Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Transkript

1 Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER Foto: Knut Opeide

2 Foto: Knut Opeide 2

3 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 7 Begrunnelser for å sykle 7 Sykkelandeler i ulike geografiske områder 8 Utvikling av sykkelandeler i ulike aldersgrupper 9 Utvikling av sykkelandeler i tettbygde og spredtbygde kommuner 9 Andel av sykkelturene som er av ulik reiselengde 10 Gjennomsnittlig og median lengde for sykkelturer til ulike reiseformål 10 Sykkelandeler for ulike reiseformål 11 Endring i gjennomsnittlig sykkelreiselengde for ulike reiseformål 11 Sykkelandeler fordelt etter tidspunkt for reisen 12 Sykkelturer fordelt over døgnet 12 Når bruker folk sykkelen? BYGGING OG TILRETTELEGGING 15 Nybygde anlegg på riksvegnettet 15 Gang- og sykkelanlegg langs fylkesveg 16 Gang- og sykkelanlegg på kommunal veg DRIFT 18 Sykkelveginspeksjoner langs riksveger 18 Oppfølging av driftskontraktene for gang- og sykkelanlegg PLANLEGGING 20 Kommuner med sykkelbyavtaler 20 Kommuner med plan for hovedsykkelvegnett BEVILGNINGER 22 Gang- og sykkeltilrettelegging langs riksveg 22 Tilskuddsordning for økt sykkelbruk 22 Planlagte økonomiske rammer for investeringer på riksveger i Nasjonal transportplan og faktisk budsjettering TRAFIKKSIKKERHET 24 Drepte og hardt skadde syklister 24 Sykehusrapporterte ulykker med sykkel 24 Bruk av sykkelhjelm, tilstand og mål 24 Typer sykkelulykker. Ulykkeserfaringer fra sykkelbyundersøkelser 25 Ulykkeserfaringer fra sykkelbyundersøkelser 26 Syklisters trygghetsfølelse BARNS SYKLING 28 Reisemåte til skolen fordelt etter alder 28 Hvor stor del av skoleveg som har fortau eller gang- og sykkelveg 28 Barns fritidsreiser ANNET 31 Hvor mange har tilgang til sykkel? 31 Sykkelsalg 31 Sykkeltyveri 31 3

4 FORORD I Nasjonalt sykkelregnskap for 2016 kan du finne viktige fakta om arbeidet med tilrettelegging for økt sykling. Hva blir gjort og hva er resultatene så langt? Undersøkelsen baserer seg på fakta fra blant annet SSBs statistikkbank, nasjonale reisevaneundersøkelser og Statens vegvesens årsrapporter. Det ble igangsatt kontinuerlige reisevaneundersøkelser høsten 2016, men tallgrunnlaget fra 2016 er for begrenset til at det kan brukes i dette regnskapet. Vi må samle inn reisevanetall over en lengre periode før tallene kan presenteres. Vi håper at mange vil ha nytte av at tall og fakta på denne måten blir lett tilgjengelig på ett sted. Innholdet i dette regnskapet må ellers hentes fra mange forskjellige kilder. Et sykkelregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre innsatsen for økt sykling. Vegdirektoratet har utarbeidet en egen mal og metodikk for hvordan kommuner i Norge på tilsvarende måte kan oppsummere innsats og status. (Sykkelregnskap. Statens vegvesens rapporter Nr. 211). Dette er det tredje nasjonale sykkelregnskapet, som oppsummerer situasjonen ved utgangen av Det lages også nasjonale gåregnskap og kollektivregnskap. Oslo 1. september 2017 Anne Ogner Avdelingsdirektør By og bærekraftig mobilitet Transportavdelingen 4

5 Foto: Henriette Busterud 5

6 1. SYKKELTRAFIKK Fra og med 2016 vil reisevaneundersøkelsene være kontinuerlige. Registreringene ble igangsatt høsten 2016, og tallmaterialet for 2016 er derfor så mangelfullt at det ikke kan brukes her. Fra og med 2017 vil det være årlige oppdateringer. SYKKELREISENES ANDEL AV ALLE REISER 10 % 9 % 8 % 8 % Mål NTP % 6 % 6, 6, 5,6 % 3 % 1 % 0 % 4, 4, 4, 4, /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 (TØI-rapport 1383/2014). I Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal transportplan (NTP) er målet en nasjonal sykkelandel på 8 prosent innen Målet var 8 % også i NTP og NTP GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE 6 km 5,0 km 4 km 2 km 2,1 km 2,6 km 3,0 km 2,9 km 3,3 km 4,0 km 0 km /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 (TØI-rapport 1383/2014). 6

7 TRANSPORTMIDDELFORDELING FOR ALLE REISER Bilfører Til fots Bilpassasjer Kollektiv Sykkel MC/annet 7 % 6 % 5% 5% /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) BEGRUNNELSER FOR Å SYKLE Region vest 2016 Oslo-området 2015 Mosjon/ trening/ helse Tidsbesparende Gøy Lettvint Miljøvennlig Billig Vannskelig å parkere For å unngå kø Trendy Annet Ingen spesiell årsak 21 % 17 % 19 % 1 18 % 8 % 10 % 7 % 7% 3 % 3 % 0 % 18 % 1 3 % 29 % 49 % 53 % Kilde: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016 (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Syklister ble spurt om hva som var de viktigste årsakene til at de valgte å sykle, og det var anledning til å gi inntil tre svar. 7

8 SYKKELANDELER I ULIKE GEOGRAFISKE OMRÅDER Region øst Hamar komune Tønsberg kommune Elverum kommune Sandefjord kommune Oslo kommune Porsgrunn/Skien Sarpsborg/Fredrikstad Lillehammer kommune Drammen kommune Bærum kommune Gjøvik kommune Øvrige kommuner i Region øst, tettbebygd Øvrige kommuner i Region øst, spredt bebygd 8 % 7 % 7 % 7 % Region sør Kristiansand kommune Øvrige kommuner i Region sør, tettbebygd Øvrige kommuner i Region sør, spredt bebygd 10 % Region vest Stavanger kommune Sandnes kommune Bergen kommune Øvrige kommuner i Region vest, tettbebygd Øvrige kommuner i Region vest, spredt bebygd 3 % 8 % Region midt Trondheim kommune Molde kommune Øvrige kommuner i Region midt, tettbebygd Øvrige kommuner i Region midt, spredt bebygd Bodø kommune 3 % 7 % 9 % Region nord Alta kommune Tromsø kommune Harstad kommune Øvrige kommuner i Region nord, tettbebygd Øvrige kommuner i Region nord, spredt bebygd 3 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Oversikten viser sykkelreisenes andel av alle reiser i de norske kommunene hvor minst 1000 personer besvarte spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. «Sykkeltrafikken bør minst dobles i byer og tettsteder for å kunne nå målet om 8 % sykkelandel», heter det i Nasjonal sykkelstrategi

9 UTVIKLING AV SYKKELANDELER I ULIKE ALDERSGRUPPER år år år % 20 % 20 % % 10 % 10 % 0 % 2013/ /92 0 % 2013/ /92 0 % 2013/ / år år 67 år og eldre % 20 % 20 % % 10 % 10 % 0 % 2013/ /92 0 % 2013/ /92 0 % 2013/ /92 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/ /14. UTVIKLING AV SYKKELANDELER I TETTBYGDE OG SPREDTBYGDE KOMMUNER Tettbygde kommuner Spredtbygde kommuner 6 % 3 % 5, 4,6 % 4, 4,0 % 5,3 % 5, 3,7 % 4,1 % 5,1 % 3, 1 % 0 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/ /14. 9

10 ANDEL AV SYKKELTURENE SOM ER AV ULIK REISE- LENGDE 50 % 40 % 4 30 % 20 % 18 % 18 % 10 % 13 % 9 % 0 % < 1 km 1 2,9 km 3 4,9 km 5 9,9 km > 10 km Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. GJENNOMSNITTLIG OG MEDIAN LENGDE (KM) FOR SYKKELTURER TIL ULIKE REISEFORMÅL Gjennomsnitt Median Totalt Arbeid Skole/studie Tjeneste Handle/service Følge/omsorg Besøk 2 3 2,1 2 2,6 2 1,9 1 2,1 1 2,4 1,5 4,1 4,4 Tur/trening 6 Øvrig fritid/ferie 3,5 2 0 km 5 km 10 km 12,3 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. 10

