9: Hva er de viktigste årsakene til at du velger å sykle? 49 Spørsmål 10: Syklet du i går? 50 Antall sykkelturerturer 51 Spørsmål 12: Formål med turen 53 Spørsmål 14: Avstand (Kan du anslå omtrent hvor mange kilometer du syklet på denne turen?) 54 Spørsmål 15: Varighet (Hvor lang tid brukte du alt i alt på denne sykkelturen?) 56 Hastighet (Beregnet fra lengde og varighet) 58 Spørsmål 16: Ville en annen reisemåte vært aktuell på denne turen? I tilfelle hvilken ville vært MEST aktuell? 60 Spørsmål 17: Hvor godt eller dårlig tilrettelagt for sykling mener du denne strekningen er? 61 Spørsmål 18: Hva mener du bør gjøres for at denne strekningen skal bli bedre tilrettelagt for sykling? 62 Spørsmål 19: Hvor trygg eller utrygg føler du deg som syklist når du sykler denne strekningen? 63 Spørsmål 21: Hadde du andre turer eller ærend i går? I tilfelle, hvilke transportmidler brukte du alt i alt i løpet av gårsdagen? 64 Spørsmål 22: Har du i løpet av de siste to årenee vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? 65 Spørsmål 22: Har du i løpet av de siste to årenee vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? 66 Spørsmål 23: Hva slags ulykke var dette? 67 Spørsmål 24: Hva skal til for at du skal sykle mer enn du gjør i dag? 68 Spørsmål 28: Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året (vi er i nå)? 69 Spørreskjema 70 Bydelskart Stavanger 77 Bydelskart Bergen 78 Side 44

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel

Detaljer

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY

Detaljer

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A06093 Åpen RAPPORT Førundersøkelse sykkelbyer Region sør Terje Tretvik SITEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging September 2006 2 4 5 IHOLDSFORTEGELSE FORORD 3 1 Innledning 7 1.1

Detaljer

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7

Detaljer

SINTEF A20116 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2011-09-15

SINTEF A20116 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2011-09-15 - Åpen Rapport Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2011-09-15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2011-08-29 Utkast til rapport 2 2011-09-15

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

SINTEF A27141 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15

SINTEF A27141 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15 - Åpen Rapport Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2015-09-01 Utkast til rapport 2 2015-09-15

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Reisevaneundersøkelse Trondheim kommune Februar 2014

Reisevaneundersøkelse Trondheim kommune Februar 2014 Reisevaneundersøkelse Trondheim kommune Februar 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Fredrik Solvi Hoen 24.02.2014 Oppsummering av resultater Til sammen er 1000 personer i Trondheim kommune

Detaljer

Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010

Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri Transportøkonomisk

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010

Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Arbeidsdokument av 23. september 2010 3588 SykkelSør Aslak Fyhri Tanja Loftsgarden SM/2256/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: +47 22 57 38 00 Faks: +47 22 60

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Tusen takk for at du deltok

Detaljer

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015 Rapport 54/2015 Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder Dokumentasjonsrapport Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet «Målrettede

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Februar 2012 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg teknisk 29.01.2015. Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/172. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg teknisk 29.01.2015. Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/172. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/172 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 29.01.2015 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK 29.01.2015 1. Delegerte vedtak 2. Sykkelundersøkelse

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg. 30. april 2013

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg. 30. april 2013 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg 30. april 2013 Utvalget Kjennskap og assosiasjoner til Buskerudbyen Brosjyre om Buskerudbyen Reisevaner Bruk

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Arvid Strand Sentrale mål i areal- og transportpolitikken Reduserte klimagassutslipp Økte andeler av transporten

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Innfartsparkering - resultater fra kartlegging Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Skal snakke om - Stor variasjon mellom IP - «Barnesetemyten» og ærend - Bilbelegg - Reisetid

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer