Evaluering av el-sykkel i Alta
|
|
- Mathias Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidsdokument Oslo Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn Problemstillinger Data Resultater Andel som syklet i går - endringer Antall kilometer syklet i går Antall kilometer syklet sist uke Antall kilometer med ulike transportmidler på skole- eller arbeidsreisen Klimamessige effekter av el-sykkel forsøket?... 8
2 1 Bakgrunn Sykkelandelen i Norge er i dag ca. 4 prosent (Vågane m. fl. 2011). Det er et uttalt mål at denne andelen skal øke, og en økning av sykkelbruken vil ha gunstige effekter både på lokalmiljø og utslipp av CO2. Sykkelen er mest konkurransedyktig på kortere distanser (Vågane m. fl. 2011). Å øke sykkelens rekkevidde vil kunne føre til at flere velger sykkelen. En el-sykkel kan følgelig bidra til at den praktiske avstanden for sykling utvides for mange brukere. I Nederland argumenter man med at el-sykkel gjør det lettere å sykle i motvind, noe som er en utfordring i deler av Norge. Til sammen gjør dette at el-sykkelen også kan møte argumentet om at det er mye styr å måtte skifte tøy når man sykler. Opprinnelig ble el-sykler tenkt på som et tiltak rettet mot eldre og personer som hadde problemer med å betjene en vanlig sykkel, og disse var også de som først kjøpte slike sykler. Erfaringer fra Nederland viser imidlertid at flertallet som kjøper slike sykler nå er yngre voksne. El-sykkelen som tiltak har derfor blitt utvidet fra å være et mobilitetstiltak for utsatte grupper, til å være et generelt tiltak for økt bærekraftig transport. El-sykler som følger EU sine felles el-sykkelkrav kalles formelt for EPAC (Electric Pedal AssistedCycle), men går også under navnet Pedelec. I Norge var el-sykler frem til 2002 ikke lovlige å selge. I 2003 ble det innført et unntak fra kjøretøyforskriftene som gjorde at EPAC ble lovlige i Norge. Nåværende regelverk tilsier at man må tråkke for at motoren skal aktiveres, at motorens ytelse er begrenset til 250 watt og at motoren ikke skal drive sykkelen fortere enn 25 km/t. Alle EPAC kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Alta kommune har fått midler fra TRANSNOVA til å distribuere el-sykler blant et utvalg av sine innbyggere. Deltagerne betaler en egenandel, og får resten dekket av prosjektet. I dette arbeidsdokumentet rapporteres en studie av effekten av bruk av elsykler i Alta kommune i perioden juni til oktober Problemstillinger I denne studien har vi stilt følgende spørsmål: Har sykkelbruken økt i perioden juni til oktober 2013? Og i hvilken grad har transportmiddelfordelingen endret seg i løpet av perioden? Hvilken effekt har en eventuell økt bruk av sykkel på klimagassutslipp i Norge? I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 2
3 2 Data TØI fikk tilsendt en liste med navnene på alle de 48 som deltar i prosjektet. Av disse var det ikke alle som hadde epost-adresse. Vi laget et spørreskjema på web, basert på det som er brukt i vårt InnoBike prosjekt (se Fyhri, 2013). Den 28.6 fikk deltagerne tilsendt undersøkelsen. Meningen var at skjemaet skulle besvares før man får sykkel, for at dette skal fungere skikkelig som en førmåling. Deltagerne fikk en instruks om å svare før de hentet sykkelen. I dette tilfelle er det usikkert om noen av deltagerne allerede hentet sykkelen. Det ble ikke sendt noen purring på denne. 30 deltagere svarte. Spørsmålene dreier seg dels om hvordan folk reiste i tiden før undersøkelsen, og dels om hindringer og motivasjon knyttet til sykling. I denne studien har vi først og fremst benyttet spørsmålene som sier noe om transportmiddelbruk, kilometer reiser og reiseformål. Alle som fikk tilsendt førundersøkelsen fikk så tilsendt etterundersøkelsen. Den stiller noenlunde de samme spørsmålene på nytt, for å fange opp endringer i faktisk transportmiddelbruk. Denne ble sendt ut den 3.9 med svarfrist Den 18.9 fikk de en purring, hvor fristen for å svare ble noe fremskyndet (1.10). de fikk en ny purring den deltagere svarte på etterundersøkelsen. Vi har unike id-nummer på hver deltager, og kan dermed koble deres