11 SYKKELANDELER FOR ULIKE REISEFORMÅL Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Fritid og besøk 33 % 41 % 1 8 % Omsorg 11 % 80 % Innkjøp 21 % 3 % 61 % 9 % Skole 31 % 10 % 11 % 8 % 37 % Arbeid 11 % 7 % 6 3 % 16 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) ENDRING I GJENNOMSNITTLIG SYKKELREISELENGDE FOR ULIKE REISEFORMÅL Fritid Arbeid Besøk Følge/omsorg Handel/service 8 km 7,2 7,5 6 km 5,7 5,0 4,5 4,3 4,4 4 km 3,4 3,7 3,1 3,7 2 km 3,1 2,0 1,6 2,0 1,9 1,9 1,7 2,4 1,8 1,5 2,5 1,6 1,5 2,4 2,1 1,9 0 km 1991/ /14 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/ /14. 11

12 SYKKELANDELER FORDELT ETTER TIDSPUNKT FOR REISEN Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 3 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 3 % 3 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Hvor stor andel av alle reiser som foretas med sykkel varierer mye gjennom året, med høyest andel i sommermånedene. Samlet for månedene desember, januar, februar og mars har sykkelreisenes andel av alle reiser økt fra 1,1 i 2009 til 2,1 i 2013/14. SYKKELTURER FORDELT OVER DØGNET Sykkelturer Alle turer 1 10 % 8 % 6 % 0 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. 12

13 NÅR BRUKER FOLK SYKKELEN? Vår Sommer Høst Vinter Region vest % 96 % 5 2 Osloområdet % 98 % 56 % 9 % Region sør % 97 % 56 % 13 % Region øst % 98 % 50 % 9 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016 (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 ( SINTEF 2014). Spørsmålet ble besvart av de som allerede hadde svart at de hadde syklet det siste året. 13

15 2. BYGGING OG TILRETTELEGGING NYBYGDE ANLEGG PÅ RIKSVEGNETTET År: Antall km tilrettelagt for gående og syklende i byer og tettsteder (riksveg) 6 km 12,7 km 8 km 13,5 km 4,1 km År: Antall km tilretttelagt for gående og syklister totalt (riksveg) 37 km 41 km 68,1 km 37,1 km 41,4 km Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og Antall km tilrettelagt for gående og syklister i byer og tettsteder (riksveg) Antall km tilrettelagt for gående og syklister totalt (riksveg) Forventet utvikling i handlingsprogrammet Tilrettelagt Prosentvis oppfylleslesgrad etter 3 år 47 km 25,5 km 54, 175 km 146,5 km 83,7 % I Nasjonal transportplan er det lagt opp til at det skal bygges omtrent 750 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg i tiårsperioden. Av dette skal 240 km inngå i det sammenhengende sykkelvegnettet i byer og tettsteder. 15

16 GANG- OG SYKKELANLEGG LANGS FYLKESVEG År: Status totalt km* km* km* Antall km tilrettelagt for gående og/ eller syklende siste år som følge av fylkeskommunal investering *Kilde: Nasjonal vegdatabank **Kilde: SSB Statistikkbanken 61,2 km** 79,2 km** 67,2 km** Antall km tilrettelagt for gående og syklister totalt Forventet utvikling i handlingsprogrammet Tilrettelagt Prosentvis oppfyllelsesgrad etter 3 år 250 km 208 km 83, GANG- OG SYKKELANLEGG PÅ KOMMUNAL VEG År: Antall kilometer gang- og sykkelveg som er kommunalt ansvar Kilde: Nasjonal vegdatabank (NVDB) km km km km Dataene er hentet ut på samme tidspunkt for hvert år (31.12). Differansen mellom 2016 og 2015 er 374 km. Denne endringen er ikke kun nybygging av veg, men inkluderer også omklassifisering av veg (for eksempel at fylkesveg har blitt kommunal veg). 16

18 3. DRIFT SYKKELVEGINSPEKSJONER LANGS RIKSVEGER ,4 km 11,8 km 82,0 km 81,0 km 114,0 km 126,0 km 122,7 km 130,9 km 179,2 km 0 km 50 km 100 km 150 km 200 km 233,5 km = Antall km sykkelruter inspisert = Antall km sykkelruter langs riksveg som er langs riksveg inneværende år inspisert og forbedret inneværende år Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og Sykkelveginspeksjoner skal gjennomføres for alle sykkelruter langs riksvegnettet innen utløpet av Ved utgangen av 2016 er 60,3 % av sykkelanleggene inspisert og 36, utbedret. Ved utgangen av 2016 var det km sykkelanlegg langs riksvegnettet. OPPFØLGING AV DRIFTSKONTRAKTENE FOR GANG- OG SYKKELANLEGG Antall gjennomførte kontroller Antall mangler Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2013, 2014, 2015 og