svar fra førsituasjonen, med ettersituasjonen. Spørreskjemaene som ble brukt i både før og etterundersøkelsen er å finne i vedlegg 1. For å få en oversikt over hvem som i utgangspunktet deltok i tiltaket har vi sammenstilt noen bakgrunnsopplysninger om respondentene basert på opplysninger i førstudien, se tabell 1. Her må det presiseres at vi kun har informasjon om 30 av de 48 som deltok i selve tiltaket. Tabell 1. Bakgrunnsinformasjon om de som deltok i tiltaket. Andel i prosent. Antall i parentes. Kjønn Hovedbeskjeftigelse Tilgang til sykkel Tilgang til bil Førstudie (N=30) Mann 60 (12) Kvinne 40 (18) Yrkesaktiv 60 (18) Går på skole, studerer 7 (2) Pensjonist, AFP el. L. 20 (6) Langvarig sykemeldt eller ufør 13 (4) Eier ikke, har ikke tilgang 13 (4) Eier, men sjelden tilgang 17 (5) Eier, og har god tilgang 70 (21) Eier ikke, har ikke tilgang 7 (2) I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 3
4 Eier ikke, men har tilgang 7 (2) Eier, og har god tilgang 86 (26) Tilgang til MC eller moped Eier ikke, har ikke tilgang 83 (25) Syklet i løpet av det siste året? Ja 77 (23) Årsaker til at du ikke har syklet Jeg orker ikke 3 (1) Har forbigående funksjonsnedsettelse som har hindret meg fra å sykle 13 (4) Har ikke hatt lyst eller behov 3 (1) Tabellen viser at menn er i noe overvekt, og at majoriteten er yrkesaktive. Nærmere en tredjedel er likevel utenfor arbeidslivet (dvs. pensjonister, langvarig sykemeldte og uføre). Det er grunn til at tro at de sistnevnte har noe mindre regelmessige reiser enn de som er i arbeidslivet. De fleste eier eller har tilgang til bil (93 prosent), og majoriteten eier og har god tilgang til sykkel (70 prosent). De fleste oppgir også at de har syklet i løpet av det siste året (77 prosent). Årsaker som blir oppgitt til at en person ikke har syklet er «jeg orker ikke» (1 person), «jeg har forbigående funksjonsnedsettelse som har hindret meg fra å sykle» (4 personer) og «har ikke hatt lyst eller behov» (1 person) og en person oppgir «annet». De som ikke har syklet har enten vært forhindret fra å sykle eller har ikke hatt ork eller behov for å sykle, og det er grunn til å tro at el-sykkel er egnet til å kompensere for dette. Vel så interessante er årsakene som ikke ble oppgitt (som de hadde mulighet til å krysse av for), som blant annet «jeg kan ikke sykle», «jeg tør ikke», «sykkelen er i ustand». Dette tilsier at fravær av sykling ikke skyldes mangelfull tilgang på sykkel, mangelfull sykkelkompetanse eller opplevd utrygghet. For de som har syklet, men som har god tilgang på bil, kan tilgang til el-sykkel kanskje bidra til økt sykkelbruk og mindre bilbruk. 3 Resultater Vi har flere muligheter til å beregne i hvilken grad sykkelbruken har økt i perioden. I det følgende skal vi undersøke om henholdsvis antall turer med sykkel i går har økt, om sykkelbruken har økt på skole- og arbeidsreiser og om antall kilometer med sykkel har økt i det gitte tidsrommet Andel som syklet i går - endringer I begge undersøkelsene ble det spurt om man syklet i går. Tabell 2 viser andelen som har svart «ja» på dette spørsmålet (blant de som har besvart både før- og etterundersøkelsen). I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 4
5 Tabell 2. Andel som har svart bekreftende på at de syklet i løpet av gårsdagen. I prosent. N=21 (de som har besvart både før- og etterundersøkelse). Før Etter (Antall) Prosent (Antall) Prosent Ja (3) 14 (9) 43* Nei (17) 81 (12) 57 Ubesvart (1) 5 Totalt (21) 100 (21) 100 *p<0,05 Ettersom utvalget er lite har vi valgt å vise også antallet som har svart henholdsvis «ja» og «nei» på spørsmålet i tabell 1. Tabellen viser at det er en stor og signifikant økning i andelen som oppgir at syklet i går fra før til etter situasjon (43 mot 14 prosent). I etterundersøkelsen fikk respondentene også spørsmål om de mener el-sykkelen har bidratt til at de sykler oftere enn før, der 81 prosent (N=26) svarer bekreftende på dette. Samlet tyder disse resultatene på at el-sykkelen har bidratt til at de som har deltatt i forsøket bruker sykkelen oftere enn før Antall kilometer syklet i går Deltakerne i forsøket fikk også spørsmål om hvor mange kilometer de syklet i går, både i før- og etterundersøkelsen. Tabell 3 viser gjennomsnittlig antall kilometer syklet i går i henholdsvis før- og etterundersøkelsen, både blant de som har deltatt i begge undersøkelsene (N=21) og uavhengig av om man har deltatt i begge undersøkelsene eller ikke. Tabell 3. Gjennomsnittlig antall kilometer syklet i går, før- og etter forsøket. De som deltok i både før og etterundersøkelsen Antall km St. avvik N Før 1,33 4, Etter 4,9* 7, De som deltok i før- og/eller etterundersøkelse Før 1,3 4, Etter 4** 7, *p<0,10 (p=0,077), **p<0,05 Uavhengig av om man ser kun på de som har deltatt i begge undersøkelsene eller ikke, viser beregningene at antall gjennomsnittlig kilometer syklet i går er signifikant høyere i etterundersøkelsen enn i førundersøkelsen. Mesteparten av denne økningen skyldes at det er flere som sykler Antall kilometer syklet sist uke I begge undersøkelsene ble også følgende spørsmål stilt: «Omtrent hvor langt syklet du sist uke?». Respondentene ble bedt om å oppgi hvor langt de hadde syklet for henholdsvis transport og trening. I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 5
6 Tabell 4 viser antall kilometer syklet for transport, for trening og totalt i forrige uke, blant de som deltok i både før og etterundersøkelsen. Tabell 4. Gjennomsnittlig antall kilometer syklet i forrige uke. N=21 (de som deltok i både førog etterundersøkelse). Km St. Avvik N Sykling for transport Før 3,29 8, Etter 12,24** 13, Sykling for trening Før 6,52 13, Etter 20,57** 25, Sykling totalt sist uke Før 9,80 16, Etter 32,80** 27, *p<0,05, **p<0,01 For både transport og trening har det vært omtrent en tredobling i gjennomsnittlig antall kilometer syklet sist uke. Begge økningene er signifikante. Gjennomsnittlig antall kilometer er høyere for transport enn for trening, noe som tyder på at sykling i større grad blir brukt i treningsøyemed enn i transportøyemed. Tilsvarende forskjeller i gjennomsnittlig antall kilometer syklet sist uke mellom før- og etterundersøkelse finner man også om man ser på det totale utvalget i før- og etterundersøkelsen (dvs. uavhengig av om de har svart på begge undersøkelsene eller ikke), se tabell 5. Tabell 5. Gjennomsnittlig antall kilometer syklet sist uke i førundersøkelse (N=30) og i etterundersøkelse (N=26). Km St. avvik N Sykling for transport Før 3,47 8,22 30 Etter 10,42* 12, Sykling for trening Før 7 14, Etter 18,77* 23, Sykling totalt sist uke Før 10, , Etter 29,1923** 26, *p<0,05, **p<0,01 (tosidig test) Beregningene som vist i både tabell 4 og 5 tyder på at forsøket med el-sykler har bidratt til en økning i antall kilometer syklet. Analyser viser også at 89 prosent av respondentene i etterundersøkelsen (N=26) selv mener at el-sykkelen har ført til at de sykler lengre turer enn før. I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 6
7 3.1.4 Antall kilometer med ulike transportmidler på skole- eller arbeidsreisen For å undersøke om el-sykkel tiltaket har endret bruken av andre transportmidler, kan vi sammenlikne gjennomsnittlig kilometer reist med ulike transportmidler i før og etterundersøkelsen. For å sammenlikne må man imidlertid ha et felles referansepunkt, for eksempel alle gårsdagens reiser. Det finnes imidlertid ikke noe informasjon i førundersøkelsen som gjør det mulig å beregne kilometer reist med ulike transportmidler i løpet av gårsdagen. Det som kan brukes til en slik sammenligning er spørsmålet om hvordan man reiste til jobb/skole sist gang man reiste dit. Vi har derfor valgt å fokusere på skole- og arbeidsreiser, som altså både før- og etterundersøkelsen har informasjon om. Denne informasjonen er blitt brukt til å beregne hvor mange kilometer en respondent har reist med ulike transportmidler til og fra skole/arbeid på siste arbeidsreise/i går. 1 Tabell 6 viser gjennomsnittlig antall kilometer reist med ulike transportmidler på gårsdagens/siste skole-/arbeidsreise. Tabell 6. Gjennomsnittlig antall kilometer reist med ulike transportmidler i før- og etterundersøkelse, kun blant de som har besvart begge undersøkelsene (N=21). Før (N=21) Etter (N=21) t-test Til fots Gjennomsnitt 0 0 Standardavvik 0 0 Sykkel Gjennomsnitt 1 0,86 Standardavvik 3, ,72554 i.s. Kollektivtransport Gjennomsnitt 0,33 0 Standardavvik 1, i.s. MC/moped 0 0 Gjennomsnitt 0 0 Standardavvik 0 0 i.s. Bil Gjennomsnitt 2,3 2,6 Standardavvik 3, ,34298 i.s. i.s. = ikke signifikant Tabell 6 viser at det ikke har vært noen signifikante endringer i gjennomsnittlig kilometer reist med ulike transportmidler, verken for sykkel eller for motorisert ferdsel. Det er faktisk en tendens til at gjennomsnittlig antall kilometer med bil har økt, mens gjennomsnittlig kilometer reist med sykkel har sunket. Tilsvarende resultater finner vi 1 I førundersøkelsen er det blitt spurt om hvordan respondentene reiste til skole/arbeids sist gang de reiste (med hvilket transportmiddel), og om hvor mange kilometer det er hjemmefra til deres skole/arbeid. I etterundersøkelsen har respondentene fylt ut en reisedagbok som hvor de oppgir formål med ulike reiser, transportmidler brukt på ulike reiser og kilometer reist på ulike reiser. De som ikke svarte noen arbeids/skolereiser i løpet av gårsdagen, fikk også spørsmål om hvordan de reiste på siste skole-/arbeidsreise. I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 7
8 også når vi ser på alle som har svart på før- og etterundersøkelsen (uavhengig av om de har svart på begge undersøkelsene eller ikke), se tabell 7. Tabell 7. Gjennomsnittlig antall kilometer reist med ulike transportmidler på gårsdagens/siste skole-/arbeidsreise. Før (N=30) Etter (N=26) t-test Før (N=30) Etter (N=26) t-test Til fots Gjennomsnitt 0 0 Standardavvik 0 0 Sykkel Gjennomsnitt 0,7 0,73 Standardavvik 2, ,45858 i.s. Kollektivtransport Gjennomsnitt 0,23 0 Standardavvik 1, i.s. MC/moped 0 0,3077 Gjennomsnitt 0 0,31 Standardavvik 0 1,56893 i.s. Bil Gjennomsnitt 2,8 2,7 Standardavvik 3, ,20174 i.s. i.s. = ikke signifikant Ettersom utvalget er lite og spørsmålet i tillegg er begrenset til gårsdagens/siste skole- /arbeidsreise, er det veldig sårbart for tilfeldigheter. Analyser viser imidlertid at de fleste som har brukt el-sykkel primært har brukt den på turer i fritida, til trening eller til rekreasjonsturer (69 prosent, N=26), og at færre har brukt den på skole- og arbeidsreiser (23 prosent, N=26). 2 Samlet kan disse resultatene tyde på at el-sykkelen i liten grad har hatt effekt på transportmiddelfordeling og transportarbeidet i forbindelse med skole- og arbeidsreiser. 3.2 Klimamessige effekter av el-sykkel forsøket? Den klimamessige effekten av el-sykkel kunne vært beregnet ved å se på endringer i motorisert ferdsel som følge av forsøket. Ettersom mye av økningen i sykkelbruk har foregått på fritidsreiser, er det mye som tyder på dette forsøket ikke har betydd noe for transportmiddelfordelingen blant deltagerne. Her må det tas et forbehold om at vi ikke kan se på transportmiddelfordeling for alle typer reiser, men at vi kun har kunnet studere denne for skole- og arbeidsreiser. I alle tilfeller finnes det ikke grunnlag for å beregne den klimamessige effekten av forsøket med el-sykler. 2 I tillegg oppgir 8 prosent at de har brukt sykkelen på turer relatert til ærend/handling (N=26). I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 8
9 Studien viser imidlertid klart og tydelig at sykkelbruken har økt som følge av forsøket: de som har deltatt sykler flere kilometer enn før, og antageligvis også oftere. Dette behøver ikke å ha hatt effekt på bruken av motoriserte kjøretøyer: snarere kan det ha gitt seg utslag i flere turer/lengre turer enn tidligere, og da først og fremst i forbindelse med fritid, trening, og rekreasjon. I denne sammenhengen, i dette prosjektet, har altså elsykkelen først og fremst hatt en betydning som et helsetiltak, og i liten grad som et klimatiltak. Referanser Fyhri, A El-syklers mulige bidrag til reduserte klimautslipp resultater fra et forsøk i Oslo og Akershus. Arbeidsdokument nr /2013. Transportøkonomisk institutt, Oslo. Vågane, L., Brechan, I., Hjorthol, R Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkelrapport. Rapport 1130/2011. Transportøkonomisk institutt, Oslo. I:\SM-AVD\3961 Alta Elsykkel\Arbeidsdokument docx 9
Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerEffekt av tilskuddsordning for elsykkel i Oslo på sykkelbruk, transportmiddelfordeling og CO 2 utslipp
Sammendrag Effekt av tilskuddsordning for elsykkel i Oslo på sykkelbruk, transportmiddelfordeling og CO 2 utslipp TØI rapport 1498/2016 Forfattere: Aslak Fyhri, Hanne Beate Sundfør og Christian Weber Oslo
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerBarns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14
Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,
DetaljerVINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT
VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerElsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»
- prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv» Av: Nicolai T. Borgen og Solveig T. Borgen Innhold - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»...1 Innledning...1 Data...1 Resultater...2
DetaljerReisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14
TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt
DetaljerOmtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet
Sammendrag Sykkelbruk i trafikk og terreng Eksponering og uhellsinnblanding TØI rapport 1565/2 Forfatter: Hanne Beate Sundfør Oslo 2 3 sider En undersøkelse blant sykkeleiere i Norge viser at omtrent 15
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerSyklist i egen by 2012. Nøkkelrapport
Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerTransport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne
Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerMobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?
Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre
DetaljerBruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse
Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerPrøvekjøre el sykkel for ungdom
RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Foretaksnavn: Bergen kommune Navn: Einar Grieg Adresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnummer: 90072543 E postadresse: einar.grieg@bergen.kommune.no
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerRVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerDaglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98
Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerForklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo
DetaljerSammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data
Sammendrag: TØI rapport 454/1999 Forfatter: Randi Hjorthol Oslo 1999, 27 sider Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data
DetaljerSykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune
Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13
Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Tusen takk for at du deltok
DetaljerSykkelregnskap Sandefjord kommune 2011
Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerUndersøkelse P-hus Ytre Arna
Undersøkelse P-hus Ytre Arna Juni 2009 Steinar B. Christensen BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE UNDERSØKELSE P-HUS YTRE-ARNA Bakgrunn Bergen Parkering har sammen med Bergen Kommune et ønske om å få avklart hvorvidt
DetaljerStatus i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet
Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerEvaluering av samkjøring
Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerTurer til fots og på sykkel
TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november
DetaljerSykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015
Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerGå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø
Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap
DetaljerStatistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi
Institutt for samfunnsøkonomi Case i: MET 80061 Statistikk Utleveringsdato: 06.12.07, kl. 09.00 Eksamen avholdes:20.12.07, kl. 09.00-12.00 Totalt antall sider: 6 Generelt Caset vil være gjenstand for ca.
DetaljerArbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI
Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen
DetaljerEn studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo
Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer
DetaljerBrukerundersøkelse Veiledning
Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark
DetaljerEvaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen
Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde
DetaljerRPAQ. Spørreskjema om fysisk aktivitet den siste tida
RPAQ Norway_RPAQ Version Number 1.3 updated 19/September/27 RPAQ Spørreskjema om fysisk aktivitet den siste tida Dette spørreskjemaet er laget for å få opplysninger din fysiske aktivitet i dagliglivet
DetaljerTrygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune
i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
DetaljerSykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010
Arbeidsdokument av 23. september 2010 3588 SykkelSør Aslak Fyhri Tanja Loftsgarden SM/2256/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: +47 22 57 38 00 Faks: +47 22 60
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerMay-Berit Eidsaune, COWI AS
Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
Detaljer"Lys-razzia" i Kristiansand. Kampanje for økt brukt av sykkellys
"Lys-razzia" i Kristiansand. Kampanje for økt brukt av sykkellys Susanne Nordbakke Torkel Bjørnskau TØI rapport 822/2006 TØI rapport 822/2006 "Lys-razzia" i Kristiansand. Kampanje for økt brukt av sykkellys
DetaljerTobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland
Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.
DetaljerArbeidsmiljø Neadalen
Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerStatus for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?
Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat
DetaljerTanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010
Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri Transportøkonomisk
DetaljerHoldningsundersøkelse Sykkel i Bodø kommune
Holdningsundersøkelse Sykkel i Bodø kommune Gjennomført for Bodø kommune Mai 2017 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktpersoner Formål Bodø kommune Svana Hollum, Byplan, Bodø
DetaljerFørevaluering av sykkelkampanjen
Førevaluering av sykkelkampanjen 23.01.06 Førundersøkelse Gjennomført av Norsk Respons i 2005 1024 respondenter, hvorav 606 er syklister og 602 er bilister. Utvalget er over 18 år Vi har kartlagt bruk
DetaljerBefolkningens reisevaner
Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter
DetaljerReisevaneundersøkelse Sykling i Lofoten og Vesterålen
KVU Hadselfjorden Reisevaneundersøkelse Sykling i Lofoten og Vesterålen Mai 2017 Foto: Steinar Skaar Sammendrag I forbindelse med konseptvalgutredningen (KVU) for Hadselfjorden er det foretatt en intervjuundersøkelse
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
DetaljerHandel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016
Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerBilens betydning for eldres velferd og livskvalitet
TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av
DetaljerSykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
DetaljerSluttrapport for Bærum Deltakelse i Sykle til jobben Omfatter både aktivitetsrapport og resultater fra brukerundersøkelse
Sluttrapport for Bærum Deltakelse i Sykle til jobben 2017 Omfatter både aktivitetsrapport og resultater fra brukerundersøkelse Stadig flere blir med i Norges eldste og største aktivitetskampanje 2016 2017
DetaljerFunn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland
Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift
DetaljerSpørreundersøkelsen 2006
Spørreundersøkelsen 6 Antall respondenter: 8,9 prosent (7 inviterte) Ukjent antall feil i e-postadresser Tidsrom:. oktober. november Totalt 9 spørsmål SK Rye Medlemsundersøkelse 6 Spm : Fødselsår Gjennomsnittsalder:
DetaljerKlimaundersøkelsen 2017
Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre
DetaljerNotat. Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon. Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 07 / 2008
Notat 07 / 2008 Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon INNHOLD 1. Bakgrunn... 4 2. Utvalg og metode... 5 3. Resultater
DetaljerFordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019
Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger Hvilke konsekvenser har bompenger for ulike trafikantgrupper? Hva kjennetegner
DetaljerVinterdekk og sykkelbruk
Vinterdekk og sykkelbruk Markedsmåling i Kristiansand og omegnskommuner 27. - 30. november 2017 Prosjektinformasjon Formål: Måle trafikanters valg av vinterdekk og bruk av sykkel Dato for gjennomføring:
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerMobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle
Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerREISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN
REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: RUTE MOSJØEN HUNDÅLA DAGSVIK. 26. JANUAR 2017
BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: RUTE 18-211 MOSJØEN HUNDÅLA DAGSVIK. 26. JANUAR 2017 PROSJEKTINFORMASJON Formål Denne rapporten er del av en større Reisevaneundersøkelse blant befolkningen og aktører
DetaljerEr folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør?
Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør? 07.05.2014 Litteraturhuset Fredrikstad e-post: torvald.tangeland@sifo.no DISPOSISJON 1. Problemstilling 2. Teoretiskramme et rammeverktøy for påvirkning
DetaljerKartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort
DetaljerEvaluering av Jeg reiser smart - kampanjen
Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN
DetaljerEvaluering av Jeg reiser smart - kampanjen
Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerBeregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016
Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER
DetaljerMiljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje
Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir
DetaljerTrivselsundersøkelsene 2012-13
Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare
Detaljer