19 Foto: Henriette Busterud 19

20 4. PLANLEGGING KOMMUNER MED SYKKELBYAVTALER Antall byer/tettsteder som har inngått forpliktende avtaler om konsentrert innsats for økt sykkeltrafikk i dette året Antall byer/tettsteder med gjeldende avtale Kilde: Statens vegvesen årsrapporter 2013, 2014, 2015 og En sykkelbyavtale er et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen om å i en gitt periode satse ekstra på tilrettelegging for økt sykkeltrafikk. Avtaleperioden går over fire år og kan forlenges hvis det lages en ny avtale. Det varierer fra kontrakt til kontrakt hva som skal gjøres. Men for å få en sykkelbyavtale må kommunen ha en vedtatt plan for hovedsykkelvegnett. KOMMUNER MED PLAN FOR HOVEDSYKKELVEGNETT

22 5. BEVILGNINGER GANG- OG SYKKELTILRETTELEGGING LANGS RIKSVEG År: Tiltak for gående og syklende Ekstern finansiering (bompenger) lagt til grunn Totalt 427,9 mill. kr 156 mill. kr 583,9 mill. kr 441 mill. kr 150 mill. kr 591 mill. kr 386 mill. kr 145 mill. kr 531 mill. kr 600 mill. kr 220 mill. kr 880 mill. kr Kilde: Statsbudsjettet for budsjettårene 2013, 2014, 2015, 2016 og mill. kr 191 mill. kr 668 mill. kr I Nasjonal transportplan ble det lagt opp til at det i snitt for tiårsperioden årlig skulle bevilges 821 millioner (2013-kroner). Handlingsprogrammet til Statens vegvesen for legger til grunn 580 millioner i årlig gjennomsnitt for årene og deretter en opptrapping til 821 millioner kroner i årlig snitt for årene TILSKUDDSORDNING FOR ØKT SYKKELBRUK År: Tilskudd for gang- og sykkelveger 10 mill. kr 85 mill. kr 162,5 mill. kr 123 mill. kr Kilde: Statsbudsjettet 2014, 2015, 2016 og Stortinget vedtok i 2014 opprettelsen av en ny tilskuddsordning for økt sykkelbruk. Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke om statlig tilskudd til 50 % finansiering av tiltak for syklende. PLANLAGTE ØKONOMISKE RAMMER FOR INVESTERINGER PÅ RIKSVEGER I NASJONAL TRANSPORTPLAN OG FAKTISK BUDSJETTERING Tiltak for syklende og gående Planlagt årlig gjennomsnitt Faktisk årlig budsjettering, gjennomsnitt mill. kr 667,5 mill. kroner * Summene er oppgitt i 2013-kroner. De totale rammene for sykkel og gange i Nasjonal transportplan er 8,2 milliarder kroner inkl. mva. Handlingsprogrammet til Statens vegvesen for legger til grunn om lag millioner kroner i statlige midler til tilrettelegging for gående og syklende i perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 700 mill. kr i annen finansiering, hovedsakelig bompengefinansiering. 22

24 6. TRAFIKKSIKKERHET DREPTE OG HARDT SKADDE SYKLISTER År: Antall drepte syklister Antall hardt skadde syklister Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistikken er hentet fra SSB og omfatter ulykker som er meldt til politiet. Dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato er tatt med i statistikken, mens selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende ikke blir medregnet (ssb.no). SYKEHUSRAPPORTERTE ULYKKER MED SYKKEL År: Antall Kilde: Helsedirektoratets pasientregister 2012, 2013, 2014, 2015 og De eldste tallene kommer fra et lite antall helsevirksomheter. Antallet rapporteringspliktige enheter som har rapportert dataene sine til Norsk pasientregister (NPR) øker fra år til år. BRUK AV SYKKELHJELM, TILSTAND OG MÅL Barn under 12 år 100 % 80 % 60 % 40 % 90 % Mål for ,9 % 64, 71, 75,0 % 79,1 % 73,0 % 72,8 % 75, 76,7 % 86,6 % 20 % 0 %

25 Alle over 12 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 60 % Mål for ,8 % 38,1 % 35,1 % 40, 45, 48,9 % 47, 52,0 % 49,3 % 56,1 % 0 % Kilde: Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg TYPER SYKKELULYKKER. ULYKKESERFARINGER FRA SYKKELBYUNDERSØKELSER Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst 2014 Velt 56 % 47 % 50 % 5 Utforkjøring 8 % 10 % Kollisjon med fotgjenger Kollisjon med syklist 6 % 1 % 1 % 1 10 % 8 % Kollisjon med bil 1 19 % 17 % 16 % Andre ulykker 10 % 1 16 % 13 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). Alle respondentene i sykkelbyundersøkelsene ble spurt om de hadde blitt utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De som svarte bekreftende, anga ulykkesårsaken. 25

26 HVOR SKJEDDE SYKKELULYKKENE? ULYKKESERFARINGER FRA SYKKELBYUNDERSØKELSER Gang- og sykkelveg Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst % 30 % 40 % 3 Fortau 20 % 17 % 18 % 19 % Veg 41 % 53 % 4 46 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). Alle respondentene i sykkelbyundersøkelsene ble spurt om de hadde blitt utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De som svarte bekreftende, anga hvor ulykken hadde skjedd. SYKLISTERS TRYGGHETSFØLELSE Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst 2014 Svært trygg 4 30 % 5 49 % Ganske trygg 40 % 43 % 36 % 39 % Verken trygg eller utrygg 11 % 13 % 6 % 7 % Ganske utrygg 11 % 3 % Svært utrygg 1 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). De som hadde syklet på registreringsdagen fikk spørsmål om hvor trygge eller utrygge de følte seg som syklist på hver av strekningene de hadde syklet. 26

27 Foto: Kjellaug Fredrikke Fuglem 27

28 7. BARNS SYKLING REISEMÅTE TIL SKOLEN FORDELT ETTER ALDER Til fots Sykkel Kollektivt Bil 46 % 37 % 2 21 % 11 % 9 % 13 % 11 % 1 9 % 18 % 1 6 % 1 27 % 2 18 % 18 % 20 % 3 40 % 57 % 58 % 51 % 51 % 51 % 1. klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) HVOR STOR DEL AV SKOLEVEG SOM HAR FORTAU ELLER GANG- OG SYKKELVEG / % 20 % 10 % 31 % 27 % 2 30 % 1 11 % 16 % 17 % 20 % 11 % 0 % Hele Nesten hele Ca. halvparten En liten del Ingen del Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Barn som bor i de fire største byene har oftere fortau, gang- og sykkelveg eller 30 km/t fartsgrense, enn barn i mindre byer, tettsteder og spredtbygde områder. De som har kort veg til skolen, har oftere fortau, gang- og sykkelveg eller strekning med 30 km/t fartsgrense, enn barn med lengre skoleveg. 28

29 BARNS FRITIDSREISER Til fots Sykkel Kollektivt Bil Annet 1 % 1 % 1 % % 68 % 48 % 4 73 % 78 % Musikk % 2 Musikk 2013/14 10 % 30 % Sport % 1 Sport 2013/14 16 % 1 Fritidsklubb % 3 Fritidsklubb 2013/ % Andre akt % 16 % Andre akt. 2013/14 13 % Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Barn i alderen 6-12 år og foreldrene deres ble spurt om hvordan barna reiser til fritidsaktiviteter. Reiseavstand har mye å si. Det er flere som går og sykler til fritidsklubb i nærområdet enn til andre organiserte aktiviteter. 29

31 8. ANNET HVOR MANGE HAR TILGANG TIL SYKKEL? År: /14 Tilgang 77 % (3) 78 % (3) 80 % (3) 76 % (2) 76 % (2) 77 % (1) 75% (1) Kilde: (1) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (3) RVU 1998, (2) RVU 2005, (RVU 2013/14). SYKKELSALG År: Totalt sykkelsalg Elsykkel Terreng Racer Hybrid Barnesykkel Classic Kilde: Norsk sportsbransjeforening Det finnes ikke nøyaktig statistikk på salget av sykler i Norge. Tallene er Sportsbransjens anslag og inkluderer trehjulssykler og elsykler. SYKKELTYVERI År: Politianmeldte sykkeltyverier Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

32 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Tlf. ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen